Nykirke kirke, Modum

Nykirke kirke, Modum
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Modum kommune
Prosti	Eiker
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.887153,9.879734
Fellesråd	Modum menighetsråd
Kirke-id	062300201
Soknekatalognr	06070601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken ligger på gården Buskeruds grunn på en høyde ca. l km vest for Drammenselven og ca. 8 km sydvest for Heggen kirke. I middelalderen var gårdens navn Biskupsrud og den har nok tilhørt bispegodset. Den var kirkegods like til reformasjonen, da den ble innlemmet i krongodset og tatt i bruk som fogedgård. Derved kom den til å gi navn til fogderiet og senere amtet og fylket. Kirken er antagelig blitt bygget som gårdskirke den gang gården var i bispens eie, men den kom til å fungere som sognekirke og ga navn til sognet. Egen prest omtales 1331 og 1334 og prestegården 1533. Etter reformasjonen har kirken vært anneks til Heggen kirke.

Da gården Buskerud gikk over fra å være fogedgård til privat gods 1668, har kirken visstnok fulgt med på kjøpet. Ved kirkesalget 1723 kjøpte eieren av Buskerud gård prestegjeldets to øvrige kirker også. I 1828 ble imidlertid eieren fradømt eiendomsretten til kirkene på grunn av vedlikeholdsforsømmelse. Senere har kirken vært i menighetens eie.

Den eldste kjente kirken var en stavkirke som ble revet i løpet av 1600-årene. I 1660-årene ble det bygget nytt kor og tverrarmer av tømmer, slik at den ble en korskirke, hvor stavkirkens skip utgjorde vestre korsarm. I 1692 ble det erstattet med en tømret del. Dermed forsvant siste del av stavkirken, og frem til 1840-årene sto den som en korskirke av tømmer. Visse reparasjoner ble gjennomført da den kom i menighetens eie 1828, men fortallet var nådd så langt at det ville trenges omfattende arbeider. I 1843 vedtok herredsstyret å utrede omkostningene til reparasjon og til bygging av ny, større kirke etter tegning av arkitekt Chr. H. Grosch. Nybygging ble foretrukket, og 1847 ble den nåværende kirke innviet.

Gården Biskupsrud hadde spesiell verdi i bispegodset på grunn av det betydelige laksefiske som foregikk under Djupvikfossen rett nedenfor gården. Senere vokste det frem betydelig sagbruksvirksomhet ved fossene i vassdraget. Opprettelsen av Hassel Jernverk og Modum Blåfarveverk og fremveksten av industri knyttet til vannkraft og trevirke har medført at kirken er blitt liggende utenfor bygdens folkerikeste områder. I 1661 heter det «... Denne Kirche er nesten nedraadnet, och forderffuit, tilmed staar paa et affliggende sted saa den icke er werd der at opsette igien paa ny. Men dersom at den høye øffrighed will naadig beuilge den maatte forflyttis til Moen, da Erbyder icke allene nogle got folck paa Bragenes, Men med och alt Hasselsche Jernwerkis, och dennem der ved Aamodt residerer och bruger Kongl. May's sauger, at komme sammen Kircke til hielp, saa den aff nye kan worde opset, och komme paa et bedre beleylig sted at staa, dennem saauelsom bønderne til nytte . . .». Ønsket om flytting av kirken ble ikke imøtekommet, men likevel kom mange av dem som drev virksomhet i bygden kirken til hjelp med både utstyr og inventar, materialer og penger til reparasjoner.

Stavkirken †

Bygningen

Kirken besto av skip og kor. Koret hadde egen dør, men det er uklart om koret var smalere enn skipet eller hadde samme bredde. Kirken hadde sadeltak som bar takrytter. I 1663 ble kirken reparert og ombygget til korskirke. Besiktigelsen 1673 meddeler at kor og to tverrarmer ble oppført av tømmer for 10 år siden og et sakristi for ett år siden. Til disse arbeider bidro «... baade Almuen och atschillige Andre Gaattfolch . . .». I 1688 heter det at kirken «... er een trækircke som i sig sielver nu er meget brøstfeldig, oc haver den af begyndelsen været een liden træ kircke af Reise verck, som endnu er den vestre Vinge oc er Choret af Tømmer bygning dertil bygt, saa oc tvende Vinger af samme bygning tilføyet, saa dend til een Chors Kircke er indrettet. .. . For^te vestre Vinge som er af den gamle bygning oc Reiseverch, er gandske udøgtig og forraadnet tillige med waabenhuuset der sammesteds . . . Tornet paa Kircken er gandske forraadnet oc staar paa fald, oc eragtes at l Stubhuul til Klockerne kunde bygges formedelst des ringere bekostning skyld oc Torns undværelse ...». I 1692 ble den falleferdige vestre arm erstattet med et tømmerbygg, og dermed var stavkirken fullstendig utslettet.

Vegger. Besiktigelsene gir et visst begrep om stavkirkeveggenes byggemåte. I 1673 sies det at skipet «... er bygt med stolper, och huggen boer I mellum Klæd...». Ved ombyggingen 10 år tidligere, ble stavkirkens skip oppveiet og «... med ny Cors Baand forbedret . . .». Formodentlig er veggene blitt avstivet med skråbånd.

Portaler. Kirken hadde antagelig to portaler, en i skipet og en i koret. Korportalen, som ble reparert 1623, satt formodentlig i syd og må være revet da kirken ble ombygget 1663. Skipets portal satt antagelig i vestgavlen, for her sto et våpenhus. Portalen ble reparert 1654 og ble revet 1692.

Vinduer. Stavkirkens vinduer ble reparert av en glassmester 1630, men vinduenes antall og form er ukjent.

Tak. Kirkens gamle spontak var forfallent 1619, og det ble kjøpt inn 2500 taksten. I løpet av 1620-årene ble kirketakene tekket med tegl på lekter. Senere må stavkirkens skip være blitt tekket med spon igjen, for 1686 var nordre takflates spontekking i stand, mens søndre takflate trengte nye spon.

