Drøbak kirke

Drøbak kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Frogn kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.665247,10.627098
Fellesråd	Frogn kirkelige fellesråd
Kirke-id	021500101
Soknekatalognr	08030102
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Drøbak tilhørte Ås prestegjeld inntil 1824, da Drøbak og Frogn ble skilt ut som eget prestegjeld med Drøbak kirke som hovedkirke og Frogn som annekskirke.

Drøbak kirke ble oppført 1774-76 på initiativ av kjøpmann Niels Carlsen og hustru Martha Zachariasdatter, som ga tomten og bekostet det vesentligste av arbeidet. Niels Carlsens svigerfar Zacharias Simonsen og svoger Zacharias Zachariassen samt justisråd og lagmann Herman Colbiørnsen ga tilsammen 500 Rdl. til kirken, som ble innviet 29. okt. 1776 og kalt «Vor Frelsers Kirke, med sin tillagte og indhegnede Grund skjenket til Publico i Almindelighed og Drøbaks Indvaanere i Særdeleshed». (Niels Carlsens fundas av 25. april 1777, Schønings. 100.)

Kirken ligger i en lun dalsenkning adskilt fra Oslofjorden ved en liten rygg med skurte knauser som reiser seg rett vest for kirken. Øst for kirken er det en åpen plass, og her ligger Hospitalet (nå gamlehjem), som ble reist på Niels Carlsens grunn og for største delen for hans midler. (Schøning s. 122-23.) Kirkegården i dalsenkningen syd for kirken begrenses mot vest med gammelt trestakitt, for øvrig omgis den av nettinggjerde. Nord for kirken står et gravkapell av tre, og øst for kirken ble det støpt et bårehus i 1958.

Bygningen

Kirken er oppført av tømmer som korskirke med kor i vestre korsarm. Østre og vestre arm har samme lengde som bredde, mens tverrarmene er noe kortere. Inntil østre arm står tårnet, som har kvadratisk grunnplan av samme størrelse som sakristiet vest for koret. Når kirken mot sedvane har kor i vest, skyldes det vel at adkomsten er fra plassen øst for kirken. Hovedinngangen er i tårnets østvegg, men dessuten har nordre tverrarms endevegg en portal. Veggene er panelt og hvitmalt. Tårnets pyramidetak og korsarmenes og sakristiets sadeltak er dekket med sortglassert tegl.

Tømmerveggene står på rappet gråstensgrunnmur. Innvendig, samt på loftet og i øvre del av tårnet, hvor tømmer veggene er synlige, består de av barkede og delvis skavhugne rundtømmerstokker med grovt, men sikkert hugne laft og korte, 6-kantede laftehoder. Kirken manglet utvendig bordkledning da den ble innviet (Schøning s. 103), men ikke lenge etter må den være blitt bordkleda. I begynnelsen av 1800-årene ble det påvist skader i veggene, og i besikt. 1820 heter det: «Den søndre Side af Kirken iberegnet Taarnet paa samme Kant, var paa fleere Steder, ved at efterse Bordklædningen, forraadnet og i den Grad at hele Bordklædningen maae fratages og de forraadnede Steder forsynes saavel med Klædning af Bord som nye Stokker nye Vandbretter, saavel ved Vinduene som nederst ved Bordklædningen samt Gesimser under Taget». For å stive av veggene ble det forordnet «16 Trækfisker saavel Ind- som Udvendig, hvoraf til hver Trækfisker udfordres 4 Skrue Bolter og 16 Hagebolter. For at holde Kirken sammen med Hensyn til dens Vinkler, ansaaes som aldeles nødvendigt, at 2 Jernstænger anskaffes og anbringes fra Nord til Søer og Øst til Vest indvendig i Kirken».

Reparasjonen fant sted 1824. Korsarmenes innspringende hjørner ble holdt sammen av 2 diagonaltgående jern, som 1904 ble skiftet ut med de nåværende jern tvers over hver av korsarmene. Den utvendige bordkledning av hvitmalt tømmermannspanel med profilerte overliggere avsluttes oventil mot en kraftig list under gesimskassen, som sammen med novkassene og vannbordene over grunnmuren danner en ramme om veggen. Tvers over søndre korsarms gavl går et kraftig vannbord i gesimshøyde, men på de andre gavlene går kledningen ubrutt til mønet. Veggenes fint avveiede forhold forstyrres noe av strekkfiskene. Besikt. 1824 nevner at kirken ikke hadde vært malt siden den ble bygget, og det ble foreslått 2 strøk oljemaling utvendig, men dette ble visstnok ikke utført før 1858. Senere er kledningen malt 1882, 1892 og etter en reparasjon av kledningen 1920.

