Forskningsprosjekt om norske kirker

    Frogner kirke

    Fra Norges Kirker

    Sideversjon per 22. feb. 2012 kl. 15:09 av FCBot (diskusjon | bidrag) (bot: Automatisk import)
    (diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
    Hopp til: navigasjon, søk
    Frogner kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneLier kommune
    ProstiLier
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Laster kart ...
    Koordinater59.778898,10.223686
    FellesrådLier kirkelige fellesråd
    Kirke-id062600101
    Soknekatalognr03100503
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)

    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


    Kirken er ifølge RB viet til jomfru Maria og Johannes døperen. Samme sted opplyses det at halvparten av den avgiften som kirken mottar fra gården Vik skal gå til «krossenum til lysts».

    I 1649 fikk Hannibal Sehestedjus patronatus til Frogner kirke med annekser.

    Kirkene ble 1723 kjøpt av kaptein Johan Christian Wibe og Ingeborg Rasmusdatter Strømsøe, gift med Jacob Moss. Eierne solgte kirkene til almuen i 1752. I 1842 overtok kommunen ansvaret for kirkene.

    Kirken ligger i den østvendte dalsiden ca. l km vest for Lier-elven og ca. 4 km nord for Drammen. Prestegården ligger rett nord for kirken, og mellom prestegårdens tun og kirkegården er det en åpen kirkebakke. Telthuset for Lierske kompani var 1818 «... beliggende paa Frogner Præstegaards Grund ...» (Kjærland 1962). På Carl Baagøes akvarell fra 1862 av kirken og prestegården står det en hestegrind mellom bygdeveien og østre kirkegårdsmur. Kirkegården er utvidet mot øst og vest og omgis av kirkegårdsmur med overbygget port mot kirkebakken i nord og bygdeveien i øst. På den nyere, østre del av kirkegården ble det murt opp et gravkapell 1912.

    Bygningen

    Middelalderens stenkirke brant 9. juni 1651 etter lynnedslag. Murene var i behold, men de hadde en del brannskader, og et parti av skipets sydmur var falt ned. Dette ble notert ved en besiktigelse året etter, der sognepresten og noen av bygdens menn var til stede sammen med stiftsskriveren «... Saa och Peder Tommesen Murmester, Erich Olszen Tømmermand, Borger och Indwoener udj bete Christiania, sambt Bertell Scheffuer tecker Wonhafftig wed Aggershuus . . .». Det ble planlagt full gjenreisning av kirken, men planene ble ikke satt ut i livet, og de brannskadde murene har åpenbart tatt skade i årene som fulgte. I 1658 ble det «. .. Betalt een Muremester som offuer Alt af Kirchen nedbrød den Wtienlig muur . .. Ladet samme Muur Offuer Alt Klede, saa denn icke Aff reignen skulde forderffuez . . .». Samtidig ble det anskaffet 200 lester kalk til reparasjon av murene, og det ble bygget opp et hus til kalken. Det later til at dette huset en tid er blitt brukt til interimskirke, for 1661 omtales «... it Kalckhuus som hederlig och Høylerde Mand Mester Trugels Nielszen for noen tid siden hafuer Ladet oppbygge, Hvor udj Siden er holdt Kierche Tieniste . . .». Det ble imidlertid også holdt gudstjeneste i prestegården.

    Gjenreisningen av kirken trakk ut, og situasjonen ga grunn til bekymring hos øvrigheten. I 1665 meddelte sognepresten at de delvis reparerte murer trues av forfall. Han klaget over at stiftsskriveren hadde tatt fra ham kirkens regnskaper, og det kan se ut til at stiftsskriveren har hatt planer om å overta ledelsen av gjenreisningen. Arbeidene ble imidlertid ikke satt i gang, og 1673 kan sognepresten opplyse «... At Kircken blef Afbrendt for 22 Aar siden Och Kircke Muuren for nogle Aar siden, efter forrige Kircke Commissare Titus Bülches ordre Nederbrut, saa af dett er nu Indtet Andet End En Dehl af brutte Kampesteen som ligger paa Kircke Gaarden .. .». Resultatet av alle utsettelsene var altså blitt at muren, som sto i full høyde etter brannen, var blitt revet etter ordre fra kongelig kirkeinspektør.

    I 1692 lå kirken fremdeles i ruin, og i denne trøstesløse situasjon henvendte almuen seg direkte til kongen med bønn om at det måtte bli bygget en tømmerkirke for kirkens oppsparte midler. Når det nå kom fart i saken, kan det også ha sammenheng med at den initiativrike Hans Angell ble kalt til sogneprest i Frogner 1692. 11. september samme år foretok stiftsskriveren en besiktigelse og oppmåling av kirkeruinene og fant at «... Kirckens Muur er gandscke nedrevet oc steenene over Kirckegaarden adspræd . . .». Det gis forslag med tegning til en ny stenkirke som tenkes oppført med delvis anvendelse av den gamle kirkes fundamenter, men med et lengre kor. Videre heter det: «... Der som det Behager den Høye Øfrigheed at lade bygge en KaarsKiercke af Træ 45 allen baade udj lengden oc bredden, da eragtisz tienstligst at udvælge een Anden Pladtz, som er strax neden for paa Valle Enge, oc skulle saadan Kircke efter Haandverck Mesteris sigelsze oc skiønsomheed komme til at Koste... 1347 rdr. . .». Stenkirken vil etter håndverkernes overslag komme på 1760½ rdr og styrker forsåvidt almuens argument om at det er billigere å bygge en tømmerkirke. Stiftsskriveren avslutter sin innberetning slik:«... Hvor fore det nu underdanigst oc ydmyggeligst indstilles til den høye Øfrigheds naadige og høygunstige for got befindende, om enten een Kircke af Grund-Muur, eller Træ maa worde opbygt ...». Avgjørelsen må være blitt å bygge en stenkirke, for murarbeidene startet midt i august 1693. 26. oktober 1694 var kirken ferdig og ble inviet l. nov.

    Kirken består av et forholdsvis langt, rektangulært skip og et litt smalere, tilnærmet kvadratisk kor. Midt på skipet går forholdsvis korte tverrarmer ut mot nord og syd; på korets nordside står et muret sakristi. Det fremgår av måleangivelsene både fra besiktigelsen 1652 og 1692 at kirken hadde samme form og størrelse før brannen 1651. Ved gjenoppbyggingen etter brannen forelå det planer om å sløyfe tverrarmene og forlenge koret, men man er altså blitt stående ved å beholde kirkens gamle planform. Man må anta at kirken hadde fått denne form i middelalderen, men det er grunn til å tro at hverken sakristi eller tverrarmene hører til det opprinnelig anlegg.

    Etter at kommunen hadde påtatt seg vedlikeholdsansvaret for kirkene i Lier prestegjeld 1842, ble arbeidet med istandsettelse og utbedring av kirkene tatt opp. Tømmermester Chr. H. Malling fra Drammen utarbeidet forslag, og hans planer ble antagelig lagt til grunn for de omfattende arbeider som ble gjennomført i Frogner kirke omkring 1850.

