Fedje kirke
Fra Norges Kirker
| Fedje kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Fedje kommune |
| Prosti | Nordhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.781533,4.714852 |
| Fellesråd | Fedje menighetsråd |
| Kirke-id | 126500101 |
| Soknekatalognr | 02010201 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Vidar Trædal
Bakgrunn
Øya Fedje ligger ut mot havet helt i den nordvestre enden av Nordhordland. Kirkestedet ligger lett synlig på et høgdedrag ved innseilingen til havnen på den nordre siden av Fedje. Kirken nevnes første gang i 1636, som anneks til Lindås (NR VII, 198). Kirken var inntil 1659 et såkalt korshus, før et nytt kapell ble innviet dette året. Fra tidligere ble Austrheim kirkegård benyttet, før Fedje fikk kirkegård i 1679. Kirkens status i sognekirkesystemet synes noe uklar, da Fedje ikke er tatt med i synfaringer og besiktelser før i 1788, og ordinære kirkeregnskaper er heller ikke ført. I 1888 ble kapellet revet, og en ny kirke oppført. Denne ble i sin tur erstattet av en ny steinkirke i 1941.
Korshuset †
Dateringen av korshuset er usikker. Sognepresten Lytich Hansen Ovenstad omtalte det som "æld gammelt" i 1659. Han var prest i Lindås prestegjeld fra 1619 til 1679, og det er vel tvilsomt om han ville brukt denne betegnelsen på en bygning oppført i hans egen tjenestetid. Korshuset var derfor trolig oppført en god del tidligere enn 1619. Den siste gudstjenesten i korshuset på Fedje ble holdt 24. april 1659, og det ble deretter revet.
I innvielsesprekenen for det nye kapellet fra 1659, beskrives det gamle korshuset: "(...) paa dette sted haffuer standet tilforn et gammelt huus, kaldet korshuus oc til Guds tienistis forretning hid til brugt, dog det war meget unnseligt og dertil lidet beqwembt. Thi det war et gammelt huus, icke effter kircke fatzoon, men ligere til et fæhuus, om man saa maatte sige. Tommeret der udi icke med biile slet hugget, men alleene med øxe rubbet oc ruddet. Aabet, at sneefug oc regn haffuer der ind-dreffuet, oc liusene paa alteret ere udblæst. Huuset i sig selff waar oc meget snæffrt, at folck sig icke uden stor trengsel der udi kunde behielpe". Bygningen hadde et trekors på gavlen.
Inventar
Alter. I innvielsesprekenen fra 1659 heter det videre at "Det som altar sckulle were war nogle skrubbede støcker bord, sat op til weggen".
Altertavle. Istedenfor altertavle hadde kirken en ”gammel malet læritz dug”, som var festet til veggen, og hang ned på alteret.
Alterring. Alterringen beskrives som så liten at ”icke uden 5 eller i det meeste 6 communicanter, naar de haffuer ført sig tætt tilsammen, kunde tilliige faa rum".
Prekestol. "Predicke stoel war der icke, war icke heller rum dertill (...)"
Kapellet fra 1659 †
Kapellet fra 1659 ble oppført på samme sted som korshuset hadde stått. Bakgrunnen for det nye kapellet blir også beskrevet i innvielsesprekenen: Oppførelsen kom i stand etter at skipperen Anders Bastiansens skip hadde kommet i havsnød på veg hjem til Bergen fra Finnmark høsten 1657. I nødens stund ga han et løfte om pengegaver, "naar Gud hialp hannem beholden nogen steds til lands". Han ville gi pengene til den første kirken han og mannskapet kunne komme til andakt i, men da han fant det forfalne korshuset på Fedje, ønsket han å bruke pengene på "en liden ny kircke at lade bekaaste". En rekke av Bastiansens kolleger bidro med penger, materialer og inventar til kapellet. Trolig har kirkens spesielle status i sognekirkesystemet vært begrunnet av rollen som sjømannskapell: Så sent som i 1702, 43 år etter byggingen, var det fortsatt Anders Bastiansen som førte tilsyn med kirkens inntekter og utgifter.
Hans Hansen fra Fedje ser ut til å ha fungert som byggmester for kirken. Han bidro også vesentlig med eget bygningstømmer til arbeidet.
Omkring 1800 ble det foretatt svært omfattende reparasjoner for over 600 riksdaler, bekostet av eieren Chr. Kahrs. Dette må være årsaken til at kallsboken senere oppgir at kirken "opførtes" av Kahrs. En større reparasjon ble utført i 1869, da kirken fikk nytt gulv, tre nye vindusfag, endel ny bordkledning og et galleri på nordøstre side. Da kirken ble revet i 1888, ble noe av materialet brukt "i dei gamle handelshusa som stod på Stenborg" (Tangen 1983, s. 51).
