Kråkstad kirke
Fra Norges Kirker
| Kråkstad kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Ski kommune |
| Prosti | Follo |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.676583,10.880840 |
| Fellesråd | Ski kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 021300101 |
| Soknekatalognr | 02080101 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Automatisk fredet (før 1650) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Kråkstad kirke ble viet St. Peter og St. Paulus den 29. jan. (RB.) Kjøpt 1723 av major Jens Hansteen. Eieren i 1801, Svend Syversen Midtsem, solgte kirken til en rekke gårdbrukere i Kråkstad. Kirken ble kommunens eiendom 1882 (Østlid, s. 265).
Kirken ligger fritt på en høyderygg i det kuperte landskapet ca. 15 km øst for Drøbak. En bygdevei går over kirkebakken nord for kirken mellom kirkegården og prestegården. På østre del av kirkebakken står prestegårdens gamle stabbur og kirkens nye uthus. Kirkegården er utvidet mot syd og øst. Mot veien og kirkebakken hegnes den av en hekk. I vest er det port med murte portstolper. I kirkegårdens sydvestre hjørne står et gravkapell fra 1908.
Bygningen
Den middelalderske stenkirken har tilnærmet kvadratisk skip og smalere, kort kor. Etter en totalbrann 1801 sto bare murene igjen sterkt skadet. Skipets vestportal er forandret, og korets sydportal er delvis revet og gjenmurt. Nedre del av korets gjenmurte østvindu er utrevet for en dør til sakristiet øst for koret. De nåværende vinduene fikk sin form 1882 samtidig med at interiøret ble forandret og vesttårnet ble reist av A. C. Furuholmen, Askim (Østlid, s. 244).
Murer
Murene er innvendig glattpusset. Utvendig er de spekket og kalket. Murene er omfattende reparert både etter brannen og tidligere, men de opprinnelige deler er murt med gjennomgående skiftegang. Materialet er bruddsten med jevn størrelse og god kløv. I enkelte partier er det brukt grovtuktet sten med tilnærmet kvadratisk overflate som gir et meget regelmessig murverk. Hjørnene er murt dels av huggen sten, dels av bruddsten med god kløv og vinkel, men hjørnene er for det meste ommurt, og opprinnelig har de ant. vært murt av huggen sten. Korets østmur har sokkel med ca. 15 cm fremspring. Skipets nordmur har en tilsvarende sokkel som løper død i terrenget som stiger mot vest. Besikt. 1688 viser at murene var revnet og truet med å rase ut, og 1691 ble det foretatt en omfattende reparasjon ved «Muurmester Ehrich Lauritssøn af Christiania… Chorets Muur som paa dend søndre oc nordre side var meget brøst fældig oc een deel af udsiet, er udtaget oc igien af nye opmuuret, oc med 2de Jern Anker bebundet. Dernest er store Kirchens søndre, østre oc vestre Hiørner, saa oc noget paa dend vestre Gaufl, som alt var brøstfældig oc udsiet, ligeleedis udtaget oc igien opmuuret oc Kirchen med 10 Store Jern ankere bebundet». Jernankrene ble festet i 6 tverrgående bjelker som bandt murene sammen. Murene ble reparert etter skadene ved brannen 1801. Det er mulig at murene har vært høyere. Nå er skipets og korets murer like høye.
Gavlene ble tjærebredd 1661 og trengte tjærebredning 1675. De var altså av tre allerede i 1600-årene. I 1632 ble «Lauridzts Snedicher» betalt «for dend Østre Stoere Kirchegauffel, gandsche aff Nye ... at Ophugge». Det ble anskaffet «200 Deller» så gavlen har vært bordkledd. Alle gavlene ble fornyet samtidig med taket 1795, og bordkledningen ble rødbredd. Etter brannen 1801 ble gavlene laftet opp og kledd med tømmermannspanel utvendig. Stokkene er teljet utvendig og innvendig.
