Hovin kirke

Hovin kirke
	Hovin kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Spydeberg kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
	Laster kart...
Koordinater	59.630997,11.121582
Fellesråd	Spydeberg kirkelige fellesråd
Kirke-id	012300101
Soknekatalognr	10070202
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Anneks til Spydeberg. Innviet til St. Michael på den første dag i oktober. Eierforhold som hovedkirken (Skulberg, s. 22).

Kirken ligger på en høyde ca. l km vest for Glomma. Nordvest for kirken ligger Hovin gård. I syd og vest stuper terrenget bratt ned med fjellknauser og leirbakker. I bunnen av dalen syd for kirken ligger en kilde, tidligere kjent for sin undergjørende kraft. En gammel vei fra det gamle fergestedet over Glomma, Onstad sund, passerer kilden og går opp forbi kirken og Hovin gård. Kirkegården er sterkt utvidet mot syd og øst. Den har rester av gammel kirkegårdsmur av sten. Et gravkapell ble oppført sydøst for kirken 1930, og nord for kirkegården står en stall med hestegrind.

Bygningen

Kirken er oppført av tømmer og fikk sin nåværende form ved en gjennomgripende forandring 1720. Den har uforholdsmessig høyt skip med litt lavere og smalere, rektangulært kor. Øst for koret, i dets fulle bredde, står et lavt sakristi med brutte hjørner og valmtak. Foran skipets vestportal står våpenhuset, og midt på skipstaket sitter en 8-kantet takrytter med høy hjelm.

Kirkens utseende før ombyggingen fremgår av besikt. 1688: «Hovind Annex Kirche tillige med Choret oc waabenhuuset er af Tømmer bygning, oc med bord uden paa over alt Syed, hvilche med Begbredning endnu er tienlig oc god oc er Kierchen oc Choret inden udj saa viit indtil Stoelene bord Klæde, oc med maler Verch anstrugne» (bispeark, pk. 34). Kirkens nordvegg ble oppveiet og reparert 1663 (rentek.). I 1708 ble « . . Choret, som paa begge sider var nedsiunchen . . . .» oppveiet og reparert, og 3 nye stokker ble lagt under (kirkestol). «Paa Kirchens Syndre side er fiire vindvers Karme med een deel vinduer udi, saa oc een paa dend østre gaufl med Sex smaa winduer udj . . .» (bispeark, pk. 34, 1688). Vinduene ble jevnlig skadet av vinden, og 1689 ble det laget skodde for hvert vindu (bispeark, pk. 58). Taket over skip og kor var båret av sperrer og tekket med tjærebredde spon som stadig ble reparert. «Taarned er bygt Ved den Vestre Ende af Kirchen Och er Kled med Boer . .» heter det 1675 (bispeark. pk. 33). Av de øvrige regnsk. ser det også ut til at kirken har hatt adskilt vesttårn hvis tømrete underdel tjente som våpenhus. I 1663 heter det: «Kirchens Taarn, som aff Alderdom var gandsche forderffvet oc utienlig, Ladet till Grunden nedtage, och igien op Bygge . .». Tårnet ble bordkledd og tjærebredd, og det ble laget «... Tvennde Loffte i Taarnet ... en stor Spir og Fløy, som bleff satt offuen paa Taarnet . . Noch Ladet giøre 4 andre smaa fløye oc Spir. . .» (rentek.). «Tømmermanden Morten Thomæson» reparerte loftene i tårnet 1689, og konstruksjonen ble bundet med jern (bispeark, pk. 58), men 1712 ble det « . . Betalt Tømmermanden Abraham Trollerud for denne Kirches Taarn at Nedtage, som hver timme var fald færdig, I ligemaade for et Skur at opreisse paa Taarnefoeden, hvor Klocherne blef hængt ...» (kirkestol). Kirken forfalt ytterligere i begynnelsen av 1700-årene, og i besikt. 1720 heter det: «. .baade in Ao—1716 som in Ao—1719, er den meged Brøstfeldige og paa fald staaende Hovind Annex Kirke, af os samtlige undertegnede Vorden besigtiget, hvis reparation ved det fientlige Indfald in Ao—1716 blev forhindret, og det af almuen samme aar til Kirkens opbygning fremkiørte tømmer af Fienden bort tagen og nedført til Onstad Sund hvor af de giordte Deris Transportflaader. . .

