Udenes kirke
Fra Norges Kirker
| Udenes kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Nes kommune |
| Prosti | Østre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 60.088194,11.398861 |
| Fellesråd | Nes kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 023600201 |
| Soknekatalognr | 05100202 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Automatisk listeført (1650-1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Sognekirke i middelalderen (se nedlagte kirker). Etter reformasjonen anneks til Nes.
Kirkens tiende ble 1651 bevilget Oluf Boesens enke på livstid og overført til ammunisjons- og materialforvalter Nils Toller og hustru på livstid 1663. I 1693 heter det at kirkens inntekter hadde tilfalt sekretær Tausen. Fra 1723 var den i privat eie med samme eierforhold som hovedkirken. Etter at den var overtatt av kommunen 1849, var amtmann Thesen fremdeles eier av 7/24 deler av Udenes kirke.
Middelalderkirken ble ifølge kallsboken avbrent sammen med hovedkirken av svenske tropper ved krigshandlingene 1567. Stedet sto uten kirke, inntil en liten tømmerkirke ble reist kort før 1617. Den ble 1704-08 erstattet av den nåværende korskirke, som fikk navnet «Hellig Tre-Enigheds Kirche».
Kirken ligger ca. 9 km syd for hovedkirken på en rygg som faller av i bratte skrenter mot Glommas vestbredd. Kirkegården omgis av ståltrådgjerde unntagen mot inngangen i nord, hvor den har hvitmalt stakitt. Langs gjerdet står store bjerker. På kirkegårdens nordvestre side står et hvitmalt bårehus, mens et rødmalt uthus står på kirkebakken nord for kirkegården.
Middelalderkirken†
Bygningens utseende og byggemåte kjennes ikke, og intet av dens inventar er bevart. Det er mulig at kallsbokens opplysning om at kirken ble avbrent av svenske tropper ved krigshandlingene 1567 medfører riktighet, og at dette er årsaken til at kirkestedet i Udenes ble nedlagt og jordegodset lagt til hovedkirken, slik det fremgår av jordeboken fra 1574-77. Kort før 1617 må det være reist en ny kirke på det gamle kirkested.
Tømmerkirken fra ca. 1615†
Bygningen
Tømmerkirken lignet kirken i Fenstad og må i likhet med den være reist kort før 1617, da kirkens bevarte regnskaper begynner. Dette års regnskap forteller nemlig at våpenhuset sto uferdig, og at takene ennå ikke var tekket, fordi kirken «kort forledenn, er aff nye opbygdt». Kirken hadde skip, kor og vesttårn. Koret hadde egen inngang, skip og tårn hadde vestportal, og foran tårnets vestportal sto et våpenhus. Kirken må ha vært liten, og allerede 1680 ble det foreslått enten å utvide den med en ving mot syd eller å bygge en ny kirke. Planen om ny kirke ble realisert 1704-08, og tømmer fra den gamle kirke ble brukt i gulvbjelkelaget.
Tømmerveggene ble «offuer allt Udenn och Indenn thill» bekledd med 42 tylfter bord 1619, etter at veggene først var bjelkehugget innvendig. Den utvendige kledning ble så tjærebredd.
Åpningenes antall, plass og utformning kjennes ikke. I 1665 trengtes «thuende trapper vden for Sanghus och Vaabenhuuszdøren» som viser at koret hadde egen inngang, ant. i sydveggen, og at det var et våpenhus foran kirkens vestportal. Det er uvisst om «den mindste Kirchedør», som nevnes 1625, er identisk med korinngangen, eller om skipet har hatt en sideinngang. Vinduene ble reparert flere ganger uten at det gjøres nærmere rede for dem. I 1654 ble det laget en ny vinduskarm til «3 nye Winduer i Sanghuset, ved Altaret, hvor ellers vaar saa mørcht at Sacramentet icke Kunde Uddelis».
