Kvinnherad kirke
Fra Norges Kirker
| Kvinnherad kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Kvinnherad kommune |
| Prosti | Sunnhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 59.989829,6.006896 |
| Fellesråd | Kvinnherad kyrkjelege fellesråd |
| Kirke-id | 122400201 |
| Soknekatalognr | 01020801 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Automatisk fredet (før 1650) |
Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff
Kirken ligger i Rosendal, på gården Skålas grunn, på en terrasse i lien ca. 300 m fra sjøen og ca. 40 m over middelvannstandsnivå. Kildene gir ingen opplysninger om når den ble bygget, men dens stilpreg, slik det fremtrer i vinduer og portaler, antyder en byggetid omkring 1275 - 1300. Høyst sannsynlig har det stått en kirke i Rosendal før den tid, men det er vanskelig å avgjøre hvor den lå. Biskop Neumann som visiterte Kvinnherad i 1825 forteller at “Paa Gaarden Skaale, hvor den nærværende Kirke staaer, har den ældre Hovedkirke staaet paa en anden Tomt, som endnu tydelig kan sees, saavelsom Levningerne af Kirkegaards-Hegnet” Han forteller videre at stein fra den eldre kirken var blitt brukt til byggingen av baronibygningen i Rosendal. Av den grunn mente Neumann at den nåværende kirken var bygget etter at baronibygningen ble reist i 1660-årene. (Budstikken VII, s.364f.). B.E.Bendixen anfører at "Den angivne ældre kirke skal have staaet længere nede mod søen, og baade tomt til kirke og kor og kirkegaard saaes endnu i begyndelsen af dette aarhundrede; stedet kaldes nok fremdeles Kyrkjegaren" (Bendixen 1894 s. 45). Tradisjonen om denne kirketuften nærmere sjøen er nå ukjent. Ifølge graveren skal det være sporet rester av kalkmurt mur under graving på kirkegården sør for skipet i den nåværende kirke.
Bygningen
Den nåværende kirke er en steinbygning bestående av et rektangulært skip med en tilnærmet kvadratisk tårnfot i vest og et smalere og lavere, rektangulært kor i øst. Skipets sadelltak fortsetter ubrutt vestover og dekker tårnfoten som derved bare rommer et klokkeloft og en lav mellometasje over en høy underetasje. Der er ingen trappeløp i tårnmurene. På nordsiden av koret er bygget til et gravkapell, og vest for dette, et sakristi. På 1700-tallet sto det en sval eller et stigehus på skipets nordside. Kirkens øst-vest akse ligger dreiet noen få grader mot sør i forhold til rettvisende øst. Skipet er ca. 16.7 m langt og 10 m bredt innvendig målt. Koret er 9.2 m langt og 7.4 m bredt, mens tårnfoten måler 4.6 x 4.6 m. Kirken ble restaurert under ledelse av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen i 1913-14, og oppusset til 700-års jubileet i 1955 under ledelse av arkitekt Kristian Bjerknes.
Murer
Kirken er murt opp av bruddstein med klebersteins kvaderinnfattede hjørner, portaler og vinduer. Utvendig dekkes murverket av en tykk sementpusskappe som skjuler murstrukturen. Like fullt er det mulig, under gunstige lysforhold, å skimte tre avrettingslinjer i skipets sørmur som deler muren inn i fire omtrent like høye partier. Den nederste linjen sees i nivå med buevederlaget for skipets sørportal. Neste linje i nivå med undersiden av vinduenes sålbenker, og øverste linje i nivå med vinduenes buevederlag. Avstanden mellom avrettingslinjene er ca. to meter, og representerer etter alt å dømme stillashøydene da muren ble oppført. I tårnfoten kan "gotisk" murverk med store, uregelmessig formede byggstein sees. Dette murverket har spor av brannskader. Forøvrig peker den ensartede utformingen av kirkens portaler og vinduer mot at kor, skip og tårnfot er bygget under ett.
Murene har rettlinjede flukter og står i lodd, bortsett fra skipets sørmur hvis øvre deler heller svakt utover. De er uten synlige sokkelfremspring og har heller ingen dekorative detaljer i form av vannrette bånd eller profilerte gesimsledd. Skipets og tårnfotens murtykkelser er ca. 1.6 m i gjennomsnitt, mens korets langmurer er 1.2 m tykke og østgavlen 1.3 m tykk. Øvre del av korskillemuren og korets østgavl (over langmurnivå) blir gradvis tynnere mot topp-punktet idet innerlivene skrår innover oppad. Korskillemurens liv mot koret er avrettet i nivå med korets langmurkroner. Over dette nivået synes murverket å være mere ujevnt murt enn nedenfor avrettingen. Skipets vestre gavlmur har beholdt sin tykkelse helt til topps. Det ser ut til å være revet ut stein av muren for å forlenge skipets tak ut over tårnfoten. Gavlmuren kan m.a.o. ha vært høyere tidligere og tjent som østmur i et murt vesttårn over den nåværende tårnfot. Tårnfotens øvrige murer avsluttes idag ca. tre meter over skipets langmurkroner. Over dette nivået har vestmuren en nyere, teglmurt trekantgavl som er betraktelig tynnere enn muren nedenfor.
Innvendig er murverket glattpusset og slemmet. Skipets langmurer er like innenfor gavlmuren i vest bundet sammen av en svær, firhuggen bjelke som spenner tvers over rommet under gesimsnivå. Bjelken er sikret med jernankere som går tvers gjennom murene. Det fremgår ikke av regnskapene når dette er gjort, men i 1668 ble 7 store jernankere “huor med Panillet til Muuren er befestiget” hugget inn i murene. I 1671 arbeidet en murmester 8 dager ved tårnet “som var Vdfalden”. Jern til jernankere ble bestillt. I 1684 gjorde murmester Peder Pedersen “den Spræche færdig paa Kirche Muuren”. Til dette arbeidet ble det også anvendt jernankere. Det var først og fremst partiene rundt tårnfotens og skipets sørvestre hjørner som voldte problemer. Her oppsto sprekker, og hjørnene truet med å rase ned. I 1752-53 foregikk et større reparasjonsarbeid under ledelse av murmester Andreas Starch. 1150 Wegsteen ble brukt “til at bedæche Kammerne (hjørnene?) og Ellers”. I 1751 omtales “den Indfaldne Muur og stener i Cooret” som må tas ned. “Item at brædde stædet igien med Bord, samt at tiere samme bedæchning”. Antakelig er det korets murte gavl som da erstattes av en tregavl. I 1781 omtales bordkledningen på “Kirche Choret udj Brøstet”, men allerede i 1665 sies at “Enden paa Kirchen op imoed Chorit, saauelsom Enden paa Chorit wil med Bord belegges for Windens schyld”. Det dreier seg etter alt å dømme om en bordkledning utenpå murverket. I 1668 utspekkes nemlig begge gavlene i “Kirchen” (skipet) med kalk. Tårnfotens gavl ble i 1663 tjærebredt og må allerede da ha vært av tre. Den nåværende teglmurte gavlen stammer fra restaureringen i 1913.
Kirken ble ifølge en klebersteins plate over vestportalen reparert i 1826. Reparasjonen besto ifølge regnskapene av en “nye Muurs Opførelse paa Taarnets eller Vaabenhusets sydvestlige Halvedel og paa selve Kirkens sydvestlige Hjørne; med samt nyt Tag og Træværk i Taarnet; nye Klokkestol med andet mere, saasom hele Kirkens Kalkning uden- og indvendig”. Det var m.a.o. den gamle skade på kirkens og tårnfotens sørvestre hjørnepartier som måtte utbedres på ny. Kirkemurene ble ellers utspekket, rappet, kalket og hvittet både innvendig og utvendig gjentatte ganger. Til disse arbeidene ble på 1700-tallet brukt kalk fra Sørhuglo og Ulvenes i Ølve. I 1692 brukes “kinragh” (kjønrøk) til å “sorte Kirchens Canter med”. Det må bety at kirkens hjørnekvadere ble malt sorte.