Takrytter. «... Effter stor fornødenhed ehr Opbøgt paa Kirckenn Jdtt Nytt Tornn Till at hennge Klockernne Udj, Huor paa Engelbret Tornnebøgger siellfftredie haffuer Arbeidet wdj 21 søgne dage . . .» heter det 1623. Den nye takrytteren satt på stavkirkens skip og ble beholdt da kirken ble ombygget 1663. Besiktigelsen to år senere peker på følgende: «... Behøffues Kircke Tornet At Teckes med Nye bord . . . Tornet ehr noget Brøstfeldig offuen vdj for dend At forferdige saa vel som same Toren At Teche och med Nye Lester paa Kanterne . . .». Opplysningene fra 1686 om at «. . . Kirckens Taarn vil med nye Spaan belegges . . .» og at det må anskaffes «. . . 4 Nye Hufuer til samme taarn ...» kan tyde på at takrytteren har hatt tegltekket sadeltak. Takrytteren ble revet 1692.

Våpenhus. Foran vestgavlen på stavkirkens skip sto et våpenhus som var i dårlig stand 1688.

Interiør

I 1686 heter det at «Indvendigt er Kirchen vel vedlige holden». To år senere heter det mer betinget: «. . . de fleeste af Stoelene er u-døgtig. Altertauflen er temmelig men Prædichestolen heel slet.» I 1693—94 ble inventaret pusset opp og fornyet. Ant. ble det også foretatt store arbeider i 1720-årene. Besikt. 1740 anfører: «indvendig er dette Guds Huus og Maled og Staffered og i alle Maader vel Prydet og Ziired.»

Inventar

Altertavle fra 1591 (NF 1814—15). Katekismustavle, triptyk. Midtfelt med stort, halvrundt toppstykke og liten spiss vinge på hver side. Fløyene er formet i overensstemmelse med midtfeltet. Midtfeltet og vingene er inndelt av smale lister i ialt 8 felter. I midtfeltets topp leses årstall 1591 og begynnelsen på nattverdens innstiftelse. Teksten fortsetter øverst til venstre i midtfeltet. I høyre felt leses: «Sandelige ieg siger eder der som i icke æde menneskens søns kiød oc dricke hans blod da hafver I inted lif i eder. Dette er det evige lif at de kende dig allene en sand Gud oc den du udsende Jesum Christum vor Herre Johan VI oc XVII». I de to nederste feltene innstiftelsesordene på latin. På venstre fløy leses i toppfeltet: «Psal. CXVIII lofver Herren ti hand er venlig oc hans miskundhed varer evindelige.» Derpå følger: «Johannes III saa elskte Gud verden at hand gaf sin enebaarne søn paa det at alle de som tro paa hannem icke skulle fortabis men hafve det evige lif thi Gud sende icke sin søn til verden at hand skulde døme verden.» Nederst leses: «Hvert meniske skal prøvfe sig sel og æde saa af dette brød oc drike af denne kalck thi hvo som æder oc driker uverdelige hand æder oc dricker sig self domen S Povel I Cor XI Soli Deo Gloria». På høyre fløy leses i toppfeltet: «XI Matth. Kommer til mig alle I som arbeide oc ere besvarede ieg vil verqvege eder». Derpå følger: «Hvilke I forlade synderne dem ere de forladne oc hvilcke I beholde dem dem ere de beholdneJoh. XX sandelige ieg siger eder dersom nogen holler mit ord han skal icke se døden evindelige Johannes VIII». Nederst leses: «Rom III vil blifve retferdige af Guds naade uden fortieniste ved den genløsning som er sked ved Christum Jesum aleniste formedelst troen til hanem. Gud vere lofvet for sin miskund oc naade Amen.» Altertavlen ble oppmalt 1694. På baksiden av fløyene er det malt akantusranker samt et tverrgående bånd som forutsetter at tavlen er lukket. Her leses: «Anno 1694 Peder Eliesen Bekosted at Lade Staaefere.» (NB! kfr. regnskap 1693 hvor det heter: «Sen^r Peder Eliasen Alter Taflen ladet Staffere.»)

Tømmerkirken fra 1600-årene†

Bygningen

Tømmerkirken vokste frem som tilbygg til stavkirken i to etapper i 1600-årene. I 1663 ble stavkirken ombygget til korskirke ved at det ble laftet opp korsarm i nord, øst og syd. Østre korsarm tjente som kor, og et sakristi ble oppført inntil koret. Stavkirkens skip ble beholdt som korskirkens vestre arm inntil 1692. Da var den, og den takrytteren den bar, så skrøpelig at den ble erstattet med en ny laftet vestre arm som fikk ny takrytter. I 1840-årene anså man det hensiktsløst å reparere tømmerkirken og den ble revet 1846, da ny kirke skulle reises på tomten.

Vegger. I besiktigelsen før ombyggingen 1692 heter det at kirken «... bestaar af 4 Vinger, hvor af de trende, nemlig dend Søndre, Nordre och østre er af Tømmer opbygt, hvis underste laffter i Jorden ere nedsiede . ..». De påfølgende ombyggingsarbeider, som ble utført av tømmermennene Peder Biørn og Joen Skreppen, omfattet at «. . . Søndre, Nørdre oc østre vinger bleven opvejede, oc med nye understocker forbedret. Der hos er samme Kirckes vestre vinge gandske af nye Tømmer laffte Verck bleven opbygt. ..». De 3 østre korsarmer ble oppveiet og fikk sine nederste, råtne stokker utskiftet med nye. Det ble laget grunnmur både under de 3 gamle og den nye vestre korsarm, og de 4 korsarmer ble bundet til hverandre med bolter og jernankre. Da kirken sto ferdig, ble laftene tjæret utvendig. I 1705 ble tømmerveggene skavet og tjærebredd. Besiktigelsen 1740 opplyser at «. . . Kirken er udvendig med Kledning Forsiuned og Samme med Farve over strøgen . . .».

