Haug kirke

Haug kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Øvre Eiker kommune
Prosti	Eiker
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.764589,9.905084
Fellesråd	Øvre Eiker kirkelige fellesråd
Kirke-id	062400201
Soknekatalognr	07110303
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Middelalderdiplomer nevner at kirken er viet til Peter og Paulus. I et brev fra 1323 lover pave Johannes XXII avlad til dem som på visse dager besøker Haug kirke «... som er reist til de samme apostlers Peters og Paulus' ære ...». På muren utvendig over vestportalen har det vært malt et par korslagte nøkler. Dette ble i 1700-årene utlagt som bevis for at kirkens «modell» var kommet fra Roma. Nøklene var ikke lenger synlige i sogneprest Hans Strøms tid i slutten av århundret, men etter kirkebrannen 1818 ble de malt opp igjen ifølge Klüwer. Muren har malingspor av korslagte nøkler fra flere perioder; de eldste spor sitter høyt på muren og er malt med rødbrun farve, de nyere er malt med sort.

Kirken ligger på en sandbanke syd for Drammenselven og tettstedet Hokksund, hvor det var fergested inntil broen ble bygget. Sandbanken faller bratt av mot elven i øst og noe slakere mot jordbrukslandet i syd og vest. Veien til Kongsberg går rett nord for kirkegården, et annet gammelt veifar følger kirkegårdens sydside. De to veiene møtes på kirkebakken vest for kirkegården. De stallene som nevnes 1822 lå antagelig her, kan hende også den tiendebod som ble reparert utvendig og innvendig 1707. Et kart, antagelig fra 1774, over Eikerske og Haugsundske kompanis ekserserplass viser kirken og prestegården samt veiene og ekserserplassen et stykke nord for kirken. Kirkegården er delvis omgitt av stengjerde. Det omtales 1731, da det var i dårlig stand. I 1845 besto kirkegårdsinnhegningen dels av sten og dels av tre. Kirkegården har nå port mot kirkebakken i vest og mot den gamle veien i syd.

Kirken har et kraftig stentårn som var middelalderkirkens vesttårn. Middelalderens stenkirke besto dessuten av et langt skip og et smalere og meget langt kor med rett avslutning mot øst. Arkitekt H. Thrap-Meyers oppmålingstegning av kirken gir hovedtrekkene i middelalderanlegget. I 1861—62 ble skip og kor revet, og det ble bygget noe større skip og kor av tegl. Samtidig med at kirken ble omfattende reparert og ominnredet 1961—62, ble det gjennomført arkeologiske utgravninger og bygningshistoriske undersøkelser under ledelse av arkitekt Kjeld Magnussen. Det ble påvist at skipet tidligere har vært ca. 4 m kortere og at koret opprinnelig har hatt omtrent kvadratisk grunnplan og har vært avsluttet med halvrund apsis mot øst.

I den rene sandbakken under skipets gulv ble det funnet noen stolpehull, og i et par av hullene sto fotenden av fullstendig forråtnede stolper med ca. 40 cm diam. Stolpehullene har adskillig til felles med dem man har funnet under enkelte andre kirker og som er tolket som rester etter tidligere trekirker med jordgravne veggstolper. Tidligere gravearbeider og anlegget av 5 murte gravkamre under gulvene i kirken har ikke levnet meget urørt terreng. De få og sterkt skadede stolpehull som ble funnet, gir ikke sikkerhet for hvordan det byggverk har sett ut, som de har tilhørt, og heller ikke om det eventuelt har vært en kirke.

Bygningen

Middelalderens stenkirke besto av vesttårn, skip og kor. Bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart. Tårnets grunnplan måler utvendig ca. 10,75 m øst—vest. I øst er det ca. 10 m bredt, i vest ca. ½ m smalere. Murene er ca. 22 m høye over fundamentene. Av skipets øvrige murer og kormurene eksisterer bare fundamentene og delvis de nedre skift av murverket. Fundamentene for skipet viser at det har vært ca. 10 m bredt og ca. 17,5 m langt innvendig. I vest er utvendig bredde 14,30 m. Koret har opprinnelig vært ca. 5 m langt og bredt innvendig. Østmuren har hatt en ca. 4,30 m bred åpning inn mot apsis. Fundamentene tyder på at apsis har vært noe smalere enn denne åpningen og at det har vært et sprang i åpningens sider som har gjort apsismunningen ca. 4 m bred. Apsisfundamentene er skadet av senere graver, men tyder på at grunnplanen har utgjort noe mer enn en halvsirkel, eller at den m.a.o. har hatt hesteskoform. En gang i løpet av middelalderen er apsiden blitt revet og koret utvidet mot øst. Innsiden av de bevarte nedre deler av nord- og sydmuren i det utvidede koret flukter med de tilsvarende murer i korets eldste del. Koret beholdt altså sin bredde på ca. 5 m, men det ble ca. 6 m lenger eller omkring 11 m langt innvendig. Nordmuren ble imidlertid ca. 50 cm lenger enn sydmuren, slik at østmuren kom til å stå skjevt. I nord-øst er det påvist at nordmuren har vært ca. 1,40 m tykk. Da korets opprinnelige murer har vært ca. 2 m tykke, kan det enten ha vært et sprang utvendig i skjøten mellom gammel og nyere mur, eller de nyere langmurer kan ha vært murt med avtagende tykkelse østover. Thrap-Meyers oppmåling gjør ikke rede for disse uregelmessigheter.

På nordsiden av middelalderens kor sto et sakristi som også ble revet 1861—62. Istedet ble reist et sakristi inntil østgavlen i det nye koret, slik at kirken fikk en samlet lengde på ca. 46,5 m. Inntil vesttårnets nordside står et gravkapell som slekten Cappelen på Fossesholm lot oppføre 1771. I 1802 oppførte en murmester et benhus, hvis plassering og utseende er ukjent.

Kirken ble brannherjet 1818. Professor Olaf Olafsen ved Bergseminaret på Kongsberg ble anmodet om å «. . . opmaale Levningerne af Egers avbrændte kirke og gjøre Tegninger til den vordende nye Indretning . . .». Han leverte 8 tegninger som nå er forsvunnet og tilbød seg «... at skaffe gode Modeller til det Slags Snedker Arbeide som kan have nogen vanskelighed for lidet kyndige Snedkere . . .». I en kommentar til tegningene heter det «... Kirkens Hoved Fasade er bleven defigereret derved at den Fossesholmske Familie har bygget et Lighuus lige indpaa Taarnmuren, se lit. M, hvorimod intet svarer paa den anden Side, thi O. findes der ikke men hr. Jørgen Omsted synes at vilde bygge O. eensformig med M. til et Beenhuus. Dette finder ikke Almuens Bifald . . .». Det later altså til at det, for symmetriens skyld, har vært planer om å bygge et benhus inntil tårnets sydside med samme utseende som Cappelens gravkapell på nordsiden. Etter noen år sto kirken gjenreist med et klassisistisk interiør.

Da kirken var blitt kommunens eiendom 1856, kom det fart i planene om å utvide kirken, som lenge hadde vært for liten for den folkerike menighet. Arkitekt Wilhelm Hanstein fikk 1858 i oppdrag å utarbeide forslag til en utvidelse og ombygging av kirken. De gikk ut på å bygge nytt kor og reparere skipets murer. Da arbeidet var satt i gang 1861, kom man til at skipets murer også var dårlige, og det endte med at både skipets og korets ca. 2 m tykke naturstensmurer ble revet og nytt og større skip og kor oppført av 60—80 cm tykke teglmurer. Takene fikk lav reisning, og kirkerommet ble belyst med store vinduer. Det nåværende skip har sidemurer oppført av tegl på ytre del av fundamentene for det eldre skip. Skipets teglmurer fortsetter ca. 5 m østenfor de gamle fundamenter og danner her yttermurene i et lite trappehus på hver side av det nye koret. Teglmurene i det nye koret står dels på og dels utenfor middelalderkorets fundamenter. I 1960-årene ble kirken ominnredet etter planer utarbeidet av arkitekt Arnstein Arneberg. Eksteriøret beholdt i store trekk sitt tidligere utseende, men interiøret ble omarbeidet i klassisistisk ånd.

Murer

Middelalderkirkens murer er bevart i tårnet og vestmuren i skipet. Av skipets øvrige murer er bare fundamentene bevart. I koret står dessuten de nedre deler av selve muren tilbake. Fundamentene i kor, skip og tårn er lagt av rullesten i en fundamentgrøft som i undersøkte partier er gravet opptil l m ned i sandbakken. Det er fylt skarp jord mellom stenene i grøften, og fundamentene er delvis avrettet oventil med skift av flate sten lagt i kalkmørtel. Innvendig springer fundamentet noe ujevnt frem foran murlivet.

Det opprinnelige kor. De bevarte nedre deler av nord- og sydmuren i det opprinnelige kor består av forholdsvis lave skift murt av store liggere. Innvendig murliv er trukket ca. 30 cm inn fra fundamentflukten. Innsiden av apsidens fundamenter er delvis skadet av senere graver, men et parti av utsiden er bevart i nord, og her sitter en sokkelsten på plass. Utsiden er krumhugget, og den har en ca. 5 cm høy fas utvendig. En tilsvarende krumhugget sokkelsten er funnet løs. Apsiden har altså hatt huggen sokkel med fas utvendig. Det er uklart om kor og skip har hatt tilsvarende huggen sokkel. Tårnet har det ikke.

