Solheim kirke

Fra Norges Kirker

Revisjon per 3. nov. 2020 kl. 13:28 av Elisabeth (diskusjon | bidrag) (→‎{{Lukket|Lysstell}})
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Solheim kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiBergen Domprosti
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Koordinater60.372611,5.335435
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120102401
Soknekatalognr10020401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Fra 1936 ble det drevet eget menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn. Den første forsamlingssal var det gamle Goodtemplarlokalet i Fjøsangerveien. Deretter ble et utbygg, tidligere peisestue, på et privathus av tre i Hordagt. 37 brukt til interimskirke. Det var et lite hus med sadeltak, som bar takrytter, og hadde et lavere og smalere bislag. Huset ble senere flyttet til museet «Gamle Bergen». Solheim ble skilt ut som eget sogn i mars 1958.

Bygningen

Solheim kirke og menighetshus ble bygd etter tegninger av arkitekt Peter Andersen og innviet 23/9 1956. Kirken har rektangulær grunnplan med kor i nord, smalere og lavere våpenhus i syd, menighetssal i underetasjen. Nord for koret i kirkens forlengelse er kontorer i l. og en liten leilighet i 2. etasje. Kirken har sadeltak tekket med rød teglstein. Over søndre del av skipets tak sitter en koppertekket takrytter.

Kirken er oppført av pusset murverk, rappet utvendig, glattpusset og malt innvendig. Hovedinngangen er i syd, mens kontoravdelingen har inngang fra vest og øst og dessuten adkomst fra koret. Skipets østmur har 3 store, rektangulære vinduer, vestmuren har 5, det sydligste halvt tildekket av galleriet. Våpenhusets øst- og vestmur har hver ett mindre vindu. Kirken har sperretak med hanebjelker. Himlingen som ligger på sperrer og hanebjelker, hadde tidligere plater, men fikk ca. 1977 umalt furupanel. Da ble det også bygd en lettvegg bakerst på galleriet. Kirken har oljet tregulv. Våpenhusets gulv består av kvadratiske skiferheller.

Interiør

Døpefont på vestsiden i koret, prekestol på østsiden, på samme podium som alterparti og døpefont. Orgel på galleri i syd.

Farger

Sperrer og hanebjelker i takverket er blåmalte, murene hvitmalte. Galleribrystningen har blå håndlist, for øvrig malt i lyst grått. Et freskomaleri sign. Bjørn Tvedt 1956 dekker hele alterveggen. Motiv: Bergprekenen. Jesus, med glorie om hodet, sitter på en bergknaus i landskap. De tolv apostler står og sitter omkring. Kjølige farger, mest duse, sterkest i Jesu blågrønne klær, to apostlers blå klær og i litt av en kjortel i gyllenbrunt. − Vinduene i kirkerommet har tonet, flerfarget glass.

Lys og varme

Elektrisk lys. Oljefyringsanlegg.

Inventar

Alter

Alter av eik, med to hyller på baksiden.

Alterkrusifiks, innført fra England. Kristusfigur i blankt metall. Kors og avtrappet sokkel av brunbeiset eik.

Kneleskammel av furu. Puten og alle 4 sider trukket med lyst brunt skinn.

Alterring

5-sidet, av lys lakkert eik. Balustre på forsiden, de øvrige sidene tette. Knefallet trukket med lyst brunt skinn.

Døpefont

Døpefont, eldre enn kirkebygningen. Stod i interimskirken. Av eik og flammebjerk, balusterformet. Lakkert.

Korskille

Korskille av eik, formet som en lukket brystning, med en høy del i øst og vest. Den østlige er sammenbygd med prekestolen. Korskillet har parallelle vannrette lister på utsiden. Håndlist på den lave del.

Prekestol

Prekestol av eik. Tresidet, glatt. Et trekors med ring og stråler er festet på forsiden, som dessuten har parallelle horisontale lister. Vertikale lister ved hjørnene. Lesepult med mikrofoner. Trapp med to trinn.

Benker

Sammenkoblede stoler. Av samme materialer som vanlige jærstoler, men av en annen konstruksjon med skråttstilte ben uten sprosser, som går helt opp til armlenene. Salmebokhylle av tre på baksiden av ryggen.

Stoler på galleriet. Noen få maken til stolene i skipet, dessuten noen stoppede stoler og et par eldre ryggbenker. Men det meste av galleriet er tomt, uten sitteplasser.

Galleri

Galleriet er uten synlig bærekonstruksjon. Visstnok av betong. Brystningen har en bred, blåmalt håndlist.

Orgel

Fra firmaet J. H. Jørgensen, Oslo. 36 stemmer, to manualer og pedal. Kassen er av eik. Piper plassert i et lite rom syd for orgelet, med dør fra øst og åpen nordvegg med sprinkler.

Skulptur

En ganske liten kopi av Thorvaldsens Kristus stod på alteret i interimskirken. Nå på prestekontoret.

