Lysekloster kapell

Fra Norges Kirker

Sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 11:50 av Kjartan (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Lysekloster kapell
FylkeHordaland fylke
KommuneOs kommune
ProstiMidhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Koordinater60.225673,5.399005
FellesrådLyse kloster hovedgård von Erpecom
Kirke-id124300101
Soknekatalognr04060203
BygningsgruppeKirke i privat eie (kl § 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Lysekloster kapell ble bygget i 1663 i tilknytning til hovedgården som ligger ca. 300 m S.V. for Lyse klosterruiner. Byggherre var Lyseklostergodsets første private eier stiftsskriver Nils Hanssønn Smidt. Kapellet ble vigslet Mikkelsmessedag 1663 av biskop Jens Skjelderup. Omkring 1760 ble et gravkapell føyet til bygningen av Henrik Formann.

Bygningen

Lysekloster kapell er en liten enskipet bygning med smalere korutbygg i øst, et lite våpenhus i vest og tårn over vestre del av skipet. Gravkapellet er bygget til skipet på sørsiden. Bygningen er oppført av laftet tømmer og står på en lav, gråsteins grunnmur. Den er kledd med liggende panel utvendig og tekket med røde teglpanner, bortsett fra øvre del av tårnhjelmen som er bordkledd. Takpannene er av nyere dato, mens panelingen er gammel. Sør- og vestveggen, samt hele gravkapellet har bredt suet staffpanel av 1700-talls type, mens nordveggen i kor og skip har falset panel med dobbel hulkilprofil langs undersidene. Korets østgavl har vindskier som er dekorert med sveifede undersider og en tunget drypplist tvers over gavlen i raftehøyde.

Skipet er 7.2 x 8 m innvendig målt, mens koret er 5.1 x 5.1 m. Våpenhuset er 3.5 m bredt og 2.6 m langt øst-vest. Skipet er tømret opp til raftestokksnivå. Over dette nivået er gavlene bygget med stenderverk som bærer utvendig kledning. Østgavlen er dessuten innvendig kledd med stående bord. Veggene består av plantelgjet, synlig tømmer som i hjørnene er laftet sammen med sinkelaft. Langveggene er avstivet med to innvendige strekkfisker i sørveggen og en i nordveggen. Øverst har strekkfiskene form av knær. Østre strekkfiskpar er boltet til den midtre av skipets tre synlige tverrgående beter. I tillegg til disse betene har skipet tre underkledde beter i vest (se beskrivelse av tårnkonstruksjonen nedenfor). Alle betene er laftet inn mellom langveggenes raftestokker og stokkene under.

I skipets østvegg går syllstokken og de fire øverste veggstokkene ubrutte tvers over rommet fra langvegg til langvegg. De øvrige stokkene ender mot innerhjørnene kor/skip hvor de er laftet sammen med korets langvegger. Slik fremstår en rektangulær koråpning i korets fulle bredde. To frittstående, firhugne stolper deler åpningen i et bredt midtfelt og to smalere sidefelter. Sidefeltene er nedentil lukket av en brystning av stående, profilerte bord.

Koret er i likhet med skipet laftet opp av plantelgjet tømmer med stenderverk i østgavlen som innvendig er kledd med stående bord. Langveggene er sikret med tre beter. Gulvet med bord i to lengder ligger ett trinn over gulvet i skipet.

Tak- og tårnkonstruksjoner

Skip og kor har sperretak med sperrebind bestående av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Skipet har seks bind mellom tårn og østgavl, mens koret har fem bind. Alle forbindelser er på halv ved og sikret med trenagler, bortsett fra at saksesperrene er tappet inn i sperrene. Skipets sperrebind bærer en tresidet, knekket bordhimling som er spikret på saksesperrer og hanebjelker, mens koret har en tønnehvelvformet bordhimling.

Tårnet er ikke ført ned til grunnen, men står på en kvadratisk ramme av fire bjelker i raftestokknivå. Rammen hviler på vestveggens øverste omfar og på tre tversgående beter. Disse støttes igjen av to øst-vest gående bjelker som bæres av fire firhugne stolper. I interiøret fremtrer disse stolpene som galleristolper. Betene danner nemlig også opplegg for et gallerigulv. Beter og gulv er imidlertid underkledd så bare de langsgående bjelkene er synlige nedenfra. Galleriet åpner seg mot øst bare mellom tårnets to østre hjørnestaver. Åpningen har brystning av stående bord som på fremsiden er delt inn i felter ved påspikrede flate lister som bærer håndlisten. Forøvrig er mellomrommet mellom gallerigulvet og skipets tak lukket av en panélvegg.

