Manger kirke
Fra Norges Kirker
| Manger kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Radøy kommune |
| Prosti | Nordhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.641513,5.042609 |
| Fellesråd | Radøy sokneråd |
| Kirke-id | 126000301 |
| Soknekatalognr | 04050102 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
Middelalderkirken og kirken fra 1600-årene†
Middelalderens kirke på Manger har antakelig vært en stavkirke. Vi vet ikke når middelalderkirken ble avløst av tømmerkirken som møter oss i kildene fra 1640 og utover. Sannsynligheten taler for at tømmerkirken på Manger ble reist kort etter år 1600. I stiftsskriver Garmanns innberetning fra 1686 beskrives den slik: ”Mangers Hovid Kirche er een Tømmer Kirche lang 24 Alen, Chorit 11 Alen i kant, med Taarn, och Vaabenhuset som er under Taarnit. Chorit er Mallit”. Stiftsskriveren bemerker at et ”begrafuelse sted paa den nordre side, af Sl. Hr. Hans Blix [sogneprest til Manger, død 1677] opbygt”, skadet kirkens tømmervegg idet rennen mellom gravkjelleren og kirken enten var forråtnet eller manglet helt.
Kirken, dvs. koret, ble malt innvendig i 1645-47 ifølge kirkeregnskapene. Arbeidet kostet 81 riksdaler. Samtidig ble det lagt ”nyt Gulff offuer Kirchen men icke i Korit”. Det må bety at det ble lagt en flat himling over skipet. I 1648-49 ble det gjort et større reparasjonsarbeid på tårnet. Det ble bordkledt og to nye sviller ble opplagt. I 1650-52 ble seks vinduskarmer innsatt. De nye vinduene fikk luker, og trær som lukene gled i. I 1659-61 måtte tårnet bindes innvendig med sperrer og staver. Kirken fikk nytt bordtak, og gavlen mellom skip og kor ble lukket (sic). ”Forhuset” ble oppbygget. Materialer, både hugne bord og sagbord, kom fra Bolstad og ble fløtet til Risnes i Sørfjorden. Derfra ble de fraktet med båt. Senere, i 1711-13, ble materialene fraktet fra byen (Bergen). I 1668-70 ble nytt gulv av kjøpmannsbord lagt i kirken. I 1678-79 måtte tårnet tas ned og bygges på nytt. Nye gulvåser ble lagt inn i skipet, bordkledningen i gavlen, samt taket over skip og kor ble reparert. I 1685 gjennomgikk kirken på nytt en større reparasjon på tak, kledning og gulv. I 1687-89 fikk den nytt pannetak til erstatning for bordtaket den hadde hatt tidligere. En ”Taarnhue af heelt Træe” ble satt opp ”øfuerst paa spidtzen” i 1696-98. Ved samme anledning ble lemmen under tårnet reparert, likeledes den store lem vest ved tårnet (vestgalleriet i skipet). I 1702-04 ble ”waabenhuuset for choret” reparert. Noen år senere, i 1711-13, måtte en ny vegg innsettes i koret, sannsynligvis fordi gravstedet til Hans Blix hadde skadet den (se ovenfor). To mann økset tømmeret, skrudde opp koret og bordkledte veggen. En veit ble gravd ”mellem coret og grafstedet”. Samtidig ble våpenhuset gjenoppbygget med nytt gulv og tak og oppgangen til lemmen reparert med nye trappetrinn. Etter en storm i 1720-21 hadde kirken ”gandske forskudt sig”. Nye sviller ble lagt inn under kirkens nordside og nye bjelker og knær ble satt opp for å binde kirken. Tårnet ble reparert. I 1721 omtales kirken som ”een goed Tømmer Bygning med eet Taarn paa, og eet lidet Waabenhuus for Coer-Dørrens Nordre Siide, tægt med Pander, og Indvendig er kuns Coret mahlet og nu i goed Stand, saa som den Indeværende Aar fulkommen er Repareret. Coret 12 allen i Kandt, Kirchen 24 al. lang og 15 al. Bred. Waabenhuuset 5 al. langt og 4 ½ al. Bredt”. Våpenhuset ved korets nordside ble også kalt ”konehuset”, antakelig fordi det ble brukt av ”inngangskonene” (barselkvinnene).
