Tanum kirke

Tanum kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Bærum kommune
Prosti	Bærum
Bispedømme	Oslo bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.895754,10.479256
Fellesråd	Bærum kirkelige fellesråd
Kirke-id	021900101
Soknekatalognr	03010101
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Tanum kirke ble viet Sta. Maria 9. mars (RB). Det heter seg at den var lovekirke, og at den mottok lysgaver så sent som i begynnelsen av 1800-årene (Neumann). I middelalderen var den sognekirke med egen prest, og gården Bjerke syd for kirken var prestegård. Ved kgl. res. 2. mars 1742 fikk Tanum residerende kapellan med sete på Bjerke.

Kirken ble solgt sammen med Asker kirke 1723 og hadde samme eiere inntil den ble kommunens eiendom 1850.

Kirken har fri beliggenhet ca. 7 km nord for Asker kirke på vestpynten av platået ved Tanumgårdene, hvor dette faller bratt av mot Oslofjorden, som går inn til Sandvika ca. 3 km østenfor. Den gamle bygdeveien fra Asker går langs vestsiden av kirkegården, og ved kirkegårdens nordvestre hjørne ligger Brudestenen, som brudesvennene etter tradisjonen løftet bruden opp på når hun skulle ride fra kirken. På kirkebakken nord for kirkegården står uthus med stall. Kirkegården er i syd og vest beplantet med løvtrær. Den omgis av stenmur og har inngang med port og treoverbygg i vest.

Bygningen

Den middelalderske stenkirken utgjør koret og østre del av skipet i den nåværende kirken. Koret er ca. 6,3 m langt og ca. 7 m bredt, og det ca. 9,3 m brede skipet var ca. 12,3 m langt. I begynnelsen av 1700-årene var kirken for liten, delvis som følge av at Bærums Verk under familien Kreftings ledelse hadde en betydelig arbeidsstokk, hvis husstander sognet til kirken. I en ansøkning til stiftamtmann og biskop 1719 foreslo derfor sgpr. Søfren Michelsen at kirken skulle utvides 14 alen mot vest. Da kirken ikke hadde midler til et så omfattende arbeide, foreslo han at nabokirkene og velsituerte enkeltpersoner i menigheten skulle komme kirken til hjelp, og selv tilbød han seg å låne kirken det resterende mot årlig å «opebære Ascher, Tanum og Haszlum Kirches Tiender Indtil de udlagde Penger til Reparationen Vorder Betalt». Dette ble innvilget, og 1722 ble det sluttet kontrakt med murmesteren Mathis Pedersen om «At opmuure og forlenge Tanum Annex paa dend Væstre side 14 à 15 allen udj længden og lige bræd og Høy med dend gamle Kirche». Skipet ble forlenget ca. 8 m vestover og har en samlet lengde på ca. 20,4 m. Det har vestportal, gjenmurt sydportal og 4 sydvinduer. Koret har sydportal og vindu i syd og øst. Foran vestportalen har skipet et våpenhus, og en takrytter sitter midt over middelalderskipets møne. Et gravkammer for familien Krefting med sakristi over ble reist på korets nordside 1674, og vest for dette føyet samme familie til et gravkapell med kjeller under 1713.

Da kommunen var blitt eier av kirken 1850, ble ark. P. H. Holtermann anmodet om å gi forslag til istandsettelse. Hans første plan gikk ut på å utvide den til korskirke, men da han fant at både bygningen og dens innredning var for dårlig til å bli beholdt, foreslo han å bygge en ny korskirke på samme tomt med delvis bruk av den gamle kirkes grunnmurer og stenmaterialer. Man fant imidlertid at det var mer hensiktsmessig å plassere en ny kirke mer sentralt i bygden ved Bryn. Etter at Bryn kirke var innviet 1861, ble Tanum kirke stående ubrukt, bortsett fra halvannet år 1878-79, da den tjente som interimskirke for Asker menighet, mens den nye Asker kirke ble bygget.

I 1890-årene ble Tanum kirke tatt i bruk i sommerhalvåret, og en restaurering ble foreslått. Arkitektene Nils Reiersen, Karl Güettler og Einar Osc. Schou, som hadde målt opp kirken 1899, fremla en restaureringsplan som siktet på «at bevare og værne om det, der er os efterladt fra forfædrene, saaledes, at ikke alene den enkelte gjenstand bliver maalet for vor omhu, men ogsaa at karakteren, maaden at bygge paa, intet skaar lider. Skulde man af praktiske eller andre høist paakrævede grunde, alligevel være nødt til at forandre det gamle eller bygge noget nyt til det nuværende, dette da bliver gjort med den yderste pietet og med en varsomhed, der udelukker enhver bebreidelse i nutid og for eftertiden». Dette konserverende syn på oppgaven, som avvek fra det som lå til grunn for et restaureringsforslag som ark. Thrap-Meyer hadde fremlagt, vant tilslutning og ble gjennomført 1901-02 med ark. Johannes Kløften som byggeleder.

Murer

Murene i middelalderkirken er 140-150 cm tykke, mens skipets vestforlengelse har ca. 1 m murtykkelse. Yttersiden av ny og gammel mur flukter; innvendig er overgangen utjevnet ved ujevne skråflater. Middelaldermurene har utvendig sokkel med ujevnt fremsprang 10-20 cm. Alle gavlene er murt til mønet. Skipets østgavl har en 18 cm avtrapning ca. 50 cm over loftsbjelkelaget. Østgavlene og andre deler av opprinnelig murverk som står upusset, viser at de er murt av stedets sandsten og kalksten, som har god kløv og har tillatt muring i noenlunde jevne, vannrette skift. Fugemørtelen er delvis pusset ut over stenflatene. De øvrige murer er pusset og kalket mange ganger. Tilbyggene på kirkens nordside har bevart rester av kvaderimiterende maling på pussen. Fugedelingen er trukket med sorte linjer, og hjørnekvadrene har vært sorte. Alle murene har rester av rødfarvet puss, så kirken må ha vært rødmalt en tid i 1700-årene.

Korbuen ble utvidet samtidig med at skipet ble forlenget 1722. I kontrakten med murmester Mathis Pedersen heter det «Swibougen eller gewelbten imellem Choret og Kirchen er rufnet mit ittu og snart staar faldferdig for samme at nedtage og igien med sin gewelbte rundel op Muure». Den korbuen som ble revet, var altså også rundbuet og skrev seg ant. fra kirkens byggetid. Den nye korbuen, som står fremdeles, har rundbuet overdekning uten markert vederlag. Den er ca. 2,50 m bred, ca. 2,15 cm høy til vederlaget og ca. 3,35 m til buetoppen.

Portaler

Korets sydportal har bevart sin opprinnelige form med anslaget trukket 34 cm inn fra ytre murliv, slik at den får utvendig resess. Innfatningen er oppført av huggen kalksten. Portalen har utvendig rundbuet overdekning og tønnehvelv. Utvendig har den 12 cm høye vederlagsstener som springer 4 cm frem og har hulkil langs nedre kant Vederlagsstenene forkrøppes inn i åpningen, men avsluttes litt utenfor anslaget. De utvendige sider går ned på sokkelen, som senere er påmurt et 17 cm høyt trin. Korets tregulv, som ligger 10 cm høyere, går inn i portalen og har trin i anslaget. Anslagets 22 cm brede vange springer 10-20 cm frem fra portalsidene. Den 55 cm brede og 187 cm høye døråpningen har rett overligger med tympanon som hviler på anslagsvangene i vederlagshøyde. Innsiden av vestre anslag har stabler for dør som har slått inn mot venstre. Den nåværende rundbuede plankedør, som slår ut mot venstre, har på innsiden en kledning av profilerte bord i fiskebensmønster, som dekker det rektangulære felt som tilsvarer døråpningen. Det er mulig at denne døren opprinnelig har sittet på innsiden av anslaget - med kledningen ut - og er flyttet ut da dette ble påbudt 1823. I så fall må gangjernene være flyttet noe, for de korresponderer ikke med det indre sett stabler. Den rundbuede plankedøren kan skrive seg fra 1676, da det ble laget «en nye Dør for Sanghuuszet som dend tiuf der brød ind i Kirchen slog Sønder og ellers var hell gammell». Videre er det mulig at døren fikk sin kledning med profilerte bord 1694, da det heter at den ble «med nye Bord beklæd». Portalens innvendige åpning fikk rektangulær dør 1902 med trefôring mellom dørkarmen og portalens sider og bue.

