|
|
| Linje 2: |
Linje 2: |
| | | | |
| | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' |
| | + | |
| | + | |
| | [[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] | | [[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] |
| | | | |
| Linje 8: |
Linje 10: |
| | Et åkerstykke 50 m syd for tomten på Revling med navnet ”Tubbedansen” skal ha vært kirkegård.<ref> Kulterstad 1992, s. 171 f..</ref> I 1996 ble det satt opp en sten på den antatte kirketomten med innskriften: Her sto kørkja på Revlanger te 1536. Aurdal Historielag.<ref> Kulterstad 1996, s. 194.</ref> | | Et åkerstykke 50 m syd for tomten på Revling med navnet ”Tubbedansen” skal ha vært kirkegård.<ref> Kulterstad 1992, s. 171 f..</ref> I 1996 ble det satt opp en sten på den antatte kirketomten med innskriften: Her sto kørkja på Revlanger te 1536. Aurdal Historielag.<ref> Kulterstad 1996, s. 194.</ref> |
| | | | |
| − | ====Nord-aurdal prestegjeld====
| |
| − | Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>
| |
| − |
| |
| − | En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.<ref> Jahnsen 1983, s. 124 f.</ref> I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.<ref> Rygh 1900, s. 277.</ref>
| |
| − |
| |
| − | Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".<ref> Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2. </ref> Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.<ref> Helland 1913, s. 330. </ref> Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”<ref> Hess Bing 1796, s. 519.</ref>
| |
| − |
| |
| − | I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.<ref> Wessel Berg 1845, s. 564. </ref> Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.<ref> Haug 1975, s. 37.</ref>
| |
| − |
| |
| − | Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.<ref> Aars 1998, s. 168.</ref> Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998'', s. 163.</ref>
| |
| − |
| |
| − | Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.
| |
| − |
| |
| − | ===Utrykte kilder===
| |
| − | # ''Statsarkivet i Hamar.'' Aurdals Kallsbok 1731-1794.
| |
| − | ===Trykte kilder===
| |
| − | # DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
| |
| − | # F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
| |
| − | # O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
| |
| − | # A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
| |
| − | # I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
| |
| − | # J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
| |
| − | # I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
| |
| − | # Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
| |
| − | ==Kilder==
| |
| − | ===Utrykte kilder===
| |
| − | # ''Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren''. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
| |
| − | ===Trykte kilder===
| |
| − | # PNR – L. Dietrichson, ''De Norske Stavkirker'', Kra./Kbh. 1892.
| |
| − | # A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, ''Valdres : 900-årsskrift'', Gjøvik 1923.
| |
| − | # N.O. Bergheim, ''Skrautvål kyrkje,'' Valdres 1975.
| |
| − | # J.B. Jahnsen, ''Bygget av levende stene…'', Aurdal 1983.
| |
| − | # J.B. Jahnsen, ''Kyrkja ved fjorden'' '': Svenes kyrkje på Strand 250 år'', Fagernes 1985. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1992'', 1992.
| |
| − | # I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, ''Årbok for Valdres 1996'', 1996.
| |
| | | | |
| | ==Fotnoter== | | ==Fotnoter== |