Tårnet har hjørnestaver og mellomstaver på alle sider bortsett fra østsiden mot skipet. Stavene er avstivet av losholter og bjelkekryss. Over losholter i nivå med skipets møne er lagt to tverrgående bjelker som klemmer omkring nordre og søndre tårnveggs midtstaver og samtidig danner fundament for tårnhjelmens midtmast. Over stavtoppene ligger en kraftig, dobbel ramme som er bundet sammen med et vannrett bjelkekryss og to bjelker som støtter midtmasten. På en av rammebjelkene er årstallet 1778 innskåret. Rammen bærer tårnets nedre, valmede, tegltekkede tak og over det, en firsidet spiss, bordkledd hjelm med kule, spir og vindfløy med årstallet 1739.

Dører og vinduer

Skipet har to tofløyede labanksdører, en i vest mot våpenhuset og en i sør mot gravkapellet. Vestdøren er antakelig fornyet. Dørbladenes innsider (mot skipet) er panelt i fiskebensmønster. Begge dører har ensartet, bred, barokkpreget belistning. Koret har en enkel labankdør i østveggen, like ved nordøstre hjørne. Den er panelt utvendig så den går i ett med veggpanelet. Innvendig er døråpningen omgitt av påspikret listverk av samme type som dørene i skipet, men under listverket sees profiltrukne beitskier.

Skipet hadde opprinnelig to tofags vinduer i hver langvegg og to enkle vinduer i vestgavlen - ett på hver side av våpenhuset. Det vestre vinduet i sørveggen er senere fjernet p.g.a. døråpningen inn til gravkapellet. Koret har tre tofags vinduer - ett i nordveggen, ett i østveggen og ett i sørveggen. Vinduene har samme størrelse og utforming som vinduene i skipet med 3 x 4 ruter i faget og blyinnfatning. Alle vinduer mangler belistning innvendig.

Våpenhus

Våpenhuset er bygget av plantelgjet tømmer. I hjørnene mot skipet går langveggstokkene inn i "beitskier" som står mot skipets vestvegg, bortsett fra øverste stokk som er ført gjennom skipets vegg og låst med en splint på innsiden. Nordveggen har spor etter en gammel gjenspunset døråpning. Flatt loft med synlige bjelker. I vest en bred, enkel labankdør som utvendig er panelt i fiskebensmønster.

Interiør og inventar

Kor med alter og døpefont. Prekestol i skipets sørøstre hjørne. Galleri i vest. Kirkerommet står med trehvite vegger, tak og gulv. Også benkene er umalte. Elektrisk varme er innstallert i form av en rørovn under en lukket benk ved korets sørvegg.

Alter

Kassealter med tofløyet labanksdør på baksiden inn til rom med hyller. L. 159 cm. Br. 84 cm. H. 133 cm.

Altertavle

Enetasjes altertavle med predella, storfelt med vinger og overstykke i form av brutt gavl. Storfeltet har en delvis malt, delvis skulptert korsfestelsesfremstilling innrammet av bred,rektangulær ramme bestående av marmorerte hulfaslister. Kristus på korset og de to flankerende Maria- og Johannesfigurene er fremstilt i friskulptur med malt byprospekt og himmel med skyer som bakgrunn. Korset står på plastisk utformet Golgatha-klippe. Ved korsfoten hodeskalle og korslagte ben samt tre lanser. Nede på rammen står en utskåret skikkelse i hvert hjørne; til venstre Maria med barnet, til høyre Johannes med kalk og bok i hånden. Disse skikkelsene er muligens satt inn sekundært. Kristus har grålig karnasjon og gyllent lendeklede, Maria blomstret kjole og blekrød kjortel. Johannes har grønn, sortprikket kjortel. Maria nede på rammen har gråsort kjortel og mønjerød kappe, Johannes har grønn kjortel og rød kappe.Bylandskapet og himmelen i bakgrunnen er dominert av en lys blå farge.

