Nord-Aurdal prestegjeld
Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).[1] Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.[2] I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".[3] I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.[4] I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.[5] I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.[6]
En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.[7] I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.[8] Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.[9]
Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".[10] Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.[11] Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”[12]
I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.[13] Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.[14]
Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.[15] Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.[16] Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.[17]
Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.
Utrykte kilder
- Statsarkivet i Hamar. Aurdals Kallsbok 1731-1794.
Trykte kilder
- DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
- F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
- O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
- A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
- I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
- J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
- I. Aars, ”Tingnes kirke”, Årbok for Valdres 1994, 1994.
- Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
- ↑ PNR, s. 24.
- ↑ DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).
- ↑ DN IV 535.
- ↑ DN I 466.
- ↑ DN II 344.
- ↑ DN II 577.
- ↑ Jahnsen 1983, s. 124 f.
- ↑ DN IX 528.
- ↑ Rygh 1900, s. 277.
- ↑ Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2.
- ↑ Helland 1913, s. 330.
- ↑ Hess Bing 1796, s. 519.
- ↑ Wessel Berg 1845, s. 564.
- ↑ Haug 1975, s. 37.
- ↑ Aars 1998, s. 168.
- ↑ Aars 1994, s. 162.
- ↑ Årbok for Den norske kirke 1998, s. 163.