Korets endevegg har en bueavdekket åpning som nå er kledd igjen med pløyet staffpanel. Åpningen har samme bredde og høyde som sakristiet og er utformet med postamentbårne pilastre med kraftig utladende kapiteler under den brukne, profilerte buen med tannsnitt. Erdmann antar at sakristiet opprinnelig har åpnet seg inn mot koret bare adskilt med et forheng i grønn fløyel, men at åpningen og resten av korets endevegg ble innkledd ca. 1880. (Erdmann 1922.)

Portaler

Portalene preges av senbarokkens former. Tårnets østportal har utvendig pilastre under rundbuen, som har inntrukne vederlag. Rundbuen skjærer seg halvveis opp i et bredt, forsenket, sortmalt innskriftfelt som begrenses av utskårne sidestykker båret av konsoller og avdekkes av fremspringende dekklist med profiler og tannsnitt langs undersiden. Innskriftfeltet har følgende innskrift med utskårne bokstaver: «Denne Vor Frelsers Kirke er af Niels Carlsen og Martha Zachariasdatter ved begges Forening og Bekostning bygget og givet til Drøbacks Almues Nytte og indviet den 29 October Anno 1776». Toppen av den profilerte portalbuen har sluttstensimitasjon, og sidenes avsmalnende pilastre har kapiteler og baser. Opprinnelig lå terskelen i høyde med bunnen av basene, og foran portalen var det en trapp, men den ble fjernet og bunnen i portalen senket til terrenghøyde. Fra bunnen er det 3 trinn opp til tårnfotens gulv. Pilastrenes baser hviler nå på postamenter, og den 2-fløyede fyllingsdøren er forlenget nedover.

Nordportalen har samme utforming som østportalen. Terskelen ligger i opprinnelig høyde, og portalen er tilgjengelig fra en utvendig stentrapp. Innskriftfeltet har Niels Carlsens og Martha Zachariasdatters initialer og følgende innskrift: «Giid vor Gave maatte være store Gud dit Navn til Ære».

Vinduer

Vinduene har samme hovedform og detaljering som portalene. Den profilerte rundbuede overliggeren har inntrukne vederlag båret av kapiteler, og buetoppen markeres av sluttstensimitasjon. Østre og vestre korsarm har 2 vinduer i hver sidevegg, mens tverrarmenes sidevegger har ett vindu. Alle korsarmenes vinduer har samme størrelse og form med midtpost og losholt og småruter. Tårnets og sakristiets vinduer er derimot lavere og har bare midtpost.

Sakristi

Sakristiet, som ble oppført samtidig med resten av kirken, er laftet sammen med korets endevegg. Det er smalere og adskillig lavere enn korsarmene, men detaljeringen er den samme. Sakristiet har dør i nord og ett vindu i nord og syd. Sydveggens tømmer og ytterkledning ble reparert 1824. Innvendig ble sakristiet delt i 2 rom med en forgang ca. 1880. Samtidig ble veggene og himlingen kledd med samme slags staffpanel som endeveggen i koret.

Tårn

Tårnet er laftet sammen med endeveggen i østre korsarm og ført ca. 3 m over mønet. Veggene ble reparert i 1824 og har samme ytterkledning som resten av kirken. Tårnveggenes innside er forsterket med bindingsverk og 4-hugne stendere, losholt og skråbånd som er kledd med staffpanel i tårnfoten. Klokkestolen er lagt opp i bindingsverket som bærer gulvet i klokkestuen. Tårnets pyramidetak bæres av mast og sperrer. Sperrene hviler på ytterenden av sperreføtter hvis indre ende er lagt opp i en bjelke ca. 1 m innenfor tårnveggene. Nedre ende av sperrene er skalket ut med stikksperrer som gir taket utsvingning over den profilerte gesimsen. Takspissen bar opprinnelig en urne som ble erstattet av et kors 1878. (Erdmann 1926.)

Tak

Takene bæres av åser som er lagt opp i gavlveggene og tømmervegger i flukt med korsarmenes langvegger. Åsene er understøttet av et sperrebind i hver korsarm. Takene har ikke loftsbjelker. Gesimsen er kledd under ytre ende av korte tverrbjelker som er lagt opp over øverste veggstokk med indre ende bundet i en langsgående bjelke på samme måte som tårnets sperreføtter. Tverrbjelkene gir taket utsvingning over gesimsen. Bordtaket av over- og underliggere har alltid vært tekket med sortglasert tegl.

Himling

Himlingen i korsarmene består av tretønnehvelv av brede bord. Hvelvene springer fra en kraftig profilert vederlagslist som går i samme høyde rundt alle korsarmenes vegger ca. 1 m under øverste veggstokk.