Muråpninger. Kirken har opprinnelig hatt vestportal i tårnfotens vestmur, nord- og sørportal litt vest for midten av skipets langmurer og korportal i korets sørmur. Skipets nord- og sørportal står ikke helt aksialt plassert idet nordportalen er trukket litt østover i forhold til sørportalen. Ved anlegget av et gravkapell nord for koret omkring 1670 ble det brutt ut en døråpning i korets nordmur. En tilsvarende døråpning ble i 1913 brutt ut lengst øst i skipets nordmur til sakristiet som da ble bygget vest for gravkapellet.
Korbuen er relativt bred, mens åpningen mellom tårnfot og skip er på størrelse med skipets portalåpninger, men mangler anslag for dør.
Koret har et stort, tokoplet vindu i sør- og østmuren og to mindre vinduer i nordmuren. Skipet har fire aksialt plasserte vindusåpninger - to i hver langmur, samt to små vinduer i vestgavlen - ett på hver side av tårnfoten. Tårnfoten har en liten glugge i nordmuren og en i sørmuren samt to lydglugger i vestgavlen.
Koret har to repositorier (skapnisjer), ett i sørmuren og ett i nordmuren.
Vestportalen. Portalen i tårnfotens vestmur har klebersteins kvaderinnfatning utvendig og innvendig. Den er spissbuet med anslag i flukt med yttermur og vanger med to sidestilte halvsøyler på anslagets utsider. Søylene har skivekapitéler og baser med enkel vulst oventil. Bueprofilet består av en forsenket hjørnevulst med bredt pålagt bånd ("fillet") flankert av en forsenket vulst og en rettvinklet ”tagg”. Over buen står en drypplist. Portalsmygene vider seg ut innover mot inneråpningen som er spissbuet og 228 cm bred og 482 cm høy, mens selve portalåpningen er 156 cm bred mellom anslagene og 325 cm høy. Bunnen i portalen ligger ett trinn under gulvet i tårnfoten.
Skipets sørportal. Enkel, spissbuet, kleberinnfattet portal med døranslag i flukt med yttermur. Uten profilering bortsett fra avfasede ytterhjørner. Portalsmygen vider seg ut mot inneråpningen som er tilnærmet rundbuet, 192 cm bred og 385 cm høy. Selve portalåpningen er 114 cm bred mellom anslagene og 271 cm høy. Portalbunnen ligger ett trinn under nåværende gulv i skipet.
Nordportal skip. Som sørportalen, men uten avfasede ytterhjørner. Bredde inneråpning er 183 cm, høyde 371 cm. Bredde mellom anslagene, portalåpning er 106 cm, høyde 263 cm.
Korportalen. Spissbuet, kleberinnfattet portal med døranslag i flukt med yttermur. Samme profil er trukket kontinuerlig over vanger og bue. Profilet er nå ødelagt av en innhugget fals for utadslående dør, men må opprinnelig ha vært av samme type som vestportalens bueprofil (forsenket hjørnevulst med pålagt bånd). I tillegg har buen drypplist. Portalsmygen vider seg ut mot inneråpningen som er 114 cm bred og 267 cm høy. Portalåpningen er 84 cm bred mellom anslagene og 225 cm høy.
Åpningen mellom skip og tårnfot er spissbuet med kleberinnfattede vanger og rett gjennomslag uten anslag for dør. Bredde 189 cm, høyde 393 cm.
Korbuen. Korbuen er rundbuet. Den er klebermurt med delvis nye steiner, bl.a. er buens profilerte vederlagstein fornyet. Dens nåværende bredde - 481 cm - representerer antakelig en utvidelse av den opprinnelige bredden
Døråpningen i korets nordmur inn til gravkapellet er rundbuet og uinnfattet, mens åpningen i skipet inn til sakristiet er spissbuet med klebersteins innfatning. Åpningen har rett gjennomslag uten anslag for dør.
Vinduer
Kirkens vinduer nevnes ofte i regnskapene. I 1668 måtte alle kirkens vinduer udfliches. I 1684 setter Tomas Glassmager inn 104 ruter. Luker til vinduene nevnes i 1687, tau til lukene i 1694. Lukene fornyes i 1765 og i 1789. Glassmestre ble tilkalt fra Bergen, eller vinduer ble sendt dit til reparasjon. I 1685 nevnes Christopher Jacobsen Glassmager, i 1746 Glarmester Sidentoph, og i 1775 Glarmester David Middelthon som setter inn 16 ruter i et vindu “i Kirchen paa nordre Side av Herskabets Stoel”. Middelthon nevnes også i 1788 og i 1794.
Korets sørvindu. Spissbuet, tokoplet grindverksvindu med trepassformede underbuer og firpassformet lysåpning i feltet mellom hovedbue og underbuer. Underbuene og lysåpningen har det for bergensgotikken karakteristiske trekk at passformene ikke er innskrevet i spissbuer og sirkler. Grindverket får derved preg av plategrindverk.
Vinduets midtpost er smykket med en halvsøyle både utvendig og innvendig. Utvendige smyger har korresponderende halvsøyler. I tillegg har smygen en ytre resess som sammen med det avfasede ytterjørnet danner ytre del av vindusprofilet. Halvsøylene har profilerte skivekapiteler. Kapitélprofilene fortsetter som bånd trukket ut på begge sider som vederlag for bue og drypplist. Bueprofilet består av en vulst med pålagt bånd ("fillet") i korrespondanse med smygenes halvsøyler, flankert av et ”bølgeprofil” bestående av henholdsvis én og to vulster som løper kontinuerlig over i hulkiler.
Nåværende vindusglass er satt inn innenfor opprinnelig glassfals. Glassåpningen står 86 cm fra inneråpningen. Innvendige smyger og sålbenk er glattpussede mot den kleberinnfattede inneråpningen som er 158 cm bred og 368 cm høy.
Korets østvindu. Korets østvindu er utformet som sørvinduet, men innenfor søylene i den utvendige smygen er sekundært hugget ut en rettvinklet resess for en trelem til beskyttelse av vinduet. Denne resessen har ødelagt smygprofilet. Inneråpningen er 190 cm bred og 480 cm høy. Vinduet ble gjenmurt i 1703-04 i forbindelse med montering av en ny altertavle. Ved den anledning ble 1600 Steen (teglstein?) innkjøpt. Vinduet ble gjenåpnet i 1913.
Korets nordvinduer. I korets nordmur står to enkle, kleberinnfattede, spissbuede vinduer med lysåpninger like innenfor ytre murliv. Utvendige innfatninger er forhugget p.g.a. resesser for vinduslemmer. Innvendige smyger og sålbenk er pusset. Innvendig sålbenk nærmest glassåpningen er kleberinnfattet og ligger ett trinn over resten av sålbenken. Inneråpningene er kleberinnfattede. Bredde vestre vindus inneråpning er 157 cm, bredde inneråpning østre vindu 147 cm. Begge inneråpningene er 298 cm høye.
Skipets vinduer. De fire vinduene i skipets langmurer er like store og ensartet utformet med spissbuede, kleberinnfattede lysåpninger mot ytterliv, og rundbuede, kleberinnfattede inneråpninger. Vinduenes yttersmyger har enkle profiler bestående av fasflater på hver side av en resess som er noe videre enn rettvinklet. Profilet er trukket kontinuerlig over smyger og bue. Profileringen er forstyrret av sekundært innhuggede falser for vinduslemmer. Lysåpningene er ca. 50 x 220 cm, inneråpningene ca. 220 x 340 cm.
De to vinduene i skipets vestgavl har regulære spissbuede, kleberinnfattede lysåpninger nær ytterlivene. Inneråpningene er kleberinnfattede men flatt avdekket, muligens ommurt. H. lysåpninger 120 cm. Bredde 30 cm.
