Enningdal kirke

Enningdal kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Halden kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	58.908291,11.521823
Fellesråd	Halden kirkelige fellesråd
Kirke-id	010100801
Soknekatalognr	02060301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Før 1661 anneks til Naverstad i Båhuslen (J.N.V.). Efter grenseoppgangen tillagt Idd. Eiendomsforhold som hovedkirken.

Den eldste kjente kirken i Enningdal var en stavkirke som lå på Kirkebøen ved nordenden av Kirkevannet et par km fra svenskegrensen. Stavkirken forfalt i 1600-årene og ble erstattet av en tømmerkirke på samme sted. Denne kirken ble revet 1795, og den nåværende tømmerkirken ble oppført på Prestebakke ca. 10 km lenger nord.

Stavkirken

Bygningen

Stavkirken kjennes bare fra regnskaper som ikke gjør utførlig rede for bygningens utseende. Byggemåten er imidlertid tilstrekkelig dokumentert ved en reparasjon 1630—31 da veggene ble oppveiet og «. . . Enn Eege Suld bleff lagdt wnder denne Norderste Kirchewegh . . . enn Eige Stolpe bleff set paa dend Norderste side paa Kirchen . . .». Dessuten omtales kirken 1690 som «. . . den gamble, som Var bygt af plancher» (stattholderark.). Kirken var utvendig bordkledd. Den ble 1623 «. . . kled . . . Runden om, Aff nye ... effterdij Tend gamble suining var forraadnet . . .» (S.A. rentek?). Det er uvisst om koret var utskilt fra skipet som et lavere og smalere utbygg, men besikt. 1665 kan tyde på det: «Behøffuis i Kierchen och sanghusset 3 Nye vinduer . . .» og «. . en stoel for Presten i Corret. . .» (rentek.). Kirken synes i alle fall delvis å ha vært omgitt av sval, for 1634 ble det «Oplaugt paa dend Østre Sualle 700 Spaan, med begbræd . . . ». Ved en reparasjon 1631 omtales «it schruff offuer døren», som må oppfattes som et sadeltekket overbygg over svalen foran portalen eller et bislag. Lignende arker synes svalen å ha hatt ved vinduene, for 1621 ble det brukt stolper og bord «. . . Till skruerne offuer winduerne . .» (S.A. rentek?). Takstolen hadde sperrer, og bordtroene var tekket med tjærebredde spon som ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren fikk 1617 nye troer og spon, 2 nye vindskier og en mønekam, 4 alen lang. Den hadde altså spontekket sadeltak. Utover i 1600-årene forfalt kirken, og 1673 heter det at klokkene «Henger I En Klockestoel paa Kirchegaarden».

Interiør og inventar

Alter† av sten måtte repareres 1665. Alterstenen er nå på Søndre Enningdal kgd. 153 X 100 cm. Relikviegjemme 14 X 13 cm. Altertavle† skåret 1631. «Et stort billede paa Alterit i Koret och Tuende smaa der hos, och neden faar Chorit offuen offr Dørren it Billede». Ant. er det middelaldersk skulptur som her omtales som «billeder». «Billedet neden faar Chorit» er muligens identisk med krusifikset i Universitetets Oldsaksamling. Krusifikset er ant. fra 2. fjerdedel av 1200-årene. Kronet hode, svakt mot venstre, halvåpne øyne. Venstre arm mangler. Føttene naglet over hverandre, defekte. Malt på krittgrunn. Korset som er for lite for krusifikset og tydelig ikke beregnet på det opprinnelig, er knoppet med innadrettet trepass i armendene. Figurens h. 180. Korset 230 X 170 cm. Døpefont av kleber overførtes til den nye kirken. Prekestol† fra 1631. Stolene† sto på sviller (Bugge).

Rituelle kar. Kalk † og disk† av sølv, forgylt (invl. 1600?). Stjålet, erstattet av tinnkalk† og ny sølvdisk† før 1673.