Portaler
Portalene er sterkt forandret. Korets sydportal ble gjenmurt 1882 (Østlid, s. 245), men den må ant. være forandret tidligere, kanskje ved murreparasjonene 1691, for i vestre del av korets sydmur sitter en del spredte hugne kvadre, som kan ha tilhørt portalinnfatningen. Skipets opprinnelige vestportal er delvis bevart. Den vider seg ut mot øst og har rundbuet overdekning uten markert vederlag. 30 - 40 cm fra utvendig murliv har portalsidene knekker som tyder på at portalen har hatt utvendig anslag som er revet ut. Her sitter nå en 2-fløyet ekedør med blyinnfattet antikkglass i øvre del. Den opprinnelige åpningen mellom skip og kor kjennes ikke. Den ble ant. ødelagt ved brannen 1801. Koret åpnet seg i full høyde og bredde mot skipet inntil 1882, da det fikk sin vide rundbue av tre.
Vinduer
Vinduene i kirken er sterkt forandret, men opprinnelig har skipet hatt 2 sydvinduer og koret 1 sydvindu og 1 østvindu. Øvre del av korets østvindu er bevart med utvendig gjenmuring. Det har rundbuet overdekning og innvendig smyg. Nedre del er utrevet for sakristidøren. Vestre vindu i skipets sydmur var ant. utvidet før 1682, for da ble «Hans Hansen Glasmester af Christiania» tilkalt «for at reparere det stoere vindue nederst i Kirchen, saa og dett vindue udi Coeret, som begge af storm var udblest…Og paa det at samme vinduer her etter Kand vere dis sicherer for storm, haver mand ladet mure uden og inden fore, saa Karmene nu staar fast i muren». Det var ant. det samme vestre vindu i skipet som ble reparert av «Tommis Glasmester» 1688 da «De tvende øverste vinduer, udj dend Vestere Karm» ble fornyet. I forbindelse med murreparasjonene 1691 heter det «Ved Chors Muurens forandring oc opmuurelsse er Vindus hullerne Bleven for viet, hvorfore Vinduerne er bleven store giort oc forbedrit... de forrige 12 Jern paa Vinduerne at giøre støre... til Bemelte Vinduer giort een nye dobbelt vindues Karm». Etter brannen 1801 foreslo sgpr. Jens Hørbye «at giøre 2de nye vinduer paa den Nordere side, hvor intet vindu er». Skip og kor fikk imidlertid 1 nordvindu hver, slik at kirken har 5 vinduer som alle ble forlenget nedover og fikk samme form 1882 (Østlid, s. 245). De er høye og slanke med stikkbue utvendig og ellipsebue innvendig.
Våpenhus
Våpenhuset foran vestportalen var ant. forfalt 1632 for «Gullick Taarnnbygger» ble betalt «for ett Nyet Waabenhuus, at Øphugge, Klæde, Tecke beegbraade, och Aldeles forferdige». I besikt. 1688 heter det «Ved den Vestre Kirche dør er it træ waabenhuus af reise Værck, inden oc uden bordklæd, oc er detz tage af bord». Tegltekningen ble omlagt 1652, og 1682 var det tekket med «fuldkommen Embder steen» som ble tatt til reparasjon av skipstaket. Istedet ble våpenhusets bordtak reparert og sto uten tegltekning. «Vaabenhuuset var gandske forraadnet» 1713, og samme år heter det «et Waabenhuus at optømre og bielche hugge og skave uden og inden sampt bord med lægter og Stene at paalegge, Møhne og vindskier at høfle og paaslaae…Gulf og Lofft i Waabenhuusset at legge». «Et nyt Vaabenhus er opført i dette Aar» heter det 1854. Det har ant. avløst det eldre bygget etter brannen 1801. Det nye våpenhuset sees på et foto av kirken før ombyggingen 1882, som også viser et lite våpenhus med sadeltak foran korets sydportal. Det ble revet ved ombyggingen 1882. (Østlid, s. 245-46.) Vestre våpenhus var stort og hadde bordkledde vegger og tegltak. Det ble revet 1882 da A. C. Furuholmen bygget vesttårnet etter mønster av nabokirken Såners vesttårn, som han reiste 1879. Det har kvadratisk tårnfot av panelt bindingsverk. Tårnfotens l. etasje tjener som våpenhus og har vestportal og trapp opp til 2. etasje med inngang til galleri. I 1960 ble det innredet skap under begge trappene i tårnfoten. Veggene fikk profilert, umalt furupanel, og himlingen fikk hvite plater mellom blåmalte bjelker. I høyde med skipets møne er tårnfoten avdekket med et lavt telttak, som bærer den 8-kantede klokkestuen. De 8 veggene har slanke lydglugger med tremmevegger og avsluttes med spissgavler under den høye, 8-kantede, platekledde hjelmen, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1882.
