Skrautvål kirke

Skrautvål kirke
Fylke	Oppland fylke
Kommune	Nord-Aurdal kommune
Prosti	Valdres
Bispedømme	Hamar bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	61.029944,9.212376
Fellesråd	Nord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	054200401
Soknekatalognr	09090301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Skrautvål har hatt kirke siden middelalderen. I pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker 1327-28 omtales den som «Ecclesia de Sciautual». Diplomatariet nevner presten ”Stein i Skrauthual” i 1311 og ”Skrautual kirkiu garde” i 1346.

Den eldste kjente kirken var en stavkirke som antagelig stod ca. 300 m syd for den nåværende kirken. Stavkirken ble tatt ned i 1785 og erstattet av den nåværende tømrede korskirken.

Kirken ligger høyt og fritt i bygda, ved bygdeveien mellom Fagernes og Melbybråten i Øystre Slidre. Kirkegården, som er omgitt av stakitt, er utvidet i vestre del og i forstøtningsmuren mot veien er innredet et bårehus. Øst for kirken, utenfor kirkegården, står en gammel kirkestall med spiltau for seks hester. Hovedveien går i dag langs sydsiden av kirkegården, men øst for kirken synes det å gå et eldre veifar i retning mot Ranheimsbygden.

Stavkirken†

Skrautvål stavkirke skal ha stått på Åbolsjordet på nedsiden av riksveien. I diplomet fra 1346 er også presten i ”Abolom” nevnt. Da gården ble kjøpt av oldefaren til den nåværende eieren omkring 1870, var jordet overgrodd og udyrket og ble kalt for "Kyrkjegarden". Tomten ble undersøkt i 1985.

I Skrautvål kirke inngår det flere gjenanvendte deler som synes å stamme fra stavkirken. Dendrokronologiske prøver fra delene viser at materialene er blitt felt tidlig på 1280-tallet. Trolig ble stavkirken reist omtrent på samme tid. Stavkirken skal ha blitt revet ca. 1760.

Bygningen

Stavkirken har sannsynligvis vært en langkirke med hevet midtrom og et markert kortilbygg. Koret har vært avsluttet med en apside. I en beskrivelse fra 1665 inngår «Coret och Rundelen». Kirken var trolig orientert på vanlig måte, med koret mot øst.

På taket av skipet var det en takrytter, rundt kirken var det svalganger. I 1675 omtales «Taget paa Stoer Kirchen […] Klochestoelen, Kirche och Sanghus, sampt Sual Tagne”. I en beskrivelse fra 1686 inngår bord til en kledning «over skruvet» i koret. Trolig gjelder dette de utvendige veggene i korets hevete midtrom. I 1699 ble det lagt spon på «den Væstre side af mit Kirckens Tag oc Sanghuusetz samt Rundelens Tag af Sanghuuset». Det som er kalt ”mit Kirkens Tag” kan ha vært skipets hevete midtrom. Utvendig ble kirken tjæret.

Skriftlige kilder fra 16- og 1700-tallet dokumenterer reparasjon av kirken. I 1665 må deler av kirken ha seget, den skulle da jekkes opp, ”opveyes” og festes med jern. I 1737 var kirken «i forsvarlig stand». Da stavkirken ble revet rundt 1760, skal den likevel ha vært ute av bruk i lang tid.

Vegger. Veggene har vært av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. I en besiktigelse fra 1740 blir Skrautvål kirke beskrevet som en «Kirke bestaaende af Reiseved». Av de gjenanvendte delene fremgår det at veggene var avstivet med innvendige skråstivere. I gulvet i dagens kirke inngår det veggplanker fra stavkirken. Veggplankene er 9–11 cm tykke og opptil 45 cm brede. Hver planke har not- og fjærkant. Innsiden er slett. Utsiden buer fra notkanten mot fjærkanten. Langs notkanten er det på utsiden en ca. 2,5 cm bredt profil med en hulkil mellom to smale riller. På utsiden er plankene værslitt, en del har rester av tjære. Stavlegjene har vært doble. De bevarte underdelene av stavlegjer som inngår i kirkens takrytter er ca. 15 cm brede og 30 cm høye bjelker. I oversiden er det ca. 12 cm brede uttak, tilsynelatende for beter som har gått på tvers av rommet. I undersiden er det en ca. 5 cm bred og 6 cm dyp not for veggplanker. På utsiden er det rester av tjære. På innsiden er det uttak for 15–20 cm brede skråstivere som har vært krysset. Langs innsidens nedre kant er bjelkene dekorert med en ca. 2,5 cm bred og rettvinklet profil.

På 16- og 1700-tallet ble veggene kledd med bord utvendig. I 1675 var det nødvendig med ny kledning øverst på østgavlen og i 1740 hadde hele kirken fått ny bordkledning.

Portaler og korskille. Hovedportalen har trolig vært i vestenden av skipet. Over portalene var det oppbygg i svalgangen – skruv. I en beskrivelse fra 1665 omtales «schuruffuet offuer den Vestre Kirchedør». I 1699 hadde man «Giort nye Sval udenfor den store Kirckedør». En opplysning fra 1679 om et skruv på sydsiden av kirken kan ha sammenheng med en egen sydportal til skipet. Det synes også å ha vært en portal på nordsiden av koret. I 1675 omtales «Sualen, Udenfor Sanghus dören saauelsom, Sual stolpen lige Imod paa den nordre Side».

I den eksisterende kirken inngår en sideplanke fra en av portalene. Planken er ca. 35 cm bred og 238 cm lang, men er telgjet langs notsiden og kuttet i begge ender. Noten er tatt ut med huljern. Siden som har vendt inn mot åpningen er dekorert med tilsvarende profil som veggplankene. Langs den samme siden er det på utsiden en fremspringende liséne som også er dekorert med det samme profilet. Innsiden av planken har et grunt anslag mot åpningen. Det er dessuten utsparing for gangjern.

Etter tradisjonen var det fire bønder som delte kirkedøren mellom seg da kirken ble revet. En fjerdepart kom til gården Krøssjordhaugen. Den bevarte delen er 122 cm høy og 104 cm bred og er laget av planker som er festet til labanker. På utsiden er den dekorert med sirkelslag. En annen fjerdepart av døren skal ha kommet til Haugen. Spor i stabburet viser at også denne har vært 122 cm høy.

Mellom skip og kor har det trolig vært et dekorert korskille. En utskåret planke fra Skrautvål kirke som oppbevares i Universitetets Oldsaksamling er blitt tolket som en mulig del av et korskille, men kan også være del av en benk.

Vinduer. De opprinnelige vinduer har trolig vært runde glugger i de hevete midtrommene. Etter reformasjonen ble det behov for vinduer, i første rekke for presten ved alteret og på prekestolen. I 1620 ble det betalt «for 2 nye vinduer, dett enne Indsatt ved Alteret dett andett ved Predichstollen med Carmer dertill». En reparasjon av vinduer i koret er nevnt i 1685. Det ene vinduet i koret har trolig vært satt inn i en ark – et skruv. I 1686 heter det at «Skruet som er over alteret er gandsche bröstfældig oc siet fra Kirchen hvilket vil af nye bekostes saavel som svalen der udenfor». Vinduene hadde glass som var innfattet i bly. En opplysning fra 1699 om at man hadde «bekostet 3de nye Vinduer j Kircken, hvorfore Glarmesteren for eget glas oc Blye er betalt», kan gjelde vinduer i skipet.

Tak. Kirkens hevete midtrom har hatt saltak, mens det har vært pulttak over omgangene. Takene har vært understøttet av sperrebind og sperrer og var tekket med bord og spon som ble tjæret. Apsiden kan ha hatt et kjegleformet tak.

Kirkens regnskaper dokumenterer reparasjonsarbeid ved kirketakets spontekking i 1618, i 1623-25 og i 1672-75, og i 1699 ble apsidens tak tekket med spon. Vindskier og mønekammer ble fornyet i 1651, 1675 og 1686. Til gavlene synes det å ha vært festet kors. I 1651 ble det «opsat et lidet træ=Kors paa den Østre ende Kiercken».

