Haslum kirke

Haslum kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Bærum kommune
Prosti	Bærum
Bispedømme	Oslo bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.923787,10.565725
Fellesråd	Bærum kirkelige fellesråd
Kirke-id	021900201
Soknekatalognr	07090301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Haslum kirke hadde i middelalderen egen prest, som bodde på Haslum gård rett vest for kirken. Etter reformasjonen hadde kirken samme eierforhold som Asker, inntil den ble kjøpt av kommunen 1850. Haslum gård ble utlagt til enkesete ifølge kgl. forordning 1648.

Kirken ligger ca. 10 km vest for Oslo og ca. 3 km opp fra Oslofjorden på den småkuperte sletten på østsiden av Kolsås-massivet. Fra den gamle veien fra Oslo til Ringerike, som går nord for kirken, tar en bygdevei av mot syd langs kirkegårdens vestside, mellom denne og Haslum gård. På kirkebakken syd for kirken har det stått hestegrinder og vest for veien en stallbygning. Kirkegården, som er sterkt utvidet mot nord og øst, omgis av stengjerde og har overbygget port mot vest i akse med kirken. På nordvestre del av kirkegården ble et gravkapell reist 1902.

Bygningen

Kirken har gjennomgått flere ombygginger som har forandret dens utseende. Opprinnelig synes den å ha vært en romansk stenkirke med langt, rektangulært skip, ca. 18 x 8,5 m, og smalere kor, ant. ca. 5,5 m langt og ca. 6 m bredt utvendig målt. I løpet av middelalderen ble den utvidet til korskirke ved at tverrarmer ble føyet til skipets langmurer. Over krysset sitter en slank takrytter. Ved en ombygging 1853, planlagt av ark. P. H. Holtermann og ledet av murmester J. F. Lühr, ble det gamle stenkor erstattet med et større, pusset teglkor som fikk sakristi i øst. Samtidig ble korbue, portaler og vinduer ommurt og innredningen fornyet. Det gamle våpenhus av utmurt bindingsverk foran skipets vestgavl ble erstattet med et stort, nytt av pusset tegl 1879. En restaurering av kirken 1924, etter planer av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen, ble bekostet av gårdbruker Peter Øverland.

Murer

Av den romanske kirken står østre og vestre del av skipet, mens midtre del av skipets langmurer er brutt ut i vel 5 m lengde for åpningene inn til tverrarmene. De romanske murene er 140-150 cm tykke, murt i jevne skift av liggende sten som kan skimtes gjennom pussen. Gavlmurene mot øst og vest, som er synlige over loftet, står upusset, og fugene er bare delvis spekket. De er murt av den lokale, lagdelte kalksten som har god kløv og gir godt murverk med gjennomgående skiftegang. Mellom ytre og indre murliv har muren en kjerne av avfallssten som bare delvis er bundet med kalkmørtel. Innsiden av østgavlen er trukket ca. 25 cm tilbake etter en vannrett avsats ca. 60 cm over nåværende himling. Vestgavlens innside har 3 avsatser ca. 50 cm, 160 cm og 370 cm over himlingen. Langmurene er forhøyet med en 20-30 cm høy påmuring under ytre murrem. Hjørnene er murt av kvadre av huggen kalksten. Murene har ikke synlig sokkel, men ca. 25 cm under nåværende terreng har østre del av nordmuren jevn sokkel med ca. 20 cm fremsprang murt med blankt liv i et par skifts høyde.

Tverrarmene er senere tilføyet. De er murt inn mot skipets nord- og sydmurer uten forband utvendig. I nordøstre hjørne mellom skip og tverrarm går dennes sokkel i terrenghøyde inn over det eldre skips sokkel. Tverrarmenes murer har omtrent samme tykkelse som skipets eldre murer og har som de hjørnekvadre av kalksten. Over himlingen er tverrgavlenes murverk synlig, selv om den hvite, finkornede fugemørtelen er trukket noe ut over stenflatene. Stenmaterialet her er vesentlig finkornet, homogen, gråblå kalksten med dårlig kløv. Stenene er til dels reist med største flate i murlivet og gir et grovere murverk enn i skipets eldste deler. Skiftegangen er ujevn, og det er brukt en del skorer som jevnt over er satt horisontalt. Søndre gavl er trukket inn etter 215 cm dype avsatser ca. 90 og 280 cm over himlingen, mens nordgavlen har 4 avsatser ca. 10 cm, 90 cm, 180 cm og 290 cm over nåværende himling.