Skipets sydportal sitter litt vest for midten av den opprinnelige muren. Den har samme form som korets sydportal med rundbuet overdekning og inntrukket anslag som gir den utvendig resess. I denne portalen har imidlertid selve døråpningen i anslaget vært rundbuet. Sider og buer er murt av huggen kalksten. Utvendig har buestenene for stor radius som gir buen kileformede fuger og knekker mellom stenene. Vederlagsstenene er dårlig hugget og mangler profiler under buen. Østre side har 2 ca. 90 cm høye kvadre som er stillet på høykant med dårlig forband med tilstøtende murverk. Høyden fra sokkel til vederlag er ca. 230 cm, buen er ca. 60 cm høy, og portalen er ca. 130 cm bred. I anslaget er den ca. 94 cm bred. Portalen ble gjenmurt i ytre liv inn til innsiden av anslaget 1694, slik at den danner en innvendig 265 cm høy, 130 cm bred og 78 cm dyp nisje i muren. Nisjen gir plass for en benk. Vestre anslags innside har 2 stabler for en dør som har slått inn mot venstre.

Skipets vestportal ble revet da skipet ble utvidet mot vest 1722. I den nye vestmuren laget murmester Mathis Pedersen en ny vestportal med innvendig resess og litt trykket rundbue. Søndre resess har stabler for en dør som har slått inn mot høyre, mens nordre resess har krampe for lås. Døren, som satt her og ble laget av tømmermann Isach Borgen, ble snudd og flyttet til utsiden og laget utadslående ant. etter påbudet 1823. Den består av en plankedør med labanker og gangjern på utsiden. Plankedørens innside er kledd med profilerte bord som er lagt i fiskebensmønster og begrenses av åpningen. Kledningen, som opprinnelig har vendt ut, er festet med jernnagler som danner mønster på dørens innside. Her sitter også en dørring med tilhørende beslag i smijern (se smijern) og et nøkkelskilt med initialene CHSL og årstallet 1722.

Vinduer

Koret har et sydvindu som er noe utvidet og dekkes av en trykket bue. Østvinduet ble gjenmurt i ytre liv 1694, angivelig for å styrke muren. Før skipet ble utvidet mot vest, hadde det ant. bare ett vindu, som satt litt øst for sydportalen. Det ble utvidet 1694 og fikk sin nåværende form med flattrykket bue murt av tegl av «Hans Jørgensen, Muurmester, Borger og Indvaaner udj Christiania». Ved utvidelsen 1722 laget murmester Mathis Pedersen de 3 vestre vinduer i sydmuren, som har litt trykket rundbue. Alle vinduer har gamle, blyinnfattede små ruter i en treramme og fikk innvendig varevindu 1902.

Alternisje. Skipets østmur har en alternisje 63 cm syd for korbuen. Nisjen går rettvinklet 75 cm inn i muren og overdekkes av en rundbue. Den er 132 cm bred, og sydsiden flukter med innsiden av skipets sydmur. Buetoppen ligger ca. 330 cm over gulvet. Nedentil dekkes nisjen av prekestoltrappen.

Repositorium. Korets sydmur har et repositorium 129 cm fra østre hjørne. Det er 43 cm bredt og 35 cm høyt og sitter 55 cm over korgulvet. Innvendig er repositoriet trefôret, og fronten har en 20 cm bred og 21 cm høy beslått tredør med lås.

Sakristi

Sakristiet er murt inn til korets nordside fra hjørnet med skipet til 115 cm fra østre hjørne. Det ble bekostet av Bærum jernverks eier, Johan Krefting, mot at han fikk innrede gravkammer (s. d.) for seg og sin slekt under gulvet. Av den grunn ligger sakristigulvet ca. l, 20 m høyere enn korgulvet, og adkomsten til sakristiet gjennom korets nordmur har steil trapp og overdekkes med stigende tønnehvelv. Inn mot sakristiet har åpningen resess som danner anslag for rundbuet dør som slår inn mot venstre. Det er en plankedør med kledning av profilerte bord på sydsiden. Sakristiets murer er ca. 60 cm tykke, oppført av bruddsten og gule tegl (dim. 4,5-5 x 10,5-11 x 22-23 cm). Utvendig og innvendig er murene pusset og kalket. Før utvendig pussreparasjon 1957 var det rester av kvaderimiterende maling i sort på nordmuren. Øverst på østmuren står ANNO med smijernsbokstaver, og på nordmuren under takskjegget står 167, mens det siste tall i årstallet dekkes av det senere tilføyede gravkapell (s. d.). Nord- og østmuren har hver et rektangulært vindu med utvendig fôring for en treramme med trykket ellipsebue. Sakristiet avdekkes med et pulttak som er lagt over korets gamle tak i korets fulle lengde, slik at takets østre del krager ut over sakristiets østmur. Taket bæres av 6 sperrer som er lagt opp i korets møne og understøttes av stolper og skråstøtter fra et korresponderende loftsbjelkelag. Dette er kammet ned over et øst-vestgående bjelkelag som bærer sakristiets himling av brede, profilerte bord og krager ut over østmuren. I flukt med korets østside understøtter bjelkenes fri ender en svill som bærer en bindingsverksvegg utmurt med gule tegl. Veggen opptar østre del av pulttaket, hvis østre sperre danner dens øvre ramme. Bindingsverket er rødmalt, mens teglutmuringen er pusset. Sakristiet har tegltekket tak, hva det også hadde 1694, uten at den opprinnelige tekning kjennes. Da sakristiets tak og bindingsverk er oppført på samme måte som gravkapellets, som ble reist 1713, kan det tenkes at sakristiet fikk sin nåværende form den gang, fordi det nye tilbygg fordret en forandring av sakristitaket, hvilket ville være tilfelle hvis dette hadde hatt sadeltak med møne nord-syd.

Våpenhus

«Waabenhuuset for dend Vestre Kirchedør er gandske brøstfældig oc vil af nye opbygges. . . med Bindingsverch oc Bord», heter det 1686, og året etter ble det «Opbygt it Nyt vaabenhuus ved Kirchens Vestre ende i steden for det gamle forraadnede som med Bord er Beklæd». Blant de mange arbeider byggmester Wulf Hofman utførte 1693, nevnes også «vaabenhuuset af Tømmer Reiseverck», som tyder på at han erstattet det 6 år gamle våpenhus med et nytt. Det var rødbredd, fikk ny dør 1703 og ble revet da skipet ble forlenget mot vest 1722. Det nye våpenhus, som ble reist foran det utvidede skips vestportal 1722, står fremdeles. Det har tegltekket sadeltak med gavl mot vest og er oppført av bindingsverk som utvendig er kledd med rødbredd vekselpanel med karnissprofil. Den innvendige kledning av gulmalt faspanel er senere påsatt. De rødmalte loftsbjelkene bærer himling av 20-23 cm brede og 3, 5-4 cm tykke bord. Overliggerne har ca. 2 cm bredt karnissprofil. Da skipets vestportal ble laget utadslående, måtte undersiden av loftsbjelkene avteljes. Våpenhusets rektangulære plankedør i vest har rødbredd og værbitt kledning av profilert panel lagt i fiskebensmønster på innsiden. Døren slår nå ut mot høyre, men må være snudd og var ant. innadslående før 1823. Innsiden har låshus felt inn i kledningen. Det utvendige nøkkelskilt av smijern har initialene HPTL.