Takrytter. På skipets tak var det en takrytter, muligens opprinnelig, som var konstruert i en stavverkslignende teknikk. Utvendig ble den tjæret.

Takrytteren ble fornyet i 1665. I regnskapet heter det at «Knud och Syffuer Berge Haffuer paa Kirchen opsat Et nyt KlocheTaarn […] met Spon at tecke». I takrytteren var det plassert to mindre klokker som kan ha vært messeklokker fra den tidligere takrytteren. I 1675 hang det «2 mindre» klokker i «Klockestoelen paa Kirchen». I 1712 synes det å ha vært de samme klokkene som hang «i Taarnet paa Kirken». Det samme synes å gjelde for inventarlisten for perioden 1721–22. I 1740 heter det riktignok at kirken var «uden Taarn», men det er usikkert om dette betyr at den tidligere takrytteren var blitt fjernet eller om den ikke lenger ble regnet som et fullgodt kirketårn.

Himling. Kirken har sannsynligvis hatt åpen takkonstruksjon, uten himling. Det er heller ikke opplysninger om himling fra nyere tid.

Gulv og fundament. Stavkirken har hatt gulv av planker. Disse har vært festet til grunnstokker som har dannet fundament for stavene i skipets hevete midtrom og understøttet ytterveggenes sviller. Enkelte sekundært anvendte gulvplanker der overflaten er sprett-telgjet på middelaldersk måte, synes å stamme fra middelalderkirken. På loftet over vestre korsarm i kirken ligger det også gulvplanker med sprett-telgjing. En bjelke i våpenhuset i dagens kirke er tilsynelatende en gjenanvendt del av en grunnstokk fra stavkirken. Grunnstokken har vært 21 cm høy, med en fals på 7 x 7 cm i den ene kanten der gulvplankene kan ha vært festet med skråstilte trenagler.

Stavkirken har hatt grunnmur av sten. Ved å jekke opp veggene av stavverk kunne grunnmuren utbedres. I 1699 hadde man «Opvejet den Söndre side af Kircken saavelsom Sanghuuset, hvorunder er lagt nye Sviller [trolig grunnstokker] oc muuren derunder forhøyet”.

Svalgang. Svalgangen rundt kirken har vært bygget av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. I 1619 ble det betalt «for 3 tylter bord som bleff forbrugt udj Suallen». I en beskrivelse fra 1665 heter det at «Den Søndre Svale er gansche forfalden, vil nedtagis och opbyggis aff nye, […] met Sviller, Bielcher, Stolper och Bord». I samme beskrivelse heter det at «Svalen Runt om Sanghuset vil opveyes, nye Sviller och Stolper Indsættis”. Av beskrivelsen synes også lengden av skipet å fremgå, der det heter at «Knud Sigstad og Biörn Nedre Rannem haffuer paa den nordre Side opbygd en nye Svale, Sytten alne lang» – ca. 9 m. Veggene i svalgangen synes å ha vært ca. 1,9 m høye. I 1679 var det «Indlagt under dend Søndre Kierche - Suale 1 Stoer Suille 8 allen lang […] Indsatt i samme Suale 4 nye stolper de 2 er huer 3 allen lang, oc de andre thou huer 2 ½ allen”.

På nordsiden av dagens våpenhus er det en bunnsvill som kan stamme fra svalgangen. Svillen er ca. 18 cm bred og 37 cm høy, med pent teljete sider, og har på oversiden feste for en stolpe som kan ha flankert en inngang til kirken. På oversiden og langs overkanten på innsiden er den dekorert med en flatbunnet profil. På sydsiden er en tilsvarende bunnsvill, med tverrsnitt ca. 18 x 38 cm.

Svalgangens pulttak var understøttet av sperrer og tekket med bord og spon. Over portalene har det vært oppbygg i takene. I beskrivelsen fra 1665 heter det at «Svalerne Runt omkring […] Tæchis met Spoen […] Den Sval paa den Vestre Ende saaavelsom schruffuet offuer den Vestre Kirchedør Er gansche forderffuit». Ifølge beskrivelsen fra 1679 hadde man også ”Oplagt paa samme Suale 6 hundrede spaan […] Indsatt 2 nye Sperrer under samme Spaaen [..] Under dito Tag indlagt 3 render, á 4 ½ allen lang […] Paa schruet ofuer samme Sual oplagt 1 Huf 3 allen lang […] Paa dito Schrue paaslaget 2 nye Vind schier á 3 allen lang». I 1682 ble det foretatt en utbedring av taket «Udi Kirche Sualen paa den Syndre Side[i form av ] to Sperrer Under tagett a hallfemte allen tre Render under tagett a hallfemte allen lang […] En Huve - hallfemte allen lang […] noch en Huve tre allen lang […] to Vindschier huer tre allen lang».

Gulvene i svalgangen var av bord. I 1686 heter det at «Gulfvet i gangene om Kirchen er löst, hvilke vil fastslaas oc tilrettelegges».

Treskurd. Av middelaldersk treskurd er bevart en utskåret, gjennombrutt planke som kom inn til Oldsaksamlingen i 1883. (UKM C11397. Hohler cat.no. 191.) Den er rikt utskåret på den ene siden med dyre- og planteornamentikk, tilnærmet symmetrisk komponert med ranker som danner to store medaljonger og mellom dem fire små medaljonger. De store medaljongene er utfylt av ranker med blomster- og bladornamentikk som vokser ut fra en midtstamme. De små medaljongene er oppfylt av fire vandrende, langhalsede dyrefigurer som vender hodet bakut og strekker halsen over til nabomedaljongen, hvor de biter nabodyret i halsgropen, og på den måten danner en sirkel. Liknende komposisjon finnes på restene av takrytteren i Høre stavkirke. Dyrene har dråpeformet øye, to av dem har også spisst øre og neserynker, mens de andre har glatt nesehud og mangler øre. Sviklene mellom de små medaljongene har diagonalrutet bunn. Planken var malt og forgylt i senere tid. Opprinnelig plassering er uviss. Benkerygg har vært foreslått. Planken er beskåret i begge ender og langs den ene siden. L. 163 cm, br. 50 cm, dybde 5 cm. Hohler antar at opprinnelig lengde har vært min. 250 cm.

Smijern. Middelaldersk dørring og beslag ble overført til den nye kirken (s.d).

Interiør

Farver. Kirken har vært dekorert innvendig. I tårnet i den nåværende kirke er gjenanvendt en firhugget bjelke som er dekorert med en løpende, romansk bladranke. Den er først risset opp, deretter er den malt med brunt, slik at ranken tegner seg lys mot bakgrunnen. Bjelken har brunmalt meddrag langs en av sidene. Rester av dekor kan også skimtes på en bjelke funnet under korgulvet. Videre kan rester av dekor på noen planker på Øvrejordet også ha tilhørt kirkens utsmykning.

Inventar

I følge besiktigelse 1740 ble det utført betydelige forbedringer med kirken. På nordsiden ble satt opp nye stoler samt to nye pulpiturer, likeledes var stolene på sydsiden under arbeid og almuen påtok seg å sette alt istand i løpet av året.

I besiktigelse 17.7.1686 heter det om interiøret: ”Indvendigt i Kirchen med Stoele oc andet er vel vedligeholden”. Nytt Alter† og Alterfoed† med sømelig Knæfald† anskaffet 1699. Døpefont kleber, overført til den nye kirken (s.d.). Ny prekestol† av snekkerverk bekostet 1699 for 3 rdl. I forbindelse med arbeidene som ble foretatt i kirken i 1740, ble påpekt at prekestolen burde «ovenpaa Klædes med rødt fint skiæg hvortil hæfftes Silke Frønser» (besiktigelse 1740). Korstol (UKM C1162. Innkommet 1845. Hohler cat.no. 192). Antagelig 1200-årene. Høy rygg av liggende bord mellom to vanger som avsluttes med halvrund bekroning. Under setet frontbrett. Vangene har skurd med sammenbundne dobbeltranker på utsiden. Rankene har enkel midtlinje, og bladene har konturlinje. Bekroningen har enkel bladkrøll. Frontbrettet har to sammenknyttede rankekrøller. På innsiden av den venstre vangen er skåret KB 1619. Dette har neppe sammenheng med stolen for øvrig. H. 147, br. 76 cm, dybde 45 cm. Fire nye stoler† ble utført av en snekker som bl.a. satte inn to vinduer, ett ved alteret og ett ved prekestolen i kirken i 1620. I 1699 ble stolene i kirken «omgiort oc forferdiget». Øvrig inventar, se under kirken fra 1785.