Bygningen
Kapellet var en tømmerkirke med tårn. En tegning av kirken er oppbevart i AA, Ra, angivelig utført i 1860-årene. Denne viser en bygning sterkt preget av ombygginger og reparasjoner på 1800-tallet, med tårn ved vestre gavl og karakteristiske spissgavlsvinduer.
Vegger. Tømmervegger, som ihvertfall på 1800-tallet var bordkledde. I 1869 oppgis det at kirken skulle hvitmales utvendig.
Dører. I 1697 ble det betalt for et par hengsler til en "liden dør". En lås ble "forferdiget til kirckedørren" i 1710. I visitasmeldingen fra 1824 opplyses det at "den befalede forandring med dørene (...) skal foretages", dvs. å la dem slå utover av hensyn til brannsikkerheten.
På tegningen fra 1860-årene har kirken en tofløyet fyllingsdør under gavl i tårnfoten.
Vinduer. I årene 1658 til 1660 ble det gitt sju vinduer til kirken av ulike givere. Vinduene hadde trolig signatur-ruter. I 1690 ble det betalt for ½ tylft bord til vindusluker. Kirken fikk satt inn tre nye fag vinduer i 1869. På tegningen fra denne tiden har kirken tre rektagulære spissgavlvinduer på nordsiden i skipet, og hadde trolig tilsvarende på sørsiden. I tillegg viser tegningen tilsvarende vinduer på tårnhalsen.
Gulv. Kirken fikk nytt gulv i 1869.
Tak. I juni 1683 foretok Magne Essen reparasjoner på kirketaket, med ti tylfter "goede bord", seks tylfter "udskot bord", og 1410 panner. Det ble betalt for "sperer og bielcker" i forbindelse med himlingen i 1697 (se nedenf.), trolig undersperrer til feste for himlingen. I 1718 ble det "udlewert 150 panne steen", og i 1721 ble det kjøpt "90 stycke tagsteen".
Himling. I april 1697 ble det kjøpt materialer til "kircken at huelwe": Elleve tylfter kjøpmannsbord, 400 svenske spiker, 100 lasiser, sperrer og bjelker.
Tårn. Tårnet nevnes første gang i 1689, da to menn arbeidet i seks dager for "tornet at forferdige". I 1707 ble det "utsendt til kircken et jern sper til taarnedt". I 1713 ble det levert bly til tårnet, ant. som tekke til hjelmen. Det ble betalt for "eet spir at forfærdige med kaaber fløy" i august 1718.
På tegningen fra 1860-årene er kirken gjengitt med en spesiell form, i det tårnet ved vestre gavl har saltak, og bærer en tynn, skråstilt takrytter over dette igjen. Takrytteren er bordkledd, og har en spiss, inntrukket pyramidal hjelm med et kort, skrådd skjørt nederst.
Våpenhus. I 1667 forærte presten Hr. Peder Busk til kirken "it waabenhus, som hand self skal holde wed lige". Det gjennomgikk en reparasjon i 1690, og hadde "nogle faa mangler" i 1843. På tegningen fra 1860-årene sees ikke noe eget våpenhustilbygg, men tårnets første etasje må ha hatt denne funksjonen.
Interiør
I 1697 lot man kirken "indrete med snicker arbeid", og man betalte Peder Knudss. maler, "paa den indretet contract til kirckens prydelse". I 1857 opplyses det at kirken innvendig var blitt pusset opp og hvitmalt.
Inventar
Altertavle. I 1659 forærte sognepresten Lytrich Hansen Owenstad "en liden altertafle af gamel werck" til kirken. 16. juni 1699 ble det betalt for "et biled, ofuer paa altertaflen med detz prydelse".
Alterring. I oktober 1714 ble det innkjøpt "stoppelse til alterfoden", og "100 messing spiger hertil". "Alterfodens udstopning" manglet i 1826.
Dåpshus. "Funten" omtales i 1670, da Rubbert Rubbertsen forærte kirken "en mallet stoell udi funten".
Prekestol. Skipper Henrick Kolberg forærte en prekestol til kirken i desember 1659.
Benker og faste stoler. Nye benker/stoler ble snekret høsten 1708, og det ble betalt for tolv par små hengsler til dørene. I mai 1709 fikk Christian Maler betalt for "malninger paa de nye stoler".
Galleri. Et galleri "paa nordøstre side" ble enten satt opp eller reparert i 1869.