Murene i den utvidede del av koret har tydeligvis ikke vært så solide som kirkens opprinnelige murer. I besiktigelsen 1688 heter det «... Muuren i Choret er tvert over refnet, saa oc een spreche i dens østre gaufl ...». Det later til at denne gavlmuren ble revet 1802, da det ble betalt til «... Christen Taarnbygger for at opføre Stokverk i Enden af det store Røst til at klæde Bord udenpaa i stæden for den nedtagne Brøstfældige Muur. . . Snedkeren Niels Roa effter Accordt for at indklæde det nye Røst i Enden ... Malingen paa det nye indklædde Røst.» Tregavlen ble fornyet etter brannen 1818.

Skipets vestmur er bevart i full lengde. Den er ca. 2 m tykk og har avsetninger for nord- og sydmuren som viser at disse har hatt omtrent samme tykkelse. Øvre del av vestmuren ble revet i forbindelse med at taket fikk lavere reisning 1861—62. Tårnets østhjørner har avsetninger som viser at vestmuren i skipet opprinnelig har vært ca. 3/4 m høyere hvor den skar seg sammen med tårnet. Regner man med at taket tidligere hadde ca. 50° reisning, vil skipets opprinnelige langmurer ha hatt omtrent samme høyde som de nåværende, ca. 8 m. På Thrap-Meyers oppmålingstegning er skipets sydmur ca. 7,8 m høy fra gulv til murkrone.

Skipets vestmur har samme karakter som tårnets murer. Den er oppført av bruddsten, for det meste kalksten, men også noe granitt og gneis. Stenmaterialet er for det meste murt på ligg i vannrette skift, men adskillige sten er reist på kant i muren, slik at det blir sprang i skiftegangen. Det er benyttet skorer til å jevne ut fugene, og det opptrer utjevningsskift med lavere flate sten. Murenes utvendige hjørner er murt opp av hugne kalkstenskvadre som er satt med største lengde vekselvis til hver side av hjørnet. Hjørnekvadrene er tilpasset skiftegangen i de tilstøtende murer.

Tårnmurene er ca. 2,20 m tykke nedentil. Mens ytterlivet er murt i lodd fra fundament til murkrone, er innerlivet avtrappet i nivå med de 3 etasjeskillerne, slik at øvre del av murene er ca. l ,5 m tykke. Murenes innside er sterkt skadet av brann. De utvendige hjørner er murt av huggen kalksten. Murene er oppført av samme slags stenmateriale som skipets vestmur, og murkarakteren er den samme. Det er ikke godt forband i de utvendige hjørner mellom skip og vesttårn, men det ser likevel ut til at skipets vestmur og tårnet er reist samtidig.

Tårnets åpninger. Tårnfoten åpner seg i full bredde mot skipet. Åpningen overdekkes av en trykket rundbue med buetopp ca. 7 m over gulvet. Buen er murt av store, røde tegl med format 8-9x13-14x27-29 cm. Buen hviler uten markert vederlag i tårnets nord- og sydmur. Disse fortsetter under buen uten knekk i skiftegangen frem til åpningens østside mot skipet. Her har åpningens sider innfatning av huggen kalksten som er murt på samme måte som kvadrene i de utvendige hjørner. Det ser altså ut til at åpningen mellom tårnfot og skip har fått sin form den gang disse deler av kirken ble reist

Like over buetoppen for åpningen mellom tårnfot og skip har tårnmurene avtrapning for tårnets nederste etasjeskille. Avtrapningen for øverste etasjeskille sitter ca. 5 m under murkronen, og ca. l m over denne avtrapningen har hver av tårnmurene to store glugger. De er ca. 90 cm brede og ca. 2 m høye og har rundbuet overdekning. Sider og buer er murt av røde tegl med samme format som tårnfotens bue og går vinkelrett gjennom muren uten smyg og uten spor etter feste for vindusrammer. Utvendig har sider og buer innfatning av huggen kalksten. Gluggene virker opprinnelige i muren og tyder på at tårnets øverste etasje har tjent som klokkestue.

Portaler

Tårnets vestportal ble utvidet 1861—62. Sidene og buen ble revet, og nye sider og ny rundbue ble murt av tegl. Portalen åpner seg traktformig innover. Indre del av sidene og bunnen i den opprinnelige portalen ble avdekket ved utgravningene 1961—62. Den har vært ca. 145 cm bred innvendig, og sidene har gått parallelt ut til terskelen, hvis innside er 60—70 cm fra ytre murliv. Ytre del av portalens bunn ble ikke frilagt. Terskelens plassering tyder imidlertid på at anslaget har vært trukket inn fra ytre murliv og at det har vært resess utenfor anslaget. Slik er portalen også tegnet på Thrap-Meyers oppmåling, som også viser at portalen har hatt rundbuet overdekning og utvendig profilert vederlagssten med hulkil over staff.

Skipets og korets portaler. Skipet har opprinnelig hatt sydportal som er fullstendig revet. Ifølge Thrap-Meyers oppmålingstegnng har den sittet omtrent der hvor skipet nå har sin sydportal. Tegningen gjengir den som en ca. 1,5 m bred portal med inntrukket anslag og rundbuet overdekning.

Den opprinnelig åpning mellom skip og kor synes å ha vært bevart til ombyggingen 1861. Den er gjengitt på Thrap-Meyers oppmålingstegning som en ca. 3,5 m bred rundbuet åpning, og vederlaget har hugget profil med staff over hulkil.

Koret har opprinnelige hatt sydportal ca. l m øst for skillemuren mellom skip og kor. Ved undersøkelsene 1961—62 ble bunnhellene påvist på plass i muren under den nåværende østmur i skipet. På Thrap-Meyers oppmålingstegning er portalen gjengitt med ca. 1,1 m bredde, inntrukket anslag og vannrett overdekning.

Vinduer

Skipets og korets murer ble revet 1861—62 og vinduenes form og plassering er ukjent. Ved utgravningene 1961—62 ble det funnet en del av huggen buesten for et vindu med utvendig glassfals. På sine oppmålingstegninger har Thrap-Meyer øyensynlig bare tatt med det han antok skrev seg fra middelalderen. I østre del av begge korets langmurer har han tegnet et repositorium som sitter ca. l m over gulvet i murens innside. Han gjengir også et vindu midt i korets østmur, men gjør ikke rede for form og utseende, bortsett fra at det utvidet seg traktformet innover og er overdekket med bue. Dette vindu bak alteret ble reparert av «Emanuel Glarmester af Strømsøe», som samtidig ble betalt for «... at forferdige ded store Vindue paa dend Nordre side af Kircken, som Mesten dehl Var i Støcker ...». Vinduet ble festet til 5 tverrgående jernstenger. Det ble satt inn et vindu ved prekestolen 1627, og 1686 ble det laget«.. . et nyt stort Vindue paa dend syndre side af Kirken . . .». I 1802 ble det betalt til «... Snedkeren Niels Andersen Langebroe for 8 Par nye Vinduer 2de smaa Vinduer i Røstet...» og glassmester Lars Syversen satte inn glass. Etter at kirken var brent 1818, var det planen om enten å reparere, forandre eller flytte vinduene. Det er uvisst hva resultatet ble, men de nye vinduene ble malt, og østgavlen ble på ny oppført av tre og fikk vinduer. Da kirkens skip og kor ble fornyet 1861—62 fikk koret ett og skipet 4 rundbuede vinduer i hver langmur.

Tak

Skip og kor hadde sperretak som delvis var dårlige i 1600-årene. I 1675 var endene av sperrene på utsiden så råtne at de ikke lenger ga feste for bordtaket. Ved en reparasjon 1681 ble det «. . . udtaget En for Raadnit sperre offuer stor Kircken som tilforn med 4re Stolper Verit opstyttet og En Nye igien indsat .. .». I 1695 ble det sluttet kontrakt med «Erlig oc velforstandig Mand Povel Jensen Tømmer bygmester af Holmestrand» hvor det heter «... Sperreuercket over stor Kirchen er oc een deel af Raad for derfvet, som med nye sperrer langs med de gamle med dragspiiger igiennom til hinanden at sammenbinde oc Støtte . . .». Ved den reparasjon som fulgte ble sperrene forsterket med lasker på den måte som var foreskrevet i kontrakten. Både skipets og korets tak var tekket med bly som stadig trengte reparasjon. I 1687 var noe av blyet på korets søndre takflate glidd ned. Her ble blyet og nytt bordtak opplagt. Blyet ble imidlertid tatt vare på, og 1701 ble resten av blyet på koret tatt av, omstøpt og opplagt igjen av «Benjamin Conradt Gedannensis». Skipets blytak ble delvis reparert med kobber.

I 1802 var takene over skip og kor så dårlige at de måtte fornyes. Det var 1799 gitt tillatelse til å ta av blytekkingen, og noe av blyet ble overlatt til Kongsberg Sølvverk. De nye tak ble tekket med blåglassert hollandsk tegl. Ved samme anledning ble korets murte østgavl revet og ny gavl satt opp av bindingsverk. Det er mulig at det nye tak fikk lavere reisning enn det eldre for at det skulle svare bedre til det klassisistiske preg kirken nå fikk. Kirken brente 1818, og ved gjenoppbyggingen heter det at takene skal forandres overenstemmende med professor Olavsens tegninger og tekkes med blåglassert tegl.

Da skip og kor ble fornyet 1861—62, fikk kirken sitt nåværende tegltekkede sadeltak med lav reisning. Sperretakstolen har loftsbjelker som i skipet understøttes av to langsgående dragere. De bæres av to stolperader som deler rommet i midtskip og sideskip. Opprinnelig var stolpene forbundet med rundbuer oventil og ga opplegg for gallerier i to nivåer. Ved restaureringen i 1960-årene ble buene og øvre galleri tatt ned og stolpene ble innkledd til firkantede pilarer under galleriet og doriske søyler over.