Kirkegård og gravminner

I forbindelse med stavkirken har det vært en kirkegård. Marit Åbol (f. 1876) fortalte at hennes foreldre husket å ha sett gravkors nederst på jordet på Åbol. I 1950-årene var rester av kirkegårdsmuren synlig.

Gravminner. I kirkegulvet lå en planke med et innrisset kvinnebilde som kjennes fra en tegning hos Ole Worm i Danicorum Monumentorum (1643). På skjørtet kunne leses en runeinnskrift som med stort forbehold er tolket som: Her hviler Elin Neridsdatter. Hennes dødsdag (og sjelemessedag) er Klemetsmesse. I Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 heter det at det under gulvet i kirken var utgravd "en Qvindes Billede, paa hvis Skiørt staaer disse Rune=Bogstaver neden fra op ad: "Hver hviler Elium Reis Toter, altid henner er gle mora Messo aftan." (Se kirken fra 1785.)

Støpul. I tilknytning til kirken har det vært en støpul der de noe større klokkene har hengt. I 1675 hang det «2 middels Stoere Klocker i Stubhullet». I 1712 var det «2 Klokker i Stuppulen». Dette gjelder også for perioden 1721–22. Trolig ble støpulen revet samtidig med stavkirken.

Kirken fra 1785

I følge tradisjonen ville enkelte i bygden bygge den nye kirken så langt syd som ved Gigstadelva. Kirken fikk imidlertid sin tomt på jordet til Skrautvål gård, like opp til kjøreveien som den gangen gikk gjennom tunet på Midt-Berghei og videre nordover. De nye materialene til kirken skal i hovedsak være hugget på Ramlanberg og Geiteberg mellom Elseberg og Meisdalen. Svein Traaset fra Fåberg var byggmester. Traaset hadde tidligere bygget kirkene i Bagn og Aurdal. Iføge en lokal tradisjon er kirken ”truleg bygd nokre år før 1770”. Over porten til kirkegården er det et skilt der det står at kirken er bygd ”ca. 1770”. I et notat fra 1819 i Kirkedepartementets arkiv heter det imidlertid at kirken ble bygget i 1785. Opplysningen blir gjentatt i 1910 i kallsboken for Nord-Aurdal.

Nord-aurdal prestegjeld

Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28). Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375. I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese". I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”. I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”. I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.

En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund. I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt. Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.

Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]". Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie. Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”

I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt. Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.

Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn. Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn. Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.

Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

Utrykte kilder

1. Statsarkivet i Hamar. Aurdals Kallsbok 1731-1794.

Trykte kilder

1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
2. F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
3. O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
4. A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
5. I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
6. J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
7. I. Aars, ”Tingnes kirke”, Årbok for Valdres 1994, 1994.
8. Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.

Bygningen

Skrautvål kirke er en korskirke. Kirken er orientert med en hovedakse som går fra nord-vest til syd-øst. I det følgende er den likevel beskrevet som om den var orientert på vanlig måte, med koret i den østlige korsarmen og hovedinngangen i vest. Foran vestportalen er det et våpenhus. Korsarmene har saltak. Over korsmidten er det en takrytter. På østsiden av koret er det bygget til et sakristi. Kirken har 200 sitteplasser.

I nyere tid har kirken gjennomgått flere mindre utbedringer. I 1907 ble det satt inn nye vinduer og tofløyet dør i nordre korsarm. Arbeidet ble utført av byggmester Eriksen og Anders Jørstad. I 1953 ble veggene avlutet innvendig og gulvet i sakristiet malt. Kirken ble restaurert i 1971–74, da bl.a. den tidligere døråpningen til sakristiet ble tilbakeført og en pipe og ovn i vestre korsarm ble fjernet. Samtidig ble gulvene malt på nytt.

Vegger

Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Det samme gjelder for gavlene. Gavlene inn mot korsmidten er også laftet helt opp. Etter tradisjonen ble kirken bordkledd utvendig ca. 1860. Arbeidet skal ha blitt utført av Arne Orderdalen og Trond på Kampe som håndhøvlet bordene inne i kirkebygget. Innvendig ble veggene malt grønne i 1907. Arbeidet ble utført av Ole P. Kampen. I 1953 fikk Ola Rødningen i oppdrag å avlute veggene innvendig i kirkerommet.

Tømmerveggene står nå bare innvendig i skip og kor, bortsett fra en ca. 105 cm høy brystning av stående slettpanel som er kronet med en profilert list. Brystningen er trolig kommet til på begynnelsen av 1900-tallet. Stokkene i veggene er 15–30 cm høye. Stort sett er de rundtelgjet, men er flatet av der de er spesielt grove. Over himlingen er tømmerstokkene rundtelgjet. De nødvendige skjøter mellom stokker er utført som enkle skråskjøter. Endene på stokkene som stikker inn i kirkerommet er ca. 13 cm lange. Laftehodene er avsmalende. I korsmidten er det åpninger som er overdekket av rundbuer som er skåret ut av veggstokkene. Over buene er det fire eller fem gjennomgående stokker. Buene er dekket av bord og lister. Mot vestre korsarm er buen restaurert på hver side. Mot søndre og nordre korsarm er buene restaurert på vestsiden. Istandsettingen av bueåpningene har sammenheng med fjerning av tidligere gallerier i korsarmene.

Utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel med varierende bredder. Panelet består av ganske tynne fjærbord og noe tykkere notbord. I nedre ende er veggbordene avsluttet mot et vannbord over grunnmuren. I øvre ende er de avsluttet ved takutstikket. Der veggbordene går helt opp, er de delt av et horisontalt vannbord noe over vinduenes overkant. I gavlene er det dessuten satt inn horisontale vannbord i raftehøyde. Øverst i gavlen i den søndre korsarmen er det satt inn et ekstra vannbord. De utstikkende novarmene er dekket av novkasser. Veggene er hvitmalte.

Portaler, dører og korskille

Portalen i skipets vestre korsarm er opprinnelig. I portalen, 92 x 202 cm, er det satt inn en enfløyet fyllingsdør med fire speil av sen 1800-talls type. I korets sydvegg kan det være spor etter en tidligere portal. Ca. 60 til 200 cm fra østveggen er det et gjenspunset parti i tømmerveggen opp til ca. 200 cm over gulvet.

Portalen i nordre korsarm synes å være kommet til i 1907. I portalen, 131 x 230 cm, er det satt inn en tofløyet fyllingsdør der hvert dørblad har seks speil. Utvendig er portalen overdekket av et pulttak understøttet av knekter med utskjæringer. Portalen og pulttaket er vist på et fotografi fra 1908. Foran portalen er det senere anlagt en støpt rullestolrampe.

Tidligere skal det ha vært en dør i korets østvegg som ble tømret igjen og erstattet med en dør på hver side av alteret da sakristiet ble bygget til ca. 1890. Dørene er vist på et fotografi fra ca. 1900, med et glassfelt over dørbladet. I 1971 foreslo Riksantikvaren å rekonstruere den tidligere døråpningen i korets østvegg. Arbeidet ble utført i 1972. I åpningen er det satt inn en enkel fyllingsdør med fem speil. Åpningenes bredde er ca. 90 cm og høyden ca. 215 cm over gulvet. Den nedre delen av åpningene er dekket av brystpanelet. De tidligere døråpningene på hver side er gjenblokket.

Oppgangen til loftet er gjennom en luke i himlingen i vestre korsarm. I gavlen inn mot korsmidten er det en åpning over fem stokker, med innsporete beitskier i sidene. I åpningen er det satt inn en enkel labankdør. Fra loftet over korsmidten til loftene over de øvrige korsarmene mot syd, øst og nord er det ganske lave åpninger.

