Forskningsprosjekt om norske kirker

    Hole kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Hole kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneHole kommune
    ProstiRingerike
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Laster kart...
    Koordinater60.097757,10.216399
    FellesrådHole menighetsråd
    Kirke-id061200301
    Soknekatalognr10030401
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


    Hole kirke ble kjøpt av stiftsskriver og kammerråd Anthon Schøyendahl, som foresto kirkesalget 1723. I 1754 kjøpte foged Ivar Wiel kirken på vegne av almuen.

    Kirken ligger i slakt bakket landskap ca. 5 km sydvest for Norderhov kirke på en halvøy i Tyrifjorden. Rett nord for kirken ligger prestegården Hole, som har gitt navn til kirken og prestegjeldet. Kirken ligger på nordre del av kirkegården, som er utvidet mot syd og hvor det er reist et gravkapell. Mellom kirken og prestegården ligger kirkebakken som krysses av en gammel bygdevei. Her står en bauta av rød granitt, reist over major Jürgensen og «leirdalske lette infanterie compagnie» 1807—1814.

    Bygningen

    Av middelalderens stenkirke står bare skipet tilbake, et forholdsvis lite rom ca. 7 m langt og ca. 6 m bredt innvendig. Det smalere, rett avsluttede kor, som ble revet 1736—37, var ca. 3 m bredt og ca. 4 m langt og åpnet seg i full bredde mot skipet.

    I 1660 ble det reist et ca. 7 m bredt tilbygg av tre inntil skipets vestside, og i skipets vestgavl ble det brutt ut en ca. 4,5 m bred åpning mellom skip og kor. Ifølge målangivelse 1731 var tilbygget ca. 5,65 m langt. Et sakristi ble murt opp på korets nordside 1696. Kirken ble ansett for å være alt for liten 1732. Det var bare plass til 6—7 nattverdgjester rundt alteret, og alteret sto inntil korets østmur og hindret gangen rundt alteret. I 1736—37 ble kirken på ny utvidet med et tilbygg av tre. Opprinnelig gikk planen ut på å benytte middelalderkirkens stenmurte skip som kor i et korsanlegg med 3 korsarmer av tre vestenfor, men det endte med at de 3 tømrede korsarmene ble oppført øst for stenskipet, som kom til å danne vestre arm i et korsanlegg. Ved denne anledning ble vesttilbygget av tre, det gamle murte koret og sakristiet revet. Østre korsarm i det nye tømrede tilbygg ble innredet til kor, og øst for koret ble det reist et sakristi av tre. En omfattende reparasjon og oppussing av kirken ble gjennomført 1826—29. Disse arbeider ble finansiert dels ved salg av gamle materialer og dels ved fastlagte ydelser fra hver gård. Gjennom alle disse forandringene hadde kirken sin takrytter stående midt på det stenmurte skips møne.

    Kirken brant etter lynnedslag 24. mai 1943. Bare middelalderskipets stenmurer sto tilbake. De ble provisorisk overdekket i påvente av gjenreisningen, som måtte utestå på grunn av krig og materialknapphet. Gravkapellet tjente som interimskirke, og en klokke ble hengt opp i en støpul ved kapellet. Planer for gjenreisningen av kirken ble utarbeidet av arkitekt Finn Bryn og ble vedtatt ved kongelig resolusjon 13. januar 1950. Byggearbeidene kunne settes i gang året etter, og 5. september 1954 kunne kirken innvies.

    Den gjenreiste kirke er oppført av sandsten fra distriktet og består av et langt, rektangulært skip og et smalere tilnærmet kvadratisk og svakt avsmalnende kor i øst. Et sakristi står på korets nordside. Skipets sadeltak bærer en høy og slank takrytter. Skipets vestre del har portal mot nord og syd, og foran hver av portalene står et våpenhus med sadeltak. Middelalderens stenmurte skip står inntil nybyggets vestgavl og utgjør et kapell med dør til den nye kirken.

    I forbindelse med gjenreisningsarbeidene foretok bygningskonsulent Cato Enger arkeologiske undersøkelser i grunnen og bygningshistoriske undersøkelser av skipets murer. Skipets murer samt fundamenter for revne deler av kirken ble oppmålt. Det viste seg at murenes kalklag dekket malte dekorasjoner, som ble undersøkt og oppmålt.

    Murer og vegger

    Av det opprinnelige kirkebygg står bare skipets nord-, vest- og sydmur tilbake. Terrenget stiger ca. l m fra vest til øst, og murene står på delvis synlig sokkel som til en viss grad følger stigningen. Sokkelen er murt av lokal sandsten som springer 5—20 cm frem fra muren. Murfluktene er ikke rettlinjede og følger ikke sokkelens løp. Særlig vestre del av langmurene har utbulende partier. I vest er skipet ca. l m bredere enn i øst. Murene er nå pusset, men foto tatt etter brannen 1943 viser deler av synlig murverk. Stenene er for det meste murt på ligg, men skiftegangen brytes av reiste sten og sprang i murverket. Disse spor kan delvis skrive seg fra murreparasjoner, som dessuten gir seg til kjenne ved murankre som er satt inn i østre del av skipets langmurer. I forbindelse med at skipets vestmur ble reparert 1624, heter det «. .. Kirckenn findes Meget brøstfeldig paa denn Søndre side paa Murenn . . .». I 1729 ble det foretatt en reparasjon av «... den sprukne muur i Kirken oppe i kored .. .». Ved den anledning ble det «... i den sprukne Muur fundet en Liden gammel penge af størrelse som en to schilling med Kong Haagens mynt paa, hvoraf sluttes, den murede Kirke at være opsadt og giort i samme Kong Haagens tiid ...». Koret ble revet 1736—37, da kirken ble utvidet med et korsformet utbygg mot øst.

    Deler av korets murer ble påvist ved arkeologiske undersøkelser 1954. Bemerkelsesverdig er det at det ikke har vært skillemur mellom skip og kor. Koret har åpnet seg i full bredde mot skipet. Samtidig med at koret ble revet ble også skipets vestutbygg av tre tatt ned. Den gang dette vestutbygget ble oppført 1660, ble det brutt ut en ca. 4,5 m bred åpning som satte utbygget i forbindelse med skipet. Denne åpningen ble gjenmurt 1736—37, og det ble da innredet en regulær vestportal i muren. Samtidig må gavltriangelen over vestmuren være reist. Den var murt opp som et tynt murskall i flukt med murens vestside av gule tegl med format 6 x 10,5 x 22 cm og falt ned ved brannen 1943. Tidligere later det til at gavltrianglene var oppført av bordkledd bindingsverk. I 1696 ble det nemlig anskaffet to kraftige jernhaker «... til det østre og vestre Røstes bebindelsze ...» og året etter ble de «... 4re Kirchens Røster med Bord forbedret. . .». Dessuten heter det i 1685: «... Ladet giøre en nye Lem for det Hul paa dend Østre Kierchegaufl, Hvor igiennem pleier at indtages og Ophidses Bielcher og andre Materialier naar nogen Reparation bliver Giort paa Taarnet...». I 1624 ble det gjennomført reparasjon av «.. . Murenn som gandsche wferdigh och Sprockenn war offr denn storre Kirckedøer.» Samtidig ble det brutt hull på muren og satt inn et vindu som belyste galleriet.

    Vesttilbygget fra 1660 ble satt opp av tre inntil skipets vestside. Ved murundersøkelsene etter kirkebrannen 1943 ble det funnet avtrykk i pussen på skipets vestmur etter de stolper som hadde stått inn mot muren og opptatt tilbyggets langvegger. Avtrykkene viser at tilbygget har vært 7 m bredt. Arkeologiske gravninger inntil vestmuren avdekket rester av langveggenes grunnmurer, som må ha båret sviller. Tilbygget var laftet opp av tømmer som ble bordkledd og tjæret utvendig 1679. Sporene på skipets vestmur kan tyde på at tilbyggets vegghøyde har vært ca. 3,5 m. Det kan ha hatt sadeltak med møne i høyde med skipets murkroner. I følge målangivelser 1731 har tilbygget vært ca. 5,65 m langt.

    De nye bygningsledd som ble reist 1736—37 besto av et korsformet anlegg hvor vestre korsarm var kortere enn de andre og føyet inn mot østenden av langmurene i middelalderens skip. De nye bygningsledd var laftet opp av tømmer til samme høyde som langmurene, og middelalderskipet åpnet seg i full bredde mot det nye tilbygg og utgjorde korsanleggets vestre del. Østre korsarm ble innredet til kor. Veggene i tilbyggets vestre korsarm fluktet med utsiden av langmurene i middelalderskipet. Som nevnt er middelalderskipet ca. l m smalere i øst enn i vest, og tilbyggets vestre og østre korsarm smalnet også av mot øst, slik at østgavlen i den østre var ca. 6,5 m bred eller ca. 3 m smalere enn kirkens vestgavl utvendig. De tømrede tverrarmene var derimot jevnbrede, ca. 9 m utvendig, og ga kirken en samlet bredde på ca. 20 m. Lengden var ca. 29 m.

    Da korsarmene ble oppført, ble de satt på grunnmurer av sten. Bare selve laftene ble tjærebredd utvendig. I 1745 ble det påpekt at veggene var stygt oppsatt og at de måtte bordkles og tjærebres utvendig. Det samme ble påpekt 1750 og 1759, og i løpet av annen del av 1700-årene må veggene være blitt bordkledd utvendig, for frem til brannen 1943 hadde kledningen rundt portaler og vinduer rester av malt dekor. Kledningen besto av brede stående bord med profilerte overliggere. Maleriet av kirken fra 1791 viser at veggene var hvitmalte. Rundt dører og vinduer har det vært malt rokokkodekorasjoner. Disse sto med synlige konturer under et tykt lag med hvitmaling og ble i 1906 skissert av arkitekt Arnstein Arneberg. Dekoren omfattet rokokkoramme rundt inngangsdøren og rundt vinduene i gavlen. Videre var dekkbordene ytterst på hver side av våpenhuset malt som pilastre med palmett på kapitélets plass og skråbølget og prikket dekor på skaftet. Basefeltene hadde bladmotiver. Veggene ble hvitmalt 1870 og 1911. Innvendig ble tømmerveggene panelt og malt ved en omfattende reparasjon 1826—29. Ved samme anledning ble også middelalderskipets murer panelt innvendig. Det var et stående glattkantpanel som i koret og østre del av tverrarmene var delt i felter av slanke klassiserende pilastre. Deres baser hvilte på en høy fotlist, og de ble avsluttet med kapitél under himlingslisten.

