Immanuelskirken i Halden

Immanuelskirken i Halden
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Halden kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.121137,11.390947
Fellesråd	Halden kirkelige fellesråd
Kirke-id	010100501
Soknekatalognr	11080101
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Den første kirken på sydsiden av Tistedalselvens munning ble reist ca. 1630 på en tomt forært av lensherre Gerlof Nettelhorst til Os. Kirken fikk navnet Christi Krybbe. Ant. lå den noe nordvest for den nåværende (se kart over Halden 1660, gjengitt som bilag hos G. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, Kra. 1906.) Den ble revet ved svenskenes innfall i Halden 1660, og en ny kirke, Christi Herberg, ble reist året etter. Ved svenskenes beleiring 1716 satte borgerne ild på byen, og kirken strøk med. Først 1729 kunne den nye kirken, kalt Immanuelskirken, tas i bruk. Den ble herjet av brann 1826, men murene gjensto og ble benyttet ved oppførelsen av den nye kirken, som likeledes kaltes Immanuelskirken.

Christi Krybbe må være påbegynt 1630, for ved juletid 1629 fikk «den menige Almue, boende paa Ladestedet Østen-Os og Halden», kongelig sanksjon til «paa deres egen Bekostning selv opbygge dennem et Kapel» (Rigs. reg. VI, s. 189). Kirken var oppført av tømmer. Ved visitas 1632 fant biskopen at den var i god stand (N. Glostrups visitasbok). Da byen ble angrepet 1660, ble kirken revet og et blokkhus reist på samme sted (Norske magasin III. Kra. 1868, s. 453—54).

Christi Herberg, som ble reist 1661, var som sin forgjenger oppført av tømmer, men større og bedre (H. Johs. Schrøder: Biskop Deichmans innvielsestale 1729. Kbh. 1729). Den ble bygget som korskirke med vesttårn og kjennes i denne form fra Conings byprospekter fra Fr.hald 1699 og fra bykarter 1703 og 1715 (gjengitt som bilag VI og VII hos Munthe). Kirken hadde valmtak, og det ser ut til at tårnet delvis var bygget inn over vestre korsarm. Tårnet hadde høy, søylebåret kuppel, og etter det ene maleriet å dømme var det oppført av utmurt bindingsverk, men 1712 heter det: «Ladet Tiere Klochetaarnet ower alt». Underetasjen i tårnet tjente som våpenhus, og her ble gulvet fornyet 1712. En stor «Time-klocke» † og et «ringe Seyerwerck»† ble bestilt til tårnet 1697. Innvendig hadde kirken flere gallerier †, bl. a. et nordre pulpitur. Dåpshuset† ble forsynt med 2 stykker «Bilthogning» 1712. Til alteret † hørte kalk† og disk† av sølv på 42½ lod, forært av A. Henrichsen Weyle og Annich Paasche 1670, oblateske† av sølv på 10 lod, forært av Søfren Simonsen Randers og Siri Henningsdatter Lemmich 1689 (omsmeltet). Vinkanne av sølv, forært av William Walker og hustru (1707) oppbevares i den nåværende kirke.

Immanuelskirken fra 1729

Etter at Christi Herberg kirke var brent 1716, ble gudstjenesten forrettet i friluft inntil rådstukjelleren, som var spart for brannen, ble tatt i bruk som interimskirke. Murene ble overdekket med tretak som bar klokketårn (O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 år. Fr.hald 1915, I. s. 389). Arbeidet med oppførelse av den nye kirken ble begynt 1723 etterat flere forslag hadde vært drøftet. Arbeidet var overdradd «. . Muur Mester Georg Christopher Diderick» (Dyhring) som hadde «Forfærdiget Et Ritz, Og giort overslag paa Materialerne Muur Værched Vedkommende . .» (Norske innlegg 1722 11/11). Antagelig er det Dyhrings «Ritz» som finnes i Riksarkivet, det svarer i alt vesentlig til Løfflers tegning av kirken. Den nye kirken ble innviet 1729 «. . . og efter Indbyggernes Forlangende af Stadens Symbolo kaldet Immanuels kirke» (biskop Deichmans tale 1729).