Tak

Takene over skip og kor hadde trotak som var tekket med spon. Spontekningen ble reparert 1622 og fullstendig fornyet 1661. Etter at en del av sponene var blåst av 1673, ble taktekningen over en fjerdedel av skipets vestre del lappet ut med bord. I 1694 ble hele kirken tekket med tegl på lekter etter at bordtak og spon var fjernet. Da skipet ble utvidet mot vest 1722, ble også denne delen tekket med tegl på lekter. I 1737 ble det lagt trotak under tegltekningen. Takstolen over koret og den eldste delen av skipet ble noe reparert 1661 og 1694, men går tilbake til tiden før 1600. Østgavlen har opprinnelig avretning i flukt med takflatene og viser at taket har opprinnelig reisning. På korets nordside er østre del av den eldste murrem bevart med sin østende innmurt i østgavlen. Her, som i mange andre kirker, er altså taket blitt reist før gavlene ble murt. Murremmen har trapesformet tverrsnitt som en middelaldersvill; den er 33 cm høy, ca. 12 cm bred øverst og ca. 22 cm bred nederst. De øvrige remmene er firhugne, ca. 20 cm brede og ca. 22 cm høye. Sperrene hviler på loftsbjelkenes ender og avstives med skråstøtter fra loftsbjelkene og ett sett hanebjelker i koret og 2 sett i skipet. På nordsiden av skipet er det fôret ut med flere sperrer på hverandre, ant. et resultat av reparasjonen 1661, da det heter om sprerreverket: «Ladet opveye oc Rette oc paa den nordre side Indlagt nye Muur Remmer oc Bielcher». Takskjegget bæres av stikksperrer, hvis fritt fremstikkende ende er utsveifet og avfaset på undersiden. Før gravkapellet ble bygget til, hadde takskjegget et bredt, kantsatt, tjærebredd bord stillet skrått ut fra murremmen til bordtaket. Deler av denne underkledningen er bevart på korets nordside. Da skipet ble forlenget mot vest 1722, laget «Tømmermanden Isack Børgen» den nye takstolen etter mønster av den gamle over skipets østre del, men satte sine sperrebind med ca. 40 cm avstand, mens de eldre har ca. 80 cm innbyrdes avstand.

Takrytteren sitter øst på skipets tak, omtrent midt på mønet av skipets gamle del, fordi den går tilbake til tiden før skipets forlengelse. Den ble reist 1625 av den kjente «Christoffer Tornbøger» til erstatning for en gammel og skrøpelig, som ant. satt samme sted. Senere er Christoffers takrytter forandret flere ganger, men den har ant. beholdt sin opprinnelige form med 4-kantet underdel og høy, 8-kantet hjelm. En fløystang av jern satte han også opp. De 4 hjørnestolpene i takrytterens 4-kantede underdel er opprinnelige og omtales 1665. De står på 2 langsgående bjelker som fordeler trykket om loftsbjelkene. På en bjelkeramme over de 4 hjørnestolpene ligger en stjerne av 4 bjelker, hvis fri ender bærer hjelmens 8 gratsperrer. Stjernen er senere avstivet med bjelker og knær fra hjørnestolpene. Gratsperrene går inn mot masten, som står på bjelkekrysset. Fra gratsperrenes nedre del går stikksperrer ut og gir hjelmen utknekket utladning over gesimsen. En reparasjon av takrytteren «paa Spaann och Schruff» 1631 kan tyde på at hjelmen var spontekket opprinnelig, men fra slutten av 1600-årene var hele takrytteren bordkledd og tjærebredd, og både underdelen og hjelmen har nå liggende kledning av rødbredde bord med skrå sider, som er suet over hverandre. Hver av underdelens 4 vegger har en lydglugge dekket med hengslet lem. Hjelmen bærer spir med kule, fløy og kors.

Himling

Om kirken har hatt himling kledd til loftsbjelkene opprinnelig, er uvisst, men 1631 ble det lagt «it nytt lofft i Kirken». Senere tales det om skader på himlingen i skip og kor som følge av lekkasje. Himlingen i koret består av brede over- og underliggere med karnissprofil. De er lagt over loftsbjelkene, mens skipets himling av glattkantbord er festet til undersiden av loftsbjelkene. Forskjellen i utførelse kan kanskje skyldes at hele skipet fikk ny himling da det ble forlenget 1722, mens koret beholdt sin himling, til tross for at planene omfattet fullstendig fornyelse av innredningen, loftene medregnet. En ny himling, som ble spikret til den eldre undersiden 1901-02, ble fjernet 1949 og skymalingen på skipets gamle himling fremkalt.

Gulv

Gulvet i hele koret og i skipets ganger ble fornyet med bord 1694. Ved utvidelsen av skipet 1722 må det være lagt nye gulv, men 1731 meddeler sgpr. at gulvene ble angrepet av råte få år etter, «hvilken brøstfeldighed endelig i denne sommer for saa vidt er bleven reparert, at der blev lagt et nyt gulv af steen heller i stæden for træ». Av besikt. 1760 fremgår det at bare skipet hadde stengulv, mens korgulvet var av tre. Senere må hele kirken ha fått tregulv, men da gulvene ble omlagt 1901-02, ble resten av skipets hellegulv funnet på begge sider av midtgangen ca. 315 cm under gallerigulvet (Antikvarisk arkiv. Skisse av J. Kløften). Koret og østre del av skipet har nå tregulv, mens skipets vestre del har støpt gulv.

Smijern

På innsiden av den store dør foran skipets vestportal sitter et middelaldersk beslag med dørring, som ble kalt «St. Olavs hank». Ringen består av 2 flate drager, som slynger halene om hverandre. Dragene har øyne, ører og vinger med fjær. Langs ryggen går en prikket linje. Ringen er festet til 4-sidet plate.

På samme dør sitter et nøkkelhullbeslag med gjennombrutt årstall 1722 og initialer CHSL. Beslaget er ornert med voluttmotiver i de 4 hjørner.

Interiør

Klokkerstol i korets sydøstre hjørne. Døpefont med himling i skipets nordøstre hjørne. Prekestol med himling ved skipets sydvegg med oppgang langs østveggen. Innelukkede stoler i skipets vestre del. Sammenhengende galleri langs skipets nord- og vestvegg. Orgel på vestgalleriet.

Interiøret ble istandsatt og oppusset 1902 etter forslag av arkitektene Karl Güettler, Nils Reiersen og Einar Osc. Schou. Himlingen ble underpanelt. I 1950 ble den gamle himling atter tatt frem, og inventaret, som i 1901-1902 ble malt brunrødt, fikk lysere farver etter forslag av ark. Arnstein Arneberg.

Farver

Farver: Skipets himling har gråhvit skymaling, korets himling umalt. I sakristiet himling med røde bjelker og umalte bord. Kalkmalerier ble påvist ved prøveavdekning ved Arne Bakken 1965. I alternisjen ved prekestolen ble funnet sol og måne og spor av krusifiks samt 2 figurer, ant. Maria og Johannes.

Sakristiet ble i 1950 innrettet med et lite alter innenfor det gamle knefall. Knefallet er uten trekk og stopp. Blåmarmorerte balustre, rødmalt håndbrett og knefall.

I østre vindu sitter et lite glassmaleri med barokkartusj, engel og maske samt innskrift «Johan Krefting 1668».

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Varmeanlegget ble installert 1936.

Inventar

Av middelaldersk inventar i kirken er bevart et romansk krusifiks og en romansk madonna, dessuten en noe yngre Maria (?). Fra 1600-årene er bevart altertavle og fra 1700-årene døpefont, prekestol og stolinnredning.

Alter

Alter, murt av sten med tykt, kalket pusslag. Ifølge regnsk. ble det flyttet og fikk ny «alterskive» 1663. H. 103 cm, l. 150 cm, br. 100 cm.