Tårnet foran skipets vestgavl var høyere enn skipets møne, for det hadde 4 lydglugger øverst, en i hver vegg. «Spir Hatten», som hjelmen kalles 1675, var ifølge besikt. 1665 konstruert med konge. Tårnet var seget ut fra kirken 1665, og følgende reparasjon ble foreslått: «Taarnet i Sig Selffuer Bebindesz till Kirchen med Bielche Bolter och Driffkister, och di Thuende støtter paa dend vestre Side som er forraaden baade offuen och Needen att Nedertage». Sigingen, som tidligere hadde vært søkt forebygget av 2 skråstøtter mot tårnets vestside, skulle motvirkes av bindbjelker og bolter fra tårnet til skipet. Dernest skulle «Sammen Kombsten forankris Met Blye Kaaber». Videre heter det at kledningen må repareres med 4 tylfter bord, og «Alle Raffter sampt Kant huffuerne Langs Neden effter Taarnet och Vaabenhuuszet» må fornyes.
Våpenhuset nevnes bare i forbindelse med tårnet, og det er mulig at det er tårnfoten som har hatt denne betegnelse, men mest sannsynlig er det at det var et eget våpenhus foran tårnet. Mens tårnet må ha vært laftet opp, synes våpenhuset å ha vært reist av bindingsverk, siden det 1617 heter at veggen «omkring waabenhusit som gandsche war obenn, och wferdig» ble kledd med 4 tylfter bord.
Takene ble tekket med spon og tjærebredd 1617-18. Sponene ble foreslått utskiftet med tegl 1665, men isteden ble spontekningen reparert. Det omtales skader i sperreverket 1665, så kirken må ha hatt sperretak, men takstolens utformning kjennes ikke.
Himling av bord lagt over loftsbjelkene må kirken ha fått da den ble bygget. Den trengte reparasjon 1665, og 1680 ble det klaget over at himlingsbordene lå løse på loftsbjelkene.
Gulvene trengte reparasjon 1665, og det ble foreslått lagt «it Nyt Gulff offuen offer det forrige, Allt Sanghuuszet och Kierchen hiemel». Det nye gulvet skulle altså legges i samme høyde i skip og kor.
Innredning og inventar
Om kirkens innredning er det få opplysninger, og ikke noe av det gamle inventar er bevart.
Dåpshus omtales som «Rommet til funten».
Prekestolen var gammel og medtatt 1675 og ble 1703 erstattet av en kassert prekestol fra Fenstad kirke.
Av benker fantes 7 stoler på mannfolkraden og 8 på kvinnfolkraden. Hver stol var 4 alen lang. Det fantes et lite «oc heel nederiig Pulpitur», ant. det samme som ble oppført 1629 og da kalles «et Dobbelt Cor». I besikt. 1665 kalles det «Drengernis och pigernisz pulpitur», og det anføres at det trengtes stoler der.
Skriftestol ble oppført 1626-28.
Øvrig inventar, se under kirken fra 1704.
Tømmerkirken fra 1704-08
Bygningen
I stedet for den lille, hundre år gamle tømmerkirken ble det reist en stor tømret korskirke i årene 1704-08. Det samme hadde skjedd i det andre anneks-sognet, Fenstad, et par år tidligere, og her hadde de samme håndverkere vært virksomme. I Udenes ble det sluttet kontrakt 11. mars 1704 med «Ærlig og Kunstbefarne Mand Ole Pedersen Sand, Tømmer og Bygmester» om bygging av kirken. Innredningen påtok snekkeren Niels Larssøn Biørnli seg i kontrakt av 6. nov. 1705, mens det utskårne inventar ble overlatt «Bilthugger Oluf Christensen Granberg» i kontrakt av 16. april 1706. Kirken må ha vært på det nærmeste ferdig utpå sommeren, ettersom den skal være innviet 4. juni 1706. Kontrakten med «Peder Muremester aff Christiania» om grunnmur og tegltekking er datert 27. nov. 1708, men arbeidet må allerede være utført, for det tas med i ferdigbesikt. av kirken, som ble avfattet neste dag.