Sakristi
Sakristi omtales ikke før brannen 1801, men det nåværende ble ant. bygget ved kirkens gjenreisning etter brannen. Det er oppført av tømmer på grunnmur av natursten. På grunn av terrengets fall mot øst er det et lavt redskapsrom under gulvet med dør i øst. Sakristiet har vindu mot nord og dør og vindu mot syd. I 1950 ble sakristiet delt i 2 rom og fikk en forgang innenfor døren. Skilleveggene har syret vekselpanel. Samtidig ble tømmerveggenes innvendige panel fjernet. Utvendig har sakristiet hvitmalt tømmermannspanel, sadeltaket er tekket med sortglassert tegl.
Tak
Takene var spontekket inntil 1632 da «enn Tømmermand Affbrøed dend gamble spaann paa Kirchenn, Skandtzett Legterne, och dennem Opiagde…2000 Tagsteenn» ble anskaffet og en murmester la «Samme Steenn paa Kirchenn». Arbeidet oppgis 1637 å omfatte «Nye trogh, med Lechter och paa det stoere Kirchetag, paa Syndre sidenn». Besikt. 1664 og 1675 klager over at takstolen og tekningen er dårlig, og 1682 heter det «Laded ved bygmesteren Daniel Back af Skee Sognn aftage den gamle tagsteen som var paa stor Kirchetaget Efftersom legtningen oc Trouget der under var gandske forrodnet hvorfore bemte steen var Gleden af lafve…Item aftaged bemte forraadnede troug og legtning over ald Kirchen og som Sperrværchet der under den største Dehl var opmorchen og forderved. . . haver hand indsæt 15 Nye speretrær der udj tet ved de gamle, hvor af de 11 ere Paa Nordre og de 4 paa søndre siide Hvilche alle udj det gamle Bindingsværk med store Jernbolter Ere befæstede, saa og giort og indfelded lige saa mange opstandere eller Krydsbaand i samme nye sperrer. Hvorunder er lagt 2 Nye bielcher i steden for de forrige som var forraadnet, udj hvilche Krydsbond og med bolter ere befæstede. Der effter haver hand bekled det hele Kirchetag igien paa begge sidder med dobbelt troug Af nye Bord samt oplegted det over alt og paahengt den gamle steen». Den gamle takstolen har altså hatt sperrer avstivet med oppstandere fra loftsbjelkene og kan forsåvidt godt være av middelaldersk opprinnelse. Besikt. 1688 påpeker enkelte mangler ved tekningen og nevner til slutt «1 stor stødte midt i Kirchen tvert over for den der staar, behøves at giøres som kand være til Styrche under Bielcherne oc Lofftet der samme steds, hvor de Merkeligen nedsiuncher». Støttene under loftsbjelkene tyder også på at takstolen var gammel og ikke belaget på å bære takrytter. Takstol og tekning ble reparert 1691, men en fullstendig fornyelse var uunngåelig, og 1705 ble det sluttet kontrakt med «Tømmerbygmester af Christiania Wolf Hofmand» om nytt sperreverk. Det gamle takverket over skip og kor ble fullstendig revet «oc effter ad Muuren først behørigen er Jefnet oc nye Muur Remmer indlagt, er der effter nye Bielcher, tvert over Kirchen med fornøden underslaug med een opstaaende Mast i den for Raadnedes sted neder i Kirchen til Fundament for det der paa sadte nye optømrede Spærre Værck». Støtten fra kirkegulvet ble altså bibeholdt for den nye takstolen. Det nye bordtaket ble tegltekket, og slik sto det ant. til det ble fullstendig ødelagt av brannen 1801. Mønene har vært prydet med kors. Besikt. 1675 nevner at kirken trenger «It Kaars paa begge sider mit paa taget», og 1691 laget tømmermannen «it nyt Kaars paa Chorets østre Gaufl».