Tårnhjelmen. Tårnets opprinnelige avdekning er ikke kjent, men lydgluggene i tårnets øverste etasje tyder på at den har tjent som klokkestue og at hjelmen har hvilt direkte på murkronen. Kirkeregnskapene, som er bevart fra ca. 1620, antyder at klokkene da hang i en klokkestue bygget opp over tårnets murkrone og at klokkestuen bar en høy, spiss hjelm. Etter brannen 1818 fikk tårnet sin nåværende form med klokkestue med pyramidetak bygget opp over murkronen. Det er ikke trapper i tårnmurene, men trestiger nevnes i regnskapene, og tårnets østre deler har vært tilgjengelige via stiger.

1600-årenes kirkeregnskap, som er meget utførlige når det gjelder tårnet, gir inntrykk av at det var reist en klokkestue med loddrette vegger på innsiden av tårnets murkrone. I klokkestuens bordkledde vegger var det lydglugger som kunne lukkes med lemmer. Over klokkestuen var det bygget opp en høy tårnhjelm som antagelig var åttekantet og bar fløystang med knapp. Hjelmen hadde bordkledning på gratsperrer og var tekket med bly. Gulvet i klokkestuen var også kledd med bly for å hindre fuktighet i å trenge ned i gulvbjelkelaget. Tårnets murkrone var avdekket med skråtak ut fra klokkestuens vegger. Disse tak var båret av stikksperrer og var tekket med skifer. I 1695 var tårnet så dårlig at det måtte fornyes, men det later til at det i hovedtrekk beholdt sin tidligere form. Arbeidet ble utført av «Erlig og velforstandig Mand Povel Jensen Tømmer bygmester af Holmestrand» som samtidig reparerte takene. Klokkestuen fikk bordkledde vegger. Skråtakene, som gikk fra veggene ut over tårnmurene, fikk sperrer og bordtak reparert og ble tekket med blåglasserte tegl på lekter. Det tales om «... de 8te Pillar, som i Steden for en ordinair taarnefod, holder dend store taarnespidss . . .». De 8 stolper kan tyde på at klokkestuen, som tidligere, bar åttekantet, høy hjelm. Den ble tekket med bly ved at det gamle bly ble omstøpt med tillegg av det bly som kom fra gulvet i klokkestuen. For å skaffe nytt bly til å dekke det nve gulvet med, foreslo stiftsskriveren overfor stiftsdireksjonen at man skulle låne bly fra Nannestad kirke, som hadde noe på lager. Et kart, antagelig fra 1774, over kirken, prestegården og ekserserplassen nordenfor gjengir kirken sett fra nord. Tårnhjelmen har her en form som samstemmer med kirkeregnskapenes opplysninger. Sogneprest Hans Strøm opplyser 1784 at tårn og hjelm tilsammen er 83 1/4 alen høy (ca. 52,25 m).

Da kirken var brent 1818 og planene for gjenreisning ble drøftet, meldte ønsket seg om å bygge en kuppel på tårnet. Det ble imidlertid til at den nåværende hjelm ble reist av tårnbygger Christen Johnsen. Den har klokkestue med ca. 5 m høye vegger av bordkledd bindingsverk bygget opp over indre del av tårnmurene. Hver vegg har to rektangulære lydglugger som kan lukkes med lemmer. Fra bindingsverksveggene går det tegltekkede skråtak ut over tårnmurene. Klokkestuen dekkes av et tegltekket pyramidetak som bærer spir med kule og hane. Spiret har sittet på den eldre tårnhjelm og ble reparert for å kunne settes opp igjen etter brannen. Hanen har årstallet 1797 og initialene SGW og WES. I dag er tårn og hjelm sammen ca. 32 m høye, herav utgjør tårnet ca. 21 m. Før brannen 1818 var hjelmen altså ifølge Strøms oppgave ca. 20 m høyere.

Sakristi

Sakristiet var oppført av mur på korets nordside. På et kirkegårdskart fra 1851 er det tegnet noe kortere enn koret. Sakristiet omtales 1629 og er antagelig bygget en gang i middelalderen etter at koret var blitt utvidet. Det hadde tegltekket pulttak ut fra korets nordmur. I 1677 hadde sperrene seget ut og sprengt ut murremmen og muren. Sakristiets østre hjørne ble tatt ned og murt opp igjen, to sperrer ble fornyet og de øvrige drevet inn og festet til kormuren. Når det samtidig heter at kirkedøren ble reparert med 50 teglsten, siktes det antagelig til åpningen fra kor til sakristi. I 1676 brøt en tyv seg inn i sakristiet og stjal sølvet, med den følge at det måtte lages nytt vindu. Taket ble omlagt med dobbelt bordtro 1701 og ble tekket med blåglassert tegl på lekter. Sakristiet fikk nytt gulv av høvlede bord 1673. I 1861—62 ble det gamle sakristi revet og et nytt oppført inntil østgavlen til det nye kor. Det nye sakristi har tegltekket sadeltak, dør til koret, vindu mot nord og øst og dør til kirkegården i syd.

Våpenhus

«... Ved kirchens syndre siide er it af Rejsseverch opbygt vaabenhuus med skiversteen Belagt. ..» heter det 1688. Det må ha stått foran skipets sydportal og har altså vært oppført av reisverk og tekket med skifer. Det omtales som dårlig 1737, og senere er det ikke nevnt.

Himling

Det koret, som hadde fått sin form ved en ombygging i middelalderen, hadde murt tønnehvelv som er gjengitt på Thrap-Meyers oppmålingstegning. Hvelvet ble revet 1861—62, og ved utgravningene i korpartiet hundre år senere fant man store mengder sten og mørtel. Stenmaterialet var for en stor del kalkstenheller, og mørtelen dannet delvis kileformede fuger. Dette tyder på at hvelvet har vært murt av radiærtstillede heller. I 1802 ble det betalt til «... Tosten Muurmester til Reparation ... i Vælvingen over Alteret...». Skipet må ha hatt himling 1688, for da heter det at «lofft oc Gulve ere sømmelige». I sogneprest Hans Strøms «Beskrivelse over Eger Præstegjæld» fra 1784 heter det om himlingen i skipet: «... Kirken selv har, foruden endeel Pulpiturer og ophøiede Stole, en Hvelving af Træ, ved lister afdeelt i Ruder, hvori mange af de i kirken begravne Adelsmænds Vaabener sees malede . ..». I 1801 var «... Himlingen under Lofftet i Hovedkirken deels forraadnet, brøstfældig og ferdig at falle . ..». Året etter laget «Snedkeren Niels Andersen Langebroe» ny himling. Det ble lagt «Lister paa Siderne af Bielkene» som kan tyde på at den nye himlingen ble lagt over loftsbjelkene. Da kirken ble reparert etter brannen 1818, laget snekker Nils Roa ny himling. Dens utseende er ikke kjent, og den ble revet da kirken ble ombygget 1861—62. Ved den anledning fikk kor og skip himling kledd under loftsbjelkene. Denne himling ble delvis dekorert ved restaureringen i 1960-årene.

Gulv

Fundamentene i tårn, skip og den opprinnelige del av koret avsluttes i noenlunde samme nivå og tyder på at gulvene også har ligget i samme nivå i kirken første tid. I de bevarte nedre deler av det utvidede kor finnes det innmurte fragmenter av røde og grønne glasserte teglflis som er ca. 9" i kvadrat og l" tykke. Det later altså til at koret har hatt glasserte gulvflis før det ble utvidet. De bevarte deler av korets murer tyder på at korgulvet ble hevet ca. 15 cm da koret ble utvidet. Thrap-Meyers oppmålingstegning viser at korets gulv var hevet 3 trinn over skipets, da skip og kor ble revet 1861—62. I det nye kor ble gulvet hevet 4 trinn over skipets gulv.

Interiør

Interiøret har gjennomgått store forandringer i tidens løp. Det meste av inventaret strøk med i brannen 1818, bare døpefont og altertavle samt noe av det løse inventar ble reddet.

Interiøret før 1805

Hvelvet i skipet var inndelt i felter med malte adelsvåpen, forteller Hans Strøm i 1784. Ellers heter det i 1804 at kirkens innredning var «meget smagløs og uhensiktsmæssig.»

Altertavlen med marmorsøyler nevnes første gang 1629. Den har vært plassert i Vestfossen kapell, men har vært lagret siden 1977. Restaurering er påbegynt 1985. Den er hjemført, muligens nederlandsk eller italiensk fra slutten av 1500-årene. Utført av eik med alabastrelieffer og forskjellige marmorsorter. Senere suppleringer med furu og gips.

Altertavlen består av postament, storfelt, toppstykke og gavl, og er forsynt med fløyer. Forøvrig nyere sokkel og kors på toppen. Postamentet har rødlig marmorplate og fremtrukne konsoller. Marmorplaten er ant. nyere. Den har innskrift med fraktur: «Dit Ord og Bord velsigne Gud For hver en Sjel paa Eger Hvor med du Kirken Som din Brud paa Jorden vederkvæger.» Konsollene har små relieffer, utført i alabast. Storfeltet har manieristisk alabastrelieff med hyrdenes tilbedelse. Øvre halvpart av relieffet mangler. Kitt, voks og spiker viser at relieffet har vært reparert tidligere. Relieffet har bred, profilert ramme med eggstav og perlestav. Feltet flankeres av søyler i rødflammet marmor med korintiserende kapiteler, det høyre i alabast, det venstre i gips. Søylene bærer smalfelt med rødfalmmet marmorplate, flankert av små konsoller med alabastornamenter.

Toppfeltet har undergått forandringer. Det har svakt rosa marmorplate innrammet av furu. Ytterst på hver side står en frittstående konsoll, den ene i eik, den andre i furu, med små relieffer, noen i alabast, noen i gips. Kraftig, profilert og forkrøppet kronlist.