Kirken ble oppført som korskirke av tømmer. Alle 4 vingene er innvendig målt ca. 8 m brede, og østre og vestre ving er ca. 8 m lange, mens tverrvingene er ca. 5 m. Østre ving utgjør koret. Over krysset ble det reist en høy takrytter. Hver av vingenes sidevegger hadde ett vindu og hver fondvegg en dør; dessuten hadde koret sydportal. Foran vestportalen, tverrvingenes portaler og korets sydportal ble det reist våpenhus, og et sakristi ble oppført inntil korets østgavl. Byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes foretok en omfattende reparasjon av kirken 1870. Av den opprinnelige kirken står bare tømmerveggene tilbake. Kledning, vinduer, dører og tak er forandret, og takrytteren er erstattet av vesttårn.
Vegger
Tømmerveggene står på bruddstensgrunnmur, som ifølge kontrakten med «Peder Muremester aff Christiania» ble laget «3 alne Bred, oc øverst under tømtestokkerne 5 qter, oc udj Høyden 6, 4 och 3 alne, ligesom stedets lejlighed det udfordrede». Både sideveggene og gavlveggene i de 4 vinger ble laftet opp i 26 omfars høyde av tømmermann Ole Pedersøn Sand, mens gavltrianglene fikk utvendig bordkledning på bindingsverk. Veggstokkene ble «inden til Bielchhugget og uden til rund skavet», men ble ikke bordkledd. Nedentil ble det laget en «Kaabebeklædning uden om Kirken over Muren», og alle veggene ble tjærebredd. I 1724 ble det påvist råteskader i de nederste stokkene i søndre vings østvegg, og 1739 heter det at kirken var «uden til over alt for noget meere end 1 aar siden med bord Beklæd og med Olie og brunrød farve Velforsynet». Ved denne anledning må de opprinnelige rundskavede veggstokkene være blitt bjelkehugget utvendig, slik de kan sees fra sakristiloftet og tårnets annen etasje. Kledningens brunrøde maling ble opprettholdt, selv om man 1857 hadde besluttet å male kledningen med hvit oljemaling.
Kirken var seget noe, og veggene ble skrudd opp omkring 1780, men trengte oppveining og avstivning 1811. Ved byggmester Gudbrand Johnsens omfattende reparasjon 1870 ble hver av tverr - vingenes endevegger og de andre vingenes sidevegger avbundet med 2 par strekkfisk. Veggene fikk utvendig tømmermannskledning som er hvitmalt, og innvendig staffpanel.
Åpninger
Da kirken ble reist, laget tømmermannen 5 døråpninger med beitskier, og snekkeren satte inn dører. Foruten hovedportalen i vestre vings vestvegg var kirken tilgjengelig fra portal i tverrvingenes endevegg og korets sydvegg. Den femte døren satt i korets østvegg og ledet til sakristiet. Ved reparasjonen 1870 ble korets og søndre vings sydportal kledd igjen og de øvrige portaler og dører forandret. De 8 vinduene som ble innredet da kirken ble reist, har ant. beholdt sin opprinnelige plass: ett i hver av vingenes langvegger. Til de «otte Dobbelte vindves Karmer» medgikk det «2 tylter firkandtet Skaarne Poster» og «32 store Nye vinduer» som tyder på at hvert vindu var delt med poster i 4 grinder, og de «96 vindus Jern» tyder på at det til hver grind hørte 3 vindusjern. Disse opprinnelige vinduene ble beholdt inn i 1800-årene, og besikt. 1811 omtaler dem: «Her i Kirken og Koret er i alt 8 Fag Vinduer af smaa Blyruder, undtagen dets søndre Vindue i den væstre Ving, som er senere indsat, og bestaaer af større Ruder i Trægrinder». Vinduene var ant. utskiftet innen den store forandringen fant sted 1870, da alle vinduene fikk nye, høye, rektangulære trerammer med midtpost og sprosser for småruter. Tverrvingenes endevegg fikk høytsittende vindu som belyser galleriene.