1. Paa denne Annex Kirke, befantes alting forraadnet Baade uden og inden, taarnet var allerede nedfalden, og Spervercket hengte hver time at nedfalde, saa tienisten der udj icke uden største Lifsfare, forrettedes, saa mand icke saae andet, end En Nye Kirke motte opbygges, mens som Kirkernis Midler i disse Krigstider mestendeelen til Krigs Operationer, og Deris Kongl. Maitts Cassa; ere hentagne og derfor icke vidste, hvor de Penge skulle komme fra som En gandske Nye Kirke ville komme til at Koste, haver mand dessen Aarsage Kirkens reparation saalidis angaaet at de Raadne og uduelige støcker, skulde af Kirke veggene udtages og nye i dessen stæd indlegges, og samme Kirke som i sig selv var gandske forliden, overbygges nock half anden gang saa høy, og giøres større i Enden, Dernest over alt med nye underlag, af store Maste Fuure træer forbædris, de nye og gamle væger med stræckfisker, tverstocker, tver bielcker. Jern baand og Jern stænger bebindes, og saa siden et Nyt Sperverck, over alt Kircken opsætte, tillige med et gandske nyt Taarn, med tilhørende Taarne foed, Klockestoelen og viidere, dernest Kirken over alt tæche med dragne Bord, og taarnet beklæde, samt taget lægte og Tagsteenene paalegge . . . desforuden opbygge et nye Sacristie i stæden for det gamle, samme tæke, lægte og Tagsteene paa taget læge .

2. For den gamle Kirke at indrede, nemblig med Lofft, gulf, Stoeler og tilhørende tilfahr at hugge og underlegge . . . Noch et Nyt Sacristie, inreede med Lofft, Gulf og Dør, Noch Tvende nye Kirke Porter at giøre, Een til store Kirke Dørren, og En til Corret af Dobbelt Planker og bord ... 4. Muurmesteren for den ganske Kirke omkring med Massive Muur at under Muure, og samme inden og uden at fordønnike ... 5. Kirken maa uomgiengelig tillige med Sacristiet og gauflene med Bord Beklædes. . .» (bispeark, pk. 59). Det ble sluttet kontrakt med «Taarne-bygger» Abraham Andersen (Trollerud) om tømmermannsarbeidet og «Matis Erichsen Snedker» om innredningen (bispeark, pk. 59), og kontraktene og besikt. viser at arbeidet er utført overensstemmende med planene.

Kirkens ombygning har etter dette vært temmelig fullstendig, men av kontrakten ser det ut til at kirken bare er utvidet i høyden mens den gamle grunnplanen er beholdt: «At ieg skal nedrive den saa got som til grunden og udtage de raadne stocker og Nye igien indlegge. Kircken som er for liden, giøre større og dend Een Halv gang saa Høy overbygge, dend over alt paa alle Hiørnerne opveie og Nye laffte steene undersætte . . .». Tømmerveggene, som står på grunnmur med kvaderimiterende puss, har utvendig hvitmalt tømmermannspanel hvor overliggeren har et lite staff- eller karnissprofil. Panelet avsluttes oventil mot en vannrett underkledd gesimskasse. Hjørnene har innpanelte novkasser. Innvendig har veggene brede vekselpanel som avsluttes mot en ca. 1 m høy brystning av liggende staffpanel. I 1850-årene ble det foretatt en del forandringer med kirken (forh.prot.), og det er mulig at det utvendige, tjærebredde panelet fra 1720 da ble skiftet ut med det nåværende. Skilleveggen mellom skip og kor ble tatt ned 1854 (Skulberg, s. 135), slik at koret nå åpner seg i full bredde og høyde ut mot skipet. Skipets vestportal er ant. noe forandret, og korportalen, som ble planlagt og utført 1720, er senere (1850-årene?) sløyfet. Vinduene fra 1720 ble utvidet 1854 (Skulberg, s. 135). Skipet har nå 2 og koret ett vindu mot nord og syd. De har rektangulær ramme med losholt og flat trekantoverdekning. På loftet står 5 blyglassvinduer med rektangulære rammer 46 X 173 cm.