Altertavle

Altertavle, renessanse, malt 1663, samtidig med at alteret fikk ny plate. Storfeltet er flankert av søyler og har skåret korsfestelse med Maria til venstre og Johannes til høyre. Langs kanten eggstavlist. Frise med eggstav og tannsnitt, samt englehode over hver av søylene. Vinger med bruskornamentikk og gjennombrutt portalmotiv hvori Matteus til venstre og Johannes til høyre. På gesimsen Lukas til venstre og Markus til høyre. Toppstk. er ant. fra 1663. Det har solskive i midtfeltet, skrånende sider med flatskåret bladornamentikk og brutt gavl som krones av korsmerket globus.

Staffering fra 1663, overmalt 1901 av malermester Iversen. På predella i gull mot sort: «Jesu Christi Guds Søns Blod Giør os Ren af alle vores Synder Joh. 11 v. 18 Jeg er Opstandelsen oc Lifuet Huo Som troer paa mig hand skal lefue Joh. 11. v. 25». Jesu monogram på midten. Listen under korsfestelsen har innskrift: «Frederich Sebol» som muligens kan referere seg til maleren. Søylene marmorert i hvitt med røde og blå årer. Vingene lyseblå med gull. Frisen sort med innskrift i gull: «16 NCS CPD 63». Gavlfeltet lyseblått med forgylt sol.

Knefall skulle foræres av Herman Kreftings enke Anna Poulsdatter Vogt ifølge skjøte på gravkapell 1717. Ant. er deler av det nåværende knefall oppført like etter; rettvinklet med dreiede balustre. Forsidens balustre er kraftige med skaft omsluttet av akantus, mens balustrene mot syd og nord er spinklere og enklere og ant. yngre. Forsidens balustre er gråblå i likhet med knefallet forøvrig. Knefallet var trukket med skinn inntil 1902, senere trekk av dyprød fløyel.

Døpefont

Døpefont forært av «madame Sal. Henric Kreftings» 1724. Ant. utført av Svend Svanneberg (Hauglid: Akantus II, s. 62 og 65). Akantussmykket skål, båret av barnefigur som er avskåret i knehøyde. Skålen marmorert i rødt og blått på oversiden og forgylt på undersiden. Barnefiguren gråblek med forgylt lendeklede. H. 94 cm, diam. 67 cm. Fonten står på ny platting.

Døpefonthimling

Døpefonthimling festet til skipets østvegg. Ant. samtidig med døpefonten og skåret av den samme bilthugger. Rund, langs kanten på undersiden perlestav og akantusbord. På oversiden 5 bøyler mot midtstokk med kule, hvorpå englefigur med basun og palmegren. Mellom bøylene som vender ut mot kirkerommet, 3 akantusplater med flatskåret englefigur samt et felt med familien Kreftings våpen med 3 nesleblader i skjoldet og veselhorn på hjelmen. På himlingens underside opphengt strålekrans med due. Farver: blå underside med bred, marmorert list. Forøvrig gull. Våpenet har grønne blad, likeledes er plinten under engelen grønn.

Døpefonten er innhegnet av rekkverk mot syd og vest med kraftige, dreiede balustre som springer opp av akantuskalk. Akantus på rekkverkets underside. Farver: gråblå marmorerte balustre. Forgylt akantus.

Prekestol

Prekestol ant. utført av Svend Svanneberg (Hauglid: Akantus II, s. 61-63, 65-66), rund med akantus. På forsiden oval medaljong innrammet av bladgrener. Fotlist med akantuspalmetter, kronlist med vulst og avtrapning. Kronlisten går igjen på prekestoloppgangen. Oppgangen har dør med enkel fylling i fint profilert ramverk og kraftig profilert overligger. Prekestolen hviler på kasseformet oppbygg. Farver: forgylt akantus mot blågrå bakgrunn. I medaljongen Kreftings og Vogts våpen (Vogts skrådelt med trekløver øverst og hippocamp til venstre, på hjelmen en mulatt). Initialer HKAV (Herman Krefting, Anna Poulsdatter Vogt) og årstall 1723. Prekestolen ble forært etter løfte av Anna Vogt mot at hun hadde fått tillatelse til å oppføre gravkapell for sin avdøde mann. Skjøte for gravkapellet ble utstedt 1717. Av skjøtet synes å fremgå at prekestolen enda ikke var levert, men av vitterlighetsdokumentet for 30. okt. 1716 fremgår at prekestolen allerede da var gitt. I så fall må årstallet 1723 på prekestolen betegne året for stafferingen. (Jfr. Anders Bugge, s. 2, Hauglid: Akantus III, s. 342, note 106.)

Prekestolhimling

Prekestolhimling festet til skipets sydvegg, ant. utført av Svend Svanneberg (Hauglid: Akantus II, s. 65-66). Rund med 6 bøyler med fuglehode mot midtstokk kronet av korsmerket globus. Mellom bøylene 4 allegoriske kvinner, fra syd Caritas (Kjærligheten) med barn på armen og ved siden, Spes (Håpet) med anker, Fides (Troen) med kors og kalk og Patientia (Tålmodigheten) med lam ved siden. Himlingskanten har profil med akantuspalmett. På undersiden due og strålekrans. Farver: forgylt, sortkonturert akantus på bøylene. Figurer i forgylte drakter. Skyhimmel på undersiden, forgylt sol og due. Noe marmorering på kanten.

Galleri

Galleri omtales første gang 1665: «popelturit behøffues At giøris ferdig saa och At giøris Stoller udj der til». I 1686 omtales «tvende Pulpiturer, det eene tvert over Kirchen ved vestre Dør, oc det andet ved dend Nordre veg, foruden nogen lukelse for, som begge er vel ved ligge holden af Annicke Kreftings formedelst hendes Folch som Arbeider paa Berums Jernverck, har deres Stader derpaa Nock er een tillugt Stoel som Annicke Krefftings. . . niuder imod adschillige Smaa foræringer af ornamenta til Kirchen». Stolene på pulpituret ble reparert 1694. I 1722-23 ble pulpiturene oppført fra nytt og står fremdeles. De har bjelker som hviler på øst-vest-gående dragere over stolper med skråstivere. Stolpene og skråstiverne har fas på hjørnene i største delen av midtfeltet. Overgangen formidles av karniss. Brystningen dannes av vertikale, enkle bord som rammes inn av brede, liggende bord oppe og nede. Hele nordgalleriet har utskåret, tunget list påslått nedentil. En tilsvarende list på vestgalleriet er brutt for den innelukkede stolen på sydsiden.

Galleribrystningen, som opprinnelig har vært umalt, fikk i 1901 blåmarmorerte fyllinger i brune ramtrær, i 1950 gråmarmorerte fyllinger, lyst grågrønt ramverk og bjelker.

Benker og stoler

Da alteret ble nyttet 1694, ble «de derved staaende Stoele† forandret». Arbeidet ble utført av Wulf Hofman.

Benkene i skipet er samtidig med galleriene. I alt er det 18 benker på hver side, alle har dør med enkel, smal fylling og dører festet med store, forgrenede, svungne beslag. Farver: gråmarmorerte fyllinger, lyst grågrønt ramverk. På benkedørene er malt numre fra 1 til 18 på hver side. Oppmaling er foretatt på grunnlag av tidligere maling. Benken øverst på sydsiden har innskrift «Kiørbo stol».

I kirkens vestre del er det 3 innelukkede stoler, derav 2 syd for midtgangen. Den forreste, Kjørbostolen, har benk i høyde med skipets øvrige benker og har fremdeles inngang med dør fra midtgangen. Døren har smijern som de øvrige benkedører. Stolen er åpen mot skipet og har 2 vertikale bord stilt mellom brystningen og stolens tak. Kronlisten er enkelt profilert.

Bak Kjørbo-stolen er det bygget opp en stol under galleriet. Den har visstnok opprinnelig vært benyttet av Bærums Verks eiere, senere som prestestol. Den har 2 fag vinduer med blyinnfattede ruter og rike smijernsbeslag. Videre har den 2 brede benker, den ene stilt bak den andre, og en liten trapp. Den har, i likhet med stolen nord for midtgangen (vistnok for Vøiens eiere), inngang utenfor den nye svingdør, som er satt inn under vestgalleriet. Vøien-stolen (?) har rikt profilert kronlist og 3 loddrette bord i åpningen mot skipet. Her inne står det bare 2 enkle benker uten ryggstø. De innelukkede stoler er malt som benkene forøvrig.