Sakristi
Sakristi inn til korets østgavl ble reist av tømmermesteren samtidig med at han bygget kirken. Overensstemmende med kontrakten ble det oppført av bindingsverk med tjærebredd bordkledning på vegger og østgavl og fikk tegltekket sadeltak, båret av sperrer. Snekkeren la plankegulv og himling, satte inn dør til koret og vindu. Grunnmuren ble bekostet og vedlikeholdt av private, som innredet gravkammer i kjelleren (se kirkegård og gravminner). Sakristiet hadde samme bredde og takreisning som det nåværende, men var ca. 20 cm lavere i mønet. Fra det nåværende sakristiloft er nemlig korets østre tømmervegg synlig og har et ca. 7 cm dypt, innhugget takspor som i nord følger det nåværende sakristis nordre takflate, mens søndre takspor ligger ca. 20 cm innenfor. Det nåværende sakristi ble ant. reist 1870 og har samme kledning som kirken forøvrig. Sadeltaket er tekket med tegl og har møne i kirkens raftehøyde.
Våpenhus
Våpenhuset foran vestre vings vestportal ble reist av tømmermesteren samtidig med at han bygget kirken. Det ble oppført av bindingsverk med tjærebredd bordkledning på vegger og vestgavl og fikk tegltekket sadeltak båret av sperrer. Foran tverrvingenes portaler og korets sydportal ble det reist tilsvarende våpenhus. Om vestre våpenhus heter det 1708 at det var innredet med himling og gulv og innvendig paneling og hadde en benk på hver side. Innhugne takspor i vestre vings vestvegg tyder på at våpenhuset her var 4-4, 5 m bredt, og at takreisningen var noe steilere enn 45° med mønet ca. 1 m under kirkens raftehøyde. Alle 4 våpenhusene ble ant. revet 1870, da det nåværende vesttårn ble reist av bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Over våpenhusets annen etasje, som har inngang til galleriet, er tårn veggene trukket ca. 50 cm inn og reiser seg i 2 etasjer med gavlavslutning under den høye, 8-kantede hjelmen, som bærer spir med kule og fløy. Vesttårnet har samme kledning som kirken forøvrig. Over vestportalen er bygget et knektbåret sadeltak
Tak
Takene har alltid vært tekket med tegl. Ved oppførelsen laget tømmermesteren et «velbebundet Sperrewerck over gandske Kirchen». Takstolen ble ombygget 1870 og fikk saksesperrer og vertikalstøtte fra mønet til loftsbjelkene. Over øvre sperresett er gamle takstolmaterialer brukt som åser under bordtaket.
Takrytteren ble reist av tømmermesteren over krysset, samtidig med at han bygget kirken. I kontrakten forpliktet han seg til «et Ziirligt og vel proportioneret Torn mit paa Kirchen af 25 Alens høyde med fuldkommen tilbehør og Klædning at opsætte». Ferdigbesikt. 1708 opplyser at den hadde en bordkledd underdel under hjelmen, som var konstruert med stjerne under masten (kongen). Den hadde 5 lydglugger med lemmer for og var rødbredd helt opp til spiret som bar en fløy. Takrytteren ble revet da vesttårnet ble reist 1870 (se våpenhus).
Himling
Himling av høvlede bord ble kledd til loftsbjelken av snekkeren som innredet kirken. I 1782 omtales skader på «Lofftet eller hvelven», som kan tyde på at kirken hadde fått trehvelv. Ved forandringene 1870 ble himling av staffpanel lagt på åser over saksesperrene. I koret ble det lagt inn et stikkbuehvelv av tre 1912.
Gulv
Gulvene av høvlede planker ble lagt inn av snekkeren som innredet kirken. På hver side av vingenes midtganger ble gulvene begrenset av «Sviller eller Fodstycker» som bar benkevangene. Kirkens nåværende plankegulv er hevet et trinn i koret.
Interiør
Klokkerbenk ved korets sydvegg, døpefont midt på korgulvet. Prekestolen i krysset på syd veggen. De 3 vestre korsarmer har gallerier, alle med innvendig oppgang. Orgel på vestgalleriet.