    Murer

    Murene i det opprinnelige anlegg ble brannskadet 1651, men de sto i full høyde, bortsett fra østre parti av skipets sydmur, som var rast ned i 18 alens lengde (ca. 11.20 m). Her oppgis murhøyden til 11 alen (ca. 6.85 m) som omtrent svarer til den høyde skipets langmurer har i dag. Tykkelsen oppgis til 3 alen (ca. 1.85 m) som er omkring en alen mer enn nåværende murtykkelse. I besiktigelsen 1652 heter det videre «... Muren er Alle Veigne megett Sprucken och reffuet Aff Branden, Saa der behøffues 48 Jeren Anckere . . .». Den planlagte gjenreisning av kirken ble som kjent utsatt, og det førte til at de brannherjede murene tok skade. I 1658 måtte de mest skadede deler av murene rives, og de gjenstående deler ble dekket av bordtak som ble tekket med de taksten som var anskaffet med tanke på den gjenreiste kirkes tak. Senere har kirkeinspektøren funnet det nødvendig å rive resten av murene, og da gjenreisningen omsider kunne ta til i august 1693, var det ikke stort mer enn fundamentene tilbake av middelaldermurene. Den innkjøpte kalk, som hadde stått i kalkhuset på kirkegården, var ubrukelig, og det samme gjaldt takstenene.

    Kirkemurene som står i dag skulle da for størstedelen være murt fra grunnen 1693—94. Kirken står i terreng som faller mot øst, og sokkelen ser ut til å følge terrengets fall. Sokkelen er utvendig dekket av jord og innvendig av gulvene, men stikkprøver tyder på at den faller ca. l m fra vest til øst. Murverket lar seg ikke studere, da muren er pusset både utvendig og innvendig. Ved oppføringen av murene 1694 ble det anskaffet: «. . . 285 Læster Kalck ... 3 tønder Nøde Haar til at Komme udj Kalcken ... 24 sverte Børszer til Anstrygning paa Kirckens Kandter .. .». De pussede murene har altså fått sorte markeringer på hjørnene. «... Til Muurenes imellem Pindelsze samt Vinduernes oc Svibovernes forfærdigelsze er Kiøbt effterskrefne Muursteen, 15000 Hollandske Klincker . . . Item 6000 Hollandske Muursteen . . .». Det er altså blitt brukt teglsten til pinning av murene og til muring av «Svibovene», som er buene mellom skip og tverrarmer og skip og kor. Både kor og tverrarmer, som er ca. 2 m lavere enn skipet, åpner seg nemlig i full bredde mot skipet og overdekkes av trykkede rundbuer. Videre heter det i besiktigelsen 1694 «... C 5te Naun med Kronen paa, Ziirligen udarbeidet udj Jern, samt 1694 aars tal, hvilcket med Muuranckere er sadt paa Chorets østere Muur eller Gauvfl. . .». Kongemonogrammet og årstallet, som ble forgylt ved oppsettingen, er fremdeles på plass på korets østgavl.

    Portaler

    Skipet har vestportal, søndre tverrarm sydportal og koret nordportal til sakristiet. Ved besiktigelsen av den brente kirken 1652 nevnes også 3 portaler, og de har trolig hatt samme plassering som i den gjenreiste kirke. Besiktigelsen 1692 nevner spesielt skipets vestportal. Da kirken ble gjenreist, ble det anskaffet 4 dører som fikk hengsler og lås; den fjerde er våpenhusdøren.

    Skipets vestportal har rundbuet overdekning og innvendig resess. Ifølge beretningen om oppmuringen av kirken fra 1694 ble det brukt hollandske tegl i portalen. Innvendig har resessen to stabler i nord og syd, hvilket tyder på at portalen opprinnelig har hatt innadslående tofløyet vestdør. Utvendig er det også stabler for utadslående tofløyet dør, som antagelig er blitt satt opp en gang etter 1823, da det ble bestemt at kirkedører skal slås ut. Oppmålingstegningene av kirken fra 1938 viser at hver av de to dørfløyene hadde 2x4 fyllinger. Sammen dannet de en rundbue og slo an mot murens utside. I 1940 ble det foretatt forandringer med vestportalen. Terrenget utenfor ble senket, slik at trinnene i portalbunnen kunne reduseres fra 5 til 2. En ny tofløyet utadslående dør med overlys ble satt opp like utenfor innvendig resess.

    Søndre tverrarms sydportal har stikkbueoverdekning og skjærer seg rett gjennom muren uten resess eller anslag. Bunnen i portalen dannes av to store stenplater og noen tegl ca. 15 cm over gulvet i søndre arm. Den indre stenplaten er en tilhugget sandsten som kan være en gravsten fra middelalderen. Ytre murliv har stabler for en dør som har slått ut mot venstre. Den nåværende fyllingsdør, som også slår ut mot venstre, sitter i trekarm i ytre del av portalåpningen. I flukt med indre murliv sitter en tofløyet, utadslående fyllingsdør. Den har vannrett overdekning under nedforingen fra portalens stikkbue.

    Korets nordportal mot sakristiet har stikkbueoverdekning i nord mot sakristiet. Overdekningen går jevnt over fra bue til vannrett i indre murliv. På nordsiden har portalen to stabler som viser at døren tidligere har sittet i murens nordre liv og har slått ut mot sakristiet mot venstre. Før brannen 1651 hadde sakristiportalen en jerndør. Bunnen i portalen består nå av kantsatt tegl som ligger 7 cm over korgulvet. I indre murliv sitter en rektangulær fyllingsdør med profilert treinnfatning og fremspringende kronlist med tannsnitt. Korets norddør og søndre tverrarms syddør fikk denne form 1940.

    Vinduer

    Middelalderkirkens vinduer kjennes ikke. Ved besiktigelsen etter brannen ble det påpekt at det trengtes 5 nye vinduer, og det er mulig at dette angir kirkens samlede antall vinduer før brannen. Regnskapet fra gjenreisningen angir at det ble laget «... 16 nye dobbelte høye Vinduer i Kircken saa oc it Enckelt bag Alteret og it udj Sacristiet . . .». Vinduet bak alteret i korets østmur ble gjenmurt antagelig da kirken fikk sin nåværende altertavle 1872. Gjenmuringen av rød tegl ble fjernet i 1971, da vinduet ble restaurert. Det har innvendig smyg og overdekkes av trykket rundbue. I ytre murliv er det lagt inn en vannrett overligger av rå granitt som gir vinduet rektangulær lysåpning med 112 cm høyde og 60 cm bredde. Her har pussen spor etter trekarm for det opprinnelige vindu. Kirkens øvrige vinduer har også innvendig smyg og trykket rundbueoverdekning. Utvendig har de også rundbuet overdekning og støpejernsvinduer med 3x5 ruter og radiært ordnede sprosser med ornamenter i buefeltene. Koret har to sydvinduer og skipet to mot nord og to mot syd. Nordre tverrarm har et nordvindu med samme format som skipets og korets; dessuten har begge tverrarmene et slankere vindu mot øst og vest. Alle disse vinduer har antagelig fått sin nåværende form ved de forandringer som ble gjennomført med interiøret midt i 1800-årene. Det er uklart hvordan forholdet er mellom de 16 vinduer som ble satt inn 1694 og de 11 som i dag har jernrammer. I 1790 ble det klaget over at de «... smaa Rudede Vinduer giør Kirken baade mørk og uanseelig ...», og det er mulig at de nåværende vindusåpninger er laget i 1800-årene.