Tårn
Tårnets mellometasje har én glugge midt i sørmuren og én lengst øst i nordmuren. Sørmurens glugge har en regulær spissbuet, kleberinnfattet lysåpning nær murens ytterliv. Åpningen er 106 cm høy og 33 cm bred. Nordmurgluggens lysåpning er rundbuet, kleberinnfattet med breddemål 28 cm. Innenfor lysåpningen er smygen omdannet til en rektangulær sittenisje.
Både tårngluggene og vinduene i skipets vestgavl har profiler av samme type som vinduene i skipets langmurer (vekslende skråflater og resesser). Korets vinduer har profiler av samme type, men rikere utstyrt idet de har en vulst i tillegg til fasflater og resesser.
I tårnets østmur (skipets vestgavl) har mellometasjen en trepassformet, kleberinnfattet liten åpning som gjør det mulig å se inn i skipet fra tårnet. To nye, spissbuede lydglugger som gir lys inn til klokkeloftet, sitter i tårngavlens teglmurte øvre parti.
Koret har to repositorier i henholdsvis nordmuren og sømuren på hver side av alteret. Repositoriet i nordmuren har form av et liggende rektangel på 128 x 65 cm. Dybde 62 cm. Klebersteins vanger, bunn og tak av heller. Innvendig pusset. Liten fals for trelukke med spor av gangjern for hengsler på vestvangen. Repositoriet i sørmuren har klebersteins vanger og overligger med utspart bue som er svakt spissbuet. Bunn og bakvegg pusset. Vangehøyde 60 cm. Største høyde (buetopp) 79 cm. Dybde 56 cm.
Tak
Skipets og tårnfotens sperretak har tilsammen 30 bind bestående av sperrer og to hanebjelker. Noen av sperrebindene er doble. I tillegg har skipets tak 15 beter som i grupper på tre og tre spenner tvers over rommet og hviler på langsgående, doble murremmer på murkronene. Forbindelsen sperrer - nedre hanebjelker er forsterket av skråbånd. I tillegg støttes sperrenes nedre del av knestokker som går ned på de indre murremmene. Sperrebindene er bygget av smekre, hugne bjelker. Hanebjelkene er tappet inn i sperrene, og i mønet er sperrene sammensatt med tapp og kløft og sikret av trenagler. Takkonstruksjonen er antakelig fra 1600-årene, men fra før regnskapenes tid (1659). I 1668 bygges “Nyt Thag och Schur Runden om Klockerne”. I 1752 gjøres “bindingsverchet wed Klockerne” ferdig, i 1781 arbeides med “sue Taget med Skud Sperrer paa Tornet”, og i 1802 arbeides det “paa Bindings Værket over Velvingen i Kirken”.
Takkonstruksjonen bærer et dobbelt bordtak. Innerst ligger et gammelt tak med langsgående suede takbord. Ytterst et tak med stående bord. Taket er tekket med småfallne, rektangulære hellefliser som minner om spon. Denne tekkingen stammer fra 1913 da taket ble omlagt, men takene har også tidligere vært tekket med skifer. I 1665 skal “Schewersteen” opplegges på kirkens og korets tak. De skal festes med spiker og dessuten “paa Enden af Taget --- med Kalch Befestiges og Indslaaes for ded sterche Wejr schyld, som der falder”. “Tagsten” hentet ved “hellis Bierget” nevnes i 1663. I 1700 kjøpes imidlertid 1300 “Pander” til kirken. Frakt fra byen betales. I 1716 legges igjen stenheller opp på taket. I 1727 nevnes takheller, i 1744 schiæversteene”, i 1754 heller kjøpt av Lars Fugleberg i Ølve og i 1774 betales for “at brække Heller paa Warelsøen”. I 1826 leveres 1000 takheller fra gården Hjortland på Hatlestrand til kirken.
Skipet har en tønnehvelvformet bordhimling som er spikret på rammer uavhengig av takkonstruksjonen, men festet til denne. Rammene består av vannrette overbjelker og to skråstøtter som går ned på murremmene. Forbindelsen skråstøtter-overbjelker er sikret med skråbånd. Skråstøttene og overbjelkene er forbundet med tapper og kløfter og sikret med nagler.
Korets takstol er utilgjengelig. Den er skjult av en tønnehvelvformet bordhimling, men har enkle beter som spenner tvers over koret under himlingen. Himlingene er åpenbart fra 1668 da det “er giort til Kirchens fornødenhed een ny huelffing offuer aldt udj Kirchen, huortil er forbrugt effterschreffne materialier”: 70 tylfter kjøpmannsbord, samt 6 tylfter tømmer “á 14 alen lange, hvorpaa Bordene ere befestiget”. Himlingen i koret repareres i 1772, og i 1797 arbeides på hvelvingen under taket.
Gulv
Dobbelt tregulv på åser. Undergulvet er et eldre kirkegulv. Korgulvet ligger ett trinn over gulvet i skipet som ligger ett trinn over tårnfotens gulv. Ifølge regnskapene ble det lagt nytt gulv i koret i 1668, 1694 og i 1852.
Gravkapell
(Se også under kirkegård og gravminner). Bygget i 1670-årene av baron Ludvig Rosenkrantz. Teglmurt bygning på korets nordside, gravd ned ca. 1.5 m under nåværende terreng. Grunnplan i form av et skjevt kvadrat, murtykkelse ca. 65 cm. Rundbuet døråpning i korets nordmur, tre rundbuede glugger i de øvrige murene. Sadeltak med tønnehvelvformet bordhimling, gulv av kvadratiske, delvis glasserte røde teglfliser. Gulvet ble reparert i 1782. Det ligger 65 cm under gulvet i koret.
Sakristi
Et murt sakristi av samme form og størrelse som gravkapellet ble bygget i 1913 på skipets nordside. Sakristiet har spissbuet døråpning, flankert av to spissbuede vinduer, i nordgavlen, og spissbuet inngang til kirken lengst øst i skipets nordmur. Tidligere lå det et stigehus langs skipets nordmur (tegnet inn på en grunnplan fra 1826). Stigehus er nevnt i 1747, nytt stigehus i 1788 og i 1839.
Diverse
I 1751 anføres i kirkeregnskapet utgifter til “14 timmer træer til Kirchens Kamber, samme at forfærdige, arbeidsløn til 3de Mænd udj 3de dage á 20 skilling” tilsammen 1 riksdaler 5 ort og 4 skilling. I 1766 kjøpes blyhvitt og olje til (å male) “Kirke Kammene”. Det er uvisst hva ordet kirkekammer referer til.
Innvielseskors og bumerker. På tårnfotens nordvestre hjørnekvadere er det ca. 2.5 m over bakkenivå hugget inn to kors som kan være innvielseskors. På tårnfotens sørvestre hjørne og på korets nordøstre hjørne er innrisset bumerker. Bendixen (1894 s. 47) registrerte en del bumerker eller steinhuggermerker på skipets sørportal.
Interiør
Døpefont på korets nordside, klokkerstol på sørsiden mellom korets sørportal og korbuen. Prekestol i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipet. Orgelgalleri i full bredde i skipets vestre del. Kirkerommet bærer i dag preg av restaureringen i 1913 og oppussingen i 1955. Før 1913 hadde skipet et nordre langgalleri i fortsettelsen av tverrgalleriet i vest. Langgalleriet endte i en sekssidet, innelukket stol for baronene til Rosendal. Prekestolen sto ved søndre korbuevange med oppgang fra koret som var utstyrt med brystpanel. I koret fantes forøvrig en skriftestol (fornyet 1668) og et skap for messeklær og lys.
Ved restaureringen i 1913 fikk kirken nytt vestgalleri. Nordgalleriet, baronstolen og ble fjernet. Prekestolen ble flyttet. I koret ble altertavlen fjernet og erstattet av en gipskopi av Thorvaldsens Kristus-figur. Brystpanelet ble fjernet. Samtidig ble korets østvindu gjenåpnet og utstyrt med glassmalerier. I 1972 ble altertavlen restaurert og deretter gjenoppsatt på sin gamle plass over alteret i koret.