Maleri. I januar 1674 lovet Arres Tewesen å "for sirre, til Guds ærre, ock [Fedje] kirckes beprydelse" kirken med et maleri, "effter hans egen begiering". I den stående kirken er det bevart et maleri fra annen halvdel av 1600-tallet, men på grunnlag av initialer på dette bildet er det neppe identisk med bildet som omtales i 1674 (se Kirken fra 1941).
Rituelle kar. Kalk og disk. Anders Bastianssen forærte kirken "kalck ock disk aff sølff 24 lod" i 1658. I april 1697 fikk gullsmed Petter Brun betalt for "kalckbegeret med behørighed, den at omgiøre sampt at forgylde ind og uden til". I 1723 ble disken forbedret av en gullsmed.
Vinkanne. I 1671 forærte Niels Los en "liden winkande" til kirken. I 1659 ble det innkjøpt "en tin flascke til at hente winen udi".
Dåpsfat. Rubbert Rubbertsen forærte kirken et messingbekken i 1670.
Paramenter. Alterduk. Kirken fikk ny alterduk i 1869.
Alterklede. Presten Peder Busk forærte kirken "it alter decke" i 1667. Alterklede manglet i 1824, mens et gammelt alterklede nevnes i 1867.
Kalkduk. "En næsdug paa kalcken" ble gitt til kirken av Rasmus Jonsen i 1659. I 1829 manglet kirken "De wed alteret og daaben befalede haandklæder".
Messehagel. a) Anders Bastiansen gav kirken en messehagel "aff røt atlask met guld galluner om" i 1673. Den ble solgt i 1706. b) 21. mai 1706 fikk kirken ny messehagel, med rød fløyel, "silcke posementer och andet tilbihør". c) Kirken fikk ny messehagel i 1869.
Messeskjorte. a) I 1658 fikk kirken en messeskjorte av Anders Bastiansen. I 1707 ble den reparert. b) Kirken fikk ny messeskjorte i 1723. c) Kirken fikk ny messeskjorte i 1869.
Lysstell. Lysestaker. I 1867 heter det i visitasmeldingen at "Et par lysestager, som i ældre tider have været fastspigrede paa langvæggen wed predikestolen vare saagodtsom ubrugelige; de have imidlertid ikke i mands minde været benyttede og ere heller ikke nødvendige, desuden af intet værd, saa man ansaae det rettest at tage dem bort".
Lysekrone. I 1660 gav de to skipperne Tyge Hansen og Lars Olsen en lysekrone av messing til kirken (se Kirken fra 1941).
Klokker. I 1848 lovet kirkeeierne å sette istand "den brustne klokke" innen neste visitas. Den 8. juli 1875 ankom en "malm klocke" til Fedje kirke fra Lübeck, gitt "aff Gud och søe farrende folck", deriblant Anders Bastiansen. Klokken veide 131 vog og 11 ½ merker.
Bøker. Postille. I 1706 fikk en bokbinder betalt for å innbinde Brockmans postille. Huspostille manglet i 1828.
Salmebok. I 1708 fikk kirken ny salmebok. Denne manglet i 1828.
Skip. I 1681-1682 ble det betalt for "et skib at lade stafere, som henger i Fedie kircke".
Møbler. Kiste. I 1690 fikk kirken "en liden kiste at beuare woxlys udi".
Kirken fra 1888†
Ny kirke ble oppført på samme sted i 1888. Arkitekt Norøen tegnet bygningen, som ble oppført av byggmester Peder Gabrielsen Spjutøy. Kirken ble vigslet av biskop Hvoslef 17. oktober 1888.
Bygningen
Kirken var en liten langkirke i tømmer, med lavere og smalere kvadratisk kor i øst. Tårnet var halvt inntrukket i vestre gavl, og kirken hadde sakristi på sørsiden av koret. Skipet var 10,3 x 7,36 m, koret 3,98 x 3,90 m, våpenhuset under tårnet 1,48 x 2,74 m, og sakristiet 3,2 x 1,59 m. Kirken hadde 78 sitteplasser (Tangen 1983, s. 53). Den ble revet i 1949, og noen av materialene ble brukt til et soknehus på Fedje.
Vegger. Kirken hadde tømmervegger med utvendig hvitmalt supanel.
Dører. Kirken hadde inngang til våpenhus under tårnet i vest. Over døren utvendig var det en kort utskytende trekantgavl, tekket med heller og med trekors på spissen. Gavlfelt med firedelt, trekantet overlys. Tofløyet dør. Inngang gjennom østveggen i sakristiet, fyllingsdør.
Vinduer. Tre vinduer på hver side av skipet. Høge, rektangulære enramsvinduer avsluttet med trekantgavl. Småruter, med skåstilte ruter i gavlfeltet. Et tilsvarende, men noe lavere vindu i korets østvegg. Kirken hadde også et vindu på sørsiden av sakristiet. Tårnet hadde et lite åttekantet, smårutete vindu over inngangen til våpenhuset, og en glamluke med tofløyet trelem øverst undet hjelmen.