Da stavkirkens skip var revet 1692, har det tydeligvis vært unødvendig å bygge nytt korskille. Det ble nemlig anvendt «... l tylt Gran bord, gode, til afdelingen imellem Choret oc Kircken . . .».

Portaler. Østre korsarm, som ble oppført av tømmer 1663 og tjente til kor, ble utstyrt med dører. Den ene har antagelig gitt adkomst til sakristiet, mens den andre kan ha ledet ut på kirkegården. Da vestre korsarm ble oppført av tømmer 1692, ble den utstyrt med dør, som antagelig satt i vestveggen. Det ble brukt 4 planker til døren, men dens form og utseende er ukjent.

Vinduer. Da de 3 østre korsarmer var ferdig opplaftet av tømmer, nevner besiktigelsen 1665 at det «... Behøffues 6 Vinduer och 6 Vindes Carumb vdj huer Carumb 2 glas och det gamle glas til hielp vdj Nye blye at omlege . . .». Hver korsarm har antagelig fått to vinduer med to blyinnfattede glass i hver vinduskarm. Da stavkirkens skip var blitt erstattet med en vestre korsarm av tømmer 1692, ble det «. . . indsadt 3 nye vinduer paa hver side . . .». Det er mulig at hver av sideveggene fikk ett vindu med 3 grinder.

Tak. I besiktigelsen 1665, etter at de 3 østre korsarmene var oppført to år tidligere, heter det «... Behøffues Kierchen offr Alt At Teckes med Nye Tagsteen . . .». Dette er muligens blitt forsømt, for 1673 var «. . . Taget paa Coret och dj 2de Winger . . . gandscke vdøgtige, Och Wil af Nyt oplegges huortil giøres fornøden 1000 hver . . .». Besiktigelsen 1688 meddeler at «. . . Tagene over alt som een deel ere af boer oc spaan, ere gandske forraadnede oc udøgtig, saa der over alt reigner neder udj Kircken oc Choret . . .». Da vestre korsarm var oppført av tømmer 1692, heter det at «. . . Kirckens oc Chorets tage med Aase Sperverck oc Bordklædning vel forsiunet. . .». Det er uklart om kirken hadde sperretak eller åstak. Alle tak ble tekket med tegl, og kirken beholdt tegltekking til den ble revet.

Takrytter. I kontrakten med de to tømmermenn som erstattet stavkirkens skip med en tømret vestre korsarm 1692 inngikk det også at de skulle reise «. . . it lidet Knub Torn oven paa Kircken med Sper verck oc stierne udj . . .». Takrytteren ble reist overenstemmende med kontrakten. Den ble kledd med bord og trukket med seilduk for å bli tett. Veggene fikk 4 lydglugger, og spiret fikk smidd spirstang som bar fløy med kongens monogram. Beskrivelsene kan tyde på at takrytteren har vært firkantet og hatt pyramideformet hjelm.

Sakristi, l følge besiktigelsen 1673 ble sakristiet oppført av tømmer året før. Det meddeles ikke på hvilken side av koret det lå og heller ikke noe om form og utseende. I 1703 heter det at «Kirckens, Chorets og Sacristiets Tage, som tilforn ickun med Bord var belagde, ere udj indeværende aar bleven Tægt med nye Tagsteene . . .».

Våpenhus. Besiktigelsen 1686 kan tyde på at de nye tømrede korsarmer, som ble oppført 1663, var omgitt med svalganger. Det heter nemlig at «... Taget . . . over svalen paa dend østre gaufl er nesten brøstfeldig oc behøves med nye spaan at belegges ... 2 smaa Skruer paa Kirckens syndre sidde, saa oc tvende paa dend østre Gaufl, ere brøstfældige oc vil afnye giøres .. .». Med «skruer» menes det antagelig skruv eller arker, som kan ha vært bygget opp på svalgangenes tak for å gi lys til vinduene. Da vestre korsarm ble oppført av tømmer 1692, ble det oppført et våpenhus foran vestgavlen.

Himling. De 3 østre korsarmer, som var oppført av tømmer 1663 ble utstyrt med vannrett himling etter at besiktigelsen 1665 hadde påpekt at det trengtes «Nye lofft offr Alt». Den laftede vestre korsarm, som ble oppført 1692, ble utstyrt med himling året etter.

Gulv. Besiktigelsen 1665 nevner at det trenges gulv i de nye korsarmer som ble oppført to år tidligere, og året etter ble det lagt gulv i koret. Vestre korsarm ble utstyrt med gulv da den ble bygget 1692.

Interiør

Interiøret ble «forbedret med Bekostning» av cancellieraad Schwartz i 1725 og det heter videre i 1736 at den var blitt «stafferet smuk og Ziirlig inden».

Inventar

Altertavle, forært av cancellieraad Schwartz mellom 1725 og 1736. Overført til den nye kirken.

Døpefont† forært av sogneprestens kjæreste 1693.

Døpefont, forært av cancellieraad Schwartz (omtalt 1736). Overført til den nye kirken.

Prekestol† forært av mons. Reinhart Nielsøn og Lauritz Hanssøn «dog uden staffering» 1693. — Prekestol forært av cancellieraad Schwartz mellom 1725 og 1736. Overført til den nye kirken.

Korskille? I Drammens Mus. er bevart et bekroningsfelt (Drammens Mus. nr. 2895) som muligens har tilhørt et korskille. Forsiden har skåret, gjennombrutt bruskornamentikk rundt en oval medaljong i laurbærkrans. Feltet er malt på begge sider med akantus i friskt grønt, delvis markert med sort. Baksiden har malt medaljong. I begge medaljongene leses «1725». L. 86 cm, h. 40 cm.