Åpninger

Åpningene fra skipets opprinnelige del til tverrarmene overdekkes av trykkede rundbuer med buetopp ca. 130 cm under loftsbjelkene. Buene er oppført av radiært stillede stener som neppe kan være hugget, da buene har ujevn, pusset overflate som resten av murene. Nordre arm åpner seg i full bredde til skipet, mens søndre arms bue har ca. 10 cm fremspringende vange på hver side. Korbuen, som var så smal at «et brudepar saa vidt kunde gaa gjennem den» (Bugge, s. 9), ble utvidet til ca. 3,5 m bredde 1853 og avdekket med rundbue. Ved restaureringen 1924 ble den innsnevret noe, og både sider og bue ble innfattet med huggen, blågrå kalksten, som står upusset. Skipets vestportal og søndre tverrarms sydportal, som begge omtales i 1600-årene og formodentlig har beholdt sin opprinnelige plass, ble forandret 1853 og fikk ny innfatning med sider og rundbuer av huggen kalksten 1924. Vinduene ble utvidet og forandret 1853. Deres tidligere form og plassering er ukjent, bortsett fra at skipet har hatt et høytstillet sydvindu, som ble gjenmurt for søndre tverrarms vestmur (Bugge, s. 15). Ved restaureringen 1924 ble korets nordvindu, tverrvingenes østvinduer og nordvinduet i skipets vestre del gjenmurt. Nordarmens nordvindu og skipets 2 sydvinduer, ett på hver side av søndre tverrarm, ble innsnevret noe og innfattet med huggen kalksten i sider og rundbuer utvendig, mens korets rundbuede sydvindu ble beholdt uforandret.

Våpenhus

Våpenhus av tre foran vestportalen må i ethvert fall gå tilbake til første del av 1600-årene, for det var forfallent 1679 og ble da erstattet av et nytt av bindingsverk. Det hadde ant. sadeltak som var tekket med bord. Veggene var utvendig kledd med utskårne bord, som tyder på at det var et åpent bislag. I 1737 ble det bygget nytt våpenhus, og kanskje var det identisk med det av utmurt bindingsverk som ble revet 1879, da det nåværende brede våpenhus av pusset tegl ble oppført. En rundbuet vestdør leder inn til en forhall foran skipets vestportal. I syd er det dør til rom for dåpsbarn og i nord et lagerrom som 1924 fikk trapp til vestgalleriet.

Sakristi

Sakristi manglet kirken inntil 1853, da et smalere, 4-kantet rom ble bygget av tegl øst for det nye koret med dør til dette. Det har inngang fra syd og vindu mot øst og dekkes av valmtak fra korets østmur.

Tak

Taket ble omfattende reparert i 1620-årene av «Olluff Tømmermand aff Osloe». Nytt sperreverk og bjelker ble tilhugget og oppreist «paa adschillige Steder». Bordtaket ble tekket med teglsten på lekter. I 1650-årene ble «Taget paa Choret oc Kirchen» reparert med bord og lekter, og tekningen ble delvis utlappet med spon. Tegltekningen ble stadig reparert og ant. beholdt til 1898, da alle tak ble tekket med skifer. Den nåværende takstol av sagede materialer skriver seg ant. fra 1853, da takene ble fullstendig reparert, eller fra 1857, da takets bjelker og øvrige treverk måtte omlegges etter soppangrep. Bordtaket bæres av ett sett øvre sperrer som hviler på murremmene og 3 åser. Disse understøttes av 2 sett undre sperrebind med tilhørende hanebjelker og knestokker over hver av korsarmene. Påmuringen over korsarmenes sidemurer viser at loftsbjelkelaget og raftene har ligget 20-30 cm lavere, og tverrarmenes gavler har spor etter at takene opprinnelig har hatt steilere reisning.

Takrytter hadde kirken allerede 1594, da biskop Jens Nilssøn omtaler den som en «stenkirke medt en liden spir». Av omtalen i 1600-årene fremgår at takrytteren satt på sin nåværende plass over krysset. Formodentlig hadde den også sin nåværende form med en 8-kantet underdel som bar en høy, 8-kantet hjelm. Den er reparert mange ganger, men det er mulig at deler av den kan gå tilbake til 1600-årene. Allerede 1686 var den båret av 4 hjørnestolper, som hvilte på et avlastningssystem av bjelker over loftsbjelkene og bar en stjerne under hjelmen. Den nåværende stjernen bærer mast og 8 gratsperrer. Disse er påfôret stikksperrer som gir hjelmen utkragning. De 8 veggene i klokkestuen har liggende kledning som er suet mot hverandre med skrå kanter. I 1689 ble «Kirkens Taarn beklæd med Nye Bord, oc samme med lister uden paa belagt». Takrytteren, som tidligere hadde vært tjærebredd, ble nå rødbredd, men senere ble den svarttjæret. Utenpå den gamle veggkledningen sitter et okergult staffpanel som vel enten skriver seg fra reparasjonen 1853 eller 1860, da hjelmen ble kledd med sink. Sinktekningen ble utskiftet med kobber 1932. Hjelmen bærer spir med hane og kors.

