Nittedal kirke
Fra Norges Kirker
| Nittedal kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Nittedal kommune |
| Prosti | Nedre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 60.009008,10.946159 |
| Fellesråd | Nittedal kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 023300201 |
| Soknekatalognr | 06011401 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Nittedal kirke ble viet St. Olav den 31. jan. (RB.)
Kjøpt av Mogens Lauritzen sammen med Skedsmo prestegjelds øvrige kirker 1723. Senere en rekke eiere og parthavere (Skedsmo I s. 102 f.) inntil den ble kommunens eiendom 1852.
Kirken kaltes i eldre tid Dal kirke. Den ligger høyt og fritt mellom Dal-gårdene et stykke opp i dalsiden nordøst for Nitelven på en rygg som går frem fra de skogvokste åsene i nord. Avstanden til Skedsmo kirke er ca. 6 km. Kirkegården omgis av trestakitt mot øst, syd og vest og har granittmur med smijernsport mot nord. På kirkebakken øst for kirkegården er oppført et gravkapell.
Stenkirken fra middelalderen ble revet 1868 og en trekirke, som ble innviet 1869, står delvis på stenkirkens murer.
Middelalderkirken
Bygningen
Middelalderkirkens murer er bevart i henimot 1 m høyde under den nåværende kirken. Det rektangulære skipet har vært ca. 13,3 m langt og ca. 9,8 m bredt utvendig, og koret har vært tilnærmet kvadratisk ca. 7 m langt og bredt. På en planlegning fra 1660-årene er anført at murene var 9 alen eller ca. 5,5 m høye. Gavlene var oppført av bordkledd bindingsverk fra raft til møne så langt regnskapene går tilbake. Skipet hadde portal i vest og syd og koret hadde sydportal. Kor og skip hadde hver ett sydvindu. Foran skipets vest- og sydportal sto et våpenhus. Sakristi manglet kirken i 1600 og 1700-årene, og det ble visstnok aldri bygget. En takrytter satt midt på skipets møne.
Murene er bevart i 50-80 cm høyde over sokkelen. De er 125-135 cm tykke, oppført av bruddsten i regelmessige skift med gjennomgående skiftegang og jevn overflate. Sokkelen har innvendig 20-30 cm fremsprang og er murt av bruddsten med jevn side over et rullestensfundament, som er lagt uten bindemiddel i l-1,5 m dyp grøft. Murene ble pusset og kalket flere ganger i 1600-årene, og 1688 nevnes at ettersom «dens væstre gaufl særdeelis paa den Nordre Side, er sprucken, er dend uden for forte Wæstre Gaufl med tvende føder af Kalck oc steen hiulpen oc styrcket». Det fremgår senere at de 2 støttepilarer var avdekket med små spontekkede tak som ble tjæret. I besikt. 1693 omtales «tvende Grund Muurede føder udenfor Kirchens Vestre Gaufl hvor af den eene neden Under nu er nedsiunket oc Refnet». 100 år senere (1791) nevnes «paa den Nordvestre Side en stor Sprække i Kirke Muren, foranlediget af et i seenere tider tilsat Fodstykke, som ved Tælle-Løsning aarlig fordærver Muren».
Korbuen har vært ca. 170 cm bred. De bevarte nedre deler av sidene virker opprinnelige og er oppført av huggen kalksten, men 1661 heter det: «Ladet forferdige een nye Muur med Huelffving I mellem Chorit oc Kierchenn», hvilket tyder på at i alle fall buen er ommurt.
Korets sydportal skal også være utvidet, for 1659 heter det: «Sanghuus dørren at giøre større». Den bevarte nedre del av portalens sider virker imidlertid opprinnelig med innfatning av huggen kalksten. Utvendig har den 25 cm bredt anslag på hver side, og åpningen er her 58 cm bred i lysmål. Fra terskelen i anslaget er det 2 høye trinn ned til innvendig bunnhelle. Innvendig er portalen 90 cm bred.