Lav segmentgavl med innfelt alabastrelieff med Faderen i skyen mellom englehoder. Høyre hånd er løftet i velsignelse, venstre hånd hviler på jordkloden. Bred, profilert dekklist.

Farver.Treverket er malt med sort, ultramarin og gull. Om storfeltet blå ramme med innskrift i gull: «Gloria in excelsis Deo et in terra pax hominibus bone voluntatis.» Øynene i relieffene er markert med sort. Noe gull er anvendt i gavlens englehoder. Konsollrelieffene står mot ultramarin bakgrunn.

Tavlens fløyer er dårlig tilpasset og kan ikke lukkes slik de sitter plassert. Muligens har de tilhørt et alterskap opprinnelig. Forsidene har malerier av Sta. Katharina med sverd og mannsling, Sta. Barbara med tårn. Begge er malt med gråbrunt på sortbrun bakgrunn. Rammen er forgylt. Baksiden av fløyene har vært i rødbrunt, men er overmalt med sort og har gråhvit innskrift fra 1747, fordelt på fløyene. Innskriften kan delvis tydes. Den er på latin og omfatter prestenavnene Christian Grawe og Søren Lemmich. Muligens er teksten en hyllest til Grawe og forfattet i forbindelse med at han ble sogneprest til Eiker i 1747. (Fløyene har vært ombyttet etter at innskriften var malt). Mål: h. (uten nyere sokkel og kors) 138,5 cm, bredde 79,5 cm. Fløyene h. 149,8 cm, br. 47,5 cm. Korset h. 53,5 cm.

Døpefonten sto i et dåpshus† som ble flyttet 1697 og forsynt med nytt tralverk. Ant. hadde døpefonten stått i kirkens vestre del inntil da. (Se videre under interiøret fra 1962.)

Prekestolen var ifølge Hans Strøm forsynt med innskrifter over prester i Haug fra 1552 til 1778. Res. kap. Smith lot navnene føre opp på en prestetavle som ble hengt opp i koret. Følgende navn var oppført: Lars Christophersen 1552, Niels Larsen 1602, Lars Jørgensen 1631, Svend Pedersen 1652, Didrich Thomæson Bang 1682, Niels Christophersen Hoen, kapellan i 22 år, sogneprest 1704, Peder Anchersen 1720, Christian Grawe, sogneprest 1749, Peder Jespersen Nyrop, sogneprest 1763, Lorentz Schnitler, sogneprest 1773, død 1778. Tavlen ble fornyet og supplert med flere navn 1836 (se nedenfor).

Timeglass (Drammens Mus. nr. 347). 4 grønnlige glass. Stativ av tre med brutte hjørner og profilerte kanter. Ant. glass fra Nøstetangen eller Aas grønne glasshytte. På midten jernbeslag og rundt hull for feste til jernstang. H. 20 cm, l. 34,4 cm, dybde 9,5 cm.

Et pulpitur nevnes i 1652. Det sto i veien i kirken og ble derfor tatt ned.

To benkevanger med dør, renessanse, var bevart i prestegården og ble restaurert 1975. Døren har fylling med portalmotiv. Vangene har brede profiler. Eldste farvelag viste at dørens fylling og vangenes midtfelt har hatt svarte skyer på oker bunn. Senere overmalt med rødt. H. 71,5 cm. Total br. 115,5 cm.

I 1737 var det strid mellom Gabriel von Cappelen på Fossesholm og kirkeeieren, assessor Lauritz Moss samt to bønder Povel Steenfelt og Ole Oresson om stoler i kirken. Moss hadde fjernet de to øverste stoler som skulle være forbeholdt H.M. Kongen og være frie stoler for «Kongelige reiszende Betientere». Dessuten hadde kirkeeieren latt pulpituret bygge ut. Cappelen mente han hadde rett til to hele stoler samt hele pulpituret for sagfolkene.

Orgel† var forært av etatsraad Cappelen og hans arvinger (Wille 1786).

Interiøret etter 1805

I 1805 ble det foretatt omfattende forandringer av interiøret. Nytt alterbilde ble gitt 1807 (se under interiøret fra 1962).

Galleriene, som var i to høyder, ble bygget om, og et nytt galleri ble reist langs skipets østmur tvers over korbuen. Det ble også gjort forandringer med prekestol, benker og gulv. Arbeidet ble utført av snekker Niels Andersen Langebroe, og det later til at professor Olav Olavsen ved Bergseminaret på Kongsberg har hatt en hånd med i planleggingen. Han påtok seg «... at skaffe gode Modeller til det slags Snedker Arbeide som kan have nogen Vanskelighed for lidet kyndige Snedkere . . .». Interiørets utseende etter forandringen er ikke kjent, fordi kirken ble herjet av brann 1818.

Interiøret etter 1818

Etter brannen ble kirken satt i stand etter planer utarbeidet av professor Olav Olavsen ved Bergseminaret på Kongsberg. Han foretok en oppmåling av den brente kirken og fremla «Tegninger til den vordende nye Indretning». Planene ble bifalt med kongelig resolusjon 20 august 1819. I arbeidsbeskrivelsen heter det om prekestolen «... Denne Prædikestol kan anbringes hvor man vil i Kirken og Alteret underneden samme. De Piller som bære den kunde da sættes noget Længere fra hinanden . . .». Planene har altså også omfattet et prekestolalter.

På en bjelke i tårnloftet er bl.a. malt IPSK. CPSN 1829. Muligens er dette håndverkere som har arbeidet i kirken. Ifølge regnskapene har maleren Christian Bing og Johan (John) Pettersen utført malerarbeid ved kirken, men hva dette har bestått i, vites ikke.

Ved utvidelsen 1862 etter arkitekt Hansteins planer, fikk kirken det interiør den i store trekk beholdt inntil restaureringen i 1950-årene. Malerarbeidet ble utført av E. Hansen 1863 etter innskrift på bjelke i tårnloftet å dømme. Her leses også andre navn: L.F. Sørum 1863 og F.G. Christiansen 1863. I 1890 ble interiøret oppmalt. Senere ble malt et bånd med bibelsteder rundt korets murer. Innskriften som var med fraktur, henspillet på nattverden.

Døpefonten sto på nordsiden i koret, prekestolen sto i koråpningen på nordsiden, med oppgang fra koret. Syd for korbuen sto en høy etasjeovn. Denne ble senere fjernet og erstattet av en koksovn på hver side av korbuen. Galleriet løp i to høyder langs skipets syd- og nordmur. Det nedre galleri var ført over langs skipets vestmur og ga plass for orgel, som sto i nisje i muren. Galleribrystningene hadde rette, enkle spiler. Benkene i kirken hadde kløverbladsformet bekroning.

Interiøret fra 1962

Klokkerpult på sydsiden i koret. Døpefont i skipets østre del, syd for korbuen. Den middelalderske døpefonten, reddet i brannen 1818 og reparert, er anbrakt i tårnfoten. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen, med oppgang gjennom muren. Elektrisk lys og oppvarming.

Farver. Rosa murer. Himlingen over koret samt nedfôringen over galleriene langs syd- og nordmuren er dekorert av overlærer Anders Ragnvald Andersen, Statens håndverks- og kunstindustriskole. Korets himling har blått midtfelt hvori Guds lam, grågul ramme langs ytterkantene med ornamentale motiver samt evangelistsymboler på midten og vindgudene (Eurus, Boreas, Zaphir og Nothus) i hjørnene. Hvit himling over skipet. Nedfôringene over galleriene er gråblå med malte motiver, i syd motiver inspirert av beretningen om de adelige våpen som var malt i den gamle kirken. På nordsiden kristne motiver, fra øst: Kristogram med Alfa og Omega, vindruer, kornaks og innhøstingsredskaper, kors-anker-hjerte, skip, korslagte kårder, martyrsymboler.

Inventar

Alter og altertavle

Alter og altertavle har samme bredde, 275 cm. Altertavlen er klassisistisk med et jonisk søylepar på hver side, arkitrav med girlande og lav gavl med tannsnittlister. Storfeltet har maleri av korsfestelsen, utført av «P. Petersen i Sandefjord 18(38)» kopi etter Frederik Petersens alterbilde i Sandar kirke. Rammen er gråblå med grå søyler med gullstaffering. I gavlen er malt en sol. Ifølge kallsboken har rammen hatt følgende innskrift tidligere: «Dette Malerie bekostede Herr Jacob Feght, Kiøbmand fra Tangen ved Drammen og jomfrue Anne Christine Olsen fra Sandefjord til et Minde om deres lykkelige Bryllupsdag her d. 11.te Novembr. 1807». Antagelig sto denne på predellaen. En innskrift på predellaen «Det er fuldbragt Joh. 19. v, 30» malt med fraktur, ble overmalt ved restaureringen. Ant skrev den seg fra oppmalingen av interiøret 1890.

Alterkrusifiks, sølv, utført etter tegning av Per Hurum, forært av Eiker Sparebank, 58 x 33 cm.

Alterring

Alterring, fra 1962, rund med slanke, dreiede balustre. Farver: grågult med gullstaffering. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont av kleber, gotisk, ant. fra 1300-årene (Kjellberg). Kummen lav med 8-pass-form. På utsiden relieff med kløverbladsbuer samt 3-pass i sviklene. Slankt skaft, formet som stilisert søyleknippe med belte av utsvungne bladpalmetter i øvre del. Foten har 8-kantet base samt én bred og to smale vulster under skaftet. Fonten har vært meget defekt og er sterkt reparert med jernbånd. Kummen har bredt jernbånd øverst langs utsiden samt flere små jernbånd på korpus. Skaftet var oppbevart på Drammens Museum, men ble brakt tilbake til kirken ved restaureringen og plassert i tårnfoten. H. 96 cm. Diarn. 68 cm. Som ovenfor nevnt har døpefonten tidligere stått i et dåpshus.