    Tak

    Kirkens takkonstruksjon før brannen kjennes ikke. Det eneste kirkeregnskapene opplyser om takene før 1651 er at deres spontekking ble reparert 1630 og 1631. Besiktigelsen 1652 nevner at det til den nye takstol vil trenges: «... Sex Tyldter Sperverck Nitten Alne Lang. Trej tyldter Hannebielck Tømmer Nitten Alne Langh. Toe tyldter Stolle Stender Nie Allne Langh. Toe Tyldter Mur Remmer som bielckerne schall Ligge Paa Nitten Alne Langh, l tyldt Tømmer Till Stoele Rammer Nitten Alne ...». Det later til at man har tenkt seg en sperretakstol med hanebjelker og vertikalstøtter. Den takstol som den kjente tømmermann Wolf Hofmand reiste 1694 står fremdeles og er i prinsippet som den prosjekterte fra 1652. Den består av kraftige, firhugne materialer med godt utførte sammenføyninger. I skip og kor har den sperrer og to sett hanebjelker; tverrarmenes takstol har ett sett hanebjelker. Skipets takstol er forsterket med et kryssavstivet bindingsverk som ligger på innsiden av sperrene mellom loftsbjelken og nedre hanebjelke. Alle tak har skalker eller stikksperrer som er lagt på utsiden av sperrenes nedre del og gir takene utsvinget kontur over raften. Sperrer, stendere og skalker hviler på loftsbjelkene, som krager ut over murkronene og er skrått avsluttet mot et dekkbord i raften. Korets loftsbjelker ble kuttet da den høye altertavlen ble satt inn 1872. Ved den anledning ble korets langmurer forhøyet ca. l m og nye loftsbjelker lagt inn i dette nivå. På sperrene ligger strøbord som bærer det tegltekkede bordtaket. Besiktigelsen 1652 forutsatte at takteglene ble lagt på lekter direkte på sperrene uten bordtak, og det er mulig denne anvisning ble fulgt da kirken ble gjenreist 1694. I 1790 klages det nemlig over at det ikke er bordtak under teglen og at det drypper i kirken. Hver av kirkens 4 gavler ble prydet med en sirlig fløy 1694.

    Takrytter. Før brannen 1651 har kirken antagelig hatt en stor takrytter, for 1629 hang det «... 3 store Klocker i Tornett . ..». Da kirkens gjenreisning ble planlagt året etter brannen, regnet man med «... l ½ Tyldt Langt Tømmer till Taarnet... l Stoer Mast som er 28 Siellandz Allne Lang ... Toe Tyldter Stoer Tømmer till Firkanten wnder Taarnet ...». Dette tyder på at man tenkte seg en firkantet takrytter med høy hjelm båret av mast. I den lange perioden etter brannen, da bygden var uten kirke, later det til å ha stått en støpul på kirkegården, hvor det hang en sprukken klokke 1673.

    Da gjenreisningen av kirken ble gjennomført 1694, ble den nye takrytteren oppført av tømmermann Wolf Hofmand, som også reiste takstolen. Materialene i takrytteren har samme utførelse som takstolens. Takrytteren sitter over vestre del av skipets møne. Den har en firkantet underdel med 8 firhugne stolper som står på et trykkfordelingssystem av bjelker over loftsbjelkene. Stolpene er avstivet med skråstøtter fra alle 4 sider. Både fundamentbjelkene og skråstøttene er innmurt i skipets vestgavl og viser at takrytteren ble bygget samtidig med at kirken ble gjenreist 1694. Fundamentbjelkenes østre ender er understøttet med stolper fra gulvet i skipet. Takrytteren har en lav, pyramideformet hette hvis sperrer og gratsperrer hviler på en bjelkekrans som bæres av underbyggets 8 stolper. Hetten har midtmast eller konge som hviler på en vannrett bjelke med opplegg i midtre stolpe i nord og syd. Spiret ble opprinnelig utstyrt med forgylt fløy, men har nå et kors.

    Allerede 1698 ble øvre del av takrytteren forandret: «. . . Stiernen oc Bindings vercket inden udj Tornet saa oc Tornemasten som een stor dell var forraadnet, er af nye indsat oc i allemaader vel bebundet oc fastgiort. Desligeste er oc Torne Kaaben Uden om Tornet bleven forhøyet, oc Taarnet oc Tornekaaben Udenpaa mesten overalt med nye bord bleven beklæd...». I 1709 reparerte Wolf Hofmand takrytteren etter et lynnedslag. «... Saa som Torden nedslog i denne Kircke-Taarn og ej allene afslog gandsche Taarn Klædningen, Mens endog en stor Deel af bindings Værcket og et Støcke af stor masten og taarn foeden . ..». Takrytteren ble tjærebredd i den første tiden, men har nå hvitmalt tømmermannskledning.

    Våpenhus

    Før brannen har kirken hatt et murt våpenhus. I 1620 heter det at «. . . Willem murmester opmuret waabenhuset. . .». Da kirken ble gjenreist i 1694, ble det bygget et våpenhus som ble utstyrt med «... Gulf, lofft oc dør . ..». Dette sto antagelig foran vestportalen. I 1697 heter det «... Ladet legge Grundvold af Steen under det Østre Waabenhuus ...» som kan tyde på at det dessuten har vært våpenhus foran sydportalen. To år etter ble det bygget nytt våpenhus av utmurt bindingsverk foran vestportalen. Det fikk tregulv og dør og tegltekket tak, og muren ble pusset og kalket. Ved besiktigelsen 1739 ble det anført at våpenhusmurens puss trengte reparasjon. Det er uklart når våpenhusene ble revet. Vestre del av skipet er nå avdelt med en trevegg under galleriet. Treveggen hadde tidligere stående panel, men ved restaureringen ca. 1950 ble den platekledd og malt. Rommet i vestre del av skipet har trapp til galleriet og takrytteren.