    Ved gjenreisningen etter brannen 1943 ble det reist et nytt kirkebygg inntil østenden av det gamle skipet. Nybygget består av et rektangulært skip som har samme murhøyde som det gamle skipet, men er litt bredere. Øst for skipet er et kor med samme høyde. Det er smalere og smalner dessuten noe av mot øst. Nybyggets murer har slemmet tegl innvendig mens de utvendig er oppført av lokal sandsten som har farveskiftninger fra rødbrunt til gråblått. Det er benyttet hvit mørtel. Stenen har god kløv og presise flater, og det er murt med gjennomgående skiftegang.

    Portaler

    Middelalderkirkens stenmurte skip må opprinnelig ha hatt vestportal, men den er blitt fullstendig revet 1660, da stenkirken fikk en tømret utvidelse mot vest. Ved denne anledning er det blitt brutt ut en ca. 4,5 m bred åpning i skipets vestmur, slik at vestutbygget fikk fri forbindelse med den gamle kirke. Etter brannen 1943 ble det påvist at åpningen har hatt vannrett overdekning båret av to kraftige bjelker som ligger ca. 3,20 m over vestmurens sokkel og kirkens gamle gulv. Da vestutbygget ble revet 1736—37 og den nåværende vestportal ble innredet, ble det gjort ved at den brede åpningen ble innsnevret. Gjenmuringen ble trukket ca. 15 cm tilbake fra murens ytre og indre liv, slik at den eldre, brede åpning er markert som en blending. Portalen har rette sider og ellipsebuet overdekning. På grunn av at gulvet i middelalderskipet ble hevet ca. l m 1736—37, ble bunnen i portalen hevet tilsvarende. Det førte til at de to bjelker fra 1660, som bar overdekningen i den brede åpningen, ble kuttet for å gi plass til den nye portalbuen. Foran portalen er det murt opp en bred og ca. l m høy stentrapp. Før brannen 1943 hadde portalen en rektangulær tofløyet dør med overlys i buefeltet. Denne døren ble muligens laget av snekker Poul Trillerud 1824. Han laget i alle fall ny karm med «Vindusgrind over Døren» og besørget «den befalte Forandring med Dørens Gang», d.v.s. laget døren utadslående. Etter kirkebrannen fikk portalen tofløyet plankedør som utvendig er kledd med profilerte bord i fiskebensmønster.

    Det laftede tilbygg, som ble oppført inntil skipets vestende 1660, må opprinnelig ha hatt portal på nordsiden. I 1664 ble det nemlig påpekt at døren på nordsiden måtte blokkes igjen med tømmer og at det i stedet måtte bli hugget ut for en ny dør på vestsiden.

    Det korsformede tilbygg, som ble tilføyet øst for middelalderskipet 1736—37, ble utstyrt med dobbelte dører i tverrarmenes gavlvegger. I forbindelse med de store ombygningsarbeider 1826—29 ble 3 gamle dører tatt ut og solgt I stedet satte snekker Poul Trillerud inn 3 nye dører som ble utstyrt med låser og messingklinker. Disse rektangulære, tofløyede dørene var i bruk inntil kirkebrannen.

    Vinduer

    Middelalderkirkens skip har ett vindu i sydmuren og ett i nordmuren. Opprinnelig har det bare hatt det ene i syd, og det har vært mindre. Ved undersøkelsen etter kirkebrannen ble det påvist at vestre vindusside innvendig har et ca. l ,20 m høyt parti murt av huggen sten som kan være opprinnelig vindusside. Murverket avsluttes nedentil etter en skrå linje som faller innover og angir vindusbunnen. Utvidelsen av vinduet fant sted 1736—37.1 besiktigelsen 1739 heter det:«. . . Er det Vindu paa dend Søndre Veg af Muuren, som i forrige tiid var gandske Lidet, af Prousten ophøyet, udvidet og saaledes I Stand Satt, at det Baade til nogenledes Lighed med de andre Vinduer udi Kirchen ...». Samtidig meddeles at «... det Vindue, paa dend Vestre Væg over Kirke Dørren I denne Steen Ving ...» ble satt inn. Dette vindu ble anlagt 1624 ved at murmesteren brøt hull på muren og satte inn vindu og vinduskarm. En opplysning fra 1817 om istandsettelse av «... et Windue som war Nedfaldet af Stenkiærken med 10 Nye Ruder ...» viser at vinduene har hatt mange småruter. I skipets nordmur ble det brutt åpning for et nytt vindu 1926, og ved samme anledning ble de øvrige vinduer fornyet. De 3 vinduene i middelalderskipet hadde vannrett treoverdekning som ble skadet ved kirkebrannen. Før brannen hadde de rektangulær karm og midtpost med 5 ruter i hver grind. Etter brannen fikk hver grind småruter.

    Middelalderkirkens kor, som ble revet 1736—37, hadde antagelig ett vindu i likhet med skipet. Når det 1710 heter at det ble «... Giordt 3de store winduer i Choret.. . Ligeledis giordt 2de Andre store Vinduer Ved Prædichestoelen saasom de forrige vare af Ælde gandske fordærfvede ...» forteller det at skipets sydvindu ved prekestolen var todelt, og det samme har altså også vært tilfelle med korets vindu.

    I 1696 ble det satt opp to gallerier «... På den Søndre oc Nordre side neder i Kirchen ...». Det ble satt inn 4 vinduer på galleriene etter at det var hugget åpninger i kirkeveggen. Galleriene må være satt opp i kirkens vesttilbygg fra 1660, og her har altså øvre del av nord- og sydveggen hatt vinduer som har belyst galleriene. Det ene ble reparert året etter, da det var blåst ut, og 1719 ble det laget «. . . 6 Nye Vinduer paa dend Nordre siide af Kircken . . .».

    Da korsanlegget øst for middelalderskipet ble oppført 1736—37 med østre korsarm som kor, ble det satt inn «... 3de Fag Vinduer I Choret som er temmelig høye og vel proportionerede . ..». I de to tverrarmene ble det satt inn «... 3de Store Fag Vinduer nye og udi god Stand, alt I egalitet med Vinduerne I Choret; saa findes og udi samme Vinger 4re Smaae Enckelte Vinduer over de 2de pulpiturer ...». Et av korvinduene ble reparert med glass og bly 1819, hvilket viser at vinduene hadde blyinnfattede ruter før forandringene i 1820-årene. Da ble alle vinduene fornyet og de gamle solgt. Av listen over solgte materialer fremgår at to av korets tre vinduer satt i østveggen. De ble senere kledd igjen da sakristiet ble reist inntil korets østgavl. Tidligere sto sakristiet inntil nordveggen. Korets tredje vindu satt i sydveggen. Av de 3 store fag vinduer i tverrarmene har søndre tverrarm hatt ett i hver sidevegg, mens nordre arm, som var dekket av sakristi i øst, bare hadde vestvindu. De 4 små vinduene som belyste galleriene, har antagelig såvel før som etter forandringene i 1820-årene sittet parvis i tverrarmenes gavlvegger. I 1825 ble «Snedker Engebret Moes Engen» betalt for «... 8 par store Vinduesgriner med fornødne Karme, nye Griner dl Chorenes 4 og Sacristiets 2 Vinduer . ..». Dersom sakristiet ble flyttet til østsiden av koret ved disse forandringer og hvert vindu hadde to grinder, har såvel kor som tverrarmer hatt ett vindu i hver sidevegg. Denne vindusplassering og antagelig også de samme vinduer beholdt kirken til kirkebrannen. Vinduene var rektangulære med midtpost og to grinder med 5 ruter i hver grind.

    Det nybygg som ble reist inntil middelalderskipets østside etter brannen i 1943 fikk 4 rektangulære vinduer i hver av langmurene og ett noe større i korets sydmur.

    Tak

    Takkonstruksjonen i den brente kirke kjennes ikke i detalj. Oppmålingstegningene fra 1922 viser at middelalderskipet hadde en sperretakstol med hanebjelker og loftsbjelker. Besiktigelsen 1739 omtaler taket «... I dend gl. Steen Ving, som mangler reparation og behøver 4re Vindsvøb for at Spervercket, som allerede helder, icke skal komme videre af Lave ... Ligeledes mangler og 2de Spender til at befeste Bielkerne med ...». Det later altså til å ha oppstått skader i loftsbjelkene, og allerede 1696 ble det anskaffet «... 4re store Jernplader til Bielckernis sammenbindelsze som holder Kirchen tilhaabe .. .». Året etter ble «... Sperrerne under taget skiødt oc forlenget til Tagetz utvielsze over Muuren oc med nye under Decke under Tagene runden om Kircken opslaget...». Takene fikk altså større utsprang i takskjegget med underkledd gesims. Det korsformede tilbygg som ble oppført 1736—37 har antagelig hatt åstak lagt opp i de laftede gavltriangler og i de tilsvarende laftevegger som spente over korsarmene i flukt med de tilstøtende armers sidevegger. Disse indre laftevegger under taket var båret av dragere som spente tvers over åpningen til korsarmene. I åpningen til nordre og søndre korsarm sto det to stolper som var utformet som klassiserende søyler på postamenter og understøttet drageren. «... tagit vaar nu nylige forbedrit och braad met beg . . .» nevner biskop Jens Nilssøn ved sin visitas 1594. Opplysningen viser at kirken hadde tjærebredd tretak, sannsynligvis tekket med spon. De eldste kirkeregnskaper fra 1627 forteller at koret da ble tekket med 1500 taksten etter at det først var lagt opp lekter. Samtidig ble det innkjøpt 3000 og to år senere 1300 taksten som skipet skulle tekkes med, og 1631 ble nordsiden tekket med tegl på lekter. Da takutspranget ble forlenget 1697, ble «... Kirckens, Choretz oc Waabenhuszetz Tag, som gandske vare brøstfældige ... aftagne oc over alt med nyt dobbelt Bord Trou belagt, oc nye lægter paaszlaget.. . oc bemelte Tage dereffter over alt mesten med nye Tagstene belagt... Item alle Kirckens Tage med nye Hurver oc windskier forsiunet og 4re Kirckens Røster med Bord forbedret oc de 4re Jern Spirer paa Røsterne opsadt. . .». Det korsformede tilbygg som ble satt opp 1736—37 ble tekket med tegl. I 1759 klages det over at takene er nedseget i raften og at bordtak, lekter og taksten må repareres. Hele kirken beholdt tegltekkede tak inntil den brant, og den gjenreiste kirken fikk også tegltekking på sine tak.