Bygningen

Kirken, som vises på prospekter av M. Blumenthal, C. F. Løffler og H. A. Grosch, ble oppført som teglmurt korskirke med valmtak. Vestre arm var lenger enn de andre og bar tårnet med høy, søylebåret kuppel. Teglmurene sto på solide gråstensgrunnmurer og var oventil avsluttet med kraftig gesims. På Dyhrings tegning har hjørnene kvaderimiterende puss, men da det kom til utførelse, fikk hjørnene pilastre med basis på den fremspringende grunnmuren og kapiteler avsluttet under gesimsen. Vestfasaden hadde en pilaster under hver av tårnets 2 vestre hjørner. Murene ble pusset og oljemalt (kirkestol 1726), og prospektene viser at grunnmur, pilastre og gesims har stått lyse mot den mørkere muren. I 1749 ble murmesteren Peter Haderslef betalt for «at opvitne og udspæcke indvændig». Portalene hadde på Dyhrings tegninger rett overligger og utsvungen bekroning, men ved utførelsen fikk nordre, søndre og vestre korsarm rundbuet portal flankert av frontonbærende pilastre. Overensstemmende med påbud 1824 ble «. . . udhugget 2de Dørre, nemlig den søndre og nordre, Oppmuuret samme igien saaledes at Dørren vender ud. . . De 3^de Kierke Dører paa 2de sider strøget Lysegraa Muerverket over Døren strøget graaguelt» (regnsk.). Vinduene var høye og hadde rundbuet overdekning. «Johan Hendrick Petersen glasmester arbeidet 17 Karmer Winduer og 8 Winduer i Hver Karm» samt «6 Ronde Winduer» (kirkestol 1726). Hver av langmurene i vestre korsarm hadde 3 vinduer, de andre korsarmene ett vindu i hver langmur og 2 i endemurene. Over hver av portalene satt et ellipseformet vindu. (På tegningen er det sirkulær t, men i 1748 ble det «forfærdiget 2^de Engelske Ovale Vindue Rammer over Sønder og Nordre Dører ved Snedkeren Johan Henrich Thams».) Murmester Peter Haderslef satte rutene inn i muren (regnsk.), og maleren Rundholtz malte dem. I 1822 heter det at «det owale windue bag Alteret . .» ble reparert. Det kvadratiske, tømrete tårnet satt over vestre del av vestre korsarm. Nedre del av tårnet, som hadde panel avsluttet mot kraftig gesims, var overdekket med lav hette som bar en høy løkkuppel på søyler. Kuppelen hadde spir med forgylt «knap, krone og fløy» (1729). Under kuppelen var det et galleri eller en såkalt vektergang. (Top. Journ.) Tårnet ble blytekket (1729) og kledningen rødmalt (1821). Vestre korsarm må ha hatt en forhall avgrenset av de «6 dreiede Piller under Taarnet. .», og «trappen under taarnet» må ha ledet herfra opp til galleriet under kuppelen. Sperretaket ble tekket med hollandsk tegl på lekter. Den hvelvete trehimlingen ble båret av ribber. Gulvet var i alle fall delvis flislagt 1805 (prosteinnberetn.).

Innredning og inventar

Altertavle† utført i «gibs og muur» av Georg Dyhring, omtalt som en fremstilling av «hele Christi Lidelse», innrammet av «to høye, hvitmalte trepiller» (Top. Journ.). Altertavlen ble forgylt av mester Rundholtz 1732, og hvittet og staffert av ham 1746, samtidig ble «det Kgl. Vaaben og Sifferet på 2 blickplader» malt.

Døpefont†; «En staaendes Engel som holder fadet af Levendes størelse med Egtte Bron[z]er forgyling» utført av bilthuggeren Henrik Lorentz Bech for 80 rd. Skranke† omkring dåpshuset utført av Henrik Bech med bistand av snekkeren Chresten Olsen Bech, malt og marmorert av maleren Rundholtz (regnsk. 1752). Arbeidet kom i sin helhet på 100 rdr. derav var 100 rdr. forært av Frederik V.