Sakristi

Kirken hadde iflg. besikt. 1720 et gammelt sakristi, men i kontrakten med tømmermannen heter det: «Som der er intet Sacristie til Kirchen skal ieg med det samme og opbygge et nyt. . .» og snekkeren skal « . . indrede Sacristiet med lofft, gulf dør og vinduskarm . . .». Det er mulig at dette sakristiet sto inntil korets nord- eller sydvegg som begge har skjøter etter forandringer i det utvendige panel. I 1868 mistet et par gårder sine tillagte gravsteder på grunn av oppførelsen av et nytt sakristi (forh.prot.), og det er mulig at det nåværende sakristiet ble reist da. Det er oppført av bindingsverk og har utvendig tømmermannspanel, bredere enn kirkens øvrige panel, med faset overligger. Sakristiet er delt i 2 rom, hver med dør til koret og rektangulært vindu mot øst. Nordre rom har inngang i nord.

Våpenhus

Våpenhus inngikk ikke i kontrakten, men 1748 hadde kirken tømret våpenhus med utvendig kledning og tegltak (bispeark, pk. 8). Det nåværende våpenhus er oppført av bindingsverk, utvendig panelt med brede over- og underliggere. Vestveggen har rektangulær portal med rektangulært vindu over. Langs nord- og sydveggen går trapp opp til felles repos foran galleridøren. Himlingen er kledd under sperrene og hanebjelkene.

Tak

Taket over skip og kor bæres av åser som er laftet inn mellom hver stokk i de tømrete gavlveggene. Åsene bærer bordtaket som er tekket med røde vingetegl. Loftsbjelkene er tildels sekundært anvendt, og på den vestre er det spor av gammel maling. Åsene over skipet er utvekslet på hver side av takrytteren. Dens 8 stolper og konge er ført ned på et trykkfordelingssystem av bjelker lagt over loftsbjelkene. Stjernen er lagt opp på stolpene og bærer hjelmens 8 gratsperrer. Hjelmen har nederst utladning båret av stikksperrer og er underkledd med kraftig profil. Takrytterens tjærebredde bordkledning dekkes av hvitmalt, stående panel. Det ble laget jernspir med fløy og knapp 1720, og øverste del av hjelmen ble kledd med blikk. Nå er fløyen og hele hjelmen kledd med sink. I 1847 ble det uttrykt ønske om « . . at om danne Kirkens høye Torn til en Kuppel, da det nu værende Taarn er saa daarligt, at det ej længe kan staae uden Fare for at falde ned . . .» (forh.prot.). Takrytteren ble ant. reparert året etter av «Tornbyger og Snedker Anders Andersen», men den har beholdt sin gamle form. Himlingen i koret er lagt av brede vekselpanel. Skipet har speiltak med hvelvete sidefelter av suete bord. Det plane midtfeltet er vekselpanelt; overliggeren har lite hulkilprofil. Gulvene i skip og kor, lagt av 5" planker, ligger i samme høyde.

Interiør og inventar

Døpefont på korets nordside. Klokkerstol ved korets sydvegg. Prekestol i korets sydvestre hjørne med oppgang langs korets sydvegg. Lav korskranke. Søylebåret galleri langs skipets nord- og vestvegg, samt ved sydveggens østre del. Orgel på vestgalleriet. Altertavle og prekestol fra 1600-årene, øvrig innredning fra 1854. Korskille fjernet 1854. Interiørets farver: I besikt. 1688 heter det at såvel kirken som koret var bordkledd «saa viit indtil Stoelene oc med maler Verch anstrugne». Farver etter forslag av Domenico Erdmann 1929. Bortsett fra altertavlen er inventaret gjennomgående holdt i forskjellige nyanser av blågrått. Lysegrå vegger med rødbrunt felt nederst. Gråhvit himling, grått gulv. Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Alter

Alter utført av Matis Erichsen snekker 1721 (jfr. kontrakt 1720 og regnsk. 1721). Sammenbygget med altertavlen. Platen sveifet på hver side mot altertavlen. Alter † fra 1627 eller 1628 « . . ladet giørre et nytt Altar formedelst ded gamble war gandsche forraadnet och uddøchtig» (rentek. 1627—28) utført i løpet av 3 uker av «snedkeren szielff Anden» for 12 rdl. Snekkeren var muligens identisk med Thomas Schrop som utførte prekestolen 1629.