    Takrytteren hadde sin plass midt på middelalderskipets møne så langt tilbake det kjennes opplysninger om den, og denne plass beholdt den gjennom alle bygningens faser helt til den brant 1943. Reparasjonen 1675 gir opplysninger om dens byggemåte og utseende. «... Ladet skiøde Masten i Thaarned som Var forraadnit, fra Øfuerst og til Midt paa . . . Maatte aftage Thaarne Kledningen paa de Nørdre og Søndre sider, førend tømmermanden kunde Komme til at reparere Masten, gifued for samme Kledning, at igien paaslaae, og med Nye Bord forbedre, huor fornøden giordes, Saa og for at liste Thaarned paa forne tuende sider, ofuer Bordenis sammenkomster . . . Stiernen nederst udj Taarne foeden er forlenged med it baand, paa dend søndre side, samt indsat tuende opstander, og der under toe Tuer Bielcher, till at bestyrche samme Stierne paa dend Nordre og Søndre side . . . Noch indsat otte Bindings Bielcher til Taarnedz Bestyrchelse . . . Ladet giøre l Nye Jernhanne til fløy paa Thaarned . . .». Takrytteren har altså hatt høy hjelm med midtmast som bar spirstang med fløy. Hjelmen har hatt listet bordkledning. Hjelmen ble båret av stjerne som ble understøttet av oppstandere. Denne form og konstruksjon beholdt takrytteren helt til kirkebrannen. Da hadde den 8-kantet underdel og høy, 8-kantet hjelm, og denne form har den også på den eldste kjente avbildning av kirken, et maleri fra 1791.

    Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger. I1713 foretok byggmesteren Niels Olsen Onsager en reparasjon. «... Beklædd det gandske Taarn sampt En stor Deel av Taarnefoeden med Nye Bord og Lister . .. Saa som Blichet ved Taarnespiiren var gandske forderfvet, Taarne Masten af fugle hug forhugget og fløystangen afblæst, Ladet Masten tilhugge, og Igien med Nye Blich Gandske Beslaae og fløystangen Repareret og med l Nye hanne forbedret.. .». Både hjelm og underbygg ble jevnlig tjærebredd, men da underbygget hadde fått ny kledning med lydglugger 1857, ble det hvitmalt. Hjelmen ble imidlertid tekket med sinkplater en gang midt i 1800-årene, antagelig 1853, da det er en stor utgift til «Teckning af Taarnit». Den gjenreiste kirken har takrytter over vestre del av det nye skipet. Takrytteren har 4-kantet underbygg kledd med stående bord og høy, 4-kantet hjelm som er tekket med kobber.

    Sakristi

    Kontrakten om å oppføre et sakristi ble sluttet med «Anbiørn Hanszen Muurmester» 1693. Det ble oppført inntil nordmuren for middelalderkirkens kor, hvor det ble brutt åpning for dør. Rester av sakristiets murer ble avdekket ved utgravningene etter kirkebrannen. Murrestene viser at det har vært omtrent like langt og like bredt som koret eller ca. 4 x 3,5 m innvendig målt. I besiktigelsen 1696 heter det: «... Ved dend Nordre side af Choret er opsat it nyt Grund Muuret Sacristj . . .».Det fremgår at sakristiet har hatt tegltekket sadeltak med gavl mot nord, låsbar dør til koret og til kirkegården, ett vindu med to grinder mot øst, et lite vindu mot vest og et vindu til loftet i nordgavlen. Rommet ble innredet med tregulv og himling. Taket ble båret av sperrer som ble reparert 1711.

    Det murte sakristi og middelalderkoret ble revet 1736—37, da det korsformede tilbygg ble oppført. Samtidig ble det reist et sakristi av tømmer i hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Maleriet av kirken fra 1791 viser at dette sakristi hadde pulttak ut fra korets nordvegg, vindu mot nord og dør til kirkegården i øst. Besiktigelsen 1793 opplyser at rommet hadde tregulv, himling og dør til koret og at taket var tekket med tegl. Det nevnes som en mangel at veggene ikke var bordkledd utvendig 1759, og antagelig ble sakristiet kledd samtidig med kirkens øvrige tømmervegger en gang i annen del av 1700-årene. Dette sakristi må være revet en gang i midten eller annen del av 1800-årene.

    Sakristiet på korets nordside ble erstattet med et større inntil korets østvegg. Det var omtrent like bredt som koret og ca. 4 m langt, hadde bordkledde vegger og tegltekket sadeltak og var delt i to rom. Hvert rom hadde dør til koret og dør til kirkegården og vindu mot øst. Da dette sakristiet ble reist, må døren i korets nordvegg være blitt erstattet med vindu, mens korets to østvinduer er blitt blokket og erstattet med dører. På interiørfotografi sees spor i korets østveggs panel etter vinduene over sakristidørene. Panelet ble satt opp i 1820-årene, og dørene har vært av type fra annen del av 1800-årene og gir holdepunkt for datering av sakristiet.

    Ved gjenreisningen etter kirkebrannen ble det bygget sakristi på korets nordside. Det har murer som det øvrige nybygg og tegltekket valmtak.

    Våpenhus

    Foran vestportalen har det muligens vært våpenhus før det tømrede tilbygg ble reist her 1660. I 1664 ble det påpekt som en mangel at det ikke var våpenhus ved kirken. Ikke lenge etter må et våpenhus være reist foran tilbyggets vestportal, for 1681 ble taket reparert. Våpenhuset var laftet opp av tømmer og ble bordkledd og tjærebredd 1697. Samtidig ble taket omlagt med dobbelt tro og tekket med taksten på lekter. Våpenhuset må ha vært i to etasjer med inngang til gallerier fra annen etasje. Da galleriene ble oppført 1697, ble det nemlig laget «... een fuldkommen Vindel Trappe op igiennem vaabenhuuset, til dennem . ..». Både tilbygget og våpenhuset ble revet da kirken ble utvidet med et korsanlegg mot øst 1736—37. Foran nordre og søndre korsarms portaler ble samtidig reist våpenhus som fikk tegltekkede sadeltak og ble innredet med himling og gulv. Veggene må ha fått bordkledning samtidig med kirkens øvrige vegger i annen del av 1700-årene, for kledningen hadde rester av malt rokokkodekor rundt portalene. I forbindelse med ombyggingsarbeidene 1826—29 ble dørene fornyet. De var i bruk inntil kirkebrannen og besto av rektangulære, tofløyede dører. Utsiden av hver dørfløy hadde et klassiserende, pilasterformet midtfelt. Etter brannen fikk det gjenreiste skip et våpenhus foran nordportalen og sydportalen. Begge våpenhus har murer av lokal sandsten og overdekkes med tegltekket sadeltak som springer frem i gavlen og bæres av 4 frittstående stolper.

    De to tverrarmene, som ble oppført 1736—37, ble innredet med lukkede pulpiturer. Besiktigelsen 1739 omtaler «... Opgangen til Obrister de Places Stoel, som er udvendig bygt til dend Ene træ Ving er god og I forsvarlig Stand, og er taget paa samme Lagt med tægl...». Det har altså vært utvendige trappebygg med tegltak til de lukkede stoler.

    Himling

    Det kjennes ingen opplysninger om at kirken hadde himling før den store ombygging 1736—37. I besiktigelsen 1739 heter det at himlingen i den gamle stenvingen er god og at det korsformede tilbygg østenfor var blitt innredet med himling. I forbindelse med de store forandringsarbeidene 1826—29 ble himlingen fornyet og dekorert. Denne nye himling, som synes å ha vært beholdt inntil kirkebrannen, besto av glattkantede bord kledd under loftsbjelkene. Etter brannen fikk middelalderskipet himling lagt over de nye loftsbjelker. I det nye kirkeanlegg som ble reist inntil middelalderskipets østside fikk koret speilhimlmg. Skipet har tre hvelv med 5 kapper som hviler på to langsgående dragere båret av 4 par stolper fra gulvet. Skipets sidefelter mellom stolperekkene og langmurene har vannrett himling som hviler på bjelker fra drager til murkrone.

    Gulv

    Ved utgravningene etter kirkebrannen ble det påvist at skipets innvendige sokkel stiger ca. 30 cm fra vest til øst. Gulvet har antagelig steget tilsvarende. Da kirken ble utvidet mot øst 1736—37, slik at middelalderskipet kom til å utgjøre vestre korsarm, ble gulvet lagt i vannrett plan fra vestre arms vestvegg til koret. Dette førte til at gulvet i vest ble hevet ca. l m i forhold til tidligere. I østre korsarm, som utgjorde koret, ble gulvet hevet ett trinn. Gulvene var lagt av bord på bjelkelag, som ble reparert 1808.1 forbindelse med reparasjonsarbeidene 1826—29 ble det lagt nytt bjelkelag og gulv. Gulvet ble fornyet 1909. Etter kirkebrannen fikk det nybygde anlegg gulv av teglflis to trinn over gulvet i middelalderskipet, som fikk gulv av tilhugne sandstensheller. Under de støpte gulv er det innredet birom med nedgang fra kirkerommet.

    Interiør

    Innredningen før utvidelsen 1736 har man få opplysninger om. Det heter i 1731 at alterringen var så liten at bare 6—7 kommunikanter kunne få plass. Altertavlen var «brøstfeldig» og «utjenlig». I 1696 ble det oppført to lange pulpiturer, ett langs nordmuren og ett langs sydmuren. Sakristiet, som er oppført 1696, var innredet for skriftemål med 8-kantet knefall med rekkverk.

