Viker kirke

Viker kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Ringerike kommune
Prosti	Ringerike
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.449437,10.040037
Fellesråd	Ringerike kirkelige fellesråd
Kirke-id	060500401
Soknekatalognr	07100301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

I slutten av 1500-årene omtales Viker kirke som en liten trekirke som var ute av bruk. I 1600-årene var kirken imidlertid i bruk, og en inventarfortegnelse fra 1680-årene viser at den hadde det nødvendige utstyr. Bl.a. omtales «2de Smaa Klocker i Tornet» som viser at kirken har hatt tårn eller takrytter. Kirkens byggemåte er ikke kjent, men det dreier seg antagelig om en liten stavkirke fra middelalderen. Kirken hadde ingen regulære inntekter og ble regnet som en gavekirke. I 1675 heter det således «... Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre end som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdts Ved Lige . ..». Den nåværende kirke ble bygget i 1690-årene. I 1697 heter det «. . . Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen . . .». Det er uklart om den nåværende ligger på samme sted som den eldre.

Kirken ligger på vestsiden av Sperillen, ca. 4 mil nord for Norderhov kirke, på en skogvokst flate, 200—300 m vest for Viker gård. Kirkegården omgis av mur. Muren har en rekke skjøter som tyder på at gårdene i sognet har hatt ansvaret for å sette opp hver sin del av muren. Et gravkapell fra 1926 ligger på vestre del av kirkegården i akse med kirken. I 1964 ble det anlagt bårerom under kirken med inngang fra øst.

I nord har kirkegården port ut til kirkebakken mellom kirkegården og bygdeveien. Rett vest for husene på Viker gård sto den såkalte Prestestuen, hvor presten tok inn når han kom til Viker. Prestestuen ble revet 1901 og materialene brukt til reparasjon av kirken.

Bygningen

Kirken har skip og smalere kor og er laftet opp av tømmer. Skipet er forholdsvis kort og bredt, ca. 10 x 8,5 m. Koret er betydelig lavere og tilnærmet kvadratisk, ca. 6,5 x 6,5 m. Koret er laftet sammen med skipet, og disse to bygningsledd må være oppført samtidig i 1690-årene. Noe senere, antagelig 1721, ble tårnet laftet opp inntil skipets vestgavl. Det er ca. 5,5 cm bredt og ca. 6 m langt og avdekkes med pyramidetak. Inntil korets østgavl ble et sakristi av bindingsverk oppført 1901. Både kor, skip og vesttårn er ca. 25 cm bredere i raften enn ved svillen. Kirkens sidevegger har altså en tilsiktet utoverhelling. Gavlveggene er noenlunde loddrette, men skipets tak springer ca. 50 cm lenger frem foran gavlveggen i mønet enn i raften. Fremspranget bestemmes av åsene, som har bevart opprinnelig lengde i skipets østgavl og viser at takets økende fremsprang fra raft mot møne er tilsiktet.

Vegger

Tømmerveggene i skip og kor hviler på grunnmur av natursten som er pusset utvendig. Under hjørnene ligger det ekstra store sten. Skipets grunnmurer stiger ca. 20 cm fra vest til øst, og vegger og tak følger samme stigning. Mens skipets vestgavl heller ca. 15 cm mot vest, er tårnets østvegg loddrett. Skipet var vel derfor sunket mot vest allerede før tårnet ble reist. Svillen er noe kraftigere enn de øvrige veggstokkene, og svillens tverrsnitt har størst bredde nederst. De øvrige veggstokkene er pent rundteljet med ca. 25 cm tverrmål. I koret og under galleriet i skipet er stokkene for det meste skavet innvendig. Utvendig er tømmerveggene bordkledd og hjørnene er innkledd i laftekasser. Den utvendige bordkledning er tjærebredd. I hjørnene mellom skip og kor er laftene synlige innvendig. Veggstokkene smalner her av mot enden og har firkantede endeflater. På begge sider av laftehugget har stokkene kinningshugg både fra oversiden og undersiden.

Skavingen av stokkenes innside og kledningen av veggenes utside er utført etter 1739. Ved besiktigelsen dette år heter det nemlig «. . . Kirckeveggene indvendig findes paa een deel Stæder aabne og gisne, saavelsom og under Taget meget aaben, hvilket at Drive og med Bord at tæcke, samt Væggene I Kirken at Skave som Ikke forheen er Skeed . . . Kirke Veggene udvendig passerer, og fattes alleene tiere Bredning . . .». Under den utvendige bordkledning er veggstokkene tjæret og værslitt. Tømmermannskledningen består av ca. 3 cm tykke bord. Overliggerne er ca. 17 cm brede og har bredt staffprofil langs kantene. Nedentil avsluttes kledningen mot vannbord over grunnmuren. Oventil avsluttes den mot en skråttstillet gesimskledning som går fra veggen til raften.

Tårnets tømmervegger er laftet opp inntil vestsiden av skipet. Mens skipets vestvegg heller noe utover som følge av signing, står tårnets østvegg i lodd, slik at avstanden mellom de to veggene er ca. 35 cm nede og ca. 20 cm oppe. Stokkene i tårnets nord- og sydvegg er laftet sammen med østveggens stokker, men fortsetter inn mot skipets vestvegg uten regulære laftehoder. Sammenføyningen mellom skip og tårn må derfor ha vært dekket av kledning fra først av. Tårnet er oppført av rundtømmer som er teljet i første etasje og til dels bare barket i øvre del. Svillene hviler på samme slags grunnmur som i skip og kor med en stor sten i hvert hjørne. De øverste 9—10 stokker i hver vegg er merket med romertall og himmelretning. Nummereringen starter med den stokken som danner bunn i de to lydglugger som øvre del av tårnet har i hver vegg. Dette øvre parti av tårnveggene er avstivet med innfelt strekkfisk mellom og på hver side av lydgluggene. På innsiden av tømmerveggene har tårnet dessuten en avstivningskonstruksjon med to par kryssende skråstrevere som er festet til en kraftig stolpe i hvert av tårnets hjørner. Tårnveggene har utvendig tømmermannskledning. Overliggerne er falset inn over underliggerne og har staffprofil langs kantene som adskiller seg noe fra tilsvarende profil på skip og kor. Hjørnekassene på de to vesthjørnene er utformet som pilastre med ca. 1,20 m høye postamentimitasjoner.