Interiør og inventar†
Alter og alterfod (alterring) med stakittverk omkring nevnes i regnskapene. Likeledes ”kvinnfolkstolene” i skipet. Lengst vest i skipet var det et galleri.
Rituelle kar†. Kirken eide i 1640 en sølv kalk og disk. Kalken ble gjort større i 1648 og reparert i 1665. I 1696 var en kalk og disk av tinn kommet i tillegg til sølvkalken og disken. Et funtebekken nevnes også i 1640.
Av paramenter† hadde kirken i 1640 en alterduk, en messehagel av rød silkedamask og en messeserk. Ny alterduk ble anskaffet i 1690, og i 1712 forærte sognepresten kirken ”een blommet flosses Messehagel med eet Kaars af brede Sølw galuner, og kandtet runden om med sølw posement”. Ny messeserk ble anskaffet i 1705.
Lysstell†. Kirken eide et par store lysestaker i 1640. En messingstake nevnes i tillegg i 1690, 1696 og 1702, men mangler senere. I 1690 ble en lysekrone forært kirken ”for Hans Blix´s gravsted”.
Klokker†. Kirken hadde i 1660 ”2 Klocker som intet duer”. Den ene klokken ble reparert i 1670. I 1690 nevnes ”2 maatelige Klocker”, senere bare to klokker.
Bøker†. I 1640 hadde kirken ”en gradual eller kircke psalmebog”, en ”Biblia Danica majora K. Fridrichs”, en ”Postilla Hemmingy Danica” og en ”Biblior Danicor. partes 4 in octavo K. Christians”. En ny bibel ble innkjøpt i 1648-49. Ny rituale og ny alterbok in quarto ble anskaffet 1696. Ny salmebok i 1690. I 1696 hadde kirken en ”Frid. 2 danske Bibell in folio” og en ”Biblia svaningi i 4re tom. Danica”. På dette tidspunkt anføres at postillen var utslitt.
Skip†. I 1658-60 nevnes et skib som henger i koret. Det omtales senere som et ”lidet udtacklet skib”.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård omgitt av steingard. To kirkegårdsporter nevnes i 1693. På kirkegården lå en middelaldersk gravstein med runeinnskriften ”Pål Einarsson ristet disse runer (og la) denne stein etter ---” (NIYR, b. IV, s. 72ff.). Etter 1743 ble steinen lagt inn som terskelstein i kirkens vestportal. I 1869 ble den overført til Bergen Museum. L. 196 cm Br. 41 cm. Tykkelse 9-18 cm. Steinen har antakelig vært noe bredere opprinnelig.
Manger kirke ble i 1724 solgt til sognepresten, Hans Withe. Ved hans død i 1728 ble den solgt til Knut Rasmussen Øvremanger. Kirken ble antent av lynet og brant ned 18. januar 1738.
Kirken fra 1743†
Byggingen av en ny kirke kom først i gang i 1741, og den ble innviet 5. november 1743. Den nye kirken var en rektangulær langkirke med kor og skip av samme bredde og høyde. Over vestgavlen sto et lite tårn i form av en takrytter. I 1865 oppgis at kirken hadde plass til 91 stående og 180 sittende personer. Den var bygget av bruddstein med vestportal i skipet og sørportal i koret. Foran korportalen sto et lite våpenhus som ble brukt til barselkvinner. Langmurene hadde tre par rundbuede vinduer, og over vestportalen sto et lite sirkelrundt vindu. Innvendig hadde både kor og skip flate loftshimlinger med synlige loftsbjelker.
I 1822 slo lynet ned i kirken og skadet tårnet og en del av murverket. Senere klages stadig over at tårnet er i dårlig stand. Loftsbjelkene, som var lagt opp over doble murremmer på murkronene, var også i dårlig forfatning.
Interiør og inventar
Korskranke†. Skillet mellom kor og skip var markert av en korskranke† med sprinkelverk.