Kirken ble innredet av snekker Karl Niels Larssøn Biørnli og bilthuggeren Oluf Christensen Granberg «aff Leuten sogn» såsnart den var oppført. Bl.a. fikk den korskille av type som i hovedkirken. Ved forandringen i 1870 ble innredningen, bortsett fra altertavle og prekestol, skiftet ut. Samtidig ble kirken malt innvendig.
Farver
Farver etter forslag av Domenico Erdmann 1913, gule vegger, hvit himling og hvite gallerier med brystning dekorert med blomster- og fuglemotiver i blått, gråsort og rødt. Korets himling er inndelt i rektangulære felter dekorert i grågrønt, grønnblått og grågult med blomstermotiver og evangelistsymboler. I midtfeltet Jesu dåp. Johannes døperen holder korset i sin venstre hånd. Scenen innrammes av innskrift fra Matt. 3. kap. «Omvend Eder thi Himlenes Rige er kommet nær». Gulvet grågrønt. Benker, dører og gallerioppgang i grønt. Gult mattglass i korets vinduer.
Lys og varme
Ovnsfyring. Elektrisk lys.
Inventar
Alter
Alter med brutte hjørner mot skipet.
Altertavle
Altertavle utført av bilthuggeren Oluf Christensen Granberg (kontrakt 1706). Predella med konsoller med akantusmedaljonger. Storfelt med fylling i bred akantusramme, flankert av evangelistene, kopiert etter Abel Schrøders altertavle i Nes. Fra venstre Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Overetasjen har korsfestelse, flankert av hermekonsoller samt Moses til venstre og døperen Johannes til høyre. Frise med englehoder. Akantusvinger, akantusbekroning med medaljong. Øverst den oppstandne Kristus (korsfanen mangler).
Om altertavlen heter det i 1737 «saa er og et billede af Alter Tavlen nedfalden». Muligens gjelder dette en av skulpturene. I 1739 heter det at altertavlen var «uden Mahling og Staffering» men i god stand. Tavlen ble staffert under empiren. Ca. 1870 ble den overmalt, men 11912 ble den oppmalt av Domenico Erdmann med farver som delvis skriver seg fra empiren. Farver: grønt og blått, grønngult og lasert gull. På predellaen innskrift med skriveskrift: «Engang vi for din Throne staae, Og Salighedens Fylde naae Der i din Himmels Herlighed mig og et Sted Ved Jesum Christum er bered». I medaljongene er malt en klassisistisk alterkalk, i storfeltet et klassisistisk ciborium. Korsfestelsesfeltet har blågrå marmorert bunn. Bekroningens medaljong har Carl XIV Johans kronede monogram i gullbronse på brunsort bunn.
Knefallet† manglet rekkverk så sent som i 1782, den samme mangel «blev og opserveret ved Knefaldet i Sacristiet». I 1790 hadde knefallet fått rekkverk. - Alterring fra 1870 med sveifede utsparinger, blåmalt med fernissert håndbrett. Knefall med grønt voksdukstrekk.
Døpefont
Døpefont† med himling† hvorunder en due† utført av Oluf Christensen Granberg (kontrakt 1706).
Under empiren erstattet av den nåværende døpefont: søyleformet med profilert utladning i fot og topp. Blåmalt. H. 80 cm, diam. 46 cm.
Dåpshus† omtalt som «indfatningen om fundten» 1708.
Korskille†
Korskille† utført av snekker Karl Niels Larssøn Biørnli og bilthuggeren Oluf Christensen Granberg, utstyrt med 2 pyramider på 8 glober med kongemonogram og «et igienum brudt Løfværck ovenpaa skillerummet indtil Væggene». Lignende type som i Nes og Fenstad.
Prekestol
Prekestol, skåret av Oluf Christensen Granberg (kontrakt 1706). 4 fag, på hjørnene dobbelte søylestillinger. Storfelter med evangelister i samme utformning som på altertavlen. Kronfrisen har akantus og englehoder på hjørnene. Sokkelfrisen har fruktfestons av samme type som prekestolen i Nes. Prekestolens bunn, fot og oppgang ny.