Storfeltets korsfestelsesfremstilling er flankert av snodde, vinrankedekorerte søyler med forenklede joniske kapiteler med masker. Søylene står på postamenter. De bærer bjelkeverk med arkitrav, frise og sterkt utkragende kronlist dekorert med englehoder. Frisen har innskriftsfelt med innskriften: "Til Guds Ære og Kirchens Prydelse".

På hver side av storfeltet er montert smale vinger i form av kraftige, gjennombrutte ranker med voluttaktige opprullinger.

Toppstykkets brutte gavl har i midten et kvadratisk felt dekorert med et omkranset englehode. Feltet danner postament for en frittstående toppfigur - en vinget skikkelse med lanse i hånden. Skikkelsen trør på en drake, og skal antakelig oppfattes som en Mikaelsfremstilling eller en (misforstått) St. Jørgen.Den har en mønstret kjortel av samme type som korsferstelsesfremstillingens Mariaskikkelse.

Predella er utformet som bjelkeverk med frise og kronlist. Frisen har skriftfelt med malt innskrift: "Sl. Jacob Anderssøn, Anne Michels Datter 1703". Kronlisten har rankedekor i flatskurd og konsoller formet som englehoder.

Tavlen har hvit grunnfarge med blå marmorering.Forøvrig staffert i grønt, blått, rødbrunt og gull. Søylene som flankerer storfeltet er mørkebrune med gyldne drueklaser og grønt vinløv. Skriftfeltene har sort bakgrunn og gyldne bokstaver.

Etter tradisjonen på gården skal altertavlen stamme fra St. Jørgen kirke, Bergen, og være kommet til Lysekloster etter kirkens brann i 1702. Denne opplysningen kan muligens forklare de sekundært innsatte Maria- og Johannesfigurene, og stemmer med årstallet i tavlens innskrift som også kan angi når den ble malt. Dens nærmeste parallell er altertavlen i Urnes kirke som ifølge regnskapene ble anskaffet i 1696-98, men Lyseklostertavlen virker noe eldre. (Sæverud 1979 s. 80f.).

Alterring

Rektangulær alterring med kortside lik alterlengden. Inngang midt på forsiden. Skinntrukket knefall, dreiede balustre og profilert håndlist.

Døpefont

Tre. Kalkformet med "kum" utformet som en åttekantet snudd kjegle med bred, flat rand oventil og utskåret hull for dåpsfat. Balusterformet skaft og flat, profilert åttesidet fot. Staffert i grønt, rødt, grått og gull. H. 81 cm. Diam. kum 50.5 cm.

Korskille

Tredelt. Se ovenfor under bygningsbeskrivelse.

Prekestol

Prekestol i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra skipets midtgang. Tre synlige sider med nedre smalfelt, storfelt og høyt, jonisk bjelkeverk med smal arkitrav, bred, utbuket frise og utkragende kronlist. Storfeltene har portalmotiver med tannsnittlister og ranker i flatskurd på sidene og i buesviklene. Portalmotivene krones av rundbuede toppstykker med ranker og midtstilte muslingskjell. De innrammer sterkt ådrete eller flammemalte fyllinger. Nedre smalfelt har diamanterte kvadere, tannsnittlister og rankemotiver i flatskurd.

Prekestolens hjørner er markert av pilastre med forenklede joniske kapiteler og bruskornamentikk. Tilsvarende pilastre finnes på trappebrystningen og på trappens mekler. Stolen bæres av en kraftig stolpe utformet som en søyle med forenklet jonisk kapitél.

Prekestolen er svært lik Os kirkes prekestol fra 1684, og må være lagt ved samme verksted.

Benker og faste stoler

Koret har tre lukkede stoler, en i sørvestre hjørne, en i nordvestre hjørne og en i sørøstre hjørne. Dessuten finnes en nedslagbar veggbenk i korets nordøstre hjørne. De to stolene i vest har forsider med ramverk og to fyllinger under kronlist med eggstav, tannsnittlist og frise med triglyfer. Innganger fra øst med vangestykker kronet av palmetter. Stolen i sørøstre hjørne har forside mot nord med samme utforming som stolene i vest, men med fyllingsdør mot vest med knekkede lister og pålagt flatskurd på ramverket. Døren flankeres av kannelerte pilastre.