Prekestol† med rødt fløyelstrekk med «Galuner og Overtræk».

Iflg. Top. Journ. fantes «En Hoben Pulpiturer† og indelukte Stole†». Stolene var bygget «paa Ziirligste maade med egalité efter foreskrevne Ritz, saa og med bilthuggerie og maling» (Norske innlegg 1753). Kongestol† forgylt, utsmykket av bilthugger Anders Alfsen (Wichmann) 1732. Utstyrt med vinduer, 9 grønne silkegardiner og rødt gulveppe med seildukstrekk (invl. 1750).

Prestestol† utført 1734 av snekkeren Hans Jørgen Kahl, 8 kapiteler (til pilastre eller søyler) skåret av bilthugger Anders Wichmann (jfr. kongestolen), forsynt med 4 vinduer av fransk glass, samt 4 lærremmer «til at optræcke Winduerne med». «2de Ryslærs Stoeler som bruges i Skriftestoelerne» samt «4re grønne Staffes gardiner med jærn Stænger ved hver ende for Skrifte Stoelerne». (invl. 1746).

Orgel† med 28 stemmer anskaffet 1734 for 2100 rd. Ant. utført av priviligert orgelbygger Lambert Daniel Carstens og oppsatt av orgelbygger Johan Diderich Busch (årsb. 1933, s. 34). Orgelet ble sterkt skadet ved bombardementet 1814.

I kirken fantes «tallrike malerier † smukke og passende» (Top. Journ).

Rituelle kar. (Se Immanuelskirken fra 1833). Foruten altersølvet fra Christi Herberg, fantes: Sognebudskalk med disk, gitt av oberstløytnant Peder Colbiørnsen 1732. Kalk med disk og lokk, oblateske og skje gitt av kjøpmann Peder Schavenius 1739. Sognebudskalk med disk, vinbeholder og oblateske gitt av handelsmann Peder Ancher 1764. Kalk† av tinn (invl. 1808.) Disk† av sølv, 2½ lod. Oblateske † av tre (invl. 1746). Dåpsfat av sølv, forært av madame Anna Sophie Thorbiørnsen 1754. Messingfat† og tinnkrukke† (invl. 1808). Tinnkanne† (invl. 1746).

Paramenter. (Se Immanuelskirken fra 1833).Alterduk† av damask gitt av madame Sal. Hans Thorbiørnsens (invl. 1746). Alterklede† av fløyel med kniplinger, gitt av madame Thorbiørnsen (invl. 1808). 2 små duker † av dreil, sammensatt til en, forært av «oberstinde Reshes Arvinger» (invl. 1808). Messehagel† av rød fløyel, anskaffet 1737. Messehagel av fiolett fløyel gitt av sgpr. Claus Wegener 1741. Messehagel av rød fløyel gitt av Niels Anker 1786. Messehagel† av sort damask (invl. 1820). 3 messeskjorter † med sølvhager (invl. 1746). 3 messeskjorter † forært av Christina Sophia Wingaard (etter 1785), av madame Stang (invl. 1808) og av madame Bisgaard (invl. 1820). 8 servietter † til dåpsbruk, hvorav 6 forært av madame Mamen (invl. 1820).

Lysstell. l par gamle alterstaker† (invl. 1808), l «pr. støbte Dito»†, l par små messingstaker † til talglys forært av Carsten Tanck (invl. 1737). 2-armet lysholder† av messing til prekestolen forært av Biørn Rude (invl. 1737). 15 lysholdere† på pilarene, forært av Mathias Wilhelm Groth (invl. 1808), 25 lysholdere† av tre med blikkpiper (invl. 1746), 2 store lyseplater† bak alteret, forært av Ole Schoug (invl. 1808). 6 lysekroner † av messing; en 16-armet forært av Swend Olsen, (invl. 1737), en 16-armet gitt av madame Giertrud Thomas Andersens 1746 (Giertrud Båhr g. m. Thomas Andersen), en 20-armet gitt av Peder Schavenius, og en 24-armet gitt av Peter Blix (invl. 1808), 2 12-armete, gitt av mad. Tank og mad. Fabian Stangs (invl. 1808). Lysesaks† (invl. 1746).

