Våler kirke

Våler kirke
	Våler kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Våler kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.488515,10.868041
Fellesråd	Våler kirkelige fellesråd, Østfold
Kirke-id	013700101
Soknekatalognr	08030201
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke. Innviet til jomfru Maria. Kjøpt 1723 av Jens Werenskiold, solgt 1728 til kjøpmann i Moss, Lars Chr. Hvidt, som igjen solgte kirken 1778 til noen gårdbrukere i Våler og Svindal. Overtatt av kommunen 1865.

Kirken ligger i småkupert sletteland med veksling mellom skog og dyrket mark. Langs østsiden av kirkegården går Veidalselven som faller ut i Vansjø ca. 5 km lenger syd. Fra kirkebakken vest for kirken går en allé nordover til prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av lav stenmur med jernport i syd og vest. På kirkebakken syd for kirkegården ble det 1903 oppført et gravkapell av tre som 1953 ble erstattet av et nytt i betong. Nord for kirkegården står et uthus med stall.

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har skip og smalere og lavere kor. Gavlene er av tre og midt på skipstaket sitter en høy takrytter. Vestmuren ble revet 1867 og 2. etasje i det nye våpenhuset ble innredet til en vestre forlengelse av galleriet. Samtidig ble det bygget nytt sakristi øst for koret og vinduene ble utvidet. Skip og kor har hver en gjenmurt, opprinnelig sydportal.

Murer

Murene har vesentlig bruddsten murt på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Hjørnene er murt av tuktet sten. Murene har ikke synlig sokkel, men vestsiden av skipets sydportal har 58 cm under terreng et 30 cm sokkelfremspring, og østsiden av korets sydportal har 13 cm sokkelfremspring ca. 20 cm under terreng. Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket, og innvendig er pussen oljemalt. Murene har flere steder setninger og skjevheter og merker etter reparasjon. Ved besikt. 1673 heter det: «Kirchemuuren befindes Meget Brøstfeldig, och Gifuer sig udi Bugter paa Endehl Steder. Særlig er den Vestre Gaufl Meget Schrøbelig, Och paa fald, Eftersom Kirchens Muur paa begge Sider, hafuer gifued sig ud fra den . . . Muuren om Sanghuset Er paa den Østre Kandt Sprucken, Saa och ofuer den Syndre Kirche dør . .» (bispeark, prot. 33).

Skadene ble avhjulpet 1695 av murmester Povl Povlsen, men 1714 var murene igjen dårlige flere steder og ble reparert, pinnet og pusset. Det ble murt avretning under murremmene der murkronen var ujevn (bispeark, pk. 57B). Hundre år senere heter det: «Hæle Væstre og Halv Parten af nordre mur vil nedtages i Grund . .» (stiftsdir. pk. 29, 1813). Hvor omfattende reparasjonen ble denne gang kjennes ikke, men da kirken ble kommunens eiendom 1865, var en hovedreparasjon nødvendig. Murene heller en del, men har ingen synlige skader. Nordmuren i skipet og sydmuren i koret er styrket med jernankre. Årsaken til de stadige murreparasjonene er nok at kirken står på dårlig grunn. (Et sagn forteller at kirken skal synke i avgrunnen en pinsedag.)

Korbue

Korbuen var opprinnelig meget trang. I besikt. 1714 heter det: «Imellem Choret og Kirchen i sig selv gaar en over l½ alen tych muur, hvorpaa er ickun som een dør, og er icke ringe hinder i at høre prædicken for dend almue, mænd og quinder som har deris stolesæder i Choret, vare derfor at ønske, der 2 alen af samme muur runden om maatte af tagis» (bispeark, pk. 57 B). Samme år heter det i en takst at korbuen « . . er meget farlig Refnet fra hin anden fra Øverst til Nederst i Velfningen, der foruden er og Aabningen Meget forliden hvorfor den fornemmelig formedelst Brøstfældigheds skyld ganske Maae Nedtages og Med en Proportioneerlig Geveibt Igien Opmures». Åpningen ble utvidet i stående mur og fikk rundbuet avdekning og rette sider murt av små gule tegl; 300 mursten ble anskaffet (bispeark, pk. 57B).