Skipets sydportal har innvendig vært 121 cm bred, og sidene har innfatning av huggen kalksten. Ved den reparasjon som «Borger oc Muurmester Erich Jensen Røding af Christiania» foretok 1693 ble «huelfningen eller Postementet udj Kirchens syndre sides Dør, som var udgleden oc hengte paa fald, . . . Udtaget, oc sømmeligen oc vel igien indsat oc reparerit. Samt et stort Jern udj Muuren over bemelte Dør indlagt, . . . Afskaaret Døren paa den Søndre side udj Kirchen, siden Muuren blev forferdiget, oc it nyt fodstycke derunder indlagt oc med Bord beklæd».
Skipets vestportal har hatt utvendig resess og 18 cm bredt anslag som har sprunget 12 cm frem fra sidene. I anslaget ligger en 22 cm høy terskel. Portalens innfatning og anslag er murt av huggen kalksten. Om vestportalen heter det i besikt. 1760: «Der var vel en Dør fra Kirken til bemte faldefærdige Vaabenhuus, men hverken var der Laas for, ei heller passed den bedre end jo en Tyv for nogle Aar siden var Krøben oven over mellem Muuren og Døren og bestaalen Kirken».
Vinduene har ant. hatt innfatning av huggen kalksten og rundbuet overdekning. I undermuringen for bjelkelaget i den nåværende kirkes skip er det brukt en vindusoverligger av huggen kalksten. Den har rundbue som snevres inn mot den utvendige 16 cm brede lysåpning uten glassfals eller annet profil. Koret i distriktets kirker hadde som regel østvindu, men det nevnes ikke i regnskapene, og på plantegningen fra 1660-årene har kirken bare 2 vinduer, ett i skipets og ett i korets sydmur. I 1659 heter det: «windues Muren at bryde, paa det vinduerne Kunde bliffue større». Samtidig heter det: «Ladet indsette paa den søndre side Kirchen udj Tuende windues Carmer 5 Vinduer». 2 år senere ble det anskaffet «Tou nye Windues Carmer med Jern. . . Udj Chorit Ladet Indsette Thou Nye Glasswindver oc Trij Nye i Kierchen». Grunnplanen fra 1660-årene viser at de 2 vinduene var temmelig brede og hadde innvendig smyg. Ved besikt. 1760 nevnes at «det syndre Vindue i selve Kirken befantes alt for utilstrækkelig at give lys især udi den vestre ende af Kirken».
Våpenhus omtales første gang 1662. Det var oppført av tre og ble bordkledd og bundet til kirkemuren. Taket ble tjæret flere ganger, men 1748 hadde det tegltekning som trengte reparasjon. Det sto ant. foran skipets vestportal, for besikt. 1760 nevner et tretilbygg for kirkegangskoner foran sydportalen. «Vaabenhuuset af Træ befandes i en saa misserabel stand, at Almuen ikke engang kunde gaae der igjennem, men noget Høe fantes sat der ind. . . Foran Døren paa den syndre Side staar et ligeledes faldeferdig Træskur, uden Dører hvoraf Kirkegangs Koner med fare maa benytte sig, da Vaabenhuuset aldeeles er ubrugeligt».
Gavlene over skipet hadde bordkledning fra raft til møne. Kledningen ble flere ganger reparert og tjærebredd i 1600-årene. Det nevnes ikke bordkledning på korets østgavl, som vel kanskje var murt helt til mønet.
Takene ble reparert 1631-32. Bjelkene og noen av sperrene i skipet ble fornyet og bordtroet utbedret. Takene var tekket med blyplater som ble tatt ned, omstøpt med tillegg av nytt bly og opplagt på koret og østre del av skipet. Men 1638 ble det dessuten lagt opp 4000 trespon. Av besikt. 1673 fremgår at «Ded Stoere Kirche Taget paa den Søndre Side Øster for Taarned, Och Sanghus Ofuer alt paa begge Sider er Tegt med bly» mens resten hadde tjærebredd sponkledning. Korets blytekning ble lappet med blikk 1693, men i hovedsaken ble blytekningen beholdt inntil kirken kom i privat eie. I besikt. 1760 heter det: «Medens afg. Erik Mogensen eyede denne Kirke, tog han Blyet af heele Coret og et Stykke paa hver siide af Kirken, thi resten var Tækket med Spon og førte det Bort. I steden for dette alt blev lagt Steentag paa den heele Bygning». Utskiftningen av bly med tegl må ha funnet sted i 1730-40-årene, og i 1748 klages det over mangel ved kirkens tegltak.