Klokker† (Top. Journ.). En stor, kalt «Tolvklokken», støpt i Amsterdam 1732. Utstyrt med Fredrikshalds byvåpen, årstall 1665 (året for kjøpstadsrettighetene) samt langt vers forfattet av prost Johan Cold. «Ved Ringen for Høy Sahlig Kong Christian den Siætte gick hoved med Beslaug paa dend Stoere Klocke i tue» (regnsk. 1746). En mindre, kalt «Femsklokken» med innskrift «Gud aleene Æren» og «Friderichshald den 4 julii 1717».

Almisseblokk, se Immanuelskirken 1833. 3 kirketavler† (invl. 1737), hvorav en med sølv-beslag og bjelle forært av dr. Sundt, en forært av byskriver Hagendahl. Alterbok† gitt av sgpr. Claus Wegener (Top. Journ). Tavle† sort med kongelig våpen og Chr. VI's monogram (invl. 1808).

Tårnur†, et «slaug Werck med 3de Wiisere». Gitt av «Mr Thomas Robinson fra England» 1732. Nytt «8 Dages» ur, utført av Knud P. Blechstad 1811, bekostet av Elen Margrethe Stangs legat.

Tekstiler. «2 grønne Makeys gardiner † med jærn Stænger hængende ved begge ender bag Altaret» (invl. 1746). «l gammelt liig Klæde† foret med sort Læret, l lidet brugeligt ditto† til Børn» (invl. 1746).

Gravminner

Murt og hvelvet gravkammer under nordre fløy. Her var bl. a. Hans Colbiørnsen, oberstløytnant Peder Colbiørnsen og Ernst Colbiørnsen bisatt. I 1747 ble fru Frølich (g. m. kaptein Fr.) bisatt i kjelleren. Fru Fr. var søster av generalinne Landsberg, hvis mann likeledes var bisatt i kjelleren. (Sml. s. 111). Under kirkens vestre fløy var det et lukket gravkammer (regnsk. 1746).

Immanuelskirken fra 1833

Bygningen

Den nåværende korskirken av sten ble reist på murene av den brente kirken og innviet 1833. Arbeidet ble satt i gang i slutten av 1820-årene etter tegning av stadskonduktør Chr. H. Grosch med arkitekt Ole Peter Høegh og senere ingeniørmajor Balthazar Nicolai Garben som byggeledere. De gamle vindus- og portalåpninger ble bibeholdt, men istedenfor tretårnet ble det murt et høyt tegltårn over vestre korsarm. Kirken fikk fortsatt valmtak og flatt tønnehvelv over korsarmene, men i krysset ble det laget en kuppel med overlys.

Murenes pilastre ble hugget vekk, og murene ble utvendig og innvendig pusset og malt. I østre korsarm ble det innredet 2 sakristier, adskilt fra kirken ved en mur, som har alternisje med halvkuppelhvelv. Kuppelen og tønnehvelvene har korresponderende vederlagsprofil. Sakristiene har dør inn til kirken og til en felles gang innenfor østportalen. Herfra har det vært oppgang til 2 losjer med åpning ut mot kirken. Åpningene ble gjenmurt 1921.