I nisjen for den gjenmurte sydportal står en benk med smale, oventil avrundede vanger.

Degnestol† oppført 1631.

Klokkerbenken har brystning med stor fylling, og profilert taklist båret av høy vange i syd og 2 jernstolper i nord. Farver: grågrønt med gråmarmorert taklist, karm og brystningsfylling.

Skriftestol omtalt 1760, da kirkeeieren lovet å forsyne knefallet i skriftestolen med «Tralværk». Dette traleverk står fremdeles i sakristiet, og ble benyttet av inngangskoner i forrige århundre (sml. Harriet Backers malerier fra Tanum kirkes sakristi). Knefallet har blåmarmorerte balustre og håndbrett i rødt og brunt. Knefallet, som er uten stopp og trekk, er rødbrunt. Muligens har den store lenestol (s. d.) i sakristiet tilhørt skriftestolen.

I sakristiet står dessuten en enkel liten benk fra 1700-årene med lav rygg med dobbeltbuet kontur. Overmalt. H. 79 cm, l. 106 cm.

Orgel

Det eldste orgel var angivelig gitt av jernverkseier Conrad Clausen, død 1785 (Yngvar Hauge: Bærums Verks historie. Oslo 1953, s. 32). I 1819 var kirken imidlertid uten orgel. En opplysning i forbindelse med Asker kirkes orgel (Anders Bugges ms.) går ut på at såvel Asker kirkes orgel som orgelet i Tanum var bygget i empiretiden av en orgelbygger Aslaksen. Dette er ant. en forveksling med orgelbygger Peter Albrechtsen, hvis arbeider stemmer overens med orgelet i Tanum. (Opplysning ved Ole Rasmus Krag.) Orgelet, som har 8 stemmer, fikk elektrisk vindforsyning 1963. Skapformet prospekt, inndelt av fasede pilastre i 3 felter med stumme piper. Gråmalt i senere tid. Orgelet ble reparert av orgelbygger Eriksen 1867 og ble benyttet i Bryn kirke. I 1901 ble det returnert til Tanum.

Skulptur og maleri

Krusifiks, bjerk. Ant. fra 2. halvdel av 1100-årene. Åpne øyne. Barter og skjegg er regelmessig småkrøllet, og håret faller ned i 3 fliker på hver skulder. Har opprinnelig hatt krone. Armene, som har vært festet hver for seg, mangler. Ribbenene er svakt markert. Lendekledet har skarp V-fold på forsiden, er trukket opp over høyre kne, faller langt ned over venstre ben og når til ankelen på baksiden. Føttene er parallelle. Spor av krittgrunn for bemaling, samt enkelte farvespor, bl.a. sort i skjegg. H. 78,5 cm. Krusifikset ble opphengt over korbuen for noen år siden.

Madonna, bjerk. Ant. fra omkr. 1200. Frontal med barnet på venstre kne. Barnets hode, som har vært skåret for seg og festet med en liten trenagle, er borte, dessuten mangler barnets hender og Marias høyre hånd. Maria har hatt krone med store takker. Håret er svakt bølget i kanten og har ikke hatt slør. Over venstre skulder kappe som fortsetter ned bak høyre skulder. Figuren er flatskåret på baksiden og svakt uthult i nedre halvdel. Spor av krittgrunn for bemaling. Figuren er oppsatt på alteret i sakristiet.

Maria (?), gotisk, ant. fra kalvariegruppe; bjerk. Står på konsoll som skråner oppad mot høyre (sml. Balkegruppen i UO). Hodet heller svakt mot høyre og har kraftige kinnben. Hodet og skuldrene dekkes av hodelin, som går i ett med kappe, som er lukket om halsen og faller ned over skuldrene. Hendene er avbrutt. Kjolen er drapert i 2 store folder på midten og enklere V-formede fall på sidene. Underkjolen har dype foldekast over spiss-snutede sko. Spor av krittgrunn for bemaling. H. 80 cm.

3 presteportretter, oljemalerier på lerret, kopier ved Einar Pihler 1957. Originalene er nå i Oslo lærerskole (tidl. Asker seminar). Forestiller: a) KnudGislesen (res. kap. og seminarbest. 1836-53). Kopi etter Johan Wittmaack. b) Chr. Døderlein (res. kap. og seminarbest. 1855-63). Kopi etter P. Meidell 1863. c) Jacob Aars (res. kap. og seminarbest. 1863-69). Kopi etter C. Olsen 1869.

Paramenter

Alterduker. a)† «1 gl. forslidt» (1629). b)† Av dreil forært av Maren Sal. Oluf Gundersøns i Christiania med «Nafn og aarstal, paa Syed med Sordt Silche» (1684). c)† Av dreil med kniplinger (1710). - d) Hvit lin med sorte korsstingsbroderier.

«1 Nyt Røt fløyels alter Klede»† (1673). - Antependium fra 1800-årene, sort fløyel med loddrette sølvgaloner. - Antependium, rød filt med snore- og applikasjonsbroderi med gulltråd og gul silke. Motiv: Agnus Dei i firpass. - På sakristiets alter hvit, brodert linduk og rødt antependium. - «1 Silche Syed Tørklæde† ofuer Kalck och Disch» (1673). I invl. 1688-89 anføres hele 5 «Tørklæder Silchesyed»† til å legge over kalk og disk, derav ble 4 forært 1675. I 1711 omtales bare ett tørkle.

«1 gl. Grøn Caffes Mesze Hagel»† (1673). - Messehagel† av rød plysj med sølvgaloner og et «Sølfstyckes Kaars paa» forært av Mads Olszen i Christiania 1675.

3 messehagler: a) Sort fløyel med hvitt kors. Ant. identisk med sort messehagel som omtales som ny 1820. b) Sort fløyel med sølvbånd og sølvkors. Skjellformede hekter. Ant. fra 2. halvd. av 1800-årene. c) Rød fløyel med broderi av gullband og snorer. På forsiden enkelt kors, på ryggen kors med firpass i krysset hvori kristogram og stråler. Bredt gullband langs kanten.

Messeserk† forært av Anders Olsen Kiørboe 1684.

Klede† av dreil omkring «fundten» med navn og årstall forært av Maren Sal. Oluf Gundersøns i Christiania, og et forheng† av lerret med «tagge Kniplinger omkring» forært av «Frands Berensøns Kieriste» (1684). 1 blått bordklede «til jt Lille bord udi Sacrestied» forært av Annichen Krefting (1684).

Klokker

I 1629 omtales 3 klokker i tårnet og en håndklokke†, i 1665 fantes bare 2 klokker i tårnet, derav var en sprukken. Den minste klokken fikk ny stropp og «sølje» utført av Jacob Sadelmager i Christiania 1681. Kirken har nå 2 klokker: a) Ant. fra 1200-årene, avsmalnende form med rett kant nederst. Riller øverst og på overgangen. Diam. 72 cm, h. 73 cm. Klanganalyse, se Olaf Platou: Våre kirkeklokker nr. 20. På svingbjelken innskåret «HA SA 1748». b) Akantuspalmett og innskrift: «Gloria in excelsis Deo. Knud Boesen general auditør etc. Har ladet mig omstøbe til Tanums Menighed ved Henrich Tessin. Kiøbenhaun 1737». Diam. 67 cm, h. 51 cm. Ant. var det denne klokke som skulle ha vært sendt til Holland for omstøpning (Kallsbok 1737).

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, sortmalte, inndelt med hvit frakturskrift: «Før Prædiken - til Indgang - Til Høimesse - Etter Prædiken - Til Beslutning». Ant. identisk med de 2 nummertavler som fantes 1820.