Himling

Himlingen lå ant. i 1600-årene på loftsbjelkene, som var synlige fra kirkerommet, for 1689 ble nemlig 4 av loftsbjelkene, «hvor paa Kirkens lofft er beliggende», skiftet ut med nye. Da loftsbjelkene måtte skiftes ut 1857 på grunn av soppskade, ble de nye skjøtt sammen med de eldre bjelkeendene over murkronene. Himlingen av glattkantbord ble lagt over bjelkene. I koret ble bjelkene underkledd 1924 og den nye himlingen dekorert med et takmaleri.

Gulv

Gulvene var av tre i 1600-årene. «Snedicheren Oluf Amunds» ble 1685 engasjert «for at optage Kierche gulfved i gangen fra Stordøren og op til Alteridt med dessen underlaug som gandsche Var for Raadnit og saa farligt att ingen kunde gaa derpaa. Saa og for at legge Nyt Gulf i steden igien af høflede Bord, med fornøden Nyt underlaug. . .». I begynnelsen av 1700-årene var gulvene dårlige, og trematerialer, som var fremkjørt til gulvreparasjonen for flere år siden, lå og råtnet opp utenfor kirken 1731. Gulvet ble så reparert 1736, og kanskje ble det lagt hellegulv som i Tanum noen år før; i 1820-årene ble det nemlig klaget over at gulvene var av gråsten (Bugge, s. 56). Hele kirken fikk nye tregulv 1853, og korgulvet ble hevet 2 trinn over skipets. Ved restaureringen 1924 ble gulvene i skip og kor lagt i samme nivå og belagt med røde, kvadratiske teglfliser.

Interiør og farveutstyr

Klokkerbenk i korets sydvestre hjørne. Døpefont under korbuen. Prekestol i krysset på nordsiden. Galleri med orgel ved skipets vestre vegg.

Interiøret undergikk diverse forandringer 1853 etter forslag av ark. Holtermann. Restaurert på gårdbruker Peter Øverlands bekostning 1924-27 under ledelse av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen.

Farver

Kortaket dekorert av Axel Revold. Motiv: himmelfarten. Skipets bjelkeloft fikk bjelker i dodenkop med dekor i gult og sort og olivengrønne overliggere. Over orgelet himling med musiserende engler mot himmelblå bakgrunn.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

I 1818 beretter prost, senere biskop Neumann fra kirken: «Efter Sagnet skal den have havt 13 Altere, Højalteret iberegnet. En gammel Kone i Menigheden erindrede sig endnu for faa Aar siden at have som Barn seet nogle af disse med sine tilhørende Ornamenter hensatte i et af Kirkens Hjørner» (Budstikken for 1818, s. 554). I 1810 meddelte Neumann at det fantes «et temmelig vel conserveret Alter med et Mariæ Billed under en Tronhimmel.».

Alter fra 1927, murt av natursten, pusset og kalket. Alterplate av granitt. Alter og alterring oppført på teglmurt pall over korgulvet.

Altertavle

Altertavle, snekkerarbeide fra 1631. Fotstykke med masker på sidene. Storfelt innrammet av eggstavlist med englehoder i hjørnene og flankert av søylestillinger over postament med våpen; det venstre har innskrift: «Her Erick Olufsøn» og hans bumerke, det høyre har monogram «PNS» og innskrift: «fovet paa Nesø» (Peder Nilsson). På frisen maskekonsoller. Toppfelt med portalmotiv, flankert av søyler på høyt postament. øverst gavl mellom spyd. Storfeltet har vinger med løvverk og Jesu monogram i relieff. På den venstre leses: «Anno» og på den høyre «1631». Toppfeltets vinger er urolig konturert med blomsterornamentikk i relieff. Staffering fra 1640, overmalt i rokokko-tiden, men avdekket av Domenico Erdmann, som beholdt noe av rokokko-dekoren (jfr. Norsk dekorativ maling, s. 62, 64). På fotstykkets midtfelt med fraktur: «Taflens Staffering er bekostit aff Heder oc Wellert Mand H Isaach AbrahāSøn sognepræst her samestetz och erlig Mand Peder Nielsøn fogit paa Nessø Anno 1640». På sidene våpen med sammenslyngede initialer «IA» og «KED» (Karen Eriksdatter), over står initialene «IAS» og «KED» og under henholdsvis «16» og «40». I storfeltet korsfestelsen med Maria og Johannes, malt etter stikk av Crispin de Passe. Hovedfarve: rosa, blågrått og grått, i toppf eltet oppstandelsen. Vinger i rødgult og grønt med innskrift og Jesu monogram i gull.