Prekestolen ble ant. malt samtidig med altertavlen, senere overmalt, i 1913 oppmalt av Domenico Erdmann i samsvar med altertavlen: irrgrønt, gulgrønt, blått og brunt. På karmen grønt voksdukstrekk med gullfrynser.
«Behøfves... it Timeglas til predickestoelen» (1686).
Prekestolhimling
Prekestolhimling (på loftet) utført av Oluf Granberg 1706. Defekt, 4-sidet med kraftig gesims. Merker etter ornamenter på toppen. Ant. har den også hatt hjørnefigurer. Farver: gråblått og grønt. Mål 100 x 100 cm.
Benker og faste stoler
Benkene† var utført av snekker Biørnli. Besikt. forteller at det ialt var 84 panelte stoler i kirken og koret. Det ble anskaffet 3 par hengsler til stolene i koret 1708, hvilket tyder på at det her var 3 innelukkede stoler, derav en til klokkeren.
Benkene fra 1870 er flyttbare med sveifet vange og åpen rygg. Klokkerbenken har brystning på forsiden og sveifede vanger. Ved korets syd- og nordvegg står benker av samme type som i skipet.
Skriftestol† i sakristiet, forsynt med knefall til 3 sider (sml. Nes), utført av snekker Biørnli (sml. kontrakt 1705).
Galleri
Galleri båret av nord-sydgående dragere lagt opp i veggen og 4 frittstående stolper ved midtgangen. Brystning med fyllinger dekorert av Domenico Erdmann.
Orgel
Orgel† bygget av Brandtzeg og forært av frøken Polla Berg (kallsbok) erstattet av orgel bygget av Olsen & Jørgensen, etter 1904. 7 stemmer. Mekanisk. Prospekt i blått og gull med synlige piper i 3 buede felter.
Rituelle kar
«1 Liden Sølt Kalck† och Disch† forgylt uden och inden Veiger l7½ lod» (1675), kalken omgjort og forbedret 1707 til vekt 21 lod. - Kalk og disk fra 1840, sølv, kupa har smal, presset blomsterranke under kanten, på siden gravert «Udnæs Kirke». På undersiden drevne, tettstilte riller. Drevet nodus med presset ranke. Foten profilert med drevne riller og presset bladstaff. Stpl. St. Hallvard (Chra. bystpl.), 1840, CH (C. Hansen), C (guardein Clausen) og fiskenes tegn. H. 22,3 cm. Ny innsats av sølv (Tostrup), Oslo).
Disk med presset blomsterbord tilsvarende kupas. Forgylt i midten. Stpl. CH, 13¼, 1840. Prikket på undersiden: «Udnæs Kirke». Diam. 13 cm.
16 særkalker av plett, utført av Th. Marthinsen, Tønsberg.
Oblateske†, tinn (1724). -2 oblatesker av blikk, a) Oval, sortmalt med forgylt granbord. Innvendig rød. L. 15,2 cm, br. 9,6 cm. b) Rund, sortmalt med hvitt kors. Diam. 13,3 cm. - Oblateske, sølv, rund, innvendig forgylt. Stpl. Aase, Bergen. Gave til 250-års-jubileet 1956.
Tinnflaske† (1629), «1 gammelt Messing bechen† i fundten» (1724) kassert 1739, erstattet av messingfat; dypt med bred kant
Dåpsfat, tinn, stpl. Høvik verk, forært av kirketjener Olaf Larsen og hustru 1929.
Tinnkanne til dåpsvann stpl. BM, forært av Udnes kirkeforening 1952. - 2 brune «Rebekkakrukker».
Paramenter
Alterkleder. a) † «Af trøgt guldschind 7 alne lang» kjøpt for 7 rdl. 1617, omtalt som omheng «af forgylt Læder» 1675 (sml. også 1724). b)† Av sort silkeplysj med smale sølv- og gullgaloner anskaffet 1712, omtalt som «sort Plødses» 1739 og sort «Skjægges» alterklede 1790 (sml. messehagel) og «sort Tixset» 1811. Antependium, rød ull.