Tak. Slakt saltak over skipet med et kors på den østre gavlen. Saltak over koret. Pulttak over sakristiet. Tekket med skiferheller.
Tårn. Tårn i vest, halvt inntrukket i gavlen, med våpenhus i vestre del. Listverk rundt tårnhalsen under klokkerommet. Inntrukket åttekantet hjelm, som var tekket med blyplater. Spir med kule og vindfløy.
Tilbygg. Sakristi. Utbygg under pulttak på korets sørside, i flukt med skipets søndre langvegg.
Inventar
Alter. a) Det opprinnelige alteret var lavt og smalt, med et innfelt "simpelt skaaret kors" (Bendixen 1904, s. 670). I en ramme i korsmidten hang "en liden fremstilling af korsfæstelsen, farvet stif efter van Dyck". b) Alter fra omkring 1930, som ble flyttet til den nåværende kirken (se Kirken fra 1941).
Altertavle. Altertavle fra omkring 1930, som ble flyttet til den nåværende kirken (se Kirken fra 1941).
Døpefont. "Som døpefont tjener en hængende kurv eller ampolla" (Bendixen 1904, s. 670).
Kirken fra 1941
Allerede tidlig på 1900-tallet ble det klart at kirken fra 1888 var for liten, og planleggingen av en ny bygning tok til i 1918. Grunnarbeidet ble påbegynt i 1937, mens selve byggearbeidene startet i 1939. Arkitekt Ole Halvorsen fra Bergen tegnet kirken, mens byggmester Lunde stod for oppføringen. Kirken ble vigslet 7. september 1941 av biskop Andreas Fleischer. Nytt bårehus er senere oppført sør for kirken.
Bygningen
Bygningen er en enskipet langkirke i mur med rektangulært skip og lavere, smalere kor med brutte hjørner. Ved hjørnene mellom skip og kor er det sakristi på sørsiden og dåpsventerom på nordsiden i egne tilbygg. Stort våpenhus i vest, og tårn i form av en takrytter over våpenhuset. Kirken har omkring 400 sitteplasser.
Vegger
Kirken har teglsteinsmurer med glatt, hvitmalt murpuss utvendig og innvendig. Svakt framspringende sokkel med skråfas, opptil en meter høg i vest der terrenget er lavest. Øverst avsluttes langmurene med en rettavtrappet, framskytende gesims i tre trinn. Innvendig er det brystningspanel på alle veggene i skip og kor. Skipet: Nederst et horisontalt felt, som dekkes av oppslagbare benker. Over benkene er det enkle fyllinger i rammeverk. Det nedre feltet og fyllingene er brune sponplater. Fyllingene har i tillegg en sølvaktig svampmaling. Rammeverket er mørk brunbeiset, mens listverket er brunt og gråblått. Koret: Brystningspanel av sponplater, inndelt i tre horisontale felter adskilt av grønne lister med gullkanter. Listene krysser mindre, flate lister som deler panelet inn vertikalt.
Dører
Hovedinngang i vest, gjennom en portal inn til våpenhuset. Svakt framskytende gavlfront med rundbuet portal. Døren rammes inn av en tretrinnet resess. Tofløyet fyllingsdør, utvendig kledd med fem stående bord på hver fløy festet med kraftige, dekorative trenagler. Hver fløy har seks stående rektangulære fyllinger innvendig. Rundbuet overlys i tympanonfeltet, med et soloppgangsmotiv som deler buen inn i seks felter med ruglet, ufarget glass, og seks mindre blå glassfelter utenfor disse. Innvendig enkel profilert gerikt, brun og grønnmalt. Døren er brunbeiset. Det er i tillegg dører inn til sakristi og dåpsventerom på vestsidene, og en dør i kjelleren på sakristiet. Inngangsdørene har vært skiftet ut.
Innvendige dører: Dør mellom våpenhus og skip. Tofløyet fyllingsdør, med en stor enkel fylling i hver fløy. Enkel profilert gerikt. Beiset fylling, blågrå gerikt, med en okerfarget og en svart list mot fyllingene. Brun gerikt.
Dører mellom koret og dåpsventerom og sakristi. Fyllingsdører med en stor fylling. På sidene som vender inn mot koret er fyllingen delt opp i rutermønster av listverk med spiss profil. Grønt rammeverk og lister, brunorange fylling/ruter. Inn mot tilbyggene er fylling og rammeverk grønnmalt. I tillegg har kirken dører mellom tilbyggene og bislag, og mellom bislag og skip.