Døpefont, ant. anskaffet etter brannen 1818. Kleber, 8-kantet med traktformet kum, svakt utadskrånende sider på skaftet, foten profilert med rett, riflet kant nederst.

Prekestol

Prekestol, 5 brede og to smale fag, samt to smale fag inn mot muren. I hvert fag en enkel fylling i ramverk med vulstprofil. Profilert bunn, 8-kantet bæresøyle og postament. Farver: nyanser av grått, samt gullstaffering, blågrått på bunn og sokkel.

Prekestolhimling fra 1962. 8-kantet, profilert, med smale fyllinger langs kanten, 8-kantet hvelvet topp med ribber og kronet av et kors. Døren til oppgangen flankeres av søyler. Farver: Grått samt gullstaffering.

Benker

Vangene fra 1862 hadde kløverbladsformet bekroning. Ved restaureringen fikk benkene vanger med rett, profilert topplist, kristne motiver innskåret i øvre del: (fisker, korslagte nøkler og hane) og for øvrig smale rifler. Farver: blågrått, grått og hvitt med gullstaffering. Rygg og sete er forsynt med skumgummiputer med kunstlærtrekk. — Klokkerpult, brystning med kors på riflet bunn.

Galleri

Galleriet fra 1862, som var i to høyder og gikk langs syd- og nordmuren, ble omarbeidet ved restaureringen. Øvre galleri ble fjernet. De slanke 4-kantede pilarer i fronten ble erstattet av kraftige, kvaderimiterende pilarer under galleriet og riflede søyler på høye postamenter over galleriet. Brystningen, som hadde flate, enkle spiler, fikk slanke, dreiede balustre.

Orgel

Orgel, 13 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Bygget av Eriksen og Svendsen, Chra. 1860. Reparert med piper synlig i 3 felter, det midtre høyest og avsluttet med lav gavl. Farver: gråhvitt, grått, gråblått og gull.

Skulptur og maleri

Krusifiks, løvtre. Ant. tysk fra 1600-årene. Opprinnelig kalvariegruppe. Korset har innfellingsspor etter titulusplate, som mangler. Kristus har tornekrone, krøllet skjegg som deles på midten. Markerte ribben og bukmuskler. Lendeklede med stor flik ned over venstre lår. Høyre fot naglet over den venstre. Korset har små, avkuttede grener og skravering i stammen. Korsarmene har medaljonger med engler med Kristi våpen. I øvre korsarm to engler og Guds lam. Rundt medaljongene skåret innskrift: (l) «Also hat Got die Welt geliebet das Er seinen Eingeborren Sohn gab auf das al die an Ihn gleuben nich ver (2) loren werden sundrn das euige Lebnt haben Got hat seinen Sohn nicht ge (3) sant in die Wlt das Er die Welt richde sundrn das die Welt durch Ihn selig werde.» Ved korsets fot en knudret bakke og skåret i ett med den, Maria Magdalena og en separat skåret hodeskalle. Foran hodeskallen et tapphull. Videre er det ett tapphull til venstre for korset og to til høyre, ant. for Maria, Johannes og en tredje person. Bakkens bakside er avkuttet. Farver: Kristus grå med forgylt hår, skjegg og lendeklede. Blodet rødt. Medaljongene forgylt ramme og sorte bokstaver. Englene grå med gullstaffering. Maria Magdalena grønn kjole, forgylt hår. Bakken grønn. H. 51,7 cm, br. 26 cm. Krusifikset har vært anbrakt på alteret i Vestfossen kapell, men er returnert til Haug kirke.

3 prestetavler, sortmalte med sirlig hvit innskrift. Den eldste er malt av Nicolai Bing 1836 og inneholder det vesentlige av de opplysninger som Strøm nevner i forbindelse med prestetavlen ved prekestolen i 1700-årene (se ovenfor). Forgylte profiler. H. 127 cm, br. 85 cm.

Paramenter

Alterduk nevnes første gang invl. 1673: «l Damaschis alterdug † med Kniplinger om ... l gammel Lerits alterdug †. I 1748 tantes en alterduk† «god og fast som nye». — Alterduk † dreil (1816). — Nye alterduker, a) av grov lin med alterbrun av korsmønstret damask, vevet av Inger Wigen Bergheim på Statens kvinnelige industriskole. Gitt av kirkering 1963, b) med venetiansk søm, c) med knipling.

Alterkleder i 1629: «l gl. udsledenn forheng † till Alterit, l gammel Ulden teppe †, lige paa Alterit, l alterklede†, l g. formalett forheng † till Alterit.» I 1673 nevnes «l Soert fløyels alterklæde † med behørig Kappe med Hartvig Huitfeldts og de Schrammers waaben paa». — «l gl. grønt alterklæde med Kappe til» (1685/89). — Alterklede† av sort fløyel med sølvgaloner (1748). — Antependium, gul lin med kristogram brodert med grå lin. Tegnet av Annelise Alsing. Gitt av kirkering 1963.

8 messehagler nevnes i 1629: «l rød fløigels Mesehagell med løffuerck och Billeder Aff Guldtraa, l gammel Brun fløigels Mesehagell, l Rød Karmesj fløigels Mesehagell, Som Peder Hansens Arffuinger gaff till Kirchenn, l gammell forslit Brun fløigels Hagell, l gammell Blaa Silche Mesehagell Udslet, l gammel forslit huid Stellers (!) Hagell, l gammell besprengt Hagell forderffuet och Sønderschorren, l gammell Rød Hagell aff Sayenn, l g. forslit rød Arrasches Hagell, l g. huid formalet Lerids Mesehagell, l g. forslet rød Arachs Hagell, med pibeguld besat». Dessuten omtales «l g. blaa Koerkaabe». I 1673 nevnes bare 5 messehagler, alle i dårlig stand, en av sort fløyel, en av rød fløyel med «baldyring», en av rød fløyel med brodert kors, en av rød fløyel med «it gammel Guldenstøckes Kaars» samt en gammel utslitt gul messehagel. I 1748 nevnes bare 3 messehagler: en ubrukelig av rød fløyel, en av sort fløyel med gullgaloner «dog gammel» samt en av rød fløyel og «med guld Brodered» i god stand. Dessuten tantes det da en rikt brodert gammel korkåpe, som ble vist Frederik V da han besøkte Eiker i 1749. Korkåpen omtales i sogneprest Grawes hyldningsdikt. I Hans Strøms beskrivelse fra 1784 heter det at korkåpen, som da var forsvunnet, hadde vært av rød fløyel «kunstig med Guld i Billeder broderet». Den satte Kongen og hans følge i forundring, enda den var svært redusert etter at svenskene hadde berøvet den «sin fornemste Prydelse af Kostbare Stene, Perler og Guldhager» på Frederik II's tid. Invl. for 1780 anfører bare en messehagel av rød fløyel «guld bordyret med kniplinger», forært av Gabriel von Cappelen. Messehagelen hadde Cappelens initialer, som ble flyttet fra forsiden til baksiden 1819. Et brodert krusifiks fra annen del av 1700-årene, funnet på prestegårdsloftet 1971, har muligens tilhørt Cappelens messehagel. Det hadde tidligere vært montert på rød fløyel, men ble nå montert på en ny, fiolett messehagel. I tillegg har kirken 3 nye messehagler, a) rød lindamask fra DNH 1940, gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. Jesu monogram på forsiden, b) grønn damask, gullbånd som danner små kors kombinert til kors på ryggen og i stolpe på forsiden, gitt av kirkering 1963, c) hvit, venetiansk silke med Kristus og apostlene, brodert med silke og paljetter på Statens lærerskole i forming etter tegning av Torvald Moseid. Forært av Eiker Sparebank 1963.

To utslitte messeserker† og en gammel utslitt røklin † (invl. 1629). — «l Cartons Mesze Serch† forslitt» (1673), en lerrets messeskjorte † og en «netteldugs» messeskjorte† (1780). — Messeskjorte † av kalico (1825).

Prekestolklede†, rød fløyel med gullfrynser, gitt av Gabriel von Cappelen (invl. 1780). — Prekestolklede, gul lin, utbrodert med due og aks av Anne Lise Alsing. Gitt av kirkering 1963.

Døpefontklede, hvit lin med bred kniplet bord, i midten innfelt kniplet due. — «l Håndklæde † med usyed på Enderne, l gl. Haandklæde† af dreiel» (1673).

Klokker

I 1629 fantes to klokker† i tårnet, to små «søenndre» klokker † i sakristiet, to håndklokker† og en liten primklokke† som hang i koret: Den siste omtales i 1673 som «l liden Bield Klocke». Den største klokke ble omstøpt i Christiania 1700. I 1748 fantes l stor klokke† som var «skiøn og god». Dessuten eide almuen en mindre klokke som var i stykker og var sendt til København for omstøpning. Ifølg. invl. 1780 var det 3 klokker † derav var to bekostet av sorenskriver Darjes. — 3 klokker, innskrift i ornamentbord, a) «Støbt af Anders Riise ved Tønsberg 1822». På kappen dessuten: «Hougs kirke brente den 4. juni 1818 af lynild. Denne klokke er bekostet af Almuen Soli Deo Gloria». Diam. 87 cm, h. 85 cm. b) Samme innskrift som a) men fra 1824. Diam. 98 cm, h. 94 cm. c) «Støbt af Anders Riise ved Tønsberg 1830». Diam. 72,5 cm, h. 79,5 cm.

Bøker

l dansk bibel †, l gradual †, l alterbok † samt l gammel pergamentsgradual † (1629). — «Reseni» bibel † i 4 parter, alterbok † og ritual † fra 1688 (invl. 1689).