Gulv

Gulvene er lagt av brede planker. Korgulvet er hevet ett trinn over gulvene i de 3 andre korsarmene, som har benker på hver side av midtgangen. Benkevangene hviler på sviller langs midtgangen og sideveggene.

Interiør

Kirken er orientert med koret i vest. Langs korets nordside står veggfaste benker og nærmest krysset en døpefontengel med himling over. Prekestol med himling på motsatt side i krysset. I korets sydvestre hjørne står en lesepult med bibel. Korskille med friskulptur av Moses og Aron. Hver av de 3 østre korsarmene har 2 innelukkede stoler, en på hver side av inngangen. Galleri i nordre og østre korsarm. Orgel på østgalleriet. En innelukket stol på nordgalleriet. I krysset skrått overfor prekestolen, i høyde med galleriet, står en stol oppført for Niels Carlsen og familie.

Farver

Inventaret har ikke undergått vesentlige forandringer siden kirken ble oppført, bortsett fra at oppmaling fant sted under empiren og i 1880-årene. De nåværende farver skriver seg fra 1926 da kirken ble ommalt av Domenico Erdmann, som valgte kombinasjonen Louis seize og empiremahogny: grå bjelkevegger, marmorert gesims med gullkanter, gråblått hvelv med påfestede, utskårne forgylte stjerner fra 1880-årene. På veggen fra 1880-årene bak altertavlen er malt et grønt draperi. Muligens har det tidligere vært åpent her med et opphengt draperi. I benkene og i koret grågrønt gulv. Rødt gulvbelegg i skipet. Opprinnelig var interiøret malt i hvitt med forgylning, marmorering og blått og med opalblått tak.

En del av inventaret, som benkene, Carlsen-stolen og døpefont-himlingen, var opprinnelig umalt, men under empiren ble det malt i rødbrunt med sorte årer. Den samme farve ble også anvendt på dører og vindusgerikter og på galleribrystningene og benkevangene.

Lys og varme

Elektrisk lys og sentraloppvarming.

Inventar

Bortsett fra benkene, som ble forandret i 1800-årene og fikk nye vanger 1926, er inventaret intakt fra 1776.

Alter

Alteret har skap på baksiden og en enkel fylling på hver kortside. 3 fyllinger på forsiden. Det er malt gulrødt, men forsiden dekkes av antependium.

Altertavle

Altertavle angivelig utført av brødrene Jaspersen fra Ås; 2 etasjer, rikt utskåret med nadverden nederst, derover korsfestelsen med Maria og Johannes og øverst Kristus med korsfanen i skyer med englehoder, flankert av basunengler. På predellaen innskrift: «Giwet 1776 af Zacharias Simonsen Kiøb og handelsmand udi Scheen». Nedre felt har korintiske søyler og store rokokkovinger. Korsfestelsesfeltet flankeres av store akantusvolutter og engler med innskriftbånd hvorpå malt: «Hellig Hellig Hellig - Est du Gud Zebaoth». Opprinnelig var altertavlen malt i hvitt og gull med blå bunn i predellaen. Den ble istandsatt 1878 og oppmalt 1882 av malermester Charles Jensen, assistert av S. Fredriksen og O. Hansen. Farverestaurert av Domenico Erdmann 1926. Farver: gråhvitt og grått med marmorering med årer i blått og rødt. Forgylte lister, kapiteler, søylebaser, vinger og ornamenter.

Alterring

Alterring med rokokkoform, svunget bue på forsiden og knekk på hver side inn mot alteret. Slanke, dreiede balustre med kule og skiver. Håndbrett med ny hylle for særkalker. Farver: gråhvite balustre marmorert blått. Skinntrukket knefall.

Knelepulten for presten er skinntrukket med messingstifter.

Døpefont

Døpefont angivelig utført av brødrene Jaspersen; formet som kjortelkledd engel som bærer dåpsfatet. Farver fra Erdmanns restaurering 1926: Kjødfarvet ansikt, hvit kjortel, forgylt kast og forgylte vinger. H. med platting: 169 cm. Døpefonten omgis av lavt baluster-rekkverk som går i bue fra korskillet til kor veggen.

Døpefonthimling

Døpefonthimling angivelig utført av brødrene Jaspersen; rund med akantusbøyler som hviler på riflede kuler. På himlingen er oppsatt 3 barnefigurer som opprinnelig har vært tiltenkt prekestolhimlingen (Erdmann). Den ene figur ble oppsatt på toppen 1926. Angivelig skal døperen Johannes ha vært toppfigur (Schøning s. 25). På undersiden stråler og due. Farver fra Erdmanns restaurering 1926: dyp gammelrosa og gull, grått med rød marmorering, blått på undersiden.