Portaler

Korets sydportal har utvendig rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er murt av huggen, rød granitt. Vestre portalside går ned på en bunnhelle 47 cm under terreng. Østsidens nederste sten er uhuggen og springer frem som sokkel. Portalens utvendige bredde er 94 cm. Innvendig kan portalens kontur følges i pussen. Den er rundbuet med rette sider og bredde ca. 1,10 m. Utvendig er buen brutt i østre del (ant. av den sprekken som omtales 1673). Portalen ble ant. gjenmurt ved reparasjon 1695. Østre portalside heller utvendig mot nord og vest, og øvre del dekkes av små, gule tegl (ant. lagt inn som sparsten i pussen 1714).

Skipets sydportal har samme form, materiale og utførelse som korportalen. Utvendig går vestsiden ned på sokkelen 58 cm under terreng. Foran portalen ligger en helle 48 cm under terreng. Portalens østside er utrevet, og gjenmuringen av gråsten går i ett med tilstøtende murpartier. Portalen ble kanskje gjenmurt ved reparasjonen 1695. Innvendig kan den ikke påvises.

Skipets vestportal var kirkens eneste inngang etter gjenmuringen av sydportalene. «En ny Kirche dør af plancher med bord lagde derpaa i munster . . .» ble laget 1714 (bispeark, pk. 57 B). På loftet ligger en gammel, oventil avrundet labankdør, h. 186 cm, br. 86 cm. Øverensstemmende med offentlig påbud ble døren laget utadslående 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.).

Vinduer

Vinduene er forandret flere ganger og ingen av de opprinnelige er bevart. De omtales som brøstfeldige 1673 (bispeark, prot. 33), og 1695 heter det i murmesterens kontrakt: «Bræche tvende Vinduerum paa de nordre Side til Kirchens bedre Liusning oc prydelse, oc dennem saa dycktig at opmure med hvelfninger oc Skraaning saa at gierningen Kand priesse Mesteren, oc ellers de andre ilde ud Seende vinduer at sette udj en Bedre schick . .» (bispeark, pk. 57 B). Vinduene ble utvidet 1834 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) og 1867 (forh.prot.). Foruten de 2 nordsidevinduene har skipet 3 og koret ett sydvindu; alle har jernrammer. De har rundbuet overdekning og innfatning av moderne tegl. Innvendig er smygene ujevne.

Våpenhus

Våpenhuset var i 1600-årene oppført av tømmer med utvendig upanelte, tjærebredde vegger. Taket var tekket med tegl. Ved reparasjonen 1695 ble «For Kirchens Vestre Ende . . . opmuuret it nyt fuldkommen vaabenhuus af grundmuur» (bispeark, pk. 57 A). Det må senere være erstattet av et trevåpenhus, for det ble foreslått tjærebredd 1842 og malt blågrått 1847 (forh.prot.). Det nåværende våpenhus ble bygget av bindingsverk i 2 etasjer 1867. Det er utvendig kledd med hvitmalt tømmermannspanel, og taket er tekket med røde vingetegl. I vestveggen sitter en rektangulær dør med frontonoverdekning, og gavlen har 2 rektangulære vinduer. Nord- og sydveggen har hver et stort, rundbuet trevindu med samme form som vinduene i kirken. Veggene har innvendig oljemalt puss på lekter. Fra 1. etasje fører en dør til skipet og en trapp til 2. etasje, som er apen mot øst og danner kirkens orgelgalleri.

Sakristi

«Sakristiet er aabent og kan ikke afbenyttes» . . . heter det 1821. Det må være reparert, for det ble holdt med maling i 1840-årene (forh.prot.). Det nåværende sakristiet ble bygget samtidig med våpenhuset og har samme veggbehandling. Nord- og sydveggen har hver et rektangulært vindu, og sydveggen en enkel dør. En lettvegg deler sakristiet i 2 rom, og fra søndre rom er brutt ut en åpning inn til koret.