Rituelle kar

Ikke lenger i bruk (ble brukt i interimskirken): Alterkalk, disk, oblateske og vinkanne av sølv. Forært av foreningen «Kirkepryd» 1941. Oblatesken og vinkannen stpl. M. AASE 830 S og M. Aases monogram med 7 kuler (fra Bergens bystempel). Prydet bl.a. med drevne vinrankeborder med kors. Stående støpt kors på oblateskens lokk og på vinkannens hvelvede lokk. Denne har kalkfasong, men tut og hull i lokket.

Rituelle kar i bruk: Alterkalk, disk, oblateske og vinkanne av sølv, forært av foreningen «Kirkepryd» 1956. Kalk og vinkanne har gravert kristo- gram med slange og duer, alfa og omega. Disken har gravert kors i bunnen, oblatesken stående støpt kors på lokket. Stpl. 830 S, bystempel, N, M. AASE 207. (På vinkannen 207 B).

Særkalker, 62, av sølv, gitt av foreningen «Kirkepryd».

Dåpsfat av sølv. Det har kors med ring og stråler gravert i bunnen. Stpl. M. AASE 830 S, Bergens bystpl., N.

Dåpskanne av plett med stående kors på lokket. Stpl. M. AASE P, monogram (MA) med 7 kuler (fra Bergens bystpl.).

Paramenter

Alterduk med bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver: kors og vinløv. Antependier i liturgiske farger (rødt, grønt, hvitt, fiolett), med broderte symboler.

Pultkleder i de samme liturgiske farger, med broderte symboler.

Messehagler. a) Rød (den eldste, tidligere den eneste). Brodert på fôret: DNH [Den Norske Husflidsforening]. Brodert kors på ryggen, ring med kristogram og små kors på forstykket.

b) Hvit silke med innvevde gylne treenighetssymboler. På ryggen applikert kors med Jesu monogram og vinranker med aks, brodert på hvit silke. På forstykket i applikasjon og broderi Guds lam i tornekrans,

c) Grønn silkedamask. På ryggen kors, på forstykket stolpe med broderte kors med gul silketråd og gulltråd. Stolpen har også kristogram med alfa og omega.

d) Fiolett silkedamask (den nyeste). Casulaform. Fra Vanpoulles Ltd., London. På ryggen applikert gaffelkors i blått og gull med gullkors. På midten applikert rundt felt med brodert kristogram. På forsiden applikert og brodert gaffelkors i dypfiolett fløyel og lysere fiolett silke + gull. På midten applikert rundt felt med et likearmet kors.

Messeskjorter. 3 stykker.

Lysstell

Alterstaker, to stykker, av sølv. Gave fra foreningen «Kirkepryd» 1956. På foten gravert kristogram med slange, duer, alfa og omega. Stpl. 830 S, M. AASE 207.

Lampetter, 3 stykker av messing med skjermer av matt glass i kremmerhusform. Festet mellom vinduene på langmurene. To 2-armede lampetter på galleribrystningen.

Pendler, 2 stykker av messing over galleriet, hver med 3 glasskuler.

Lysrammer, 6 firkantede med gitter, hver til to pærer, på galleriets underside.

Lysrør i trehylle øverst langs langmurene.

Klokker

Én klokke i tårnet. Innskrift øverst: O. OLSEN & SÖNS KLOKKESTØPERI NAUEN, TÖNSBERG». Lenger nede en oppslått bok i relieff. På bladet til venstre står «BIBLIA». Lenger nede på den ene siden: «JEG LÖFTER OPP TIL GUD MIN SANG». På den andre siden: «ANNO DOMINI MCMLVI + + 23. SEPTEMBER».

En eldre klokke, opprinnelig skipsklokke på «Venus», har fått et stativ av tre og er plassert i menighetssalen. Ble brukt i interimskirken. Dit kom den visstnok i 1942.

Nummertavler

Nummertavler brukes ikke. Salmetallene henges direkte på muren.

Blomstervaser

Blomstervaser av sølv, to like. Forært av foreningen «Kirkepryd» 1956. Har gravert kristogram med slange, to duer, alfa og omega. Stpl. 830 S, bysegl(?), N, M. AASE 207 C.

Møbler

To brudestoler av eik. Rygg med utskjæringer og balustre. Setet stoppet og trukket med lyst brunt skinn. Bruktes i interimskirken, nå forloverstoler.

To nyere brudestoler, høyryggede, barokktype. Av eik, med utskjæringer på rygg, forben og bindingsbrett. Rygg og sete stoppet og trukket med lyst brunt skinn.

Offerkar

Istedenfor bøsser brukes to kurver.

Diverse

Tekstiler. Gulvtepper. Rødt heldekkende teppe innenfor alterringen. Blått, lett mønstret heldekkende teppe i koret for øvrig. Løper av samme materiale i midtgangen og i prekestolens trinn og bunn.

Kilder

  1. Th. Kvaale, «Solheim kirke», Bjørgvin (Årbok for Bjørgvin bispedømme) 1958, s. 74−76.
  2. K. N., «Kirkebygget vårt er 25 år», Solheim Menighetsblad nr. 12, 1981.
  3. Opplysninger ved kirketjener Johs. Holsen.

Bilder