De to fremste benkeradene i skipet på begge sider av midtgangen har lukkede rygger med ramverk og fyllinger. De fremste benkene har i tillegg fyllingsdører. De øvrige benkene er åpne med enkle rygg- og setefjeler. Benkene har rette vangestykker kronet med palmetter.

Galleri

Galleriet i vest har brystning av stående panel som er inndelt i åtte felt av brede, pålagte, profilerte bord. Håndlist med tannsnitt og eggstavlist. Underkant gallerifront er dekorert med sveifet henglist.

Orgel

Nytt harmonium på korets sørside.

Maleri

Tornekroningen etter van Dyck. Temperamaleri på lerret. H. 109.5 cm. Br. 87 cm. I koret.

Fire malerier av evangelistene Markus, Lukas, Johannes og Matteus. Tempera på eikeplate satt sammen av tre bord.Sort ramme med gullstaff. H. 79 cm Br. 62 cm. I koret.

† Maleri av Jesu legeme som salves av Josef fra Arimathea, Maria og Johannes. Tidligere i koret.

† Jesus og døperen Johannes som barn. Tidligere over korbuen.

Rituelle kar

Alterkalk.1664. Sølv, forgylt. Nærmest halvkuleformet (fornyet) kupa, sekskantet skaft med nodus. Flat, sekspassformet fot med profilert standkant. Nodus har tunget ornament på over- og underside. På kupa innskrift N H S (Nils Hanssøn Smidt) . K J D. 1664. På foten gravert hjulkors og stpl. IR (gullsmed Jan Reimers 1641-1670). Diam. Kupa 10 cm. Diam. Fot 9.8 cm. H. 16.3 cm.

Disk. Sølv, forgylt. Liten, flat, tallerkenformet disk. På randen gravert hjulkors, i bunnen N H S . K J D. Stpl. IR (Jan Reimers).

Oblateske. 1703. Sølv. Sylindrisk korpus. Buet lokk med vid, flat overside. Riflet, utkragende, flat standkant. Tilsvarende kant langs lokkets underkant. To stpl. under bunnen JR 1703 og springende bukk (gullsmed Johannes Johannessen Reimers d.e. 1667-1722).

Vinkanne. Nyere. Sølvplett. Kuleformet korpus med høy, slank hals som øverst krager ut i nebb. Høy, svungen hank. Lite, hengslet lokk. Liten, rund flat fot. Ustpl. H. 27.5 cm.

Dåpsfat. Messing. Lite, tallerkenformet fat med smal rand som ytterst har riflet kant. Under bunnen liten standkant. Ustpl. Diam. 26.7 cm.

Vannkanne. 1700-tall. Messing. Bolleformet korpus som går over i inntrukket, høy konisk hals med nebb. Hengslet, høyt hvelvet lokk med knott. Korpus og hals har holker for sveifet hank av sort tre. Ustpl. H. 25 cm.

Paramenter

Alterduker. a) Linduk med smal bord i hullsøm. b-c) To gamle linduker med blondeborder. d) På alteret linduk med svartsømbord av kors, kalker og stiliserte oblater (?) i rombeformede felter. Sydd av Birgit v. Erpecom 1963.

Messehagel. Vinrød silkebrokade med innvevde mønstre i sort og i sølvtråd. Lerretsfôr. Bredt skjoldformet, rettsidet for- og ryggstykke med dyp utringning uten skulderhekter. Uten dekor.

Messeskjorte i hvit bomull.

Dåpsserviett i hvit lin.

Lysstell

To store alterstaker av messing. Høye, ant. sekundære lyspiper som skjuler lyspigger, store, flate lysmansjetter. Balusterformede skaft og utladende, profilert fot. Til skaftene er festet skjoldformede plater med inngraverte våpenskjold. I skjoldfeltet arm som holder hammer (Schmied) omgitt av akantusranker. Over skjoldet hjelm og liknende arm med hammer. Rundt foten innskriften "Peder Nielsen Schmidt 1696. Else Cathrina Niels Daatter Schmidt". Diam. fot 24.5 cm. H. 48 cm. Diam. mansjett 22.5 cm.

