Søndre Høland (Hemnes) kirke
Fra Norges Kirker
| Søndre Høland (Hemnes) kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Aurskog-Høland kommune |
| Prosti | Østre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.717414,11.448740 |
| Fellesråd | Aurskog-Høland kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 022100101 |
| Soknekatalognr | 02061101 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Viet til St. Olav den 22. jan. Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Løken med samme eierforhold. Den kirken som ble revet ca. 1620 for å gi plass for en tømmerkirke, var ant. en middelaldersk stavkirke. Tømmerkirken ble stående inntil den nåværende trekirken ble bygget 1865-66 ca. 2 km lenger øst i bygden.
Middelalderkirken †
Kirkens byggemåte og utseende kjennes ikke. Noe av inventaret ble overført til tømmerkirken. Døpefonten, som er sterkt omarbeidet, står i den nåværende kirken. I en gang i tømmerkirken sto «2 udskaarne Figurer† af Træ, der have været til deels forgyldte. Den ene forestiller Christus, trædende Djævelen under Fødder, den anden med en Krone paa Hovedet, men begge meget mishandlede» (Faye s. 17). Figurene ble solgt til Trondheim da tømmerkirken ble revet (Holtedahl s. 140).
Tømmerkirken fra ca. 1620 †
Kirken lå sydøst for gården Hemnes ved nordenden av sjøen Øgderen, ca. 8 km syd for hovedkirken og like langt øst for Øyeren. På den gamle kirkegården, som er omgitt av granhekk, står store løvtrær. Omtrent midt på kirkegården vises rester av kirkens grunnmurer.
Bygningen
Om byggingen av tømmerkirken heter det i regnskapene for 1617-24, «ehr denn gamble Kirche Aff Allmuenn Nedertagenn, stedenn Rødeligt giort, och sidenn Aff Christoffer Tornnbøgger, Aff huis Tømmer Allmuenn paa deris egenn bekostning fremført haffuer, ehnn Anndenn Nye Kirche Opbøgt Huorpaa hannd wdj 76 søgnedage Haffuer Arbedet» med 4 tømmermenn til hjelp. Kirken hadde rektangulært skip, smalere kor og høyt vesttårn. Besikt. 1694 oppgir korets lengde og bredde til å være 12 og 9 alen og skipets lengde og bredde til 18 og 13 alen. Skip og kor hadde sydportal med lite våpenhus foran. Tårnfoten tjente som våpenhus for vestportalen, men i slutten av 1600-årene var det bygget eget våpenhus i vest, hvilket tyder på at tårnfoten var innredet med benker for menigheten. Inn til nordsiden av koret ble det bygget sakristi 1666. Vesttårnet var opprinnelig avdekket med sadeltak høyere enn skipets møne, men foto av kirken viser at øvre del av vesttårnet var revet, og klokkene hang i en takrytter med spiss hjelm midt på skipstaket. På grunn av menighetens vekst var det i 1760-61 planer om å utvide både hovedkirken og annekskirken med 2 tverrarmer til korskirker, men planene ble ikke gjennomført.
Veggene sto på gråstensgrunnmurer som trengte reparasjon 1824 og 1847. Tømmerveggene sto uten kledning innvendig. Den utvendige kledningen manglet visstnok også de første årene, men 1629 ble korets sydside bordkledd, og resten fulgte ant. de følgende år. Bordkledningen ble tjærebredd, men 1709 trengte den omfattende reparasjon: «Bord Klædningen paa den søndre oc østre siide af Kirchens vægger var aldelies forraadned oc til intted nøttig, hvilchet alt motte aftages som igien med bordklædning er forseet, saaledes at det eene Bord over det andet er paaslaaet. . . Paa den nordre Kircheveg var Bordklædningen meget brøstfældig hvilche behørigen med nye bord er repareret.» Beskrivelsen tyder på at sydsiden fikk liggende suet kledning. Besikt. 1665 viser at skipets og korets gavler var sponkledd, og gavlenes sponkledning ble reparert og tjærebredd 1709. Av foto fremgår at korgavlen hadde vannbord i rafthøyde, men gavltriangelet var visstnok bordkledd i 1800-årene. Kirken var rødmalt og hadde hvite novkasser og vindskier.
Portalen i vesttårnet var hovedinngang. Døren ble fornyet 1661, og døren, låsen og trappen foran ble reparert flere ganger. Skipets og korets sydportaler var visstnok i bruk hele tiden. På grunnplanen fra 1669 er skipets sydportal plasert midt på veggen, men det er mulig at den her, som i hovedkirken, satt i vestre del.
Vinduene ble visstnok satt inn etterhvert. Da kirken ble bygget, ble det satt inn noen vinduer med karmer og jern, men 1631 ble det laget «en Winduekarm», og 1632 satte glassmesteren inn «2 stoere Winduer i Kirchenn». I 1638 ble det satt inn «Ett Windue ved Predickestoelen». Besikt. 1665 nevner «Di sex Winduer paa Kirchen», og det samme antall nevnes 1700, da vinduene ble utvidet. Det ble laget «6 nye Windues Carmer». Koret hadde 3 vinduer som hver må ha vært delt i 3, for koret fikk «9 nye fuldkomne store Vinduer». Skipets 3 vinduer må ha vært delt i 2, for det ble laget «6 liige store Vinduer udj stor Kirchen». Hver del av vinduet hadde ramme eller grind, for det ble laget «15 nye grinder til vinduerne udj Kirchen og Choret». Koret hadde 2 østvinduer og ett sydvindu, og skipets 3 vinduer satt ant. i syd veggen. Foto viser at skipet hadde nordvindu i 1800-årene. Korets østvinduer hadde midtpost og 3 x 5 ruter i hver ramme.