Vestre korsarm har i tårnets bredde risalitt med kvaderimiterende puss. Over gesimsen er tårnmuren avtrappet, og den kvadratiske klokkestue er glattpusset og har rundbuet lydåpning på hver side. Tårnet overdekkes av en kuppel hvis opprinnelige blytekning ble skiftet ut med kobber 1876. Kuppelen bærer forgylt kobberkledt kors. I tårnfoten er det forhall med trapper til galleri og tårn. Den rundbuete vestportalen flankeres av toskanske pilastre som bærer fronton. De øvrige 3 portalene har innfatning med skrånende sider og rett overdekning med fronton. De høye, rundbuete vinduene har jernrammer støpt på Moss jernverk 1828. De ellipseformete vinduene over portalene ble erstattet med halvsirkelformete. Grosserer Niels Anker Stang bekostet 1904 katedralglass i alle vinduer. Det ble 1921 utskiftet med mattglass. Valmtaket bæres av sperrer, avstivet med hanebjelker og er tekket med sortglassert tegl. Hvelvene og kuppelen har utpusset trekledning. Kuppelen var av Grosch planlagt noe anderledes, men etter Garbens forslag ble en kraftig gesims innskutt mellom sviktene og kuppelen, som derved ble høyere. Gulvene er lagt av kvadratiske røde og hvite stenfliser. Under galleriene er gulvene hevet ca. 75 cm. Kjelleren under nordre korsarm er beholdt fra den eldre kirken. Den var opprinnelig gravkjeller, men 1870 ble østre del adskilt og innredet til fyrrom.

Interiør og inventar

Rommet har klassisk holdning som understrekes av inventar og farver. Alteret er anbrakt foran alternisjen. Prekestol på korets nordside, døpefont og klokkerstol i syd. Langs fløyene sammenhengende, søylebåret galleri i 2 høyder.

Til det opprinnelige interiør hørte 2 losjer i altermuren, med oppgang fra baksiden. Balusterrekkverket gjenstår bak gjenmuringen. Gulvplassen under kuppelen var ubenyttet inntil de nåværende benker ble satt inn. I 1833 ble murene pusset og malt lyserøde. Hvelvene og alternisjen ble dekorert med «kasetter, kannelyrer og quadroner» av maleren Gustav Gjøs etter anvisning av ark. Grosch. I kuppelen ble malt «en Paraplue». Inventaret ble i alt vesentlig malt hvitt med forgylte ornamenter. Interiøret ommalt 1864 av Gustav Gjøs etter anvisning av ark. Chr. Christie. Ny ommaling 1892 og 1921; siste gang etter Emanuel Vigelands forslag. Murene og inventaret ble da mørkebrunt med forgyllinger. Losjene i alterveggen ble gjenmurt. Ommaling 1950 etter forslag av restaureringskonsulent Finn Krafft. Rosa murer, hvitkalket hvelv og kuppel. Inventaret lysegrått med forgylling. Elektrisk lys og oppvarming.

Inventaret er, med unntagelse av benkene på gulvet, tegnet av ark. Grosch.

Alterbord og alterring

Alterbord og alterring utført av snekker Berg 1833. Alterringen har nå skinntrukket knefall, opprinnelig rød plysj. På alteret en Kristusfigur i gips, utført 1833 av den svenske billedhugger professor Johan Niklas Bystrøm, og opprinnelig bestemt for Linkøping domkirke (jfr. statssekretær Dues brev 1833 i kommunearkivet).

Døpefont

Døpefont; tre, ovalt tverrsnitt, riflet fot. Overmalt grønn, spor etter hvitmaling. Ble brukt midlertidig etter brannen 1826. H. 92 cm. (Haldens Minders museum.) Døpefont, tegnet av ark. Grosch, tydelig inspirert av marmorfont i Garnisonskirken, Kbh. tegnet av stadskonduktør G. E. Rosenberg og hugget i norsk marmor av C. F. Stanley 1772 (Victor Hermansen: Københavns gamle kirker. Kbh. 1932). Støpt i 6 deler hos Peder von Cappelen 1833 på Eidsfoss eller Kongsberg jernverk. Bladstaff på skålens underside. Riflet fot. Gråmalt, opprinnelig marmorert med forgylling.

Prekestol

Prekestol; kvadratisk med brutte hjørner, utskårne klassisistiske ornamenter. Karmen opprinnelig trukket med fiolett fløyel med gullfrynser. Nytt skinntrekk. Prekestolhimling†, gulmalt, utført av snekker L. Hansen og montert over prekestolen 1839.