Korskille
Stor, rund murt korbue, med vanger som springer svakt fram fra korets innervegger. En lav brystning tilsvarende skipets brystningspanel skyter om lag en meter ut fra vangene og avsluttes med en firkantet megler med fylling i ramme på sidene mot skipet og midtgangen. Beige ramme, gråblå og hvitmarmorert fylling, med et gullbemalt ornament og lister.
Vinduer
Fire høge rundbuede enramsvinduer på hver side av skipet. Hvert vindu har tre tverrsprosser. Katedralglass i blysprosser innvendig, ett enkelt glass i hvert felt utvendig. Ruglet, farget glass i gult/orange, fiolett/lilla og grønt. To tilsvarende, men lavere vinduer på de brutte sidene i koret. Glassmosaikken er her mer intrikat med stjerne/snøkrystallformer. Alle vinduer står femten cm inn i murlivet, og har vannbord av skiferheller. Korets vinduer er de opprinnelige, mens vinduene i skipet har vært skiftet i 1979 – 80. Tre enkle, kvadratiske vinduer på langveggene i sakristiet, og tilsvarende i dåpsventerommet. Glass som i skipet. Et grunn nisje på hver side av våpenhuset har et rundvindu øverst, og et firkantet vindu 1,5 meter lengre ned. Kirken har i tillegg et lite, stående rektangulært vindu på hver side av vestportalen og et stort rundvindu i våpenhusets gavl.
Gulv
Nyere gulv på gulvåser, smale lakkerte furubord i lengderetningen. Gulvet i koret ligger tre steg høgere enn skipet. I våpenhuset/tårnrommet er det steinheller i grå og svarte sjatteringer. En snøkrystall er formet midt under tårnet.
Tak
Saltak over skipet og saltak over koret, der den østre brutte avsluttningen er valmet. Pulttak over sakristi og dåpsventerom, valmet på østre side. Saltak over våpenhuset, gjennombrudt av tårnet. Kort saltak på gavlfeltet over vestportalen. Skipets takkonstruksjon er et sperretak med kryssende undersperrer. Tre hovedsperrebind i tillegg til gavlene. Disse har en dobbel hanebjelke i halv høgde. Mellom disse sperrebindene er det slankere undersperrer til feste for himlingen, lagt inn på langsgående dragere mellom hanebjelkene, og kappet i denne høgden. Alle tak er tekket med rektangulære, små skiferheller.
Himling
Tredelt himling over skipet, festet i underkant av takkonstruksjonens undersperrer og hanebjelker. To skrå sidefelter og et flatt midtfelt, om lag like brede. Ubemalt furupanel i lengderetningen. Tre brede lister deler himlingen inn i fire fag, der listene korresponderer med de tre sperrebindene i takkonstruksjonen. Overgangen mellom vegg og himling er formidlet av en kraftig utkragende flat gesims som hviler på kraftige profilerte knær/konsoller. I underkant av gesimsen er det i nyere tid lagt inn lysstoffrør bak plastplater. Det ble lagt inn isolasjonsmatter over himlingen på slutten av 1980-tallet. Himlingen over koret er tredelt med flatt midtparti, mens tre trapesformede felter i øst følger takets ytre form. Malt i lyseblå/turkis med svampmaling i gull. Listverk og staffering i brunt og gull.
Tårn og våpenhus
Tårn i vest, framstår som en takrytter over våpenhuset, men er understøttet ned til bakken. Tårnrommet i første etasje er åpnet i full høgde og bredde mot vestportalen i våpenhuset, og også åpnet i lavere nisjer under trappene som går opp til galleriet på nord og sørsiden. I nisjene er det brystningspanel og benker. Tårnets utstrekning er markert i steinhellene på gulvet. Tårnrommet har kassettetak med tre ganger tre felter, gråblå felter og rammeverk, okergule og sorte lister inn mot feltene. Annen etasje har åpning inn mot galleriet/skipet, men orgelhuset fyller nå åpningen. Rommet er åpent mot gavlveggen i våpenhuset, med det runde vinduet. I tredje etasje er det en kraftig klokkestol, og adgang til skipets takkonstruksjon. Den murte tårnhalsen stikker opp om lag en meter over skipets vestgavl. Tårnhalsen har store rundbuede glamluker på tre sider. Halsen avsluttes med en gesims som krager ut i tre trinn. Inntrukket åttekantet hjelm over vulst på slakt skrådd skjørt. Hjelmen er tekket med kopperplater med utstående skjøter. Dette har vært skiftet ut.
Tilbygg
Sakristi i tilbygg ved korets sørside, inntil skipets østende. Tilsvarende dåpsventerom på nordsiden.