Altertavle. Koret var preget av en meget stor og fint utstyrt altertavle skjenket kirken i 1750-årene av kirke-eieren, sogneprest Wilhelm Frimann. Deler av denne tavlen finnes fortsatt på galleriet i den nåværende kirke. Her står tavlens predella, storfeltets ene side med doble, flankerende søyler, et klassiserende bjelkelag som har stått over storfeltet og et sveifet toppstykke med en lang innskrift, flankert av skårne og malte ranker. Predellaens midtfelt er flankert av fremskytende postamenter for storfeltets søyler. Disse har joniske kapitéler, og mellom dem står en kraftig voluttformet knekt som sammen med søylene har båret storfeltets bjelkelag. Dette er forkrøppet i to trinn over søylene og knekten. Tavlens bakgrunnsfarge er sort. Søyler i hvitt og gull. Bjelkeverk marmorert i gråhvitt. Toppfeltet har følgende innskrift med sorte bokstaver på hvit bunn: ”Af Tordenildens aske jeg som Phoenix kom til live. Da forge (sic) træ for fire aar gik bort for ildens magt Staar jeg af steen nu muret op ved Herrens store kraft. Den femte i november blev jeg Herren selv til ære indviet for hans menighed et tempelhuus at være. Min første præst Hr. Frimann blev mig indsat samme dag, til at gaae ind og ud hos mig at fremme Herrens sag. Det andet husses herlighed var større end det første, var textens ord der jeg stod brud som stiets provst tankeførte. Med ord og bøn med suk og sang jeg offret blev til Gud. Gud lad mig nu staae klippefast til verdens lys gaaer ud. Men Herren giøre evig vel mod Sion af sin naade, byg muure i Jerusalem til siæles himmel baade. Saa skal der ofres lov og pris som dig behager best. Det første bøn og ønske var af min den første præst. Wilhelm Frimann den 5. november 1743.” Litleskare forteller at nederst på den ene søylen var en halvt utvisket innskrift ”Malet af ----- Schreuder Malermester i Bergen 1849” (Litleskare s. 120).
Alterringen† var firkantet med avrundede hjørner. Før 1824 fantes det en lukket dåpshus i skipet, men døpefonten† ble da flyttet opp i koret. Koret hadde for øvrig en prestestol, en klokkerstol og en stol for kirkevergen, samt en stol for prestegårdens husmenn og bygselmenn.
Kirkebenkene† i skipet var åpne, men det fantes en lukket stol ved prekestolen for Øvremanger, og en tilsvarende lukket stol på andre siden av midtgangen for prestefamilien. I vest sto et lite galleri† med en lukket stol for lensmannen. Et portrett† av presten Wilhelm Frimann og hans frue Line Marie Bech hang på galleribrystningen. På korets nordvegg hang et maleri† av Maria med barnet (en rest av et antemensale eller et alterskap?), malt på tre. Kirkens alterkalk er fortsatt i bruk (se nedenfor). I tårnet fantes to små klokker. Den ene av disse oppbevares i dag på Bergen Museum (BM NK 376) hvortil den kom fra Vestlandske kunstindustrimuseum. Den er en liten klokke med innskriften ”Me fecit Paulus Gottlob Lebrecht. Anno 1778” på halsen mellom to aktantusborder. Lenger nede: ”Bekostet af velværdige H. Wilhelm Frimann. Anno 1778”. På andre siden: ”Præmie for Kvæg fra Solheim tilfaldne Hjalmar Løberg 27.9.1894”. Diam slagring 52 cm.
I skipet, like ved korskillet, hang to seilskipsmodeller† (Litleskare). En gapestokk med kjetting og halsring, datert 1764, står på loftet i den nåværende kirke.
Kirken fra 1891
Etter at Manger gamle kirke var blitt menighetens eiendom i 1885, ble det straks lagt planer om å utvide den gamle kirken. Imidlertid fant man at en slik utvidelse ville bli dyrere enn å bygge en ny trekirke. Arkitekt Hans Heinrich Jess i Bergen fikk i oppdrag å levere tegninger, og byggmester Karl Askeland påtok seg byggearbeidet. Etter flere forsinkelser på grunn av problemer med taket, ble kirken innviet 27. oktober 1891.