Tak

Om takverket heter det i en takst fra 1714: «Alt Spærreværchet Baade paa Coret og stor Kirchen, saa vel som Mange af Loft Bielcherne Inden i Kirchen, og ald Bordtruvet under Tagstenene, og paa Gaulerne, saa vel som og Legterne er saa Raadnet og Brøstfældigt, at Intet der af til Reparation staar at hielpe, Mens vil alt af Nytt Omgiøres, til med er Spærreværchet af Begyndelse Meget Ilde og Ubestandigt Indrettet, og af alt for smaae troe tilhugget, og Bræderne des foruden alt for vidt fra hinanden under Tagstenene Lagte, saa at Spærreværchet icke Nogen tiid Været friit for Regndraab eller Snedref. Hvilket har opraatnet Bielkerne og Loftet i Kirchen, saa vel som Muur Remmerne hvor i Spærreværchet er Indtappet» (bispeark, pk. 57 B). Den eldre takstolen som beskrives her, ble reparert et par ganger i 1600-årene. Taket ble reparert med spon 1622 (rentek. kirkeregnsk.), men samtidig ble det brukt tegl over en del av kirken, og spontekningen ble skiftet ut med tegl i 1600-årene. Takstolen ble helt omlagt 1714 av «Hans Lorens Riman, Borger og Byens Tømmermand udi Christiania», og hans takstol står ennå. Sperrebindene er avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet, ett sett i koret. Takskjegget bæres av stikksperrer. Taket er tekket med tegl.

Tregavlene hadde i 1600-årene bordkledning og tjærebredd spontekning. Rester av kledningen finnes brukt som strø under taket i skip og kor. Det er opptil 35 cm brede og ca. 5 cm tykke sprettteljete tiler, tett besatt med naglehull hvor noen av trenaglene sitter igjen. På den buete siden har tilene tjærebredning som stopper ca. 5 cm fra kanten og viser at de har ligget suet over hverandre. Trenaglene har festet sponene til gavlen. Kledningen er ant. middelaldersk, og ble tatt ned ved takreparasjonen 1714. Gavlene ble da kledd med tjærebredd tømmermannspanel som nå er hvitmalt. Nedre del av skipets vestgavl, som dekkes av våpenhusets tak, er revet, men det sitter igjen en vindusoverdekning for et rektangulært, hvitmalt trevindu med midtpost.

Takrytteren hadde i 1600-årene samme konstruksjon og plass som nå. Den hadde 6 luker og utvendig tjærebredd trekledning. Ved en reparasjon 1699 heter det: «... Kirchens Torn som baade uden oc inden var brøstfældig er reparert saaledes: Aftaget den gamle udøcktige Bordklædning uden paa Tornet fra øverst til nederst oc igien over alt med nye Bord beklæd oc nye lister over Kanttene belistet, samt Tornespitzen øverst ved med Blye beklæd oc Tornet dereffter uden paa Tierebrædet, Item Tornet inden udj med een deel nye Knæer oc Bindingseværck, bebundet oc styrchet» (kirkestol). Takrytteren var i temmelig god stand ved takreparasjonen 1714 og i taksten dette år heter det: «Kirchens Taarn Beloves af Nærværende Tømmermand Mester Lorentz at vorde Conserveret ved opskruning og med store stocker Understøttet, Indtil det Nye spærreværk er opsatt derpaa, da Igien at sincke det Ind . . .» (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble tårnfotens konstruksjon styrket. « . . Taarnet brøstfeldig ... og maa bygges af ny» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28). Året etter ble «... Manglene paa Taarnet forbedret . .» (brev fra Nedre Borgesyssel pk. 28), uten at arbeidets omfang nevnes. «Taarnet er af nye opbygget og skal tjæres» heter det 1823 (Vestre Borgesyssel visitasprot.) Takrytterens 8 stolper bærer stjernen som støtter kongen og opptar gratsperrene for hjelmen. Over skipstaket er veggene kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Hver av de 8 veggene har en luke. Hjelmen har trekledning som 1911 ble tekket med sinkplater og fikk nytt spir med vindfløy. Takrytterens 8 stolper står på et trykkfordelingssystem som er lagt opp på bjelker tvers over skipet. Stolpene støttes av skråstivere fra skipets øst- og vestmurer. Klokkestolen består av 3 stolper med øvre tverligger for klokkene. Stolpene er ført ned på tårnfotens trykkfordelingssystem og støttes av skråstivere.

Himling

Himlingen i skip og kor ble fornyet 1637 (rentek.). I taksten fra 1714 heter det: « . . . lofftet med bielcher og bretter ganske forraadnet, og henger i baste tou» (bispeark, pk. 57 B). Ved takreparasjonen samme år falt det ned, og i regnskapene for reparasjonen står det: «I loftet saavell i Storkircken, som i Choret ere lagde tømmermandsviis 37 tylter fiirskaarne bord» (bispeark, pk. 57B). Denne himlingen ligger fremdeles og dannes av over- og underliggere som er lagt oppå bjelkene. Himlingen og bjelkene er hvitmalte på undersiden. Bjelkene ble underkledd med hvitmalt staffpanel 1867.