Altertavlen

Altertavlen† ble renset og malt 1629. Ant. ble den erstattet av den nåværende altertavle som er fra omkring 1660; et snekker- og bilthugger-arbeide, ant. fra Christopher Ridders verksted. Storfeltet flankeres av Moses og Aron. Gesims med tannsnitt og eggstavlist. Toppstykket innrammes av knekket list og har brutt gavl med en velsignende Kristus. Evangelister på storstykket og toppstykkets kronlist. Storvinger med kartusjbærende engel og bruskornamentikk. Toppvinger med flatskurd. Staffering fra omkring 1730, senere overmalt. Hardhendte «farverestaureringer» 1902 og 1922. Farvene fra 1700-årene er stort sett tatt opp, bortsett fra innskriftfeltene som har fått en kraftig rød bunn istedenfor den opprinnelig sorte. Aron blågrå kjortel med sølvdekor, Moses rød kjortel med sølvdekor. På konsollene Christian 6.'s og Sophie Magdalenes monogram. I vingene kirkeeieren Peter Boyesen og hustru Karen Stockfleths navn. I storfeltet nadverden. Kjortler i rosa og lyst blått, grønt samt oker. Toppstykket lyst rødlig marmorert med gråmarmorerte pilastre. I midtfeltet korsfestelsen, malt i rosa og gråblå helhetstone.

Alterring

Alterring, ant. utført av Matis Erichsen snekker 1721 (jfr. kontrakt 1720 og regnsk. 1721); 3-sidet med brutte hjørner, inngang på sydsiden, slanke, dreide balustre.

Døpefont

En ny «fundt», «indbygt med ziirlig tralverk» var ønsket 1720. (Neppe utført etter regnsk. 1721 å dømme.) Døpefont utført av Ener Arnesen Huseby 1855; rund kum, balusterformet skaft, kvadratisk fot. Tidligere malt i brungult og friskt rødt, senere gråmarmorert med forgylte tverrbånd. H. 78 cm. Kummens diam. 31 cm, fotbredde 37,2 cm.

Korskranke

Korskranke, lav med fyllinger i enkelt ramverk.

Prekestol

Prekestol fra 1629 (datert 1630) utført av mester Thomas Schrop (rentek.); bunnen reparert 1686 (regnsk. pk. 58). Prekestolen reparert 1720—21, ant. forsynt med ny fot og oppgang (jfr. kontrakt). 3 fag, hvorav det ene nytt. Storfeltene fra 1629 (1630) har knekket ramverk omkring en portal med segmentformete innsnitt. Over ramverket står henholdsvis ANNO og 1630, kronet av tannsnitt og eggstavlist. Under storfeltene kraftig, forkrøppet eggstavlist. Tilsvarende list under karmen, 3-sidet underbaldakin. Oppgangen ant. fra 1720—21 (jfr. besikt. 1720). Sveifete bord. Bred, profilert megler. Prekestolen flere ganger overmalt, farverestaurering ved Domenico Erdmann 1930. Hovedfarver: gråblått med rosa og gull. Gråblå underbaldakin. I storfeltene fra 1629—30 Johannes og Petrus. I det 3dje felt ble ved restaureringen malt et portalmotiv. I smalfeltene rankemotiv. Oppgangen i gråblått og mørkeblått med forgylte lister. Rødbrunt gelender. Prekestolhimling† utført av Thomas Schrop 1629—30 (rentek.). Ant. reparert 1720—21 (jfr. kontrakt 1720).