Paramenter. Alterklede† av dreil (invl. 1600?). Iflg. biskop Glostrup 1620 var kirken uten alterklede, og biskopen bevilget 6 daler til anskaffelse av et. l gl. alterduk† av lerret (invl. 1673). l gammel messehagel †, «guell oc Røed» (invl. 1600?). Messehagel † bekostet av Brønild Bratorp (invl. 1600?). Da biskop Glostrup visiterte kirken (1620), fantes det bare en «forraadden» messehagel †. Biskopen bevilget 14 «dallr» til anskaffelse av en ny. Messeserk† av lerret anskaffet 1613—14.

Lysstell. l gammel lysestake † av jern (invl. 1600?). l par store, drevne messingstaker† til vokslys (invl. 1673). l par små, støpte messingføtter† med l stang på til vokslys (invl. 1673). l gammel lysekrone † av jern (invl. 1600?).

2 små håndklokker† (invl. 1600?). 2 klokker var sprukket 1673. De veide tilsammen 287 skålpd. og ble omstøpt 1697 (regnsk.).

Til oppbevaring av ornamentene fantes et lite skap† med 2 dører (1673).

På Norsk Folkemuseum oppbevares et defekt, brodert klede til ukjent bruk. Norsk arbeide fra 2. halvd. av 1600-årene. Har muligens vært benyttet som likkisteklede; ufarvet lin og bomull med broderier i ull, vesentlig brunt og grønt. Scener fra Det nye testamente. I hjørnene evangelister.

Kirken fra 1686

Bygningen

Da stavkirkens forfall var totalt, søkte menigheten 1685 kongen om hjelp til en ny kirke (Norske innlegg). «Huor paa Hans Kongl: May^t. Allernaadigst bevilgede och tillod d. 21 febr. ben^te over samme Kirchis opbyggelsze, och af sær Kongl. Naade och Mildhed allernaadigst gifuet til samme Kirchis opbygelsze 100 Rdr. Huor til fromme gemytter i Christiania stifft och paa fridrichszHald særdeelis Hafuer gifuet indtil summen er kommen til 300 Rdr . . .» (stattholderark.). I det følgende år ble den nye kirken reist på stavkirkens tomt, og i besikt. 1688 heter det: «Eningdals Kirche, med sang oc vaabenhuus hos, ere af got tømmer af nye opbygt. . oc er baade Kirchen oc Choret af en sømmelig lengde oc breede, saa oc med een god grund muur af Graasteen under bygningen muuret. .» (bispeark, prot. 34). Bygningen oppgis å være: «. . 34 Alen lang og 16 Alen bred, Fra Jorden til det nederste af Taget 7 Alen høj» (Top. Journ.). Veggene var bordkledd og tjærebredd 1690, og kledningen ble fornyet i 1730-årene. Besikt. 1688 sier videre: «Udi Kirchen ere tvende dobbelte fuldkomne vinduer, Nembl. 4re tilsammen, paa hver side af nye giorde, saa oc lige saa mange i Choret med Lugger for». Taket ble båret av åser; i besikt. heter det nemlig at kirken er «. . . med nye tagsteen belagde, som med bord er underklæde, Hvilche paa lange Bielcher i stedet for sperrer ligger . . ». Kirken ble innredet med himling og gulv. «Paa eller ved Kirchen er ingen torn endnu opbygt» heter det 1688, og 1791 hadde den «... hverken Taarn eller andre sirater der kan Ligne en til Guds Tieniste Indvied Bygning» (Norske innlegg).

Interiør og inventar

«Indredning saa vit Midlerne kunde til stræcke» (stattholderarkiv 1690).

Altertavle «med maadelig Malning og Bildhugger-Arbejde» forært av assessor Peter Lorentzen og Anne Meng 1689 (Top. Journ.). Iflg. opplysn. ved Anders Killingrud på Golden kom altertavlen til Nøssemark i Sverige.

Stoler† såvel i koret som i skipet. Kirkeeieren hadde sin egen stol† 1793 (Norske innlegg). Galleri † langs kirkens vestre vegg (besikt. 1688).