Koret åpner seg i full bredde. I korbuens sider er stokkene loddrett avskåret opp til 290 cm over gulvet i koret. I denne høyden kan det ha vært et tidligere korskille som det ikke er sikre spor etter. Over skipets vestportal er det imidlertid festet et bord, 12 x 180 cm, med påskrift (se nedenfor under Interiør) som kan ha vært en del av det opprinnelige korskillet. Korskillet er nå markert med buen i laftevegen og lave brystninger på hver side av midtgangen.

Vinduer

I skipets vestgavl synes det å være et opprinnelig vindu. Vinduet har profilert midtpost og 2 x 2 glass i hver ramme. I kirkerommet er det spor etter de opprinnelige vinduene. Over portalen i nordre korsarm er det en ca. 120 cm bred gjenblokking av tømmerveggen med overkant ca. 290 cm over gulvet som synes å ha sammenheng med et tidligere vindu. I søndre korsarm er det en gjenblokket åpning i sydveggen med underkant ca. 270 over gulvet og overkant ca. 330 cm over gulvet.

Kirkens vinduer er av to typer. Den ene typen er et midtpostvindu med 2 x 2 glass i hver ramme. Slike vinduer finnes i nord- og sydveggen i vestre korsarm og i vestveggen i søndre og nordre korsarm. Vindusåpningene har sammenheng med gallerier som ble fjernet i 1880-årene. Tilsvarende vinduer er vist på fotografiet fra 1908. Vinduene har nå koplete rammer med 2 x 2 glass, både inne og ute.

Den andre typen er et krysspostvindu som er satt inn i korsarmenes sidevegger. Vinduene har 3 x 3 glass i de nedre rammene og 3 x 2 glass i de øvre rammene, der glassene har buet overkant. Disse vindusåpningene synes å ha fått sin nåværende utforming i 1907 da kirken fikk større vindusåpninger. Tilsvarende vinduer er vist på fotografiet fra 1908. Nå er vinduene doble. Innervinduene har tilsvarende inndeling og ornamentglass.

Tak

Saltakene er understøttet av åser som er laftet inn mellom hver stokk i gavlene. Til åsene er det festet stående takbord. Stort sett er det sagete takbord, men det er også takbord med økset og skavet underside. Enkelte takbord har dessuten spor av tjære og kan være gjenanvendte veggbord fra stavkirken. Takene kan ha vært tekket med skifersten fra kirken var ny. Nytt skifertak ble lagt i 1891. I dag er kirken tekket med lappheller.

Takrytter

Takrytteren over korsmidten har firkantet underbygg med klokkestue og inntrukket, åttekantet hette. Takrytteren synes å være samtidig med det øvrige kirkebygget.

I konstruksjonen inngår det flere deler fra den tidligere stavkirken.

Takrytterens underbygg er noe mindre enn korsmidten, og takåsene fra korsarmene er ført inn til konstruksjonen. Veggene er av bindingsverk som står på et fundament av tre dragere i retning øst–vest. På disse hviler fire hjørnestolper, fire mellomstolper og en midtmast som understøtter hetten. I nedre ende er stolpene avstivet med skråstøtter. I klokkestuen er nord- og sydveggen avstivet med skråbånd. Mellomstolpene, den syd-østre hjørnestolpen og midtmasten synes å ha vært nye da den eksisterende kirken ble bygget. De øvrige tre hjørnestolpene synes å være av gjenanvendte materialer. Stolpene bærer en dobbel toppsvill.

De gjenanvendte stolpene i underbyggets vegger er ca. 625 cm lange og har tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, men den ene siden synes å være avtelgjet på alle de tre stolpene. Stolpenes sider er enten sprett-telgjet eller slettpusset og dekorert med rettvinklete profiler. Den nord-østre og syd-vestre hjørnestolpen har tverrsnitt på ca. 21 x 21 cm og kan ha vært styrebjelker som i stavkirken har ligget på oversiden av betene. Den nord-vestre hjørnestolpen, ca. 16 x 22 cm, synes opprinnelig å ha vært plassert liggende. På vestsiden er det spor av tjære som har rent på tvers av stolpen.

Mellom stolpene og midtmasten og bjelkefundamentet er det plassert skråstøtter som trolig har vært innvendige skråbånd for avstiving av veggene i stavkirken. Støttene er ca.12 cm høye og 7–9 cm tykke, med lengder 150–250 cm og med et rettvinklet profil langs kantene. I det som synes å ha vært støttenes opprinnelige forsider er det hull med 40–50 cm avstand for nagler med diam. ca. 4 cm.

Den doble bjelkerammen som utgjør toppsvillene i underbygget inneholder også gjenanvendte materialer. Toppsvillene er ca. 390 cm lange. Delene synes for en stor del å være tidligere stavlegjer med not for innfesting av veggplanker og skråstilte uttak for skråbånd som har vært festet med trenagler. Stavlegjene har vært doble. Mot innsiden har de vært dekorert med flatbunnete profiler langs kantene.

Veggene i takrytterens underdel har opprinnelig vært kledd med brede, sulagte bord. De fleste bordene er saget, men enkelte har sprett-telgjet overflate og stammer trolig fra den tidligere stavkirken. Utvendig er de sulagte veggbordene tjæret. Til den opprinnelige kledning er det festet en sekundær kledning av tilsvarende stående vekselpanel som på resten av kirken. Veggene er hvitmalte.

Nær hvert hjørne i underbygget har den opprinnelige kledningen glugger som måler 15 x 18 cm, med overkant. ca. 15 cm under toppsvillen. Veggene har to regulære lydglugger i hver side. Tidligere har gluggene hatt buet overkant. Nå har de firkantet form og er dekket med luker. Tilsynelatende er lydgluggene blitt endret i forbindelse med arbeidene tidlig på 1900-tallet. På fotografiet fra 1908 er det vist rektangulære luker foran de eksisterende lydgluggene.

Gulvplankene i klokkestuen er lagt i retning øst–vest og består delvis av gjenanvendte veggplanker fra stavkirken. Klokkene er festet til fem bjelker i retning øst–vest som ligger på to bjelker som er festet til østveggen og vestveggen. Enkelte av bjelkene er gjenanvendte materialer med flatbunnete profiler langs kantene. Vestre bjelke er firhuggen med tverrsnitt 21 x 14 cm. Smalsiden inn mot rommet er dekorert med en romansk ranke som er malt på sort bunn. Langs kantene mot den bemalte siden er bredsidene dekorert med en flatbunnet profil. Plasseringen av profilene og den dekorerte siden kan tyde på at bjelken er en gjenanvendt takbjelke. Den søndre av klokkestolens bjelker er 13 x 17 cm. Den ene smalsiden har en smal og flatbunnet profil.

På oversiden av toppsvillen ligger et dobbelt bjelkekryss som støtter midtmasten på alle sider. Enkelte av bjelkene er forhugget og synes å være sekundært anvendte. Midtmasten er i to deler. Over hjørnene i rammen er det lagt bjelker. Bjelkene er dekorert med flatbunnete profiler langs kantene og stammer trolig fra stavkirken. Tårnhettens gratsperrer er plassert dels på toppsvillene og dels på de diagonale bjelkene. Tårnhettens skjørt er understøttet av stikksperrer som er plassert på de utstikkende hjørnene. Hetten og skjørtet er tekket med bord og lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med kule, utsmidde ornamenter og fløy der årstallet 1792 er utspart. Etter tradisjonen skal byggmester Tråset ha reist spiret på en natt.

Himling

Kirken har vannrett himling av 4,5 cm tykke pløyde bord som ligger på bjelker på tvers av rommet i korsarmene. Bjelkene er lagt i retning øst–vest i korsmidten. Himlingene ligger i tilnærmet samme nivå, men himlingene i østre og vestre korsarm ligger noe over himlingen i korsmidten og i tverrarmene. Bjelkene har varierende dimensjoner og er dekorert med en rettvinklet profil, 11–13 mm bredt og 2 mm dypt, langs de nedre kantene. Profilen er av middelaldertype, men bjelkene synes ikke å være gjenanvendt. Himlingene er trolig lagt ved kirkens oppføring. Det er ikke spor etter tidligere kledning på undersiden av bjelkene.