Grvminner

Begravelser i kirken. Medlemmer av familien Collett var bisatt under kirken. To kistebeslag er i familiens eie, begge er av messingblikk, drevet og gravert.

a) Innskriftskjold med rik ramme. På toppen skyer og sittende engel, over skjoldet hodeskalle og korslagte knokler, på sidene to engler, én med palmegren, en med ljå, nederst på hver side svunget postament med flammende vase. Under skjoldet familievåpen med anker, tre og et hus. Rutet bakgrunn. Sirlig innskrift: «O! Død. Hvor bitter er din ihukommelse for et Menneske som lever roelig med sit Gods. Sÿr 41 v. I. Ja! Bitter er din ihukommelse for den som lever i velstand og ikke tillige i Naadestand Bitter er du for ufornuftige som træve om i vankundigheds mørke i Vellystens Taage paa Daarers vey. Ja! Bitter er du ogsaa for selvklage som søger Trøst alene i en indskrænket og fordærvet Fornufts Slutninger som vel kand være Glimrende i forvildete øyne, vere behagelige for kiødelige lyster men saa elendige i sig selv at de kand lignes ved Tegninger med Vandfarve Paa Spindelvæve. O! Død. Hvor sød er derimod din ihukommelse for et benaadet Menneske? Hvis Siæl er renset ved Frelserens blod, hvis troe er den seyer som overvinder Verden, hvis Dyder ere Aandens Frugter udspirede af det Sande Vintræes Saft dette erfarede Den velædle Madame Maren Kristine Holmboe Fød i Christiania d. 4. Febr. 1745 ægteviet d. 22. Febr. 1764 til velædle Sgr Peter Collet Som beklager Hendes for Ham tilige men for hende selv salige Død d. 9. Martii 1768 da hun forlod denne Verden Og efter lod Sig een Søn og een Datter som tvende Mindesmærker efter en saa dydig Moder. Men endskiøndt Hun her var prydet med mange Dyder som blev paaskiønnet af alle redelige som ret kiendte Hende især af Hendes Ægtefælle som inderlig elskede Hende saa maatte saadant end ikke nævnes for Hende som havde en inderlig Afskye for enhver Tanke som kunde sigte til nogen egen Retfærdighed. Men Hendes Frelsers Forsoning var Hendes eneste Trøstes grund og rette Aarsag til Frimodighed imod Døden. O! Hvilken Trøst er dette ikke? for de efterlevende i deres sorg, at tænke paa Hvor sød du var for Hende O! Død!» H. 63 cm, br. 33 cm.

b) Innskriftskjold i klassisistisk ramme. Øverst brutt gavl hvori urne med kranium på lokket. På hver siden flammende kule (den venstre avbrukket) over pilastre ornert med korslagte fakler samt korslagt spade og ljå, nederst sittende putti, én med lommetørkle, én med kranium. Under postamentet kartusj med fam. Collets våpen, sparre og 3 springende dyr. Innskrift: «Min Haand blev villig dig i glade Alder skjenket du den og Hiertet fik til dig det kun er lænket du fik det første Suk det sidste ofres Dig. Uden Venskab uden Mod hvad er Mennesket Rædslers Boelig Øyeblikkers Slave Den Uforsagte bærer sine Lænker den Fejge slæber dem Og et smil fra en Ven som elsker og elskes opløfter Aanden over all jordisk Trængsel Ikke Dødens Varsel ved langvarige Smærter rykker den Christelige Hell af sin Stilling derfor segnede Petter Collett. Herre til Budskerud Gaard den 16. Martii 1786 kiær og roelig i sin yndige Kones Johanne Henrikka Ankers arme thi Maren Kirstine Holmboe var ikkun Hans i 4 Aar. Faderløs ved Fødselen den 14. April 1740 dannede han selv sin Lykke. De fremede slebne Lande besaae han tidlig og længe men kom med reene Sæder tilbage for at blive dydig Mand, Fader, Borger i den Kreds du virkede er dit Minde udødeligt Fjeldenes Gjenlyd af 10 Børns dine Bønders Klage Raab Forkynde deres Savn — dit Værd Din Grav er deres Aller der sukker og paakalder den trøstesløse Enke dit ætheriske Væsen der strøer Hun Venskabs uvisnelige Blomster og utstøner Ønsker hisset at favne Dig vær roelig min Veninde, min Søster! Forsynet er Dydens Ven Dine Børns Ledsager og du Hans Førstefødte! Du som i din Alders Morgenrødme bærer Minervas Hielm prydet med Høyskolens skiønneste Palmer betænk hvad Du skylder Din Moder, Dine Sødskende, Dit Fædreland og viid at Lærdom uden nyttig Flid er phosphoren som lyser og brænder ikke. BA.» H. 65 cm, br. 30 cm.

Kirken fra 1847

Den laftede korskirken fra 1600-årene var så dårlig i 1840-årene at man besluttet å erstatte den med en ny kirke. Man overveiet å benytte en av Linstows typetegninger fra 1829 eller arkitekt Chr. H. Grosch' tegning til Strømsgodset kirke, som var innviet 1843. Det endte med at Grosch utarbeidet tegninger spesielt for Nykirke som ble lagt til grunn for utførelse. Byggearbeidene ble satt i gang 1846 under ledelse av byggmester Anders Olsen fra Drammen, og 3 november 1847 kunne kirken innvies.