Rituelle kar. Tinnkalk† og sølvdisk † overført fra stavkirken. Tinnkalk, ant. fra sl. av 1700-årene. Utydelig stpl. (Hovs samling.) Sølvdisk med inngravert kors på kanten, lam med kors og fane i bunnen. Under bunnen innskrift: «Til Guds Ære er dene Foræret til Eningdals Kjercke Anno 1690. Af Peter Hansen Dyrkoep». Stpl. sammensatt FH samt EG (Erich Glad? Fredrikshald. Jfr. Opstad, s. 78). Sognebudskalk† og disk†, tinn (Top. Journ.). Dåpsfat av drevet messing, overført til den nåværende kirke.

Paramenter. Antependium † omtalt som «l rødt wadter Taftes forheng for alteret med Stachede silche frøndzer om» (invl. 1688). Ant. identisk med et alterklede nevnt i Top. Journ.: «et meget gammelt og nu forslidt rødt Alter-klede, hvorpaa er broderet en art af Vaaben, tillige med disse tvende Bogstaver W: B:» (muligens Wibeche Bagge som bodde på Berby 1680—95). Messehagel † av hvit, brosjert damask med sølv- og andre blomster av forskjellige farver, forært av Claus Wegener (Top. Journ. s. 27, sml. s. 16).

l par små messingstaker† med innskrift «H I S» og årstall 1645 (Top. Journ.). Muligens identisk med det ene par som fantes i stavkirken.

De 2 små sprukne klokker (se stavkirken) omstøpt 1697. Den nye klokken hang på kirkens loft. Overførtes til den nåværende kirke.

Et lite skip† opphengt midt i kirken. Muligens forært av sgpr. Claus Wegener (sml. Idd).

Kirkegården var innhegnet av «tømmerstokværk 2 alen højt, og af en passelig størrelse». Kirkegårdsgjerdet var nylig blitt kledd 1737. 2 porter ble anskaffet, ant. samtidig. Kirkegården er fortsatt blitt benyttet etter at kirken ble revet. Utvidet mot øst 1937. Et gravkapell oppført 1907.

I 1955 ble det oppført en kirke på stedet, etter tegning av arkitekt Dag Borg, Halden. Kirken er ikke beskrevet i dette verk, da den ble oppført etter at manuskriptet var ferdig.

Gravsten fra 1630 (36) over Sakkarias Bøens datter ble nylig funnet i kirkegårdsmuren. (Opplyst av Sverre Nygaard, Halden.)

Kirken fra 1795

Ønsket om å flytte kirken til et mer sentralt sted i bygden hadde meldt seg etter grenseoppgangen 1661 og kom til uttrykk da det 1665 var tale om å bygge ny kirke. Da den 100 år gamle tømmerkirken i 1790-årene trengte en hovedreparasjon, ble tanken om å bygge kirke tatt opp av kanselliråd Truels Wiel på Berby. Han var største parthaver i kirken, og foruten å stille tomt ved sin gård Prestebakke til rådighet tilbød han seg å innestå for hva en ny kirke ville koste utover en reparasjon av den gamle. Tross protest fra en del av befolkningen ble det 1793 gitt tillatelse til å bygge ny kirke på gården Prestebakkes grunn. Kirken ligger ved sydenden av Ørsjøen ca. 3 km øst for sydenden av Iddefjorden. Hovedbanen Oslo-Kornsjø går nå på en høy fylling langs sydenden av kirkegården. Kirkegården er omgitt av torvtekket naturstensmur med murte portoverbygg i øst og vest.

Bygningen

Den nye kirken ble oppført av tømmer 1795 og preges til minste detalj av solid og smakfullt håndverk. Kirken har rektangulært skip med litt smalere kor. Inntil korets østvegg er bygget et sakristi, og inntil skipets vestvegg står et stort våpenhus som bærer takrytter. Koret har sydportal og våpenhuset vestportal, begge med bislag foran. Skipets langvegger har hver 3 høye, rundbuete vinduer, korets langvegger har hver 2 lignende, mindre vinduer.