Gulv og fundament

Gulvet i skipet er dobbelt. Det øverste laget ligger direkte på et undergulv som består av ulike typer materialer. I nordre og søndre korsarm er det i hovedsak brukt veggplanker fra den tidligere stavkirken. I korsmidten er det enkelte stavkirkeplanker på nord- og sydsiden. De gjenanvendte veggplankene har uttak for andre gulvbjelker enn de eksisterende, noe som kan tyde på at gulvet er blitt omlagt. I midtgangen og i koret er det brukt sagete bord. Det øvre gulvet i skipet består av smale, pløyde bord som er lagt i retning øst–vest. Gulvet i skipet ligger 12 cm høyere enn vestportalens slitte terskel, og har trolig opprinnelig ligget lavere. Gulvet i koret er hevet et trinn opp i forhold til gulvet i skipet og består av tilsvarende bord som i skipet, med retning øst–vest.

Gulvplankene er festet til bjelker som er understøttet av stenfundamenter. Hovedsakelig består gulvbjelkene av barket rundtømmer, men det er også forhuggne bjelker med utsparete slisser som kan være gjenanvendte benkestokker. Under kirken er det kryperom/gravkjeller med varierende høyde. Mot nord er terrenget rundt kirken i nivå med laftveggenes svill. For øvrig går gressbakken inn mot grunnmuren hele kirken rundt. Grunnmuren er høyest mot syd der den er 115 cm. Grunnmurene er av bruddsten som delvis er lagt i mørtel. Stenen er blåsvart leireskifer som er den naturlige fjellgrunnen i området. Utvendig er stenene fuget med en mørtel av leire og skifergrus, som for en stor del er falt ut. I grunnmuren mot syd er det lufteventiler.

Sakristi

Sakristitilbygget mot øst skal være bygget av Lars Kolstad omkring 1890, ”som vederlag” for en tidligere kirkestue (s.d.) som han overtok da den ble revet. Før dette synes ikke kirken å ha hatt sakristi. Tilbygget er noe smalere enn koret og er i en etasje med saltak og rommer et kontor og et dåpsventerom. Døråpningen til koret er fra dåpsventerommet. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med liggende skyggepanel. I nedre ende er panelet avsluttet mot et vannbord, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med plater. Dørene i tilbygget er enkle fyllingsdører med fem speil. Mot syd er det utgangsdør. Over døren er det et pulttak som er understøttet av utskårne knekter. Foran døren er det en støpt trapp. I østveggen er det vinduer til sakristi og dåpsventerom. Vinduene er krysspostvinduer med 2 x 3 glass i de nedre rammene og 2 x 2 glass i de øvre rammene. Vinduene er doble. Yttervinduene har buet overdekking over de øverste glassene. Innervinduene har rammer med tilsvarende inndeling. Dessuten er det et enkelt vindu med to glass i østgavlen. Saltaket har samme vinkel som koret og er tekket med lappheller. Himlingene er flate og kledd med plater. Gulvene er av smale bord i retning øst–vest. Grunnmuren er av bruddsten som er lagt uten synlige mørtelfuger.

Våpenhus

Våpenhuset foran skipets vestportal skal være satt opp i 1861. Våpenhuset har vegger av bindingsverk, med hjørnestolper som hviler på sviller og bærer en bjelkekrans. Veggene har ikke skråavstivinger, men en losholt i halv høyde som tjener som spikerslag for den utvendige kledningen. Nordre, vestre og søndre svill består delvis av materialer som trolig stammer fra stavkirken. Nordre svill er dekorert med en flatbunnet profil. Svillen har uttak for en stolpe og er delvis sterkt slitt på oversiden. Den kan tidliger ha vært svill i svalgangen. I Den vestre svillen kan ha vært en tidligere grunnstokk med høyde 21 cm. Den utvendige kledningen består av tilsvarende stående vekselpanel som er brukt på skip og kor, og som avsluttes mot vannbord og takutstikk. Gavlen er kledd som veggene for øvrig. Vestveggen har stolper til feste for dørkarmen. Årstallet 1861 er skåret inn i øvre gerikt. De utvendige sidegerikter er 13 cm brede og har fem grunne hulkiler. Dørbladet er enkelt og er laget av planker som er holdt sammen av innfelte oker. På utsiden er døren kledd med profilerte bord i rombemønster. Døren har en smidd lås av 1700-talls type på innsiden og jernring med beslag av middelaldertype på utsiden. Låsen skal være flyttet over fra den tidligere stavkirken. De smidde gangjernene synes å stamme fra oppføringen av våpenhuset. Over døren er et enkelt vindu med liggende format og fire glass. Foran vestportalen er det en bred trapp av store skifersten. Saltaket er tekket med lappheller. Den vannrette himlingen består av vekselpanel i retning nord–syd. Bordene er festet til en takbjelke som er langt i retning øst–vest og er for øvrig festet over toppsvillen mot nord og syd. Loftet er utilgjengelig.

Tidligere lå det et eldre gulv i våpenhuset som i stor grad besto av gjenanvendte materialer. I forbindelse med undersøkelser i kirken i 1985 ble disse i hovedsak tatt opp. En del av materialene er utstilt i våpenhuset. Det ble også lagt ned nye gulvbjelker. I dag har våpenhuset gulv av brede planker med glattkant i retning nord–syd. Gulvet ligger 33 cm lavere enn gulvet i skipet. Grunnmuren er av bruddsten, uten synlig fuging.

Smijern

Vestdøren har smijern som er overført fra stavkirken. Det består av dørring med smale tverrbånd med et sparsomt rutemønster. Festeplaten er firesidet, med innsvungne sider og utskytende grener fra de fire hjørnene. Det har også hatt grener fra de fire sidene, men her mangler en. Samtlige grener har små, utsmidde ledd for naglefeste. Grenen på det øvre hjørnet er ytterst delt i to langhalsede dragehoder med spiss tunge i kjeften. Ring diam. 12,5 cm. Beslag med utskytende grener 55 cm x 55 cm. Stor låskasse som ender i hjerteform. Antagelig fra kirkens oppførelse. Nøkkel med svungne bøyler i hodet.

Spir med fløy, gjennombrutt av årstall 1762(?). Sees på gammelt fotografi.

Interiør

Prekestol på nordsiden, under korbuen, og døpefont rett ut for den. Vestgalleri med orgel. Interiøret ble restaurert 1953. Veggene ble avlutet og inventaret malt. I 1975 ble farvene noe endret etter planer av malermester Ivar Bakken. Grå dører, gråhvite vindusrammer, hvitmalt himling over skip og kor, grått gulv. Vestgalleri og søyler i grått.

Over inngangsdøren fra vest en sirlig innskrift, malt med sortkonturert rødbrunt på lyseblå bunn: Frygter Gud og Kongen Erre Som Guds Rene Bud os Lerre Anno 1799.

Elektrisk lys og oppvarming.Tidligere ovnsfyring. En etasjeovn sees i skipet på gammelt foto. I sakristiet har tidligere stått en ovn† fra Hassel jernverk 1788 (ANN kat. 585).

Inventar

Altertavle

Altertavlen er antagelig utført 1795, idet oppsitterne i bygden da ble pålagt å møte opp med materialer og spiker til altertavlen. Bortsett fra krusifikset skal den være skåret av «Kviten» fra Kviteberg i Etnedalen, også kalt «Kviteguten» og «Ola Kvit». Det primitive krusifikset kan være skåret av Anders Pedersen Rye, som skar altertavlen fra 1850 i Ulnes kirke. Altertavlen hører til den store gruppen av portalformede altertavler som har sin opprinnelse i Friedrich Ehbischs altertavle fra 1730-årene i Vor Frue kirke i København. Den har portalformet storfelt, innrammet av dobbelte søylestillinger som bærer forkrøppet gesims som igjen holder en segmentformet bue. Krusifikset, som muligens er skåret for annen plassering opprinnelig, har runde skiver ytterst på korsarmene. Maria og Johannes flankerer korset. Mellom søylestillingene på hver side står Aron som yppersteprest til venstre og Moses med Lovens tavler til høyre. Toppfeltet har enkle søyler som flankerer midtfeltet. Ved søylene står Peter med nøkkelen til venstre og en talende apostel med bok under armen til høyre, muligens er det Paulus.Toppfeltet gjentar portalformen, med høy, knekket gesims. I midtfeltet sitter to engler som holder en kronet rokokkokartusj. Over toppfeltet står en åpen bue dannet av rokokkobøyler. Vinger med rokokkomotiver og blomster. Videre er store blomsteroppsatser plassert ved storfeltet og på gesimsen ved toppfeltet. Altertavlen ble ant. malt av Ola Hermundson Berge i midten av 1790-årene.