Farger
Hvitpussede murer med grå klebersteinsinnfatninger rundt dører og vinduer. Mørkt brunt tregulv med grønn midtgangsløper. Blå himlinger med stjerne- og skymaling. Skipets himling har sol, måne og stjerner av forskjellig størrelse, personifisert med ansiktstrekk. Korets himling har stjerne- og skymaling. Skyene har her form av karakteristiske “sky-ringer” og midt i korhvelvet finnes en korsfestelsesfremstilling på gull bakgrunn innfattet i en bladkrans. Muligens er det himlingene det dreier seg om når man i 1692 betaler “Maleren for Kirchen at Mahle med Farfue” 50 riksdaler. I 1787 leverer Andreas Cold i Bergen Sølver glet, Engelsk erde og bleghvid til kirken, og i 1826 leveres “engelsk Blyhvidt, malet Kridt, Brunrødt og Malerollie” til “træværkets Istandsættelse”. Kirken ble nyinnredet og malt i 1875. I 1955 ble himlingen restaurert av malerikonservator Ola Seter som også fargerestaurerte prekestolen.
Glassmaleri
Korets østvindu har et glassmaleri utført av den engelske kunstneren C.O. Schilbeck i 1913. De to hovedfeltene har fremstilling av Maria med Jesusbarnet på fanget til venstre og de tre vise menn til høyre. Vismennene er fremstilt som ungdommelige, idealiserte riddere i middelalderrustninger med sverd og skjold. To av dem kneler, mens den tredje står bak dem, støttet til et stjernebanner. Maria har blå kappe og rød kjortel. Hun sitter under baldakin av grønt klede. Vismennene har røde, blå og fiolette kledninger. Blått banner med gyldne stjerner. Brun bakgrunn. Usign.
Lys og varme
Kirken fikk to vanlige jernovner† i 1890. De sto nær skipets midtgang med ovnsrør som gikk rett opp gjennom himling og tak. Ovnene ble i 1913 erstattet av klebersteins ovner† med murte pipeløp mot skipets langmurer og felles pipe over tak. I 1955 ble disse ovnene erstattet av elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene.
Inventar
Alter
Murt alter med klebersteins hjørneinnfatninger og pussede flater. Bendixen (1904) skriver at alteret var dekket av en treplate. Alteret dekkes i dag av en utkragende kalksteins plate med hulfasprofil. Langs den ene siden skimtes utydelige gotiske majuskler. Platen kan være en gjenbrukt gravstein. Den har ikke spor av noe relikviegjemme. Derimot er det midt i alterets forside en kleberinnfattet åpning på 12 x 12 cm inn til et 35 cm dypt gjemme. Åpningen er uten opprinnelig fals for dekkplate, men har fals i pussen. Inne i gjemmet ligger en del av en kleberinnfatning for en liten, rettvinklet åpning, muligens en rest av en original innfatning for gjemmet.
Bendixen oppgir alterets lengde til 235 cm og høyden til 122 cm. Alterets lengde er i dag 211 cm, br. 121 cm og høyde over gulv 147 cm. Alterplaten er 7 cm tykk og krager 9 cm ut over alterblokken. Mye tyder på at alteret ble ommurt og fikk en ny plate i forbindelse med at altertavlen ble fjernet ved restaureringen i 1913.
Altertavle
I følge sogneprest P. Hertzberg (1803-1830) fantes det på Onarheim i Tysnes et skap som bl.a. besto av midtfeltet av en katekismustavle† som skulle ha stått i en av kirkene i Kvinnherad. Tavlen kan ha stått i hovedkirken. Den hadde forgylt innskrift “Christianus IIII. Dei gratia Daniæ & Norvegiæ. Formula Doctrinae eccleciæ Dei in regnis septentrionis Dania & Norvegia iisque subjectis provinciis atque insulis oceani borealis. Anno 1599”. Derunder de tre trosartikler på dansk og en henvisning til Johannes evangelium kap. 3 v. 16. (Bendixen 1904).
For den nåværende altetavlen ble det Ifølge kirkeregnskapet for 1704 betalt 21 riksdaler til “Halsten Schaale for Tafle Rammen, for Lerret til dito Ramme eller Tafle, for Alter Taflen schilderløn effter Schilderens Bevis”. I 1706 ble “udlagt til Altertaflens Bekaastning effter Indleverte Specification” 77 riksdaler. Tavlen ble malt av Hans Sager. (Deler av) den ble snekret av den lokale snekkeren Halsten Schaale.
Høy “portaltavle” med malerier i olje på lerret. Predella og todelt storfelt er flankert av joniske frisøyler på fremskytende postamenter. Søylene bærer klassiserende bjelkelag som er forkrøppet over søylene, og trekantgavl (pediment). Gavlen krones av to liggende, musiserende engler og, selve gavltoppen, av en bøylekrone. Søylene flankeres av vinger bestående av smekre akantusranker med putti i gjennombrutt arbeid, og nederst, statuer av Moses med lovens tavler og Aron med krone og røkelseskar.
Storfeltets øvre del har malt fremstilling av Korsfestelsen innrammet av en malt, stilisert bladbord og malte, roseranke-omvundne søyler. Hengende Kristus på korset. Til høyre for korset Maria og Johannes og en kvinne som klamrer seg til korsstammen. Til venstre Longinus med lansen og bak ham, to romerske soldater til hest. Den ene holder et banner i hånden, den andre - i rustning - peker opp mot Kristus. I bakgrunnen til høyre for korset to svevende englebarn mot skysvart himmel. Maria har hvit og blå kledning, Johannes rød kappe. Dyprødt banner mot gråsort himmel. Jesu gulhvite karnasjon motsvares av den ene hestens dominerende, lyse mân.
Storfeltets nedre del har maleri av nadverden flankert av malte søylepostamenter. Hvitduket bord med gyllen kalk i midten. Apostlene har røde, grønne og blå drakter. I fronten sortmalt tavle med med Rosenkrantzernes kronede våpenskjold båret av to griffer. Under: “Anno 1705” og “H. Sager fecit”.
Gavlfeltet har maleri av Oppstandelsen. I midten Kristus med korsfanen omgitt av skyer. På sidene romerske soldater. Mørk landskapsbakgrunn.
Predella har to malte innskriftsfelt. Til venstre “Frøgt Gud, Ære Kongen”, til høyre “Herren forfremmer alle dem der hannem icke Forglemmer”. Gul skrift på blå bunn omgitt av rødbrun, marmorert ramme.
Altertavlens arkitektoniske ledd er hvitmalte med svakt blålig marmorering. Akantusranker og listverk staffert med gull. Aron og Moses har hvite drakter med gull staffering.
Hovedmål: H. 632 cm. Br. 419 cm. Storfelt: H. 319 cm. Br. 223 cm. Gavlfelt: H. 94 cm. Br. 222 cm. Tavlen ble restaurert i 1972. Gjenoppsatt i kirken i januar 1973.
Alterring
I 1668 ble det “giort it nyt tralverck omkring alterit, huortil er forbrugt 45 Suarffuide Pillere -- 12 Allen Smaalt flembsch --- 24 Allen Snorer og 200 Messing Spiger”. Dessuten ble det brukt dyrehår (til kneleputen). I 1852 måtte alterfoten utvides og nytt gulv legges i koret. Nåværende alterring stammer fra 1913 og er tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Før 1913 hadde alterringen håndlist båret av dreiede, balusterformede sprosser. Nåværende ring er u-formet og har slanke, rette sprosser oppdelt i felter av bredere, ornerte bretter. Håndlist og knelepute er trukket med rødt ullstoff.
Døpefont
1875. Tre. Kalkformet med åttekantet kum, skaft og fot. Staffert i brunt og rødbrunt. H. 82 cm. Diam. kum 49 cm. En tidligere font† var omgitt av traleverk som ble fjernet i 1812 (Bendixen 1904).
Korskille
Et korskille† “med høyt traleværk med to døre” ble ifølge P. Hertzbergs kallsbok fjernet i 1812. (Bendixen 1904).