Kirken står på slammet gråstensgrunnmur som i koret og sakristiet går 20—25 cm høyere enn i skipet og våpenhuset. Veggene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel med fasete 11—14 cm brede overliggere. Nedentil avsluttes panelet mot et kraftig vannbrett over grunnmuren og oventil mot en gesimskasse. Hjørnene har innkledde novkasser som er trukket frem i samme plan som gesimskassen og sammen med den og vannbrettet rammer inn veggen. Innvendig er tømmeret flatteljet og nedentil dekket av brystpanel med fyllinger og ramtrær i høyde med benkevangene. Hjørnene er dekket av profilert tetningslist som sammen med taklisten rammer inn veggen. Veggene ble i 1890-årene kledd med smalt staffpanel som ble fjernet ved en restaurering 1926—27.

Korbue

Korbuen er ca. 4 m bred. De loddrett avskårne tømmerendene på hver side av åpningen er innkledd som pilastre som bærer arkitrav dekorert med tannsnitt og løpende hund. I den rektangulære åpningen er innkledd en rundbue av glattpanel. Ca. l m innenfor pilastrene står på hver side en pidestall som er bundet til pilastrene med glattpanel.

Portaler

Portalene har sine forbilder i stenarkitekturen. Portalsidene har kannelerte pilastre som står på postamenter med fyllingsfelter og bærer arkivolt med sluttstensimitasjon. Dørene er utvendig panelt med diagonalstilte, profilerte bord. Korets sydportal er smalere enn de andre og har enkel dør. Skipets og våpenhusets vestportaler er bredere og har 2-fløyete dører med profilert slaglist. Dørene til galleri og sakristi er rektangulære og har enkle gerikter.

Vinduer

Vinduene i skipet har utvendig høye trerammer med kraftig profilert overdekning og sålbenk. Galleriet deler vinduene i 2, og langveggenes tømmer er ført igjennom i gallerihøyde. Korvinduene er mindre og har samme detaljering. Sakristiet har rundbuet østvindu som er lavere og bredere, men har samme profiler. Det har trerammer med blyglassruter avstivet med jernstenger. Vinduene i skip og kor, som visstnok opprinnelig hadde lignende blyglassruter, ble ødelagt ved trefningen på kirkegården 1808. På 2 avbildninger av kirken fra 1800-årene har skipstaket 3 arker og kortaket l ark med rektangulære vinduer på sydsiden.

Sakristi

Sakristiet har samme veggbehandling som kirken forøvrig. Det er overdekket med valmtak, båret av sperrer og tekket med røde tegl. Himlingen er lagt på loftsbjelkene.

Våpenhus

Våpenhusets vegger har samme behandling som kirkens øvrige vegger. Det avdekkes av valmtak med gesims i samme høyde som skipet. Langs nord- og sydveggene går trapper til 2. etasje som belyses av ellipseformet vindu i vestveggen. Nordvestre del av 2. etasje ble ant. i 1920-årene avdelt til dåpssakristi. I sydvestre hjørne er det en steil trapp til takrytteren som sitter over våpenhusets østre del. Den er bygget av bindingsverk som er lagt opp på et kraftig bjelkelag på våpenhusets øverste omfar. Den 8-kantete hjelmen bæres av konge og 8 gratsperrer som er lagt opp på en stjerne. Takrytteren er kledd med bredere panel enn kirken forøvrig og avsluttes under hjelmen mot en klumpet profil. Hjelmen er tekket med sink og bærer spir med kule, fløy og kors. Fløyen har årstallet 1793.

Tak

Taket over koret er avvalmet mot øst på samme måte som sakristitaket. Takstolen har sperrer med ett sett hanebjelker i koret og 2 i skipet. Under takbordene, som er lagt av over- og underliggere, er det mellom sperrene innfelt skråstivere. Takene er tekket med røde vingetegl.

Himling

Himlingen i skip og kor er lagt av bredt glattkantpanel under loftsbjelkene.