Farver: Gråhvitt på gesimser og sokler, gråblått i bakgrunnsfeltene. Gråhvite søyler omslynget av spinkel vinranke med brune stengler og druer og grønne blader. Kapiteler i gull mot rød bunn. På sokkelen og gesimsen er malt spinkle blomstergirlander med brunrosa blomster, opphengt som små festonger med sløyfer og dusker. Det høye postamentet er i nyanser av grått. For øvrig er benyttet lyst grønt, rødt og gull (bronse). Krusifiksets runde skiver er røde. Maria har gråhvit kjole med forgylt kappe, Johannes grønn kjortel med rødt fôr og forgylt kappe med rødt fôr. Moses har blågrå kjortel, bronsert kast, krave og knapper. Aron har blå overkjortel med grønt og gull og underkjortel i sølv med rosa fôr.

Kneleskammel

Kneleskammel, kasseformet. På fremsiden gjennombrutt rektangel kantet med perlestav. Inne i rektangelet korsblomstmotiv med fire store og seks små korsblomster. H. 25 cm, br. 42 cm.

Alterring

Alterring, rund med slanke, dreiede og skårne balustre. Farver: balustre i grått med skårne ledd i hvitt og gull, rødbrun håndlist.

Døpefont

Døpefont av kleber, middelaldersk. Kummen fornyet etter forslag 1941. Den gamle kummen er plassert i våpenhuset. Den er sterkt forhugget oventil, med ujevn bruddkant og med stort avløpshull i bunnen. Skaftet har ringkjede. Den nye kummen viser typen med ringkjede med gjennomtrukket bånd langs kanten øverst, men har bare en liten fordypning, tilpasset det lille, dype dåpsfatet. Rundt korpus vertikale bånd med forsenket stjernemotiv. Kraftig fot, avtrappet med tre trinn. Kum. diam. 47 cm. Fot h. 67 cm.

Døpefont, ant. fra 1795. Dreiet tresøyle på tre svungne ben. Liten krans for dåpsfatet. H. 83 cm.

Prekestol

Fem fag med høye, smale fyllinger, innrammet av enkle, brede bord på hver side. Sammenhengende smalfelt øverst og nederst samt profilert listverk. Dreiet fotsøyle. Oppgang med enkle spiler. Ant. malt av Ola Hermundson Berge i midten av 1790-årene. Grønt treverk med røde lister. Gråhvite fyllinger med brunrosa blomster og grønne blader opphengt i brun snor med sløyfe og dusker i lyst brunt, konturert med dypere brunt. Enkel, spinkel blomstergirlande malt på øvre og nedre smalfelt. Rødbrun fotsøyle. Oppgangens spiler malt med gult.

Lesepult

Lesepult etter typetegning fra Riksantikvaren. Dreiet stolpe på tre ben. Grått skaft, rødbrunt lesebrett og føtter.

Korskille

Lav skranke med megler, kronet av dreiet kule mot midtgangen, malt i rødbrunt.

Benker

Smal, sveifet vange. Brystning foran benkene mot krysset. Malt i bonderødt. Benkeputer i diagonalrutet, dyp gråblått og dyprødt. Klokkerbenk med sveifet benkevange og enkel brystning, malt i grårødt.

Galleri

Fire dreiede søyler mot midtgangen. De bærer slank øst-vest-gående drager. Brystning med store, enkle fyllinger i ramme med vulstprofil. Farver: Grått med lysere grå fyllinger, dypere grått felt ytterst og rødbrun staff. Tømmerveggene har spor som viser at galleriet er blitt forandret. Opprinnelig gikk brystningen 70 cm lenger vest, samtidig gikk det gallerier fra vest og frem i krysset og videre inn i korsarmene. Sydveggen i søndre korsarm har en loddrett sliss etter brystning, ca. 210 cm fra vestveggen i korsarmen. Denne har spunsede hull etter etter bjelker. Tilsvarende spor i nordre korsrarm. Det er også spor i buetoppene som viser at det har vært passasje mellom galleriene.

Orgel†

Orgel† bygget av Olsen & Jørgensen, forært av Knut Eriksen Lyseng 1910. Pipeverket ble beholdt i nytt orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk 1973, det øvrige overlatt Valdres Folkemuseum. Stort orgelhus med klassisistisk front. Synlige piper i tre flatbuede felter. Kronlist og tannsnittlist. Spillepulten er merket: nr. 359 Norsk Orgel-Harmonium fabrikk a/s byggeår 1973. Stemmer: Rørfløyte 8’, Principal 4’, Kobbelfløyte 4’, Principal 2’, Subbas 16’, Gedakt 8’, Gamba 8’, Rørfløyte 4’, Kvint 1 1/3’, Tremolo. Farger: Grått i ulike nyanser. Rødbrune profiler.

Skulptur og maleri

Due med utspilte, separat skårne vinger som er innfelt og festet på ryggen. En vinge er løs. Tidligere forgylt. L. 34 cm, br. over vingespennet 34 cm. Duen har ant. hengt over prekestolen, eventuelt over døpefonten.

Minnetavle. Furu. Skåret relieff, utført av R.A. Styker på grunnlag av Ole Worms tegning fra 1643 av gravminnet over Elin Neridsdtr. som er gjengitt stående med runeinnskrift på skjørtet. (Se ovenfor, under stavkirken.)

Maleri av tornekronet Kristushode. Sign. S. Reinhilder 83. Lysmål 45 x 37 cm. Gitt av Ingrid Bjørge.

To presteportretter, malt av Ralph Styker. a) Ingvar Ødegaard, sokneprest 1948-71. Malt 1970. Mål 50,5 x 41,5 cm. b) Prost E. Kjørstad. Malt 1949. Mål 50,5 x 41,5. Gave fra Kari og Ola Skrutvold 1949.

Paramenter

En lerrets alterduk† (invl. 1675). Burde erstattes av ny lerretsduk iflg. besikt. 1740. Alterduk, hvit sultan med bred, heklet bord, 30 cm høy, med tunger og mønstret med kors og blomstervaser. Dekkduk av sultan med hvitsømkant. Alterduk, hvit sultan med 34 cm bred bord i utskårssøm med kors- og stjernemotiver i kvadrater.

Et «gammell allterkleede†», ca. 1620. Et ”Vlden Stribet Alterklede†” (invl. 1675). Burde erstattes av nytt, rødt, fint klæde med hvite snorer iflg. besikt. 1740. Alterklede, rød fløyel, falmet og ute av bruk. L. 250 cm, h. 100 cm. Antependium, rød fløyel (el. fin plysj), siden 1980 dekket av grønt klede av damaskvevet ull og lin med korsmotiver i grått, ant fra DNH.

Messehagler. En gammel messehagel† av «rødt mackey», (invl. ca. 1620). En gammel messehagel† av «Trøgt Fifschafft» (invl. 1675). Messehagel, muligens fra slutten av 1600-tallet. Rød fløyel, sterkt falmet og meget defekt. Bred, rett form. På begge sider stort kors av dypgrønn silke, ant. fornyet. Både messehagelen og korset er kantet med smale gullbånd. Forstykket har trykt bomullsfôr, muligens tidlig 1700-tall, med mønster av spinkle grener med blader, blomster og frukter, trykt med svart farge. Ryggstykket har liknende fôr på den ene siden, mens det forøvrig har brunt, grovt lerretsfôr, trolig det eldste. Rygg h. 100 cm, br. ca. 84 cm. Forstk. h. 90 cm, br. 58 cm.