    Etter utvidelsen 1736 ble det avholdt en besiktigelse som gjør rede for stolinnredningen i kirken. I søndre korsarm var det 25 stoler for almuen samt en innelukket stol nede ved døren, oppført av kaptein «Piesch» (antagelig Pietsch). Videre var det et galleri kalt mannfolk-koret. I nordre korsarm var det 24 stoler på gulvet, derav en for Anders Christensen som hadde gitt døpefonten. Dessuten var det her et galleri for kvinnene. I den vestre, gamle del av kirken var det på sydsiden 9 stoler, dessuten en innelukket stol, bekostet oppført og staffert av madame Luth. (Antagelig Kirsten Christensdatter, g.m. Hendrik Luth på Helgeland.) Over madame Luths stol var det et pulpitur, bekostet av madame Nachschow (antagelig Anne Dorothea Luth, datter av Hendrik Luth og ovennevnte Kirsten Luth og gift med prokurator Jørgen Nachschow). På nordsiden i vestre korsarm var det 10 stoler samt en innelukket stol på gulvet, bekostet av løytnant Bruse og Hans Bønsnes og over denne et pulpitur, bekostet av Niels Hafnord.

    Vis-à-vis prekestolen var det et pulpitur som var bekostet av oberst Claus de Place. Det hadde 5 glassvinduer, var malt med «perlefarve» og forsynt med oberst de Places våpen. Stolen hadde utvendig oppgang, oppført i tilslutning til «dend Eene træ Ving». Også Anders Christensens og kaptein Piesch's (Pietsch’s?) stoler var malt med perlefarve, dessuten var de staffert med grønt.

    I 1799 ble anskaffet et orgel†. Det ble bestilt hos Peder Christophersen på Modum som skulle levere det for 400 rd «dog uden maling og forgylding».

    I årene 1826—28 ble foretatt omfattende forandringer i interiøret. Arbeidene ble utført av snekkeren Gulbrand Moesengen samt Poul Trillerud, assistert av Jens Blom. Den sistnevnte laget bl.a. 12 «kraver» til søylene i kirken og utførte arbeid på korskillet. Altertavlen og prekestolen med himling ble forandret, korskille ble utført, de innelukkede stoler ble forandret og galleriene fikk et ensartet preg. To innelukkede stoler på sydsiden ble fjernet. Orgelet ble plassert på sydsiden i vestre korsarm hvor den ene stolen hadde stått tidligere. I 1909 ble gulvet lagt om og en del forandringer foretatt med stolene, bl.a. ble de to høye stoler som sees på foto fra 1906, tatt ned.

    Etter gjenreisningen 1954 har kirken hatt prekestol ved skipets nordøstre hjørne, døpefont på sydsiden i koret. Galleri med orgel ved vestveggen, med oppgang i skipets sydvestre hjørne.

    Farveutstyr

    Ved kirkens brann i 1943 kom det frem overmalte kalkmalerier på de gjenstående murene.

    Et middelaldersk innvielseskors kom frem på sydmuren innvendig, nedenfor og vest for vinduet. For øvrig var det rester av spinkle renessansedekorasjoner på murene både innvendig og utvendig. På vestmuren sluttet dekoren mot innfôringen rundt portalen og fortsatte inn bak den. Over sydvinduet innvendig var malt vingede englehoder. For øvrig omfattet dekoren spinkle ranker og frukter. På Hafnor var det bevart noen dekorerte takbord som skulle være fra kirken. (Registrert av fylkeskonservator Randi Asker.)

    I 1828—29 ble interiøret omfattende dekorert av maleren Jørgen Erichsen som fikk et dusin teskjeer og en sukkerskål som erkjentlighet for sitt arbeide. Veggene ble malt gråblå og inndelt av brunfiolette rammer langs taklisten og pilastrene. Pilastrene ble marmorert i grått med gulgrå ådring og gullstaffering på kapiteler og baser. Mellom vinduene ble malt rektangulære felter med antikiserende engel- og akantusmotiv i hvitt på rødgul bunn. Under feltene i koret ble malt rosengirlander.

    Hjørnene mot krysset og hjørnene ved stenkirkens sammenføyning med trekirken var grå med sort kvadrering og marmorering med mørk rødfiolette og brune årer.

    Over dørene til sakristiene var malt store, vingede englehoder med gult hår og grå vinger samt girlander med roser og grønne blader.

    Søylene i midtrommet hadde rødbrune skaft, forgylte baser og kapiteler, rødbrune postamenter med sorte felter hvori drueklaser i grått og brunt med grønne blader.

    Himlingen over koret var lyseblå. I midtfeltet var malt en stor medaljong med fremstilling av Kristus, med lys rødlig karnasjon, mørkegrått hår, sort kors i høyre hånd, grå kjortel og gult gevant. Grå himmel med grå — rødfiolette skyer. Rundt medaljongen gul ramme med bladornamenter i brunt samt en bred, brunfiolett stripe.

    Himlingene i krysset og korsarmene var hvite med spinkel bladbord i rødbrunt langs kantene. Over krysset et skymalt felt med 6 engler, en i helfigur med oppslått bok i hånden, to i halvfigur, den ene med basun, for øvrig bare hode og vinger synlig. Alle malt med lys rødlig karnasjon, gråbrunt hår, grå vinger. Hvit himmel med grå og lyst rødfiolette skyer. Rundt feltet gikk en perspektivisk malt kasettert ramme i fiolett med gulbrune fyllinger og med en grønn rosett i hver fylling. Rundt rammen var trukket en gulbrun stripe samt en bord med trekoblede blader i lysegrønt.

    Taklistene og takbjelkene i krysset var hvite med palmetter i hvitt mot gulgrønn bladformet bakgrunn. Takbjelkene i krysset var på undersiden dekket med meander i sort og hvitt på brunfiolett bunn. Nedfôringen over inngangen i vest hadde gulbrune, lyse, diagonalstilte ruter hvori fiolett-hvite rosetter. Etter gjenreisningen 1954 fikk interiøret hvite murer. Himlingen ble dekorert av Carsten Lien, assistert av Sverre Laura og Roy Augustin. Hovedfarver er hvitt, lyseblått og mørkere blått. Himlingen over skipet har stjernemønster med motiver i utsparte felter. I midtfeltet er malt Guds hånd, tronende Kristus, due og kors. Over orgelet sol og innskrift: «Gloria in Excelsis Deo.»

    På himlingens skråside er malt sverd, drueklase, ild, fisk, due med blad i nebbet, nek, lovens tavler. I korets himling er malt engel med krone. Gråblå søyler, grønne bjelker.

    Inventar

    Alter

    Alter† med skap for oppbevaring av ornamentene (1739). — Alter fra 1954, murt av sten.

    Altertavlen

    En altertavle† omtales 1664: «Altertafflen vil Stafferis — wil komme til at koste med guld Farffue och Arbeidzløn 50 Rdr.»

    Altertavlen, som ble reddet i brannen, ble omtalt som ganske ny 1739. Antagelig ble den laget etter at kirken ble utvidet 1736. Snekkerog bilthuggerarbeid i to etasjer med søylestillinger og vinger i hver etasje. Predellaen har postamentfremspring med lister rundt kantene, midtfeltet har blindfylling. Storfeltet omrammes av list med laurbærblader. Søylene har basevulst og korintisk kapitél. Frisen har blindfylling i midtfeltet, fremtrukne sidefelter med forkrøppet listverk. Over fremspringene står på hver side en friskulptur av en kvinne som løfter den ene armen og holder den andre på brystet. Figuren til høyre holder en bladgren i hånden. Overetasjens søyler har vulster og hulkil i stedet for kapitél. Søylene bærer frisens fremspring og over disse sitter et englehode med vinger. Tavlen avsluttes oventil av kronlist som bærer den oppstandne Kristus i friskulptur. Bak ham er det en oppgående sol med solstråler. Vingene i storfeltet og overetasjen har spinkel, flatskåret akantus med knekket båndverk.

    I 1828 ble «alterzirathene» forandret av snekker Gulbrand Moesengen. Det gjøres ikke rede for hva disse forandringer bestod i. Muligens er det bare toppstykket som er blitt forandret. Kristus-skikkelsen tilhører den vanlige 1700-tallstype. Men bak ham er det en solskive med utskytende stråler. Vingene har flatskåret akantus og knekket båndverk. Akantusen er ført gjennom båndverket i midtpartiet på storfeltvingene. Båndverket ender her i store volutter som er ornert med tverrsnitt.

    Farver. Altertavlen var ennå ikke staffert i 1739, bortsett fra at den hadde fremstilling av nattverden i «den nederste Deel». Antagelig var dette det nåværende nattverdbilde som er malt på grunnlag av stikk av Boéthius og Bolswert etter Rubens (Holl. 7). Antagelig ble resten av altertavlen staffert ferdig like etter. I 1909 ble den pusset opp av maleren Jacob Sømme.

    Nattverdbildet har friske farver. Kristus er i rosa kjortel, disiplene i røde, hvite, blå, brune og grønne drakter. Brunt draperi med gule snorer og dusker.

    Overetasjen har maleri av korsfestelsen, malt på lerret etter ukjent forlegg. Korset står til venstre for midtaksen, halvt på skrå. Kristus ser ned på Maria Magdalena og Maria, som er sammensunket til venstre i bildet. Bak dem står Johannes. En røvers kors reises til høyre. En rekke skikkelser skimtes i bakgrunnen. Bildet er mer rutinert utført enn nattverdbildet og tydelig av en annen kunstner. Treverket i tavlen er delvis marmorert i rødfiolett med hvit ådring. Søylene har grå skaft, omvunnet av grønne bladgrener. Forgylte baser og kapiteler. Postamentfremspringene har marmorering i grønt samt forgylte lister. Kronlisten over storfeltet har staffering i rødt og gull. Predellaens midtfelt er gråblått med forgylt innskrift med fraktur: «Giører dette til min Ihukommelse». På frisen et tilsvarende felt med innskrift: «Christus er død for våre synder». Frisen over korsfestelsesbildet har malt fylling av type som blindfyllingene i nedre del og innskrift: «Jeg er Opstandelsen og livet». Figurene på hver side av overetasjen har lys blågrå underkjole og gråbrun overkjole. Grønn palmegren. Vingene, den oppstandne Kristus samt solskiven er forgylt. Dette må være gjort 1829. Muligens er også altertavlens øvrige staffering fornyet da.

    På baksiden av altertavlen er malt med forsiret håndskrift: «Aar 1827 er Hole Kirche Panelet saavel som nye Gulv indlagte, med meere, 1829 blev Kirken forskjønnet med Maling. Under denne store Reparation var her til Kirken den Tid sognepræst hr.J. Tronhuus, og Kirkesanger hr. H. Hurum, Kirkeværgere vare Kirkesangeren og Ole Jørgensen Rytterager, Kirkens Maling og Decoration er udført af J. Erichsen» (Jørgen Erichsen).