Portaler

Åpningen mellom skip og kor har korets fulle bredde, men nedentil har åpningen brystning som går frem til midtgangen med samme høyde som benkene. På sydsiden av midtgangen består brystningen av rammeverk og fyllinger. Den avsluttes mot prekestolen, som har sin plass i sydhjørnet mellom skip og kor. Nord for midtgangen består brystningen av lafteverk, som er en del av skipets østvegg. Nordsiden av koråpningen avsluttes nedentil etter en krum linje som går ut over brystningen. Oventil fortsetter den krumme linjen i en flat bue med topp ca. 3 m over gulvet, like under korets himling. Buen har fortsatt symmetrisk inn mot sydveggen, men her er det skåret vinkelrett inn i den for prekestolen.

I koråpningen har det stått et korskille. Nordenden av to kuttede bjelker, som har spent vannrett tvers over åpningen, er felt inn i åpningens nordside. De to bjelkene har vært stillet på kant på hverandre og vestsiden har utgjort en 22 cm høy flate med underside 208 cm over nåværende gulv. Bjelkene har antagelig vært understøttet av en stolpe på hver side av midtgangen. Den laftede brystning på nordsiden av midtgangen har beitski som er felt inn i laftestokkenes endeflater. Beitskien har det samme profil med hulkil og staff som finnes på loftsbjelkene i skipet. Den er nå kuttet i flukt med brystningens overside, men har antagelig gått opp og dannet støtte under korskillets horisontale kronbjelke. Det er visse spor etter en tilsvarende stolpe på midtgangens sydside. Man må derfor kunne anta at korinngangen har vært flankert av to stolper som har understøttet kronbjelken.

Koret har hatt sydportal som ble blokket igjen i forbindelse med arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer 1921. Ifølge regnskapene ble portalen laget da kirken ble bygget. Sydveggen har innvendig spor etter vestre dørside ca. 70 cm fra korets vesthjørne. Opp til ca. 2,10 m over svillen avsluttes veggstokkene loddrett og markerer portalens vestside. Stokkene er avbladet mot portalsiden. Østsiden av portalen er skåret vekk og det er blokket igjen med nye stokker. Utvendig kledning er fornyet i dette parti. På tårnloftet oppbevares en plankedør som kan ha hørt hjemme i korets sydportal. Døren er ca. l m bred og 1,70 m høy og består av 4 planker som holdes sammen av labanker med stort karnissprofil på innsiden. De to gangjernene som er festet til dørens innside er spaltet opp i to grener som er smidd ut i spiraler. Utvendig har døren fått 21 cm brede ramtrær festet langs kanten, og et vannrett ramtre deler fyllingsfeltet i to like deler. I begge sider har ramtrærne samme profil som den utvendige klednings overliggere. Ramtrærne langs sidene går ca. 5 cm utenfor plankedøren og danner anslag. Døren tyder på at portalen har hatt beitskier. Døren har slått ut mot høyre. Den har jernlås og dessuten kastekrok oppe og skåte nede.

Skipet hadde opprinnelig vestportal med tofløyet, innadslående dør. Da tårnet ble føyet til, fikk det åpning mot øst, svarende til skipets vestportal. Senere er døren i skipets vestportal flyttet ut i tårnåpningen.

Skipets vestportal har beitskier som går ned i svillen og opp i niende stokk over svillen. Svillen ligger 14 cm under nåværende gulv, og høyden fra gulv til overligger er 192 cm. Beitskienes tverrsnitt har opprinnelig vært 10x10 cm; de går 4 cm inn i spor i veggstokkenes ender. Disse er avbladet mot beitskiene både utvendig og innvendig. Beitskienes østside har spor etter stabler og gangjern som viser at døren har slått inn. I østsiden av overliggeren og stokken over er det skåret ut en ellipsebuet utsparing over åpningen. Den buede utsparingen har loddrett bunnplan i flukt med beitskienes østside og har dannet anslag fra døren, som har tilsvarende bue oventil. Døren ble beholdt på dette sted også en tid etter at vesttårnet ble reist, og spalten mellom skipets og tårnets vegger ble dekket med en kledning som delvis er bevart.

Tårnets østportal, som korresponderer med skipets vestportal, har, i likhet med den, beitskier innfelt i enden av veggstokkene, som er avbladet inn mot åpningen. Overliggeren har ikke bue, men i vestsiden har den avbladning over åpningen. Døren er blitt flyttet fra østsiden av skipets vestportal til vestsiden av tårnets østportal en tid etter at tårnet ble reist. I sin nye posisjon slår den ut mot vest, mens den tidligere slo inn i skipet, og det er mulig at flytningen av døren fant sted i 1820-årene som følge av forordningen om at alle kirkedører skal være utadslående. Ved den anledning er døren blitt snudd, slik at den værbitte utsiden nå vender inn. Den tofløyede plankedøren avsluttes oventil med en segmentbue tilpasset bueutsparingen over skipets vestportal. Døren er l ,94 m høy til vederlaget og 2,13 m høy til buetopp. Bredden er 1,62 m. Hvert dørblad holdes sammen av to labanker som er felt inn i opprinnelig innside. Labankene har det samme store karnissprofil som dørens slaglist og kordørens labanker. Til dørens opprinnelige innside er festet en jernlås, og utsiden har merke etter det skjoldformede nøkkelskilt som nå sitter på utsiden av tårnets vestportal. Ved flytting av døren har den fått karm festet til beitskiene og overliggeren i tårnets østportal. Spalten mellom tårnets østvegg og skipets vestvegg er blitt dekket med ny kledning, og de forhugne beitskier i skipets vestportal er blitt dekket av gerikter.

Fra tårnets annen etasje til galleriet er det laget passasje med dør. Det er hugget åpning for portalen i skipets vestvegg. Åpningen i tårnets østvegg er penere tilhugget og er forsynt med beitskier i sidene: den kan være anlagt da tårnet ble bygget. Spalten mellom skip og tårn er gjenkledd, og åpningen har enkel dør med empirepregede gerikter.

Tårnets vestportal har rett overligger og tofløyet, utadslående dør. Innvendig er veggstokkene avbladet mot åpningens sider, og overliggeren er avbladet i portalens bredde. Døren sitter i karm som er kledd inn med gerikter utvendig og innvendig. Geriktene har samme profil som veggenes utvendige kledning. Utvendig er plankedørene kledd med panel i fiskebensmønster. Panelet har et mindre staffpanel trukket langs begge kanter. Hvert dørblad holdes sammen av brede labanker på innsiden av plankene. Labankene har samme profil som dørenes utvendige panel. I søndre dørblads øvre labank er årstallet 1723 skåret inn, og under labanken har midtre planke årstallet 1725 og 1738 innskåret. Utvendig overdekkes portalen av lavt, empirepreget gavloppbygg som bæres av smijernsknekter. Sadeltaket er tekket med røde tegl.