Knefallet† for alteret skulle forsynes med tralverk 1760, muligens hadde det vært uten rekkverk inntil da.

Alterring

Alterring fra 1853, rund med dreiede balustre, malt beige, rødbrunt håndbrett. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Fragment fra middelalderen. Blågrå kalksten. Glatthugne sider. Avløpshull. Diam. 59 cm, h. 20 cm. - «1 Nye fundt»† anskaffet for 16 rdr. 1638 og «een Linne till Hatten† paa Fundten» anskaffet 1655. - Døpefont, bilthuggerarbeide, ant. bjerk, «givet og Bekostet af Hans Oust» (Hans Aarhus, som kjøpte Oust 1724). Lav kum med akantuspalmett, innskriftmedaljonger i blomster og løvverk. Farver: forgylt akantus mot grå bunn. I medaljongene røde, sortkonturerte initialer: «HCA / KDD» (Hans Christensen Aarhus, som kjøpte Oust 1724, og hustru Karen Ditlefsdatter) og «ANNO 1736». Oversiden marmorert. I 1800-årene ble kummen plassert på dreiet søyle, som ved restaureringen ble erstattet av en barnefigur, skåret etter forbilde av døpefonten i Tanum. H. 93 cm, diam. 56, 5 cm.

Dåpshus† med 4 stolper og bøyler fjernet 1853 (Bugge, s. 58). En due† som hang over døpefonten, ble spikret opp på altertavlen, men ble tatt ned ved restaureringen.

Prekestol

Prekestol, tidlig renessanse. 4½ fag, hvorav ett nytt, bare innskriftfeltet opprinnelig. I storfeltet fylling med knekket belistning, derover lister pålagt i trekant, frisøyler på hjørnene. Frise med tannsnitt og innskrift: [S]IC DEVS DILEXIT MVN/DVM VT FILIVM SVVM VNIGENIT/ VMDARET: VT OMNIS QVI CREDIT/IN EVM NON PEREAT SED HABEAT VI [TAM ÆTERNAM] (Det siste senere tilføyd ved maling.) (Således har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha det evige liv.) Foten er usedvanlig kraftig utbuket og har hjørneknekter med masker. Bunn og fotsøyle fra restaureringen. Staffering fra 1642. Overmalt under rokokkoen, avdekket av Domenico Erdmann. Hovedfarve sort med listverk i gull, grønt, dodenkop, grått m.m., innskrifter i gull. Fotpartiet har marmorering i rødt. I storfeltene evangelistene. Feltet med Markus mangler. Lukas og Matteus er livfullt, lett impresjonistisk malt. Nederst i 2 av fagene står et rødt våpen med monogram i sortkonturert gull, henholdvis med «IA» og «ML» (sgpr. Isaach Abrahamsøn og Morten Lauritzen Ugle, som var kirkeverge 1633-39). Under det tredje fag leses: «Anno 1642». På 2 av hjørnene leses initialene «IAS» og «MLS». Prekestolen fikk «en Nye vindel trappe» av tre 1687, «saasom den der tilforn værende af Muur Gandsche var nedfaldet». Ved restaureringen 1927 ble et bruddstykke av en tavle fjernet fra prekestolen, det bar flg. innskrift: «Dene taffle haffuer Erlig oc velact Mand Morten Lauritzen paa Lysager oc hustru Anne Pedersdaatter forerret til Haselum kirke Anno 1637».

Benker og faste stoler

Stolene† reparert 1639 og 1696. De gamle stoler hadde vanger med dører. I 1853 ble de erstattet av benker med sveifet vange og åpen rygg.

Nye benker 1927, ek, vanger med portalmotiv, konsoller og gavlbekroning. Vangene står festet til en svill mot midtgangen. Benkene er sammenbygget med brystpanel langs veggene.

Innelukkede stoler†, for Nedre Vold, ved hoveddøren og for Oust, på sydveggen ved korbuen, fjernet 1853.

Galleri

Galleri† fra 1853 i nordre og søndre vinge, fjernet ved restaureringen. Vestgalleriet ble samtidig fornyet. Det har bjelker lagt opp i muren og understøttes av 2 par korintiserende søyler ved midtgangen. Søylene hviler på brystningen foran de bakerste stoler. Galleribrystningen har fotlist med tannsnitt og slanke, dreiede balustre, som er sammenkomponert med orgelprospektet i brystningens midtfelt.