Gulv

Gulvet i skipet har på hver side av midtgangen en svill som danner fot for benkevangene og opplag for tregulvet under benkene. Den ca. 3 m brede midtgangen er belagt med sorte og hvite marmorfliser (30 X 30 cm) i diagonalt sjakkbrettmønster. Gulvet i koret, som er hevet 2 trinn over skipet, har samme sort marmorfliser rundt alterringen og tregulv langs veggene. Tregulvet har her hatt flisimiterende maling.

Interiør og inventar

På korets nordside en innelukket prestestol med oppgang til prekestolen. Døpefont ved siden av prestestolen. På korets sydside klokkerstol. Galleri langs skipets vestvegg og den største del av syd- og nordveggen. Orgel på vestgalleriet.

Under krigshandlingene 1808 slo flere kuler inn og splintret treverket i kirken. Spor gjenstår i prestestolen. Interiøret, som var overmalt (rosa vegger) ble 1927 restaurert under ledelse av Domenico Erdmann, som valgte farvene ut fra marmorgulvet og stemte dem i grått; stengrått tak, lysere grå vegger. Inventaret er til dels marmorert. Elektrisk lys og oppvarming.

Altertavle

Altertavlen utgjør et rikt utformet arkitektonisk oppbygg og danner bakvegg for alteret. Storfeltet flankeres av frisøyler på forkrøppete plinter. Smalfeltene inndeles på høyden av 2 rektangulære felter, ytterst pilastre. Korintiserende kapiteler. Under gesimsen 4 girlandefag av hamret jernblikk, rikt profilert gesims med englehode av hamret jernblikk over storfeltet, samt på forkrøpningene over frisøylene, halvrundt, tunget toppstykke. Farver: marmorering med mørke årer på lys grå bunn, forgylte ornamenter. På toppstykket Gudsøye med Jehovategn i strålekrans. I storfeltet oljemaleri av korsfestelsen; dyp, gulbrun tone, Maria rød kjole, Johannes blå kjortel og rød kappe, knelende Maria Magdalena. På altertavlens bakside står anført forskjellige håndverkere som har arbeidet i kirken i 2. halvd. av 1800-årene.

Alterring

Alterring; buet, slutter inn til altertavlen med lukning på hver side. 4-kantete spiler.

Døpefont

Døpefont; romansk, kleber, består av en kalkformet font, hugget av ett stykke og oppsatt på fotstykke fra en annen font, kummen har grovhugget siksakbord langs kanten. Den sekundære fot som er av lysere kleber, har taufletning om skaftet og bred fot med 2 siksakborder. Kummens diam. 58,5. Fontens h. 54. Den samlete høyde av font og sekundær fot 86 cm.

Korskille

Korskillets bue fanges opp av 2 pidestaller med toppvase. Pidestallene marmorert. Stengrå vaser med forgylt kule. Forgylte båndlister. H. 123. Vase høyde 38,5 cm.

Prekestol

Prekestol; 5½ fag, tannsnitt under kronlisten. Fotlist med vulst. Rundt midtpartiet bredt belte. Traktformet bunn på bærestokk med 8-sidet kledning. Oppgang gjennom skipets østvegg. Farver: marmorering, stengrått belte med girlande i gråsort og hvitt. Tannsnittlistene forgylt.

Benker

Benker sammenbygget med brystpanel av tilsvarende høyde langs veggen, og med vangene festet i felles svill mot midtgangen. Vangene er flere ganger forandret. Ved restaureringen ble de gjort rektangulære med enkel kronlist. I stolen nærmest prekestolen er en gammel dør i behold.

Prestestol; innelukket med karnisspromert kronlist og store fyllinger, mot syd 2 grindverksvinduer, i øst dør med rokokkobeslag. Tidligere var det også en dør inne i stolen ved oppgangen til prekestolen.

Klokkerstol; lav brystning og dør.

Galleri

Galleristoler oppført på platting i 3 høyder bak hverandre, vangene er ført helt ned til gallerigulvet, samtlige er sveifet og forsynt med et lite karnissprofil, i ryggen 2 tverrgående bord. Galleribjelkene er lagt opp i veggen og hviler på kraftige arkitraver; søylene har vulstformet kapitel og basis og bæres av 4-sidete postamenter i benkehøyde. Over arkitraven en kraftig karnisslist på overgangen til brystningen. Brystningen har liggende fyllinger; for hverannen fylling er innskutt postamentformet ledd med kule på toppen.