Det nåværende åstaket ble satt opp etter brannen 1801. Åsene av delvis barket rundtømmer er laftet inn mellom annenhver stokk i gavlen. Bordtaket består av grove sagbord. Takskjegget bæres av stikksperrer som er lagt opp over ytre murrem og nedre ås. De grovteljede loftsbjelkene er lagt opp over ytre og indre murrem. Skipstakets åser understøttes mellom gavlene av 2 laftevegger som er lagt opp på langmurene. Midt etter skipsloftet er det dessuten laftet opp en ca. 2 m høy tømmervegg slik at loftet er delt opp i 6 rom. Det er åpninger mellom rommene, og de 2 vestre har glugge i vestgavlen som kan ha skaffet lys før vesttårnet ble reist. Kirke-loftet er ant. oppdelt på denne måten for å kunne tjene som oppbevaringssted for militæreffekter. Takene ble tekket med sortglassert tegl 1929.
Takrytteren satt i 1600-årene midt på skipstaket (besikt. 1688). Den hadde tjærebredd bordkledning, og «de 4 porte paa Taarnet» omtales 1651.
Året etter ble den tjærebredd av «Taarnbygger Poul Block», og «Suend Schieffuertecker» betalt «for 3 Bismerpund Bly, og for det at oplegge offuerst om Spiret paa Taarnet». Takrytteren har altså hatt høy hjelm med spir, og de 4 portene kan tyde på at den har vært 4-kantet. Konstruksjonen ble reparert med jernbolter flere ganger, men den var angrepet av råte, og 1705 reiste «Tømmerbygmester Wolf Hofmand it faconligt sterckt oc velbebundet Torn» samtidig med at han fornyet taket. Takrytteren beholdt ant. sin gamle plass midt på skipstaket, kledningen ble rødbredd. Det ble anskaffet «12 alne Blye til Torne Spidzens beklædelse øverst ved» (1707), noe som tyder på at takrytteren hadde høy hjelm. «Jern Spiiret med Knap og Fløy» ble forgylt. I 1732 heter det «Taarnedt til Hoffved Kirchen Er wed hardt Weijer, som Indfaldt dend 16de November 1722 Nedblæst, og Siden Blefven Opreijst». Etter brannen 1801 ble det bygget takrytter over vestgavlen. Den ble revet 1882, men et eldre foto viser at den hadde 4-kantet tømmermannspanelt nederdel og innsvunget platetekket hjelm med spir. I branntaksten 1854 heter det at den var oppført «af Bindingsverk Panelet og Oliemalet». Vestgavlen og takets vestre støttevegg har fortsatt over taket og dannet takrytterens øst- og vestvegg. Mellom dem er nord- og sydveggens 3 nederste stokker laftet inn. Resten av veggen ble revet 1882, men takåsene mangler fremdeles innenfor takrytteren.
Himling
Himlingen ble reparert med 100 bord 1661. Året etter heter det «Under Kierchens Lofft ladett Indlegge Sex stoerre nye Bielcher», noe som tyder på at himlingsbordene var lagt over loftsbjelkene. Himlingen var råtten i slutten av 1600-årene, og samtidig med at taket ble fornyet 1705, ble det lagt «nyt Tømmermands lofft over ald Kirchen af høflede Bord». Etter brannen 1801 ble himlingen kledd under loftsbjelkene.
Gulv
Gulvet i kirken ble fornyet 1655. Besikt. 1688 nevner at «Gulvet i Kirchen oc Choret, saa oc tillene under Stoelene paa begge sidder ere mesten over alt brøstfeldige». Det viser at midtgangen var adskilt fra gulvet under benkene av sviller som benkevangene var tappet ned i. Hele kirken fikk nytt gulv 1713. I 1929 ble det lagt tregulv over et nytt betongdekke.