Korskille

Korskille, formet som lav brystning foran de forreste benker. Mot midtgangen står på hver side en pidestall med friskulptur angivelig utført av brødrene Jaspersen; Moses til høyre og Aron til venstre. H. 105 og 106 cm. Begge står på lavt postament. Figurene var overmalt med gull og ble farverestaurert av Erdmann 1926: draktene i hvitt og gull, noe blått og rødt på Aron. Kjødfarvede ansikter. Pidestallene malt i gråhvitt, dypere grått og gråfiolett med marmorering.

Prekestol

Prekestol og oppgang angivelig utført av brødrene Jaspersen, i likhet med Sande kirkes prekestol. Stolen rund med rokokko-ornamentikk. Lange nerver i bladverket. På forsiden kartusj hvori giverinitialene «Z S» (Zacharias Simonsen). Traktformet bunn med skårne englehoder og ribber med bladverk. Opprinnelige farver: hvitt og gull, senere overmalt. Farver fra 1926: forgylte ornamenter mot gammelrosa bunn. Profilert kantlist på stol og oppgang, marmorert i grått med røde årer. Bunnen grå med forgylte ornamenter. Blekrød plysj på karm og lesepult (den siste ny). Opprinnelig har karmen hatt grønn fløyel (Erdmann).

Prekestolhimling

Prekestolhimling angivelig utført av en av brødrene Jaspersen; av lignende type som over døpefonten; rund med akantusbøyler på riflede kuler og mellom disse barnefigurer, i alt 3 på utsiden, den ene bærer en bok, den andre bærer et lam over skulderen, den tredje holder et anker. Opprinnelig har også de 3 figurer på døpefonthimlingen vært laget for prekestolhimlingen (Erdmann). På toppen Christian VI Ps kronede speilmonogram. På undersiden strålekrans og due. Farver: gammelrosa og gull med rød åring på grå bunn. Blå underside med forgylt due og stråler.

Lesepult, ifølge innskrift forært av Niels Carlsen 1786. Skrått brett, foten består av stolpe og 3 sveifede ben. Brettet marmorert i rosa og blågrått. Foten sort. Brettet 70 x 49 cm, h. 125 cm. På brettet ligger en bibel fra 1588 (se bøker).

Benker

Benker med vanger festet til sviller. Opprinnelig var benkene lukket med dører (Schøning). Dørene ble fjernet og vangene erstattet med enkle, sveifede vanger i 1800-årene. I 1926 fikk benkene skrå ryggbrett, setene ble utvidet og vangene erstattet av rektangulære vanger med enkel topplist. Farver: grått med vanger i brunrødt og sort, topplist i rødbrunt.

De forreste benkene i koret har brystning med speilfyllinger, malt i brunrødt med sorte årer.

Av «Fundation» fra 1778 fremgår at mannsstolene var på nordsiden av kirken og kvinnestolene på sydsiden. Det var 5 stoler på hver side av midtgangen i nordre og søndre vinge, 9 stoler på hver side i østre vinge, og 3 stoler på hver side vest for krysset.

Til de 4 benkene som står i krysset, er festet reservebenker med sveifede, svungne ben på utsiden. Benkene er hengslet og kan slåes opp mot ryggstøet, som utgjøres henholdsvis av brystningen og ryggbrettene for benkene i krysset.

Carlsens familiestol springer ut i rommet i bue og understøttes av 3 jernstenger med forgylte trekonsoller. Den har brystning med enkle fyllinger og himling båret av slanke, flate stolper. Overdekningen er buet med knekk. Gesimsen og fotlisten har tannsnitt. Stolen lukkes med dør med buet overdekning. Farver: brunrødt med sorte årer. Trappen opp til Carlsen-stolen har tettstilte, sveifede bord. Ved trappens fot står en stol som samtidig har oppgang til nordgalleriet, hvor det står en stol ved østveggen. Alle de lukkede stoler i korsarmene har sveifet overdekning båret av flate bord. Stolen ved oppgangen til Carlsen-stolen har brystning med sveifede bord. Stolen på nordgalleriet har tannsnitt på kronlisten i likhet med Carlsenstolen. Inne i stolen står 2 benker som opprinnelig har hatt ryggstøet noe høyere.

De øvrige stoler har en veggfast benk og en fri stol med åpen rygg og svettet vange. De lukkede stolene er malt i rødbrunt med sorte årer.

Gallerier

Nordgalleriet hviler på bukker og har brystning med balustre. På galleriets vestre del står 3 benker, oppført på avtrappet, felles pall. Den midtre benk mangler ryggstø.