Bygningen

Kirken har rektangulær grunnplan og er oppført i god overensstemmelse med Grosch^’ tegninger. Østre del er innredet til kor som er smalere enn skipet og har sakristi på nordsiden og rom for dåpsbarn på sydsiden. Inntil kirkens vestgavl står et høyt tårn av bindingsverk. Kirkens vegger er oppført av tømmer som står på pusset og kalket grunnmur av bruddsten. Gavlveggene er laftet opp i samme høyde som langveggene, mens gavltriangelene er oppført av panelt bindingsverk. De øvrige laftede vegger sto uten panel utvendig og innvendig opprinnelig, men 1855 ble det besluttet å bordkle kirken utvendig, og de bordkledde veggene ble malt 1859. Kirkens tømmervegger står synlig innvendig, men utvendig har de stående skyggepanel som avsluttes mot vannbord nedentil. Oventil dekkes panelet av en utsveifet buefris under en rikt profilert gesimslist. Loftsbjelkenes utsveifede ender springer frem foran langveggene og bærer en vannrett underkledd gesimskasse. Bjelkeendene understøttes av utsveifede knekter. Kirkens østgavl har et stort, høytsittende, sirkulært vindu og enkel, rektangulær dør til sakristi og rom for dåpsbarn. Under koret ble det 1950 innredet bårerom som har fått inngang fra det forsenkede terreng foran østgavlen. Gavlene har kraftige vindskier hvis underligger har utsveifet buefris. Østgavlens møne har et rettvinklet oppbygg som svarer til de bekroninger som ble vanlig i samtidens murbygg.

Kirkens langvegger deles i 5 felter av 4 strekkfisker. De to sidefeltene har dobbelt så stor bredde som de 3 midtfeltene. Midt i hvert felt sitter et høyt og slankt vindu med lav trekantavdekning oventil. På Grosch’ tegninger har vindusoverdekningene klassiserende akroterier, og vinduene har midtpost og diagonaltstillede sprosser. De er imidlertid blitt utført med to midtposter, og de 3 feltene avsluttes med spissbuer oventil. Langveggenes strekkfisker korresponderer med to rader takbærende stolper, som står i flukt med korets sidevegger. Galleriene er lagt opp i stolpene, som understøtter to langsgående dragere i nivå med overkanten av langveggene. Loftsbjelkene hviler på dragerne og bærer takstolens sperrer. Disse understøttes av skråstøtter som går parallelt med sperrene og hviler på dragerne. Fra møne til loftsbjelke har dessuten hvert sperrebind en vertikalstøtte. Mellom drager og langvegg er himlingen kledd under loftsbjelkene, mens den i midtfeltet er kledd under skråstøttene. Skilleveggene mellom kor og birom er oppført av laftet tømmer helt til topp av langveggen og har enkel rektangulær dør. Birommene har vannrett himling som deler østre vindu i halv høyde. Sakristiet har dør mot vest til et smalt rom med oppgang til prekestol. Trapperommets panelte vestvegg flukter med østre strekkfisk. Koret åpner seg i full høyde mot skipet. Korgulvet er hevet 3 trinn over skipets gulv og avsluttes mot vest i flukt med østre strekkfiskpar.

Vesttårnet er oppført av bindingsverk og har utvendig stående skyggepanel. Tårnet avdekkes med sadeltak som i likhet med skipets sadeltak er tekket med rød taktegl. Tårnet har samme slags møneoppbygg som kirkens østgavl, og oppbygget på tårnets vestgavl bærer et kors. Like over kirkens møne har tårnveggene en vannrett, profilert list som danner sålbenk for lydgluggene. De har koblede åpninger med trekantavdekning og lukkes med lemmer med belistning som danner spissbuer. Under taket dekkes panelet av en utsveifet blindbuefris, og den samme fris er gjentatt under den profilerte list under lydgluggene. Hjørnestolpene og to mellomstolper deler veggen i 3 felter, og midtre felt har høye og meget slanke vinduer med spissbuer under trekantavdekningen. Vestveggen har bred portal med overlys. Den tofløyede, rektangulære plankedør har utvendig stående belistning som danner spissbuer oventil. Dørene har utsmidde gangjern og nøkkelskilt, og jernnagler med kuppelhoder danner ornamenter. Det rektangulære overlyset har fått midtpost og to spissbuevinduer i hver grind, mens Grosch^’ tegninger viser smale, tettsittende glassfelter med trekantavdekning oventil. Portalen avdekkes med lavt sadeltak som bæres av utsveifede knekter. Fra tårnfoten til skipet leder en bred rektangulær tofløyet fyllingsdør. Langs nord- og sydveggen i tårnfoten leder trapp til repos foran dør til galleriet og trapp videre opp i tårnet.

Interiør

Døpefont og klokkerbenk på sydsiden i koret. Prekestol på nordsiden, ved kortrappen. Sammenhengende galleri langs skipets 3 vestre vegger. Orgel på vestgalleriet.

Farver

Interiøret ble farverestaurert 1969 under ledelse av Odd Helland. Den opprinnelige farveholdning ble tatt opp igjen. Lyst gulbrune vegger, søyler og takbjelker i brunt med sort staffering. I korets østvindu et rundt glassmaleri av Emanuel Vigeland 1957. Motiv: Faderen og hans engler som mottar et menneske. (Den fortapte sønns gjenkomst.)

Lys og varme

Ovner ble forært av Peder Gregersen 1865. Elektrisk lys siden 1924. Elektrisk oppvarming siden 1952.

Inventar

Inventaret ble farverestaurert 1972 av Hans Vold i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet ble bekostet av Søndre Modum frivillige sykepleie.

Alter

Alter, kasseformet med liggende bord.

Altertavle

Altertavle, forært i tiden 1725—1736 av cancellieraad Schwartz. Akantustavle, ant. utført av Nicolay Borg. Postament med fremspring på hver side. Storfelt innrammet av søyler med basevulster, glatte skaft og korintiserende kapiteler. Forkrøppet arkitrav med akantuslist under kronlisten. Toppfelt med bue og knekk. Ved storfeltet vinger med akantus, knekket håndverk, grenspiraler og stort englehode. Ved toppfeltet svungne svikkelornamenter. Øverst konsoll med den oppstandne Kristus i friskulptur. På hver side en engel som svinger bladgren. I storfeltet et maleri på lerret av nattverden. Iflg. eldre opplysning har maleriet innskrift på baksiden: «C. Scavenius pinx 1728». Imidlertid er denne innskrift dekket av en finérplate som er spikret på blindrammen. Maleriet bygger på stikk i «Historiæ celebriores Veteris Novi Testamenti Iconibus» utgitt av Christoph Weigel 1712. I toppfeltet korsfestelsen etter Zacharias Dolendos stikk etter Karel van Mander. Tavlen var overmalt men fikk tilbake den opprinnelige farveholdning ved restaureringen 1972. Postament og rammeverk i grått med staffering i grønt og gull. Sorte fyllinger. Søylene har snodd, grønnmalt vinranke og rødfiolette drueklaser på lasert bunn. Kapiteler med gull. Akantus i rødt, grønt, blått, gråhvitt og gult. Båndverk med gull. Figurene har frisk karnasjon, blå øyne og brunt hår.