Gulv

Gulvet i kirken gir en beretning fra 1694 god rede for: «Gulvfvet udj Kirchen oc Choret baade udj gangene og under Stolene var gandske forraadnet oc fordervet, hvilket er bleven optaget saa oc alle stolene som meesten deelen vare for faldne, oc nye tilfar stocker undre gulfvet over alt indlagt, samt nye Foedstøcker eller Sviller til Stolenes opstandre oc nyt Gulf af Høflede Bord baade udj Kirchen oc Choret lagt» (bispeark. pk. 57 A). På grunn av lekkasje i taket var gulvet dårlig 1714 og ble delvis omlagt. Ved reparasjonen 1867 fikk kirken nytt gulv som ble lagt i ett uten midtgang avdelt ved sviller. Gulvet ble igjen omlagt 1888 (forh.prot.). Etter bunnen i sydportalene å dømme har gulvene opprinnelig ligget ca. 50 cm lavere, og koret et trinn høyere enn skipet.

Interiør og inventar

Klokkerstol ved korets sydmur; døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets østmur, syd for korbuen. Galleri langs skipets nord- og vestmur. Orgel på vestgalleriet. Ovnsfyring. Elektrisk lys. Et Mariaalter† og et Krossalter† omtales i R. B. Innredningen undergikk store forandringer i løpet av 1600- og 1700-årene. Mens inventaret i 1600-årene tildels hadde friske farver, til dels sto med trefarven, var blått dominerende farve i 1700-årene. Ny innredning 1867. Bare prekestol og døpefont beholdt av det gamle inventar.

Alter

Alteret† flyttet frem fra muren 1697.

Alterbord og altertavle oppført i ett 1867; på baksiden sekundær anvendelse av 8 fyllinger med profilert ramverk og klar blåfarve under den nåværende brunmaling. Fyllingens dimensjoner varierer noe, de 4 største har mål 65 X 45 cm. Altertavlens storfelt er trukket med grønn filt og innrammes av eselryggbue samt pilastre med treskulptur fra den gamle altertavle, Kristus tilh., Moses tilv. «Altertavlen † der fremstiller det sedvanlige, har paa den høire Side Bogstavene PHP og til Venstre KOD og denne Paaskrift: "Denne Altertaufle med Snitzwerch och Staffering haffuer Hr Peder Prys med sin kiere Hustru Karen Olsdatter ladet til Guds ære opsætte och bekoste 1636 den 12 juli"» (klokker B. Svendsens ms.). Av altertavlen er bevart 8 søyler og 6 skulpturer. Skulpturene viser tildels fremragende bilthuggerarbeide av Christiania-skolen. Ant. var altertavlen oppført i 2 avd. med bekroning. Storfeltet og toppfeltet ble flankert av søylestillinger. Søylene er nå på Norsk Folkemuseum. Storstykkets 4 søyler har korintiske kapiteler og prydbelte med bosser. H. 77 cm. Toppstykkets søyler mgl. prydbelte. H. 64 cm. Kristus og Moses (h. 54 og 56 cm) på den nåværende altertavle har stått i storstykkets søylestillinger. Evangelistene, som også oppbevares i kirken, har ant. stått i toppstykkets søylestillinger og på gesimsen (h. 36,5—39,5 cm). Muligens kan også 2 figurer oppslått på våpenhusets yttervegg ha tilhørt altertavlen. De forestiller Peter med nøkkelen og Johannes med kalken. De er slankere enn de øvrige skulpturer, og relieffmessig utført. Muligens kan de ha stått i vingene. Altertavlen var rikt staffert. Skulpturene hadde friske farver som senere er overmalt. Søylene har farver på krittgrunn, marmorert skaft med kapiteler og bosser i rødt og grønt. 2 malerier på treplate, med motiv nadverden og korsfestelsen, har angivelig stått i storfeltet og toppfeltet. Imidlertid er bildene omtrent like brede (mål med ramme henholdsvis 82 X 76 cm og 68,6 X 77,5 cm) og påfallende store sammenlignet med søylene. Altertavlen må således ha vært usedvanlig av oppbygning og tung i proporsjonene. Maleriene er naivt utført etter stikk og har grovkonturerte figurer. Hovedfarver: rødt, grønt og grått. Rammen malt i hvitt, rødt, blått og sort. Nadverdbildet oppbevares på Norsk Folkemuseum, mens korsfestelsesbildet henger i kirken. Alterring† med 31 «traller» (balustre) oppført 1714. 15 dreide balustre i kirken skriver seg ant. fra alterringen. Opprinnelig klar blå farve, h. 51,3 cm. Alterringen fra 1867 er avlang med fasete stolper.