Bygningen
Kirken har samme hovedform som kirkene i Sund fra 1877 og Varaldsøy fra 1885. Begge disse kirkene ble tegnet av arkitekt Jess – Sund sammen med arkitekt Frederik v. der Lippe. Manger kirke har treskipet langhus under felles tak, og smalere, polygonalt avsluttet kor, opprinnelig flankert av små sakristier både på sør- og nordsiden. Nordre sakristi ble i 1950-57 erstattet av en menighetsal med kjøkken og gang, og med et fyrhus og et bårerom i underetasjen. Vestre del av kirkens langhus har svakt fremskytende tverrskipsgavler. Vest for langhuset står et aksialt plassert tårn med flankerende trappehus. Tårnveggene avsluttes av inntrukne spissgavler på alle fire sider. Tårnet krones av en høy, åttekantet, spiss hjelm med spir i form av kule og vindfløy med årstallet 1891.
Kirken er bygget av laftet plank på en grunnmur av bruddstein. Utvendig er den kledd med liggende staffpanel. Under taket har langhus, kor og apsis en spissgavlet blindbuefrise på små konsoller. Alle tak er tekket med lappskifer, bortsett fra tårnhjelmen som er av kopper.
Seks par midtskipsstolper med korresponderende opplengjer i sideskipsveggene deler langhuset inn i fem ordinære fag og to ”halve” fag lengst øst og vest i langhuset. Tverrskipet, hvor galleriet er anbragt, utgjør første ordinære fag fra vest.
Langhustaket er et åstak, båret av seks hovedbind. Hvert hovedbind består av sperrer, kryssende undersperrer, hanebjelke og en hengbjelke som går fra mønet og ned til hanebjelken. Sperrene understøttes av langsgående bjelker som ligger over hanebjelkene og støttes av knestokker. Knestokkene står på langsgående bjelker som bæres av midtskipsstolpene. Disse bjelkene danner også sviller for lave midtskipsvegger av stående panelbord i bakkant av knestokkene som således blir synlige. På samme måte er det lagt en himling over undersperrene som danner et saltak over midtskipet med synlige sperrer og hanebjelker/hengbjelker. Sideskipene har flate himlinger med synlige bindbjelker, bortsett fra tverrskipsarmene som har tverrstilte, underkledde saltak.
Alt under byggingen ble det klart at langhusets takkonstruksjon var for svak. ”Skipet tok til å gjeva etter” (Litleskare s. 114). Antakelig av den grunn er det satt inn jernstag mellom tre av midtskipsstolpeparene. Bordtak av stående bord over åsene førte også til lekkasjer – noe som førte til at et ekstra sutak måtte legges over bordtaket.
Koret har saltak med sperrer, hanebjelker og hengbjelker. I tillegg består takkonstruksjonen av undersperrer som går ned på korveggene. Undersperrene er forbundet med doble stikkbjelker i gesimsnivå og danner knekter som støtter sperrefagene hvor hanebjelkene går inn på sperrene.
Dører og vinduer
Kirkens hovedinngang er i vest, gjennom tårnet. Tofløyet fyllingsdør med overlys i tårnfotens vestvegg. Utvendig er døren beskyttet av et spissgavlet takutspring båret av knekter. Tofløyet dør mellom tårnfot og midtskip. For øvrig enkle fyllingsdører. Alle dørinnramninger er gitt form av stolper og bjelker som fremtrer i relieff.
Sideskipene har fire par trekoplede, spissbuede vinduer samlet under trekantgavler med konsollbårne drypplister. Tverrskipsarmene har tredelte vinduer i to høyder, skilt av panelte blindfelt. Korets apsis har to vinduer av samme type som sideskipsvinduene.
Korbue
Spissgavlet, tredelt korbue med bredt, spissbuet midtfelt og to lavere og smalere, spissbuede sidefelt. Over sidefeltenes buer er satt inn ”triforiefelt” med buerekker båret av små søyler.
