Solheim kirke
Fra Norges Kirker
| Solheim kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Bergen kommune |
| Prosti | Bergen Domprosti |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.372611,5.335435 |
| Fellesråd | Bergen kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 120102401 |
| Soknekatalognr | 10020401 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff
Solheim kirke ble bygget i 1881 og vigslet 24. mars 1882. Den er tegnet av byggmester Ole Syslak, Lindås. Kirken ligger på nordsiden av Masfjorden på det sted hvor fjorden deler seg i Haugsværfjorden og Matrefjorden. Kirken ligger i bakkehellet, et par hundre meter ovenfor tettstedet ved sjøen i tilknytning til en eldre gravplass som ble vigslet i 1862. Dens lengdeakse ligger rettvisende N.Ø – S.V, men bygningen vil bli omtalt som liggende Ø.-V. i det følgende.
Bygningen
Enskipet kirke med smalere, rettavsluttet kor og et mindre tilbygg øst for koret. Koret er delt i to deler av en tverrvegg. Østre del inneholder preste- og barnesakristi, mens tilbygget østenfor, som ble oppført etter teging av arkitekt Tryti i 1965, inneholder gang og vask. Kjeller med toaletter under tilbygget. Tårn i vest.
Bygningen står på en ca. 1 m høy grunnmur av upusset bruddstein. Den er bygget av sinklaftet plank med utvendig liggende, skarpkantet bordkledning som øverst avsluttes av spisstungede gesimsborder under takutspringene. Alle tak er tekket med ruteheller.
Innvendig er kirkens plankevegger synlige. Skipet er delt opp i tre fag av opplengjer med knekter som bærer bindbjelker for skipets hovedbind. Disse består av sperrer, kryssende undersperrer, sakser (hvis hovedfunksjon visstnok er å være spikerslag for skipets saltaksformede himling) og de nevnte bindbjelkene i gesimsnivå. Mellom sperrene og undersperrene er sideåser og en mønsås lagt inn. Mellom hovedbindene står enkle sperrebind.
Ca. 1 m innenfor skipets yttervegger ligger langsgående svillbjelker for lave ”midtromsvegger” av stående panél oppå hovedbindenes bindbjelker. Som himling over dette ”midtrommet” ligger den nevnte saltaksformede bordhimlingen båret av langsgående åser lagt inn under saksene. Mellom ”midtromsveggene” og skipets yttervegger ligger vannrette bordhimlinger som i taknivå indikerer smale ”sideskip”.
Korets himling består av et åttedelt bordhvelv med ribber i form av pålagte lister og en ”sluttstein” i form av en dreiet knott. Flate svikkelfelt i korhjørnene. Korets vegger avsluttes mot himlingen av spisstungede gesimsborder.
Dører og vinduer
Tofløyet fyllingsdør mellom skipet og tårnfoten. Tilsvarende hovedutgangsdør på tårnets nordside gjennom et sidebygg. To enkle dører ut til sakristiene i korets østvegg. Utgangsdør mot nord i sakristitilbygget øst for sakristiene.
Skipets langvegger har tre par rektangulære vinduer med klart glass, bortsett fra øverst hvor svikkelfeltene på hver side av et buet glassfelt har glass i rødt, blått og grønt. Koret har to par tilsvarende vinduer i langveggene. Det ene paret gir lys til koret, det andre til sakristiene og et galleri over dem.
Korbue
Egentlig rektangulær åpning i korets fulle høyde og bredde. Åpningen er delt i et bredt midtfelt og to smalere sidefelt av to stolper som bærer rundbuer over sidefeltene og en bredere, segmentformet bue over midtfeltet. Stolpene har kapitéler prydet med forgylte liljer. Svikkelfeltene over buene er åpne. Nederst er de to smalere sidefeltene stengt av en lav brystning i form av et gelender med søyler og runde arkadebuer etter mønster av alterringen.
Gulv
Tregulv. Korgulvet ligger tre trinn over gulvet i skipet.
Tårn
Tre-etasjes tårn i vest, flankert av små tilbygg på nord- og sydsiden. Tilbyggene er fra omkring 1970, tegnet av arkitekt Ole Halvorsen. Over tredje etasje står en inntrukket, åttekantet klokke-etasje som bærer en åttekantet hjelm tekket med lappskifer. Spir med gjennombrutt smijernsdekor og vindfløy med årstallet 1881.
Tilbygget i nord tjener som vindfang, mens tilbygget i sør er garderobe. Trapp opp til tårnets annen-etasje og kirkens galleri i selve tårnfoten. Tårnet har spissgavlede vinduer mot vest i alle etasjer. Det er bygget i bindingsverk med to mellomstolper mellom hjørnestolpene i hver vegg og er avstivet med skråstivere.
Interiør
Kor med alter og liten, flyttbar døpefont. Prekestol på korets sørvestre hjørne. Stort galleri i vest, og et lite galleri øst i koret over sakristiene.
Farger
Kirkerommet var opprinnelig hvitmalt med eikemaling på benker og stolper. I 1932 fikk det sine nåværende farger som domineres av gråblått. Grått gulv, gråblå, ganske mørke vegger og hvite himlinger skip og kor. Veggene i koret og rundt østgalleriet er dekorert med malte ranker. Rankekonturene er mørkt blågrå med grønne eller hvite blader og blomster. Rødbrune eller hvite vindrueklaser. På korets østvegg sees mellom rankene Kristus på kne med korset på sørsiden og Kristus bærende korset på nordsiden. Skipets østvegg over korbuen har også malte ranker og en fremstilling av korslammet omgitt av ranker i sør, og av en hjort som beiter på rankene i nord. I midten innskrift ”Dette er ein heilag stad, her er Guds hus og himmelport”. Mester for arbeidet var malermester Hans Vindenes. Utsmykningen ble restaurert omkring 1970.