    Sakristi

    Året etter at kirken var brent og gjenreisningen ble planlagt, ble det besluttet at sakristimuren skulle forhøyes ½ alen. Dette viser at kirken har hatt murt sakristi også før brannen. Det er mulig at det skrev seg fra middelalderen. I 1673 omtales «... l Jern Dør som har werit brugt for Zachrestiet og staar nu i Thiende boeden . . .». Jerndøren ble solgt 1704. Ved gjenreisningen 1694 fikk sakristiet tak og himling og et lite østvindu. Sogneprest Hans Angell, som var den drivende kraft i gjenreisningsarbeidet, fikk anledning til å anlegge gravkammer for seg og sin etterslekt under gulvet i sakristiet. Sakristiet har sin plass på korets nordside og er ca. 70 cm kortere enn koret. De ca. l m tykke murene er pusset utvendig og innvendig. Foruten døren til koret er det anlagt utgang til kirkegården i vestmuren. Ved restaureringen under og etter siste krig er gravkammerets teglgulv senket, og sakristiet har fått nytt gulv og ny himling. Det lille østvindu med utvendig vannrett overdekning og innvendig stikkbue har fått innervindu med blyinnfattede ruter. Sakristiet overdekkes av et pulttak ut fra kortaket.

    Himling

    Kirken har antagelig hatt flat himling festet til loftsbjelkene før brannen, for 1628 ble det anskaffet «. . . 100 bord som loffted i Kirckenn ehr forbedret med . . .». Da kirken ble gjenreist 1694, ble det lagt himling over hele kirken. Himlingsbordene må ha ligget på loftsbjelkene, for 1699 ble bordene drevet sammen og festet. Kirken har nå himling av staffprofilert vekselpanel festet under loftsbjelkene.

    Gulv

    Terrenget rundt kirken faller fra vest mot øst, og kirkemurens sokkel følger omtrent terrengets fall og ligger ca. l m lavere i korets østmur enn i skipets vestmur. Innvendig er murene pusset ned til sokkelen. Det ser derfor ut til at gulvene har ligget i sokkelnivå tidligere, og at de altså har fulgt terrengets fall mot øst. Da kirken ble gjenreist 1694, la tømmermann Wolf Hoffmann tregulv «... i Kirckens gange oc Choret . . .». Det ble presisert at i skipet skulle han bare legge gulv i gangene. Gulvene under stolene ble bekostet av almuen. I 1735 ble det «... lagt gandske nyt gulv med underlag af nye bielcker, samt alle Stolerne i Kircken reparerede og sadt i god stand . . .». Fire år etter heter det imidlertid at «. . . almuens Stoller pulpiturer og videre deslige ind Reedning er i god stand, mens gulved saavel i Stoelene som i gangen er tildels brøstfeldig, endskiøndt samme over alt, for omtrent 3 aar siden af nye er indlagt, mens nu igien af sop bederfved, saa at det for nerverende Tid andsees for at vil repareris og hvortil vil medgaa 300 furu lastebord . . .». I 1742 henvender imidlertid kirkeeieren seg til kongen om å få adgang til å legge stengulv i kirken. «... og som samme Kirke staaer paa meget fugtig Grund, hvorover Gulverne af Bord saa hastig foraadner, at man siden hvert 3de eller 4de Aar har maat lagt af nye, baade Gulver og Lund-Stocker under hele Kircken. . . . Siden at Kircke Gulverne nu af nye skal giøres maa nedlegge denem af flade og Jevne Hellesten . . .». Ansøkningen om å legge stengulv ble innvilget og arbeidet må være gjennomført, for 1808 meddeles det at stengulvet i kirken må repareres. Samtidig påpekes det at det: «. . . behøves et fast Gulv at indlægges i Stolene i Stedet for de nu værende løse Bredder . ..». Det later altså til at kirkeeieren bare har lagt stengulvet i kor og i gangen i skipet, mens almuen har hatt ansvaret for gulvene under stolene. Under kirkens nåværende tregulv ligger det enkelte løse kalkstensheller som er slitt og kan ha tilhørt stengulvet. Det er mulig at hellene skriver seg fra bruddene på Gjellebekk, som var i drift på den tiden. Kirken har nå plankegulv som ligger vannrett fra sokkelen i skipets vestende; koret er hevet to trinn. I det adskilte rom i skipets vestende er det lagt gulv av røde tegl.

    Smijern

    Lås med rikt utsmidd ornamentikk på kassen. Ant. fra 1694. Oppsatt på skipets vestdør.

    Interiør

    Døpefont på korets nordside, klokkerbenk på sydsiden. Prekestol på nordsiden under korbuen. Lav korskranke. Galleri med orgel i vest.

    Sakristiet ble i 1938 innredet med alter og liten kneleskranke.

    Interiøret har undergått gjennomgripende forandringer i tidens løp. Det er ingen opplysninger om interiøret før brannen 1651, bortsett fra at prekestolen sto på sydsiden ved koret. I 1694 sto kirken gjenreist, og det berettes at den hadde fått en altertavle med et «fullkomment stort krusifiks af Contrafeji udi». Videre var det «l Panellet Prædickestoel af Snedicker Arbeide l sømmelig Funt med Himmel over Stafferit» samt «l skriftestol af Snedicker Verck gifvet af Lauritz Snedicker». Det eneste som er bevart av dette, er døpefonten og noen deler av altertavlen.

    I 1707 ble det satt opp et pulpitur † over den store dør, «med seter, benker og 2 tillugte Stoele». I 1761 heter det at kirken var prydet med «smukke ornamenter» og var i god stand innvendig.

    Omkring 1850 ble innredningen fornyet i senempire. Alteret fikk et enkelt kors. I 1872 ble altertavlen satt opp. Antagelig ble alterringen utvidet samtidig. 11918 ble alterringen forandret og korskillet fjernet.

    Restaurering ble tatt opp 1938 etter planer av arkitekt Ragnar Nilsen. Det var enighet om å gjenreise senempirens interiør med den gamle alterring og korskillet.

    Farver

    Interiøret ble malt 1947 etter forslag av overlærer Wilhelm Krogh Fladmark. Farveholdningen var bidermeyerpreget med blekrosa murer, dekorert med marmorerte rombefelter i brystningshøyde rundt koret. Vestveggen under galleriet fikk gulgrå, marmorerte fyllinger i blått ramverk. Søyler og dragere ble malt i mørkebrunt og gulbrunt. Galleribrystningen fikk gulgrå fyllinger i blått ramverk.

    I 1960-årene ble interiøret malt etter forslag av restaureringskonsulent Odd Helland. Man valgte nå renere empirefarver, med grårosa murer og gråhvit himling. Inventaret, bortsett fra altertavle og prekestol, ble malt i grått. Umalt gulv i skipet, heldekkende veggteppe i koret.

    Lys og varme

    Elektrisk lys og oppvarming. Tidligere hadde kirken ovnsfyring. Kakkelovner var satt inn i 1869 (Liers historie VI, s. 144).

    Inventar

    Alter

    Alter, ant. fra 1872. Fremspringende sidefelter med fylling.