Vinduer

Koret har ett vindu i nord og ett i syd. Østveggen har antagelig også hatt vindu før sakristiet ble bygget til 1901, men da fikk denne veggen nye stokker felt inn i partiet mellom de to dørene til sakristiet. Skipet har tre lavtsittende og to høytsittende vinduer i hver langvegg. Tårnets annen etasje belyses av vindu i vestveggen. I besiktigelsen etter at kirken var reist i 1690-årene meddeles det at kirken hadde mottatt som gave «... 8 fuldkomne winduer med Karmer til. For samme vinduer udj Kircken at indhugge oc lemmer dertil at giøre . ..». Besiktigelsen 1739 nevner at «... Vinduet i Choret er I god Stand . . .». Om vinduene i skipet heter det at det «... findes 3de Vinduer paa dend Søndre Side neden ved Stolene som ere for smaae, hvilket baade Prosten og almuen declarerede tillige med at Kirken desaarsage er for mørck, vil alt saa I dens Stæd 2de andre Støre Fag Vinduer Bekostes ... Saa findes og et Lidet Vindue paa samme Side oven I Kircken ved pulpituret, hvilket som det er for lidet, vil giøres Større .. .». Besiktigelsene kan tyde på at kirken var mørk opprinnelig og at den bare hadde sydvinduer. Nå har kirken like mange vinduer i nord; de sitter rett overfor sydvinduene og har samme størrelse som dem. Detaljene røper imidlertid at kirkens vinduer skriver seg fra tre ulike perioder, men ingen av dem synes å være opprinnelige. På tårnloftet oppbevares en vindusgrind med blyinnfattede ruter som kan være opprinnelig. Grinden, som er satt sammen av 4 smekre furulister med staffprofil langs en kant, måler utvendig 51x71 cm og har 5x5 glassruter. En tilsvarende vindusgrind oppbevares på Norsk Folkemuseum.

De to korvinduer og skipets tre nedre sydvinduer synes å være kirkens eldste vinduer. Inntil vestsiden av skipets østre sydvindu er det lagt et fôringsbord ved siden av innvendig gerikt, som kan tyde på at et eldre vindu på dette sted har gått litt lenger mot vest enn det nåværende. De 5 nevnte vinduer har midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. Midtpost, sprosser og innvendige gerikter har rik profilering med hulkiler, staffer og karnisser og kan være fra 1700-årenes siste del. Skipets 5 nordvinduer og tårnets vestvindu har midtpost, sprosser og gerikter med empirepreg og kan være laget midt i første halvdel av 1800-årene. De to høytsittende sydvinduer i skipet har midtpost og 2 x 3 ruter i hver grind og kan være fra siste århundreskifte. Utvendig avsluttes veggkledningen med dekkbord og vannbord over og under vinduene, mens kledningens underligger dekker vinduenes sidekarmer. Alle vinduer har fått innvendige varevinduer.

Tårnet har to lydglugger i øvre del av hver vegg. Gluggene har samme form og utvendige innramming som vinduene. Hver glugge kan lukkes med to lemmer. Gluggene i østveggen er laget like store som de øvrige, men nedre del av gluggene er gjenkledd av hensyn til skipets tak. Disse to gluggene har eldre lemmer med utskåret hull som har skjev hjerteform.

Tak

Takene over skip og kor bæres av åser. Koret har mønsås og tre par sideåser som er felt inn i østre gavlvegg. I vest er de laftet inn i skipets østvegg, og åsenes avrundede hoder stikker ca. 10 cm inn i skipet. Skipet har mønsås og 4 par sideåser. Fra nederste sideås til øverste stokk i langveggene er det ca. 2 m, og over dette parti bæres taket av 4 stikksperrer eller rafter. Raftenes nedre ende stikker ut over langveggen, men øvre ende hviler på nedre ås. I dennes overside er det nedhugg for et eldre sett rafter som har ligget tettere. Under hver av de to nederste sideåsene, som på denne måten får ekstra stor belastning, er det laget en støttekonstruksjon av to rundstokker. De er laftet inn i gavlveggene under åsen og bærer den med støtte fra to korte, firhugne stolper. Disse hviler på to beter som spenner tvers over skipet og er laftet inn i øvre del av langveggene. Både stolpene og betene har profil med hulkil og staff langs kanten.

Bordtaket som bæres av åsene består dels av gamle over- og underliggere, dels av nyere sammenpløyde bord. Takene er tekket med røde tegl på lekter. I besiktigelsen etter at kirkebygget var reist i 1690-årene meddeles at skipets tak er bordkledd mens kortaket er spontekket og tjæret. I 1707 heter det «... Denne Kirckes tager, som udj endeel aaringer alleeniste med Bordkledning haver henstaaet, saasom ved Kirckens af nye opbyggelse ej nogen spoenklædning haver formaaet at bekoste er in A^no 1706 oc 1707 saa vel som effter følgende aaringer over alt behørigen spoenklæd .. . Roerbrædt samme Spoen Klædning, hvortil forbrugt 2 td tiære ...». Besiktigelsen fra 1739 påpeker at spontekkingen trenger reparasjon og tjære.

Tårn

Tårnet omtales eneste gang i besiktigelsen 1739. Her heter det; «... Paa Kircken findes intet Taarn, men i dend Sted er af almuen self udj Aadahlen bekostet et Stupul, som Stor ved dend Store Kircke Dør, og hvorudi henger En Stor og Skiøn Klocke, som Ligeledes af samme almue er Bekostet, og findes paa Klocken aarstallet 1721 — samme Klocke berettede almuen at have Kostet den tilligemed Jern beslaget og dends ophængelsze omtrent 90 Rd ...». Klokken med årstallet 1721, som fremdeles er i bruk, tyder på at tårnet er bygget i 1720-årene. Vegger, portaler og vinduer er tidligere beskrevet. Tårnet har tre etasjer. Trapp langs nordveggen leder fra første til annen etasje hvorfra det er adkomst til galleriet og trapp til klokkestuen i tredje etasje. Gulvet i annen etasje bæres av 4 firhugne bjelker som er felt inn i tårnets tømmervegger. Bjelkene bærer kraftige over- og underliggere, som har samme karnissprofil som himlingen i skip og kor. Tredje etasjes gulv bæres av 4 rundtømmerstokker som er laftet inn i veggene. På stokkene ligger et lag tynnere stokker og halvkløvninger, og på dem er det lagt ut et gulvdekke av bord som tidligere har vært brukt som takbord eller veggkledning.