Kneleskammel, kasseformet, stoppet og trukket med kunstskinn.

Alterring

Alterring, 3-sidet med buet midtparti. Åpen mot øst. Slanke, dreiede balustre. Oppmalt 1972 i grått, blekrødt, gulgrønt, fiolett og gull. Nytt skinntrekk på håndlist og knefall. Tidligere var det plysjtrekk.

Døpefont

Døpefont, gitt av cancellieraad Schwartz ca. 1736. Ant. utført av Nicolay Borg. Lav, akantussmykket skål, båret av engel. Engelen har kast over skulderen, ned bak ryggen og frem over hoften. Den bærer skålen på hodet og støtter den med begge armene. Den står på lav akantussmykket plate. Fonten var overmalt men fikk de opprinnelige farver tilbake 1972: grønn og forgylt akantus på grå bunn, dessuten grårød akantus. Figuren har grårødt kast og brunt hår.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, rund, kroneformet. Rundt kanten stående akantusornamenter hvori medaljonger. På toppen bøyler som samles under en kule som bærer en liten engel. Engelen hilser med høyre hånd og holder palmegren i den venstre. På himlingens underside kant med akantuspalmetter, inntrukket midtfelt med strålekrans og fritt hengende due. Farver: grått med staffering i grønt, rødt, hvitt og gull. Undersidens midtfelt blågrått med forgylt strålekrans. Duen gråhvit. Diam. 67 cm. Duens tverrmål 33,5 cm.

Prekestol

Prekestol, forært av cancellieraad Schwartz mellom 1725 og 1736. Muligens skåret av Thomas Blix. Rund, dekket av akantus, med store, flikede blomster. På fremsiden medaljong i bladkrans. Sokkellist med bladkrans. Kronlist med akantuspalmetter. Søyleformet fot, ant. fra 1847. 9 akantusbøyler i Drammens Museum har muligens tilhørt den opprinnelige fot. Oppgang (Drammens Mus.) dekket av akantus med store, flikede blomster. Sokkel- og kronlist som prekestolen. Oppgangens farver, som ikke var overmalt, ga grunnlag for farverestaureringen av prekestolen. Akantus i rødt, blått, gråhvitt, grønt og gull. Sort medaljong med innskrift i gull: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc II».

Ved restaureringen fant man en list, festet til prekestolens kronlist. Muligens var denne fra en prekestolhimling. Farver: malt i brunt og gult med en engel på blå bunn. Listen ble renset og hengt opp i sakristiet.

Prekestolhimling fra 1947, skåret av Håkon Reistad, Sigdal, etter tegning av Emanuel Vigeland. Malt som prekestolen 1972.

Lesepult etter typetegning nr. 3 fra Riksantikvaren, utført av Knut Smestad og Sverre Hunstadbråten 1984. Ekefarve med sort staff.

Benker

Benker med liggende bord i ryggen. Vanger med gotiserende motiver: rund bekroning, med 3 knoller og gjennombrutt firpass. Armlenvangen har gjennombrutt firblad over setet og rikt profilert fremside. Farve: den opprinnelige lyse ekemaling ble tatt opp 1969.

Gallerier

Gallerier med brystning av sveifede tettstilte bord. Farve: lys ekemaling. Benkene på galleriene har rygg av ett tverrgående bord.

Orgel

Orgel bygget av Amund Eriksen 1865. Ombygget 1935 av Teigelkampff men restaurert av Olof Hammarberg fra Gøteborg 1984. Fra det gamle orgel ble benyttet en del av orgelskapet, fasaden, fasadepipene samt noen av stemmene (Principal 4', Rørfløyte 4', trepiper og subbas 16' C-H. Se videre innskrift på innsiden av døren til orgelhuset.) Fasaden har synlige piper i 3 rundbuede felter. Farve: Eketresmaling. Det nye parti med spillebordet er umalt.

Malerier

To portretter, a) (Kat. 1901 nr. 750). Presteportrett, en face, dreiet høyre, hoftestk. Samarie med stor pipekrave, kalott på hodet, stort grått skjegg. Holder salmebok i venstre hånd. I forgrunnen til venstre et bord hvor det ligger en tykk bok med beskrevet lapp mellom bladene. Tekst: «Symbolum Psal. XXVII» derpå følger et feilaktig restaurert og uforståelig gresk sitat, videre: «Anno MDCLXXV Ætatis LXIX Ministern XLV D. Wuchters. Ant. forestiller portrettet sgpr. Herman Poulsen d. 1680. Lysmål h. 103 cm, br. 84 cm. Ny ramme,

b) (Kat 1901 nr. 751) mannsportrett, en face, dreiet høyre, hoftestk. Langt grått hår og skjegg, sort kappe. Hvit, utbrettet krave. Holder lommetørklæ i venstre hånd. Høyre hånd ligger på en bok på et bord. På bordet ligger dessuten en oppslått bok hvori leses: «Phi l. Mihi videre Christus est & mori lucrum», dessuten ligger det her penn og blekkhus, hodeskalle og timeglass. Brungrønn bakgrunn, brunt draperi. Øverst til høyre leses: «Anno Ætatis 72 offlcij 50». Sign. R. Muszinsky fec. 1680. Lysmål h. 101 cm, br. 78 cm. Ny ramme.