Orgel

a)† Oppsatt 1854.

b)† bygget av Olsen & Jørgensen 1899.

c). Forært av gbr. Peter Øverland 1925. Bygget av Walcker, Tyskland. 9 stemmer. Elektrisk. Såk. Oskalydorgel med Bachfløyte, Gamba og Dulcian kopiert etter gamle orgler. (Opplysning ved organist Melvin Simonsen.) Prospektet er sammenkomponert med galleriet og oppdelt med de lengste piper under gavlbekroning på hver side. Det lavere midtfelt har stilisert akantusmotiv og mandorla hvori relieffskåret kvinne med harpe. Farver: rødbrunt, sort, grått og gull.

Skulptur

Treskurd. Over skipets sydportal er oppsatt en lang planke med romansk skurd i lavt relieff på den ene side. Motivet er kjempende dyrefigurer. I hver ende et dragehode som åpner gapet inn mot billedfeltet. Planken er gjennomskåret ved dyrehalsen. På baksiden av planken er innskåret et øye og et øre. Videre er det på baksiden spor etter 2 innfelte labanker, 10 cm brede med naglehull. På midten er det spor etter et tverrtre som har vært festet med en grov jernnagle. Planken har vært gulmalt (Bugges undersøkelse), men ble renset ved restaureringen. Spørsmålet vedr. plankens opprinnelige funksjon, se bind I. L. 430 cm, h. 32,5 cm.

Krusifiks†. Ifl. innberetning 1810 fantes i kirken «en meget mutileret Christus i hængende Stilling paa Korset. Dette sidste er borte». Dessuten fantes ifølge samme kilde også «en Maria Magdalena, en Disipel eller Apostel med en Bog i Haanden, en Helgen eller Skytspatron Støere end de andre Billeder og bedre arbeidet, men Armene ere borte». Samme innberetning anfører at «Flere saadanne Billeder skal der have været som jeg forgiæves har søgt at opspore. En gammel Kone har fortalt mig at i hendes Bedstemoders Tid, omtrent for 100 Aar siden, stode de omtalte og flere Billeder i en af Kirkens Kors ender hvor formodentlig flere Capeller have været men siden bleve nogle satte paa Loftet og andre kastede ut paa Kirkegaarden».

Madonna, ant. fra midten av 1200-årene, bjerk, attributtet i høyre hånd mangler. Likeledes mangler barnets hender. Skarpe foldekast i rikt fall. Spisse sko. Farver på krittgrunn; spor av rødlig kamasjon, forgylt hår, hodelin med rød innside, rød kjole og kappe. Barnet har blåfôret kjortel. H. 114 cm. (UO.) Muligens er skulpturen identisk med den nevnte i innberetning 1810; «et temelig vel conserveret Alter med et Mariæbilled under en Tronhimmel hvorom stumper af Fryndser endnu findes. Hun sidder med Barnet paa Armen. Arbeydet er plumpt men Billedet har nok hatt en Stærk Forgyldning hvoraf Grunden endnu findes» (UB ms.).

Biskop-statue, kjent som St. Nicolas, ant. fra midten av 1200-årene, ek, stående, begge armene avbrutt i albuen. Lavt, mitralignende hodeplagg. Spor av krittgrunn for bemaling, rester av lysrød karnasjon og rødt på drakten. Dessuten spor av nyere grønn farve. H. 117 cm. Ant. identisk med den nevnte helgen i 1810. (UO.)

Malerier

a) Olje på lerret. Forestiller Jesus for Pilatus. Ant. fra 1700-årene, etter Rembrandts maleri fra 1633 (National Gallery, London). Dyp gråblå tone. Ramme i sort og gull, 81 x 106 cm.

b) Olje på treplate. Forestiller Jesu dåp. Gråblå tone. Ramme med malte, rødgylne rokokkomotiver, 122 x 100 cm. Omtales første gang 1820. Samtidig nevnes «en malet Taule over sviebuen». Denne omtales også 1760 og er ant. identisk med maleriet av Jesus for Pilatus.

Rituelle kar

Kalk† reparert 1629 eller 1630; «Giffuidt Hans Guldsmidt udj Christiania for Kalchen hand ferdige giorde 1 Dr.». Kalken forbedret 1680; «Ladet Neden om foeden paa Kalchen sette en Ring af Sølf for at forwide dend, Effter som dend tilforn Var meged liden og icke uden fore (!) Kunde Staa paa alterit». Vekt 26 lod.