Tårnet har pyramidetak tekket med røde tegl som kirkens øvrige tak. Tårntaket er bygget opp som et åstak hvor åsene er lagt innkragende over hverandre og noe hugget sammen i hjørnene. Det er ingen gratsperrer i hjørnene, men en midtsperre i hver av de 4 takflater understøtter åsene. Sperrene hviler med fotendene på tårnets tømmervegger, mens toppendene ligger an mot tårnets midtmast. Den består av en rundtømmerstokk som står på en dobbelt drager av rundtømmer lagt inn mellom de to øverste stokkene i tårnets øst- og vestvegg. Masten går ca. 3 m over tårntaket og danner kjernen i et slankt kjegleformet opplegg. Til mastens øvre ende er det festet en stående, hvitmalt kledning som er festet til en bjelkeramme som hviler på tårntakets øverste åser. Det slanke og steile oppbygg på tårntaket ender i en dreiet trekule som bærer en smidd fløystang med fløy. På fløystangen står årstallet 1823 og initialene A.M. Noen av tårntakets åser og sperrer har spor etter å ha tjent andre formål tidligere, og det er mulig at tårntaket er blitt forandret i 1820-årene. Kirkeregnskapene meddeler 1825 at kirken var under reparasjon.

Sakristi

Sakristiet ble oppført inntil korets østgavl 1901. Årstallet står innskrevet på innsiden av østgavlens kledning. Det står på støpt grunnmur med kvaderimiterende puss. Veggene er oppført av bindingsverk med stående staffpanel utvendig og innvendig. Taket bæres av sperrer og er tekket med røde tegl. Sakristiet er delt i to like store rom, et rom for presten i syd og et for dåpsbarn i nord. Det nordre har inngang fra nord og dør til det søndre. Begge rom har dør til koret og vindu mot øst.

Himling

Koret har vannrett himling av brede over- og underliggere. Underliggerne har det samme karnissprofil som bl.a. kjennes fra dørenes labanker. Himlingen ligger på 5 nord—sydgående loftsbjelker. Skipet har vannrett himling i det midtre parti hvor taket bæres av åser, men fra nedre ås til langveggene er det skrå himling av pløyet staffpanel kledd under stikksperrene. Midtfeltets vannrette himling ligger på 4 langsgående bjelker. Skipets og korets loftsbjelker har det samme profil med staff og hulkil som bl.a. er trukket langs kanten av skipets beter og må være opprinnelige. Ifølge regnskapene 1698 ble det da «... Lagt nyt Lofft over alt udj Kircken og Sanghuuset. . .».

Gulv

Da kirken ble bygget, fikk skip og kor bordgulv festet med trenagler. Av bestiktigelsen 1739 fremgår det at «. . . Gulvet i Kircken udi Gangen er forsvarlig men Gulvet under Stoelerne paa begge sidder er brøstfældig . . .». Dette kan tyde på at gulvet i midtgangen var adskilt fra gulvet under benkene på hver side med en langsgående svill eller benkestokk som bar benkevangene slik tilfellet er i dag. I 1942 ble gulvet i kirken reparert etter råteangrep. Mens skipet heller mot vest, ligger gulvet vannrett. I vest ligger det ca. 14 cm høyere enn svillen, men i øst går svillen ca. 12 cm høyere enn gulvet i skipet og ca. 4 cm høyere enn korgulvet.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, prekestol ved korets sydvestre hjørne og ved siden av den, klokkerbenk. Galleri langs vestveggen og nordveggen i skipet. Dessuten galleri ført halvveis frem langs sydveggen. Orgel på vestgalleriet. Elektrisk lys og oppvarming.

Interiøret er, med unntagelse av altertavle, døpefont og prekestol, umalt.

Spor etter eldre innredning sees i veggen ved døpefonten, enten er dette etter skriftestolen eller etter klokkerstolen, som begge omtales i besiktigelsen 1739.

Inventar

Alter

Alter fra 1600-årene. Overført fra den eldre kirken. Står på pall over korgulvet. Furu. Forsiden har to store fyllinger. Disse har rektangulært, fremspringende midtfelt med buede, knekkede hjørner. Under alterplaten en kraftig eggstavlist samt tannsnitt. Stor utbuket fotlist. På baksiden dør samt 4 små fyllinger i profilert ramverk. I besiktigelsen 1739 heter det at alteret og altertavlen var bekostet staffert av Gunvald Strande. I 1791 ble det hele staffert på ny. Alterets forside og kortsidene er lysegrå, fotlisten sort og på øvre ramtre på forsiden er malt med sirlig skriveskrift i sort; «Denne Stafering Paa Alteret og Alter Tavlen er Foræret af Tvende Mæn Nemlig af Finger Enger 5ri daler og Anders Strande 3ri da som Blev til Lavet i Aaret 1791.» Alterplaten 140 x 69 cm. H. 198 cm.

Altertavle

Altertavle, ant. fra 1720-årene. Furu. Består av storfelt med rektangulær fylling, profilert list og på hver side en konisk pilaster dekket av stilisert bladverk. Frisøyler med vridd skaft, kraftig base med rocaillemotiv og kapitél med volutt- og bladmotiver. Predellaen svinger ut på hver side og er forsynt med profilert konsoll hvorpå Moses i friskulptur til venstre og Aron til høyre. Stort, svunget toppstykke med liggende bladkrans med sløyfe nederst.

Inne i alteret lå noen meget naivt skårne små engler med tapp for feste i ryggen. Ant. var disse fra altertavlen, hvor det er noen små hull for festetapper rundt storfeltet. Den ene engelen er sittende og har blåst i basun. Ant. har den sittet på toppen.

Senere er englene igjen anbrakt på altertavlen. Den største er ca. 25 cm.

Stafferingen ble tydeligvis fornyet 1791 ifølge innskriften på alteret. Men predellaens staffering er iallefall intakt fra 1720-årene. Her står med sirlig skrift i hvitt på sort bunn: «O Jesu Frelser sød Dit dyrebare Kiød er Liffsens sande Brød Ok dit Velsignet Blod dend Purpur farfvet Flod os gifver Siæle Bod. Anders Christensen». Maleriet i storfeltet viser korsfestelsen med to engler som samler Jesu blod i løftet kalk. Kristus har gråhvitt legeme, lendeklede med grågule sjatteringer. Sort hår, grått hakeskjegg, sort tornekrone, glorie med gule stråler. Engelen til venstre rød kjortel, engelen til høyre rødbrun kjortel. Sort mark med mørkegrønne skygger. Himmelen sortblå, lyseblå og brungul nederst.