Gulv
Kirken har tregulv. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i langhuset.
Tårn
Tre-etasjes tårn bygget i bindingsverk. Panelt tårnfot med innganger til separate trapperom på hver side. Annen-etasje med innganger til galleri og stort vestvindu av samme type som sideskipsvinduene. Klokke-etasje med tredelte, spissbuede lydglugger under felles, vannrett drypplist.
Interiør
Prekestol på sørsiden av korbuen, døpefont i koret, orgelgalleri i vest.
Farger
Innvendig fargesatt 1950. Brune (umalte) trevegger med stolper og opplengjer i lyst grønt. Lyse gråblå himlinger, grå takbjelker. Mørkt beige gulv med rødbrun, mønstret midtgangsløper som går opp i koret. Grønne dører med gule, marmorerte fyllinger. Røde døromramninger.
Glassmaleri
Korvinduene er dekorert med løvranker i grissaille og tre små medaljonger med figurmalerier i grått. Medaljongene i nordre vindu har Jesus og kvinnene ved brønnen, Jesu dåp og Jesus, Marta og Maria som motiv. Medaljongene i sørvinduet viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Jesu oppstandelse.
Lys og varme
Elektrisk lys installert i 1947. Nytt lysanlegg i 1983. Sentralvarmeanlegg 1950.
Inventar
Alter
Kassealter av tre, trukket med rødbrunt (falmet) ullstoff. I fronten innvevd fremstilling av Jesus som den gode hyrde, flankert av to kors.
Altertavle
Gotiserende. Oljet furu. Spissbuet storfelt kronet av vimperg og flankert av fialer. Storfeltet har maleri av Jesus som redder Peter på Genesarets sjø. Olje på lerret. Usign. kopi etter H.G. Richter eller Plockhorst (kfr. altertavlen i Mo kirke). Under storfeltet et nedre smalfelt med innskrift ”Eg trur, Herre, hjelp mi vantru”.
Alterring
Hesteskoformet. Arkadebuer med dreiede søyler bærer bred håndlist med kalkhylle. Bred skinntrukket knelepute. Trebrun bunnfarge, rødbrun håndlist. Buer og søyler staffert i grønt, rødt og gull.
Døpefont
Furu. Gotiserende. Åttekantet skaft og kum som bæres av pålagte knekter eller ribber. Skaftet avsluttet med ring oppe og nede. Står på korsformet fot. Trebrun bunnfarge. For øvrig staffert som alterringen.
Prekestol
Furu. Firkantet med avfasede hjørner. Gotiserende preg med smale gotiske hjørnesøyler som flankerer storfelt med rundbuede fyllinger. Fotlist i form av kraftig, skrå sokkel. Stolen bæres av åttekantet stolpe som grener ut i fire knekter som på døpefonten. Korsformet fot, avstivet med fire knekter og flankerende søyler.
Prekestolen står i korbuens søndre felt og har trapp opp fra koret. Den er staffert som døpefonten.
Lesepult. Ny lesepult med to ben. Umalt.
Benker
Kirkens originale benker er beholdt, men med noe endret form, idet de er avskåret noe i bakkant så de skråner litt bakover. Benkevangene er relativt smale og avsluttes øverst av en trepassformet topp. Åpne rygger med vannrette ryggfjeler. Grønne seter og rygger, rødbrune vanger.
Galleri
Båret av midtskipsstolpene og seks andre stolper. Lukket, grønn ramverks brystning med gulmarmorerte fyllinger.
Orgel
Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det var bygget av A. Landrog, Haugesund og hadde ni stemmer fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk overføring. Orgelfronten var tredelt, gotiserende, med et høyt spissbuet midtfelt innrammet av fialer og kronet av en vimperg. Smalere, spissbuede sidefelt, flankert av fialer. I 1981 fikk kirken et nytt orgel, levert av Gebrüder Jemlich, Tyskland. Orgelet har 36 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Dets ryggpositiv er bygget opp av deler fra det gamle orgelprospektet. For øvrig ny orgelfront med klingende metallpiper i tre rektangulære kasser, flankert av trepiper.