To nyere messehagler. a) Rødt blandingsstoff. Rett, lang form. Applikert, utbrodert kors på ryggen. På forsiden brodert lite kors samt stjerner. Muligens fra DNH 1953. Rygg 104 x 61 cm. b) Hvit ull med vevet stolpe i brunt, gult og grønt på hver side. Lysegult linfôr. Mrk. DNH. H. 101 cm, br. 71 cm.

En «nogit udsleit messeserck» (invl. ca. 1620). En gammel lerrets messeserk† (invl. 1675).

Klokker

Fire klokker† (invl. ca. 1620). Da kirken fikk nytt klokketårn i 1665, ble klokkene hengt opp på nye åser. Invl. 1675 omtaler fire klokker, to middels store klokker† i «Stubhullet» og to mindre† i klokkestolen på kirken.

To klokker i tårnet. a) Nederst ornamental bord med medaljong og girlande samt fugler og dyr under spinkle trær. På den ene siden innskrift:

Komer Krestne mand og kvinde

komer ale store og smaa

leder og i skulde finde beder og i faa

Tempelet hemlens forgaard er

Herrens ord i smogt bevare

salig den som har det ker.

Støbt M.K. SKIØBERG AAR 1821.

Kolven fornyet. Diam. 74 cm, h. 69 cm. b) Riller på overgangen til slagkanten. Innskrift: Denne tilhører Skrudvolds kirke Me fecit Knud Andreas Sundt MD CCC XLVII. Kolven fornyet. Diam. 69,5 cm, h. 64 cm.

Bøker

En alterbok† og en salmebok† (invl. 1675). Ny salmebok† innkjøpt 1699 (Kingo). Kingos salmebok, opptrykt Chra. 1852, innbundet i skinn. Jesper Brochmands huspostill i skinnbind. Trykt Kbh. 1764.

Nummertavler

To små med dobbeltbue oventil. Benyttet for kritt. Sortmalte. H. 40 cm, br. 32 cm. To større tavler av samme type, sortmalte med hvit skriveskrift: «For Prediken Efter Prediken”. H. 80 cm, br. 50 cm. Tre nye, store nummertavler med profilert list øverst. Sortmalte med belistning i dodenkop og marmorert grått.

Møbler

«1 stor jernbunden kiiste», (invl. ca. 1620). Skap, stor dør med fylling i profilert ramme. Smal, høy, profilert list på hver side av døren. Ant. malt av Ole Hermundson Berge. Farver: Sort med rød sokkellist og kronlist, gråhvite fyllinger. I dørfyllingen opphengt blomsterbukett i brunrosa med grønne blader og brun snor med sløyfe og dusker. H. 98 cm, største br. 77 cm, dybde 37 cm.

Trestoler, bidermeyertype med rette spiler i ryggens øvre del. H-kryss, rette forben som er innfelt i setet. H. 86 cm, setebr. foran 44 cm. Fire nye brudestoler, lenestoler med rokokko-ornamentikk. Skinntrekk.

Tekstiler

«Kristnateppe» i rødt, grønt og sort på hvit linbunn. 148 x 106 cm. Gulvteppe av grønt kunststoff i alterringen. Grågrønne velourløpere i midtgangene.

Blomstervaser

To stk. tinn, konisk skaft med tre border. Stpl. med fugl mellom B og M (brdr. Mylius) samt «Pewter Norway». H. 25 cm. To små runde tinnvaser, stpl. Haugrud 104 tinn. H. 15 cm. To vaser, sølv, stpl. Th Marthinsen, gravert «Til Nils Garlids minne 1967». H. 23 cm.

Almissetavle

Ant. fra slutten av 1700-årene. Skåret og malt skuff. Lokkets forkant er skåret med bue og knekk. Bakstykket har defekt bøyleornament. Kort skaft. Malt hvit med grårosa blomstermotiv. Skuffen kan være skåret av «Kviten» som skar inventaret til kirken, men malingen avviker noe fra den som er tillagt Ola Hermundsson. L. 32 cm, h. 11,4 cm, br. 10,5 cm.

Almissetavle, enkel, sortmalt. Under bunnen 1662 KTS. L. 37 cm, h. 9 cm, br. 13,5 cm. Registrert av Bugge, men ikke sett ved registrering 1985.

Blokk, formet som skrin, jernbeslått. Muligens middelaldersk. Furu, skåret av ett stykke. Separat skåret lokk med fire skrånende sider (valmtakform) og pengesprekk. I hver av kortsidene er det gjennomgående hull, ant. for opphenging i lenke. Jernbeslagene har prikket linjering langs kantene. Det er også bevart et beslagornament som er formet med to motstående S-svungne bøyler. L. 22 cm, h. 13 cm, br. ca. 11 cm. Bøyleornamentets l. 9,8 cm.

Diverse

En kobberkjel† «thager 1 th(øn)de», på en «tøndes Storlighed». Mobiliseringsflagg, rødt, skal ha vært bevart på kirkeloftet. Videre er en flaggstang brukt som håndlist i tårntrappen.

Kirkegård og gravminner

Kirken er sentralt plassert på kirkegården. Kirkegården var stort sett i god stand 1737. I 1881 ble det bygget en stenmur rundt kirkegården. Stengjerdet er vist på et fotografi fra ca. 1900. Kirkegården er senere sterkt utvidet mot nord og mot vest i nordre del. Terrenget er oppfylt og har forstøtningsmur mot syd. For å holde krøtter borte ble det i 1903 satt opp et stakitt på kirkegårdsmuren. På fotografiet fra 1908 er det tilsynelatende festet et ståltrådgjerde til muren.

Kirkegården er nå omgitt av hvitmalt trestakitt mot vest, nord og øst. Ned mot riksveien syd for kirken er stakittet fjernet, og det er plantet dvergfuruer i en opparbeidet skrent ned mot veien.

Portoverbygg

Kirkegården har overbyggete porter i øst og vest. Hovedinngangen er i vest. Portoverbyggene er oppført av bindingsverk med skråbånd fra hjørnestaver til topprem, som danner en øvre bjelkekrans. Sideveggene er kledd med stående faspanel på utsiden. Det sperrebårne saltaket hviler på sideveggenes topprem og bærer et skifertekket saltak.

Også den østre porten har saltak der gavlene er kledd med bredt staffpanel som er lagt parallelt med takfallet. Vestre port er ikke så dyp og har skråbånd bare i gavlene. Gavltrianglene der er kledd med faspanel som er lagt parallelt med takfallet. Vestre overbygg har en tofløyet port av tre. Østre overbygg mangler port.

Gravminner

Kirkegården er planert og har nyere gravstøtter. En del av disse er hugget av lokal skifer og er meget elegante, idet de gjenspeiler klassisistiske monumenttyper. En gruppe eldre gravminner av denne type er satt opp mot kirkegårdsgjerdet i vest. Den eldste er over Barbro O. Stokkebryn f. 1866, d. 1895. Den er konturert som støtte med postament, avsmalnende obelisk med trekantet topp. H. ca. 105 cm, br. 43 cm. Et par støtter er konturert som støtte med sokkel, avsmalnende obelisk med flatbuet vulst i øvre del og markert utspringende gavlformet topp. H. 125 cm, br. 35 cm.

På fotografi fra omkr. 1900 vises at kirkegårdens vestre del er helt oppfyllt av trekors, samt en og annen plankestøtte. En defekt plankestøtte er bevart. Den er tilskåret med et lite innsnitt på begge sider i den ene enden. Her er dessuten midtfeltet avsaget og umalt. Dette viser at støtten ant. har hatt en rikere avslutning oventil. Langs langsidene går et lite karnissprofil. Sirlig skåret innskrift: Her Under Viler Den Af Døde Man OOS Skar som døde den 21 Nov..ber 1837. (Årstallet står på tvers i den ene enden.) Malt sort med sølvgrått profil og sølvgrå innskrift, bortsett fra OSS som er med rødt. L. 125 cm, br. 24 cm.