Interiør
Døpefont i koret ved den nordre korskillebrystningen. Prekestol i skipet ved korbuens søndre vange. Galleri med orgel i vest. Elektrisk lys og oppvarming. Opprinnelig sentralfyring, nå rørovner under benkene. Strøm innlagt ca. 1958. Nye panelovner i koret. Dyprød løper i midtgangen, fortsetter opp i koret. Heldekkende teppe i samme stoff i alterringen.
Farger
Interiørets farger er bevart som opprinnelig. Benkene er malt på nytt, men i opprinnelige farger. En lys gråblå farge dominerer i himlingens detaljer, i gallerifronten og i interiøret for øvrig. Rammeverk er brunbeiset i benkene og brystningspanelene. Andre detaljer er holdt i brunt, oker, grønt og gull.
Inventar
Alter
Snekkerarbeid av fyrmester Ivar Tangen fra omkring 1930. Kassealter i nygotisk utførelse, med fyllinger i rammeverk. Et kvadratisk midtfelt med likearmet kors innskrevet i firpassform. Vinblad i hjørnene/sviklene, med gullstaffering. To rektangulære fyllinger på hver side, hver fylling med en tokoplet lansettblindering avsluttet med spissbue øverst. Kortsidene har to smale fyllinger med en lansettblindering i hver. H. 111 cm, b. 275 cm, d. 62 cm. Gave fra Bertha og Mikal Viken, utflyttere i Amerika. Stod opprinnelig i kirken fra 1888.
Altertavle
Snekkerarbeid av fyrmester Ivar Tangen, med maleri av Vilhelm Bjørknes fra Byrknesøy i Sogn, fra omkring 1930. Bygget sammen med alteret, og i samme utførelse som dette. En etasje og fotstykke. Tredelt med to smale sidefelter og et bredt midtfelt, inndelt av stolper på postamenter som avsluttes med fialer. Fotstykkets midtfelt har innskåret og gullmalt ”Kom til meg!” i gotiserende bokstaver. Venstre sidefelt har en gullmalt A, den høgre har O. Midtfeltet har spiss gavl, og et bredt billedfelt med svakt spissbuet overdel. Olje på lerret, signert nede til høgre: ”Vilh. Bjørknes. Juni 1929”. Kristus frontalt i forgrunnen av bildet, står på en smal sti som bøyer av mot høgre bak ham. Han strekker hendene ut og fram. Han har langt mørkt hår bak skuldrene og skjegg. Hvit kjortel og dus rød kappe. I bakgrunnen et arkaisk landskap med en sjø til venstre, og til høgre ligger en by ved bunnen av en åsside. Størstedelen av bakgrunnen utgjøres av blå himmel med hvite skyer. Motivet er undervinklet med lav horisont. Altertavlen var som alteret en gave fra Bertha og Mikal Viken, utflyttere i Amerika. Altertavlen stod opprinnelig i kirken fra 1888.
Alterring
Om lag 3/5 av en sirkel. Innganger uten port ved hvert av alterets fremre hjørner. Knefall stoppet og trukket med lyst skinn og festet med messingsøm. Flate hermeformede spiler bærer håndlist med enkelt profilert listverk og indre hylle for særkalker.
Døpefont
a) Døpefont i tre oppbevares på kirkeloftet. Empirestil, 1800-tall. Åttekantet kum kantet med tannsnitt og triglyffer. Åtte svungne spiler festet i en sylinder holder kummen. Dreiet balusterformet skaft med vulst med innskåret bånd. Flat rund fot med vulst. Malt lys beige med brune stafferinger. H. 84 cm, største diam. kum: 51 cm.
b) Døpefonten som brukes i dag har øverst en åttekantet flat, bred rand med hull for dåpsfat. Høg åttesidet kum som smalner svakt av nedover i tre rette, høge trinn. Det øverste trinnet har et likearmet kors utskåret på hver side. Kort skaft som skrår svakt inn mot en åttekantet fot med svakt skrånende overside. Lysesblå skymalt kum og beige rand, beige fot og skaft. Stafferinger i gull, brunt og svart. H. 76 cm.
Prekestol
Åttekantet grunnform, med sju sider. Flat, utkragende håndlist. Sidene er delt i tre smale horisontale felter av enkelt listverk, uten markering av hjørnene. Bunnens sider svinger ned til et åttekantet skaft, som skrår svakt ned mot en høg, rettsidet åttekantet fot. Prekestolen har lyseblå skymaling og grønne lister, fot og skaft i beige. Staffering i brunt og gull. Prekestolen skal ha stått i kirken fra 1888.
Lesepult. Nyere lesepult ved prekestolen. To enkle fyllinger i rammeverk, skrått lesebrett. Malt i interiørets farger, med gult rammeverk og lyseblå/turkise fyllinger og lesebrett.