Erstattet av ny kalk 1720; sølv, et lite kors gravert på kupas innside. Kupa innvendig forgylt med utvendig forgylt kant 6-kantet, 6-bladet stett over rund fot. 6-knoppet nodus hvorpå gravert IESVS og et gresk kors. Støpt bladheng under nodus. På foten sirlig skriveskrift: «Til Guds Ære Givet til Haslum Kirke af NW og MB Anno 1720» (Niels Svendsen Wold og Maren Nielsdatter Brunov). På fotens kant stpl. kronet C hvori 712 og MFH i hjerte (Morten Finchenhagen, Chra. 1712). Under bunnen gravert: «43 lod 1½q med Disken». H. 20 cm, diam. 10,9 cm. Fotens diam. 13,9 cm.

Disk, sølv, gresk kors gravert i bunnen, latinsk kors på kanten. UstpL, ant. samme mester som kalken. Diam. 14,4 cm.

Særkalker, plett, fra Th. Marthinsen, Tønsberg, og særkalker, sølv, fra Jacob Tostrup, Oslo.

«1 lidenn Asch† till Oblater» (1627-29). - Oblateske, ant. plett fra 1800-årene, 4-sidet på ben med støpt palmettmotiv. Rikt punslet lokk og side. Ustpl.

«En Glarflasche† at haffue Winn udj» 1627-29. - Sølvkanne, balusterformet med gravert skriveskrift på korpus: «Til Haslum Kirke fra Lensmand Lyth Ørum og Hustru Elen Karine, født Østensen paa deres 25de Aars Bryllupsdag den 15de Mai 1853, til Erindring om deres Ægteskabsforbindelse i denne Kirke den 15de Mai 1828». Stpl. F. Brinck 1853. 13¼ lod. H. 28 cm.

Dåpsfat, tinn, 8-kantet. I hvert hjørne påloddet 8 profilerte, flate kuler, på hver side festet en bevegelig ring. Innskrift med versaler på en av kantsidene: «Forerit. af. Morten. Lauridt. Son. Kong. Mayst. Tolder paa Sand och hans kiere Hustru. Sibille Hans. Dater. 1643». Stpl. på motsatt side med bokstavene H og A ved en kronet 6-bladsrose, på rosens høyre side en I. Diam. 39 cm, h. 7 cm.

Dåpsfat, messing, lite og dypt med smal kant. Diam. 24 cm, h. 6,5 cm. Ant. identisk med messingfat som nevnes 1673.

Røkelseskar, bronse og jern, høyt sentraltårn med kors på toppen. H. 20,4 cm. (UO.)

Paramenter

Alterduker. a)† Av dreil, kjøpt 1628. b)† Av klosterlerret utført 1693. c)† Rikt brodert, utført av «Jens Rings damer og frk. Album» 1866. d)† Med «brede heklede eller udsyede Border forfærdiget af Menighedens Qyinder: Fru Ring med Døtre paa Stabæk samt de unge piger paa Øverland, Steen og Haga» (kallsbok 1888).

Alterduk, hvit lin med korsstingsbroderi i lyst gråblått og grønt, tegnet og utført av Ruth Linderud 1952.

Alterklede† rødt med Gunder Forneboes navn, gitt 1680. - Sort silkeplysjtrekk† til alter og skammel gitt av Hans Øverland 1888. I 1896 ble det erstattet av rød plysj †. Samtidig fikk også knefall og prekestol rød plysj.

Messehagler. a)† «1 gl. Och Fast U-tienlig. . . Af Grøndt Silchetygg» (1673). b)† Utført av 8½ alen Carmosin Silche tøy med Guldblommer, l¾ al. hvid gylden stycke, 7½ loed guld possamenter», dessuten rød sars, ubleket lerret, rød silke og «Isabelle» silke, samt 1¾ alen røde skrusnorer. Til messehagelen leverte gullsmeden «6 lager oc øskener» av sølv. c)† «Af Damasch Røed med Smalle Guld Galluner udgiort» (1737). d)† Tilføyd invl. i begynnelsen av 1800-årene: «en ny af Sort Fløiel». e) Fiolett silke med gaffelkors av gullband (sml. korkåpe.) f) Hvit silke, lyseblått gaffelkors samt stolpe med broderi. Levert av DNH 1944. g) Grønn silke, kors med brodert kristogram. Levert av DNH 1944.

Korkåpe, rød gullbrokade, innkjøpt fra A. Flemmich's Söhne, Wien, forært av res. kap. Hans Peter Ruud.