    Kneleskammel† trukket med rødt klede (l 739).

    To kneleputer, skinntrukket.

    Alterring

    Alterringen† før brannen var 3-sidet med dreiede balustre.

    Alterring fra 1954, rund med slanke balustre. Gråmalt. Skinntrukket knefall.

    Døpefont

    Døpefont, gitt av Anders Christensen Frøshaug 1736. Kummen sylindrisk, dekket av akantus med vingede englehoder og blomster (tulipaner og rosetter). Kronlist med utskåret bladkrans. Traktformet bunn dekket av blader. Nederst tykk bladkrans. Langs sidene akantusbøyler. Halvrund fot. Farver: Forgylt akantus på grønn bunn. Grønne blader. Gråmarmorert fot. H. 90 cm, diam. 60 cm.

    Døpefonthimling†

    Døpefonthimling† (brent 1942), kroneformet med avvekslende parstilte akantusblad og rosett-topper langs kanten oventil. Sideflaten formet med bosser med bladtunger langs skråsidene. Mellom bossene blomster og små akantusblad. Langs øvre og nedre kant en halvrund list med bladstaff. På toppen fire bøyler med akantusblader og flattrykt kule med korsformet bekroning. Inntrukket underside med opphengt due. Farver: Hvitmalt side med grønne kasetter og forgylte blader. Forgylt akantus, blomster i hvitt og gull. Grønne bøyler med forgylte blader. Forgylt kule. Blågrå underside. Forgylt due. Diam. ca. 78 cm, h. ca. 55 cm.

    Korskille†

    Korskille† fra 1828 (brent 1942). Brystning med 30 små, dreiede balustre øverst. Mot midtgangen sto pidestaller som bar utskårne urner med flamme på toppen. Urnene, som er bevart, var skåret av Jens Blom, som var assistent for Poul Trillerud. Staffert av Jørgen Erichsen 1828. Grå med dekor i sort samt forgylt flamme. Postamentene var lyst gråmarmorerte med malte motiver på sidene; grønne kranser kombinert med følgende motiver: Korslagte fakler — tyrsosstav, kniv — spade — sigd, nek — ljå — sigd.

    Prekestol†

    Prekestol† fra 1736 (brent 1942). På forsiden forsynt med provst Hans Blichfeldts og hans kjærestes navn «i et træck med indscription — Jehova Jesu Retferdighet er mit Klædebon» samt årstall 1736. Rund, dekket av akantus i symmetriske volutter. I fronten oval medaljong, omgitt av bladkrans. Omarbeidet 1828 da det heter at Poul Trillerud utførte arbeid med prekestolens «størrelse», løvverk og trapp. Antagelig ble prekestolens korpus gjort større ved denne anledning. Den langstrakte, slappe akantus på oppgangens vange ble muligens laget da, likeledes den runde, skrå fotsøyle. Foten ble samtidig fornyet. Farver: Forgylt akantus på grønn bunn. Grønn bladkrans med hvite bånd, forgylt innskrift på rød bunn: «Vorder Ordets giørere og ikke dets hørere allene». Denne innskrift skrev seg antagelig fra oppmaling 1828 og har antagelig ligget over innskriften fra 1736. Hvit list nederst. Marmorert fot. Oppgangens l. 130 cm.

    Prekestolhimling†

    Prekestolhimling† fra 1736 forsynt med to vingede engler som holdt kongens monogram og krone. Omarbeidet og forenklet 1828 til rund plate med inntrukket midtfelt på undersiden. Her hang en utskåret due. På oversiden bøyler mot en utskåret krone. Farver: Blågrått, grønne bøyler med gullstaffering. Forgylt krone. Diam. 145 cm.

    Prekestol

    Prekestol fra 1954. Utført av snekker Kåre Sand. Utskåret av Hans Bekkedahl, Oslo. Rund, prydet med bølge- og dråpe-formet belistning. Øverst innskrift: «Vær ordets gjører og ikke bare dets hører». Rund fot. Oppgangen har den samme bølge- og dråpe-formede utsmykning. Farver: Rød bunn, forgylt belistning med staffering i blått. På foten sort og grått siksakmønster.

    Prekestolhimling

    Prekestolhimling fra 1954, rund, med bøyler som angir kroneform. Forgylt.

    Benker

    Benkene som brente 1943 var fra 1909. De hadde enkle vanger med smal, profilert topplist. Ryggstykkene og brystningene mot krysset hadde fyllinger i ramverk.

    Benkene fra 1954 har rygger inndelt i 3 felter av finérplater med fri sprosse mellom hvert felt. Farve: Sennepsgult med rustrødt sete.

    Skriftestol † med knefall ble innredet i sakristiet 1739.

    Galleri

    Gallerier† i korsarmene og i den gamle, vestre del. Omarbeidet og gitt ensartet preg i 1828. Enkle brystninger med fyllinger i ramverk. 4-kantede stolper i fronten både over og under galleriet, og mellom disse buede svikkelfelter. På hver side av inngangen sto søyler med profilerte kapiteler. Under galleriet var det innelukkede stoler. På fotografi fra 1906 av interiøret mot øst sees også to høye stoler, en ved nordre og en ved søndre vegg i vestre korsarm. Begge hadde brutt hjørne mot krysset. Den nordre stolen var kalt «Steinskoret», den søndre «Byerkoret». Stolene ble tatt ned 1909. Farver: gule fyllinger, marmorert med rødbrunt og rødfiolett. Gult ramverk, lyst gulgrå stolper dekorert med festonger i gulbrunt. Svikkelfeltene hadde gule englehoder på lyseblå bunn.

    Galleriet fra 1954 har brystning med fremtrukket midtfelt. Forsynt med belistning i bølgemønster. Farver: grønt, gråblått, rødbrunt.

    Orgel

    Orgel† bestilt hos Peder Christophersen på Modum 1799. Prospektet ble muligens overflyttet til nytt orgel, som var bygget av Anders Gomnæs omkring 1840 (senere overlatt Bønsnes kirke).

    Orgel † bygget av Olsen & Jørgensen 1883. 9 stemmer, l manual og pedal (Lindhjem).

    Orgel fra 1954, elektropneumatisk, bygget av J. H. Jørgensen. 13 stemmer og to transmisjoner. Frittstående spillepult. Ryggpositiv med 3 stemmer.

    Orgel (i gravkapellet) opprinnelig bygget for Hønefoss kirke av Anders Gulbrandsen Gomnæs 1862. Solgt til Metodistkirken 1889, kjøpt til Hole kirke og plassert i gravkapellet (står ennå umontert i 1985). Det er et mekanisk sløyfeladeorgel med flg. disposisjon: Manual, Principal 8', Gamba 8', Gedakt 8' Salicional 8', Octav 4', Octav 2', Quint 2 2/3, Bordun 16'. Orgelhuset er ca. 320 cm bredt, ca. 310 cm høyt og ca. 190 cm dypt. En senere utvidelse på baksiden. Fasaden er klassisk preget med 4 felter med stumme pipeattrapper i tre, to store på sidene med 5 piper i hver, to mindre på midten med 7 piper i hver over notebrett og symmetrisk fordelte registertrekk. Orgelet har påfallende mange trepiper. Magasinbelg og sløyfelade. I vindladen og litt over notebrettet er stemplet A. Gomnæs 1862. Farve: mørkebrunt med forsølvede trepiper i fasaden.

    Orgelet tilhører «Albrechtsen-tradisjonen» og er ant. det siste orgelet som Gomnæs bygget. (Rapport ved S.J. Kolnæs 1982.)

    Skulptur og maleri

    Tavle ved døpefonten. Barokk, delvis oppmalt 1736. Oljemaleri på lerret, forestiller Jesu dåp, malt etter ukjent forlegg. Jesus står i Jordan med armene lagt i kors over brystet. Johannes står på bakken til høyre. I bakgrunnen til venstre to skikkelser, den ene knelende, den andre peker oppad. I skyen due og over den innskrift: «Denne er min Sønn den Elskelige i Hvilcken Jeg Haver Min Welbehagelighed». I bakgrunnen bygninger, bl.a. et kirketårn. Landskapet har mørke og lysere grønne trær. Ved Johannes et tre med frodig krone. Himmelen er øverst blågrå med hvite skyer og nederst rødlig gråhvit. Kraftig utskåret ramme. Listene på sidene har frukt- og maskeornamentikk, øverst ansikt. Overstykket har to armer som griper om en kransinnfattet medaljong. Ytterst på hver side en stor kongle. Nedre rammefelt er bredt og svunget med en halvt synlig bjørn som springer ut på hver side av et lambrequin-formet midtfelt. Nederst hengende kongle. Staffering fra to perioder. På overstykket skimtes under overmaling: «Anno 1676». På nedre ramme skimtes bl.a. «Lauritz Matszøn P til Holle Dorothea Søffrens dåtr». I 1736 er midtfeltet nederst forsynt med hvit innskrift på sort bunn: «Denne Døbe Funt er i alt foræret Kirken af Procurator Seigr Anders Christensen og hans Hustru Anna Clausdatter 1736.» (Anders Christensen på Frøshaug). I medaljongen på overstykket leses: «2. Petr. 3. Daaben er En god Samvittigheds Pagt med Gud, Formedelst Jesu Christi Opstandelse. Marc 19. Hvo som Troer og bliver Døbt, hand Skal blive Salig». Armene på overstykket er lyserøde med hvite ermer. Forgylt bladkrans. Sortbrune bjørner. Rester av rødt på konglen nederst. Maleriet h. 67 cm, br. 63,5 cm. Rammen h. ca. 133 cm, br. ca. 80 cm.

    Skulptur, Kristus som den gode hyrde, hugget av Asbjørg Borgfeldt, står utvendig i nisje i kirkens østmur. Gitt av utflyttede Hole-væringer 1959.