Døpefont

Døpefont†, middelaldersk, skulle repareres 1665, «Funtfoeden vil Forhøyes med Mur». Ny døpefont med himling, bilthuggerarbeide utført 1697 for 8 rd. Furu. Dyp skål med draperi-formet skjæring, 8 akantusbøyler. Svulmende 8-sidet fot på 8-kantet sale. Oppusset 1903. Hovedfarver: Rødt, blått, lyst blått, grønt, gull. Ny dekkplate. H. 89 cm.

Døpefonthimling

Døpefonthimling; 8-sidet, profilert med akantusplater, hvorav annenhver med englehode. 8 bøyler mot en plint med Salvator Mundi. Langs undersidens kant bladkrans med blomster. Midtfeltet har en ytre og en indre rosett, i midten et feste, hvori ant. tidligere opphengt en due†. Farvene (hvitt, gull, grønt, rødt) ligger over eldre, mer avdempete farver. Kristus blå kjortel, rød kappe. H. 100 cm, diam. 88 cm. Himlingen ble 1697 opphengt i «Een stoer Jernarm† med løfverch». Til døpefonten har tidligere hørt et dåpshus†. I besikt. 1665 heter det at «Tømmermanden och Snedicheren skal gjøre og forferdige pulpitur og en Cor om fundten». Dåpshuset fikk dør av sprinkelverk 1714, muligens i forbindelse med reparasjonen, idet «gulvet i Daaben» ble ødelagt da man nedrev «hvelvingen» i kirken samme år. En 6-sidet døpefont av tre med eketresmaling ble benyttet i kirken 1867—1903.

Prekestol

Prekestol med himling, ant. utført av Knud billedsnider i 1630-årene (Revold), forært av sgpr. Peder Hanssen Prydz (kallsb.), stolen reparert med nye lister og flyttet 1714. Oppgangen fikk nytt «tralleverk» på venstre side «i stæden for muren til hvilchen dend sig tillforen heldede, hvilchen blev revet ned» (regnsk.); 4 fag, i smalfeltene innskrift med versaler, øverst: «Marci 8C qvemcvnqve pvdverit mei et meorvm sermonvm pvdebit illivs te filivm hominis vbi venerit in gloria patris svi cvm sanctis» — — — nederst: «Petri I habemvs firmiorem propheticvm sermonem cvi dvm attenditi cev Ivcernae apparenti in obscvro loco recte facitis.» (Markus 8, 32. Hvemsomhelst som har skammet seg over meg og mine ord, han skal også menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin fars herlighet med de hellige. Peter l [2 P.brev l, 19]. Dess fastere har vi det profetiske ord som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted). I storfeltene portalmotiv med frukter og volutter. Av sviklenes englehoder er bare vingene utført, det øvrige flatskåret. Klosset skårne evangelister er tilføyd storfeltene. Hjørnepilastrene er rikt utskåret med allegoriske hermer, drueklaser og blomster. En av hermene holder 2 små nakne figurer hvorav den ene får die. Nedenunder er fremstillet syndefallet. En annen av hermene forestiller Justitia (rettferdigheten) med sverdet og vekten. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med dobbeltrosetter samt bosser i beslagornamentikk. Prekestolen fikk antagelig ny oppgang og fot i midten av 1600-årene. Foten var formet som en stående mannsfigur med maskekonsoll. H. 145 cm (Norsk Folkemuseum) . Prekestoloppgangen er ny, men har list i bruskbarokk. Prekestolen og oppgangens list har opprinnelig vært umalt. Senere overmalt i brunt. Prekestolhimling† «Krone» (iflg. regnsk. 1715) med latinsk innskrift, sgpr. Prydz og frues initialer og våpen samt Chr. 4's monogram. I klokker Svendsens manuskript må innskrift på prekestol og himling være forbyttet. Innskriften som her angis å stå på prekestolen, men som ant. har stått på himlingen, lyder: «Laudate in exelsis, Laudate cum omnes angeli ejus. Laudate cum omnes vertutes ejus. Laudate cum sol et luna, omnes stellea et lumina.» (Lov Ham i det høye, lov Ham alle hans engler, lov Ham all hans hær. Lov Ham sol og måne og alle lysende stjerner.)