Alterduker. a)† Av lerret anskaffet 1617. b) † Av dreil (invl. 1675). c)† Med «Cappede Kniplinger» kassert 1739. d) Hvit lin med bred utskårssøm med kors og kalk i ranke.
Serviett† av lerret til å forvare kalk og disk i, anskaffet 1617 («Til at lege ofr Kalch och Disch» iflg. invl. 1675).
Messehagler. a)† «Af Blomet Silche pralsagt» (1675). b)† «Af ulden blomet Tøy» (1710), c) † Av sort silkeplysj med ryggkors av sølv- og gullgaloner (1739), anskaffet 1712, ant. identisk med messehagel av «grovt sort Plyds» 1790 og «af sort Skjæg» 1811. d)† Av sort fløyel med hvitt kors anskaffet 1837, ubrukelig 1875. e) Fiolett fløyel med kors av brede gullgaloner og kantbånd av samme, mål 93 x 70 cm. f) Fra DNH 1956; rød silke med brodert, applikert stav på brystet, gaffelkors med kristogram på ryggen. Gave fra Udenes kirkeforening.
Messeserker. a)† Av lerret (1675). b)† Av klosterlerret anskaffet 1710. c)† Av Varendorfer-lerret (1739).
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
2 klokker† 1630, den ene anskaffet samme år. 2 klokker overført til Bodding kapell (s. d.) 1904, den minste støpt av E. Schmidt 1821, den største av K. C. Schmidt 1842. 2 klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 1904.
Møbler
Kiste† «at foruare Ornamenter Udj» (1629). -Ny ornamentkiste, ant. 1714 (jfr. besikt). Ant. identisk med kiste i sakristiet; furu, sammenholdt av brede smijernsbånd i hjørnene. Buet lokk med smijernsbeslag. Hanker med firblad-formede beslag. H. 55 cm, l. 104 cm, br. 52 cm.
Lenestol, bjerk, rokokko, skjell på toppstykke og sarg. Utsveifet ryggbrett, tidligere sortmalt, nå bonet. Nytt skinntrekk. På sargens bakside malt: «Forært til Kirken af H. Klodsboding». 6 skinntrukne stoler, barokk-kopier.
Bøker
Alterbok† (1675).
Nummertavler
2 nummertavler, høye, dobbeltbuet overdekning hvori malt: «Før Prædiken Etter Prædiken». Ant. fra 1837, da siffrene ble anskaffet.
Blomstervaser
2 blomstervaser, sølv. Stpl. LO. Forært av Udenes Kirkeforening.
Diverse
Gulvtepper. Røde kokosløpere i skipet, grønn rye i koret, grønt halvflossteppe i alterringen.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Kirkegården var i 1782 omgitt av «leeder» av tømmer, som ble besluttet utskiftet med stakitt, som var mer hensiktsmessig under issmeltningen om våren I 1790 var stakittet ennå ikke oppsatt.
Tiendebod† oppført 1631.
Gravkjeller
«Peder Muremester aff Christiania» murte en gravkjeller under sakristiet for Helge (Helle) Hvams enke og arvinger 1708. I 1724 heter det at oppsitterne på Hvam og Mørdre selv hadde bekostet kjelleren og påtatt seg vedlikeholdet. I 1790 klages det over at «Lig offte Aarlig indsættes over Jorden, hvis Stank plager baade Præst og Menighed», og man håper at «baade denne Begravelse som de øvrige Begravelser ved Kirkerne maatte Sløifes». I 1811 var Christen Holter på store Hvam eier av gravkjelleren.
Gravmæler
I tårnet er hensatt 2 gravstener av kleber, a) Over sgpr. Thomas Rosing «berørt af den frygtelige Lee» 1799; lang innskrift hvorover blomstergrener i bue langs skriftf eltet. 78 x 49 cm. b) Over «Herr Capitain N. Reichvein», d. 1814. Stenen defekt, korslagte bladgrener i bue over innskriften. Stenens bredde 47 cm.