Galleri

Et pulpitur † nevnes i besikt. 1664, ant. sto dette ved vestveggen. I 1686 ble det oppført et «zirligt pulpitur»†, 2 år senere måtte stolene på det lille pulpitur over kirkedøren repareres. I besikt. 1688 opplyses at kirken er for liten og man ønsker å få et pulpitur ved nordveggen for «ungdommen af quindekiønnet». I kontrakten 1720 forplikter snekkeren seg til å oppføre 2 pulpiturer, et i vest og et i nord og forsyne dem «med tralverch foere». Av regnsk. 1721 fremgår det at pulpiturene† ble oppført. Det nåværende galleri, som er oppført langs vest-, nord- og sydveggen, skriver seg ant. fra 1850-årene. Det hviler på 6 runde tresøyler med smalt vulstkapitel. Sydgalleriets nordøstre hjørne er brutt, likeledes er nordgalleriet skrått avsluttet mot øst. Farver: marmorering i rødbrunt og gråsort med noe gull. Lysegrå søyler med forgylt vulst.

Benker og faste stoler

Benkene reparert 1651, fornyet 1720—21. De nåværende benker er fra 1850-årene; type som i Spydeberg inntil 1955 med enkle, sveltete vanger. Farver: gråblått, stengrått, marmorering og gråsort. Skriftestol † reparert 1661, omgjort og utvidet 1703 «formedelst bedre Rums givelse» (regnsk.). I kontrakten 1720 nevnes det at bispe- og prekestol med tralverk skal utføres, men regnskapet 1721 forteller ikke noe om hvorvidt dette ble gjort. I besikt. 1688 nevnes at rittmester Brochdorph noen år tidligere hadde latt fjerne 2 stoler i koret og i stedet latt oppføre en innelukket stol † med 3 vinduer. Derved mistet flere gårder sine plasser i kirken (bispeark, prot. 34). På kirkeloftet oppbevares ialt 6 sprossevinduer, som ant. skriver seg fra innelukkete stoler. 3 av vinduene har 5x8 sprosser (mål 52,5 X 76 cm), 3 av vinduene har 5x9 sprosser (mål 48 X 77 cm). Samtlige er malt lysegrå på utsiden, baksiden umalt.

Orgel

Harmonium, «built for the orchestral of London». Anskaffet 1903 (kallsb.).

Rituelle kar

Paramenter

Alterduk† med kniplingskant anskaffet 1634 (regnsk.). Alterklede† utslitt, samt 2 gamle ubrukelige alterduker † (invl. 1675). Alterklede; gråblå ull med sølvgalon og sølvbroderi «I H S 1704». 140 X 170 cm.

Messehagel † av fløyel anskaffet 1631 (16 rdr.), muligens identisk med «l gl. Mese Hagel af Blommet Kaf» (invl. 1675). Messeserk† av hollandsk lerret innkjøpt 1630 (6 rdr.). Alteret trukket med rød plysj hvorpå gullsnorer og kors av gullband. Messehagel; dyprød fløyel med gullgaloner og gullkors.

Lysstell

Klokke

Klokke, middelaldersk; langstrakt form. 3 ribber øverst, 2 ved overgangen. Rett kant nederst. Kolven opphengt i lærrem, som igjen henger i jernring. På klokkens ene side merker etter stort, rødmalt kors. Diam. 48 cm. H. 56 cm, h. uten krone 45,2 cm. Klokke, ant. fra beg. av 1600-årene. Muligens identisk med den klokke som ble opphengt «med Jernn och Ald Anden Tilbehørring 1626». 4 ribber øverst, i overgangen avtrapning hvorunder vulst som avsluttes ved ribbe. Skrå slagkant. Kolven opphengt i lærrem som igjen henger i jernring. Diam. 57 cm. H. 60 cm, h. uten krone 47 cm.

Møbler

Kiste† til ornamentene utført 1661 (regnsk.).

Lenestol, rokokko; sveifet ryggbrett, akantusmotiv øverst på forbenene, skjell på sargen. Sortmalt. Nytt fløyelstrekk. H. 110 cm, br. over armlenene 73,5 cm.

4 stoler, barokk-kopier, forært av Spydeberg ungdomslag 1943.