Interiør
Prekestol ved korbuens nordside, døpefont ved siden av prekestolen. Faste benker langs korets nord- og sydvegg, den søndre brukes som klokkerbenk. Galleri langs skipets 3 vestre vegger. Elektrisk lys, ovnsfyring.
Ved innredningen etter brannen 1801 fikk kirken prekestolalter med oppgang bak alteret. Målet var «at indrette indredningen saavidt mueligt etter Hospitalskirken i Oslo». Ved korets nord- og sydvegg ble oppført gallerier. Bortsett fra deler av altertavlen, er innredningen fra 1882.
Farver
Farver fra 1929; friskt blått, rødbrunt og mørkere brunt dominerer. Hvitmalt himling, brunbeiset gulv. Glassmalerier i skip og kor av Per Vigeland. I korets nord vindu korsfestelsen, i sydvinduet Kristus. I skipets vinduer due (nordvinduet), gudsøye og pelikan. Søndre sakristi har beisede vegger og er innredet med en liten knelepult hvorover et støpt messingkrusifiks.
Inventar
Alter
Alteret har ant.emensale, kopi av Olavsant.emensalet i Trondheim ved Arthur Gustavsen.
«Alter tauflle† oc prædichestoelen† ere temmelige saa oc Stoelene i Kircken i Sig sielver» heter det i besikt. 1688. I 1714 heter det: «for Alter Taflen med Himlingen og Predichestoelen at for ferdige samme at Malle og Staffere». I 1770 (etter prestegårdens brann) forærte sognepresten en altertavle† som hadde flg. innskrift: «Jeg med Hustrue takker Gud / som af branden red mig ud / Og min Helbred vilde spare / Etter dobbelt Livets Fare / For mig brænde Godtz og Hjem / men Gud rakte Haanden frem / I mod Storm og Ilden røde / Saa vi Guds Huus enda nøde / Tit jeg ind og ud hergik / Siden Føde Kaldet fik / Hvor som Præst min Fader endte / Livet, jeg og Syv Aar tjente / Derpaa Tre og Tyve her / Gud ved nu hvorlænge der! / At Gud her og der maa kjendes - Ønske indtil Livet endes / Lars Hansen Frisach og Frederica Maria Anders Daatter Munch som efter vaade ilden d 14de Febr. 1770 og paafølgende forflyttelse til Lombs Kald have sidst i samme Aar givet denne Altar Tavle til Krogstad Kirke». Av altertavlen er bevart rokokko-ornamenter som er satt opp på den nåværende altertavles topp, dessuten 2 par søyler (furu) med korintiske kapiteler (bjerk) som flankerer den nåværende altertavles storfelt. Ant. skriver også en rokokkoramme i kirken seg fra den gamle altertavle. Den er rikt utskåret, kridert og forgylt 131 x 67 cm. Iflg. M. Østlid var altertavlen omkring «1 alen i bredde og 1 1/3 i høide».
Altertavle
Altertavlen fra 1882 er oppført i sammenheng med alteret; nygotikk med oljemaleri på lerret av Jesu dåp, kopi etter Adolf Tidemand ved Christen Brun 1882. Gave fra Martin B. Midsem. På toppstykket er anbrakt utskårne, forgylte rokokkovinger. Altertavlen ble staffert av Arthur Gustavsen 1929. Farver: blått, rødbrunt, mørkere brunt og gull, pelikanmotiv i feltet over søylene.
Alterring
Alterring, oppført av 17 dreiede stolper 1714. - Den nåværende alterring er rund med dreiede balustre, skinntrukket knefall og håndbrett.
Døpefont
Døpefont, romansk, kleber, nå i Siggerud kapell (s. d.). - Karm fra døpefont, Ant. fra 1801, oppbevares på kirkeloftet; 8-kantet, gråmarmorert. - Døpefont, rød granitt, 12-sidet, kalkformet, forært av Martin B. Midsem.