Galleriet i øst er utvidet. Det hviler på korintiske søyler. Brystningen, som opprinnelig var buet (Erdmann), har 3 enkle fyllinger ytterst på hver side. Innenfor disse sitter slanke balustre, og i midtfeltet er oppsatt et stort våpen (gjenoppsatt 1926). Opprinnelig var våpenet omgitt av oval bladkrans. Våpenet er inndelt i 4 felter: a) Vinblad med bille, b) og c) Væpnerarmer som holder krone, d) 16 kuler. Våpenet er muligens oppsatt av Anne Paludan, gift med den danske naturforsker O. F. Müller, som bodde i Drøbak. Familien Paludans våpen har væpnerarmer med krone (Schøning s. 29).

Orgel

Kirkens eldste orgel ble solgt til Lesja eller Dovre kirke (Schøning s. 28), erstattet av orgel bygget av E. F. Walcker, Ludwigsburg, 1878, -erstattet av orgel fra J. H. Jørgensen, Oslo 1951. 16 stemmer. I orgelprospektet er innarbeidet rokokkovinger og toppstykke med skyer hvori trekant med Jehova-tegn og stråler. Disse ornamenter har tilhørt kirkens eldste orgel.

Skulptur

Krusifiks av elfenben, ant. tysk fra 1. halvdel av 1700-årene (opplyst av dr. L. Möller, Kunstgewerbemuseum, Hamburg). Nytt kors. Krusifikset 33 x 16 cm.

4 relieffer, importerte andaktsbilder fra 1700-årene. Består av ek med innfelt glass. Farver: gull, blått og noe sølv. a) Louis-seize-medaljong med mann med kors og lam (Kristus?) omgitt av grener, kongekrone på toppen. 81 x 54 cm. b) Lignende medaljong med kvinne med palmegren og lam. 81 x 54 cm. c) Ramme med rokokko-ornamentikk. Hovedmotiv: mann med blomstrende gren og derover IHS. Forestiller ant. Kristus. Hertugkrone på toppen, 100 x 77 cm. d) Lignende ramme, kvinne med liljescepter i hånden. øverst medaljong hvori «MARI», 100 x 79 cm.

Maleri

Pasjonsviser med maleri av korsfestelsen, omgitt av urskive med 13 scener fra lidelseshistorien. Tallet 4 er malt 2 ganger (som IV og som IIII). Nederst innskrift i medaljoner:

«Kom stenigt hjerte see hvor din Jesus hænger Paa Korsets Galgetræ Kan du dig holde længer For medynk est du wist af Sten og ei af Kiød O stenigt Hierte brist dog for din Frelsesdød».

På urskivens skriftbånd leses: «hvad Adam udi haven brød Det maatte vi und giælde Min Christus haver ved sin Død os løst af Satans Fælde Han bar vor Synd og Dom og Tog vor Pine paa sig Straffen ligger paa ham at vi skulle have fred og vi er helbredet ved hans Saar hvo vil du nu fordømme mer min Jesus jo betalte hans død vi her fornedret seer som al vor u-giæld qvalte». øverst til venstre søyle hvorpå Moses, til høyre søyle med hane og innskrift: «agter og ser om der er nogen Sorg som min thi h... har giordt mig bedre vei paa sin grume Vredes Dag».

Portretter. Portretter, malt på lerret. I koret henger portrett av Niels Carlsen og hustru Martha Zachariasdatter, som bekostet kirkens oppførelse, og i sakristiet portretter av medlemmer av familiene Carlsen, Zachariassen og Simonsen. (Litt. : Kat. 1901. - Norvegia sacra 1924.)

a) Niels Carlsen, 1734-1809, hoftestk. mot venstre. Bukkelparykk, kalvekryss, rød vest, brun jakke. Holder hånden stukket inn i vesten. Blå himmel i bakgr. 77 x 62 cm.

b) Martha Zachariasdatter, 1743-1821 (Niels Carlsens hustru), innskrevet i oval. Halvfig. en face mot høyre, lyseblå kjole med hvitt flor, håret oppsatt med flor og silkebånd. Halskjede med portrettmedaljong. 71 x 57 cm. Malt i København 1785, Jens Juels skole. Dette og foregående portrett er avbildet i Norvegia Sacra pl. II.

c) Jacob Carlsen, 1685-1749, far til Niels Carlsen, halvfig. en face høyre innskrevet i oval. Allongeparykk, rødbrun frakk, brun-beige vest, hvitt halstørkle. 78 x 62 cm.

d) Foregåendes annen hustru (og mor til Niels Carlsen) Anne Cathrine Tobiesen, hoftestk. innskrevet i oval. En face høyre. Kort parykk hvorfra en krøll ned på venstre skulder, blomst i håret, perlekjede i forbindelse med frisyren. Utringet kjole med blomsterbukett. Kast over høyre skulder.