Bøker

Alterbok† kjøpt 1618. Muligens identisk med en «gamel dito† af Doct. Pallad» (1760). 4 gamle messebøker† (1629), en liten salmebok† (1673). «Doct. Kingos Psalme Bog stor Tryk» var blitt borte før 1820.

Billedbibel i praktbind forært av forlagsbokhandler J. W. Cappelen og frue.

Møbler

3 gamle kister† 1629. - Ornamentkiste† utført 1681 for 3 rdl. - I 1737 fantes 2 kister†, en for paramentene og en for lys.

Barokk-kiste, ek med fyllinger og kraftig profilert belistning. Hviler på flattrykte kuler (nye). Kisten er kommet fra Ringi gård og skal angivelig være fra Tanum kirke. Imidlertid stemmer ikke dette med inventarlistene. (Asker museum.)

«En sort træ Leen Stoel i Sacrastiet» (1737). Ant. identisk med en stol med dreiede balustre i ryggen, skåret toppstykke og skinntrukket sete. H. 108 cm, br. 64, 5 cm. Muligens hollandsk fra begynnelsen av 1700-årene. Muligens har stolen stått i skriftestolen.

Blomsterglass

Blomsterglass, sølv, forært av direktør Wikborg og frue.

Diverse

Kanne, hvitglassert stentøy, nygotikk, forært av Katy Nilssen.

Gulvløpere forært av Tanum menighetspleie.

Timeglass† i 4 avdelinger på prekestolen (1760).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården utvidet mot syd 1842 og mot øst 1938. Den er omgitt av stenmur, som nevnes første gang 1760, da den trengte reparasjon. Den gamle mur er beholdt mot den nye, østre del og er her gjennombrutt av 2 passasjer. Sydmuren er uten åpninger, mens nordmuren har inngang fra kirkebakken rett nord for korets østmur. Den nye del er parkmessig behandlet etter forslag av kommunegartneren.

Den søndre kirkegårdsport var råtnet og «tillige med Stolperne nedfalden» 1681 og ble da reparert. Ant. er dette forveksling med hovedporten i vest.

Portoverbygget består av en ås lagt opp på 2 4-kantede stolper og støttet av knekter. Over åsendene ligger sperrer, hvis nedre ende er lagt opp på et tverrtre innfelt i stolpene. Sperrene bærer tegltekket bordtak. Gavlen er kledd med liggende panel med dobbelte vindskier. Til stolpene er hengslet 2 grinder.

I 1674 lot Johan Krefting bekoste «it nyt grundmuret Sacristj ved den Nordre siden af Sanghuus Muuren hvorfore ej begieres anden vederlaug af Kierchen end Begravelse for sig og Sine udj dend derunder værende Kielder som hand oc dertil har ladet indrette».

Gravkammeret overdekkes av bjelkelag hvis plankedekke danner gulv i sakristiet. 1,90 m under dette ligger gravkammerets gulv, som har rester av gule tegl lagt i kalkgrus (diam. 4,5-5 x 10,5-11 x 22-23 cm). Pussen på de innvendige murer har rester av kvaderimiterende maling med sorte fuger og sorte hjørnekvadre. Nordmuren har en firkantet glugge med jernrist foran. I sakristiet var det i 1820 fremdeles en lem i gulvet over gravkjelleren, og man fremsatte ønsket å få fast gulv istedet. Senere er lagt nytt gulv over det gamle. Dette ble tatt opp 1965 og gravkammeret undersøkt.

Gravkapell

I 1716 hadde Herman Kref tings enke, Anna Poulsdtr. Vogt, fått offisiell tillatelse til å oppføre et gravkapell ved kirkens nordmur mot at hun bl.a. skulle forære kirken ny prekestol «sampt Ziire og indhegne alterpallen med et Knæfald af Tralverch». (Sml. dok. 28. juni 1716 og skjøte 30. okt. 1717.) Imidlertid står årstallet 1713 utenpå kapellet, og ant. ble det oppført allerede da.

Gravkapellet er murt inn mot skipets nordside og sakristiets vestside. De 80-90 cm tykke murene er oppført av bruddsten og gule tegl (ca. 4,5 x 10,5 x 22 cm) og er pusset utvendig og innvendig. Før pussreparasjonen 1957 hadde de utvendige murer rester av kvaderimiterende maling. Skift- og støtfugene var linjert opp med 2 parallelle 0,8 cm tykke linjer med ca. 1,5 cm innbyrdes avstand. Hjørnekvadrene hadde vært sorte. Senere har gravkapellet, som resten av kirken, vært rødmalt. Gravkapellet overhvelves av 2 teglmurte krysshvelv, som opptas av en pilaster i hvert hjørne og en midt på hver av langmurene. Vestmuren har bred portal med ellipsebuet overdekning uten markert vederlag. Sider og bue har utvendig resess med kvartstaff og innvendig dør uten anslag. Den 2-fløyede døren består av ca. 25 cm brede, stående jernplater naglet til loddrette 8 cm brede jernband med prydnagler. Portalen flankeres utvendig av pilastre, som bærer fronton, hvis topplist er knekket vannrett over midtpartiet. Pilastrene har postamenter og kapitélfelter, og pilastrenes og frontonens profiler er trukket i puss over en kjerne av tegl. Nordmuren har 2 vindusåpninger med ellipsebuet overdekning. Innenfor 3 stående jernstenger ca. 10 cm inne i åpningen har hvert vindu en treramme med blyinnfattede småruter. Rammene står løse i åpningene. I åpningenes ytre liv har vindusåpningene påhengslede jernlemmer, hvis ene halvdel har gjennombrutt mønster. Like over terreng har nordmuren 2 mindre åpninger med jerngitter inn til en gravkjeller under kapellets gulv, som er lagt av brede planker på bjelkelag. Plankegulvet er malt i sjakkbrettmønster med sorte og hvite ruter ca. 24 x 24 cm. Gravkapellet avdekkes med tegltekket pulttak ut fra skipstaket med samme helning som sakristitaket. Over rafthøyde er gavlpartiene oppført av bindingsverk utmurt med tegl på samme måte som over sakristiet. Bindingsverket er rødmalt, mens de utmurte partier er pusset og hvitkalket.

Under gravkapellet er det en krypt med kister, og 1807 ble 29 kister, som ikke tilhørte Kreftingfamilien, tatt ut og satt ned i en fellesgrav på kirkegården. De øvrige kistene ble tatt ut, undersøkt og innskriftene avskrevet av cand. jur. Ferdinand Kierulff i midten av 1800-årene. Deretter ble kistene satt på plass etter Kierulffs anvisning.

Begravelser. Ifølge nyeste fortegnelse utarbeidet av fam. Krefting er disse medlemmer av familien bisatt i Tanum kirke:

I gravkammeret: l) Johan Krefting 1618-1674, eier av Bærums Verk og Nesøen gods. 2) Hans hustru Anna Jacobsdatter Felber 1634-1701. 3-7) (deres barn) Barbara Krefting, f. og d. 1660, Johan Krefting 1672-73, Jan Krefting 1674-75, David Krefting 1668-1687, Jacob Krefting 1659 -1693, eier av Kjørbo og Nesøen gods. 8) Mette Elisabet Plugge, d. 1682 (l. hustru til 7). 9) Isabelle Krefting 1682-83 (datter av 7--8). 10-11) Barbara Krefting 1661-1696 og Otto Krefting 1670-1696 (barn av 1-2). 12) Kirsten Poulsdatter, d. 1713 (2. hustru til 7).

I gravkammeret eller i gravkapellet er bisatt: 13) Christina Krefting 1699-1735 (datter av 7). 14) Henrik Krefting 1665-1723 (sønn av 1-2), eier av Vøien. 15) Anne, datter av Michel Søfrensen, 1680-1747 (hustru til 14). 16) Johan Krefting 1704-1750 (sønn av 14-15), eier av Vøien. 17) Jacob Krefting 1712-1785 major, eier av Vøien (sønn av 14-15). 18) Elenore Catharina Dorothea Brinck, d. 1795 (hustru til 17).