    Oppstandelsen, oljemaleri på lerret etter kobberstikk av Crispin de Passe (Holl 79). Kristus, iført rød kappe, står over kistens gavlformede lokk mot lysende gulhvit bakgrunn, omgitt av grå sky. Korsstaven har hvit fane med rødt kors. På forsiden av kisten et rødt segl. I forgrunnen til høyre en soldat i rød feltdrakt med gul besetning, grågrønne bukser, brune strømper. Han bærer grå hjelm med rød fjær, løfter skjold med en arm og holder sverd med den andre. Bak ham en soldat i blå feltdrakt. I forgrunnen en soldat liggende på kne på bakken, i blå feltdrakt og rød kappe, grå hjelm med rød fjær. Bak ham en soldat lenet mot sarkofagen, i gul og blå feltdrakt. Bak sarkofagen en soldat i grønn feltdrakt. I bakgrunnen til venstre utsikt over landskap. Smal, forgylt treramme. Bildets h. 95 cm, br. 89,5 cm. Rammen h. 102,5 cm, br. 97 cm. I følge invl. 1739 var maleriet forært av Anders Christensen på Frøshaug.

    Maleri av kirkens interiør mot vest. Røde søyler, galleribrystning med grønt ramverk, marmorerte fyllinger. Signert Helga Ring Reusch 1929. Mål 81 x 63 cm. Maleri av kirken, interiør mot øst, sign. Harald Vibe -38, forært av prost Erling A. Thomle 1974. Mål 56 x 47 cm.

    Epitafium† av tre over Mathias Sass, «smukt stafferet» og med årstall 1664, var opphengt over døren til sakristiet. På veggen ved siden av hang en liten sort tavle † med kommunikantenes tall på (besikt. 1739).

    Prestetavle†, 1808—1896. Innskrift: «Ano 1808 Den 12te Augusti Er Denne Tavle bekostet Til et Minde Kierkeværgen Proc. T. Bye. Da Holle Blev fra delt Nordrehoug Kom første Sogne Præst. No l Hr. Hans Hermansen: 1581, 2. Kr. Hans Madsen Lund: 1629, 3. Hr. Lars Madsen: 1633, 4. Hr. Henrich Opdal: 1680, 5. Hr. Hans Blichfelt Provst: 1721, 7. Hr. Hans Teielmand: 1741, 8. Hr. Mathias Hagerup: 1752, 9. Hr. Gerhard Essendrop: 1772, 10. Hr. Morten Wang: 1788, 11. Hr. Ulrich Friderich Kierulf 1793, Blev Provst 1810 og død den 8de September 1820, 12. Hr. Jacob Schmidt Tronhuus 27de Dec 1820, 13. Hr. Thomas Swensen: 18de juni 1831, 14. Hr. Hans Lund: 12te October 1843,15. Hr. Kjeld Andreas Bugge udnævnt den 25de Januar 1868, 16. Hr. Hans Peter Blix Rynning, Født 1830, udnævnt 1880, tog Afsked 1896». Profilert, grønn ramme. H. 173 cm, br. 97,5 cm.

    Rituelle kar

    Kalk† og disk†, sølv, vekt, 12 lod 1574_77. Kalk† og disk†, sølv (1628).

    Kalk (kat. 1901 nr. 303), lav, vid kupa med svakt utbrettet kant. Innvendig forgylt. 6-sidet skaft som er bredest over nodus. Antagelig skriver denne del seg fra en reparasjon som ble utført av Baard gullsmed i Christiania 1685 (Baard Gandolphi Bonsach). Glatt, rund, noe flattrykt nodus. Høy, traktformet, 6-passformet fot med riflet og buemønstret standkant. Foten er stpl. kronet C 41 (Christiania 1641), PKL (Peder Knudsen Juel). Kalken ble loddet og forgylt av gullsmed Kaas 1831 (Ahasverus Kaas). Disken † ble omarbeidet av Baard gullsmed i Christiania 1685.

    Disk, kors på skravert bunn på kanten. Stpl. under bunnen HR (?). Muligens gullsmed Hendrich Robarth, Hole. På baksiden av kanten innprikket «l 804 TBye» (antagelig kirkevergen T. Bye).

    Kalk, sølv, utført av David-Andersen, Oslo. Drueklaser og ranker om nodus. Gitt av skipsreder Thomas Fearnley og hustru Benedicte 1954.

    Sognebudskalk og disk, sølv. Kupa er innvendig forgylt, på utsiden gravert «Til de Siuges Besøgelse i Hoele Menighed gifvet af Else Christensdaater Her Laurits Ibsøns Anno 1684.» Rundt skaft, rund, flattrykt nodus med horisontale linjer, rund fot med vulst og smal kant. På kanten stemplet Christiania bystpl. H. 14 cm, diam. 9,5 cm. — Disk, på kanten gravert kors på skravert bunn. Diam. 9,5 cm.

    Særkalker, plett.

    Oblateske† av tre (invl. 1733).

    Oblateske, sølv (kat. 1901 nr. 304). Oval med riflet kant på lokk og fot. Lokket hvelvet med ovalt, opphøyet midtfelt hvori gravert et kronet alliansevåpen i kartusj. Det venstre våpen har vertikalt delt skjold med bølger og fontene i venstre felt og 5 franske liljer i høyre felt. Midt i skjoldet sitter et lite skjold med kors i øvre del og prikker (eller streker) i nedre felt. Det høyre våpen er ovalt med tindesnitt (Kaas). I følge besiktigelse 1739 var esken forært av salig oberst de Place (Claus de Place, d. 1737, begravet ved Hole kirke, gift med Beata Hedevig Kaas.) Stpl. under bunnen LW og innrisset «Bye 1809». Antagelig kirkevergen T. Bye. H. 4,8 cm, l. 12 cm, br. 9,5 cm.

    Oblateske, sølv (kat. 1901 nr. 305). Rundt, hvelvet lokk med riflet kant og opphøyet midtfelt hvori gravert Svanenhjelms våpen med 4-delt skjold, svane på hjelmen og to ganger gjentatt svane og hus i skjoldet. Svanene står mot gyllen bunn og husene mot blå bunn. Omgitt av akantus. Lokkets vulst har drevet ornamentikk med skjell, blader og knekket båndverk. På eskens side med prikkgravering: «Givet til Hole Kirke af C &; M Fougner 1850». Stpl. under bunnen HB (muligens Hans Pettersen Blytt, Bergen 1711—59). H. 6,5 cm, diam. 9,5 cm.

    Tinnflaske † som tidligere var brukt til å bære vin i (1739).

    Vinkanne, plett. På korpus gravert kors samt innskrift: «Skjænket til Hole Kirke ved kjærlige Gaver Aaret 187 7 ». H. 28 cm.

    Skje til altervin. Bladet perforert av små kors. Skaftet svunget, med smal rand. Stpl. Thune 1877,13V2. L. 16,5 cm.

    Ny vinskje med kors på skaftet, på baksiden kristogram.

    «Funntebeckenn»† kjøpt 1616. Omtalt som «lidet» ca. 1685. Erstattet av nåværende dåpsfat, antagelig 1736. Det er av messing, drevet, i bunnen speiderne i Kana'an, omgitt av rankemønster. På kanten to rader spissovaler, i den ytre bord inngår også ruter. Diam. 54,4 cm, h. 6 cm. I følge besiktigelse 1739 tantes det også et lite tinnfat † med Anders Christensens navn på.

    Tinnkanne til dåpsvann. Antagelig annen halvdel av 1800-årene. Høy, smal hals med svunget munning. Hank av sammensatte C-former. Nederst på siden av halsen siselert blomsterornamentikk. Kraftig utbuket, flattrykt korpus med siselerte blomster og fuglemotiver på oversiden. H. 25,5 cm.

    Paramenter

    Alterduk† av 12 alen dreil anskaffet 1716 istedet for den gamle utslitte.

    Alterduk, hvit lin med svartsømsbord. Motiver: Livstrær, kors, druer, drueklaser, Jesu monogrammer og på midten INRI.

    Alterduk med bred bord i hardangersøm. Motiv: kors og kalk. Utført av Bertha Nicolaysen etter mønster fra DNH.

    l gammelt utslitt alterklede† av «Blommet Ulden tøy» (ca. 1685).

    Alterklede† av rødt klede, utslitt 1739.

    Alterklede†, rødt med gullsnorer (1809) samt et «do. m. Silke frønser»†.

    En gammel messehagel † og messeserk† (1575-77).

    Messehagel †, sort fløyel med «blommet Caffes Kaars», omtalt som gammel ca. 1685.

    I 1739 omtales en ny sort fløyels messehagel med kors av brede sølvgalloner og kantet med sølvgalloner samt en gammel kassert messehagel † av grønn fløyel. Den sorte messehagelen kan være identisk med den nåværende, som har bredt kors sammensatt av kypertvevede sølvbånd. Smalere kypertvevede sølvbånd langs kanten. På forsiden en liten stjerne, sammensatt av smale sølvbånd. Rygg h. 113 cm, br. 68 cm. Forstykke h. 89 cm, bredde over livet 50 cm.

    Messehagel, rød fløyel, svunget form med gullbånd langs kantene. På ryggen stort kors av brede gullbånd. På forsiden lite kors av gullbånd.

    3 messehagler fra DNH 1954 a) Hvit silkedamask, bred casulaform. Grønt gaffelkors med brodert pelikan. På forsiden stjerne med krone. b) Fiolett ull. Broderte, radiære stråler samt stjerneskudd. På ryggen kombinert med kristogram. c) Grønn ull. Stoffet mønstret med drueklaser og kornaks. På ryggen applikert kors med brodert vinranke. På forstykket kristogram og drueklaser.

    l «Fiin Closter Lerritz Meszesærch»† (ca. 1695).

    Messeskjorte † av 15 alen «Slessing» lerret utført 1697.

    Messeserk† av 18½ alen «Billefeldz» lerret anskaffet 1716.

    Dåpsserviett † av dreil anskaffet 1716.

    5 dåpsservietter, hvit lin hvorpå brodert «Hole kirke 1954». Dessuten en del små damaskvevede servietter med frynser.

    Klede over døpefonten, rødt. Kantbånd med korte, røde frynser. Innenfor kanten et gullbånd med rankemønster. I midten brodert krans dannet av to laurbærgrener med blader og røde bær. I kransen brodert med gulltråd: «IHS/Kommer til daabens/renseflod/pactens widene Aand/ wand och blod/den nÿ gienfødsels/kilde god/1694 ». L. 95 cm, br. 90 cm.