Prekestol
Renessanse. ca. 1630. Sekskantet, flatbunnet prekestol båret av midtstolpe og fem sveifede bøyler som antakelig er nyere. Stolen har fem dekorerte sider som er oppdelt i storfelt og et øvre og nedre smalfelt skilt av klassiserende listverk. Prekestolbunnen er skjult av hengeplater og dreiede kuler med knotter under hjørnene. En ny trapp i skipets sørøstre hjørne fører opp til prekestolen.
Fire av prekestolens sider har storfelt med malte fremstillinger av evangelistene. Femte side har et delvis utvisket alliansevåpen med innskrift. Våpenet tilhører Bertil Lauritsen (Hørby) til Hatteberg og hustru Anne Mund (1618-1641) som antakelig har bekostet prekestolen (K. Ekkje). De malte fremstillingene er satt inn i rundbuede portalfelt dekorert med dukatrekker og innrammet av knekket listverk. Listverket er flankert av smale vinger med kartusjer og kronet av en brutt gavl med en obelisk i midten. Hjørnene mellom portalfeltene er markert av frittstående, toskanske søyler som bærer arkitraven mellom storfelt og øvre smalfelt.
Øvre smalfelt har speilsymmetrisk utformede rankemotiver i flatskurd mellom hjørneplater og gjennombrutte konsoller som bærer kronlist og dekkplate. Nedre smalfelt har flatskurdranker mellom utkragende postamenter for storfeltenes hjørnesøyler. Staffert i mønjerødt, sort, gult, brunt og blågrønt. Restaurert av Ola Seter i 1955.
Mål. H. 130 cm.
Prekestolhimling
Sekskantet, flat. Henger i jernstag. Sidene har klassiserende listverk kronet av brutte gavler med små, dreiede spir på postamenter. Tilsvarende spir markerer hjørnene. Himlingens underside er delt opp i seks felter av profilerte lister. I hvert av feltene en malt englefigur. Hengende, dreiet kule med knott markerer sentrum.Staffert som prekestolen.
Lesepult. Ny. To ben med skråttstilt lesebrett.
Benker
I 1668 ble “giort een nye Schrifftestoel† med Panilwerch och dør for”. Samme år ble det gjort “een nye Lugt (lukket) stoel† med dør for och hengsler”. Skriftestolen ble fjernet i 1812 (Bendixen 1904). Når baronstolen† ble oppsatt, fremgår ikke av regnskapene. Den var en lukket høystol som sto ved nordveggen i skipet (se ovenfor). Stolen var sekskantet med vindusåpninger, og på en av frontsidene fantes en tavle med det Hoff-Rosencronske våpenskjold. Den ble fjernet ved restaureringen i 1913. Ved samme anledning ble en stol med baldakin som sto i skipets nordøstre hjørne vis á vis prekestolen, samt prestestolen like nedenfor prekestolen, fjernet.
Langs korets sørmur står en klokkerstol med dekorert gavlfront mot skipet. Fronten har rundbuet portalfelt innrammet av rektangulært listverk som er flankert av to flate karyatidepilastre dekorert med kannelurer og diamanterte bosser. Pilastrene bærer smal kronlist med dekkplate. Arkitekturelementene er fornyet, men marmoreringen som danner bakgrunn for portalfeltet og pilastrene synes å være gammel. Grønngrå marmorering, sorte pilastre med rød staffering. Portalfeltet har blekrød staffering. H. 116 cm. Br. 115 cm.
I sakristiet står en benk, den såkalte “Fitjarbenken”, som tidligere som som “brudebenk” i koret. Høy rygg som er lukket opp til et langsgående åpent felt med gitterverk øverst. Lukkede vanger med armlener som krones av sirkelrunde felt. Vangenes øvre del har halvsirkel-formede utspring. Kantene på sargbrett og vanger har profiler i form av dobbel, forsenket vulst, skilt av en tagg. H. 122 cm. Lengde 245 cm. Vangebredde 42 cm.
Kirkens stoler nevnes første gang i regnskapet 1670 da “stoelle, døre, bencher, gulff och foedschambler” ferdiggjøres. Før 1913 hadde skipets benker lukkede vanger med dører. På tårnloftet står to renessanse benkedører av eik med utskåret beslagornamentikk. Rester av hengsler og låsbeslag. Lys gråhvit overmaling. H. 106 cm. Br. 63 og 66 cm.
Ved restaureringen i 1913 fikk kirken benker tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Benkene har brede vanger med utskytende armlener støttet av tre rankedekorerte balustre. Vangene er svakt passformet avsluttet oventil rundt felter med utskårne rosetter eller ranker i relieff. Rygger i lukket ramverkskonstruksjon. Malt i blek rødbrun farge. H. vanger 113 cm.
Galleri
Et tverrgalleri og et galleri langs nordmuren† ble bygget i 1832 i forbindelse med montering av orgel i kirken. Galleriene ble erstattet av nåværende galleri i 1913. Det er tegnet av arkitekt Nordhagen. Gallerifront delt opp i ti felt av rankedekorerte ramverksstøtter mellom svill og oversvill som danner håndlist. Fyllinger med flate balustre. Galleriets nord-sydgående bærebjelker støttes av firskårne stolper med kapitéler som er utformet som frie kopier av komposittkapitéler. Bjelker og belistning lyseblå, frontens balustre er hvite. Underkant gallerifront korresponderer med underkant langmurvinduer. Galleriet skjærer åpningen ut til tårnfoten.
Orgel
Kirken fikk sitt første orgel i 1832. Det ble bygget av David Lemme, Voss og hadde 6 eller 7 stemmer. Dette orgelet ble skiftet ut i 1914 med et orgel levert av A. Landrog med 9 stemmer og 1 transmisjonsstemme fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Orgelet hadde en klassiserende front med tredelt storfelt med piper og et øvre, tredelt smalfelt avsluttet av en rett kronlist. Landrog-orgelet ble i 1955 solgt til Ølve kirke. Kirkens nåværende orgel er levert av J.H. Jørgensen, Oslo. Det har 13 stemmer og 12 transmisjonsstemmer fordelt på to manual og pedal. Elektrisk traktur. Fronten er tredelt med synlige, uinnrammede, symmetrisk oppstilte piper, flankert av to tårn med gitterverksfasader og flat, profilert overdekning.
Skulptur
Kopi av Thorvaldsens Kristusfigur. Gips. Sto tidligere på alteret, nå plassert i gravkapellet.
Kristusfigur fra krusifiks. Bly. 1600-tall eller senere. Hengende armer, bøyd hode, korslagte ben. Lendeklede med knute på skikkelsens høyre side. H. 23 cm.
Epitafium. Rektangulær marmortavle med svakt buet overside. Storparten av tavlen opptas av alliansevåpen i relieff. Over og mellom våpenskjoldene dødningehode med korslagte ben. Tavlen er innrammet av bred akantusranke langs ytterkantene. Mannsvåpenet har pelikan på skjoldet som er kronet av hjelm med pelikan og akantusliknende fjærbusker langs skjoldsidene. Hustruvåpenet har korslam på skjoldet som er kronet av hjelm med rose og akantusliknede fjærbusker langs skjoldsidene.
Til venstre for mannsvåpenet innskrift: ”Hr. P. H.S.A. (Peter Henriksønn Arentz) Pastor FØD den 14 Marty Anno 1633 DØD den 25 Septemb- Anno 1710.”
Til høyre for hustruvåpenet: ”S.H.D. (Sara Hansdatter) FØD den 3. Marty Anno 1644 DØD den 17 Julii Anno 1720. ”
I tårnfoten henger to tretavler med navn på alle sogneprester og kapellaner i Kvinnherad siden reformasjonen. Hvit skrift på sort bakgrunn. På muren nord for inngangen til skipet henger en minnetavle av tre over krigens ofre. Innskrift med opphøyde bokstaver: “Minne om dei som gav livet i fridomsstriden 1940-45. - Det er sælare å gjeva enn å taka”.
Maleri
Portrett av Nils Andreas Andersen, sogneprest i Kvinnherad 1910-23. Olje på lerret. Sign. L.Osa 1923. 60 x 40 cm lysmål.