Storfeltets rammelist; er i gull og rødbrunt. Pilastrene er sorte med røde blader etter midten. Moses har sort kjortel og grønn kappe. Aron grønn kjortel og sort frakk. Begge har lyserød karnasjon, sort hår og skjegg samt sorte øyne og øyenbryn. Søylene er hvite med brune rankestengler, gule drueklaser og grønne blader. Kapiteler og baser har forgylt skurd mot grønn bakgrunn. Bekroningen er blågrå med forgylt krans. Inne i kransen Christian 7's kronede speilmonogram som løftes av to engler. 7-tallet er senere overmalt men kan tydelig skimtes. Altertavlens h. 185 cm, br. 169 cm. Moses h. 60 cm. Aron h. 63 cm.

Kneleskammel, skinntrukket, ny. Over den er lagt et heklet teppe med korsmotiv.

Knefallet † rundt alteret var dårlig 1739 og «vil et nyt noget Større og meere commod med Tralverck omkring igien bekostes, hvilcket omtrent vil koste 4 Rd.» Ant. er den nåværende alterring anskaffet like etter. Den er 5-sidet og går inn til østveggen på hver side. Opprinnelig lukning på fremsiden, senere lukning på hver side. Rekkverk med runde søyler med terningformede kapiteler og baser. I mellomrommene brede, balusterformede fjeler. Fjelene på fremsiden er rikere konturert enn de øvrige. En del av dem har høvelprofil på forsiden og noen har høvelprofil på baksiden, hvilket tyder på at de opprinnelig var forarbeidet for annet formål, muligens innredning i den eldre kirken. Farver: sorte søyler, balustre i dodenkop med sjatteringer i sort. Sort håndlist. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont† bekostet 1698. Besto av «heelt Træ og drejet omkring». Erstattet av nåværende font 1728, 8-kantet, kasseformet skål med rund åpning i dekkplaten. På undersiden av skålen runde, små kuler langs kanten. Balusterformet, profilert skaft. 8-kantet, kasseformet fot med små kuler langs kanten på oversiden. Mot skaftet er festet sveifede, S-formede ornamenter som tjener til avstivning, 4 under skålen og 4 over foten. Staffering fra 1728. Dekkplaten gråhvit med rød bladkrans rundt åpningen. Ytterst sirlig innskrift i hvitt på sort bunn: «Gaar hen Døber dem i Nafn Faders og Søns og helig Aands Mathei 28 Vers 19». På skålens sider i to rader: «Det som Omskærelsen var i gamle Tide / Det same vor Daab en Naadepagt vi vide / Ved Daaben frelses vi paa ny formelst Vand og Aand dog uden ord sligt ej forrettes kand / Gud Fader Søn og Aand i den Guds Navn vi døbes / Ved Jesu kaarses blod Den Naade os tilkiøbes / Naar Vandet øses paa strax synden er forlat / For Børnene hvis Tro der griber Jesum fat». Forgylt kantlist og forgylte nagler. Skaftet i dodenkop. Ornamenter i hvitt med bladmotiver i rødt og grønt. På fotens overside rød akantuspalmett. Langs sidene rød akantusranke. H. 93,5 cm, diam. skål 65,3 cm.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, muligens samtidig med døpefonten. 8-kantet kasseform. På oversiden langs kanten utskårne ornamenter med parskilte, S-formede bøyler som bærer spyd med hjerteformet spiss. Profilert midtstokk med 6 utskårne prydarmer, et belte med bær eller druer og på toppen en bladkalk med drueklase. På undersiden hengende due med krone på hodet. (Den ene vingen mangler). Staffering fra 1728. Rundt kassens sider med sirlig skrift i hvitt på sort bunn: «Af Procurator Anders Christensen og Anna Clausdater Er denne Funt med alt tilbehørigt foræret denne Wigger kirke 1728.» Under skriften skimtes eldre dekor med dodenkop bunn og hvit akantus. Ornamentene langs kanten er hvite med staffering i rødt, grønt og gull. Drueklasen har forgylte druer og bladkalk i sølv. På undersiden gul strålekrans og skyer i hvitt og rødt mot sort bunn. Kantlisten har på undersiden rankebord i rødt og sort på gråhvit bunn. Duen er hvit med forgylte vinger og krone. H. 70 cm, diam. 64 cm. Duens l. 22 cm.

Himlingen er opphengt ved en jernstang som går gjennom midtstokken og er festet til en stor bøyle. Denne henger igjen i en jernstang fra en baldakin under korets tak. Baldakinen er inndelt i 4 felter ved profilerte lister som danner et kors på undersiden. Kanten på de 3 fri sider har brede, hengende bord med skåret tungekant nedentil. Langs veggen en hengende, sveifet list. Farver: mørke blågrå felter med spor av skymaling. Blågrå list ved veggen. Kryssende lister i gråsort og rødt. Kantbord i rødt og brunt.

Baldakinen har diverse små tapphull hvor det ant. har sittet festet ornamenter eller små figurer.

Korskille†

Korskille† har eksistert tidligere, i forbindelse med den tømrede skilleveggen som springer frem fra nordveggen og danner rygg for den forreste av benkene på nordsiden. (Se ovenfor under bygningsbeskrivelsen).

Prekestol

Prekestol, snekkerarbeid, grovt sammensatt av deler, muligens fra 1600-årene. I alt 5 fag, samtlige med to fyllinger omgitt av profilert list samt kraftig eggstavlist. Under den nedhengende karmlisten og delvis skjult av den, en eggstavlist samt tannsnittlist. Profilert fotlist. Staffering fra flere perioder. Ifølge besiktigelse 1739 var prekestolen «af Asle Bersund kostet og af Erik Abrahamsen Stafferet». Slik den nå står har den gråblått på de konstruktive deler. Fyllingene har blomsterbukett i lysere og mørkere rødt samt grønt og sort på gråhvit bunn. Eggstavlisten rundt fyllingene er i rødt og hvitt, tidligere har den vært i rødt og grønt. Karmen er i grønt og rødt, fotlisten i sort og rødt. Det ser ut til at farvene opprinnelig har omfattet sort, grønt og rødt. Horisontalfeltene mellom fyllingene har tydelige spor etter innskrift, visstnok i rødt. Senere, muligens i forbindelse med oppmalingen av alteret, ble deler av prekestolen overmalt med sølv, dette vises av prøve i et fyllingsfelt samt et horisontalfelt mellom fyllingene. Fyllingene med eggstavlist i øvre del måler 34 x 30,5 cm. De nedre fyllingene tilsvarende 41,7 x 30,2 cm. Samlet høyde på prekestolen; 110 cm. Tverrmål ca. 110 cm.