    Lysstell

    Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

    Klokker

    To klokker † og to håndklokker† (1574-77). - l 1661 ble anskaffet en klokke† fra England på l skippund 4 lispund. — I 1663 ble støpt en klokke † i Christiania. Antagelig var det denne som ble omtalt som den store klokken i 1732. Den tilhørte almuen som hadde gitt malm til den. Klokken hadde innskrift mellom ribber: «Kommer til Guds huus det Herren befalder Mit Lyd det eder I Guds Børn hidkalder H. Ifver Krabbe Statholder M. Henning Stochfledt Biskop H. Lavritz Matzsøn Sogneprest her paa Hole S I S K Anno 1663 Thomas Garthvo gohss mich in Christiania». På den ene siden støpt medalje med brystbilde av Frederik III med innskrift langs kanten: «Fridericus III Dei Gratia Danorum G. R.» På den motsatte side en medalje med brystbilde, innrammet av bruskornamenter. Langs kanten innskrift: «Herois Huius nomina in cuncta clarent secula». Dette må ha vært en utenlandsk medalje, idet innskriften ikke kjennes fra norsk-danske mynter. Mellom disse to medaljer en støpt plakett med en rytter i harnisk, innrammet av beslagornamentikk. Nederst hulkiler og riller. Diam. 81 cm. H. med hank ca. 77 cm, uten hank ca. 61 cm.

    Den lille klokken † som kom fra Bønsnes var i behold like til 1896—97, da den ble omstøpt. Den hadde speilvendt innskrift med minuskler som ble tydet av Oluf Rygh som «jaspar Melchior Maria Jesus aggia anno doi (domini) mcdlxx octavo (1478).» Ved omstøpning fikk klokken innskrift: «Lover Herren 1897». (Kallsb.) Før omstøpningen hadde klokken disse mål: Diam. 1'10" (57 cm), h. 1'7" (50 cm) i følge årsb. 1872.

    To klokker, støpt ved O. Olsen &; Søns klokkestøperi. a) Innskrift: «Hole kirke 1952. Den allmektige Gud Herren taler og kaller. Salme 50.1.». Diam. 88 cm, h. 73 cm. b) Innskrift «Land, land, land, hør Herrens ord. Jes. 22, 29.». Diam. 70 cm, h. 57 cm.

    Bøker

    Alterbok† (1628), ny alterbok† 1688. Fremdeles er bevart en «Forordnet Alter-Bog Udi Dannemark og Norge, Kbh. 1730. — Ritual † kjøpt 1688.

    «Bibell† aff det gammel Slaugs» (1628). — Chr. IV's bibel † in folio (ca. 1685). Graduale † (1628), salmebok† anskaffet 1625. — Kingos graduale, forord fra Odense bispegaard 1699. Innbundet i skinn. 4 eldre salmebøker er bevart. a) Evangelisk-christelig Psalmebog Kbh. 1798 «Givet til forsangeren i Hole kirke ved min Daab d. 9. January 1804 Carl Emil Walter.» b) Evangelisk Christelig Psalmebog, Chra 1818, gitt av kirkeverge T. Bye 1819. c) Evangelisk-christelig Psalmebog, Chra 1816. Innskrift: Johanna Maria Carstensens Den 15 April 1822. d) Kirke-Salmebog Et Udkast af M. B. Landstad. Dra. 1861. Dessuten et par tillegg til den evangelisk-Christelige Psalmebog Chra 1854.

    Pasjonale† (1628), postill† kjøpt 1626. Muligens identisk med «Doct. Morten Luthers Postil paa Latin» som nevnes ca. 1685.

    Fremdeles er bevart en Jesper Brochmands postill, «Sabbati sanctificatio», Utgitt Kbh. 1724, med tittelblad stukket av H. A. Greys 1655.

    Møbler

    Kiste† til lys (1687). Skap† til ornamenter (1687).

    Lenestol, furu. Sveifet toppstykke. Ryggen har to rader dreiede balustre, og mellom dem et tverrbord. Armlener med dreiede balustre og kraftig, dreiet armlenstøtte. Understellet er dannet av 4 skråttstilte, dreiede ben med sveifet sarg og lavtsittende bindingsbrett. Setet er festet til understellet med treskrue. Farve: rødbrunt med sort staffering. På ryggens bakside er malt med sort: «H A S O 1699». H. 111 cm, br. 60,5 cm, dybde 63 cm.

    Stol†, bjerk, begynnelsen av 1700-årene. Rygg med knekket list, øverst og nederst. Balusterformede ben. Forben med dyrepoter. Høytsittende forsprosse, lavtsittende sidesprosser, H-kryss. Skinntrukket rygg og sete (Bugge). Ødelagt i brannen 1943.

    4 nyere brudestoler med gyllenlær, derav to armstoler, ble reddet i brannen.

    Blomstervaser

    To blomstervaser, sølv, stpl. David-Andersen, gitt av Bønsnes kvinneforening.

    Blomsterbeger, stpl. Tostrup, gitt av Ringerikslaget, Oslo.

    Diverse

    Knyttet teppe med radiært mønster i grønt, hvitt og blått i alterringen.

    «l liden omgangstaufle»† (l 733).

    Ildkar† reparert 1624. Muligens identisk med «l lidet Jern Kar † at bære ild udj.» (1733). I 1739 omtalt som «Malm Jern fyrefad».

    Myntfunn. En «Kong Haagens mynt» av «to skillings størrelse» ble funnet i korets mur ved reparasjon av en sprekk 1729. Mynten ble oppbevart i et skap i kirken, men kom senere bort (Wiel).

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegården

    Kirkegården er utvidet flere ganger mot syd samt mot øst i søndre del. Den har vært omgitt av mur som bl.a. ble reparert i 1820 og 1823 av murmester Christian Olsen. I dag er det stenmur mot nord og vest. Mot veien i øst er det plankegjerde og beplantning av furuer. I syd er det nettinggjerde.

    På maleriet av kirken fra 1791 sees en overdekket kirkegårdsport på nordsiden av kirken. — I 1819 ble maleren betalt «for at paasette Kong Carl Johans Vaaben paa Kiærke Porten . . .».

    Gravkammer† ble bygget for familien Nachschow under midtgangen i kirkens nye, utvidede del (omtalt 17 39).

    Gravmæler

    Kirkegården er planert. På den søndre, nye del ved gravkapellet, er plassert en del gamle, karakteristiske gravmæler, bl.a. en del stedtypiske av grårød ringerikssten som er tatt ut som smale heller. Det er også enkelte gravmæler bevart på sin opprinnelige plass på kirkegården. To gamle gravmæler av sten som ble registrert 1963 er senere forsvunnet. Det ene var en nedslitt barokkplate med evangelist-symboler i hjørnene, liggende innskriftoval øverst, under denne en medaljong mellom to dyder — til høyre Fides med kors, til venstre uten synlig attributt. Nederst timeglass over hodeskalle. Innskrift langs kanten, såvidt leselig på høyre side: «. . . SOM SALI HENSOF VDI HERREN DEN I APRILIS ANNO 1664 UDI. . .». L. ca. 220 cm, br. 117 cm. Det andre forsvunne gravmæle var en grå sten, rundet oventil, med innskrift: «Her under viler støvet af ækte paret Anders Halvorsen Gjesvold døde 15 januar 1849 56 aar Kari Hans Datter Gjesvold døde 30 januar 1849 61 år». H. 98 cm, br. 26 cm.

    Det eldste av de bevarte gravmæler er en høy, smal, rød sandstensstøtte med innskrift: «Herunder willer den sallige quinde Martha Olsdatter Lenne fød 1664 den 9 mai død den 29 marti 1745 og Støuen maa komme til iorden igien som det var før og aan maa komme til Gud igien som gav den prædikr. 12C.7V.» (På baksiden nyere innskrifter). H. 123 cm, br. 13 cm.

    En høy, smal støtte har liten, huggen bue over innskriften: «Her under hviler støvet af Halvor Hansen Løchen fød 1748 og døde 1811 i alder af 63 år». H. 188 cm, br. 46 cm.

    Smal, høy stenstøtte med innskrift: «Dette/ er/Engebret/Julsens/grav/stæd». H. 129 cm, br. 16 cm, dybde 5 — 13 cm.

    Smal, grårød stenstøtte med innskrift: «Heri støvet viler denne salige pige Anne Tols dater øgorn og er begrav den 2 ianua 1813». H. 67 cm, br. 2 2 cm, dybde 11 cm.

    Fragment av sten over «denne salig pige Ragnil Tols dater øgorn», h. 44 cm, br. 20 cm, dybde 14 cm.

    Stenstøtte, smal, over «den salige qvinde Lisabet Pedersdatter Fielstad». H. 62 cm, br. 14 cm, dybde 13 cm.

    Stenstøtte, rød, avsmalnende, med smal rand som avsetter to små volutter øverst. Mangler innskrift, H. 132 cm, br. nederst 48 cm, dybde 5,6 cm.

    Stenstøtte, rød, bred, grovt hugget med innskrift: «Her under : viller : stø = vet : af den : salige mand Jørgen Olsen født paa By d l februar 1737 og døde i Hungerholt d. 11 = Mars 1815.» H. 80 cm, br. 57 cm, dybde øverst 5 cm, dybde nederst 9 cm.

    Stenstøtte, rød, høy, smal, med fornyet innskrift: «Herunder viler den salige Man Christin Ho Berg Fød 4de Mai 1777 og døde 16de juni 1819». Lenger nede er innhugget en hodeskalle over korslagte knokler. H. 123 cm, br. 13 cm, dybde øverst 5 cm, dybde nederst 8 cm.

    Videre er det en lang, avsmalnende sten uten innskrift. H. 215 cm, br. 64 cm, dybde 5,5 cm.

    Syd for koret står en rød stenstøtte med svakt skrånende sider og lav, gavlformet topp over «Gaardbruger Frederik Hansen Berg født 29de August 1759 død 24de December 1840 og Hustru Eli Jens datter født 20de November 1759 død 26 April 1833» (med bokskrift). H. ca. 145 cm, br. øverst 45 cm, br. nederst 54 cm. Dybde ca. 10 cm.

    Stenstøtte, rød, med innskrift: «Weed det/te minde/hviler/det ior/diske af/Mari/Hans/datter/Hund/stad/1846/F M S». H. 163 cm, br. 26 cm, dybde 14 cm.