Prekestol
Prekestol, (se altertavle, besikt. 1688 og 1714). Klassisistisk prekestol, rund med vertikale riller, øverst tannsnitt og eggstavlist. Sto over alteret inntil 1882. (Østby: Kråkstad, jfr. Østlid, s. 248.) - Prekestol fra 1882; 3 fag med 2 smale, stående fyllinger. På hjørnene frisøyler av type som altertavlens. Smalfeltene dekorert av Arthur Gustavsen 1929; Kristus, evangelistene og Paulus. Farver i treverket forøvrig: blått, brunt, rødt og gull.
Benker
Stolene† ble «forferdiget» 1656. I 1713 ble det smidd «29 par jern til opstanderne udi Stollerne», og stolene fikk nye «Panelete dører» mens noen få gamle ble reparert. I alt ble det anskaffet 62 par gangjern til stoldørene i koret og skipet. Lengst vest i skipet sto «amfiteatralsk ophøiet» innelukkede stoler† for Sørum, Stenerud, Øpsahl ogJahr, og på korets nordside sto en bispestol† (Østlid, s. 245-46).
Benkene fra 1800-årene hadde sveifede vanger, men fikk rett avsluttede vanger med fyllinger 1929 og samtidig ble det åpnet en passasje langs veggen. Farver: grå fyllinger, blått ramverk, brun list. Brunt håndbrett med rød list.
Galleri
Pulpitur† omtalt 1629. Av besikt. 1688 fremgår at det sto over kirkedøren og var i meget dårlig forfatning. I 1713 ble det satt opp «et nyt Pulpitur med Panellet Dør for, vindel trap, Gulf og Stoler», dessuten ble det gamle pulpitur forbedret. Ant. var det nye pulpitur oppsatt ved nord-veggen.
Etter brannen 1801 ble det oppført gallerier† i koret, med oppgang felles med prekestolen. Søndre galleri var for offiserer, det nordre for prestefamilien. Begge ble fjernet 1882. Det nåværende galleri i skipet er sammenbygget med 4 stolper under himlingen og ytterligere støttet av rått tilhuggede stolper som bærer dragerne. Brystning med fyllinger og dreiede søyler av samme type som prekestolens, men større. Farver: grå fyllinger i blått ramverk med brun list, håndlist i rødt og brunt.
Orgel
Orgel bygget av Aug. Nielsen, Kra. 1882. - Nytt orgel 1943 bygget av J. H. Jørgensen. Elektrisk, 13 stemmer. Montert på loftet med spillepult på galleriet. Lydluker i himlingen.
Rituelle kar
Kalk og disk, forgylt sølv. Omtalt i regnsk. 1630: «Giffuit for Den Nye Kalck och Disch bleff giort, med Sølff Guld och Arbeidtzløenn 32 dr.». Kupa bolleformet med svakt utbrettet kant Senmiddelaldersk nodus og fot: nodus har drevne buler og knopper med støpt IESVS† i niello. 6-bladet, traktformet fot med ornert standkant På fotranden stpl. N. (Niels gullsmed i Chra. Opplysning ved Jorunn Fossberg.) Under bunnen gravert «44 Lod». H. 22 cm, diam. 14, 3 cm. - Disk, hjulkors gravert på kanten. Diam. 13, 5 cm.
«1 liden sognebuds Kalch† oc Disch† af sølf, 1 liden tinflasche† til at førre i sognebud» (1675).
Særkalker, plett, stpl. Marthinsen, Tønsberg. - Øse til altervin, stpl. Tostrup (Oslo).
«1 heelt lidet Mesing bechen† i fundten» (1675). - Dåpsfat, tinn, dypt med smal rand langs kanten. Diam. 30 cm, h. 7 cm. Kantbredde 3 cm. Står i gravert plettfat.
Røkelseskar†, «rundt af Figur med et pyramidalsk femkantet Laag» (1810).
Paramenter
«2 gammel Lerritz Alterduge†» (1675). Alterduk, hvit lin med hardangersøm.
«1 gammel Røt Kledis Alterklede†, 1 Altar Klæde† af Atlasck med udskaaren Løfwærck af Sort Fløyel paa syed med Silcke frøndzer om, for Ærit til Kircken A° 1705 af Seig. Jochum Mathisen oc hans Kierreste (paa Friderichshald).»