    Altertavle†

    Altertavle†, barokk, anskaffet etter gjenreisningen 1694 da det omtales en altertavle med «et fullkomment stort krusifiks af Contrafeji udi». 3 figurer er bevart på Norsk Folkemuseum (349—01. Kat. 1901 nr. 295). De forestiller Kristus og evangelistene Lukas og Markus og har ant. tilhørt altertavlen. Alle er skåret i en utpreget manieristisk stil. Kristus er gjengitt med lendeklede, høyre arm som har vært løftet, men er avbrutt, har holdt oppstandelsesfanen. Markus har løven ved sin fot og Lukas oksen.

    I midten av 1800-årene ble anskaffet et enkelt alterkors av tre. Dette er antagelig identisk med et kors som sitter over korbuen. Det har rosett i armendene og i krysset. Farve: brunmalt med gullstaffering.

    I 1872 ble alterkorset erstattet av den nåværende altertavle, som ble reddet ved Bragernes kirkes brann. Altertavlen er oppført i ett med alteret. Den har stort maleri på lerret av Martinus Rørbye 1842 og forestiller Kristus og disiplene i Emmaus. Symmetrisk gruppering over heksagram. Klare farver. Rammen er klassisistisk med to halvsøyler på hver side, forkrøppet sokkel og gavl. Søylepostamentene og gavlen har gotiserende ornamenter. Fyllingen mellom halvsøylene har bladranke. Postamentets midtfelt har innskrift med fraktur: «Kom Jesum Christum ihu 2 Tim. 28». Farver: Brun treimitasjon med gullstaffering. Maleriet renset og konservert av konservator Jan Georg Mørch 1983.

    Opprinnelig hadde altertavlen et kors over gavlen og to vaser eller urner på hver side. (Se skisse fra 1858 i Drammen III s. 275.) Dette ble trolig erstattet av skåret, lavere ornamentikk ved overflytningen til Frogner kirke.

    To knelepulter trukket med lyst skinn.

    Alterring

    Alterring, rund. Slanke, dreiede balustre med vulster på midten samt øverst og nederst. For hver 4. baluster en 4-kantet stolpe. Farver: lyst grått og gråhvitt. Håndlist og knefall trukket med lyst skinn.

    Døpefont

    Døpefont, barokk. Ant. identisk med «en sømmelig Funt med Himmel over Stafferit» som nevnes 1694. 8-sidet dekkplate. Midtstolpe med voluttformede bøyler. 8-sidet fotplate på kuler. Overmalt flere ganger. Farverestaurert av Odd Helland 1968, grått med dypere grå marmorering. Staffering i rødgult og gull. H. 94 cm. Dekkplate diam. 78 cm, fotplate 75 cm.

    Døpefonthimling† (1694).

    Korskille

    Korskille, formet som lav skranke med balustre og stolper som i alterringen. Mot midtgangen firkantede pidestaller med fyllinger. Farver: gråhvitt og grått.

    Prekestol

    Prekestol† «panellet . . . af Snedicker Arbeide» 1694.

    Et timeglass† ved prekestolen var gitt av Otte von Cappelen (1694).

    Prekestol fra 1850-årene. 6 fag med fylling i enkelt ramverk. Profilert listverk øverst og nederst. Innkledd fot med sveifede knekter mot bunnen. Farver: nyanser av lysegrått med gullstaffering. Karmen har tidligere vært trukket med plysj, nå med lyst skinn.

    Benker

    Gårdenes benker † er avmerket på en plan fra 1694. Det fremgår at det var 14 benker i skipet, 12 benker i tverrskipene. De nåværende benker fra 1850-årene har lav rygg med liggende fyllinger, smale vanger med vulstformet utladning over setet og innsvunget forkant under setet. Gråmalt.

    Skriftestol† «af Snedicker Verck, gifvet af Lauritz Snedicker» 1694.

    Klokkerpult fra 1938.

    Galleri

    Galleri, sammenbygget med 4 innkledde søyler mot midtgangen samt søyler ved nord- og sydmuren. Søylene har skåret palmettfrise som angir kapitél. Brystning med fyllinger i enkelt ramverk. Gjennombrutte, gotiserende svikkelornamenter under drageren. Farver, gråhvitt, grått og gullstaffering.

    Orgel

    Orgel† omtalt 1816, kom til Sylling kirke etter 1858. Orgel bygget av Eriksen og Svendsen 1858, 8 stemmer, utvidet med to stemmer, fugera og principal, av Olsen & Jørgensen 1906. Erstattet av nytt orgel med 11 stemmer 1939, bygget av J. H.Jørgensen. Prospektet fra orgelet fra 1858 ble bevart. Det har 5 fag med synlige piper, fordelt på ett fremspringende midtfelt og fremspringende sidefelter. Pipene i midtfeltet og de to mellomfelter har trepassformet bueoverdekning. Sidefeltene har rektangulær overdekning. Over mellomfeltene går en utskåret kløverbladslist. Forøvrig rette topplister. Farver: lyst grått, gråhvitt og gull staffering.

    Skulptur og maleri

    To krusifikser, nye. a) gips og tre, brunmalt. Står på alteret, b) messing og tre. Står på alteret i sakristiet.

    To malerier fra 1700-årene. a) Gravleggelsen (NF 350-01. Kat. 1901 nr. 293, hvor det omtales som nedtagelsen fra korset). Variant av stikket i Merians bibel. Kors og stige sees i bakgrunnen. b) Gravleggelsen (NF 351-01. Kat. 1901 nr. 294). Variant av Raphael Sadelers stikk fra 1593 etter Hans van Aachen. 86 x 68 cm.

    3 prestetavler, derav to gamle. Den eldste ble anskaffet 1714 på sogneprest Hans Angells initiativ. Innskrift på lerret, malt med gull på sort bunn i to felter: «Nafnene Paa de Hæderlige Mænd som Har Været Sognepræster Til Lier Præstegield efter Reformationen. Hr. Daniel Christophersen. Hr. Peder Øyersen. Hr. Oluf Pharsen. Hr. Christopher Olufsen. Hr. Hans Christophersen. Magr. Jochum Witteken. Udi denne Sognepræstis Tid er Kirken blefven Opbygt An0 1694. Her Lorentz Angell. Her maa dog reisis op det lenge var forvustedt, Fast Kaaber, Malme-jern og andet Tøy forrustedt, Neddempet Grundens Vold, her gaar en ESDRA frem, Som rører Naadens Gud og Kongens Hierte-Klem, Staar op i Adams Børn, berømmer Gud den Største Velsigner Christian, vor Rigers fromme FØRSTE. De andre Kongens Mænd, Som Gud har sat dertil, At pryde Herrens Arch, Gud ey forglemme vil. Men kiere Frogner Børn bevarer denne Tale, Gir Aanden Hierterum, naar Herren vil befale. Gaar ind beseer mit Huus, og giemmer Præstens ord, Glem icke din Andagt, som gaar til Herrens Bord. H. Angel». Rammen har søyler som bærer smal, forkrøppet frise med tannsnitt og eggstavlist. Rammens nedre del har søylepostamenter med fasettert kloss og hengende drueklase. Farver: blågrått, grå søyler. Staffering i gull og rødt. Røde drueklaser. Mål 160 x 143 cm. Drueklasen 10 cm.

