Forskjell mellom versjoner av «Etnedal prestegjeld»
Fra Norges Kirker
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | {{historisk_artikkel}} | ||
| + | |||
| + | |||
| + | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | ||
| + | |||
| + | ===Bakgrunn=== | ||
Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.<ref> PNR 1864, s. 24.</ref> Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722. | Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.<ref> PNR 1864, s. 24.</ref> Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722. | ||
Nåværende revisjon fra 27. okt. 2020 kl. 14:14
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.[1] Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722.
I 1749 søkte fem representanter for almuen i Etnedalen om å få slippe alle forpliktelser til Aurdal mot at de forpliktet seg til å vedlikeholde sin egen kirke som de hadde bygget «av nytt» for noen år siden. Søknaden var datert Brustad i Etnedalen 6.6.1749. [2] ”Brustad eller Etnedal” er nevnt som anneks under Aurdal hovedkirke i 1796.[3] Kirken ble innviet på nytt 24. juli 1750.[4] Den var også en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen.
Etter at Aurdal var delt i Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld i 1805, ble Bruflat anneks til Bagn. I 1865 fikk Nord-Etnedal egen kirke og i 1894 ble Etnedal eget prestegjeld, med Bruflat som hovedkirke og Etnedal kirke som anneks.
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Danske kanselli, Norske Innlegg.
- Statsarkivet i Hamar. Aurdal kallsbok 1731-94.
- Soknepresten i Nord-Aurdal. Nord-Aurdals kallsbok.
- Diverse. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
Trykte kilder
- PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
- F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..], bd. 4, Chra. 1845.
- H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Brandbu 1999.