Portrett av Ole Ragnvald Espenak Weibust, sogneprest i Kvinnherad 1923-35. Kullstift på papir. Sign. L.H.L. Krag. 71.5 x 55 cm lysmål.
Portrett av Knut Andreas Sellevold, sogneprest i Kvinnherad 1935-52. Kullstift på papir. Sign. Krag. 71.5 x 55 cm lysmål.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.
Paramenter
Kirken fikk ny messehagel i 1668. Til messehaglen ble brukt 6 alen “blomet Adlasch” og 2 ½ alen “Gult Cartun til Underfoer”, 15 alen “Guld Kniplinger” og dessuten “Bræmmerlerit, Silcke og Baand”. I inventarlisten fra 1683 nevnes en “Silche tafftes Messehagel, en Messeserch og et Alterklæde”.1687 fikk kirken et rødt, blommet alterklede† og en hvit, lerrets alterduk† med kniplinger om. Frøken Sophia Amalia Rosenkrantz skjenket kirken et nytt alterklede† av rød plysj i 1692. I 1695 fikk kirken en messehagel† av rød fløyel kantet med sølvbånd. Inventarfortegnelsen fra 1726 regner opp “En Silche tafftis Messehagel, en Røed fløyels dito med sølf Bebremmet, en Messeserch, en Alterdug med Kniplinger om, 2 gl. Alterklæder og en Rød plysses dito”. En ny messeskjorte† nevnes i 1730. Ny alterduk† ble anskaffet i 1732. I 1768 ble betalt David Marcus Cold i Bergen for 13 alen tysk lerret til en ny messeskjorte† som ble sydd av jomfru Else Christina Neumann. Inventarlisten fra 1812 nevner en rød fløyels messehagel med sølvtrosser på, en messeserk, en alterduk med frynser om og to alterklæder. En ny messehagel† ble anskaffet i 1832.
Alterduk. a) Hvit lin. Sentralt plassert kors med gjennombrutte border av romber med kors og firkanter i hardangersøm på hver side. L. 354 cm. Br. 111 cm. b) Hvit bomull med ubrutt hardangersømsbord av samme type som a). L. 325 cm. Br. 123 cm.
Antependium. Rødt linklede med frynser av gulltråd.
Messehagel. a) 1800-årene. Skarlagenrød fløyel med høyrødt fõr. Skjoldformet, noe innsvunget ryggstykke og forstykke. Forstykket er noe kortere enn ryggen. Skulderhekting. Brede kantbånd av gulltråd. Ryggstykket har applikert kors av gullbånd lagt i dobbel bredde. L. ryggstykke 100 cm. Br. 55 cm. b) Nyere. Casulaformet i grønn, mønstret fløyel med fiolett bomulls fõr. Smale fiolette kantborder med broderte Y-er i rød tråd. Forstykket har brodert glorie eller “strålekrans” i rødt, blått og gull. Ryggstykket har brodert kors med fem tilsvarende glorier i korsmidten og på korsarmene. L. 110 cm. Br. ved skulder, 90 cm.
Tre nye messeskjorter av bomull.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.
Klokker
Kirken har tre klokker hvorav to er fra middelalderen mens den tredje er en middelalderklokke som ble omstøpt i 1827.
a) Største klokke har brattvegget korpus med flat,rettavsluttet hue og 2 cm høy, flat kroneplate. Krone med 6 bøyler og midtbue. Utladende slagring. På halsen innskrift i minuskler i relieff innrammet av doble lister på over- og undersiden: anno+dm+m+cccc+lvi+do+wart+des+klochhe+gaten+in+gades+er+ (I Herrens år 1456 ble denne klokke støpt til Guds ære). Under innskriften ranke med blomster og frukter i relieff. Overgangen korpus - slagring markert av tre lister. Diam v. slagring 96 cm. H. 103 cm. H. til kronplate 82 cm.
b) Minste klokke har rundet hue, flat kroneplate, krone med 6 bøyler og midtbue. Forholdsvis slankt korpus og slagring som buer nedad. Overgang korpus - slagring markert av to lister. Halsen har bredt felt med spinkel rankedekor innrammet av lister. Klokken er av “gotisk type” og er antakelig eldre enn a). Diam. v. slagring 38 cm. H. ca. 48 cm. H. til kroneplate 35 cm.
c) Den omstøpte klokken har et nesten sylindrisk korpus som lader sterkt ut nederst ved overgangen til slagringen som skrår bratt nedad. Overgang korpus-slagring er markert av en kraftig list og tre mindre, avtrappende lister. Selve slagringen har også en list. Flat, rettavsluttet hue og flat, 2 cm høy kroneplate med seks bøyler. På korpus innskrift i relieff: STØBT * I * BERGEN * AF * H.N. QVARME * OG * NILS D. BERG * 1827 De tre G´ene i innskriften er speilvendte. På halsen en bord satt sammen av stempelavtrykk som er gjentatt 9 ganger. Hvert avtrykk rammes inn av en prikket bord og har som motiv relieff av tre trær med en fugl i hvert tre, en påfugl ved det ene treet og en opphengt krans som omslutter en kule. Diam. ved slagring 77 cm. H. 74 cm. H. til kroneplate 61.5 cm.
Klokkestol. Ny klokkestol ble bygget i 1668 og i 1826 (regnsk.) Stolen som klokkene i dag henger i, har en innskåret innskrift: OPSAT 1826.
Bøker
I 1684 ble det anskaffet en bibel i henhold til Hans Majestets befaling (regnsk).
Nummertavler
Kirken har 5 klebersteins nummertavler med toppstykker som er dekoret med ranker av forskjellig utforming.
Møbler
To stoler. Renessansetype. 1600-årene. Furu. Høyt, ustoppet sete, åpen rygg med rette bakstolper, enkelt toppbrett og vannrett midtfjel. Dreiede forben, to sett bindingssprosser mellom bena. Alle forbindelser sikret med trenagler. Sortmalte med spor av marmorering på fronten. H. stol 102 cm. H. sete 53 cm. Br. 47.5 cm. Dybde 41.5 cm. Står i koret.
To brudestoler. Nye, men av renessanse type med skinntrukket sete og rygg. I koret.
Offerkar
1685 nevnes “Tiende-secher”. I 1740 1 fattigtavle, 2 fattigbøsser. Kirkens fattigblokk repareres.
Almissepose. Bøyle av jern med holk til treskaft. Til bøylen er festet en pose av fløyel med broderier av metalltråd. Dobbelt fõr. Til skaftet er festet en liten bjelle. Diam. bøyle 17.5 cm. L. skaft med holk 144 cm.
Blokk. Tre med jernbeslag. Rødmalt. H. 72 cm. Grunnfl. 19 x 16 cm. I tårnfoten.
Dreiet trebolle til innsamling av kollekt. Umalt. Innskrift i fraktur “Kvinnherad kyrkje 1979 * Gud elskar ein glad gjevar.”
Blomsterglass
a) To blomsterbegere på alteret. Sølv. Rettveggede med konisk form. Rund fot med riflet bord langs foten. Stpl. D-A 830 S Nr. 7480. H. 18 cm.
b) blomsterbeger. Tinn. Sylindrisk korpus. Stilisert Kristusskikkelse, duer og livsens tre i svakt relieff. Under bunnen innskrift “Gave til Kvinnherad hovedkirke fra Marie,Anna og Mons. Til minne om våre foreldre Herborg f. Skaale 1868-1903, Mons Omvik 1866-1890 og vår bror Harald 1900-1901”. Stpl. Mons Omvik Tinn, håndarb. 1958. H. 35 cm. Diam. 10.5 cm.