e-f) Zacharias Simonsen, 1701-1777, kopi etter ødelagt portrett. På baksiden malt: «Skilret(!) af J. H. Weidenauer Porsgrund d. 9 Ogtaaber 1782». Halvfig. innskrevet i oval, en face h. Allongeparykk, rød jakke. 77 x 65 cm. Dessuten finnes det en replikk av maleriet i kirken. Begge går tilbake på eldre portrett. (Kat. 1901 nr. 225.) Zacharias Simonsen ga 300 rdl. til kirkens oppførelse.

g-h) Foregåendes hustru Inger Nielsdtr. Bugge, 1712-1754. Halvfig. innskrevet i oval, en face v. Oppsatt hår med lange krøller ned på skuldrene, blå brokadekjole med blomster, rødt draperi. Blomster i håret og i brystet. Øredobber. 75 x 62 cm. På baksiden: «Shilret(!) af J. H. Weidenauer Porsgrund d. 9 Ogtaaber 1782». Dessuten har kirken en replikk av maleriet. Begge går tilbake på eldre portrett (Kat. 1901 nr. 226).

i) Simon Zachariassen, 1734-1791. Halvfig. Svakt dreiet mot høyre. Grå frakk, halsbind, fichu og kniplingsmansjetter. Rødt klede ved hoften. 77 x 65, 5 cm. Ant. malt ca. 1775 av Jacob Lindgaard. (Kat. 1901 nr. 227. Portrettet tilhørte da fru Karen Omdal, Kr. sand.)

j) Foregåendes hustru Karen Chrystie, 1758-1836. Halvfig. En face mot venstre. Blomstret grågrønn kjole med knipling i forstykket og på ermene. Håret oppsatt med smykker, øredobber og stort smykke på kjolen. Stor kappe. 77 x 64, 5 cm. Ant. malt ca. 1775 av Jacob Lindgaard. (Kat. 1901 nr. 228. Portrettet tilhørte da fru Karen Omdal, Kr. sand. Om Simon Zachariassen og Karen Chrystie, se S. Høegh: Opptegnelser om familien Wesseltoft, Kra. 1893.)

k) Barneportrett, muligens Inger Bugge Carlsen, f. 1762. Knestykke. Rikt brodert kjole med kniplinger. Dukke i høyre hånd, vifte i venstre. 76 x 63 cm. Ant. av Jacob Lindgaard ca. 1770.

l) Zacharias Zachariassen, 1747-1793. Halvfig. Svakt dreiet mot høyre. Bukkelparykk med sløyfe. Lyserød kjole, hvit vest. Kniplinger i halsen og på ermene. Rødt draperi om hoften. 77 x 65 cm. Muligens av J. Weidenauer etter J. Lindgaard. (Kat. 1901 nr. 233.) Zacharias Zachariassen ga 100 rdl. til kirkens oppførelse.

m) Foregåendes hustru Anne Realfsdatter Boyesen, 1754-1780. Halvfig. en face mot venstre. Blomstret, blå brokadekjole med kniplinger på forstykke og ermene. Smykke i håret og på kjolen, øredobber. Rødt draperi om hoften. 77 x 65 cm. Portrettet kan også forestille Zacharias Zachariassens annen hustru Amborg Francisca Jørgensen,

1764-1844. Jfr. Kat. 1901 nr. 234. Muligens av J. Weidenauer etter J. Lindgaard.

n) Portrett fra midten av 1700-årene. Halvfig. innskrevet i oval. Lang parykk, brun-beige dress, hvit-rosa skjorte. 75, 5 x 61 cm. Forestiller angivelig Niels Carlsen, men kan ikke være denne, er da snarere Christen Carlsen, halvbror av Niels C. Bildet har tidligere hengt i Sorenskrivergården og er nylig kommet til kirken.

Rituelle kar

Kalk av sølv, forgylt. Ny innsats. På kupa gravert: «Givet av Zacharias Zachariassen Kiøb og Handels Man udi Sheen (!) I Aaret 1776». Nodus med siselerte bukler på over- og undersiden. 6-passformet fot med vulst og plate. H. 24 cm. Fot diam. 13, 7 cm. Stpl. MM/69. (Marcus Møller, Chra.)

Disk med innskrift og stpl. som kalken. Likearmet kors gravert på kanten. Diam. 13, 7 cm.

45 særkalker, stpl. Th. Marthinsen.

Oblateske av sølv, rund, lokket er profilert og har krans av drevne, skjevtstående blader omkring midtfeltet, hvori innfelt en emaljemedaljong med akantusdekor i blått, sort og hvitt. Stpl. i bunnen B. (Jens Hansen Borring, Skien, opplysning ved Jorunn Fossberg). Gravert under bunnen NC MZD (Niels Carlsen Martha Zachariasdatter). H. 4, 5 cm, diam. 10 cm.

2 sølvkanner. Høy, slank type. Støpt maske ved haukens feste nederst. H. 35 cm. Stpl. 13¼ l. Tostrup 1876.