Over prekestolen er opphengt en renessansepreget baldakin, av lignende type som over døpefonten. På undersiden er lagt kryssende lister med karnissprofil. I hvert felt er festet en profilert kloss, sammensatt av 4 deler. Langs kanten brede, hengende bord med skåret tungekant nedentil.

Staffering ant fra 1700-årene. Undersiden gråhvit med blå skyer. Listene på undersiden i dodenkop og grårødt. Klosser i rødt, lyseblått og hvitt. Kantbord i dodenkop og utvendig list i grårødt. Mål 112x90 cm.

Benker

I 1739 omtales 11 benker på sydsiden i kirken. Av disse måtte én fornyes. På nordsiden var det 9 benker, derav én som måtte fornyes. Av disse benker er det bevart 5 stoldører på Norsk Folkemuseum (NF 175a-e-02). De skriver seg øyensynlig fra 1697. Samtlige er av furu; snekret og skåret med svakt tilspisset topp, 175a) er enkel med profilerte lister, h. 75 cm, br. 59 cm. 175b-e) er rikere utformet med fyllinger, profilerte og skårne lister. Topplistene har skåret eggstavmotiv og har hatt stående, dreiede knotter. 175b) mangler ornamenter. H. 97 cm, br. 54,5 cm. 175c) har utskåret innskrift: «MCDFKGDIAADB Ano 1697» (Marthe Carlsdtr. Flaskerud, Kjersti Gulbrandsdtr. Anne Andersdtr. Blakstvedt). Utskåret hane og løve. Mangler noe av ornamentikken. Malt lys rød, med rester av rød, blå og grønn bemaling. H. 93 cm, br. 55 cm. 175d). Utskåret hode i storfyllingen. Skåret innskrift: «OTSFOISE THSB TIS ANO 1697 IDS 16 . . .». (Ole Torkildsen Flaskerud, Olle Iffuersøn Enger, Tor Herbrandsen Blakstvedt). Mangler to knotter på toppen samt lås. Rester av bemaling, ant. nyere: rødt, oker (hodet) og grønt. H. 91 cm, br. 55 cm. 175e). En knott bevart på toppen. Farver: rester av sort, rødt og grønt. H. 97 cm, br. 56 cm.

De nåværende benker skriver seg ant. fra 1800-årene. Ialt er det 13 på nordsiden og 15 på sydsiden. De har sveifede vanger som har hull for lysholdere (tilsvarende i Rollag kirke). Ryggene er skrånende og har fyllinger i uprofilert ramverk. Merker i veggene viser at ryggene har vært rette tidligere. Dessuten har benkene stått anderledes. Muligens har det vært vestvendte barneseter foran benkene i østre del av skipet. Spor som tyder på det ses på sydsiden under det østre vinduet og tilsvarende på nordsiden. Benkesporene i veggene viser til dels varierende høyder og plassering. Under midtre vindu i sydveggen er det merke etter et benkesete bare 30 cm over nåværende gulv samt ett som er 48 cm over gulvet. Dette antyder omlegging av gulvene. Det er også merker etter eldre innredning i korets nordvegg. Muligens er dette fra skriftestolen som ble oppsatt 1697, men omtalt som «uconveniabel» 1739 og anbefalt erstattet av en ny «som maa være større og meere anstændig, samme vil ohngefehr Koste 3 Rdr».

Klokkerstol† oppført 1698. Den nåværende klokkerbenk står på korgulvet, i flukt med skipets benker, og har brystning mot øst. På tilsvarende plass på nordsiden er det likeledes en benk. Denne har den tømrede korskilleveggen som rygg, og dessuten brystning mot øst.

Gallerier

I 1698 ble oppført to små pulpiturer til ungdommen. Disse er tydeligvis slått sammen senere. Besikt. 1739 omtaler således et pulpitur langs vestveggen og frem på nordsiden. Det var i god stand men manglet benker. Senere er oppført galleri også langs sydveggen.

Vestgalleriet har dragere som er lagt opp i veggen og understøttes av 6 frittstående stolper og to stolper ved vestveggen, mot midtgangen. Stolpene er firhugne. De 6 frittstående stolper har profil på alle sider mens stolpene ved vestveggen er enklere og uprofilerte. Galleribrystningen består av profilerte, utsveifede, tettstilte bord. Spor etter kronlisten i nord- og sydveggen forteller at galleriet bare gikk langs vestveggen opprinnelig. I sydveggen er det merker etter to benkerader på vestgalleriet. Den bakerste har hatt sete 138 cm over gulvet og 87 cm fra vestveggen. Senere er benkene fjernet av hensyn til orgelet og det er bare en benk langs veggen.

Nordgalleriet har opprinnelig vært smalere men er utvidet i bredden. Ved denne anledning har det fått bærende stolper, en ved østre hjørne og en mot midtgangen i skipet. Brystningen har sveifede bord av samme type som på vestgalleriet. Galleriet er innredet med to benkerader. Den forreste benk er kommet til ved utvidelsen.

Sydgalleriet har tidligere gått helt frem mot skipets østvegg. Merker gjenstår i veggen. Gulvbjelkene ligger over vestgalleriets bjelker og danner derved et høyere gulvnivå. Brystningen har tettstilte, utsveifede bord som varierer noe i utformingen fra vest- og nordgalleriet. Galleriet har benk langs veggen. Undersiden av samtlige gallerier har tømmermannspanel. Galleriet har nå adkomst fra vesttårnet. Tidligere har det vært galleritrapp i skipets sydvestre hjørne, hvor enkelte spor tyder på at trappen har gått opp mot syd.

Orgel

Orgel, skapformet, levert av E.F. Walcker & C^ie, Ludwigsburg/Württemberg 1876. Fasade med spissbuet felt, flankert av fyllingsfelter med arkade- og masverkmotiv.

To nyere instrumenter, et harmonium merket Steinbach Ahlborn og et merket Baldwin Cincinnati, Ohio.

Nytt orgel 1985, bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk, Snertingdal. 11 stemmer fordelt på 2 manualer. Mekanisk sløyfeladesystem.