Diverse
I korbuen henger en dekorasjon som visstnok stammer fra et gravkammer. Kryssende sirkler av metalltråd omvunnet med stoff og tørkede blomster(?) I 1685 ble det betalt kandegytter udj Bergen Jacob Robbertsen for “Teign giort till De Fattige, nembl. 80 støcher”.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården er mot vest avgrenset av et fint murt gråsteinsmur - for det meste oppført av rullestein. Mot sør avgrenses kirkegården av en støpt mur, og mot øst av en gråsteinsmur som er mere tilfeldig murt enn vestmuren. Mot nord er kirkegården utvidet i nyere tid. Nedre skift av den gamle kirkegårdsmuren danner visstnok en terrassemur mot den høyereliggende utvidelsen som er begrenset av en ny mur med tregjerde på toppen ca. 20 m nord for den gamle muren.
Kirkegårdsporten. Kirkegårdsporten rett vest for kirkens hovedportal har murte vanger og treoverdekning med skifertekket saltak. Egen port til den nyere del av kirkegården.
Gravminner
Langs kirkegårdsmuren i sør står en rekke hjulkorsformede gravstener av middelaldersk type. De skal etter sigende være kommet til kirkegården i 1900-årene. Slike gravsteiner er i bruk på to nyere graver.
Steinplater.
1. Klebersteins plate. Kantene markert med enkel, innrisset linje 2.5 cm innenfor kantlinjen. Konsentriske sirkler i hjørnene med hull, enten for jernringer eller bolter. Innskrift “Herunder hviler de jordiske levninger af fru Isabel Margaritha de Knagenhjelm Norman f. Daae. Hun saae første gang lyset den 27 julii 1806, blev gift med distriktslæge Abraham Norman d. 15 september 1833 og hensov d. 21 desember 1841. Fred med dit støv du elskelige”. L.158 cm. Br. 98 cm.
2. Stor klebersteins plate med fire jernringer og ovalt innskriftsfelt med utvisket innskrift. L. 205 cm. Br. 141 cm. Over steinen ligger nok en klebersteins plate, delvis avslått og uten tekst. På denne steinen står en obelisk med innskrift “L.H. Herzberg sogneprest til Kvindherred fra 1803 til ------ og hustru Else Marie født Knagenhjelm”.
3. Stenplate. Enkel, profilert kant. Innskrift: “Johanne Christine Wilkens død paa Malmanger 7 october 1887 i en alder af 76 aar. Thess. 8.3”. L. 181 cm br. 87 cm.
4. Stein av samme type og størrelse som nr. 3. Innskrift: “Provst Bernt Tobias Bessesen, sogneprest til Kvindherred fra 1855-1877. Født 6 october 1809, død 18 october 1887. Gud er kjærlighed og hvo som bliver i kjærlighed bliver i Gud, og Gud i ham. Joh.6.16.”
5. Som nr. 3 med delvis utvisket innskrift ------ Bessesen født Borup ------.
6. Som nr. 3. Delvis utvisket innskrift “Fredrikke Berntine Bessesen -----”
7. Stor stenplate, delvis overgrodd. På platen liggen en mindre, løs, delvis avslått plate med forsenkede,rundede hjørner og hull for bolter eller ringer. Innskrift: “Efterslægt skaan denne mindesteen som lagdes 1801 over en elsked kone M.S.F.H. Segelcke og 4 børn af L.M. Segelcke. Han ønsked og fandt disse 1823”.
8. Støpejernsplate. Enkle kanter som antyder at platen opprinnelig kan ha ligget i en karmfals. Fire pånaglede rosetter i hjørnene. Forøvrig prydet med festonger øverst og en urne nederst. Innskrift: “En trofast æktefælle og kjerlig moder, oberstinde Margarethe Henrikke Segelcke fød Muller nedlagdes her. Hun fødtes den 28 januar 1764 og døde den 17 juni 1829, ægtede første gang i aaret 1792 pastor Christen Arentz og efter 4 aars enkestand, aar 1800 oberst Lorentz Muller Segelcke ved hvis side hun nu hviler, og hvem hun skjænkede 5 børn af hvilke 3 leve, 4 stedbørn begræde i samfund med disse hendes død. Rigere paa sorg end paa glæde var hendes liv, hun fandt sin trøst i utrættelig virksomhed. Held hende. Hun har nedlagt sin byrde. Velsignelse følge stedse hendes minde”. L. 197 cm. Br. 102 cm.
9-11. Tre like gravplater. Støpejern. Kantet med bord av kymatier. Øverst naken, vinget mannsfigur, nederst større, vinget kvinnefigur som støtter seg til en urne på et postament. Innskrifter: 9) “Herunder hviler støvet af Johanne Margrethe Dahl fød Holm f. 17. sept, 1807 d. 8 juli 1869 Fred hvile over dit støv. Velsignet være dit minde”. 10) “Herunder hviler støvet af Captain Christian Lerche Dahl f. 31 des. 1797 d. 15. mai 1871. Fred hvile over dit støv. Velsignet være dit minde”.11) “Herunder hviler støvet af Karen Dorothea Holm f. Dahl. f. 13. febr. 1780 d. 12. april 1865. Fred hvile over dit støv. Velsignet være dit minde”. L. 161 cm. Br. 78 cm.
12. Gravplate. Støpejern. Som foregående, men med kors over innskriften i steden for vinget mannsfigur. Innskrift: “Herunder hviler støvet af Frøken Bente Cathrine Holm f. 13. mars 1810 d. 20. desember 1878 . Fred være med dit støv. Velsignet være dit minde”. L. 161 cm. Br. 78 cm.
13-14. To like gravplater. Støpejern. Kantet med bord av kymatier. Stjerneornamenter i hjørnene. Over innskriften to svevende engler med kors, hjerte og anker mellom seg. Under innskriften vinget mannsskikkelse (Dødens genius eller Eros) med krans og snudd fakkel, samt en krans. Innskrift: 13) “Herunder hviler landhandler Jens Arnesen født 6. januar 1820 død 18 januar 1882. Fred hvile over dit støv. Velsignet være dit minde” 14) Innskrift: “Herunder hviler hustru Sella Arnesen født Giertsen den 28 januar 1822 død 31 januar 1896. Fred hvile over dit støv, velsignet være dit minde”
L. 153 cm. Br. 78 cm.
15. Gravplate. Støpejern. Profilerte kanter med kymationbord. Øverst på selve platen to svevende englefigurer med kors, hjerte og anker. Under innskriften engleskikkelse. Innskrift: “Herunder hviler støvet af mand og kone Thore Jensen Møklebost født den 6te september 1825, død den 18de december 1882, og Kari Hansdatter født den 2den februar 1838, død den 13de juli 1874. Fred over Eders grav. Velsignet være Eders minde”.
16. Kors. Støpejern. Korsstamme og korsarmer har trepassformede, rankedekorerte avslutninger. Korsstammen har to sommerfugler og i korsmidten to svevende engler som bærer kors, hjerte og anker mellom seg. Den tilhørende innskriftsplaten har tilsvarende englepar øverst og to englefigurer i de nedre hjørnene. Enkel, profilert ramme. Innskrift: “Herunder hviler Støvet af Mand og Kone Hans Samsessøn og Anna Andersen Feedt. Fred med Eders Minde for Eders efterladte otte Børn”. Ingen årstall.
Mot kirkegårdsmuren står et tilsvarende støpejerns kors. Armer og stamme fyllt av innskriften “Her hviler støvet af konen Inger Hansdatter Malmanger fød 22 februar 1840 død 23 september 1873 og barnet følger hende vis fødsel kostede hendes liv”.
Gravkapell
Rosenkrantz-slektens gravkapell nord for kirkens kor inneholder 14 kister med de jordiske levninger av medlemmer av slektene Mowatt, Rosenkrantz og Rosencrone. Kistene ble registrert av B.E. Bendixen (1897) og senere av Sigrid Holm (Udatert rapport i Riksantikvarens arkiv). I det følgende beskrives kistene i familiemessig rekkefølge. For fullstendig gjengivelse av innskrifter etc. henvises til Bendixen.
1. Axel Mowatt, død 1661. Koffertformet, lærtrukket trekiste med buet lokk. Dekorert med stjerner, krusifiks, opprinnelig også en nå forsvunnet krans, våpenskjold tilhørende slektene Mowatt og Rustung og innskriftsplate, alt i messingblikk. I hjørnene anbragt englefigurer i messing. L. kiste 210 cm.