Vestgalleriet ligger lavere enn nord- og sydgalleriet. Midt på galleriet står kirkeeierstolen, som ble omdannet ved innstalleringen av orgelet. Stolens svakt buete brystning er beholdt, men i de 4 vinduer er grindverket erstattet av orgelpiper. Det gamle grindverk gjenstår i stolens vindu mot nord og syd. På innsiden gjenstår gamle hatteknagger, døren mot vest har rokokkobeslag. Under orgelprospektet 2 lysegrå felter med et gråsort girlandefag i hvert.

Orgel

Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Kra. 1920. 6 stemmer.

Rituelle kar

Nadverdsett (kalk, disk og lokk i skinn trukket treetui) forært av Truels Wiel 1806; kupa innvendig forgylt med svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. Ciselerte, klassisistiske ornamenter på kupas sider. Innskrift: «Givet af Truels Wiel den 31 December 1806». Kuleformet nodus. Fot med vulst og plate. Ciselerte bladfestons med sløyfer. Under foten stpl. CBA (Mester Claus Brun Alberts), København 1806, F (Guardein Frederik Fabritius), Krepsens tegn (21. juni — 17. juli). Innprikket «Wog 102 5/8 lod». H. 32,5. Diam. 18,2 cm. Til kalken hører buet lokk med vaseformet knott. H. 7,5. Disk, forgylt, stpl. som kalken. Inngravert «Wog 23 3/8 lod». Diam. 19 cm.

Disk, sølv. (J. Tostrup, Oslo). Kalk (J. Tostrup) gitt av fru Kate Juell Hansen 1927.

22 særkalker (N. M. Thune, Oslo) forært av Enningdal Sanitetsforening 1931.

Oblateske; sølv (J. Tostrup) fra 1927. Dåpsfat, ant. sydtysk fra 1500-årene; messing. Drevet og ciselert. I bunnen syndefallet, tilv. for Adam leses: «Adam und Eva». Omgitt av ribber, bladornament, minuskelbord og liljemotiv. Variant av liljemotivet på kanten. Fatet stpl. med våpenskjold med utydelig monogram. Diam. 49,5. H. 5 cm.

Tinnkanne til dåpsvann gitt av foreningen Hygga.

Paramenter

Alterduk; ventiansk broderi.

Antependium; blågrønt klede med gullgaloner og IHS i speilmonogram.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og gullkors, under korset brodert med gulltråd: «Anno 1809». Innvendig brodert: «Givet af Joh. A. Wiel». 108 X 64 cm.

Messehagel, ant. fra sl. av 1800-årene; rød fløyel med gullgaloner.

Messehagel; rød silke, utført i Den Norske Husflidsforening 1939.

Lysstell

Alterstaker, klassisistiske; messing, høy, smal pipe, 4-sidet fot. H. 13,8, fotens br. 7,8 cm. Alterstaker, ant. begynnelsen av 1800-årene; messing, høy lyspipe med skålformet krave, balusterformet skaft, traktformet fot. H. 39,5, diam. 19,8 cm. Plett- eller sølvstaker (utspl.) empiretype; høyt, søyleformet skaft som går jevnt over i en oval, avtrappet fot. H. 23,2 cm.

Lysestaker, empiretype; bjerk. 8-sidet, avsmalnende med riflet skaft. H. 31,5 (uten pigg), fotens diam. 24,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Messinglampett, fragment. H. 16. Kravens diam 11,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Nytt lysstell. 3 lysekroner; messing, hvorav en 6-armet, 2 18-armete. 9 klassisistiske messmglampetter, hver for 3 lys.

