Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Helin,_forsvunnet_kirke&oldid=39582»

Helin, forsvunnet kirke

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

I en beskrivelse av eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Slidre hovedkirke fra 1750 omtales en tidligere kirke ved Helin, lengst syd i Vang prestegjeld: "i et stoort, nu alleene till Sæter Bruugeligt Dahlføre paa Fieldene imellem Wang og Slidre […] Det kaldes Helin eller Helestrand […] Stædet har været stærkt beboet, og havt en Kirke, hvis stæd endnu kaldes Kirke-Tomterne, og har henhørt til Slidre, endskiøndt endeel af Wangs Hoved Sogns Almue nu [..] tilægne siig samme".[1] Opplysningen blir gjentatt i Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 der det omtales "en Fieldstrækning mellem Hallingdal og Numedal, kaldet Heelestranden, som för har været beboet og udgiort et Kirkesogn, men tiener nu til Sættersteder for en deel Gaardbrugere i Vangs Præstegield".[2]

Vang prestegjeld

Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet i Hamar. Toten og Valdres prostis kallsbok,1732-84.

Trykte kilder

  1. L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  2. L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kria./Kbh. 1892.
  3. K. Hermundstad, ”Øye stavkyrkje, som trevyrket no sikkert er funne av”, Valdres, 13.8.1936.
  4. K. Hermundstad, ”Tradisjonen om Bøno-kyrkja og Kyrkje-Bøno gard”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
  5. S. Kolsrud, ”Hermann Ruge. Nokre aktstykke”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
  6. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Oslo 1983.

Fotnoter

  1. Kolsrud 1956, s. 293f..
  2. Bing 1796, s. 625.