På kirkegården diverse jernplater. a) Med urne og korslagte fakler over procurator Paul Christian Nilson, d. i Sørum 1841. b) Med kors-anker-krans, sommerfugl over urne og valmueornamenter over
Anne Gudbrandsdatter Store Strøm, d. 1844. c) Med korslagte fakler, «tårekrukker» og innskrift i ekekrans over Margrete Sophie Sørensdatter, d. på Rønaas 1850. d) Lignende plate over Ole Hansen, d. på Rønaas 1852. e) Med håndtrykk og knekket eketre over proprietær Søren Hansen Nordli, d. 1873. -Jernkors med sommerfugl over puppe, støpt på Bærums Verk, over Hans Larsen Præsterud, d. 1864. Lignende kors over Berthe Andersdatter Præsterud, d. 1864 og Hans Hansen Præsterud, d. 1875.
Granittstøtte med marmorrelieff med engel over Paul Berg, d. 1866 og Helene Kristine Berg, d. 1840.
Diverse
Lysskjold. Diverse oppbevart i tårnet. Tidligere hang de på korets vegger og kan sees på fotografi fra omkring 1900. De fleste er ordinære, fra slutten av 1800-årene med kranium med laubærkrans og vinger med ljå og gren. - 2 skjold fra G. Sundbyes begravelse 1878 har palmett øverst og hodeskalle nederst. - 2 skjold fra P. Bergs begravelse har forgylt krone øverst og hodeskalle nederst. - 2 skjold har blomstermotiv i medaljonger og hjelm. - 2 skjold med innskrift N. C. O. Rønaas 1891 er ovale, kranset av snodd jernblikkbånd og har blikkkrone på toppen.
Treskuffe. En gammel treskuffe til jordpåkastelsen.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1675-1686), pk. 69 (1698), pk. 70 (1703-22), prot. 1 (1665-1711), prot. 53-54 (1710-14), prot. 44 (besikt. 1782). Chra stiftsdir. pk. 25 (1737, besikt. 1748, 1790) pk. 28 (1808, 1811) pk. 29 (besikt. 1811). Akershus stift pk. 34 III (1739, 1742). Stattholder og stiftsarkiv prot. 3 (besikt. 1686, jfr. bispeark, prot. 34). Tingbok Øvre Rom. (besikt. 1724). Ekstrarettsprot. Øvre Rom. (besikt. 1790). Klokker B. Svendsens ms.
- Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1617-22, 1624-34, 1639, 1651, 1653-54. Besikt. 1665. Danske kans. Skap 14 pk. III A (1651). Skapsaker 1683-84, Tillegg til skapsaker pk. 19 (1683). Stattholderarkivet D XI pk. 8 (1680). Kirkedeptet Visitasberetn. 1837-40.
- Diverse. Formannskapets forhandlingsprot. 1856-91 (Kommunearkivet).
- Kallsbok for Nes (Sogneprestens arkiv) : Domenico Erdmann: Innberetn. om restaurering av altertavle og prekestol 1912, Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
- Kirkedeptets arkiv frem til 1929.
Trykte kilder
- RB 477, 557 (1394): «Udynes kirkia».
- Povel Huitfeldts stiftsbok (1575): «Udenness Capels guoedtz som nu er laght under Hoffuidt Kierchen».
- JNV s. 446: «Til Næs er ickon en annex heder Uddeness» (1597).
- O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 362, 366.
- Nes bygdebok, Oslo 1931, s. 128 rf. (W. Neumann: Kirkene).
- Årsb. 1938 (Arne Nygård-Nilssen: Elverum kirke).
- Årsb. 1941 (Roar Hauglid: Fra bruskbarokk til akantus).
- Raumnes 27. okt. 1950, 4. juli 1956 (H. Neumann).
Oppmålinger
- Grunnplan, m. 1 : 50 ved Ola Øgar Svendsen 1957,
- Snekkerprofiler, 1 blad, m. 1 : 1 ved Håkon Christie 1957 (Antikvarisk arkiv).
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet fra vest
Kirkerommet fra galleri
Kirkerommet fra øst
Korparti med alter
Nordre skip
Søndre skip
Korhimling
Himmling over skip
- Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