Skje med perforert blad. Stpl. Tostrup.

Dåpsfat av tinn† forært av Niels Carlsen og hustru. - Dåpsfat av messing, drevet renessansetype. Diam. 37 cm. Innkjøpt hos kunsthandler Kaare Berntsen, Oslo, og forært av noen av Niels Carlsens etterkommere i senere år.

Paramenter

Alterduk i hvit lin med utskårssøm;

4-pass medaljonger hvori avvekslende kors- og kalk-motiver, på midten Agnus Dei. Mellom medaljongene kors.

Antependium, rød filt med brede gullband, nederst gullfrynse. På forsiden monogram og årstall av gullsnor: «MZ NC (Martha Zachariasdatter og Niels Carlsen) 1776». L. 288 cm. Restaurert 1926.

Messehagel † forært av Niels Carlsen og hustru.

Messehagel, ant. fra 1800-årene; mørkerød plysj med brede gullgaloner langs kanten og kors av gullgalon på ryggen. Rygg 100 x 66 cm, forstk. 80 x 59 cm.

Klokker

2 klokker. Den største har innskrift: «Soli Deo Gloria me fecit Michael Carl Troschell Hof Køn[i]glicher Glockengiesser in Copenhagen». Diam. 88, h. 98 cm. På siden avstøpning av 6 medaljer og innskrift: «I Haab til Guds Ære og Stedet Drøbachs Indvaanere. Til Nytte haver Niels Carlsen Og Kieriste Martha Zacharias Datter Udi Aaret 1776 Givet Denne Klokke». Den minste klokke har samme medaljeavstøpninger og innskrift, men «königlicher» er her skrevet korrekt. Diam. 79 cm, . h. 73 cm. Medaljeavstøpningene viser: a) Christiansborg 1740, utført av Johan Bagge (avb. Galster, s. 243). b) Premium virtutis 1742 (avb. Galster, s. 237). c) Pro meritis 1771, laget av Adzer (avb. Galster, s. 307). d) Revers av arveprins Frederiks medalje 1774, laget av Adzer (avb. Galster, s. 311). e) Arveprins Frederiks bryllup 1774, laget av Adzer (avb. Galster, s. 312). f) Revers av e) (avb. Galster, s. 312).

Bøker

Alterbok† forært av Niels Carlsen.

Bibel trykt Kbh. 1588, forært av frøken Lovise Juell 1778. Innbundet i skinnbind med bronsebeslag.

Nummertavler

Nummertavler med innskrift: «Til enhver til eFter Retelse For at oPtage Salmene Til ver Søndag». Mål 32 x 56 cm. Erstattet av nye nummertavler av samme type, men store, i 1926 (Erdmann).

Møbler

Kiste, jernbeslått, gjerdet i hjørnene og sammenholdt med jernband. 65, 5 x 50 cm, h. 30 cm. Står inne i alteret.

3 høyryggede barokkstoler, har ant. hatt krone på toppen opprinnelig. Forbindingsbrett med kronet akantus. Trekk i billedvev i rygg og på sete. Motiv: fugler og blomster, farver: rødt, blått, grått og oker på gråsort bunn. H. 124 cm, br. 48 cm. (Kat. 1901 nr. 177.) Opprinnelig sto stolene i Carlsens familiestol. (Schøning, s. 31.)

2 nye barokkstoler av lignende type, men med skinntrekk.

Lenestol, barokk, sortmalt med brunmalt vokstrekk. H. 121 cm, br. 65 cm.

Stol på nordgalleriet, benketype med sveifede sidestykker. Setet er 50 cm bredt ved ryggen og 81 cm bredt på forsiden. H. 101 cm. Rester av trekk og nauthårstopp.

Blomstervaser

3 blomstervaser, stpl. Thune. Den største forært 1926 til erindring om Henrik August Angell Carlsen. De 2 andre nye.

Offerkar

Blokk, jernbeslått, festet til veggen utvendig, nord for hovedinngangen.

Fattigtavle med buet side utført i forskjellige tresorter med intarsia på lokket og messingbeslag. På ryggstykket drevet innskriftplate: «Niels Carlsen Ejer af vor Frelsers Kirke i Drøback Min Gud! Tænk paa mig derudi at jeg har Bygget dit Huus! Giv forsmag paa dine Evige Forjettelser! Sær paa din Alter Fod! Tryk der vore Hierter til dit! Hør os vor Gud! Anno 1777». H. 24 cm. L. 52 cm.

Diverse

Kirkeuret i tårnet, forært av Niels Carlsen og hustru. Urskive på 3 sider. Urverket står i forbindelse med en hammer som slår på den store klokken.