Skulptur og maleri

Krusifiks, gotisk type men meget primitivt og ant. fra 1700-årene. Armene er skåret for seg og tappet inn. Tornekrone med lange, innfelte pigger. Kort skjegg med små krøller. Innfelte brystvorter. Lendeklede med valk om livet, dype folder og stor hengende flik ved hver hofte. Flikene er skåret av separate stykker. Føttene festet med én nagle. Den underste foten er skåret av et separat stykke. Farvene ligger på tynt krittunderlag. Blodpletter og folder i lendekledet er i rødbrunt. Øyne, øyenbryn og skjegg samt tornekrone er sort. H. 100 cm, br. 86 cm. Korset er likeledes middelaldersk inspirert men ant. fra nyere tid. Armendene har sirkel og rett avslutning. Under Jesu armer og føtter er festet separat skåret båndornamentikk som danner ringmønster og ender i spydform. Bak Jesu føtter sitter dessuten en liten, separat skåret figur som står ved skrivepult. Figuren har høy hatt på hodet. Korset er malt før Kristusfiguren ble festet til det. Medaljongene i armendene har sort kant, mens kors og skurd for øvrig er malt rødbrunt. H. 170 cm, br. 134 cm. Figuren bak Jesu føtter h. 17 cm.

Krusifiks. (UO. kat. 1901 nr. 312). Skåret av gran: Krone på hodet. Korslagte ben. Farver: grått og rødt. H. 31 cm, br. 25 cm.

Nattverden (NF. 166-02 Kat. 1901 nr. 313 a). Oljemaleri på lerret. Naiv fremstilling med Jesus og disipler på linje bak bordet. To disipler på fremsiden av bordet. Tavlet gulv og draperi øverst. Jesus har firkantet, gul glorie og brunfiolett kjortel. Disiplene har blå, røde og brunlige kapper/kjortler. Brun bakgrunn, blått draperi. Mørk grå duk. Sortmalt ramme. H. 79 cm, br. 84,5 cm. Over gruppen leses: «J.K. Søn. bekaastet 1RD l Mark.» Ramme av furu, sortmalt. H. 79 cm, br. 84,5 cm.

Jesu dåp (NF. 165-02. Kat 1901 nr. 313 b). Oljemaleri på lerret, gulgrønn tone. Variant av Meriantypen, med Jesus stående med gult lendeklede, armene i kors over brystet, Johannes i grønn kappe, knelende på stranden til høyre. Frodig vegetasjon med store trær på begge sider. I bakgrunnen, bak Jordan, borgarkitektur med høyt tårn. Stor skykrans med due som flyr ned og belte med frakturskrift: «Denne er min elskelige Søn». Nederst i bildet et belte med frakturskrift med sort på oker bunn: «Til Guds ære og Kjerckens Prydelse haffuer den Erlige og forstandige Mand Olle Iffuersøn og hans hustrue Erlige og gudfryktige Quinde Kiersti Gulbrandsdatter giffuet denne Taffle her til Wiiger Kiercke Anno 1701.» Ramme av furu, sortmalt. Lysmål: 91 cm x 91 cm. Maleriet hang tidligere ved døpefonten (besikt.1739).

Judaskysset (Kat. 1901 nr. 314b). Oljemaleri på treplate. Jesus med grått hår og skjegg, i flammerød kjortel, Judas med rødt hår og skjegg, i mørkeblå kjortel. Bak og til venstre for Jesus 3 soldater som griper ham. De har grått hår og skjegg, sorte hjelmer med hvitt glanslys og mørke, blåsorte drakter. I bakgrunnen rekkverk med rødbrun balustre samt rundbuet portal og foran denne en lysekrone med 3 røde bluss. Til venstre, bak soldatene en lignende lysekrone samt draperi i mørkebrunt. Bakken brun og grå. I venstre hjørne nederst signert: pinx P. Aadness. Nederst innskrift med sort fraktur: «Forært til Kirken af Anne Larsdatter Lystig Anno 1779.» Smal, forgylt list. H. 94 cm, br. 74 cm.

Epitafium (NF. 176-02. Kat. 1901 nr. 314), av furu, i 8-kantet, profilert ramme. Brunmalt med innskrift i rødt: «Ano 1713 Den 18 Febrearius Døde den salige mand Olle Thorchelsen Flaskerud ved alder 46 aar gammel.» Nederst kranium og knokler malt med hvitt. Rød- og grønnmalt ramme. H. 82 cm, br. 86 cm.

Paramenter

To gamle alterduker†, en av lerret, en av dreiel (1732). — Alterduk, hvit lin med kors ogJesu monogram brodert langs kanten.

Alterklede†, rødt, grovt med brodert LGD 1700 (besikt. 1739).

Antependium, grønn kunstsilke med kors brodert i grått på forsiden.

Under alterbøkene et rødt silketørkle med gullbånd og kors av gullbånd 48 x 49 cm. Et eldre antependium av rød ull med islett av silke er bevart.

To messehagler † ca. 1685, a) av blommet atlask. b) av rødt klede. — Messehagel † av hvit og rød poplin med kors av smale sølvkniplinger gitt av madame Ramus, 1731 (invl. 1733). — 4 messehagler, a) sort fløyel, ryggen svakt skrådd utad, forstykket svunget. Gråhvitt kantbånd og kors av hvitt bånd på ryggen. Nedenfor korset spor etter årstall 1826. På forstykket liten rosett med radiære stråler. Rygg h. 110 cm, br. 87 cm. Forstk. h. 100 cm, br. 72 cm. b) rød silke, casulaform, applikert gult gaffelkors på begge sider. På ryggen Jesu monogram brodert i krysset, på forsiden krone og tornekrone. Rødt silkefôr. H. 125 cm, br. 11 7 cm. Messehagelen var en gave til minne om Elling A. Enger 1880—1946 fra hans familie 1957. c) Grønn messehagel gitt til minne om hans hustru. 1967. d) Fiolett messehagel fra 1979.

Messeserk† av hjemmevevet lerret 1739. — Messeskjorte, bomull med kniplingskant på ermene.

6 grove håndklær † (1733).

Klokker

I alt nevnes 3 klokker i 1732, en middelmaadig samt to ganske små. Den første er ant. identisk med etterfølgende klokke fra 1721: Øverst bord med blader, frukter, hengende akantus samt innskrift: «Me fecit Jan Albert de Grave Amstelodami Anno Domini 1721.» På den ene siden: «Denne klocke tilhører Wigger kircke Dawárende sognepræst Herr Daniel Ramus Anno 1721.» Diam. 55 cm, h. med krone 50 cm, uten krone ca. 43 cm. — Klokke fra 1842. Border med hjerteformer og spiraler, tunger med skjellmotiv samt innskrift: «Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg.» På den ene siden: «Enken Marit Simens datter Nesmoen har givet 100 spd. til klokken og resten er betalt af almuen.» På motsatt side: «lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fiøsvigen har for almuen i Aadalen kiøbt denne klokke som er støbt den 14 octr. 1842 til Viger kirke.» Diam. 70,5 cm, h. med krone 70 cm.

Bøker

I 1821 fantes hverken alterbok, salmebok, postill eller bibel i kirken.