Galleri

Øvre galleri har bordkledd, rappet brystning, og bæres av tresøyler (bestående av bordkledde tømmerstokker med gipskapiteler). Nedre galleri hviler på murt platting og har rekkverk med trespiler. Begge gallerier har intakte, innelukkete stoler, adskilt ved lave rekkverk.

Benker

Benkene manglet opprinnelig ryggstø (jfr. korrespondanse mellom sgpr. M. B. Landstad og arkitekt Holtermann). På gulvet i søndre og nordre vinge sto opprinnelig 10 innelukkete benker, 5 sammenhørende på hver side, med lav brystning foran den forreste. På gulvet i vestre vinge sto 24 benker til fri avbenyttelse. Klokkerbenken, som hørte til den opprinnelige innredning, er bevart. De nåværende benker er tegnet av byingeniør G. B. Kielland, 1860. Utskårne symboler fra 1921. Kongestol † innrettet på nedre galleri, ant. i krysset på sydsiden. Dekorert med rødt draperi og kongelig våpen ved innvielsen.

Orgel

Orgel†, 16 stemmer, bygget 1848 av G. A. Albrechtsen.

Elektrisk orgel fabrikert av Aackerman og Lund, Stockholm, anskaffet 1915 for Fr. Stangs legat. 24 stemmer.

Maleri

6 malte presteportretter, a) Severin Breder 1778—1831. 30,2 X 25 cm.

b) Hans Peter Schnitler Krag 1794—1855. 80 X 52 cm.

c) Magnus Brostrup Landstad 1802—80. Sign. G. Stenersen 1922. 70 X 59 cm.

d) Ole Nielsen 1806—67. Sign. N. A. Jørgensen. 40 X 34 cm.

e) Hans Riddervold 1795—1876. Kopi etter H. J. F. Berg 1843. 78 X 60 cm.

f) Thorvald Klaveness 1844-1915. Kopi av Laura Schultz etter Eilif Peterssen. 40,6 X 34,5 cm.

Rituelle kar

Sognebudssett; sølv i skinnfutteral, «Bekostet og Foræret af Peder Colbiørnsen Anno 1732». Kupa innvendig forgylt, svakt utbrettet kant, på siden gravert krusifiks, flattrykt nodus, 6-buet fot med oblateske og vinbeholder. Bunnen nyere innsatt, stpl. Fh. Kiernaas 13 1/4. H. 13 cm. Diam6.

Disk; forgylt, i bunnen grav. Agnus Dei. Diam. 8,5 cm. Stpl. kronet C 1720 MFH. (Morten Finchenhagen, Chra. som ant. også har laget kalken).

Kalk med disk og lokk, til sammen vekt 106 lod, samt oblateske og skje. Alt av forgylt sølv, forært av kjøpmann Peder Schavenius 1739. Kupa svakt utbrettet kant. Lang innskrift gravert på siden. Flattrykt nodus. H. 23,5 cm. Diam. 12,5. Stpl. under bunnen kronet FH LH. (Lorentz Hoffmann, Fredrikshald). Til kalken hørte ant. lærfutteral† med sølvbeslag, l 1/4 lod (inv. 1746). Innsats; forgylt sølv (Jacob Tostrup 1917).

Disk; likearmet kors gravert på kanten. Diam. 16,5 cm. Lokk med innskrift. H. 10 cm. Diam. 17.

Skje; gjennombrutt blad. Stpl. LH. (Lorentz Hoffmann) L. 16,5 cm.

Oblateske; rund med lokk i brukket arbeid. Stilisert frukt som knapp. Ustpl. Ant. av Lorentz Hoffmann. H. 7 cm. Diam. 10.

Sognebudssett; sølv. Forært av handelsmann Peder Ancher 1764, til Christians kirke; kupa innvendig forgylt. 6-bulet, flattrykt nodus, 6-kantet fot med tunget rand. H. 13 cm. Diam. 9.

Vinbeholder, halvkuleformet, tilpasset kupa. H. 7 cm.