«Taarnet er it maadelig Taarn midt paa stor Kirchen» heter det 1688. Av 1600-årenes regnskap fremgår at det besto av en klokkestue (tårnfot) med lemmer for de 8 lydhull og en høy hjelm med lister over hjørnene. Ved reparasjonen 1693 heter det «Inden udj Tornet er indsat 4re nye Krydsbaand oc 4re Knægter paa Sperrerne under Bordklædningen oc Tornetz Klædning Uden paa med een deel nye Bord forbedret oc reparerit, samt Tornespitzen med Blick beklæd oc giort een nye Træ Knap paa Tornespiiren oc dend ligeledis med Blick beklæd». Allerede 1707 trengtes en ny reparasjon. «Tornet saa vel som Tornefoedens Bordklædning var over alt meget brøstfældig oc for Raadned, hvilchet nødvendig gandsche er aftaget oc igien med nye Bord Klædning forseet samt nye lister op effter Tornet paaslaaet, jttem reparerit oc befæsted een Deel af Sperrwærcket udj Tornet som af deris Bindings Rum var udgleden oc Beskadiget». I 1808 ansøkte kirkeeierne om «at opføre i stæden for det nu staaende brøstfældige Taarn paa Nittedahls Kirke en Kuppel». Ansøkningen ble gjentatt 1816 og anbefalt av departementet, og takrytteren må være bygget om de følgende år, for 1819 klages det over at «den paasatte saakaldte Kuppel» trenger maling.
Himlingen i skipet ble lagt samtidig med loftsbjelkene 1631-32. Det er uklart om skipet tidligere har vært åpent til røstet, men de lettbyggede, bordkledde gavlene tyder på at det har vært himling i rafthøyde. Skipets himling ble omlagt 1674. «Lofftet over Kirchen i Choret er noget aldrig oc skrøbelig» heter det 1688.
Gulvene ble reparert med planker i 1600-1700-årene. Korgulvet var omlagt 1665, og midtgangen i skipet fikk nytt gulv 1681.
Interiør og inventar
Ved besikt. 1688 heter det at «Altertaufle, Prædichestoel, Stoele Gulve i Kirchen oc Choret samt Tvende pulpitur i Kirchen ere sømmelig oc temmelig gode». I besikt. 1760 klages det over at inngangskonene måtte benytte seg av et falleferdig treskur ved syddøren, fordi våpenhuset var helt ubrukelig og det heller ikke var noe sakristi.
Altertavle, døpefont, prekestol m. m. ble overført til den nye kirken (s. d.).
Stoler†. «5 nye Karl Stoelle och 3 Quinde Stoelle» ble utført 1661. I besikt. 1748 heter det «udj Almuens Kirche Stoler mangler de Sædvandlige Knæfalds Skamler som Almuen Plejer at betiene sig af udj Kirchen. . . Monsieur Mogensen lover... at de behøvende Knefald Skamle i Stolerne med første ligeledes skal blive i stand satte». 1760 heter det at stolene var uten dører. En skriftestol† ble utført 1693, samtidig ble «Deigne eller Klockerstoelen»† reparert.
Galleri†. I 1674 ble oppført «it nyt pulpitur tvert ofuer Kierchen og langs den nordre veg med Hvindel trappe samt Gulf Stoeler og Videre dess til behør». Arbeidet ble utført av byggmesteren Poul Lodvigsen.