Benker
18 åpne benkepar i skipet. Smale, rektangulære vanger med akantusbekroning. Enkel setefjel og rygg festet i vangene. Ryggen har sju fyllinger i rammeverk og salmebokhylle. Den forrerste benken på hver side av midtgangen er fjernet. Benkene er malt i nyere tid, men i opprinnelige farger. Vangene har ramme i gult og fylling i lyseblått/turkis, ryggen har brun ramme og umalte fyllinger.
Galleri
Galleri med orgel i vest. Oppgang via trapper fra våpehuset/tårnet. Understøttet av fire stolper framme ved galleribjelken, de to ytterste er veggstolper. Firkantede stolper med avfasede hjørner, korintiske kapiteler. Undersiden av galleriet har en himling delt opp i et kvadratisk rutenett av enkle lister. Gallerifront med tre x tre liggende fyllinger i rammeverk. Farger: Lyseblå/turkise stolper, galleribjelke og rammeverk, med brun staffering. Gullfargede kapiteler, umalte treplater som fyllinger.
Orgel
a) Kirkens første orgel var fra Vestre, ant. bygget i 1930. Det hadde tolv stemmer fordelt på to manualer og pedal. b) Nyere orgel bygget i 1979, sentralt på galleriet, fra Jehmlich. 16 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Spillepult i front av orgelprospektet. Prospekt med et tredelt hovedverk med piper over spillepulten flankert av to høgere kasseformede pedalverk med piper.
Maleri
a) Maleri fra 1600-tallets andre halvdel. Olje på lerret. Josefs møte med Jakob og sine brødre. Josef og Jakob sentralt i bildet, omkranset av Josefs brødre på venstre side og Josefs følge på høgre side. Josef ses i profil gående mot en gruppe av brødrene som kneler ned foran ham. Han har en hatt i hånden, og en lang kappe med slep som bæres av to små pasjer. Jakob sees frontalt mens han griper tak i Josef. Bak til høgre står en trone, trukket av tre hester. I forgrunnen på høgre side står en offiser eller embedsmann med sabel. I bakgrunnen er det tre fjelltopper, og en lettskyet himmel. Initialene A.B.S.H og G.H.D.B er påmalt i nedre billedkant. Disse tolkes av Bendixen som ”Anders Bastian Son H[use]” og ”Grete Hans Datter B[råte]” (Bendixen 1904, s. 671. Se også Kapellet fra 1659). Maleriet henger i våpenhuset over døren inn til skipet, og hadde tilsvarende plassering i kirken fra 1888.
b) Barneportrett fra 1736. Gutt i helfigur står ved et bord til høgre i bildet. På bordet står en stor blomsterbukett i en vase. Gutten holder en blomst i høgre hånd ned langs kroppen, og en blomst i venstre hånd som hviler på bordplaten. Gutten er kledd i en rød fotsid kjole, og har hvitt halsklede. Bakgrunnen er mørk, med unntak av et lyseblått draperi som henger i øvre venstre hjørne. Utførelsen av selve portrettet er ordinær, men blomstene er minutiøst gjengitt.
Rituelle kar
Kalk. a) Eldre, i sølv. Lav klokkeformet kupa, innvendig forgylt. Sekssidet skaft med vulst med seks knopper. Flat, sekspassformet fot. Et lite krusifiks er loddet på en av sidene. Stpl. (I). H. 17,9 cm, diam. kupa 10,8 cm. b) Nyere kalk i sølv fra Aase. Høg, klokkeformet kupa med nebb. Kort skaft med rund nodus. Rund, glatt fot. H. 19 cm, diam. fot 12 cm.
Særkalker. 72 særkalker, standard sølvsmedvare.
Disk. a) Eldre disk i sølv. Flat tallerkenformet. Likearmet kors inngravert i bunnen. Innskrift på randen: ”HERRE JEG SLIPPER DIG ICKE FØREND DU WELSIGNER MIG ANDERS BASTIANSEN H GRETE HANS DATTER B. 1661”. Inngravert under bunnen: ”A: 1723 d. 6 May Er der Sølf Forbedret til denne 2 ½ lodt”. Ustpl.
Oblateske. a) Eldre, i sølv. Rund, rettvegget med lokk med flat topp. Kanten av lokket har en tausnoing. Innskrift på lokket: ”Denne brød æske er foræret fædie Kircke af Skipper Østen Ericssøn oc Christen Høfvitzmænd Anno 1696”. H. 4,5 cm, diam. 10,8 cm. b) Nyere, i sølv. Rund, rettvegget, med flatt lokk rundet i kanten. Knott formet som korsblomst. Diam. 11 cm. c) Nyere, i keramikk/steintøy.