Lys og varme
Elektrisk lys installert i 1957, elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene i 1960.
Inventar
Alter
Kassealter av tre, trukket med rødt ullstoff.
Altertavle
Tredelt, gotiserende med bredt midtfelt kronet av eselryggbue og spiss gavl med kors. Smale sidefelt med spissbuer. Feltene er skilt av fialer. Midtfeltet har maleri av forkynneren Jesus, ifølge Bendixen en kopi av den danske maleren Carl Blochs Kristus Consolator. Talende Jesus med utstrakte armer omgitt av mennesker som delvis klamrer seg til ham. Jesus i hvit kledning. Lys blå bakgrunn. Olje på lerret. Sign. Chr. Christiansen 1881. Under maleriet predellafelt med innskrift ”Kom til meg alle som slit og har tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut. Matt. 11,28”. Over maleriet i buefeltet skårne ranker. Sidefeltene er grå med gull rammelister. Tavlens treverk er for øvrig brunt og mørkegrønt.
Alterring
Halvrund med dreiede søyler som bærer runde arkadebuer. Håndlist med kalkhylle. Knefall trukket med lyst gult skinn. Håndlist og søyler mørkebrune.
Døpefont
Som den i Sandnes kirke.
Prekestol
Sekssidet. Traktformet, sekssidet bunn som går ned på sekssidet pilar. Oppgang fra koret. Kraftig, profilert fotlist. Storfeltets fyllinger er dekorert med hengende liljer mellom buer. Utkragende, profilert håndlist som bæres av hjørneknekter med smale skaft som går ned til fotlisten. Staffert i blågrått, brunt, grønt og gull med marmorerte fyllinger.
Lesepult. Balusterformet skaft på tre ben. Gråblå.
Benker
Nyere. Rette vanger av heltre med sveifet kontur. Lukkede, mørkebrune rygger med lyse grågule fyllinger. På vestgalleriet står en del gamle benker med bratte, åpne rygger.
Gallerier
a) Lukket østgalleri på loftet over sakristiene øst for koret med tre åpninger i tverrveggen ut mot korrommet. Åpningene er nå stengt med luker. Trapp opp til galleriet på nordsiden av kortilbygget. Øvre del av korets østre vinduspar gir lys inn til galleriet.
b) Stort vestgalleri som opptar omtrent en tredjedel av skipet. Galleribrystning båret av stolper med knekter. Dobbel galleribjelke. Øvre bjelke har profilerte konsoller som bærer skråstilt ”drypplist”. Nedre del av selve brystningen er lukket, mens øvre del er åpen med miniatyrsøyler som bærer arkadebuer under håndlisten. Brystningens nedre del og galleribjelken er dekorert med malte ranker. Gråblå bunnfarge, brun håndlist.
Orgel
Levert av Olsen & Jørgensen 1912. Fire stemmer fordelt på manual og anhangspedal. Pneumatisk traktur (Kolnes 1993). Tredelt front med rundbuet midtfelt kronet av spissgavl. Smalere, rektangulære sidefelt. Feltene er skilt av fialer. Dekorert med ranker på blågrå bunn. Metallpiper i feltene.
Rituelle kar
Paramenter
Alterduk. Lin. Hvit med spisstunget bord i hardangersøm. Motiver: kors og kalk vekselvis.
Messehagel. Rødt ullstoff og rødt silkefôr. Skjoldformet med noe innsvunget forstykke. Kantet av gul brodert bord. Ryggen har stort kors omkranset av gule, liljeaktige blomster med blågrønne stilker og blad, brodert med ullgarn. Forstykket har brodert kristogram omgitt av blomsterranker.
Lysstell
Klokke
Nyere, av vanlig form. Uten innskrifter. Diam. slagring 68 cm.
Nummertavle
Én rektangulær todelt nummertavle med bue overside på hjørnet kor/skip. Sort med smal, gråblå ramme.
Møbler
To stoler, nyere av barokk type med skinntrukket sete og rygg. To enklere stoler av 1700-talls type med skinnseter og åpen rygg med midtfjel. Stolene står i koret.
Piano mrk. Jacob Knudsen i skipet ved koråpningen.
Diverse
To vaser av nysølv. Konisk korpus. Ustpl. Innskrift fot ”Solheim kyrkje 28-7-1974” H. 23,5 cm.
Kirkeskip. Fregatt laget av Rasmus O. Haugsvær ble hengt opp i kirken i 1882.
Kirkegård og gravminner
Kirkegårdens eldste del stammer fra tiden før kirken ble bygget. Kirkegården ligger på en oppmurt terrasse foran (sør for) kirken. Ingen eldre gravminner, men fire gravminner over russiske krigsfanger som ble skutt i Matre ligger sørvest for kirken.
Kilder
Trykte kilder
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904.
- Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
Bilder
Alterbilde 2
Alterparti
Alterparti
Altertavle
Døpefont 1
Døpefont 1
Fasade 1
Fasade 2
Fasade 3
Fasade 8
Hovedinngang
Kirkerom bakre 1
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Kirkerom fremre
Koråpning
Orgel 1
Orgel 2
Prekestol 1
Prekestol 1