Klokker

Klokke fra 1697. Øverst innskrift mellom ribber: «Efter at denne forfaldene Eningdals annes kircke in anno 1686 er opbugt er denne kloche Anno 1697 støbt udi C 5 regieringstid hans høie excellence her Ulrich Friderich Guldenleve statholder i Norige. Christian Stochflets stifts befalingsmand oc doctor Hans Rosing biscop over Aggershuus stift støbt mig Dietrich Kessler». Under innskriften akantuspalmettbord, støpt krusifiks og et langt vers «fremsadt af PS» (ant. presten Peder Sørensen). 3 ribber på overgangen. Diam. 63. H. 60, h. uten krone 50.

Klokke, spinkel akantusranke øverst på korpus samt nederst ved munningen. Innskrift: «Forferdiget av H. Gamst København af Barbyes eiere cancelieraad Truels Wiel givet til Kierchen da samme af ham paa dette sted af nye blev opbygget aaret 1795». Diam. 67. H. 61, h. uten krone 53 cm.

Møbler

Kiste; hvelvet lokk. H. 56, br. 60, l. 92 cm.

Møbler av biedermeyertype, hvorav et gammelt bord i furu og bjerkefinér, 5 stoler i bjerk (med ryggrosett) og 4 nye lenestoler.

Nummertavler

Nye, klassisistiske nummertavler.

Blomstervase

Blomstervase; sølv, gitt av fru Ragna Stang, Knardahl 1927. Utført av gullsmed Førlie.

Diverse

Lysskjold fra 1800-årene; jernblikk, drevet og ciselert. Malt i sort og grønt med gull. Innskrift J. A. W. (Muligens Johs. Arbo Wiel d. 1836). 57 X 44 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot syd 1854. Dessuten er ny gravplass tatt i bruk rett øst for kirkegården, hvor terrenget ligger adskillig lavere.

Porthusene over inngangene til kirkegården (i øst og i vest) er oppmurt og kalket. Tegltekket sadeltak. På kirkegårdens nordside jernplate (avstøpning av spadeformet treplate fra 1808) over «en man af Norges tapra Här», Sven Asmunsen Spjelgårdsviken. På kirkegårdens sydside står bl. a. en over 3 m høy støpejernsstøtte over kanselliråd Truels Wiel d. 1807 (Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur II, s. 296 kat. 807). Marmorkors med korslagt fakkel og bladgren over Johannes Arbo Wiel. Dobbeltstøpt jernkors med korslagte fakler og sørgende genius over Niels Liiholt d. 1847 og hustru.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Kirkestol 1600 (?) — 1722. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57 A (1691, 1697), pk. 57 B (1701), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32). Pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 48 (1816—19), pk. 49 (1820—29), visitasprot. 1817—21. Sdftsdir. pk. 25, 27 (tilstand 1737, 1801). Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet: Norske innlegg 1685, 1793. Stattholderarkivet B III a 7, 2742 (1690). Rentek. pk. 15 (besikt. 1665) regnsk. 1656—68. Visitasprot. innberetn. 1821, 1824, 1827, 1829, 1835.
3. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—91 (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) invl. 1899 og 1900 samt supplerende opplysn. fra sgpr. J. Opsand 1911. (Antikvarisk arkiv.) Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.

Trykte kilder

1. DN IV 210 (1334) «Sira Toke a Anylædale».
2. R.B. 396, 544 (1391) «Ønyndadals k., Onnindidals k.».
3. Wergmann: Norge fremstillet i Lithographerede Billeder. Chra. 1836.
4. Topografisk Journal hefte 6. Chra. 1793—94.
5. Harald Bakke: Id herred. Fr.hald 1915.
6. Arne Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur. Oslo 1944.
7. Lauritz Opstad og Harald Bakke: Haldenhåndverkere gjennom 350 år. Halden 1951.

Tegninger og oppmålinger

1. Akvarell (angivelig av Anckarsvärd) 1827. (Nordiska Museet, Sth.)
2. Døpefont tegnet av G. Bull.
3. 4 blad oppmålinger ved Maurits Sundt Hansen. 1952.
4. l blad gravmæle ved Domenico Erdmann 1922. (Antikvarisk arkiv.)