Rituelle kar
Alterkalk, sølv, 1794. Klokkeformet kupa som er sekundært forhøyet. Skaft med sirkelrundt tverrsnitt, nodus i form av flattrykt kule. Flat, rund fot med ring hvor foten buer bratt ned mot smal, vannrett standflate. Dekorert med innrissede tunger mot gammel munningsrand. På foten gravert IHS, G.G.A., 1794, K.A. Fem stempler: Bergen, 97, Skytten, P (wardein Matthias Pettersen 1790-1812) og utydelig stempel ’ B (muligens Peter Michael Blytt 1790-1836). H. 23,5 cm. Diam. kupa 11 cm. Diam. fot 11,8 cm.
Disk. a) Sølv. Liten disk med rundet bunn. Langs randen en støpt, palmettmønstret bord. Ustpl. Diam. 12 cm. b) Forgylt sølv. tallerkenformet. Stpl. 830 S, TH. Marthinsen.
Oblateske. sølv. Sylindrisk korpus med utkragende, profilert standkant. Flatt lokk med knopp. Korpus dekorert med gravert buefrise, lokket med sikksakkbord. Innskrift, lokk: ”Gave fra J. Kobro, forhv. Sognepræst til Manger 27/10 1891”. Stpl. 830 OLSEN 1891. H. 9 cm. Diam. 12,8 cm.
Vinkanne. Sølv. Pæreformet korpus som går over i hals som svinger ut i høyt nebb. Svungen hank. Gravert kors på korpus. Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 27 cm.
Dåpsfat. Hamret kopper. Kulesegmentformet bunn med flat, knapp rand. Uten innskrift og stpl. Hempe til oppheng. Diam. 42 cm.
Dåpsfat. Sølv? Flat rand, kulesegmentformet bunn. Langs randen gravert med store bokstaver * EFTER SIN BARMHJERTIGHED HAR HAN FRELST OS VED IGJENFØDELSENS BAD OG FORNYELSEN VED DEN HELLIGAAND* Ustpl. Diam. 41,5 cm.
Vannmugge. Sølv. Pæreformet korpus med hals som svinger ut i nebb. Vid, svungen hank. På korpus gravert kors og innskrift ”Frå Manger kyrkjelyd 1963”. Stpl. Hestenes. H. 28 cm.
Paramenter
Alterduk i hvit lin med spisstunget bord dekorert i hullsøm med vekselvis kors og kalk innrammet av spissgavler.
Messehagler. a) 1800-tall? Dyp fiolett fløyel kantet med gullbånd. Skjoldformet, noe innsvunget, med kort forstykke. Skulderhekting. Rødt silkefôr. Både rygg og forstykke har kors av pålagte gullbånd.
b) Messehagel i grønt linstoff med gult silkefôr. Casulaformet. Forstykket har stolpe i ullbroderi i gult og rødgult. Ryggen har kors i samme utførelse.
c) Messehagel i violett ullstoff og med fiolett silkefôr. Vid casulaform. Både forstykke og rygg har broderte Y-kors i blått og grønt.
d) Messehagel i hvitt, mønstret ullstoff med lyserødt silkefôr. Forstykket har åttekant i ullbroderi. Ryggen har kors i samme utførelse.
Lysstell
To store alterstaker. Kopper. Søyleformet skaft med halsring øverst og base over stakens fot nederst. Over halsringen svinger skaftet traktformet ut under en vid, flat krave. Over den en høy, sylindrisk pipe. Vid, flat, profilert fot. Ustpl. og uten innskrift. H. til overkant krave 44 cm. Diam. fot 20,5 cm.
To små alterstaker. Messing. Sylindrisk skaft med ringer. Skaftet ender i lyspipe av samme diam. Vid, flat fot. Ustpl. H. 34 cm.
To syvarmede smijernstaker. En stor, dreiet trestake i korbuen.