Messeserk† av klosterlerret anskaffet 1680. - Messeskjorte, hvit lin, kort med bredt richelieubroderi nederst og på ermene. Utført i Luzern og forært av res. kap. Hans Peter Ruud 1928.

Kalkklede† «med Rødt Silche Udj Syd» (1673). - Kalkklede, hvit silke med vevet korsmotiv, brodert alfa og omega, stjerne og flammer samt applikert kors med gullfrynse.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelaldersk, langstrakt. øverst innskrift med majuskler som leses fra høyre mot venstre: «AVE MARIA GRACIA PLENA SVAJE» (!) (Salve?). Klokken er også forsynt med gresk kors med trekantede, opprutede armender samt 3 bumerker (støpermerker?) komponert over latinsk kors. Diam. 65 cm, h. uten krone 56 cm. Klanganalyse ved Olaf Platou. (Jfr. Våre Kirkeklokker nr. 33.) b) øverst innskrift over akantuspalmett: «SOLI DEO GLORIA ME FECIT IOHAN BARTHOLD HOLZMANN HAFNIÆ». Omkring midtpartiet: «TIL GUDS HUUSES PRYDELSE MENIGHEDENS NYTTE I OSTRE-BERUM ER DENNE KLOKKE BEKOSTED AT OMSTOBE AF IOHAN FRIDERICK LARSSEN I AARET 1755». Diam. 61 cm, h. 45,5 cm. - 2 «handklocker»† (1627-29).

Bøker

Alterbok† kjøpt 1615. - Bibel† trykt 1607. - «Een nye Psalmebog»† 1699. - «Doct. Kingos Psalme Bog»† (1737).

Nummertavler

Nummertavler†, sortmalte med blikknummer fantes 1821. - Nummertavler, bekroning med buet midtparti.

Møbler

Skap† med 2 dører reparert 1629-30. Nytt skap† utført 1688.

Stol, sen barokk, bøk, H-kryss bindingsbrett med kronet akantus. Skinntrukket rygg og sete. H. 96, br. 44,5 cm. (NF.)

Blomstervaser

Blomstervaser, sølv. Utført hos David-Andersen 1954.

Offerkar

«2 Tavler† til at Samle Penge i» (1737).

Tavle, ant. fra 1800-årene, lokk med pengesprekk. Bakstykket avrundet oventil. Sortmalt med hvit innskrift: «Østre Bærums Fattig Tavle». Dreiet skaft. L. 41 cm, h. 26 cm. (NF.)

Diverse

Timeglass† 1654.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1843, 1869, 1884, 1900, 1931 og 1936. De største utvidelser er mot nord og øst. Terrenget er planert og parkmessig utformet.

Kirkegårdsmur er bevart i syd og vest. Før utvidelsen mot øst fulgte kirkegårdsmuren brinken rett øst for kirken. Hovedinngangen til kirkegården er i vest.

Porten av støpejern har rundbuet overdekning, murt av bruddsten, hvitkalket, avdekket med skiferkledd sadeltak, forsynt med sveifede bord. Tidligere har kirkegården ant. hatt portoverbygg av tre. «- it Nyt schrue† med fornøden opstandere og tag ofuer den Nørdre Kiercheportt» ble oppført 1676 da den gamle var blåst ned.

Begravelser i kirken. I 1681 fikk kirken en ku av Gertrud Forneboe mot at hennes salige mann ble innsatt i kirken. I 1687 ble assessor Knud Frandsen, som døde i København, bisatt i kirken «paa dend Venstre haand i Indgangen». I 1689 fikk hans enke tillatelse til å få gravkammer i kirken mot at kirken fikk andel i gården Haug. Kammeret ble murt i grunnen foran korbuen. I 1806 ble et lik fra kammeret satt ned på kirkegården. I gulvet over kammeret er det nedfelt en stenplate med innskrift: «Anno 1925 ved Haslum kirkes Restaurering blev herunder fundet et muret Gravkammer. Knud Frandsen Kiørboe død den 8 december 1687. Reqviescat in Pace». Fra gravkammeret er bevart et innskriftskjold omgitt av akantus og med vinger med englehermer. Nederst sørgende putti og timeglass. På skjoldet alliansevåpen med. a) Bukk som kommer ut av et hus, vinget hjelm, b) Blomst, hjelmtegn: 3 blomster. Innskrift på skjoldet: «Her under huiler Wellædle och Wellbiurdige Mand Sal Knud Frandssen Kiørbøe Assessor udi den Kongl. ober Hofrett i Norge som var den Høyachtbare og velfornemme Mand Frands Knudsen fordum velforordnede Directeur ofuer Wartaus Hos pitall herudi Kiøbenhafn og den ærdyderige Matrone Johanne. . . datter deris Søn som døde udi Kiøbenhafn Aar 1687 d 8 decbr. Gud forleene Hannem med alle Troe Christne en glædelig Opstandelse paa den yderste Dag». Mål 77 x 26 cm.