Alterbibel gitt av Amund P. Fossesholm og hustru Anne Marie Skjelbred.

Møbler

3 gamle kister† (1629). I 1780 nevnes kun en stor kiste †. — Lenestol † gitt av sorenskriver Darjes (nevnt 1780).

8 nye stoler, empiretype, 4 med armlener, malt gråhvite. Gitt av Haug bondekvinnelag 1963.

Blomstervaser

Blomstervaser, to av sølv fra 1934, to av tinn og to av krystall.

«Jærn støbe schee †» (1708/10).

Offerkar

Blokk (Drammens Mus. nr. 1960). Av tre, oval form. Øverst en bred jernløkke. Største diam. 28,5. Minste br. 10 cm.

Diverse

«Jærn støbe schee †» (1708/10).

Solur satt opp på sydmuren ved siden av tårnet i 1707.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er blitt utvidet mot nord i 1857, 1879 og 1902. Den siste utvidelse ligger på den andre siden av Kirkeveien, som går langs nordsiden av den eldre kirkegård. På den nordre kirkegård ble det oppført et gravkapell av ingeniør Horn 1907. Dette er nå revet. Istedet er oppført et bårehus syd for kirken, utenfor kirkegården.

Den eldre del av kirkegården hegnes av mur mot vest og syd. Muren er pusset og hvitkalket og avdekket med sement. Tidligere var den avdekket av taktegl. For øvrig har kirkegården nettinggjerde. Muren har jernport mot vest og mot syd.

Begravelser kirken. Ved utgravningene i 1961 ble påvist 5 gravkamre under skipet.

Grav I hadde bunn av tegl. Den ble gjenfylt av hensyn til korbuens stabilitet.

Grav II hadde murt gulv og to murte, tverrgående paller som dannet underlag for kister. Pallene hadde l stens bredde. I nordre del var det avdelt med ½ sten på høykant, og med tegl i stort format.

I grav III ble det funnet et kistebeslag med følgende innskrift: «Herunder hviler Høyædle og Vel[byrdige] Friderich Christi[an Richelieu] Herre til Sem Deris Kongelige Majest[ets] Velbestalter Obriste Lieute[nant] ved det [f]ørs[te] Agershuusische Reg[iment] Fød den 29 Augusti 169[1] Død den 9 July 17[20] Udi Hans Alders 29 Aar [Gud] give Ham een glædelig Opstandelse. Frede rig er Himlens Land Christi Ansigt hvo [der skuer] Veed af ingen Uroe-Hand Ræddis ey for Helveds Luer Fryd Dig da Du kiære Siel! Canaan at Du betræder Villig ned for Thronen knæl Roos og tak Ham dig saa læder». Beslagrester fra kisten tyder på at lokket har hatt englehoder i hjørnene, innskriftkartusj øverst og krusifiks nederst.

Christian Grawe har meddelt at Peder Basse (Litle) til Fosseholm og hans hustru Inger Gyldenløve var bisatt under gulvet foran alteret «I sølv beslagen Skrin». Deres gravsten ble funnet i flere deler ved utgravningene. Den har familievåpen i øvre del, relieff av ekteparet i helfigur, han i rustning, hun i sid kjole med puffermer. På hver side en blomstermykket pilaster. Nederst innskriftfelt: «Her ligger begraven erlige oc welbyrdige mand Pedher Hansøn til Foes som var høyvitzmand paa Aggerhus och døde hen 15 dag septembris aar 1551 medt sijn kiære høstrue frue Ingeborg Nielsdatter som oc døde aar . . . Gud vere dem naadig.»

En del av de gamle begravelser ble tatt opp i 1728 og kistebeslagene ble satt opp på en sortmalt tretavle. Øverst på tavlen sitter to våpen, det venstre med 3 sparrer og hjelm med vesselhorn (Sparre). Det høyre har stjerne og hjelm med vepnerarmer som holder speil med påfuglfjær (Gyldenstjerne). Mellom våpnene sitter et kors med trepassformede armender, og nedenfor dette en rektangulær plate med to vedderhorn (Basse) det andre med fransk lilje (Skinkel). H. 12 cm. br. 19 cm. Nedenfor er festet 3 innskriftplater, a) «Her ligger begravit erlig og velbyrdig mand Hans Pedersøn til Fos Norgis Rigis canceler som Gud almechtigste henkallit paa Fos den 15 novembris 1602 Saa ligger her oc hos begraven erlig velbyrdig fru Elsse Gyldenstierne Hansdatter hans salig oc første hustru Gud gifve dennem begge med alle troe christne en erefuld Opstandelse. Han blef ocsaa gift anden gang oc fikk erlig og velbyrdig fru Anne Skinkel Hansdaater som ennu bedrøveligen igen leever». H. 14 cm, br. 19 cm. b) «Her ligger begrafven erlig oc velbyrdige frue Anne Skinkel salig Hans Pedersøn til Falder som var fød paa Gierskuf den 10 iannuari Anno 1548 oc blef hedenkaldit udi Kiøbenhafn den 21 februari Anno 1616 Gud gifve hiender med alle tro christne en gledelig oc erefuld opstandelse». H. 21 cm, br. 36 cm. c) «Her ligger begrafvet erlig oc Welbyrdig mand Frederich Hanssøn til Fos. Hans welbyrdige Fader salig Hans Pedersøn til Fos Norgis Rigis fordum cantzeler Hans welbyrdige Fru moder salig fru Anna Skienkels Hans alder . . . Aar hvilken udi Herren heden døde den l aprilis ved 4 slet efter midag Anno 1616. Gud giffve hannom med alle Guds udwalde en glædelig opstandelse til det evige lift». H. 7 cm, br. 20,5 cm.

Nederst på tavlen er malt: «Ovenstaaende Sølvkors, Waaben og Overskrifter, som ere fundne i den herunder værende murede Begravelse, har Kirkens Eier, Commerseraad Lars Moss, Aar 1728, ladet paa denne dertil gjorte Tavle i Kirken opslaae til Afmindelse af den store Rigets Mand Norges Kantsler tilligemed nogle af hans Paarørendes Legemer, i samme Grav ere vorden nedlagte». På tavlens bakside leses: «Malet af Julius M. Helseth 1837», hvilket tyder på at tavlen ble restaurert etter brannen. På tavlens bakside er malt med tjære: 1728.

Av en innberetning fra 1731 fremgår at en tidligere sogneprest, sal. Hr. Diderich Bang, hadde latt mure «et lidet begravelse» i altergulvet rett foran «Chorets dør». Denne var solgt til eieren av Sem, Nils Christenssøn.

Ifølge Christian Grawe hadde det stått en kiste med et balsamert lik (Guro Green på Horgen) i sakristiet, men kisten var blitt gravet ned. Muligens var dette fru Gurun Green, enke etter Jon Nilssøn Skak til Skjelbred (JNV, s. 165, note l).

Cappelens gravkapell

Oppført av pusset mur og overdekket av valmet pulttak ved tårnets nordmur 1771 av Jørgen von Cappelen. Det er av røde og gule teglsten, 22 x 10,5 x 4,5 cm, og tynnpusset. Gulvet er av samme materiale, lagt i fiskebensmønster. To vinduer mot nord er forsynt med jerngitter og jernlemmer. Mot vest har det rundbuet portal med jerndør. Døren er todelt og hvert dørblad har midtpost med høyt sokkelparti og toppfelt med maske og overflødighetshorn i relieff. Omkring vinduene og portalen er det spor etter sort kvadermalmg. På gravkapellets nordmur er festet initialer og årstall 17 J v C MD 71 i smijern. (Jørgen von Cappelen, Magdalena Darjes.)

I Jørgen von Cappelens testamente av 20/11 1780 heter det at i kapellet er innsatt hans foreldre, hans hustru og hans to brødre. Når han selv har fått plass der, skal ikke flere settes inn. I kapellet står 6 kister. De fornemste er Jørgen von Cappelen og hans hustru Magdalena Darjes kister, som er dobbelte. Jørgen von Cappelens ytterkiste er trukket med skinn. Lokket er høyt og profilert og forsynt med kobberbeslag, i hjørnene hodeskaller og innskriftbånd: a) «Dødens komme», b) «snarlig for Somme», c) «farlig for de Gromme», d) «Salig for de Fromme». På lokkets side Cappelens våpen med pelikan og 3 blomster, hjelm med vesselhorn. Midt på lokket innskriftmedaljong i kartusj med draperier, engler og dødssymboler. Sirlig prikkgravert innskrift: «Læser. At leve længe og lide vel alles ønske og er Himlens Velsignelse. Saa stor naade Livet er, men saa er dog Døden en større. Thi hvad er al jordisk Lyksalighed mod Livets uforgængelige Krones, var den os nægted! da levde vi arme forgiæves. Liv var ey Liv og Daarer Selv skulle ønske sig Døden. Dødelige, kom de sidste Ting i hu og bereed dig ved Jesu Naade til det Endeligt saa skal du føele det sande Helte moed, som besiæler en Christens Hierte i den Vigtigste Kamp, Saa kan du byde Alderdom og Svaghed Dødens Advarsler Velkomne, saa kan du leve lige saa fornøyet og døe lige saa roelig som Denne Høyædle og Velbaarne nu Salige Hr. Jørgen von Cappelen Deres Kongl. maj.steds bestalter Etatz-Raad og Herre til Fossesholm. Han var Fød paa Dragnes (Bragernes!) d. 6. juni 1715 indgik den ømmeste ægte Forening den 29. juny 1746 med Velædle Madme Magdalena sal. Bergs og døde paa Fossesholm den 14 February 1785. Velsignede Støv! Din Herkomst og Dyd, din Fromhed og Gudsfrygt din Vandel og Omgang fortiente Vel, men behøver eÿ Lov-taler. Nu du er ophøiet til en ævig-hæder og Lyksalighed kun dette vil jeg læge til: du var Stor i Livet Større i Døden — størst i Himlen Der seer jeg Dig, min Helt. . . ach Himmel hvilken Fryd blandt myriader staae med Ævighedens Krone og Cerubimer Sang for den Allgodes Throne og Himlen Gienlyd gav Saaledes løñes Dyd. S . ..». Skjoldets h. 63 cm. Kistelokkets lengde ca. 205 cm, br. 106 cm og 80 cm, kistens h. ca. 38 cm og 35 cm.