Tekstiler. Teppe i alterringen av grå plysj, gulvløpere av terrakotta-farvet bast.

Skip. Tremaster med løve i stavnen. Skipet har vært kalt Noahs ark. Kirkeregnskapet for 1873 anfører: «For Reparation af Skibet 'Arken' ved Hans. Jensen 1 Sp». (Schøning, s. 30.) Nyere bemaling. Skroget 1. 50 m.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården strekker seg sydover fra kirken, i le av fjellknausene i vest. Den ble utvidet med 50 meter mot syd 1923.

Gravkapell fra 1883 nord for kirken.

Gravmæler

Kirkebyggerens familiegravsted omgis av hellebardgitter og har en rekke gamle gravmæler. Gjellebekkplate over Niels Carlsen, d. 1809 og Martha Zachariasdatter, d. 1821. Innskrift: «Hvad Wi felles med foreensom flid har i Drøback udrettet til Guds ære faaer ævigheten opklare, har siælen kun hos Gud sit huus, da kroppen sover roelig, når verdens pragt blier gjort til gruus, faaer begge himmel boelig». Marmorplate over Hans Chrystie Zachariassen, d. 1811. Jernplate med korslagte fakler, oval bladkrans, lacrimaler og hulkil med palmett over Jacob Zacharias Carlsen, d. 1839. Granittplate over enkemadam Martha Zachariassen, d. 1855, dessuten granittplater og granittstøtter fra 1860-årene og fremover. På kirkegården finnes for øvrig jernplate av lignende type som over Jacob Zacharias Carlsen over prost Otto Bull, d. 1848, prostinne Gunhild Bull, d. 1872, visekonsul Johan Eitzen, d. 1836 og Marthe Marie Eitzen, d. 1858.

2 jernplater, signert Eidsfos, over Elisabeth Dorothea Severine Heiberg, d. 1848 og distriktslege Peter Heiberg, d. 1849. Rokokko-ornamenter, øverst Victoria, nederst lampe med 3 bluss. Teglstensimiterende ramme.

En jernplate over overtollbetjent Christen Heiberg Kahrs, d. 1853 var anvendt som dørhelle 1926 (Erdmann).

Jernkors fra 1832 med sommerfugl øverst, palmegren nederst, fot. Erdmann 1926. Ikke funnet 1958.

Jernstøtte, avsmalnende på postament, over Marie Lemvig, d. 1828.

Reist jernplate med håndtrykk nederst og palmettbekroning over Niels Carlsen, d. 1845. Graven omgitt av støpejernsgitter med akantusmotiver. Ant. Eidsfos Verk.

Avsmalnende jernstøtte over sorenskriver Eliefsen, d. 1872. Postament med sommerfugl fra vase. Gravstedet, som er over 60m² stort, omgis av hellebardgitter.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Akershus Amt og Stift. Innkomne saker (1777).
2. Chra. bispearkiv. Extractionshefter prot. 9 (1772), pk. 45 (1810), pk. 46/48 (1805, 1810, 1816, 1818), pk. 49 (1820).
3. Prostearkivet visitasprot. 1850-1871.
4. Chra. stiftsdir. pk. 27 (1810?), pk. 29 (1815). Ekstrarettsprot. nr. 1 og nr. 3 Follo (besikt. 1815 og 1820).
5. Riksarkivet. Norske Innlegg 3. juni 1778.
6. Diverse. Kirkedeptets arkiv, visitasinnberetn. 1820, 1824, 1834.
7. Kallsbok (Prestearkivet).
8. Opplysninger om gravmæler ved Domenico Erdmann (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. Norske stiftelser l, s. 650 og 3, s. 231 - Kat. 1901.
2. Carl W. Schnitler: Norges kunstneriske oppdagelse, Kra. 1920, s. 27-29.
3. Norvegia Sacra 1924. (A. Schøning: Vaar Frelsers kirke i Drøbak bygget 1774-1776.)
4. A. Bugge i Aftenposten 23/10 1926.
5. Galster: Danske og norske medaljonger og jetons ca. 1533-ca. 1788, Kbh. 1936.

Oppmålinger

1. Snekker- og smijernsdetaljer, 4 blad, m 1: 1, 1: 2, 1: 4, ved Domenico Erdmann 1922.
2. Fullstendig oppmåling, 9 blad, m 1: 100, 1: 5, ved Kirsten Sand, Leif Løberg og Bjarne Tøien 1927.
3. Snekkerprofiler, 1 blad, m 1: 1, ved Håkon Christie 1958 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• Eksteriør
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koråpningen

• 

  Koret

• 

  Himling over kor

• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Carlsens familiestol

• Inventar
• 

  Prekestolen

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont med døpefonthimling

• 

  Figur Aron

• 

  Figur Moses

• 

  Orgelet