I gravkapellet er bisatt: 19) Herman Krefting 1656-1712 (sønn av l-2), eier av Bærums Verk. 20) Anna Povlsdtr. Vogt 1683-1766 (hustru til 19). 21) Catarina Krefting, 1703-1793 (datter av 19-20). 22) Herman Krefting 1712-13 (sønn av 19-20). 23) Christian Brouman, d. 1737, justisråd g. m. 21). 24) Christina Hermina Brouman, d. 1736 (datter av 23). 25) Herman Brouman 1737-1741 (sønn av 23). 26) Andreas Walleur, d. 1742, eier av Dikemark (g. m. Anna Catharina Krefting). 27) Johan Krefting 1700-1751 (sønn av 19-20). 28) Sophie Catharina Brouman 1763 (hustru til 27). 29) Johan Felber, d. 1760, major (g. m. datter av 10-11, Alhedt Sophia Krefting). 30) Herman Felber, d. 1761 (sønn av 29). 31) Herman Krefting 1737-1763 (sønn av 27-28). 32) Christen Krefting 1738-1814 (sønn av 27), eier av Viul Bruk. 33) Henrika Pauline Roede, d. 1801 (hustru til 32). 34) Sophie Inger Christine Krefting 1785-1790 (datter av 32-33). 35) Johan Roede Krefting 1784-1839 (sønn av 32-33). 36) Pauline Krefting 1788-1841 (datter av 32-33). 37) Christen Roede Krefting 1789-1862 (sønn av 32-33). Birgitte Marie Angell 1783-1876 (hustru til 37). 39) Adolf Fredrik Sommerfeldt Krefting 1824-1828.

Gravminner

Ved opprydding i gravkammeret under sakristiet 1965 ble lokk fra 3 store kister funnet. De ble satt på nye kasser, og i 2 av disse ble henlagt skjelettrester fra den tidligere omrotede fyll. Samtlige kister må være fra 1700-årene. a) Karnissprofilert lokk med utladning oventil og med en liten skjellpalmett i hvert hjørne. Kisten har spor av sandstrøing. H. ca. 190 cm, br. 84 og 65 cm. b) Bredt, høyt profilert lokk med smalt toppstk. med spor av beslag på midten og øverst. L. 200 cm, br. 84 og 67 cm. c) Profil med brukket karniss. Sandstrødd. 2 rester av stoff på oversiden. L. 210 cm, br. 93 og 75 cm. Lokkets h. ca. 29 cm.

Videre ble det funnet en rekke løse kistebeslag, bl.a. flere ensartede i messing fra 1600-årene, med dyre- og maske-ornamentikk, samt hjørnebeslag med englehoder. Dessuten diverse blikkbeslag fra 1700-årene med akantusmotiver, bl.a. et par kistesider med girlander med sløyfer og frukt- og blomstermotiver samt akantus ytterst på hver side.

I gravkapellet, som nå brukes som urnekapell for familien Krefting, gjenstår 3 store og 2 små kister. De øvrige kister er stablet i krypten under kapellet. (Se nedenfor.)

Herman Krefting, d. 1712, er bisatt i kiste av ek med kraftig karnissprofilert side og lokk og forsynt med blikkornamenter; øverst monogram HK i regencekartusj under engler, på midten innskriftfelt med basunblåsende engel og årstall 1712, og nederst 2 engler, hvorav en sittende med timeglass under et tre og en løpende med løftet ljå. På lokkets sider festons med store sløyfer og frukter. På kistens sider festons og billedscener. øverst på kortsiden oppstandelsen, nederst en engel og døden. På langsiden stor kartusj med ljåer og spader i rammen og stige gjennom skykrans i midtfeltet. 227 x 110 cm, h. ca. 77 cm. Kisten står på smijernsstativ.

En kiste av lignende type, men ikke så stor, har innskriftoval i kartusj, men er forøvrig uten ornamenter. Kisten står på samme slags jernstativ som Herman Kreftings kiste.

Anna Poulsdatter Vogt, Herman Kreftings enke, som døde 1767, er bisatt i kiste med høyt, rikt profilert lokk hvorpå innskriftskjold av messingblikk i kartusj med kransbærende basunengel øverst, dessuten skjell, lambrequin og vasemotiver. Også denne kiste står på smijernsstativ, men av en noe annen type enn de foregående. En klassisistisk barnekiste har høyt lokk med festons, riflede hjørner samt ovaler.

Ved opprydding i krypten under gravkapellet 1966 ble det i alt påvist 20 velbevarte kister. Av disse ble 10 tatt opp og undersøkt. Ingen av dem har leselige innskrifter, l) Profilert, sortmalt, sandstrødd. Ovalt blikkbeslag med akantusramme hvori 2 engler. L. 188cm, br. 87 cm øverst og 72 cm nederst, h. 62 cm øverst og 52 cm nederst. 2) Profilert, gulmalt med sort ådring. Blikkbeslag med akantusornamentikk og englehoder. L. 200 cm, br. 89 cm øverst og 76 cm nederst, h. 69 cm øverst og 56 cm nederst. 3) Profilert, sortmalt, sandstrødd. På lokket rikt blikkbeslag med rokokkokartusj, hvori vinget mann med ljå øverst og kranium nederst. Blomster i hjørnene. Englehoder på sidene. L. 194 cm, br. 90 cm øverst og 69 cm nederst, h. 65 cm øverst og 57 cm nederst. 4) Profilert, sortmalt, sandstrødd. På lokket 4-sidet jernblikkbeslag omgitt av rokokkoornamentikk. øverst fremstilling av døden med timeglass ved siden. I hjørnene skjell. L. 202 cm, br. 95 cm øverst og 73 cm nederst, h. 57 cm øverst og 47 cm nederst. 5) Profilert, sortmalt, sandstrødd. Klassisistiske blikkbeslag med innskriftoval innrammet av overflødighetshorn, vase på avtrappet sokkel øverst, festons nederst, bladgrener i hjørnene. L. 218 cm, br. 87 cm øverst og 76 cm nederst, h. 65 cm øverst og 58 cm nederst. 6) Profilert. På lokket blikkskjold med klassisistisk vase på toppen, festons nederst. L. 206 cm, br. 87 cm øverst og 75 cm nederst, h. 66 cm øverst og 67 cm nederst. 7) Høyt svunget lokk med utskåret girlander øverst i hulkilen. Klassisistiske blikkbeslag. Ovalt skjold, omgitt av bladgrener, med vase på toppen. L. 191 cm, br. 78 cm øverst og 44 cm nederst, h. 78 cm øverst og 48 cm nederst. 8) Utladet kiste på kuleben over plate. Høyt svunget lokk med utskåret festong øverst. På toppen forhøyet felt hvorpå et kors med sommerfugl samt hjørnerosetter. 9) Halvsylindrisk kiste på kuleben over plate. Gavlformet lokk med akroterier, forhøyet felt med innskriftplate samt stjerner i hjørnene. På kortsidene rosetter. Sortmalt med forsølvede ornamenter. L. 205 cm, br. 86 cm øverst og 75 cm nederst, h. 88 cm øverst og 80 cm nederst. 10) Av samme type som 9), l. 204 cm, br. 84 cm øverst og 71 cm nederst, h. 84 cm øverst og 73 cm nederst.

Blant de 10 kister som ikke ble tatt opp under oppryddingen, var en kiste av samme type som Herman Kreftings kiste i gravkapellet med rike beslag, dessuten en kiste med lavt lokk, malt rødbrun og sandstrødd.