Magdalena Darjes ytre kiste er umalt, har muligens vært gulbeiset opprinnelig. Lokket har kobberskilt med innskriftfelt i rik ramme, bl.a. med Cappelens og Darjes alliansevåpen. Darjes skrådelt med sol, måne og stjerner øverst, åpen krone i stedet for hjelm. For øvrig engler, døds symboler og draperier. Øvre del er avbrutt. Innskrift: «Tys! Denne roelige Nat skal vederqvege efter Dagens Møye. Disse Been som tilhørde den i livet Høyædle og Velbyrdige Nu hos Gud Salige Frue Magdalena Darjes Hvis Livets Soel oprandt d. 31 Maji 1719 Og skinnede med Morgenstundens reeneste Glands For de værdigste Forældre Laurids Ottesen Da værende Berømte Kiøb og Handels Mand paa Bragnæs og endnu levende Magdalena Arents Datter Enke af Darjes. Midt om Formidagen optrakte Sorgens Sorte Skyer Dødens Torden slog, og satt hende i Enkestand. Efter et kort Ægteskab med Knud Berg fornemme Negotiant paa Kongsberg Dog Solens Glands fornyedes. Et nyt værdigt Ægteskab indgaaet d. 29 juni 1746 med Høyædle og Velbyrdige Hr. Jørgen von Cappelen. Kongel. Mayts Virkelige Justitz-Raad og Herre til Fossesholm Giorde det øvrige af Hendes Lives Dag des behageligere. Hendes Lives Soel, som altid frÿdede de Glade Vederqvægede de Trængende og oplivede de Bedrøvede Da lede derfor altfor tillig Noget over Middag gik den under Dødens Horizont Den 13de November 1769. Endog i hendes Lives Nat tindrer Hendes eftermæle som gyldne stjerner Paa Mørkets Hvelving Hor(!) deylig vil den kommende Morgen frembryde». Skjoldets nåværende høyde: 57 cm. Kistelokkets l. 200 cm, br. 104 cm og 82 cm. Kistens h. ca. 38 cm 32 cm. Følgende kister i kapellet har rustne innskriftskjold og er ikke identifisert: a) (kvinne) sortmalt kiste med sandstrødde akantusornamenter. Trukket med stoff innvendig. Blikkskjold med løvverk. Lokkets l. 220 cm, br. ca. 108 cm og 84 cm. H. 38 cm og 33 cm. b) Sandstrødd kiste med blikkskjold. Lokkets l. 210 cm, br. 96 cm og 68 cm. c-d) Kister med spor av sandstrøing. Defekte blikkskjold.

6 lysskjold med Cappelen-Darjes kronede alliansevåpen malt i hvitt, blått, rødt, gull, grått. Cappelens med pelikan og 3 blomster, Darjes med avtagende måne, 6 stjerner og oppstigende sol. Griff som skjoldholder til høyre. Over skjoldet skjellformet bekroning. Nederst kløverbladformet plate hvortil festet to lysarmer. H. 44 cm, br. 22 cm. Ett skjold er originalt, de øvrige er kopier fra 1969 etter defekte lysskjold.

Gravmæler

Kirkegården har en usedvanlig interessant samlig av gamle gravmæler i sten og støpejern. En del forsvunne gravmæler er nevnt i Dansk PersonalhistoriskTidsskr. R. 4 bd. VI. s. 30.

Blant de eldste bevarte stenplater er en stor kalkstensplate med evangelistmedaljonger i hjørnene, relieff av oppstandelsen øverst og timeglass nederst. Innskrift i bånd langs kanten og i midtfeltet. Bare brokker kan tydes. Innskrift over Svend Christophersen Stenshornet som døde 26..... 68 år gammel og hans dydelskende kjæreste Kiersten Andersdatter . . . ring, død nær 50 år gammel. Mål 200 x 120 cm.

Gjellebekkplate med blomstermotiv i hjørnene, enkel vulst langs kanten. Innskrift: «Her hviler den salige dame Sophie Marie Cathrine Lexberg fød den 22 Martij 1761 gift med Hr byefoget Ole Hesselberg den 4de decebr. 1782. Hun var i dyd skiønhed og yndighed en ziir for sin alder og ære for sit kiøn. Hun kiempede med døden vandt livet til sin førstefødte den 9 decemb. 1783 men 8 dager der efter faldt hun midt i haabets seyer. Læser saa Taber verden de gode hvis værd skiønnes best av h . . .» Mål 177 x 89 cm.

Rød sandstensstøtte med innfelt marmorrelieff med engel som løfter kvinne. Sign. N. Dajon inv. MDCCCXL Innskrift: «Petronelle Omsted føed Cappelen d. 14 december 1785 gift den 29de Augusty 1803 og død paa Fossesholm den 14july 1804. For gjæves strækker du mod mig din spede haand ey mætter dig mit bryst dog signer dig min aand vi samles hist igien ved lysets klare kloder der kiender favner du en tidlig savnet moder». Sokkelen har nisje hvori marmorurne med innskrift over Petronelle Omsted f. 5. juli 1804, d. 3. juni 1807.

På støttens bakside relieff med to ljåer og to nek lagt i kors samt innskrift: «Niels Otto Omsted fød 15. august 1771 død 21. december 1808. Jeg svandt dog snart skal du mig atter skue ey døden løser livets sande baand jeg svæver ned til dig fra himlens bue naar vaaren blomstrer rækker jeg dig haand og fylder sangen dig med andagts lue i disse toner hører du min aand saa skal din skytsaand aldrig fra dig svinde og naar du døer skal du mig tro gjenfinde». H. 238 cm. Sokkelbredde 102 cm. Relieff på forsiden h. 87 cm, br. 51 cm.

Gravstedet ligger i kirkegårdens sydøstre hjørne, inn mot kirkegårdsmuren, og har smidd jerngitter med palmettformet bekroning på spilene. H. 124 cm.

Rød sandstenstøtte med hvit marmorurne i høyt relieff. Innskrift: «Denne grav giemmer støvet av provst Lorentz Schnidtler fød 1724 død som sognepræst til Eger 1778 og hans hustrue Anna Dorothea fød Krog d. 4. april 1726 død paa Schramnæs i Eger den 25july 1814 i hende tabte venskaben trofast støtte armoden varm og virksom velgiørinde verden en oprigtig menneskeven og kristen hendes datterbøren hvis anden moder hvis mønster hvis alt hun var reiste hende under savnets og taknemmeligheds taarer dette mindre». Nederst: «Bedste moder vor velgjørende evig hædre signe vi dit minde». På urnen: «IV de mosebogs XXIII C XV». H. med sokkel ca. 148 cm, br. 87 cm.

Rød, upolert granittstøtte over Eidsvollsmannen Laurentius Oftedahl, sogneprest til Eker, f. 1781, d. 1843. H. med sokkel 120 cm.

Liten rødlig stenstøtte, rundet oventil. Innskrift: «Nedere Krogstads Greftesten P.M.S. K. 1769». På baksiden: «Her under viler den I Gud salige Quinde Olov Peders daater Fød paa Skistad 1726 død paa Gaarden Krogstad 1769. H. 68 cm, br. 47 cm, dybde 4,5 cm. Støtten er gjenreist på nordsiden av koret. Her er det også en rekke andre grovt hugne stenstøtter og heller som tydeligvis har vært den lokale type i 1700-årene.

a) Fragment av sten med navn Ole Ager (Aker) og årstall 1717. H. 64 cm, br. 29 cm.

b) Rød granitt, noe avskrådd oventil, med bl.a. innskrift Narverud 1719 (Narverud i nedre Eiker). H. ca. 70 cm, br. 47 cm, dybde 9—10,5 cm.

c) Fragment av avsmalnende sten. Innhugget: «1732 Greftested». H. 70 cm, br. på midten ca. 28 cm.

d) Buet topp, innskrift: «Her under hviler den udi Livet kiere elskende og udi døden salige Danneqvinde Randi Hans Daat. Fød i Hougsu[nd] Den 17 ... 1718 død samesteds d 4 juni 1754...». Innskrift på baksiden: «Skiebreks Græftestæd».

e) Helle over «dannequinde Anne Ottersdatter f. 1729 d. 1757. H. 56 cm, br. 46 cm, dybde 4,5 cm.

f) Innskrift: «tilhører mig Christopher Hansen Skiolhone 1768». (Skjoldhorne.) Under innskriften er primitivt hugget timeglass samt hodeskalle og knokler. H. 82 cm, br. 45 cm.

g) Smal sten med innskrift Søndre Home 1777. H. 97 cm, br. 26 cm, dybde 12 cm.

På Horgen gård er det en gravsten som tidligere sto på Haug kirkegård. Den har buet topp og innskrift over Morten Borgesøn, f. på Skalpe 1699 og d. på Horgen 1740 samt Truls Mortensen, f. 1726 d. 1797 og Morten Trulsen f. 1755 d. 1815.