Minnetavle, sort med blikkornamenter som bare delvis er bevart. Nederst palmett og årstall 1821. Øverst rester av bladgrener, dessuten initialer AN (?) 119 x 42 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk†, lerret med «gemeen» Kniplinger om, l gammel Dito† u-brugelig» (1673). — Alterduk† gitt av Hieronymus Spars kjæreste, (1697).

Alterduk, hvit lin med svartsømsbord, motiver: livstre og kors, på midten Jesu monogram. Alterdukbord, hvit lin med engelsk broderi. — Alterduk, hvit sultan med hardangersøm (kors og kalk-motiv i tunger) utført av Marie Moen 1978. Gitt av søndre Modum bondekvinnelag.

Alterklede † av «Stacket blaat flaas», gitt av Peder Guttormsen på Bragernes. « l gl. dito af gl. Silcketøy†».(1673)

Rødt alterklede† med sølvgaluner gitt av Hieronymus Spar (1697).

Alterklede†, fløyel med sølvbroderier, gitt av kirkeeieren, kanselliråd Schwartz på Buskerud. Brent ved Buskerud gårds brann (opplyst i besikt. 1740).

Antependium, rød ull med kors av gullbånd samt gullbånd nederst og på sidene. Under dette henger et eldre, rødgult fløyelsklede med sølv el. gullbånd i 3 stolper samt langs kanten nederst. Båndene har tunger og er mønstret med liten palmett i hver tunge. Mellom palmettene kryssmønster.

Kalkduk†(1673).

l Messehagel †, gammel, samt en gammel messeserk† (Pouel Huitfeldts stiftsbok).

l Messehagel † av «Blommet Atlask» (1673). Muligens d.s. som omtales 1740, av gammeldags rød silke. — Messehagel † av rød fløyel med broderi og sølvgaloner, «meget smuk», forært av kirkeeieren, kanselliråd Schwartz, men ødelagt ved Buskerud gårds brann (opplyst i besikt. 1740).

Messehagel fra DNH 1954. Rød lin, på begge sider utbrodert kors av gullbånd.

Messeserk† av lerret med kniplinger «for hendene» (1673). — Messeserk† gitt av Tolluf Jørgensens kjæreste (1693).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker † og to håndklokker† (Pouel Huitfeldts stiftsbok). Senere diverse klokker, en† med innskrift «Hans Egertsøn Stochfleth Margrete Mickel Borgis Anno 1636» (B. Svendsens ms.). En klokke † forært av «Hans Hæderlighed Hr. Christen Christophersen» 1697.

En klokke med årstall 1762 er bevart på Buskerud landbruksskole. Årstallet står mellom to par riller øverst på kappen. Riller også under kronen, på overgangen samt nederst. Diam. 51,5 cm, h. 53 cm. Ifølg. B. Svendsens ms. har det også vært en klokke † med innskrift «Støbt af Anders Riise ved Tønsberg 1837».

To klokker støpt av O. Olsen & Søn. a) fra 1890, no 168. Innskrift «Jeg vil love Herrens navn fra Slægt til slægt». Diam. 86 cm, h. 77 cm. b) fra 1889 no 166. Innskrift: «Kommer thi nu ere alle ting beredte». Diam. 71,5 cm, h. 64 cm.

Bøker

Bøker, l gl. alterbok †, en gammel og en ny salmebok† (1690—91). I 1707 meddeles at alle bøkene var stjålet. I 1740 nevnes atter alterbok† og salmebok † dessuten bibel †.

Nummertavler

Nummertavler, gotiserende med lav gavl hvori firpass. Samme type som døroverliggerne i koret, men uten kors på toppen. Eketresmaling.

Møbler

Kiste, jernbeslått, nyere. Gråmalt. Skap † til ornamenter (1673).

Stol, barokktype. Rygg med fylling i ramme. Det øvre ramtre har buet midtparti. Rette ben. Rette, lavtsittende bensprosser bak og på sidene samt rett midtsprosse på sidene. Dreiet midtsprosse foran. Malt brun, spor av rødmaling. H. 98 cm. Setebredde foran 44 cm.

4 nye brudestoler, barokktype med utskåret bindingsbrett. Trukket med grønt, gråmønstret ullstoff.

Offerkar

Pengeskuff, snekret, båret av høyt skaft.

Diverse

Skipsmodell, utført og gitt av Anker Berntsen 1971.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården var omgitt av tømret stokkverk 1736. Det var ialt 25 «Leed» som var oppført av almuen og det var 3 porter. Disse var uten rister, heter det i 1736. Så sent som i 1824 omtales kirkegårdens stokkverk. Senere har den fått stenmur og stakitt. På nordsiden er det stenmur. I østre del er det rester av en stenmur i flukt med kirken. Muren er sammenbygget med familiene Sveaas’ og Gregersens gravsteder. Fra Gregersens gravsted og sydover hegnes kirkegården av stakitt som fortsetter langs kirkegårdens vestside.

Gravmæler

De gamle gravsteder ligger syd for kirken. På den søndre del er samlet 5 gamle støpejernsplater.

a) ekebladbord langs kanten. Innskrift: «Herunder hviler de jordiske Levninger af Madame Eleonore Josine Beck født Beck i Slidre den l August 1814 og død paa Modum 20 November 1841. Hun indtraadte den 22 November 1836 i Ægteskab med Bogholder ved Modums Blaafarveværk N. Beck, der med 5 med hende, sammenavlede Børn overleve den elskelige omsorgsfulde Hustru og Moders saare tidlige Bortgang. Velsignelse og Hvile over dit Støv! Mål 160 x 101 cm.

b) Støpt på Eidsfoss jernverk. Innskrift i pseudorokokko ramme: «James Reeves Esqr. owner of Modums blue color works son of John Reeves esqr. F.R.S. of Clapham, Surrey, England. Born 26 october 1809, died at Fossum 6 april 1855. John XI, 25. Jesus said I am the resurrection and the life, he that beliveth in me, though he were dead yet shall he live». Derpå følger oversettelse av teksten til norsk. Mål 155x87 cm.

c) Støpt på Eidsfoss jernverk. Pseudorokokko ramme hvori Victoria øverst og korslagte fakler nederst samt innskrift: «Her hvile de jordiske levninger af Franz Joachim Treskow, bergforvalter ved Modums blaafarveværk. Født den 21. febr. 1811 i Sachsen, død den l febr. 1864 paa Aslaksbye». 155 x 87 cm.

d) (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 plate no. 4. ANN kat. 834.) formet som draperi med fliket, nedhengende kant. Opprullet innskriftplate. Hviler på draperiformet ramme. Innskrift over geschworner Gottfried Klem 1802—1892, 138 x 73 cm.

e) samme type som ovennevnte plate over Anne Dorothea Klem født Sveaas 1813—1889.