Messehagler. a)† «1 Suart Cammelodz», foret med blått lerret, anskaffet 1630. Muligens d. s. som ble kantet med gullsnorer 1634. b)† «1 Rød fløyels…med galluner besædt, som er forært til Kirchen af Sr Jochum Mathisen paa Friderichshald (kirkestol 1712). c) Rød fløyel med gullgaloner. d) Hvit silkedamask med kornaksmotiv. På ryggen Jesu monogram i strålekrans, på forsiden kors. Stoffet, galonene og broderiene er innkjøpt i Belgia og montert i Kråkstad.
Messeskjorte† av «slesing lærrit» anskaffet 1692.
Lysstell
«2 Tin liusse stager† Huer med Tuende Piber til Telge Lius, Och En stang mit Udi til Voxlius, 1 Mesing liussestage† med 3 Piber til Telge Liuss, 2 Smaa Dito† Och til Telge Liuss» (1675).
Alterstaker; «Tostrup sølvplett», forært av Martin B. Midsem og hustru, julaften 1886.
Lysekrone, messing, 8-armet. Ant. d. s. som «Madame Salig herr Peder Hejdes» ga iflg. invl. 1732. Korpus med 3 skiver hvorav de 2 øvre utstyrt med bøyler. Blomsterkalkmotiv på lysarmene. H. ca. 67 cm.
Lysekrone, gulmetall, 24-armet, forært av Ragnvald Fredstad på Asper (Østlid, s. 248). Begge lysekroner er opphengt i snodde smijernsstenger med trekuler og er montert for elektrisk lys. Moderne 2-armede messinglampetter i skipet. Glasskupler i himlingen. 2 7-armede messingkandelabre.
På loftet oppbevares 9 store, grovt forarbeidede, sortmalte lysestaker av tre, tidligere benyttet ved begravelser.
Klokker
2 klokker† i 1600-årene, «den Søndre Spruchne Kloche» ble omstøpt 1697. Vekt etter omstøpningen var 1 skip. 12 lisp. 2 skaalp. Den største klokke var sprukket 1796 og måtte tas ned.
2 klokker er støpt av Borger Riise 1802. Begge har skjell og akantusmotiv.
a) Innskrift: «O Gud lad klokkens lyd os ey allene føre hen til din tempel for dit dyre ord at høre men lad den og vor siel til hellig andact vække at ey basuners lyd paa dommedag maa skrække støbt den 12 Juli 1802 paa Krogstad almuens bekostning af Borger Riise ved Tønsberg». Diam. 80, 5 cm, h. med krone ca. 78 cm.
b) Innskrift: «Da Krogstad hovedkirke den 4de mai 1800 ved lynild var bleven ødelagt blev denne klokke tilligemed den større efter forlangende af kirkeværgene Jens Sigton og Iaen Løken støbt af Borger Riise ved Tønsberg. Diam. 70 cm, h. med krone ca. 69 cm.
Bøker
Alterbok†, 1 gl. salmebok†, 1 gl. graduale† (1675). 1 nytt rituale† 1690, Luthers postill† på latin (1707).
Møbler
Møbler, «1 Gammel Half Kiste† Uden Laas» (1675). «1 schab† med Tuende Rum Udj, och laas fore til at for Vahre Kirchens ornamenter Udj» (1675).
Skap, på forsiden 3 fyllinger, hvorav den midtre anbrakt i døren. Står på nytt understell med 4 høye ben. Farver: dodenkop, grønne fyllinger, gul list. Over døren malt med hvitt: «1753».
Lenestol, ant. fra annen fjerdedel av 1700-årene; bjerk, svakt svungne ben og lener. Dreiede bensprosser, utsveifet ryggbrett. H. 102 cm, br. 70 cm.
6 brudestoler, barokk-kopier. Skinntrukket rygg og sete. Forgylt kristogram i ryggen. Lenestol og bord av samme type i sakristiet.
Offerkar
Almissetavle, anskaffet 1662. - 2 almissetavler. a) ant. fra beg. av 1800-årene; rundt bakstykke, dreiet skaft, sortmalt, l. 32 cm. b) Samme type, men malt i rødt, grått og svart, l. 30 cm.