Oblatesken, en sylindrisk kapsel med kork på undersiden, danner lokk for vinbeholderen. Innskrift på kupa, fot, disk og vinbeholder. Delene stpl. FH LH 13½ (Lorentz Hoffmann, Fredrikshald). Samlet H. 17 cm. Den lange innskrift er ant. forfattet av sgpr. til Berg og Nordsiden, Niels Glatved, som senere ble den første sgpr. i Fredrikshald (Kat. 1901).

Kalk med disk og lokk; sølv. Nøyaktig kopi av kalken fra 1739, men med uthamret tut. Gave fra justerdirektør Olaf Falck og Elida Falck 1942. Blikkdåse† til oblater (invl. 1835).

Vinkanne; sølv, forært av kjøpmann William Walker og «hans Kieriste Hedewig Olufs Daatter Lembach Anno 1707». Støpt hank formet som engel, tut dannet som kvinnehode, over tuten lokk med seraf. På kannens forside forgylt, gravert kartusj med innskrift. Stpl. CS/1707 (mester Christian Schrader 1707), CL/MW (Conrad Ludolf «müntz wardein»), Københavns bystpl. 1707, løvens tegn. Inngravert: «Vekt 145 Lod 3 q.» H. 36 cm. Fløyelsdeksel hørte til iflg. invl. 1826.

Vinkanne med lokk, sølv. Riflet buk. Stpl. Kiernaas Fh. 53 1/4 lod. H. 52 cm. Innskriften forteller at kannen består av eldre kirkesølv, kalk og disk (44½ lod) forært av Anders Henrichsen Weyle og Annich Paasche 1670, oblateske (10 lod) forært av Søfren Simonsen Randers og Siri Hennings Datter Lemmich 1689. Omstøpt 1862.

90 særkalker.

Dåpsfat; sølv, plastisk frukt- og bladranke festet til kanten (defekt.) Stpl. Kiernaas, 13 1/4 FH. AK. Skjenket av «Anna Sophie Salig Hans Torbiørnsens» 1753. Omarbeidet 1862 av Anders Kiernaas, Fredrikshald.

Dåpsfat†; hvitmalt blikk samt blikkkanne† til dåpsvann (invl. 1834—35).

Dåpsfat; sølv, gitt av frøken Hildur Davidsen 1943. Utført av Th. Marthinsen, Tønsberg.

2 blomstervaser; sølv. Gitt av Alma og Olga Olsen 1922. Utført av N. M. Thune, Kra.

Tinnskål med 2 hanker. På innsiden 2 stpl. hvorav et med Justitia og innskriften «London». H. 7. Diam. 19,5 cm.

Paramenter

Alterduk† av dreil (invl. 1835).

Messehagel; fiolett fløyel, forært av sgpr. Claus Wegener 1741. På ryggen et drevet sølvkrusifiks, sølvgaloner langs kanten og nedover brystet. Fiolett silkefór. H. 119, br. 70 cm. (Haldens Minders museum.)

Messehagel; rød fløyel. Gitt av Niels Anker. Bånd av gullbrokade. På forsiden anker og årstall 1786, på baksiden bredt kors. På skuldrene og langs kanten gullkniplinger, fra eldre messehagel (invl. 1808). Rødt silkefór. H. 109, br.70 cm. (Haldens Minders museum.)

Messehagel † av rød fløyel med sølvsnorer solgt til Båstad kirke 1843, hvor snorene ble overflyttet til ny messehagel.

Messehagel; rød silkefløyel med gullgaloner og broderier. Gitt av brødrene konsul Christen Stang og kjøpmann Johan Stang 1876. På forsiden sol og Jehovategn, på baksiden kors med stråler, krans og tornekrone.

Messehagel; rød silke med gull- og sølvbroderier. Tegnet av Agnes Brauting, utført ved Licium i Stockholm 1926.

2 gamle messeskjorter† med «sølvhager» (invl. 1826, etter brannen).

Messeskjorte † av «callico» anskaffet 1843.

Lysstell

2 kandelabre ved alteret. Tegnet av Grosch. Utført i tre av dreier Johan Holm, opprinnelig som modeller for støpning.

2 forgylte kobber «lamper» † hørte til (strøket av invl. 1881). H. ca. 200 cm.