Jernkors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene over Hans D. Bjørndalen f. 1850 d. 1904.

På kirkeloftet er hensatt 3 gravkors av tre, alle med trepassformede armender. Hvitmalte med sort innskrift

a) Karoline Kristoffersen f. 1855, d. på Honerud 1891,200 x 85 cm.

b) med englehoder malt i armendene, over Randi Marie Kopland, f. 183 . . på Gielstad, d. 1867, og datteren Maren Marie Kopland, f. på Linnerud 1853, d. på Kopland 1867. 199 x 108 cm.

c) Samme type som a) over Live Kristoffersen f. 1817 på Hængslet, d. på Honerud 1893. Videre er det på loftet en trestøtte med vaseformet overdel. Hvitmalt med sort innskrift over «2de Koner», Kari Kittelsd. fra Sigdal, d. på Bendixby 1862 og Marte Christiansd. f. på Sterkarby 1794, d. på Bendixby 1844, 110 x 68 cm.

Støpt gravstøtte. På sidene søyler. Svunget topp med 3 kors med trepassformede armender. Innskrift i gotiserende ramme over Jens Christensen f. på Sveaas 1788, d. på Refsahl 1842 og Konen Larine Auensdtr. f. på Sønstebye 1791, d. på Refsahl 1837. H. ca. 210 cm, br. over korsene 98 cm.

Gregersens familiegravsted er murt opp med kalkede naturstensmurer som bærer støpejernsgitter med pileformede spiler, 124 cm høyt. Øverst bueformede tverrbånd. Nederst tverrbånd med ellipsebord. Nyere gravplate av sten (90 x 116 cm). Ved inngangen leses: «Bekostet af Peder Gregersen Brevig Aar 1866». En støpt jerntrapp fører opp til gravstedet.

Colletts familiegravsted murt opp med naturstensmur som bærer gotiserende jerngitter, 110 cm høyt. Bronseplate 140 x 112 cm fra 1937 med samtlige bisattes navn. Den eldste begravelse er Maren Christine Collett f. Holmboe, d. 1768, som var bisatt under den gamle kirken og hvis kistebeslag er bevart (se under Tømmerkirken fra 1600-årene).

Müllers gravsted murt opp med fuget naturstensmur som bærer gotiserende støpejernsgitter, 112 cm høyt. Bronsebyste 62 cm høy på 112 cm høy sokkel av huggen granitt over Luise Müller f. 1851 d. 1898. Sølvbrud 18.11.1897.Til gravstedet hører støpejernsbenk i pseudorokokko.

4 lysskjold fra begravelser (Modum Bygdemuseum). Ordinær type, jernblikk med kartusj, kranium, ljå og palmegren, a) initialer SG, b) initialer PG, c-d) initialer JAS.

Katafalkklede, sort ull med gråhvitt broderi, kors og kristogram i tornekrone.

Jordpåkastelsesspade. Skåret årstall 1796 samt initialer KOS (?) HBX (?). L. 46 cm.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1626—30, l. sept. 1673 (besikt), 1685—89, 1686 (besikt.), 1690—91, 1692 (besikt.), 1693, 1695—1700, 1703, 1705, 1707, 1710, 1713—14, 1716, 1721, 1736, 1740 (besikt,), 1752, 1801, 1831, 1936. B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Regnsk. 1617—23, 1626—30, 1634, 1651, 1654, 1663, 1665 (besikt. 11. febr.), 1666. Landkomm. 1661. Danske kans. Skap 14 pk HIA (1651). Stattholderarkivet BIIIa9 (1692). Kirkedeptet journalsager A (1824).
3. Riksantikvaren. Avskrift av Akershus kirkeregnsk. 1620—23, 1634. Anders Bugge: ms. om stavkirkene, Hans Wold: Restaureringsrapport 1972.

Trykte kilder

1. DNI230(1334)«. . . Sigurdr prestr a Nyæ kirkiu .. .»
2. JNV, s. 4, 350 «Ny kircke» anneks til Heggen.
3. Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 206.
4. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 159 f.
5. L. Dietrichson: De norske Stavkirker, Kra. 1892 s. 500.
6. Kat. 1901 nr. 750, 751.
7. Nils Tank, Modums historie I—II, Oslo 1951—52.
8. Anders Bugge, C.H. Grosch, Oslo 1928, s. 188, fig. 113.
9. Fremtiden, Drammen 5. juni 1947.
10. Buskeruds Blad, Drammen, l. nov. 1947.
11. Modum Menighetsblad nov. 1947. Festnr.
12. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950, II s. 55—57, 59, 74.
13. Drammens Tidende og Buskeruds Blad 6. des. 1972.
14. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi, Oslo 1973, II s. 93-94, 129-130.
15. Gullsmedkunst i Drammen 1660— 1900. Kat. Drammen 1972.
16. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
17. Liv Moen «Nykirke», Modum menighetsblads, okt. 1977.

Bygningstegninger

1. Chr. Grosch 1846—47, bygningstegninger, 5 blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• 

  Koråpning

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Døpefonthimling

• 

  Prekestolen med prekestolhimling

• 

  Orgel