Offerkar

Rikt utskåret rygg med kirke og akantus. Kort, dreid skaft. Bøssen noe defekt. Farver: Rødt, grønt, oker. På baks. malt monogram (A. P. L. ?) og årstall 1711. H. 24 cm, l. 37 cm, br. 15,7 cm.

Nummertavle

Nummertavle, ant. fra 1850-årene; dobbelt-buet. Sort med hvit frakturskrift: «Før Prædiken — Efter Prædiken, Skriftemaal — Altergang».

Bøker

Alterbok † kjøpt 1627—28, graduale † kjøpt 1632, salmebok† 1633.

Diverse

Lysskjold, forskjellige typer fra 1800-årene; ciselert og malt messingblikk. Bl. a. 2 skjold over I. A. R. fra 1851, mål 51,5 X 36 cm (uten båndene).

Dessuten diverse sortmalte begravelsesstaker. a) dreid skaft, rund fotplate. H. 28,5 (uten lyspigg), b) 8-sidet skaft og fotplate. H. 35 cm (mgl. pigg), c—d) balusterformet skaft, rund fotplate. H. 37 cm (uten pigg), e) dreid skaft, 8-sidet fotplate. H. 27,5 cm. Gml. øse av tre, l. 37 cm, diam. 21 cm.

Ildkar† innkjøpt 1634.

Kirkegård og gravminner

Utvidelse av kirkegården 1868 (forh.prot.) og 1928 (kallsb.). Kirkegårdsmur oppsatt omkring 1840 (forh.prot.). Rester av den er ennå i behold. Idag hegnes kirkegården av jernstakitt. Tidligere fantes «to gamle Lig» i en likkjeller under gulvet (kallsb.). Ingen gamle gravmæler i behold på kirkegården.

Gravkapell oppført 1930 etter tegning av arkitekt Bentsen (Skulberg, s. 203). Panelt bindingsverk. Forhall i vest. 3 par vinduer. Tegltekket sadeltak. Kledning under sperrer og hanebjelker. Farver: Hvitmalt utvendig. Innvendig lysegrå vegger med rødbrunt felt nederst. Gråblå benker med marmorering. Alterbilde (på lerret) utført av Chr. Th. Solum, forestiller oppstandelsen.

Kilder

Utrykte kilder

Statsarkivet. Kirkestol for Spydeberg 1675—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—85. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1788), pk. 58 (1680, 1686—89, samt kontrakt 1689, 1696, 1698, besikt. 1690), pk. 59 (besikt. 1720 og kontrakt 1720), pk. 8 (besikt. 1748), pk. 45 (visitaser 1806—16), pk. 46 (1810). Prot. nr. 7, Øvre Borgesyssel prostebok 1732. Prostevisitasprot. 1850—71. Stiftsdir. pk. 27 (1801).
Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1617—28, 1626—37, 1639, 1651—55, 1658, 1660—61, 1663—69. Rentek. pk. 16 (besikt. 1664) kirkeregnsk. pk. 17 (1664), pk. 19 (1680, 1682—83), pk. 1657—1731 Qi (Real. ordn. 1721). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1831, 1827—28. «Høiesteret Indstevnede norske saker» bd. II, 1800.
Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh.prot. 1837—78 (Kommunearkivet). Kallsb. (Prestearkivet). Innberetn. ved Domenico Erdmann (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

DN II 292 (1348) «Haufuni sokn j Lysadale».
DN XI 43 (1353) «ecclesia beati Michaelis archangeli de Houin dyocesis Osloensis» (ang. avlad for å besøke eller hjelpe kirken).
R. B. s. 140, 567 (1401) «Sancti Michaelis dedicacio prima die mensis Octobris».
J. N. V. 1574—97. «Hoffuin k. anneks til Spiudeberg».
Årsb. 1940 (prekestolen).
Torleif Skulberg: Kirker, prester og prestegård (Spydeberg bygdebok) Halden 1949.

Oppmålinger

6 blad ved ark. Daniel Dahl 1931 (Antikvarisk arkiv).
Oppmåling av kirkegården 1929 ved J. Frigstad.

Verktøy