Gallerier og benker

«It nye Poplitur»† oppføres 1662. I besikt. 1665 anføres videre: «Wil giøres et ny pompeltur† i den westre Ende i Kirchen for trangheds schyld.» 1697 heter det: «over den væstre Kirche Dør er opsat it nyt fuldkommen Pulpitur† med stoler paa, oc 2de Trapper til, samt skillerom mit over imellem Mandfolch oc Qvindfolchene». Samme år omtales den «nye Indredning», og nevnes at «Adskillige Chorer giorde Kirken Langt rummeligere end den var forhen». I koret ble, ant. i 1700-årene, oppført 2 pulpiturer †, det ene sto ved østmuren og bar orgelet (fjernet, jfr. forh.prot. 1865). Blant de fjernete pulpiturer («kor») var «prestekoret†, Blegskoret† og Flesbergkoret†» (forh.prot. 1859). Stolene † forbedret 1697, idet «Sæder, Fodtræer oc Armlener» ble fornyet, samt 12 stole † «gandske af nye giort oc opsat. — Item ladet udhugge de 12 nye opstandere til Stollene udj Choret paa det oc kunde komme over eens med de andre Stole i Kirchen». 1714 ble oppsatt en ny stol† «med pernille verch samt sprinckel Vinduer at skyde op og ned til Bispen». «Pernille verch» kalles i kirkestolen «plancheverch». På loftet oppbevares et tregitter med diagonalstilte sprosser kammet inn i hverandre med trenagler i festene. Blåmalt. 32 X 67 cm. Muligens fra bispestolen. Lignende sprinkelverk fra Våler kirke på Norsk Folkemuseum. Ny klokkerstol† 1714. Skriftestol † «forferdiget» 1662.

Orgel

Orgel oppført 1791 på galleri ved korets østvegg. 8 registre. Prospekt med 18 falske piper. Overmalt, defekt. 139 X 112,5 cm. Orgel † bygget av Eriksen, Chra., erstattet av hammondorgel 1941.

Skulptur

Krusifiks, ant. fra midten av 1200-årene; tornekrone (tidligere kongekrone), sidestilte føtter, lendeklede med lange, parallelle folder. Festet til et noe yngre, rikt utskåret kors med innadrettet trepass i armendene. I hvert av tverrarmenes trepass evangelistsymbol (Markus og Lukas). Nederst en engel (Matteus). Johannes-symbolet i toppstykket mgl. Krusifikset har nederst en stor tapp til feste. De gamle farver fjernet. Overmalt med blått. (Universitetets Oldsaksamling, deponert fra Norsk Folkemuseum.) Hr. Berdor Bolt skjenket etter 1350 jordegods til belysning av korset i kirken (Nicolaysen, s. 26). I 1629 heter det i regnsk.: «Gifued for ett Nye Crucifix† at lade giøre, och det med Jern Regler befestiged 2: dr.» Krusifiks, malt gips (tysk) gitt av brødrene Skullerud 1922. Kristusfigur i gips, Thorvaldsens type, på alteret.

Fylling; defekt, øverst bueslag med masker og bruskverk, derunder engel med 2 våpen, det ene har due med blad i nebbet og initialene PHP (Peder Hansen Prydz), det andre har timeglass, kranium og korslagte knokler og initialene KO [D] (Karen Olsdatter). Nederst innskriftfelt «sub um[b]ra al[aru]m dni sper[abo]» (I skyggen av Herrens vinger søker jeg ly, Salme 57,2) og englehode. Sort bunnfarve, hvite bokstaver og figurer. 92 X 42 cm. Kan muligens ha tilhørt brystning på veggen ved prekestolen (Borgarsyssel museum).

På våpenhusets yttervegg sitter festet en rekke ornamenter fra inventar i bruskbarokk; englehoder, masker, og frukter. De er overmalt men har opprinnelig vært umalt.