    Den yngre prestetavle er kopiert etter den eldste, muligens 1774. Innskriften i venstre felt er ensartet, bortsett fra den seneste dato. Høyre felt er malt i 3 etapper. I venstre felt: «Her Lorentz Angell. Fra 17d Decembr 1723 til 31 Decb 1731. H. Bendt Kieldsen Ierne fra 1738 til 1s April 1743. Her Hans Gierdrum. Fra 1743 til october 1757. H. Matths. Grøn Kreidal fra 1751 til 12 iuli 1774. Her Nils Brøndlund Bloch missionarius i Grøndland fra 1746 til 1754. Sogneprest til Tind i øvre Tellemarken fra 1756 til 1774. Til Lier fra 1774 til 15de juni 1792». I høyre felt leses: «Peder Dybdahl ansat Aar 1791 forflyttet til Øier 1798. Thorbjørn Lechve ansat Aar 1798, død 1820. Jens Aars ansat Aar 1821, død 1834. Ludvig Lomholz ansat Aar 1836, død 1853. Jens M P Kaurin ansat Aar 1853, kaldet til Biskop i Bergens Stift 1858. Fredrick Rode ansat 1859 tog Afsked 1876. Fred W. Hvoslef ansat 1876 kaldet til Biskop i Bergens Stift 1881. Peder V. Winsnes anst (!) 1881. Provst N. Aars 1892—1910».

    Den tredje tavle er utformet som de foregående, men navnene er malt på treplate og omfatter prestene Johan L. Arnesen 1910—1921, Vilhelm J. Koren 1922—1936, Nils K. Nissen 1936—1949, Olav Flæten 1950—1954, Lars Johan Tjeldflaat 1955—1959, Nils Roset 1959—1965.

    Rituelle kar

    Paramenter

    Alterduk† av 12 alen lerret anskaffet 1631. Muligens identisk med en gammel alterduk† av dreil som senere ble brukt i Sylling kirke (1673). Alterduk† «med Frønser omkring» forært av Christen Hanneviigens kjæreste (1694), en dito† med kniplinger gitt av Marta Søfrensdatter. I 1752 omtales to alterduker† av hollandsk lerret, den ene med kniplinger.

    Nyere alterduker: a) fra 1922 med kniplinger, b) hvit lin med bred bord i svartsøm, motiver: kalk og kornaks, kors på midten. På sakristiets alter en duk med kors- og kalkmotiver i svartsøm.

    Alterklede † av «guld Damasch» (1629). Alterklede† av rød damask med gullkniplinger, forært av Hermand Melhop og hans kjæreste på Strømsøe (1694). Alterklede † av rød bommesi 1752. «Snorene» fra det gamle klede ble overført. — «Et smukt alter-Klæde»† gitt av sorenskriver Thams (besikt. 1790).

    Antependium, grønn ull med vertikale gullbånd og på midten kors av gullbånd med brodert strålekrans.

    Kalkduk† av lerret 1628.

    l fløyels messehagel † og to damaskes messehagler † (l 629).

    To messehagler † av sort fløyel, den ene i Sylling, den andre i Tranby kirke (1673). En av messehaglene hadde årstall 1636, smale gullbånd, et lite kors på ryggen samt noen bokstaver (invl. 1739).

    Messehagel †, rød fløyel med gull possementer langs kanten og kors av brede gullgalloner. Forært av doct. Peder Jespersen «Kongens Confessionarius oc Hoff Prædicandt». (1694).

    Messehagel † rød fløyel med brodert krusifiks (1752).

    Messehagel, rød fløyel, bred, utadskrånende form. Langs kanten bredt gullbånd med bølgemønster. Samme bånd er anvendt som stolpe på forsiden. På ryggen krusifiks sydd av gull- og sølvtråd over brodert bakke. Nederst med sølvtall: «1770». 6 brede rokokko sølvhekter med gravert blomst. Rygg h. 111 cm, br. 84 cm, forstk. h. 97 cm, br. 61 cm.

    Messehagel fra 1905. Rød fløyel, svunget form. Gullbånd langs kanten og kors av gullbånd på ryggen. Rosa bomullsfôr. Rygg h. 97 cm, br. 67 cm. Forstk. h. 82 cm, br. 55 cm.

    3 nye messehagler fra DNH. a) grønn ull, casulaform. På ryggen brodert likearmet kors i blomsterkrans. På forsiden 3 ringer hvori blomst. Gult fôr. b) fra 1952, hvit damask, casulaform. På ryggen applikert lyseblått gaffelkors med brodert pelikan i krysset. På forsiden kristogram, alfa og omega. Lyseblått fôr. c) fra 1977, rød ulldamask, etter tegning av Birthe Arneberg.

    2«Røchlinn»†(røklin) 1629.

    Ny messeskjorte † av «15 al. slesing leret» 1705.

    Klede † av rød sars til å legge over døpefonten (1694). I 1752 omtales døpefontkledet som «rødt Damaskes Overtræk».

    Prekestolklede, ull, grønn og hvit, vendbar. — Rødt klede fra DNH 1982.

    Lysstell

    Klokker

    3 store klokker † i tårnet (1629). l klokke † som hang på kirkegården 1673 ble brukt ved omstøpning til to nye klokker 1694. Den ene klokke fra 1694 er bevart: innskrift i 4 rader: «pietate C 5 justitia Soli Deo Gloria Anno Domini 1694 hanc campanam fudit Didericus Kesler in ornamentum huius ecclesiæ». (Med fromhet og rettferdighet [Chr. Vs valgspråk] Gud alene æren året 1694 [ble] denne klokke støpt av Diderich Kesler til denne kirkes pryd.) Diam. 72,5 cm, h. 64,5 cm.

    En klokke var sprukket og ble sendt til Amsterdam l 736.1 stedet ble kjøpt en ny klokke som fremdeles er bevart: øverst ornament med englehoder og engler, innskrift; «Cipprianus Crans ians amstelodame anno 1736 me fecit». (Cyprianus Crans. Jans i Amsterdam støpte meg i året 1736). Midt på korpus innskrift: «Dette er Frogner kierke eieres omstøbt i Amsterdam Anno 1736 af Elen S' Captain Wibes med participanter, weier 351 pund.» Diam. 64 cm. h. 56 cm. (Iflg. regnsk. veide den nye klokken 19 skålpd. mer enn den gamle, omstøpte. Iflg. regnsk. 1694 veiet den ene klokken l skippd. 4 lispd. 4 skålpd. og den andre l 7 lispd. l 7 skålpd.)

    Bøker

    Bøker, «l gammel Misall»† (1629) alterbok †, 3 gradualer † (2 gamle og en ny) og en salmebok † (1629).