Ved utgravningen i kirken ble funnet en gravsten av skifer, merket GMS / 1793. H. 165, br. 27 cm, tykkelse 16 cm. Stenen hadde vært anvendt som trappesten og lå i stenfyllen under kirken.

De eldste jernplater skriver seg fra 1700-årene. Plate (ANN kat 880) med rokokkokartusj hvori vinget timeglass, kranium og knokler. Innskrift: «Dyd og gudsfrygt i sin fulde styrke nidkierhed med den rare sagtmodigheds aand fromhed og oprigtighed efterlod støvet til urnen af Peter Jespersen Nyrop proust i 3 og sognepræst i 30 den beste mand i 27 verdens medborger i 58 aar en øm kone og 5 børn begræd ham da 4 andre med de salige omarmede ham den 19 ianuary 1773». Sign. Hassel werk. L 167 cm, br. 84 cm.

En jernplate av lignende type, fra Hassel jernverk, har dessuten hånd som holder ljå i kartusjen. Innskrift: «Her under hviler støvet af Christen Simensen Hvis Liv Begynte Ano 1726 d 31 Decebr og Udslukkedes i Westfossen Ano 1781 den 8 Marti. Han Ingik Ægteskab med lohanne Stenset Ano 1749 den 24de Marti. Af 10 Børn Efterlod Han Her 2 Sønner og 3 Døttre Som Begræder Hans Tab». H. 170 cm, br. 84 cm.

Jernplate, pseudorokokko ramme hvori innskrift over sogneprest Jens Paludan, f. 1769, d. 1830 og hans hustru Dorthea Kathrine Herzberg, f. på Finnås i Sunnhordland 1765, d. på enkesetet Skramnæs i Eker 1842. H. 154 cm, br. 87 cm. (Kfr. Dansk Personalhist. Tidsskr. R. 4 bd VI, s. 30.)

Jernplate, Eidsfoss jernverk, (kat. 1850, nr. 2, ANN kat. 831). Pseudorokokko ramme hvori sommerfugl øverst, oljelampe nederst. Innskrift over Gulbrand Lind, f. i Drammen 1776, d. i Vestfossen 1859. «Arm paa guld men rig paa aand og hjerte var han høit agtet og elsket af alle dem der kjendte ham». H. 143 cm, br. 75 cm.

Jernkors, ant. Eidsfoss jernverk, Trepassformede armender, sommerfugl i relieff i krysset skråttstilt innskriftplate med frakturskrift: «Herunder hviler Støvet af Justitsraad og Sorenskriver Jacob Wulfsberg fød i Tønsberg 14. jan. 1751 død paa Eger 16. aug. 1826. Fred med hans Minde». H. 146 cm, br. 91 cm.

Jernkors, enkelt, rettlinjet. Innskrift: «Herunder hviler Støvet af Siri Pedersdatter Aas Fød paa Berg d. 19. Februar 1792 død paa Aas d. 3. august 1853 og hendes søn Borger Johnsen fød d. 14 juni 1834 død d. 25 juli 1848». På baks.: «Glad de vented Dødens bud og trøsted sig og os i Gud. Nu fra det høie ned de seer og glædes ved Guds Willie skeer». H. 152 cm, br. 94 cm.

Jernkors, enkelt rettlinjet. Innskrift: «Her hviler Støvet af Farver O. Sands», f. 1792, d. 1840 og hustru Marith Andersdatter, f. 1782 d. 1850. «Fred med deres støv».

Jernkors (Drammens Mus. 1789 D). Korsarmene avrundet ytterst. Gjennombrutt av rosetter, blomster blad m.m. H. med fot 159 cm, br. 80 cm.

Jernstøtte, Hassel jernverk (ANN kat. 882). Dobbeltstøpt, obeliskformet plate på sokkel. Innskrift: «Minde af den Retskafne Olding Docr og Professor Hans Strøm Stor i Natur Læren Medlem af mange Lærde Sælskaber i Europa Fød i Borgen i Bergens Stift Den 25^deJanua. 1726 Død Sogne Præst paa Eger den 1te Febr 1797 Fred og Hæder ved denne Ædles Støv. Opreist af F.E. Neumann Paa Hassel Wær[k]». Den samme innskrift er gjentatt på baksiden. H. ca. 175 cm.

Jernstøtte, Reist plate med halvsøyler omvunnet av ekeblad på hver side. Svunget topp hvorpå 3 kors med trepassformede armender, nederst korslagte fakler og slangeringer. Innskrift: «Herunder hviler Støvet af den i Herren glad hensovede Olding Christopher Borgersen Hoen, fød paa Woldstad 26. August 1767, død sammested den 17 mai 1845. Hans Udlendings Tid var 77 Aar og 8 Md og begredes af sin Enke Anne Trons Datter, samt 8 Børn 31 Børnebørn og 5 Børnebørns-Børn. Fred med dit Støv». H. 193 cm, br. 85 cm.

Jernstøtte ant. Eidsfos jernverk (ANN. kat. 842). Urne på toppen, rektangulært snitt, skrånende sider. På bredsiden lampe i halvsirkel, på smalsiden ljå, kvister og vinget timeglass. Malt innskrift over landhandler Paul Hansen i Vestfossen, f. i Urskaug 1826, d. i Eker 1857. H. med vasen ca. 185 cm. Største bredde 69 cm. En lignende støtte på kirkegården er uten innskrift.

Jernstøtte på familien Winsvolls grav. Kors med trepassformede armender på stort postament. Ved foten skråttstilt innskriftplate med årstall 1906 og 1943. Eidsfoss verk (ANN kat. 846).

Tiendebod† reparert 1707.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet, Oslo. Regnskaper, besiktigelser m.m. (1627, 1629, 1670—81, 1685—89, 1691, 1693—95, ca. 1696, 1697, 1699—1703, 1704, 1705, 1707—08, 1710, 1748, 1754, 1770).
2. Utdrag av Bragernes bytingsprot. 1676. B. Svendsens ms.
3. Riksarkivet. Rentek.regnsk. 1655, 1662, 1675—77, 1681—82, 1685.
4. Statholderark. B II a 5 (1687), 1721.
5. Norske innlegg 1737, 21. jan. 1752.
6. Cancellibreve 30. april 1803 og 11. april 1809.
7. Lokalia, pk. 17A (1804) — Kirkedepartementet journalsaker A. 1820, Visitasberetn. 1819, 1827.
8. Riksantikvaren. Avskrift av Akershus kirkeregnsk. 1619—20, 1630—31, 1652— 53. Kjeld Magnussen: Rapport vedr. utgravning 1961.
9. Odd Helland: Rapport om undersøkelse av de malte nøkler på tårnmuren 1962.
10. Cato Enger: Rapport vedr. Cappelens gravkapell 1966.
11. Jens Holmsen: Restaureringsrapport (benkedører) 1974—75.
12. Bernt C. Lange: Opptegnelser 1976. (Det antikvariske arkiv.)
13. Diverse. L. D. Klüwer ms. 1823 (Universitetet, Bergen).
14. Kirkestol 1790 samt arkivalia 1799—1890 (Eiker historielag).
15. Kallsbok 1881 (Sogneprestens arkiv).
16. Reidar Kjellberg: Døpefont og dåpsskikk i Norge i middelalderen. Ms.—

Trykte kilder

1. DN XI 9 (1317—18) «... kirkiunne a Haughe».
2. DN VI 107, 109 (1323) «... ecclesiam beatorum apostolorum Petri et Pauli de Haugi...» (ang. avlad for å besøke kirken).
3. RB, s. 86, 553 (1400) «Haugs kirkia».
4. Pouel Huitfeldts stiftsbok (1575—1577), s. 90, 91
5. JNV, s. 3,416.
6. Norske Kongebrev k. 4, s. 246 (1667. Ang. bruk av tienden, som bl.a. skulle anvendes til messeklær).
7. Christian Grawe, Salve & Vale, Velkomst og avskjedsdikt i anl. av Kong Frederik 5's reise gjennom Eiker 1749.
8. H. Strøm, Beskrivelse over Eger Præstegield, Kbh. 1784.
9. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 160, 764.
10. Beskrivelse over Eker fra gamle dage og indtil Nu, af En Bonde, Drammen 1878.
11. Dansk Personalhist. Tidsskrift, Kbh. 1880
12. Nils Johnsen, Eker, Kra. 1914.
13. Årsb. 1924, s. 84, 1950, s. 98 (Cappelens gravkapell), 1958, s. 199 (restaureringsplaner), 1960, s. 119 (restaurering).
14. Schnitler, Norske haver. Kra. 1926, s. 213, note 9.
15. Arne Nygård-Nilssen, Norsk jernskulptur, Oslo 1944.
16. Eiker Minne 1949, s. 7—11 (Horgen i Nedre Eiker).
17. Ada Buch Polak, Gammelt norsk glass, Oslo 1953.
18. Sigrid Marie Christie, Våre gravminner under klassisismen, Oslo 1954.
19. Eyvind Lillevold, Nedre Eiker ved kommunens 75 års jubileum og kirkens 100 års jubileum 1960, Drammen 1960.
20. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900. Kat. Drammen 1972.
21. Henning Alsvik og Karin Mellby Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660— 1820, Drammen 1974.

Avbildninger og oppmålinger

1. Kart fra ca. 1774 med kirkegården, prestegården mr og ekserserplassen.
2. Fragment av kirkegårdskart fra 1851 med noe av kirken inntegnet.
3. S. Holtermann 1880, tegning.
4. H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, 2 blad.
5. D. Erdmann, 1920—24, oppmåling, 3 blad.
6. L. Aurdal 1961—62, oppmåling, l blad.
7. K. Magnussen 1961—62, oppmåling, 10 blad.
8. S. Holm 1975, oppmåling, 3 blad.