Kirken fra 1869
Bygningen
Den nye kirken ble oppført i tømmer av byggmester G. Johnsen fra Nes etter tegninger av ark. J. W. Nordan og innviet 1869 (Antikvarisk arkiv). Sydveggen står på sydmuren for den middelalderske stenkirken, hvis øvrige murer er bevart i henimot 1 m høyde under gulvet. Sten fra den gamle kirkens murer er brukt i den nye kirkens grunnmur. Kirken har langt, rektangulært skip og kort, polygonalt avsluttet kor med sakristi på hver side. I vest står et tårn av bindingsverk med laftet trappehus på nordsiden. Like over skipets møne avdekkes vesttårnet med et kobbertekket telttak, som opprinnelig bar et lite tårn på hvert hjørne (se foto ca. 1900). Telttaket bærer klokkestuen som har 4-kantet, kobberkledd hjelm med spir med kule og fløy med årstallet 1869. Vesttårnet har vannrett avdekket vestportal skjermet av knektbåret sadeltak. Veggene i skip, kor og vesttårn er utvendig kledd med hvitmalt staffpanel, innvendig med vekselpanel med staffprofilert overligger. Langveggene i skipet deles av 6 par strekkfisker i 7 felter. Sidefeltene er mindre enn de andre og har ikke vinduer, men de 5 andre feltene har hver et stort, rektangulært vindu med tresprosser og lav fronton utvendig. De var tidligere brunmalt, men er nå hvite. Korets 2 brutte vegger har hver ett tilsvarende vindu. Innvendig har skipet 2 stolperekker med 6 par stolper som korresponderer med langveggenes strekkfisker. Stolpene bærer langsgående dragere under takstolens sperreføtter og avstives i kirkens lengderetning med knær og buer under dragerne. Takstolen har sperrer og saksesperrer som avstives med 2 sett hanebjelker og understøttes av ett par stolper over dragerne og ett par over de fremkragende sperreføtter. Himlingen er lagt på åser over saksesperrene og sperreføttene. De vannrette feltene mellom sperrene og dragerne, som bæres av stolperadene, er kledd med stående panel. Takene er tekket med tegl.
Interiør
Klokkerbenk på korets sydvegg. Døpefont på korets nordside. I vest galleri med orgel.
Farver
Farver : gule vegger, blågrå himling med mørke grågrønne bjelker og sperrer. Grågrønne dører og vinduskarmer.
Lys og varme
Ovnsfyring, elektrisk lys.
Inventar
Altertavle
Altertavle ant. fra 1665 da det heter: «I Corred befindes at vere giort it Nyt Alter och Altertaffle. . . , er forbrugt 4 Tylter Bord». Snekkerarbeide, renessansetype, inndelt i 4 felter med fyllinger i portalmotiv. Mellom feltene brede lister med flatskurd. Toppstykket mangler, likeså vingene. Iflg. regnsk. 1693 ble det laget «2de Jern til at slaa bag paa Alter Tauflen til vingernis bestyrchelse». Altertavlen, bortsett fra fyllingene, er overmalt med hvitt, men har spor av rødt, blågrått og grønt. Fyllingenes malerier er ant. fra midten av 1700-årene (Hagn) og forestiller: nederst Jesus i Getsemane og korsfestelsen, øverst oppstandelsen og «Noli me tangere». Frisk koloritt, kraftig blått og rødt. Gråsort bakgrunn. (Tavlen er opphengt i gravkapellet.)
Altertavlen i kirken er oppført i ett med alteret. I storfeltet oljemaleri på lerret, forest. Jesus i Getsemane, kopi etter A. Dorph ved Georg Strømdal. Ramme i nygotikk, malt rødbrun med gull, nederst med gull på sort bunn: «Ske ikke min vilie men din».
Alterring
Alterringen begrenser pallen som alteret er oppført på, rund med tettstilte bord med små, rektangulære, utsparte åpninger. Håndbrett og knefall trukket med rød plysj. Gråmarmorert treverk.
Døpefont
Kum av døpefont, romansk, kleber, avløpshull i bunnen. Svakt skrånende sider. Diam. 64 cm. Kantbredde 7,2 cm. H. 45 cm. Har vært rødmalte senere overkalket. Står i tårnfoten.