Lysekrone. Messing. Balusterformet skaft som øverst ender i dobbelørn med utspilte vinger og ring, nederst i kule og dobbelt løvehode med ring. Skaftet bærer 16 S-formede lysarmer i to kranser. Brede lysmansjetter og dreiede, vaseformede lysholdere. Kronen bæres av kjede bestående av fire snodde jernstenger med kuler like over leddene. Nederste stang som er ytterligere dekorert med smijernsopprullinger, ender i hånd som griper om lysekronens ring. H. 88 cm.

Klokker

a) Skipsklokke mrk. «ULANGA». Diam. 49 cm H. 52 cm. Hengt opp i tårnet i nyere tid.

b) Liten stålklokke. 1800-årenes siste halvdel. Innskrift på korpus LYSEKLOSTER KAPELL og B.V.U. Diam. 39 cm. H. 36 cm.

Bøker

Alterbok 1920, alterbok 1926, tekstbok 1929.

Nummertavler

To enkle, sortmalte tavler henger på stolpene i koråpningen.

Offerkar

Almissepose med skaft. Posen av brokadestoff, fôret med semsket skinn. Almisseskuff av tre med kort skaft. Påmalt bilde av Lazarus og årstallet 1696.

Blomsterbeger

Sølv. Rettvegget, konisk beger med drevet rankebord og bokstavene N K S nederst. Stpl. 830S THUNE. H. 19 cm. Diam. munningsrand 11.5 cm.

Kirkegård og gravminner

Gravkapell. Et gravkapell ble omkring 1760 bygget til på kirkens sørside med gavl inn mot vestre del av skipet. Det er bygget som en selvstendig bygning med fire laftede vegger, tregulv og flatt loft med synlige loftsbjelker. Bygningens saltak er forlenget inn over skipets tak. Det bæres av enkle sperrefag. Annet hvert fag har hanebjelke. En tofløyet dør fører fra skipet inn i gravkapellet som forøvrig har en bred «skjult» dør i vestveggen idet veggens kledning er fortsatt inn over døren.

Kapellet rommer 7 voksne kister og 3 barnekister. Alle kistene er av eik med høyt profilerte lokk. Kiste nr. 6 er svartmalt og har buet lokktopp, de øvrige er umalte og har flate lokktopper. Bortsett fra én kiste, har alle kistene pånaglede bokstaver og sifre av jernblikk som angir initialer og dødsår for dem som hviler i kistene. I tillegg har noen av kistene innskriftsplater av jernblikk, men alle innskrifter er bortrustet. En kiste (nr. 7) har innskriftsplate av messing. Flere av kistene har også dekorative stjerner av jernblikk.

Kister:

  1. Henrik Hanssøn Formann, født 1703, død 1773. Han bygget gravkapellet.
  2. Kiste uten initialer og årstall.
  3. Anna von Erpecom, datter av kjøpmann Abraham von Erpecom i Bergen, gift med Henrik Hanssøn Formann 1730, død 1787.
  4. Wilhelmine Formann, født 1768. Datter av Hans Henriksøn Formann, gift 1796 med sin tremenning Henrik Formann. Død 1810.
  5. Henrik Henriksøn Formann, født 1758. Gift med Wilhelmine Formann. Død 1815.
  6. Kiste med initialene H F N og årstallet 1837.
  7. Henrik Henriksøn Formann, født 1800, død 1871. Denne kisten har en oval messing gravplate med innskrift «Henrik Henriksøn Formann, født paa Lysekloster Hovedgaard 17. December 1800, død i Bergen 23. November 1876».
  8. Barnekiste med initialene I C H eller H F og årstallet 1799.
  9. Barnekiste med initialene C F og årstall 1800.
  10. Liten barnekiste uten initialer og årstall.

Vest for kirken ligger et hellelagt gravsted omgitt av en rullesteins mur. Her ligger Georg v. Erpecom sr. (1889-1857) og hustru Birgit v. Erpecom (1890-1983) gravlagt . En kantstilt steinhelle med navn, fødselsdato og dødsdato innhugget står i gravstedets nordøstre hjørne.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Dag H. Sæverud, Bilthuggerbarokken i vestnorske kirker, Upubl. magistergradsavhandling, Bergen 1979.

Trykte kilder

  1. Nils Tveit, Os, eit utsyn over Osbygdi frå gamall tid til no, b.I Bygdesoga, Bergen 1979.