Forskjell mellom versjoner av «Røn, forsvunnet kirke»
Fra Norges Kirker
(bot: Automatisk import) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | ||
| + | [[Vestre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld]] | ||
Til oversikten over kirker i Valdres fra 1327 hører også "ecclesia de Roen cum capella" – Røn kirke med kapell.<ref> PNR, s. 24.</ref> Det er nærliggende å anta at kirken og kapellet som det vises til er de tidligere stavkirkene Fyrstro og Øde som begge lå nær Røn kirke. Helt sikker kan man likevel ikke være. Den eventuelle middelalderkirken på Røn kan ha blitt revet før den eksisterende kirken sto ferdig i 1748. I en oversikt fra 1750 over eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Vestre Slidre kirke omtales en kirke som har "staaet paa selv samme Stæd, hvor […] Röens Kirke nu er opbygdt, og laa endnu for denn Tiid Grundvolds Steenene saavel av Kirken, som Kirke-Gaarden till Vidne; hvor […] kann mærkes, att denn ödelagte Kirkegaard en Tiidlang var bruugt til Retterstæd".<ref> Ruge 1917, 121. </ref> | Til oversikten over kirker i Valdres fra 1327 hører også "ecclesia de Roen cum capella" – Røn kirke med kapell.<ref> PNR, s. 24.</ref> Det er nærliggende å anta at kirken og kapellet som det vises til er de tidligere stavkirkene Fyrstro og Øde som begge lå nær Røn kirke. Helt sikker kan man likevel ikke være. Den eventuelle middelalderkirken på Røn kan ha blitt revet før den eksisterende kirken sto ferdig i 1748. I en oversikt fra 1750 over eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Vestre Slidre kirke omtales en kirke som har "staaet paa selv samme Stæd, hvor […] Röens Kirke nu er opbygdt, og laa endnu for denn Tiid Grundvolds Steenene saavel av Kirken, som Kirke-Gaarden till Vidne; hvor […] kann mærkes, att denn ödelagte Kirkegaard en Tiidlang var bruugt til Retterstæd".<ref> Ruge 1917, 121. </ref> | ||
Revisjonen fra 8. mar. 2012 kl. 11:56
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld
Til oversikten over kirker i Valdres fra 1327 hører også "ecclesia de Roen cum capella" – Røn kirke med kapell.[1] Det er nærliggende å anta at kirken og kapellet som det vises til er de tidligere stavkirkene Fyrstro og Øde som begge lå nær Røn kirke. Helt sikker kan man likevel ikke være. Den eventuelle middelalderkirken på Røn kan ha blitt revet før den eksisterende kirken sto ferdig i 1748. I en oversikt fra 1750 over eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Vestre Slidre kirke omtales en kirke som har "staaet paa selv samme Stæd, hvor […] Röens Kirke nu er opbygdt, og laa endnu for denn Tiid Grundvolds Steenene saavel av Kirken, som Kirke-Gaarden till Vidne; hvor […] kann mærkes, att denn ödelagte Kirkegaard en Tiidlang var bruugt til Retterstæd".[2]
Vestre slidre prestegjeld
Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Slidre, Lomen, Mo og Øyar innenfor det som i dag er Vestre Slidre prestegjeld. Slidre kirke var prostikirke for Valdres, som var en del av Stavanger bispedømme. Det kan også ha vært middelalderkirke i Fystro og Røn.
Slidre er nevnt i et brev fra 1363 der det vises til ”Sira Jwar Þrondason profaster a Slidrum a Valdrese”.[3] Kirkesognet omtales i et brev fra 1408.[4]
Lomen kirke er også blitt omtalt som Hvams kirke. I et brev fra 1338 inngår ”Hwams kirkiu sokn a Valldrese”[5], mens et brev fra 1388 bruker betegnelsen ”Lomens kirkiu sokn”.[6]
Mo kirkesogn er omtalt i 1368.[7]
Navnet på kirkestedet Øyar har hatt forskjellige former som Øde, Odde og Odar. ”Odar sokn” er nevnt i et brev fra 1333.[8] I et brev fra 1358 omtales ”Oe/dene j /Oe/yiar kirkiu sokn a syddra luta a Valdrese”.[9] Sognet kan ha omfattet både Øyar og Fyrstro kirke.
Kirken på Røn er omtalt i de Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøker fra 1327 som ”ecclesia de Roen cum capella”.[10] Også i et diplom fra 1560-70 omtales ”Rons sogen j Valdres”.[11] Et brev fra 1354 omtaler ”Sollabu sokn a syddra luta a Valdrese”.[12] Dette harer blitt tolket som kirkesogn i Røn/Øyar.[13]
Etter reformasjonen ble Slidre kirke hovedkirke i Slidre prestegjeld. Innenfor dagens prestegjeld var Lomen og Øyar anneks. Kirken på Mo har tilsynelatende ikke vært i bruk etter reformasjonen. Ved kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt på auksjon til sokneprest Nils Dorph på vegne av almuen i Vang i Hedemark. Derpå ble de solgt videre til vaktmester Jørgen Meyer for 150 Rdlr. Han solgte dem til prosten Morland og Interessent løytnant Ole Holck for 50 Rdlr. En tid var også prost Abelsted i Slidre eier. Senere ble de solgt til premierløytnant ved Infanteriet Christian Friderich Stielau som i 1766 solgte halvparten av kirkene til soknepresten i Slidre, Nils Finkenhagen for 800 Rdlr. og den andre halvparten til noen menn i Slidre på almuens vegne, likeledes for 800 rdlr. I 1769 solgte sokneprest Finkenhagen sin del til Slidre almue for 1000 rdlr.[14]
Den eksisterende Røn kirke ble innviet i 1749 og synes å ha erstattet de tidligere kirkene i Øyar. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 omtales Slidre hovedsogn med anneksene Lomen, Røn eller Øyar (”Røen eller Odde”), Hegge, Volbu og Rogne.[15]
Slidre prestegjeld ble delt i 1848.[16] Slidre kirke ble hovedkirke i Vestre Slidre med Lomen og Røn som annekskirker. Lomen nye kirke ble innviet i 1914. Det nye kirkebygget i Øyar kirke ble innviet i 1964. Vestre Slidre prestegjeld omfatter nå Slidre kirke, Lomen kirke, Lomen stavkirke, Øyar kirke og Røn kirke. Dessuten er det oppført en privat kirke på E. Rostbølls eiendom i Røn og et privat kapell, Lyskapellet, på Beitostølen 2000.
Utrykte kilder
- L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
Trykte kilder
- DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..]. Kbh. 1796.
- T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
- J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : 750 år 1995, Fagernes 1995.
Kilder
Trykte kilder
- DN – PNR – O. Rygh, Norske Gaardnavne. Bd. IV. Kra. 1900.
- H. Ruge: ”Beskrivelse over Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer. 21.6.1750”.
- Tidsskrift for Valdres historielag. Fagernes 1917, s. 121 ff.
- O. Kolstad, ”Har det vore kyrkje på Rebne?”. Tidsskrift for Valdres historielag. Bd. IV, hft. 4. Oslo 1951, s. 290 ff.