2. Karen Bildt, død 1662. Axel Mowatts ektefelle. Kiste av samme form, størrelse og med samme utstyr som nr. 1. Våpenskjold tilhørende slektene Bildt og Brun.
3. Barn av Karen Bildt og Axel Mowatt. Død 1637. Lærtrukket trekiste med Bildtvåpenet og årstallet 1637. Øvrige ornamenter og innskriftsplate er forsvunnet. L. 100 cm. (Bendixen nr. 3)
4. Barn av Karen Bildt og Axel Mowatt. Lærtrukket trekiste med buet lokk. All dekor borte.Svake spor av årstallet 1642 (47) kunne ifølge Sigrid Holm sees etter avstøvning. L. 132 cm. (Bendixen nr. 7).
5. Karen Mowatt, død 1675. Datter av Axel Mowatt, gift med Ludvig Rosenkrantz. Lærtrukket kiste av samme form og størrelse som Axel Mowatts kiste. Øverst på lokket initialene K M F - F K M, derunder Bildtslektens våpen og F M. Innskriftsplate mangler. Nederst 1675. I hjørnene englefigurer av messingblikk.
6. Ludvig Rosenkrantz, død 1685. Velourtrukket trekiste av samme form og størrelse som Axel Mowatts kiste. Øverst på lokket stor plate med det rosenkrantzske friherrevåpen båret av to griffer. Under platen et kors, og under det en innskriftsplate omgitt av en rosenkrans. På kisten lå ifølge Bendixen en kårde.
7. Maximilian Rosenkrantz, død 1676. Bror av Ludvig Rosenkrantz. Lærtrukket trekiste av samme form og størrelse som Axel Mowatts kiste. Innskriftsplate omgitt av rosenkrans som holdes av to engler. Under platen Rosenkrantz-våpenet med friherrekrone over. På kisten ligger en kårde.
8. Barn av Karen Mowatt og Ludvig Rosenkrantz? Død 1658. På den ellers godt bevarte, skinntrukne trekisten var all messingblikkdekor borte, bortsett fra bokstaven R. Etter rengjøring såes tydelige spor av årstallet 1658 (Sigrid Holm). Bendixen gjettet på at kisten inneholdt levningene av sønn av Karen Mowatt og Ludvig Rosenkrantz, Maximilian, død 1672 bare én måned gammel (Bendixen nr. 6). L. 77 cm.
9. Riborg Rosenkrantz, død 1663. Datter av Karen Mowatt og Ludvig Rosenkrantz. Lærtrukket trekiste med rikt dekorativt utstyr i messingblikk. Øverst krans og jesusmonogram, derunder bokstavene I R R K F - I R R K M Rosenkrantz-våpenet og Mowatt-våpenet. Nederst en innskriftsplate og årstallet 1663. L. 90 cm.
10. Charlotte Amalie Rosenkrantz, død 1669. Datter av Karen Mowatt og Ludvig Rosenkrantz. Lærtrukket trekiste. På lokket familiene Rosenkrantz, Mowatt og Bildts våpenskjold samt en plate med innskrift ANNO MDCLXIX den 11. juni. L. 77 cm.
11. Axel Rosenkrantz, død 1723. Sønn av Karen Mowatt og Ludvig Rosenkrantz. Velourtrukket kiste med flatt, utkragende lokk og utkragende sider. Rikt dekorert. På lokket krusifiks, innskriftsplate og Rosenkrantz og Mowatts våpenskjold; på hver av sidene 7 våpenskjold tilhørende mors- og farslekten. På den ene siden: Karen Mowatt (mor), Karen Bildt (mormor), Axel Mowatt (morfar), Sidsel Brun, Knud Bildt, Else Rustung, Anders Mowatt (oldeforeldre). På den andre siden: Ludvig Rosenkrantz (far), Justina Ursula Lauwich (farmor), Holger Rosenkrantz (farfar), Hollandsk våpen? Gossen v.d. Lauwich, Rigborg Brochenhuus, Fredrik Rosenkrantz (oldeforeldre). (Sigrid Holms identifikasjon). Axel Rosenkrantzs brukkede kårde ligger på kisten. L. 210-20 cm.
12. Anna Christina Godtzen, død 1750. Gift med Axel Rosenkrantz. Kiste av samme type og størrelse som foregående, trukket med semsket skinn. Rikt dekorert. Øverst på lokket Rosenkrantz-våpenet med friherrekrone over. Under dette nok en krone og innskriftsplate. I hjørnene englefigurer. På kistesidene familiene Godtzen og Rosenkrantzs våpenskjold.
13. Edvard Londemann de Rosencrone, død 1749. Kiste av lys grå marmor som skal være brutt på Hop ved Bergen. Våpenskjold i svakt relieff. L. 225 cm. Br. 106 cm.
14. Anna Nygaard, død 17.. Gift med Edvard Londemann. Kiste av samme type som foregående. Samme våpen på kistelokket men med friherrekrone over og monogram AN.
I 1780 ble det på baron Rosencrones befaling anlagt et murt gravkammer under gulvet på korets nordside med plass til ytterligere 6 kister. Disse kistene ble antakelig senere tatt opp og plassert på kirkegården innen stamhusbesidder Hoff Rosencrones familiegravsted som er omgitt av et smijernsgitter, men er uten gravmæler av kunsthistorisk interesse.
Ifølge en tavle i gravkapellet ble det under korgulvet funnet en kiste med en innskriftsplate med bostavene W B B L S (Welbyrdig Bertel Lauritzen Hørbye, eier av Hatteberg gård, død 1641). I følge Bendixen (1897) var også to andre innskriftsplater bevart, den ene over Povel Madssøn Alstrup, sogneprest i Kvinnherad 1610-1639, den andre over hans datter Maren Poulsdatter Alstrup, død 1660. Begge disse må ha vært gravlagt under gulvet i kirken.
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper Bergens stift 1659-68, pk. 46-48.
- Statsarkivet, Bergen. Stiftamtmannen, boks 1733, kirkestolebok l.nr. 120 1683-1901.
- Riksantikvarens arkiv. Div. korrespondanse ang. restaureringen av Kvinnherad kirke 1913, Kvinnherad kirkes altertavle,restaureringsrapport v.
- Rolf E. Johansen 1973. Rapport fra Sigrid Holm om kistene i Rosenkrantz-slektens gravkapell, udat.
- Universitetsbiblioteket, Bergen. MS. 135. Andreas Christies opptegnelser.
- Diverse. Anna Elisa Tryti, Kirkeorganisasjonen i Bergen bispedømme i første halvdel av 1300-tallet, hovedoppgave i historie 1987 Mangf.gj. manus.
Trykte kilder
- Budstikken, årg. VII, 1826 nr. 41-46.
- Diplomatarium Norvegicum 1847- B.E. Bendixen, “Fornlevninger i Søndhordland”, Fortidsminneforeningens årsb.1894.
- J.F.Lampe, Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen, utg. v. D.Thrap, Kra. 1895.
- B.E. Bendixen, “Baronerne Rosenkrands til Rosendal med 2 tillæg”, Bergens historiske forenings skrifter Nr. 3, Bergen 1897.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
- Edv. Thorup, Kvinnherad kyrkje 700 år, Bergen 1955.
- Kolbjørn Ekkje, “Alliansevåpenet på preikestolen i Kvinnherad kyrkje”, Sunnhordland, årbok 1992.
- Stein Johannes Kolnes, Norsk Orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
Oppmålinger
- Hovedoppmåling av Kvinnherad kirke, Målestokk 1:50. Arkitekt Ola Storsletten 1987, 6 blad.
- Profiler, målestokk 1:1, målt av Alf Tore Hommedal og Hans-Emil Lidèn, 1 blad.
Bilder
- Eksteriør
Hovedinngang
- Interiør
Kirkerom bakre
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Alterparti
Koråpning
Himling o.kor
Våpenhus
- Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Orgel