Rituelle kar

«l gammel forgylt Kalck† och disch† veyer 30 Lodt, l liden Kalck† och Disch† aff Huit sølff at bruge i Sognebud veyer 8 lodt» (invl. ca. 1630). «En ny kalck† oc disch† till Kierckens fornødenhed» 1659, senere omtalt som forgylt utvendig og innvendig, vekt 36 lod, omarbeidet etter 1719.

Kalk; ant. utført av gammelt altersølv etter 1719, kupa med smal dobbeltrand øverst, 8-kantet skaft, flattrykt nodus med 8 knopper hvorpå gravert IHESVS, et kors samt kristogram, 8-tunget fot med vulst, på oversiden støpt krusifiks. Ustpl. H. 24,2 cm, fotens diam. 12,4 cm.

Ny innsats med tut, stpl. Marthinsen (Th. Marthinsen, Tønsberg.) Disk; sølv, forgylt på oversiden, likearmet kors inngravert på kanten. Midt i bunnen stpl. IR (ant. Jens Røymand, Moss, mester 1776). Diam. 14,5 cm. 60 særkalker utført av Th. Marthinsen.

Sognebudskalk og disk; sølv, ant. anskaffet etter 1726, idet kirkens gamle sognebudsett i det år ble omtalt som «meget skrøbelig og snaert ubrugelig», kupa innvendig forgylt, på utsiden gravert medaljong med speilmonogram «ASD», nodus rund, foten 6-kantet og 5-buet. H. 10,3 cm, fotens diam. 6,7 cm. Treetui.

Disk; likearmet kors gravert på kanten. Diam. 7 cm.

Oblateske† av tinn, og tinnkanne† forært av sgpr. mag. Ludvig Winsløw 1708. Oblateske; plett, ant. ca. 1800, rund med 4 horisontale riller. H. 25 cm. Diam. 5,7 cm.

Tinnflaske† til altervin kjøpt 1619. Ny tinnflaske† kjøpt i Christiania 1653 (omtalt 1673 som en «gl. tin flasche paa l potte Storlighed til at føre Vin Udj Imellum Kirchene — l liden dito at bruge i Sogne Bud»).

Messingbekken † nevnes i invl. ca. 1630. Nytt messingbekken til fonten, kjøpt for 3 ort 1637, i invl. 1673 nevnes således «l stoert Messing Bechen i Fundten, l lidet † gammelt dito», hvorav det første ant. identisk med det nåværende dåpsfat, ant. Nürnbergerarbeide fra 1500-årene (jfr. Erixon: Massing. Sth. 1943); i bunnen drevet og gravert fremstilling av bebudelsen, langs kanten innslått franske liljer og andunger. På kanten stpl. RS. Diam. 35,4 cm, dybde 6,2 cm.

Paramenter

Antependium † av grønn silke, «l gl lerritz Alterduge † med Knipling» (invl. ca. 1630). Alterduk† forært av enken etter fogden Friis (kirkestol 1722). «Tørklæde † at legge of Kalck och Disch» invl. 1673.

«Messehagel † aff brun cammelott med en guull cammelotz lyt for och bag, skorren aff Muss», «l gammel Hagell† aff Rød Arasch» (invl. ca. 1630). Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner anskaffet 1630, fór av dreil. Messehagel † «af Blommet Brøchs Atlask foræret af Sl. Hr. Peder Michelsen» (invl. 1673), omtalt 1690 «som grøn Pralsagtes». Messehagel † av sort fløyel med sølv og «gull possementer» og «et kaars af blommet Atlask» (invl. 1726).

Messehagel av rød fløyel, anskaffet etter 1819, klassisistiske gullgaloner langs kantene, over brystet, og formet som kors på ryggen. Rygg 92 X 62 cm, forstykke 69 X 59 cm. Messeserk† gitt av «Asse Prydtzis» 1619. Ny messeserk† av fint «Closter lerit» 1684.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker nevnes 1699. Middelaldersk klokke; 2 ribber øverst og nederst. Rett kant nedentil. Diam. 63 cm, h. 58 cm. Kronens h. 13 cm. «En liden Handklocke»† (invl. ca. 1630).

Klokke fra 1799; øverst 2 rader ornamenter, den øvre med stiliserte blader, den nedre med skjellmotiv. På midten innskrift: «WAALER KIRKE KLOKE KOSTET AF ALMUEN MOSE FOGDERIES STØBT AF BORGER RIISE VED TØNSBERG ANNO 1799». Ribber nederst. Diam. 73 cm, h. 55 cm, kronens h. 13 cm.