    Granittstøtte, rød, avsmalnende med faset topp. Sokkel med vulstprofil øverst. Innskrift med bokskrift over «Sognepræst Hans Lund født 12 Marts 1800 død 27 Decbr. 1868. Elsket og agtet som Præst og Skolemand». H. ca. 185 cm. Støtte br. øverst 37 cm, dybde øverst 21 cm, dybde nederst 26 cm. Sokkel br. 65 cm, dybde 39 cm.

    Stenstøtte, rød, over gårdbruker Jens Fredriksen Berg f. 1795 d. 1862 og hustru Marthe Kristensdatter f 1795 d. 1876. Dessuten nyere navn og årstall. H. 186 cm, br. nederst ca. 48—49 cm, dybde ca. 18—19 cm.

    Stenstøtte, rød, avsmalnende, over ingeniørsoldat Thorvald Thoresen fra Lier, død på Helgelandsmoen 1889. «Pontoner-kompaniet reiste dette minde». På baksiden et hjerte, hugget med spissen opp. H. 137 cm.

    Stenstøtte, grå, med efeublader i relieff og innfelt innskriftplate av marmor. Har opprinnelig hatt marmorkors på toppen. Reist over distriktslege Johan Andreas Schwartzacker f. 1789 d. 1852 og hustru Anne Cathrine f. Ebt. f. 1798 d. 1876.

    Granittstøtte, rød, polert, avsmalnende med avrundet topp, postament med profilert kant øverst, over Engebret Olsen Moe f. 1780, d. 1849. Innskrift på den ene side: «Medborgeres Agtelse og Erkjendtlighed reiste ham denne Mindesteen». H. 146 cm. Postamentets h. 48 cm, br. 63 cm. Registrert 1944, senere forsvunnet.

    Videre er bevart en rekke støpejernsgravmæler.

    Fra en dobbeltgravplate, støpt på Bærums verk (lit. 7. ANN 799), registrert 1944, er bevart to ovale innskriftplater, omgitt av bladkrans, over a) «Major Wilhelm Jürgensen, Ridder av Dannebrog født i Schlesvig 1762, død paa Ringeriget 1842», b) «Fru Maria Jürgensen, født Eckstrøm, saae først Dagens Lys i Bahuus Lehn i Sverig 1769 død paa Ringeriget 1851». Platene hadde felles korslagte grener øverst og korslagte fakler nederst. Et lignende dobbeltgravmæle lå i 1944 over Thor Eriksen Solberg, f. på Solberg i Hole 1791, d. samme sted 1872, og hans hustru. Her er bare innskriftovalen bevart fra Solbergs plate, men hustruens plate er bevart i sin helhet. Den har smal palmettfrise langs den ene kanten, Innskriftovalen er omgitt av bladkrans. «Her hviler Hustruen Anne Christophersdatter født paa Uhlen i Snarum den 20 November 1793, død i Hole den 2 Juli 1872». br. 82 cm. Nedre del av platen er dekket av torv.

    Dobbeltgravplate, antagelig støpt på Bærums verk. To innskriftovaler omgitt av bladkrans, den ene med ekeblader. Øverst korslagte fakler. Nederst på hver side tårekrukke. Smal, rillet kant. L. 189 cm, br. 164 cm. a) over Ole Blyberg, f. 1780 d. 1853. b) Anna Dorothea Blyberg, f. 1793, d. 1859. Nederst: «Velsignet være Eders Minde».

    5 jernplater, opprinnelig med ensartet utstyr. Øverst sommerfugl fra vase, nederst korslagte fakler. Langs kanten ekebladranke mellom perlestav og snodd bånd. Nedbrettet, tunget kant. L. ca. 137 cm, br. 75 cm. Tidligere lå platene på draperiformet ramme, a) er over Sogneprest Hans Lund f. 1800, d. 1868. b) Johanne Marie Lund f. 1802, d. 1884. c) Provst Kjeld Andreas Bugge f. 1807, d. 1888. d) Foregåendes hustru Anne Kristine f. 1806, d. 1892. e) Charlotte Louise Carstens f. 1817, d. 1905. Plate b—c—d—e) har mistet vasen, c) har mistet faklene og e) mangler en halv fakkel.

    Jernplate†. Støpt på Bærums verk (sml. Bærum nr. 11 emblemer fig. 9) i hvert hjørne buefelt med ornament med krukke og grener. Øverst kors med anker og olivenkrans, nederst korslagte grener. Innskrift over «Anne Borgine Wardrum fød Fougner 26 august 1790 død 4 november 1870». Registrert 1944. Senere forsvunnet.

    To jernplater. Støpt på Eidsfos og Kongsberg jernverk (plate nr. 2, ANN 831). Øverst sommerfugl, nederst lampe med 3 bluss. Innskrift i ramme med pseudorokokko ornamenter. L. 144 cm, br. 75 cm. Tidligere lå platene på teglstensimiterende jernramme (registrert 1944, senere fjernet). a) Over sogneprest til Hole Thomas Swensen f. 1775, d. 1843. «Hvil sødt i Gravens lune Favn Til sidste Paaskemorgenrøde. Gud Lade dig i Jesu Navn Til saligt Liv staae op af Døde», b) Carl Nicolai David Swensen, «Examinatus medicinæ», f. 1813, d. 1844. «Du stredet har den gode Striid, og har annammet Livsens Krone, Engang naar endt er Naadens Tid vi skal dig see for Herrens Throne».

    Jernkors. Støpt på Bærums verk (lito nr. 3. ANN 821). Kvadratisk innskriftplate i krysset og englehoder på de 3 frie korsarmer. Innskrift: «Her hviler Mari Olsdatter Bjørnstad født Gomnæs, født 14de marts 1805 død 23de august 1861 og hendes 2de forudgangne sønner. Fred med eders støv». H. 95 cm, br. 64 cm.

    Jernkors † med gjennombrutte armender og vifteornament i krysset. Sommerfugl øverst. Gjennombrutt topp samt firpass og buemotiver i foten. Postament med englehode. Reist over Lieutenant P. Hals med hustru og yngste datter. På baksiden innskrift: «Disse ægtefolk, Eiere af Schjerdahlen døde der begge 1824». H. 110 cm, br. 65 cm. Postament h. 32 cm, br. 43,5 cm. Registrert 1944. Senere forsvunnet.

    Jernstøtte†. Støpt på Bærums verk (sml. lito. ANN 814, 815). Høy, 4-kantet med kors på toppen. Senket fakkel på to sider, på postamentets 4 sider olivenkrans. Innskrift: «Her dækker Graven det Jordiske af Ole Jørgensen Rytterager født paa Hungerholt 26 Septbr. 1776 død paa Storøen Novbr. 1842 og af hans Hustru Gonor Iversdatter Rytterager født paa Løken 4 octbr. 1780 død paa Storøen 28 Octbr. 1878. Fred med Eders Støv Velsignet Eders Minde». Registrert 1944, senere forsvunnet.

    Bygninger tilknyttet kirkegården

    Gravkapell ble oppført på søndre del av kirkegården 1914 for midler skjenket av H. Simonsen Hurum. Kapellet er orientert med inngang i nord, oppført av mur med rundbuede vinduer og sadeltak med liten takrytter over nordre gavl. Kapellet ble utvidet mot syd med tilbygg for kisterom og redskapsrom 1965.

    Tiendebod† omtalt 1732. I følge besiktigelse hadde den råtne vegger og dårlig tak.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet, Oslo. Kirkestol 1673—1723, 1807—1882. Regnsk.besiktigelser m.m. 1626—27, 1675, 1681, 1685—88, 1693, 1696—97, 1699, 1710—13, 1716, 1719, besikt. 16.11.1739,1750—51,1754,1801,1828—29.
    2. Statsarkivet Hamar. Kirkeregnsk 1623—25. Besiktigelse 5.4.1713.
    3. Riksarkivet. Rentek.regnsk. 1629, 1631—32, 1660—62. Norske Innlegg 1731 (Almuens skriv til Kongen), besikt. 12.3.1732. Skapsaker Skap 14 pkt. HIA (1651). Cancelli-Inleg l801.
    4. Antikvarisk arkiv. Brev fra Arnstein Arneberg til Herman Schirmer 27. okt. 1906 samt skisse fra juli 1906.
    5. Registrering i den brente kirken ved Anders Bugge.
    6. Registrering av gravminner 1944 ved Sigrid Christie.
    7. Rapport vedr. Gomnæs-orgelet ved Stein Johannes Kolnes 1982.
    8. Diverse. Kallsbok (Hole Sogneprestembede).
    9. Peder Herslebs journal 1733. (Avskrift i Norderhov sogneprestembede).
    10. Rapport vedr. bemalte bord på Hafnor ved fylkeskonservator Randi Asker.

    Trykte kilder

    1. DN XI brev 15 (1330) «. . . siræ Jon a Holom ...»
    2. DN II brev 1163 (1560) nevner presten på Hole.
    3. JNV, s. 17, s. 279—280.
    4. Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 195, 196.
    5. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 264.
    6. Iver Wiel, Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals fogderi, utdrag av Topographisk Journal, Christiania 1802—05, Oslo 1970.
    7. Årsb. 1872, 2. 127 (Klokke).
    8. Aug. Steinhamar, Norderhov Sogneselskap gjennem 100 aar, Kra 1910, s. 43.
    9. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916, s. 130.
    10. Gunnar Tveiten, Hole herred Ringerike, Kra 1914, s. 288—291.
    11. Eivind S. Engelstad, Fortidsminner på Ringerike, Oslo 1930, s. 30—34.
    12. Erling Bjørke «Hole kirke for 200 år siden», Ringerike 1932—33.
    13. Jon Guldal, Hole kirke Ringerike, Røyse 1943.
    14. E. Thomle, Takdekorasjonene i Hole kirke, en orientering ved innvielsen 1954.
    15. Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker, Oslo 1973, s. 21—22.
    16. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973, s. 99,163f.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. Peder Aadnes 1791. Maleri av kirken i portrett av sogneprest Wang.
    2. H.J. Berg 1840. Tegning av kirken.
    3. Arnstein Arneberg 1906, skisse, l blad.
    4. Finn Bryn 1922, oppmåling, 6 blad.
    5. Helga Ring Reusch 1929, maleri av kirkens interiør.
    6. C. Enger 1943, oppmåling, 5 blad, kalkeringer, l rull.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Hole_kirke&oldid=39000»