Døpefont fra 1800-årene, kalkformet med riflet skaft. Gråmalt med rustrødt og gull.
Prekestol
Prekestol anskaffet 1653 for 14 rdr. Renessansetype med lignende skurd som på altertavlen. 3 fag (defekte) med portalmotiv og svikkelrosetter. Smalfelter øverst og nederst. Kronlist med eggstav og tannsnitt. Kraftige, 4-sidede hjørnepilastre med riller og dukatmotiv. Prekestolen har vært overmalt med hvitt, bortsett fra storfeltene, hvor det er rester av evangelistfremstillinger, ant. fra midten av 1700-årene. Hensatt på loftet. I 1661 ble utført «een nye Foed Pernellverk onnder Predichestoellenn».
Prekestol, 6 fag hvorav ett mot veggen. I hvert fag 2 smale, høye, oventil avrundede fyllinger.
8-kantet fot. Gråmarmorerte fyllinger med forgylte lister. Rustrødt ramverk.
Benker
Benker med sveifet vange, lukket rygg. Farve: rødbrunt.
Galleri
Galleri sammenbygget med søylene under himlingen. Brystning med enkle, gråmarmorerte fyllinger i blekrødt ramverk.
Orgel
Orgel fra Filtvedt 1873. 5 stemmer. (Anna Lindhjem: Norges orgler og organister, Skien 1916.) Erstattet av orgel bygget av Rieger ca. 1916. 12 stemmer. Prospekt i nygotikk.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduker. a)† Av lerret (1675). b)† Av klosterlerret med kniplinger 1689. c) Hvit lin med bred bord i utskårssøm.
Antependium, rød plysj med gullgaloner og galonert kors.
Messehagler. a)† Av blommet fløyel (1675). b) Sort fløyel med applikert krusifiks. Kors av sølvinnvirket stoff, øverst innskrift «INRI». Grønn mark med kranium. Fôr av sort, blankt bomullsstoff. Rygg 116x93 cm. Bryst 84x81 cm. (NF.) c) Rødfiolett fløyel med gullgalonert kors og kant d) Rød ull med gullgalonert kors og kant
Messeserk† av klosterlerret 1688.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
«2de Middels Klocker i Taarned» (1673). I 1748 omtales «2de gode og Vellydende Klocker». Den ene, som ble omstøpt ca. 1907 (Årsb. 1958 s. 146), kjennes fra en avstøpning i UO; avsmalnende med skråkant utvendig og «Benedictus» i majuskler mellom riller. Nederst 3 riller. Diam. 70 cm, h. med krone 94 cm. - 2 klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 1906. a) Diam. 98 cm, h. 79 cm. Innskrift: «Land - land - land hør Herrens ord», b) Diam. 82 cm, h. 62 cm. Innskrift: «Ole Kirkebø Holm».
Bøker
Alterbok† (1629). Salmebok† (1675). I 1748 heter det: «befantes ingen Ritual eller Alter bog».
Nummertavler
2 nummertavler. Dobbeltbuet overdekning, sortmalt med forsølvet innskrift i fraktur: «Før Prediken - Etter Prediken». I tårnet er hensatt 2 rektangulære nummertavler, sortmalte med hvitmalt inndeling i 4 felter for «No» og «Wers». Nummerne er blitt krittet på tavlen. 63,5 x 68,5 cm.
Møbler
Møbler, «1 Liden Smal Kiste† til at legge Kierchens Ornamenter udj» (1675).
Lenestol, ant. fra 2. halvdel av 1800-årene; bjerk. Rød plysj på setet. 4 brudestoler, barokk-kopier med ulltrekk på rygg og sete.
Offerkar
Tavler. «2de maadelige Tavler† blev anvist, men Blokker har ingen Tiid været» (1760).
Diverse
Fyrkar† «til at hente Ild udj til Kirchen» forferdiget 1696.