    To gamle alterbibler er bevart, a) Kbh. 1632. Ligger i sakristiet, b) Kbh 1722, på alteret. Dessuten er bevart alterbok, trykt 1826, Det nye testamente, trykt 1836, samt en gammel salmebok.

    Nummertavler

    Ramme med tannsnittlist øverst. Farve: sort, ramme i grått med gullstaffering.

    Møbler

    Kiste. Nevnt i invl. 1752. Muligens identisk med kiste i sakristiet. (Ikke funnet 1985.)

    Brudestoler, utført av snekker Olsen, Lier. Utskårne symboler på toppstykket. 4 lignende stoler har utskåret bilde av kirken på toppstykket.

    Blomstervaser

    To blomstervaser, sølv. a) gitt 1968. Innskrift: «Margit Madsen fra lensmann Skogen 1912—1937.» b) Gitt 1971. Stpl.Th. Marthinsen.

    Diverse

    Faner†. Iflg. Klüwer var det to faner i kirken a) Innskrift: «Deris Kongel. Maiest. til Dannemarck og Norge Bestalter Capitain ved det første Agershuusische Regiment Den Wel Ædle og Welbyrdige nu salige Johan Wibe føed udi Trundhjem den 18de july A0 1688 tjent ved de Kongel. Danske troupper i Brabant udi 6 Aar og siden her i Norge tjent Kongen og FæderneLandet udi 17 aar Salig i Herren hensovet d. 13 November Ao 1726 udi sit Alders 38 Aar. Ps. 132 v. 14. Denne er min Rolighed altid her vil jeg boe thi jeg begjærer den». Dessuten Wibes våpen, b) Innskrift: «Deris Kongl. Majest. til Dannemarck og Norge etz. welbestalter nu salige Obriste Lieutenant ved det første Aggershuusche Regimente Den Høy Ædle og velbaarne Herre Hr. Erasmus Olsen Strømsøe føed her i Norge d. 11. july A0 1651. Tjent Kongen og Fædernelandet udi 47 Aar, salig i Herren hensovet d. 22de February A0 1722 udi sin Alders 71 Aar. 2. Samuels 22 Cap. 30 v. Ved Herren vil vi løbe igiennem een Hær og ved vor Gud skal vi springe over Muure». Dessuten våpen med en øy bevokset med trær og omgitt av bølger. På hjelmen en «harnisket haand med draget Sværd».

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegård

    Kirkegården er utvidet mot øst og mot vest.

    Kirkegårdens innhegning med 3 porter var i god stand 1737. Men i 1808 heter det at kirkegårdens stenmur var skjev og noen steder var den nesten falt ned. I 1821 ble kirkeeieren pålagt å sette opp nytt hegn. På Carl Baagøes akvarell fra 1862 sees mur langs østsiden av kirkegården, mens vestsiden har stakitt. I dag er mur bevart langs nordsiden og den eldre østre grense. Her sitter portoverbygg med murte, profilerte, pussede stolper og tak. Utenfor porten, på sydsiden, står et murt, pusset gravkapell, oppført 1912. Kapellet ble utsmykket med glassmalerier av Per Vigeland 1952.

    Begravelser i kirken. Iflg. Klüwer tantes det i kirken en messingplate† med innskrift: «Daniel Knudtson Baadt Anechren (!) Pedersdaater Tÿnder Ao 1694». Muligens har den tilhørt en begravelse i kirken.

    Under sakristiet er det gravkammer for familien Angell. Det ble satt i stand 1940. Gulvet er lagt med gule mursten i sement. Det ble samtidig senket og det ble laget en grav for skjelettrestene under gulvet. I alt fant man rester av 16 kister i kammeret. Sogneprest Hans Angell som døde 1728 var bisatt i Bragernes kirke, men hans kiste ble flyttet og satt ned i gravkammeret i Frogner kirke. Et beslag fra kisten er hengt opp i sakristiet. Det er av bronse med oval innskriftplate i drevet og slått kartusj. Lang, sirlig gravert innskrift over sognepresten og hans 3 hustruer, Maren Dølmer, død 1705, Wittechen Christine Mechlenborg, død 1706 og Ursula Cathrine Ernst, død 1726.

    Gravminner

    En sandstensplate som ligger i bunnen av søndre tverrarms sydportal er muligens en gravsten fra middelalderen. Den ene, synlige side er retthugget. Br. 113 cm.

    En del gamle, interessante gravminner ble omplassert 1948. Den eldste, over Bragernesborgeren Henrik Ruses 5 små barn, hadde ligget som trappesten foran drengestubygningen i prestegården. Den er ant. identisk med en sten i flere deler med årstall 1618 på sydsiden av koret.

    Gravsten over kammerjunker Niels Oudensen Tordenstjerne f. på Gullaug 1732, d. 1771 og hustru Martha Louise Bache fra Hurum. Mål ca. 188x113 cm.

    8 marmorplater fra Gjellebekk er bevart, a) 3-koblede blomster i hjørnene. Øverst vinget timeglass, nederst kranium og korslagte knokler. Opphøyet, svunget innskriftfelt. Innskrift over SI. Canselliraad Nils Holter, f. på Hvam i Nes 1748 d. på «herregaarden Gulauv» i Lier 1787, g.m. Elisabeth Magdalene Holter nede Hejde (!) d. i enkestand paa Gullauv 1788. «Deres ægteskab som varede 12 aar og ... velsignede Gud med 2 døtre af hvilke en datter overlevede deres i døden salige i Herren hensovede forældre. Omkast ey dette hvilested fordi de ære døde men lad dem ligge her i ære til de skalJesum møde» 176x112 cm.

    b) 3-koblede blomster i hjørnene. Profilert kant. «Her hviler støvet af Sal. madame Bodil Margrete Baches død paa Linæs i sin alders 87 de Aar 1787». 154x88 cm.

    c) 3-koblede blomster i hjørne. Svunget innskriftfelt «Herunder hviler den høivelbaarne frue Helene Marie Alstrup fød til verden 18 martii 1717 givt første gang med Hr. Gaspar Stenholdt Sognepræst til Biri anden gang med generallieutnant og Rider Hr. Frantz Christian von Zepelin død 7de April 1789.» Synlige mål 175x96 cm.

    d) 3-koblede blomster i hjørnene, svunget felt med innskrift over sognepresten «velærværdige og høylærde Hr. Nils Brønlund Block« f. 1720 d. 1792. 177x104 cm.

    e) Barnegrav med blomster i hjørnene og svunget felt med innskrift over Petter Fredrich Lechve f. 1798 d. 1802. 120x70 cm.

    f) Øverst girlande, nederst Guds lam mellom basunengler. Innskrift i opphøyet kartusj over oberstløytnant Friderich Martin Grønvold f. 1727 d. 1803påGulloug. 172x113 cm.

    g) Riflet rand. Øverst girlande, nederst kranium over korslagte knokler samt én engel med bok og én med anker. «Mindesten over Hendrich von Finne der efter 75 aars retskafen Vandel endte sin bane paa gaarden Huusebye den 7 april Ao 1805.»

    h) Svakt buet overflate. Bladvifte i hjørnene og smalt bånd langs kanten. Innskrift over sorenskriver Jørgen Tandberg f. 1747 d. 1827 og hustru Aase Marie født Olsen «der i et kierligt ægteskab skienkede ham trende børn hvoraf de tvende i voxen alder forhen ere døde». Dessuten innskrift fra ES.32.17.166x89 cm.