2 messingstaker† (invl. 1829).

5 lysekroner; forgylt metall, 2 12-armete, 2 8-armete, l 6-armet. Ant. tegnet av Grosch. Forært av Petronelle Faye 1837.

Lampetter på galleriet, balusterformete. De eldste fra 1854. Montert for elektrisk lys.

2 lysestaker; ant. sølvplett. Stilisert bladdekor på dryppsamler, stett og fot. H. 26,5 cm. Innskrift under den ene: A. Faye.

2 3-armete lysestaker; sølv. Forært av Gabrielle Faye 1923.

2 kandelabre gitt av Chr. Møller 1892, «til bruk i kapellet».

2 7-armete messingstaker forært av Olga Olsen 1937.

20-armet lysekrone av metall. Levert av Chr. Wisbech, Kra. 1900. (Nå i Misjonshuset.)

4 smijernskroner, tegnet av Emanuel Vigeland.

Klokker

klokker; støpt 1832 av Anders Riise. Metall fra den gamle kirkes klokker anvendt. Diam. 118, h. 89 og diam. 96, h. 73 cm.

Møbler

«Kledeskiste» utført 1833, ant. den som nå står bak alteret. L. 124, br. 62, h. ca. 64 cm.

Skap† rødmalt i 2 etasjer med 4 dører, anskaffet 1838.

13 stoler med tilhørende kanapé, bjerk i senempire. Noen av stolene gamle, de øvrige og kanapéen fra 1921.

Empirespeil; furu og mahognyfinér, 73,5 X 31,5 cm.

Nummertavler

nummertavler, utført av snekker Berg 1833, en utført av snekker H.J. Krogh. 2 nummertavler, skåret av Emanuel Vigeland.

Offerkar

Almisseblokk; 4-kantet, jernbeslått med 3 hengelåser. Sortmalt, 4 sprekker i lokket, «Til kirken, til menigheten, til de fattige, til tugthuset». Reddet ved brannen 1826. (Haldens Minders museum.)

5 fattigtavler† til ombæring (invl. 1838).

Diverse

3 grønne silkegardiner† med messingringer (invl. 1838). Forheng † til nedre galleri og til trappene anskaffet 1859.

Axminster teppe, lysegrønt, i midtgangen og på korgulvet.

Tårnur† «30-timersverk», sammensatt av urmaker Landtverk, Chra. 1834 av deler fra Berlin. Nytt tårnur 1948 fra urmaker Johs. Dahl, Moss.

Kirkegård og gravminner

Gravkammeret under nordre fløy ble avdelt ved installering av varmeapparat 1870. Kistene ble nedgravd på Os kirkegård. (Innskriftene avskrevet av Martin Arnesen i innbydelsesskrift for Fr.halds skole 1871.) 4 kister (nye) gjenstår i kjellerens vestre del. l. Oberstløytnant Peder Colbiørnsen (1683—1738), 2. Generalløytnant og kommandant Barthold Nicolay Landsberg (1668—1740), 3. Karen Stang (1700—27), 4. assistensråd Niels Stub (1637—1721).

Kirkegården var tidligere omgitt av utpinnet, torvtekket mur. I 1748 ble oppsatt nye porter ved snekkeren Henrich Thams, og portene ble forsynt med rister †. På kirkegården sto det i 1746 et falleferdig gravkapell † som kaltes «Madame Kockes græffte». En del av kirkegården ble utlagt til gate 1860. Smijernsgjerde, tegnet av byingeniør Stabell 1922. Adskillige gamle gravminner, det eldste en stor, rødlig, rikt utsmykket sandstensplate over Mads Mortensen Wærn d. 1717 (Arnesen, s. 74). Flere plater av Gjellebekkmarmor. En rekke støpejernsgravmæler fra begynnelsen av 1800-årene, bl. a. over familiene Anker og Stang.

Gravlunden på Os ble anlagt 1833. Gravkapell fra 1930, tegnet av arkitekt Dag Borg, Halden; tegl, over døren mosaikk av Per Vigeland.