Nummertavle

Nummertavle; klassisistisk, formet som fylling, på midten lister som danner renner for nummerplatene, ramverket har bl. a. bred riflekant og smal perlebord. Årstall? [l7] 80. På tavlens ene side 2 hengsler til feste. Farver: blått, rødt, gull. Baksiden har grå fylling i blått ramverk. 69,5 X 52 cm. Nummerplatene har opprinnelig vært gule med sorte tall, senere forandret for opphengning på nyere tavle.

Møbler

«En gl. Kiste† at for Vare Kirchens Ornamenter Udj» (invl. 1673). 1634 ble bekostet «Tuende Nye Schaber† at forwahre Kirckenns Ornamenter udj, med Tuende dirck frie Laasse Beslaug, och hengsseller foere».

Skap fra omkr. 1800, dør med 2 riflete fyllinger. Opprinnelig malt lysegrått, h. ca. 235 cm. Dørens br. 91 cm.

Lenestol ant. fra 2. halvd. av 1600-årene; dreide sprosser, rygg og sete skinntrukket. I ryggen forgylte, sortkonturerte bokstaver «CTS MAD 1754». H. 111 cm. Sargens br. 63,5 cm.

Bøker

Luthers postill † på latin kjøpt 1627 på øvrighetens befaling. «D. Hemminigi postil»† på dansk kjøpt 1636. Mester Hans Thomesens salmebok† kjøpt 1630(?).

Divere

Lysskjold, klassisistisk; vaseformet med medaljong og festons, farver: grått, sort, gull. Mål 31 X 20 cm. Diverse lysskjold av vanlig type, utført av ciselert jernblikk med innskriftoval innrammet av bekranset hodeskalle, «vinger» og bladverk. De fleste fra slutten av 1800-årene.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1838 (visitasberetn.) og 1927. Torvtekket stenmur oppført 1854 (forh.prot.). Tidligere hadde kirkegården tregjerde† som ble nyoppført og rødmalt 1791. 2 «trerister» † oppført 1669 (regnsk.). Inngangene var i 1600-årene overdekket, 1682 reparertes «de 3 Porte schrufues† techning». 1715 ble utført «En stor Nye Kirche port† med Dobbelt bord paa loggen i Munster». Vestre port som ble flyttet ved kirkegårdsutvidelsen, har årstall 1869.

Diverse

Begravelsesskuffe, utskåret og forært av Torstein Paulshus.

Fragment av hjulkors; ant. middelaldersk gravsten.

3 gamle smijernsstøtter; den rikest utstyrte har innskrift over Margareta Andersdat. Tveter d. 1789. Et smijernskors i Moss museum. H. 156.

Kilder

Utrykte kilder

Statsarkivet. Kirkestol 1601(?)—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1684—85. Embedsprot. 47 (1732— 1820). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (regnsk. 1690, 1694—95, 1697), pk. 57B (regnsk. 1714, 1719—20), pk. 28 (innberetn. 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820), visitasprot. 1806—16, 1819—60. Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1736), pk. 26 (1790), pk. 29 (1812—13). Klokker B. Svendsens ms.
Riksarkivet. Kirkebesikt. 1665. Rentek. regnsk. 1629—31, 1634, 1637, 1651—54, 1657, 1660, 1662, 1673—85. Visitasprot. (innberetn. Kirkedeptet 1820, 1824—25, 1827, 1834, 1838).
Diverse. Kjeldeskriftfondets ms.saml. (Johan Colds beskrivelse 1743). Formannskapets forhandlingsprot. 1837 —1871 (Kommunearkivet). Kallsb. påb. 1890 (Prestearkivet). Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms.

Trykte kilder

DN III brev 174 (1333) «GutÞormer prester a Valom».
R. B. 481, 484, 544. (1397.) «Vala kirkia; Krosaltare og Maria altare».
J. N. V. «Vaale kircke» — formaning om «kircken och prestegaarden at bygge og forbedre».
Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred 1814—1914. Fredrikstad 1915.

Oppmålinger

5 blad ved Daniel Dahl 1930. (Antikvarisk arkiv)

Bilder

Eksteriør

Interiør
Kirkerommet fra øst
kirkerommet fra vest
Smijernsstøtte

Inventar
Altertavle
Døpefont
Døpefont med døpefonthimling
Prekestol
Orgel

Verktøy