Nummertavler

Nummertavle (NF. 178-02) Formet som smal kasse med liten åpning på midten. Her ligger et skyvbart bord og på dette ble begynnelsen av salmen skrevet. Sortmalt, l. 279 cm, br. 27 cm.

To nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift: «For Prædiken Efter Prædiken». H. 94 cm, br. 59 cm.

Møbler

Hjørneskap med fyllmgsdør. Gesims med krysslagte lister. H. til gesims: 194 cm, br. 86 cm. Gesims h. 14 cm.

Stol, renessanse, lavtsittende bensprosser, fylling i ryggen. Forben, akterstaver og bensprosser er prydet med riller. Malt i dodenkop. Hensatt i tårnet. H. 98 cm, setet 42,5 cm x 42,5 cm.

Lenestol fra 1700-årene. Buet sarg med initialer AR (ant. Anna Ramus). Svakt krummede ben med skjellmotiv. H-kryss med knekk. Sveifet ryggbrett, buet topp med skjellmotiv. H. 109 cm, br. over armlener 56 cm, dybde 50 cm.

4 brudestoler, nye barokk-kopier med rødt ullstoff på sete og rygg. Innkjøpt for gave 1953.

Håndkleholder, skåret av vridd bjerkegren. Initialer PF 1826. H. 62, br. 59 cm.

Offerkar

Almissesamler (NF 169-02. Kat. 1901 nr. 315). Pose sammensatt av ett gult og 3 røde silkestykker, fôret med rød vadmel. Har tidligere (kfr. kat. 1901) vært festet til stang med jernring og har hatt bjelle, men dette mangler. Diam. 14 cm, h. 14 cm. Ant identisk med den «gammeldagse pung» med bjelle som omtales 1739. En ny sortmalt tavle † nevnes samtidig.

Blokk, dannet av 4 furufjeler, sammenføyd med trenagler og forsynt med jernbånd i nedre del. Kasseformet lokk med sinkede hjørner og 3 parallelle jernbånd, to går fra hengslene på baksiden og tvers over lokkets topp og forside. Det midterste bånd, som er kortere, er gjennombrutt av pengesprekk. På to av sidene sitter store, firkantede, kasseformede låser. H. 71, br. og dybde 22 og 23 cm.

Diverse

Fyrfat† «l lidet Malm jern fyr fad at bære varme udi» (1739).

Bjørneskinn, del av, opphengt på sydveggen ved siden av prekestolen. (Årsb. 1882). Ifølge tradisjonen fra bjørnen som ble skutt i Hedalen kirke (Hegna s. 144). H. 137 cm, br. nederst ca. 35 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården omgis av stenmur. Den er blitt utvidet 1903, 1924 og 1955. Utvidelsen 1924 ble foretatt i forbindelse med oppførelse av et gravkapell som ble innviet 1926.

Nordre kirkegårdsport har et overbygg med sadeltak tekket med tegl. Portbygget dekker en grunnflate på 2 x 2 m og er ca. 2 m høyt til taket, som har møne nord—syd. En stolpe i hvert hjørne bærer en bjelkekrans under taket. Nordre og søndre vegg har utvendig stående bordkledning, mens østre og vestre vegg åpner seg i full høyde. Vestveggen har tofløyet grind av stående bord med utsveifet toppstykke. Portbygget har vannrett himling i nivå med bjelkekransen og gavlene er bordkledd.

På kirkegårdsmuren er satt opp en del støpejernskors fra 2. halvdel av 1800-årene, i syd et kors i pseudorokokko og i sydvestre hjørne et lignende kors. I sydøstre hjørne et kors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene og midt på østmuren et lignende kors. Videre er det kors med trepassformede armender i nordvestre og nordøstre hjørne. Fragment av gravsten med årstall 1787. Blant gravmæler på kirkegården er det et jernkors, dobbeltstøpt med englehode som danner runding i krysset, ant. Bærums verk (sml. ANN kat. 819). Reist over Maren Johanne Skougstad f. Huus f. 1797 g. med lensmann Skougstad, d. 1840. På baksiden innskrift over to barn, Gabriel og Peter Andreas. H. 190 (uten sokkel), br. 120 cm.

Diverse

Lysskjold. Diverse lysskjold er henlagt i tårnet, samtlige av bemalt messingblikk, ordinær type med kranium, ljå og palme. Enkelte er defekte og mangler kranium, a-b) initialer BB, c-d) initialer MS, e-f) initialer VS, som dekker eldre innskrift, g-h) initialer KF, i-j) initialer GGF, k-1) initialer EE, m-n) initialer OHO.

Likbåre (NF. 177-02) av tre, sort- og hvitmalt. Innskrift: «For», «Bag», Ano 1790». H. 50,5 cm, L 348 cm, br. 81,5 cm.

Spade til jordpåkastelse (NF. 168-02), furu, profilerte ledd øverst, på skaftet og nederst ved bladet. Merket «MOD 1721, Strande» (Marit Olsdatter Strande). Beiset sort. L. 60 cm, br. 11,5 cm.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1675 (besikt. 21.8), 1685 (invl.) Regnsk. 1695, 1697—99, 1707, 1739 (besikt. 7.11),1802.
2. Riksarkivet. Kirkedep. visitasberetn. 1821,1825.
3. Diverse. Kallsb. 1732 samt Peder Herslebs journal (Norderhov sogneprestembede).
4. Kirkedeptets arkiv 1903, 1924, 1955.
5. Anders Bugge; Mulige stavkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv).
6. Opplysninger ved Ingeborg Elsrud 1985.

Trykte kilder

1. DN V 841 «Vike sokn j øfre Ardalenon a Ringerike». DN VIII 619 (1529) «i Wighe zoghen.»
2. JNV s. 280 «Viger kircke i øffre Ordal ... er en tre kircke. Der giøres och ingen tienniste.»
3. Årsb. 1882, s. 195.
4. L. Dietrichson, «Supplement til Norske Fornlevninger,» Årsb. 1888 s. 101
5. Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi», Top-Journal 1802—05, s. 170.
6. Kat. 1901, nr. 312, 313a, 314.
7. Hans Hegna, Ådal 1814—1914, Drammen 1957.
8. Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s. 44—47.

Oppmålinger

1. J. Hals Frølich uå. 5 blad (Schirmers saml.)
2. Lars Backer 1921. 3 blad.
3. Håkon Christie 1964. 12 blad.

Bilder

• 

  Altertavle

• 

  Døpefonten1

• 

  Fasade1

• 

  Fasade2

• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• 

  Orgelet1

• 

  Over dopefont

• 

  Prekestolen1