Gravmæler

Av gamle gravmæler på kirkegården finnes en del grovt forarbeidede eller utilhugne stående sandstensheller, som ble samlet og oppsatt øst for kirken ved nordre kirkegårdsmur 1940. a) Grå med uensartet skrift «... Hornis Græftestæd Ano 1763...» 12x82 cm. b) Grå, over «den salige man Christofer Arnesen Ho[u? ]ger», som døde 1768. 31 x 138 cm. c) Rød «Dønski grefte sted Anno 1777 Finis». 18 x 73 cm. d) Lys rød «wiid at her under wiler min salige søn Ole Christensen som var 12 aar døde den 17. mai aar 1789 b♂werk». 22 x 68 cm. e) Brunrød, over Mads Johansen Bye, d. 1800. 73 x 80 cm. f) Rød, ujevnt, avsmalnende «Stokkers Grfttesed». (!)

2 jernplater på felles, teglstensimiterende ramme. Englehode i hjørnene, ovale innskriftplater i krans, nederst korslagte fakler, over res. kap. Jens Jacob Dahll, d. 1832 og Hanna Henriette Dahll f. Strømsøe, d. 1877.

Jernkors støpt på Bærums Verk (Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur, Kat. 82) med englehoder og firkantet plate i krysset, over Sophie Dorthea Gislesen f. Finchenhagen, d. 1847. Om graven hellebardgitter, 180 x 240 cm, h. 106 cm.

Diverse

Lysskjold. I gravkapellet henger 13 lysskjold for begravelser, l) Hvelvet oval omgitt av siselert kartusj hvori hodeskalle med korslagte knokler og jernsymbol. Vinger med ljå og bladgren. I midtfeltet dobbeltvåpen, til venstre initialer AV (Anna Vogt), diagonalbånd i gull mot blå bunn og blad til venstre, hippocamp til høyre. Det høyre våpen har blå blader mot hvit bunn og øverst initialer HK (Herman Krefting). 35x28 cm. 2) øverst hodeskalle, ljå og bladgren. 2 malte, ovale felter hvori våpen, til venstre skrådelt med 2 kløverblader, til høyre Kreftings våpen. Friske farver. Våpnene står mot blå bakgrunn og er kantet med gulloval. 35 x 28 cm. 3) Ovalt med opprullede bånd og fliker. Malt rokokkoskjold med Kreftings våpen. 38 x 29 cm. 4) Ovalt, blå bunn med forgylt speilmonogram AW i blå og rød kartusj med toppskjell. Ant. Andreas Walleur, d. 1742. 32, 5x23, 5 cm. 5-6) Ovalt, svakt hvelvet med våpen med speilmonogram IK. Muligens Johan Krefting, d. 1751. Hjelmklede i rødt og blått. 39,5 x 29 cm. 7-8) Hodeskalle på toppen, bånd med ljå og bladgren på sidene. Malt midtfelt hvori våpen med bjørn. Hjelmklede i rokokko. 53 x 53. 9) Et lite lysskjold i siselert kartusj, defekt. Våpen med utydelig motiv på blå bunn. Rødt hjelmklede. 10) siselert kartusj med krone. Ovalt midtfelt hvori malt våpen med fugl (heire?) med bladgren i den ene kloen. Under hjelmkledet faner og trompet. Nederst 18 kanonkuler, fordelt i tre hauger. Over våpenet initialer MNW (?). 11-12) Siselert kartusj med hodeskalle, ljå og bladgren. Ovalt, malt midtfelt hvori initialer PK samt sommerfugl, korslagt fakkel og bladgren. Ant. Pauline Krefting, d. 1841. Ca. 50x64 cm. 13) Oval, hvelvet med malt kartusj i gull med monogram i gull på blå bunn MJW. 26,5 x 22 cm.

Monogrammene på skjold nr. 13 kan ikke tydes ut fra listen over de bisatte.

På kirkens loft ligger et lysskjold fra begravelse fra slutten av 1800-årene samt 2 fragmenter av kistebeslag i jernblikk med basunengel og innskriftkartusj, ant. fra 1700-årene.

Tiendebod† reparert 1697, 1702 og 1717.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), prot. 44 (1687), prot. 45 (1688-89, 1691), prot. 60 (1688, 1691, kontrakt 1693, 1694, 1697, 1699), prot. 47 (1694), prot. 48 (1697), prot. 51 (1703, 1715), prot. 52 (1707), prot. 53 (1710), prot. 3 (1820), pk. 61 (1702, 1703, 1714, 1717, 1719, kontrakt 1722, 1724), prot. 33 (1673), prot. 34 (1686), besikt. prot. 1688. Kirkeregnsk. prot. 14 (1676, 1679). Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Bilag til kirkeregnsk. 1670-81. Stattholderarkivet og stiftsarkivet prot. 14 (1673, 1676, 1679, 1681). Chra. stiftsdir. pk. 26 (1760), pk. 27 (1801), pk. 28 (1806). Tingbok 42 Aker (1760). Embedsprot. 4a Asker (1806).
2. Riksarkivet. Rentek. 1622-25, 1630-31, 1633, 1653, 1661, 1663, 1665, 1673, 1676, 1679, 1681, 1685. Rentek. Q, 1 (1721). Danske kans. skap 14 pk. III (1651). Kirkedeptet visitasprot. 1842.
3. Diverse. Dok. vedr. Kref tings gravkapell 1716 og 1717 (Fam. Krefting, Oslo).
4. Asker Kallsbok 1727, revisjon 1820 (Prestearkivet).
5. Formannskapets forh. prot. og Journal 1837-1865 (Kommunearkivet).
6. UB ms. 1056 IV (1810).
7. Kirkedeptets arkiv.
8. Beskrivelse av Tanum kirke ved Einar Schou 1900 (Antikvarisk arkiv).
9. Johan Meyer: Norges landsens stenkirker i middelalderen. Ms. (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN II brev 153 (1324): «i Tuneims kirkiu sokn».
2. DN II brev 723 (1436): ved «Thuneims kirkiu i westra Bergeime».
3. RB s. 114: «Sancte Marie dedicacio IX die mensis Marcij».
4. JNV s. 3, 275.
5. Budstikken 1818, s. 554 (Neumann: Bidrag til statist. -oecon. Kundskab om Asker Præstegj.).
6. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. 2. udg. 1901, s. 36.
7. Årsb. 1852, s. 7, 1915, s. 1 ff. (Anders Bugge: Tanum kirke i Vestre Bærum).
8. Bærum, en bygds historie. Bd. II. Sandvika 1924, s. 401-411. (Ivar Næss).
9. Tanum kirke. Oslo u. å. (utarbeidet av kirkeverge Iversen, vesentlig etter Anders Bugges art.).
10. A. K. Krefting: Opptegnelser om familien Krefting.
11. H. Chr. Mamen: Bygningstiden for de tre gamle kirker i Asker prosti (Asker og Bærum historielag. Skrift l, s. 18 ff).
12. H. Chr. Mamen: Bygda og banken (Jubileumsskrift for Asker Sparebank, s. 21-22).
13. T. J. Bakken: Bryn kirke 1861-1961. Oslo 1961.

Oppmålinger

1. Oppmålinger (9 blad) og målskisser (14 blad) ved H. M. Schirmers elever 1896 (Schirmersamlingen, Antikvarisk arkiv).
2. Fullstendig oppmåling av kirken, 15 blad, m. 1 : 100, 1 : 25, 1 : 20, 1 : 2, 1 : 1 ved Einar Osc. Schou, Nils Reiersen og Karl Güettler 1899,
3. Korets sydportal, gravkapellets vestportal, gravkammer under sakristi og kistebeslag, 6 blad, m. 1 : 20, 1 : 2, 1 : 1 ved Håkon Christie 1955, 1964 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• 

  Alterbilde

• 

  Avstandsbilde

• 

  Døpefont 1

• 

  Døpefont 3

• 

  Fasade 1

• 

  Gammel Maria figur

• 

  Himling kirkerommet

• 

  Kirkerommet sett fra bakdør

• 

  Kirkerommet sett fra kor

• 

  Koret med alterparti

• 

  Koråpningen

• 

  Lite alter

• 

  Orgel 2

• 

  Prekestol 1

• 

  Vegg maleri 1

• 

  Vegg maleri 2

• 

  Vegg maleri 3

• 

  Vegg maleri 4

• 

  Vindusmaleri