    3 jernplater mrk. Dr. d ♂ st. alle har smal list med rokokkoornamenter i hjørnene, øverst sommerfugl som forlater urne. Opprinnelig har alle hatt korslagte fakler nederst, men bare ett par av disse er bevart. Mål 142x76 cm.

    a) Carl Sophus Lumholtz f. 1807, «død som Candidat i Theologie» 1833 på Lier prestegård.

    b) Ludvig Lumholtz, provst og sogneprest i Lier. F. i Kbh. 1773, d. på Lier prestegård 1853.

    c) ovennevntes hustru Karen Sophie Lumholtz f. 1775 d. 1854. Jernplate av lignende type som ovennevnte men med kors øverst og uten støperimerke, over Alette Marie Schwencke f. 1783 d. 1839 og Lars Israelsen Schwencke f. 1786 d. 1843. 154x87 cm.

    Jernkors, ant. støpt på Bærums verk (sml. lito nr. 2, ANN 819). Dobbeltstøpt med trepassformede armender og englehoder som danner runding i krysset Øverst sommerfugl over puppe. Innskrift over sogneprest til Lier Jens Aars f. 1781 d. 1834. H. 164 cm, br. 120 cm.

    Marmorstøtte fra Gjellebekk, lav obeliskform med flamme på toppen. Innskrift over H. Andreas Fjeldsted f. 1717 «Secretair i Cancelliet og høyesteret» . .. æmester i Schien 1747 .. . mtmand i ... dalen ... raad 1780 og fuldendte sin berømmelige løbebane 1788». H. 116 cm. br. nederst ca. 37x39 cm.

    Jernstøtte, defekt, fra Eidsfoss jernverk (Sml. kat. 1850 nr. 3. ANN 845), stort gotiserende postament som har båret kors (forsvunnet). På en side sommerfugl fra urne. På en annen side korslagte fakler i krans. Lang innskrift over Tollef Olsen Bache f. i Opdal 1770, handelsborger i Drammen fra 1803 til 1834, død på gården Walle i Lier 1848. Postamentets største bredde: 65x65 cm.

    Bygninger tilknyttet kirkegården

    Hus† på kirkegården 1676. Etter kirkens brann i 1651 ble gudstjenestene holdt i prestegården. Men etter bispevisitasen 1675 og frem til den nyreiste kirkens innvielse 1694 ble gudstjenestene holdt i et hus på kirkegården. Dette omtales i 1676 som «det Nye Huus paa Kirchegaarden».

    Tiendebod† (1673).

    Telthus† for Lierske kompani 1818, lå på prestegårdens grunn. (Kiærland).

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1628—29, 1673, 1681, 1685—92, besikt. 11.9.1692, 1694, 1697—99, 1702, 1704—05, 1707—10, Kontrakt 1709,1713—14, 1716, 1737, besikt 8.10.1739, 1744, 1749, 1790, 1801, 1806—11. B. Svendsens ms.
    2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1629—31, 1661,1685. Danske Kans. Skap 14 pk III A (1651), skjøte 1752, Stath. ark. D XI 4 (besikt. 24.6.1652). Prestenes manntall 1664/66. Stath.ark. B Ula 9 (almuens supplik 1692). Norske Innlegg 29.10.1742, 11.1.1743. Kirkedeptet. Visitasberetning 1821.
    3. Riksantikvaren. Anders Bugge, avskrifter av arkivalia (Kra. stiftsdireksjon pk. 25, 28, 1744, 1801)
    4. Odd Helland, Rapport 18. mai 1963.
    5. Håkon Christie, Rapport 19. jan. 1970 og 2. mars 1972.
    6. Diverse. Kallsbok påbegynt 1771 (Sogneprestens arkiv)
    7. W.F.K. Christies avskr. etter Klüwers ms. fra 1823 (Historisk Museum, Bergen)

    Trykte kilder

    1. PNR (1327).
    2. DN V 176 (1345) «.. .j Fraunæ kirkiu sokn j Lidom».
    3. RB s. 93, 551 «Fraunæ kirkia — Sancte Marie et SanctiJohannis baptiste dedicacio» (10. mars).
    4. JNV s. 3 «Froune kircke».
    5. Pouel Huitfeldts stiftsbok (1575) s. 94 «Fronne» hovedkirke. Norske Rigsregistranter IX, s. 284 ff.
    6. J. Essendrop, Physisk oekonomisk Beskrivelse over Lier Præstegield, Kbh. 1761, s. 205.
    7. Peder Nyeborg Hesselberg, Efterretninger angaaende Strømsøe Bye, Chra. 1780, ny utgave 1978, s. 106—107.
    8. Norsk Historisk Tidsskrift bd. I, Kra. 1871, s. 509.
    9. Kat 1901, nr. 290—295.
    10. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916, s. 186.
    11. «Blad av Liers historie I Kirkene i Lier», sign. ABR, Drammens Tidende 24.12.1932 (om gravstener).
    12. Lier kirkeblad, julen 1943.
    13. Reidar Revold, «Norsk og fremmed», By og Bygd 1944.
    14. Frogner kirke gjennom 250 år, Oslo 1944.
    15. E. W. Orholt, Sogneprester i Lier gjennom 250 år. Særtrykk av Drammens Tidende og Buskerud Blad. Utgitt Drammen 1946.
    16. Kristian Nissen, «Altertavlen i Frogner Kirke», Lier menighetsblad, 1948, nr. 8.
    17. Drammens Tidende 15. juli 1952.
    18. Liers historier, Drammen 1962, s. 228 ff, VI, Drammen 1969, s. 140,304.
    19. Lars Kjærland, «Askerske infanterikompani og litt om militære forhold i Asker og Bærum og i eldre og nyere tid». Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. 6, s. 38 (1962).
    20. Drammen en norsk østlandsbys utviklings historie Drammen 1972, s. 276.
    21. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi, Oslo 1973, bd. II, s. 136.
    22. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900, Kat. 1972.
    23. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drm. 1974, s. 169,224.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. Carl Baagøe 1862, akvarell. Kirken og prestegården sett fra øst.
    2. Xylografi av samme motiv gjengitt i Illustreret Tidende 3. mai 1868.
    3. H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, l blad.
    4. H. Wildhagen og E. Slaatto 1918, oppmåling, 6 blad.
    5. Ragnar Nilsen 1938, oppmåling, 7 blad.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Frogner_kirke&oldid=29989»