Tekstiler. Gulvtepper i skip og kor. a) Flossvevet, grått med stavmønster. b) Rustrødt.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården utvidet 1844.
I 1760 var «Indhegningen» av tre «overalt brøstfeldig, saa og tilkomsten til Kirken indkneben og besværlig». Det ble laget ny port på nordsiden og gjerdet trukket tilbake, slik at passasjen til kirken ble rommelig, og det ble «Plads til Publicationen og forefaldende Militair forretning».
Den nye granittmur mot nord har smijernsport med engler, kristogram, alpha og omega, utført av kunstsmed Bilgrei.
Gravkapell
Gravkapell oppført av panelt bindingsverk, hvitmalt med tegltak.
Gravmæler
3 jernplater. a) Fra 1838 med korslagte bladgrener samt vase og hjørnerosetter over Elisabeth Rode d. 1836. Gift med sgpr. Holmboe. b-c) Oljeflaske og vase samt blomster i hjørnene, over Dorthea Elisabeth Sem, f. Krefting d. 1840 og sorenskriver Ole Sem d. 1843. - 2 jernkors. a) Dobbeltstøpt, signert Bærums verk, trepassformede armender, englehoder som danner ring i krysset. Sommerfugl over puppe samt håndtrykk. Innskrift over Tron Bottolfsen Skøjen d. 1819 og Marie Bottolfsen Skøjen d. 1850. 194 x 120 cm. b) Gotiserende armender og englehoder som danner firkant i krysset, over Marthe M. Skøien d. 1874 og Halvor T. Skøien d. 1868.
Diverse
Pidestaller. 6 pidestaller for blomster ved begravelser, derav 2 4-kantede, klassisistiske.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), prot. 43 (1626-28), prot. 44 (1688-89), prot. 45 (1689, 1690), prot. 46 (1693), prot. 55 (1716), pk. 51 (1700, 1706-07), pk. 67 (1674, 1678, 1681, besikt. 1693, 1696-97, 1699), pk. 68 (besikt. 1709, 1721). Prot. 8 regnsk. 1673-81. Revisjon av regnsk. 1673-85. Chra. stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1748), pk. 26 (1760, 1791), pk. 27 (1801), pk. 28 (1806-10), pk. 29 (1812), pk. 30 (1819). Tingbok Nedre Rom. (besikt. 1760).
- Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1621, 1623, 1625-28, 1631-32, 1637-38, 1653, 1656, 1659, 1661-62, besikt. 1665, prot. 17 (besikt. 1669), pk. QI (1721), Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Norske innlegg 1746. Kirkedeptet. prot. 1 (visitas 1820). Kirkedeptet. visitasprot. 1842-44.
- Diverse. Forh. prot. 1837-61 (Komunearkivet).
- Innberetning vedr. den gml. altertavle ved Alfred Hagn 1941 (Antikvarisk arkiv).
Trykte kilder
- DN II 75 (1304): «parochia de Nitiudall».
- RB «Dals kirkia. Sancti Olaui dedicacio ultima die mensis Januarii».
- JNV s. 9: «Dal k.».
- Povel Huitfeldts stiftsbok s. 128.
- Oslo kapitels kopibok 1606-18 s. 91: «Nøttedall k.».
- Bing: Norges beskr. 1796 s. 451.
- Årsb. 1882. s. 186, 1958, s. 146 (rna. klokke).
- N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, s. 47, 737, 2. udg. s. 44.
- Skedsmo. Bygdens historie I. Oslo 1929 s. 102-03 (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie).
Oppmålinger
- Grunnplan frå 1660-årene av middelalderkirken (Riksarkivet).
- Grunnplan, m. 1: 100, ved Ola Øgar Svendsen, Bernt C. Lange og Håkon Christie 1958 (Antikvarisk arkiv).
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet sett fra bakdør
Kirkerommet sett fra kor
Himling kor
Koråpningen
Våpenhus
- Inventar
Alterbilde
Døpefont
Gammel døpefont
Prekestol
Gammel tavle
Orgel