Gravmæler

På kirkegården er bevart 3 gamle stenplater. a) Sandstensplate, rød med smal rill langs kanten. Sirlig innskrift: over - «dend fordom Agtbare og velfornemme nu Salig Mand Svend Povels Søn Vold», død 1714 og hans «kiere Hustru Ærdydige Quinde sal. Karen Hans datter Braate», død 1728. H. 119, br. nederst 112, br. øverst 99 cm. Platetykkelse 10 cm. b-c) Gjellebekkplater. b) 3 blomster i hvert hjørne, over Christen Hansen Aarhuus, født på Forneboe 1710, død 1781 på Oustøen. c) Akantusmotiv i hjørnene. Innskriftfelt med hjørnepalmetter, perle- og stavbue oventil og nedentil, over John Sørensen Sand, f. i Sandvigen 1734 og Marte Christensdatter, d. 1793.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Gravkapell fra 1902 på kirkegårdens nordre del. Oppført av pusset tegl. Innvendig dekorert al secco av Herman Isaachsen Willoch.

Tiendebod† reparert 1696 og 1702.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), prot. 33 (1673). prot. 14(1674, 1676, 1679-80), prot. 44-45 (1688-91), prot. 47 (1693-94), prot. 48 (1696-1706), prot. 51 (1702, 1706, 1715), prot. 55 (1714), prot. 3 (1820), pk. 60 (1687-89, 1693-94, 1696, 169899), pk. 61 (1702, 1714-15, 1718), pk. 27 (1731). Extraksjonshefter prot. nr. 9 (1765). Bilag til kirkeregnsk. 167081. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Chra. stiftsdir. pk. 26 (besikt. 1760), pk 27 (1801), pk. 28 (1806). Stattholderog stiftsarkiv prot. 14 (1674, 1676, 1679-80), prot. 3 (besikt. 1686). Embedsprot. 4 a. Asker (1806).
2. Riksarkivet. Rentek. 1621-32, 1636, 1638-39, 1653 -56, besikt. 1665, regnsk. 1674, 1676-80, 1685, 1694, Rentek. Q1 (1721). Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Statth. arkiv B III a 5 (1688), B III a 6 (1689). Kirkedeptet, visitasberetn. prot. 1 (1821-22).
3. Diverse. UB ms. fol. 1056 I (1810).
4. Asker kallsbok (1820).
5. Kirkedeptets arkiv 1899-1931.
6. Formannskapets kopibok 1838-67, journal 1837-68, forhandlingsprot. 1853 samt div. dok. (Kommunearkivet).

Trykte kilder

1. DN V 64 (1321) «i Nessi vider Haslæim i Haslæimssokn».
2. DN IV 329 (1348) «vider Haslleims kirkiu».
3. RB, s. 551 (1400) «Haslæimo kirkia».
4. JNV, s. 3, 274.
5. Budstikken 1817-18.
6. Jens Kraft: Beskr. over Norge I, Chra. 1820, s. 330.
7. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, s. 45, 2. utg., s. 35 f.
8. Årsb. 1876, s. 143, 1889, s. 148.
9. Herm. M. Schirmer: Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder. Kra. 1910, s. 12.
10. Årsb. 1916 (Anders Bugge: Kirkerne i Bærum).
11. En bygds historie II. Sandvika 1924 (Ivar Næss: Haslum kirke i Bærum).
12. Asker og Bærum historielag. Skrift I, s. 18 ff. (H. Chr. Mamen: Bygningstiden for de tre gamle kirker i Asker prosti).

Oppmålinger

1. Grunnplan m. 1 : 100 ved Arthur Ottesen 1873, utskåret planke m. 1 : 5 ved Henr. Mathiesen 1890,
2. Grunnplan, langsnitt, 2 fasader, skjema av altertavle og eksteriørperspektiv, 6 blad, m. 1: 100 ved Arnstein Arneberg og Ivar Næss 1899,
3. Syddørens nøkkel, m. 1: 1 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fra øst

• 

  Himling i skipet

• 

  Korhimling

• 

  Himling over orgel

• 

  Våpenhus

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Prekestol

• 

  Døpefont

• 

  Gamle døpefonten

• 

  Benkene

• 

  Madonnaskulptur

• 

  Orgel