Vinkanne. Nyere, i sølv. Enkel, rund fot og kort skaft. Pæreformet korpus med enkel hank og nebb. Lokk med kors som knott. Innskrift ”Fedje kirke 1966”. Stpl. M.Aase, 830S, N og O. H. med lokk 36 cm, diam. fot 12,5 cm.
Dåpsfat: Messing. Flat bunn, tilnærmet rettvegget, smal rand. Innskrift: ”Robert Robertsen LLD * 1663 *”. Diam. 34 cm.
Kanne. Sølv. Stort nebb i toppen av en tilnærmet rettvegget, kort hals. Rund korpus. Bred, rund fot med vulster rett under korpus. Hank i bakkant. Innskrift under bunnen: ”Er innsamlet i Fedje menighet”.
Paramenter
Alterduk. Hardangersøm. Kantet med trekantbård med kalk og korsmønster. Sydd av Oddmund Husa 2001.
Alterklede. Rester av et eldre alterklede/alterbrun eller prekestolklede oppbevares på kirkeloftet. Rød fløyel med gullsilkefrynser.
Prekestol- og lesepultklede. Lilla ullstoff med en lys stolpe med drueklaser. Sydd av Hildbjørg Husa.
Messehagler. a) Eldre messehagel oppbevares i tårnrommet. Vinrød fløyel med rød linfôring (nyere?). Skjoldformet. Ryggside med tykt kors av tre gullbånd, med gullblikkstråler i korshjørnene. Framside med INRI i hebraiske bokstaver på trekantet plate på gullblikksol. Rankemotiv nederst sydd i silketråd. Kantet med gullbånd, tre hekter på høgre skulder. b) Vinrød fløyel med silkefôring. Skjoldformet. Ryggside med kors, høg utførelse med hvit silke og sølvbånd, med broderte franske liljer i sviklene. Framside med korslam i en tornekrans av gulltråd. Kantet med to gullbånd med sikksakkbånd mellom. Tre hekter på venstre skulder. c), d) og e) fra tidlig 1990-tall. Sydd av Hildbjørg Husa. Lilla, i ullstoff. Skrådd form. Ryggside med enkelt kristogram. Framside med Y-kors med drueklaser. Seks hekter på høgre skulder. Grønn i ullstoff, tilnærmet rettsidet. Ryggside med Kristogram. Y-kors i hvit silke med påsydde aks på framsiden. Hvit i ullstoff med gul kant. Ryggside med stort gult kors med tynne stråler i sviklene. Framside med korslam i gul medaljong.
Lysstell
Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere
Klokke
Trolig 1600-tall. Forhøyet kroneplate med seks bøyler. List før hals og rettvegget korpus, som midtveis lader ut mot slagring. List før slagring. Underkant skrår oppover/innover. Diam. 56,5 cm. H. til krone 50 cm.
Nummertavler
Tre nummertavler, nyere men med barokk stilpreg: Rektangulære, med to balusterformede halvsøyler, som bærer en flat gavl med knott over søylene og et likarmet kors midt på gavlen.
Møbler
Fire enkle brudestoler i koret. To med armlener, to uten. Sete og rygg trukket med lyst skinn festet med messingsøm på ryggen.
Kirkegård og gravminner
Den første kirkegården ble innviet i 1679, og dens opprinnelige utstrekning er i stor grad i behold. I skråningen mot nord er det oppført en bakkemur, og kirkegården er her trolig påfylt. Kirken ligger i det sørvestre hjørnet av kirkegården, og størstedelen av gravene ligger på gravfeltet øst for kirken. Et nyere bårehus med toaletter og redskapsrom er oppført nedenfor koret på sørsiden, diskret innplassert med flatt tak under kirkens sokkelnivå.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet i Bergen. (SAB) Prestearkivene, Kirkestolebok for Fedje, l.nr. 101.
- Bispearkivet, Innberetninger 1762 – 1815, Nordhordland nr. 2.
- Bispearkivet, Visitasmeldinger 1 – 11 (1817 – 1898).
- Antivariske Arkiv, Riksantikvaren. (AA, Ra). Tegninger og dokumenter fra forvaltningen av Fedje.
Trykte kilder
- Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904 – 1913.
- Norske Riksregistranter (NR).
- Tangen, Oskar, Bygdebok for Fedje, [Fedje] 1984.
- Kolnes, Stein Johannes, Norsk Orgelregister 1328 – 1992, Førdesfjorden 1993.
Bilder
- Eksteriør
Fasade
Fasade
Hovedinngang
- Interiør
Kirkerom fremre
Alterparti
Himling o.kor
Koråpning
Kirkerom bakre
- Inventar
Prekestol
Orgel