Blokk av tre med jernbeslag. H. 37 cm, tverrmål 18x20 cm.
Diverse
Timeglass, til prekestolen kjøpt 1631 for 12 sk.
Tekstiler. Løpere, rød plysj, forært av grosserer Axel Jensen, Oslo 1929.
Minnetavler. 2 klassisistiske minnetavler av tre, sortmalte med stansede palmettornamenter av forsølvet blikk. Den ene, som har plate med svakt innprikket innskrift, er 88 x 51 cm.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården ble utvidet med et stykke av prestegårdens grunn 1826. Senere ytterligere utvidet.
Den «større» port† nevnes 1627, ant. er den identisk med «dend Vestere» port som omtales 2 år senere. En ny kirkegårdsport† ble oppsatt 1699 «Med techning over af Bord og Tagsteene». I 1713 ble oppført en port† «af Stacheter».
Gravkapell
Gravkapell fra 1908 av upusset tegl med pussede pilastre. Høy gavl med bekroning. Rundbuede vinduer i langveggen, spissbuet inngang i nord.
Gravmæler
Jernplate over prost Jens Hørbye d. 1825; hjørnerosetter på plate, øverst krans, nederst urne.
Jernkors, dobbeltstøpt, over prost Jens Bjerch Aschehoug d. 1849; sommerfugl over puppe, nederst bladgren, englehoder i krysset og palmetter på armendene.
Diverse
Diverse lysskjold fra 1870-80-årene av ordinær type med kranium etc. og malte initialer er bevart på kirkeloftet.
Tiendebod† nevnes 1630 da bingen ble reparert. I 1656 ble låsen til tiendeboden reparert.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Kirkestol 1673-1723, Rentek. (? ) regnsk. 1678-79, Bilag til regnsk. 1673-81, Revisjon av regnsk. 1673-85, Besikt. prot. 1688, Kra. bispearkiv prot. 33, 34 b esikt. 1675, 1688), prot. 44 (1686, 1688), pk. 45 (1810), pk. 46 (1805, 1810, 1818), pk. 48 (1818), pk. 57 b (1705), pk. 58 (1678-79, 1692, 1695), pk. 59 (besikt. 1707 og 1713-14, regnsk. 1718-19). Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732). Ekstraksjonshefter prot. nr. 9 (1770). Kra. stiftsdir. pk. 25 (1735-36), pk. 27 (1801-02). Prostevisitasprot. 1850-71. B. Svendsens ms.
- Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1627-32, 1634 -38, 1651, 1654-56, 1660-64 (besikt.), pk. 19 (167885). Danske Kans. skap 14 pk. III A (Brøstfeldigheds Tax. 1651). Statth. arkiv suppl. B II 7 (1706). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1824, 1831-32. Kirkedeptet journalsager 1826.
- Diverse. Universitetsbibl. man. fol. 1056 I (1810).
- Opplysninger innkommet til Kirkedeptet. 1819.
- Kallsbok påbeg. 1859 (Prestearkivet).
- Formannskapets forhand. prot. 1831-65 (Kommunearkivet).
- Brandtakstprot. for Akershus 1854 (Akershus Gjensidige brandassuranseforening, Oslo).
- Kirkedeptets arkiv.
Trykte kilder
- DN III 405 (1376): «i kirkiu garddenom a Krakæstadum».
- DN III 427 (1380): «firir sangusdurum a Krakæstada kirkiu».
- RB s. 117, 549: «Apostolorum Petri et Pauli dedicacio 11 II kalendas Februarij» (29. jan).
- Årsb. 1876, s. 143. - N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, Suppl. Kra. 1903.
- M. Østlid: Kråkstad bygdebok I, Hamar 1929.
Oppmålinger
- 7 blad ved Ola Øgar Svendsen 1954. (Antikvarisk arkiv.)
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet sett fra bakdør
Kirkerommet sett fra kor
Glassmaleri
Glassmaleri
Glassmaleri
Glassmaleri
Glassmaleri
- Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Orgel