Bårehus

Nord for vestre port er kirkegården utvidet mot vest. Her ble det bygget et bårehus inn i bakken i 1953. I 1966 ble bygningen utbedret, bl.a. ble det lagt nytt gulv og veggene ble bedre isolert og innvendig malt. Bårehuset ble oppført av byggmester Bjarne Sanne som også forestod forbedringene i 1966.

Bårehuset er gravet inn i bakken med en vegg i full høyde mot parkeringsplassen foran kirkegården. Veggene er støpt. Veggen mot parkeringsplassen er forblendet med fuget bruddsten. Inngangen er sentrisk plassert i sydveggen, med en tofløyet dør som utvendig er kledd med panel lagt i rombe-mønster. Til døren er det festet en smidd dørring i dyrekjeft med årstallet MCMLIII (1953) og alfa og omega inngravert. Beslagets topp har et utsmidd kors. På hver side av døren er det enkle vinduer med 2 x 2 glass i ytre ramme og enkelt glass i indre ramme. Bårehuset har flatt torvtak. Taket hever seg opptil 1 m over terrenget rundt.

Bårerommet inneholder maleri av Nedtagelsen av korset, utført av maleren Ralph Styker. Vinduene har malte motiver, likeledes av Styker, motiver: a) Luther-rose, b) Kristogram samt alfa og omega. Lysekroner og lampetter skåret av Ottar Seter fra Ulnes.

Kirkestall

Utenfor østre port er det ved det gamle veifaret et uthus i en etasje med spiltau. Bygningen er av bindingsverk. Utvendig er den kledd med stående slettpanel som er rødmalt. Bygningen har pulttak som er tekket med lappheller.

Kirkestue

Etter at den nye kirken var bygget i 1785, ble det kjøpt en tømmerbygning fra Melby i Øystre Slidre og satt opp litt syd for kirken. Bygningen fikk navnet ”Kyrkjestogo”. Tanken var at den skulle være et tilholdssted for de som hadde lang vei til kirken. Før det eksisterende sakristiet ble bygget omkring 1890, skal kirkestuen også ha fungert som sakristi. Kirkestuen ga dessuten rom for den første skolen i Skrautvål til omkring 1890. Det ble da bygslet tomt til nytt skolehus i bygden. Kommunen kjøpte bygningen tilbake og ga den som vederlag for oppføring av et sakristi for kirken (s.d).

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentek., Kirkergnsk., Akershus Stift. Pk. 1b (1618-22), pk. 2 (1623-28), pk. 9 (1651-53), pk. 15 (besikt. 15.1.1665).
2. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1675-1722. – Aurdal kallsbok 1731–94.
3. Statsarkivet i Oslo. Chra Stiftsdir., Kirker, Vedlikeh., c) Pk. 8. (Besikt. 1680-81, kontrakt 23.3.1681), b) Pk. 8 (Besikt. 13.6.1740, regnsk. 1673-85, 1694, 1697), Synsprot. 1 (Besikt. 6.8.1675), Synsprot. 3 (Besikt. 16.7.1686).
4. Chra. Bispearkiv., Kontor, Brev II, nr. 10. (Brev fra biskopen til sogneprest Landt, 9.5.1735).
5. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. A. Bugge, Utskrifter av regnskaper og notater. D. Erdmann, innberetning 14.9.1933, 5.9., 15.10. og 29.12.1936.
6. A. Madsen, rapport 17.2.1976.
7. H. Christie, Aurdal kirke, bygningsbeskrivelse, 27.6.– 28.6.1985.
8. B.C. Lange, Oversikt over begravelser under kirkegulvet, 5.4.1989.
9. Fortidsminneforeningen. Det gamle arkiv 1877-.
10. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
11. Sognepresten i Nord-Aurdal. Kirkeregnskabs Protokol for Nordre Ourdahls Præstegjelds Hovedkirke i Totens og walders Provstie, 1807-1912.
12. Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885-.
13. Forhandlingsprot. for Nord-Aurdal kirketilsyn.
14. Norges Kirker, NIKU. S. og H. Christie, dokumentasjon/registrering 1985 og 1988.
15. S. Christie, dokumentasjon 1997.
16. O. Storsletten, Aurdal kirke gravkammer/kister, notat 18.09.1997.
17. Diverse. Peter I. Landt, Underretning om Ourdahl Kalds Situasjon og Beskaffenhed. Avskrift av det som angår antikviteter. (NB ms. fol. 1056V.)
18. W. Scholz, Pfaffenburg, Eine mitteldeutsche Glockengiesserfamilie des 18. Jahrhunderts. Materiale under innsamling. Brev fra 25.3.1996 i NK arkiv.

Trykte kilder

1. DN – PNR – NIYR – Grågås – F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1845, Chra. 1845-47.
2. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66.
3. L. Dietrichson, Norges Kirkebygninger, Kra. 1888.
4. O. Rygh, Gaardnavne i Kristiania Amt, bd. 2, Kria. 1900.
5. Personalhistorisk Tidsskrift, fjerde rekke, 4. bd., Kbh. Chra. 1901, fjerde rekke, 6. bd., Kbh. Chra. 1903.
6. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900 årsskrift, Gjøvik 1923.
7. O. Thorsrud, ”Et kapell paa Revling?”, Valdres, 23.12.1926.
8. E.O. Bosheim og I. Simensen, ”Kommunal-jubileet i Valdres - Nord-Aurdal 1837-1937”, Tidsskrift for Valdres Historielag 1938, 1938.
9. O. Thorsrud, «Aslak Olsen Lie», Tidsskrift for Valdres Historielag, 11-15. Årg. 1933-37, bd. III.
10. D. Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
11. R. Hauglid, «Portaltavlene i Land og Valdres», FNFB 1940, Akantus, Oslo 1950. ”Nord-Aurdal herredsstyre lover avsetninger til kirkebygg [..]”. Valdres, 25.3.1954.
12. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
13. ”Reparasjon av kirketårn i Nord-Aurdal”, Valdres, 22.7.1968.
14. ”Aurland kirke”, Oppland Arbeiderblad, 24.7.1976.
15. I. Kulterstad, ”Tre kirker?”, Årbok for Valdres Historielag 1979, 1979.
16. ”Sakristiet i Aurdal kyrkje er sett i stand”, Valdres, 26.8.1980.
17. N. Ellingsgard, Norsk rosemåling, Oslo1981.
18. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring i Valdres og Vest-Oppland», Vest Oppland og Valdres, bygd og by i Norge, Oslo 1982.
19. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene … : Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
20. I. Aars, Aurdalskyrkja - frå Lund sokn til Valdres prosti, Fagernes 1987.
21. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres , Fagernes 1987.
22. S.J. Kolnes, Norsk orgelkultur, Oslo 1987.
23. A. Rønhovde, ”Allsidig kirkejubileum”, Oppland Arbeiderblad, 10.6.1987.
24. J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, Årbok for Valdres 1988, 1988.
25. I. Kulterstad, ”Hvor stod gamlekirken i Aurdal?”, Årbok for Valdres 1991, 1991.
26. S.J. Kolnes, Norsk orgelregister1328-1992, Førdesfjorden 1993.
27. F. Moe, ”Aurdal kirke i forfall”, Valdres, 5.9.1996.
28. H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
29. R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie, Oslo 2000.

Oppmålinger, tegninger og avbildninger

1. Nasjonalbiblioteket. Ms 8° 1994, J.N. Prahms skissebok 1857-62, tegning av kirken sett fra nordvest, 25.7.1861.
2. Nasjonslgalleriet. NG.K&H.B.04554-001, P.B. Anker, tegning av kirken sett fra syd, 30.4.1851.
3. A. Tidemand, Blyanttegning fra syd, 30.7.1851, Skissebok 96/297.
4. Antikvarisk arikiv, Riksantikvaren. Fotografi av maleri av H.W. Anker som viser kirken sett fra nord-vest, 1878.
5. H. Holsts skissebok 1879-80, tegning av kirken sett fra syd-øst, 13.8.1879.
6. J.H. Jensenius, oppmåling av Aurdal kirke, 1975. – Eldre fotografier.
7. Diverse. Klokke med runeinnskrift, tegning på grunnlag av Ole Worm. NIYR I, s. 213.