I koret henger en liten åtte-armet 1700-talls lysekrone av messing. Balusterformet skaft som nederst ender i en kule med drueklase, øverst i en due og en hånd som fatter om en opphengsring. Dobbeltsvungne lysarmer med kraver i form av skjell. Levende lys. Henger i snodde smijernsstag med kuler.
I skipet henger en stor 16-armet nygotisk krone av messing eller bronse. Balusterformet skaft som nederst ender i en spiss med pålagte ribber med ”krabber”. To lyskranser. Nedre krans har åtte dobbeltsvungne armer med sideskudd i form av opprullinger med ekeløv. Lyskravene er omgitt av åpne, takkede kroner. Øvre krans har samme form, men er mindre. Levende lys. Denne lysekronen ble innkjøpt fra Tyskland ved arkitekt Frederik. v. der Lippe i 1891.
For øvrig moderne lyspendler og lampetter av messing i skipet.
Klokker
To klokker. a) Største klokke. Stål. Innskrift på korpus ”Geg. v. Bochumer Verein in Bochum 1891” Diam. 101 cm. b) Stål. Innskrift på korpus ”Geg. in Bochum 1891”. Diam. 76 cm.
Møbler
a) To stoler fra omkr. 1900. Åpne rygger, skinnseter. Sarg og ryggbrett har utskåret rankedekor. Øverst på ryggbrettet den norske Kirkes våpen; kors med to Olavsøkser. b) Syv enkle stoler av tilnærmet 1700-talls form. Trehvite med røde ull setetrekk.
Piano
Piano mrk. Yamaha.
Blomstervaser
To blomstervaser på alteret. Sølv. Korpus i form av lav, trykket kule. Høy, sylindrisk, svakt traktformet hals. Rund fot med innskrift ”Manger kirke 1951. Gave fra pastor Nicolai Tvedt”. Stpl. 830 S, N. H. 22,5 cm.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården er utvidet i flere omganger. Mot sør og vest er den omgitt av mur. Mot øst av gjerde. Kirkegårdens utvidelse mot nord er omgitt av ny mur. Skillet mellom utvidelsen og den eldre kirkegården er markert av en hekk. Hovedinngang i form av en smijernsport i vest.
Sørøst for koret ligger to gravsteiner i gresset. Den største har avrundede hjørner og måler 185 x 115 cm. Den har øverst en oljelampe i relieff, derunder delvis uleselig innskrift ”- - - - Støvet af Gabriel Heiberg f. 1769 - - - ” (Gabriel Heiberg var sogneprest i Manger 1826-1838).
Den andre gravsteinen er mindre (180 x 85 cm) og har hjørnerosetter i relieff. Innskrift med versaler: ”Herunder hviler frue Mætte Catharine Heiberg fød Stub, enke efter forhen døde sognepræst Gabriel Heiberg, f. august 1779 død 16. juli 1843. Her hviler moderen/ og barnlig kjærlighed/ har baaret denne stehn/ paa sine hænder/ og lægger den med tak/ og taarer ned/ mens troe og haab/ i hjertet stille brænder/ og blikket stirrer/ mod et bedre sted/ saa hædres moderen/ ved barnlig kjærlighed.”
Vest for kirken står en bautastein over falne i krigen 1940-45.
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46.
- Statsarkivet i Bergen. Kirkestolebok 1640-1671, l.nr. 96, kirkestolebok 1711-22, l.nr. 97.
- Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannens arkiv l.nr. 1719, 1728-30.
- Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet, innberetninger 1762-1815, visitasmeldinger 1817-1898.
- Statsarkivet i Bergen. Prostearkivet, besiktigelsesprotokoll, Nordhordland 1828-1881.
Trykte kilder
- Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
- Diplomatarium Norvegicum b. I, Chra. 1847, b. X, Chra. 1880.
- Johan Litleskare, Soga um Manger kyrkja, Bergen 1941.
- Norges innskrifter med yngre runer (NIYR), b. 4 Oslo 1957.
- Gunnstein Kolstad m.fl. (red), Manger kyrkje og prestegard, Jubileumsskrift i høve 100-årsdagen til Manger kyrkje, Manger 1991.