Sakristiet ble oppført av tømmer 1666. Det hadde ant. opprinnelig pulttak ut fra kortakets raft, slik som det ifølge foto hadde i 1800-årene, for 1709 ble «sacristiet opvejed oc forhøyed at det kan flyde liige med Chorets Tag». Det fikk nye bordtroer og ny spontekning. Veggenes bordkledning og takets spontekning ble holdt med tjære. Gulvet ble lagt om 1700, og samtidig ble «indgangen til sacristiet med sømmelig Paneling Ziiret». Det må her siktes til døren mellom kor og sakristi, da sakristiet visstnok ikke hadde dør til det fri. Det hadde ant. 2 vinduer i 1600-årene, men på foto har det ett vindu i nordveggen med midtpost og 3 x 4 ruter i hver ramme.
Våpenhusene foran skipets og korets sydportaler ble oppført 1629. Da omtales «tuende skur eller sualer uden for de 2 Kirkedøre». Besikt. 1665 nevner fremdeles bare «dj Tuende smaa sualle» som hadde spontekkede sadeltak. Av besikt. fremgår at tårnfoten tjente som våpenhus for vestportalen, men 1691 omtales «Kirchens vestre Waabenhuus» som hadde spontekket sadeltak. Det omtales som «et gamelt, meget skrøbeligt Vaabenhus af Bindingsverk» 1760. Samtidig heter det «Ligeledes paa den syndre Side 2de gamle Skiul». De 2 søndre våpenhus var ant. også av bindingsverk, for 1680 nevnes «tvende stolper at indsette udj Vaabenhuuset uden for dend søndre Kirchedør, saa og forbedret Kledningen der uden paa med 11 Bord og taged med 50 Stickspaan». I 1689 ble det laget «een nye halv dør for udbygningen til Choret… Ligeledis een halv dør for udbygningen til den middel indgang i Kirchen».
Vesttårnet var opprinnelig bygget noe høyere enn skipets møne og var avdekket med sadeltak. Allerede 1628 ble det lagt inn «3 Bielcher som Tornett och Kirchenn er sammennbundenn med», og 1651 ble, heter det: «Taarnet Ladet Bebinde med Thj stoere Bielcher». Besikt. 1665 nevner at det er «Lagt It Nyt gulff deszligeste Er giort Tuende Nye Loffter oppe i Taarnet». Det foreslåes at «Taarnet op i Jemmel paa Adschillige steder paa di fiire sider til syes med Boerd Etter som Mesten Dehlen Af di førrige Er for Raaden. . . paa di Fiire sider vil settis med spaan». At tårnets bordkledning ble sponkledd, fremgår bl. a. av besikt. 1688, hvor det heter «Kirchens Taarn er neden fra Jorden gandske til det øverste paa alle sider med spaan lagt». Tårnets øvre avdekning fremgår av reparasjonen 1681. Da nevnes «begge Gauflerne» som hadde glugger med lemmer for, og mønet, som må ha gått øst-vest. Tårnets sadeltak var tekket med spon, og tak og vegger ble tjærebredd.
Takrytteren, som satt midt på skipstaket, kjennes bare fra foto. Den lave, kvadratiske underdelen var avdekket av et utsvunget, klokkeformet tak, som bar en slank, spiss 8-kantet hjelm med spir. Takrytteren må være oppført den gang vesttårnets øvre del ble revet, og det må ha funnet sted i den tid kirken var i privat eie. Besikt. 1760 nevner at
«Taarnet og Spiret befindes gandske brøstfældig», som mer tyder på takrytter enn vesttårn.
Takene fikk bordtekke da kirken ble oppført, og korets søndre takflate ble tekket med spon, men 1682 ble takene tekket med tegl på lekter. Teglen ble imidlertid fjernet 1655, og alle takene ble tekket med spon, som ble reparert og tjærebredd utover i 1600- og beg. av 1700-årene. Av besikt. 1736 fremgår at takene igjen hadde fått tegltekning, som kirken beholdt inntil den ble revet.
Himling nevnes i regnskapene for kirkens oppførelse, men det var ant. bare deler av kirken som fikk himling med en gang, for 1631 ble det anskaffet «10 tylter Deller till et Lofft wdj Kirchen». «Forbedrit Loffted Offuer Kierchen som var forraadnit med ½ tølt høflede Bord» heter det 1681. «Bygmester Hans Staal» nevnte i sin besikt. 1694: «Vil Loffterne Alle vegne Driffuis sammen, och siderne ved Kircheveggen, hvor de aabne befindis, beklædis med bords bræd Aller yderst». Himlingen i skipet var råtten og ble fornyet 1700. Korets himling var delvis bortråtnet på grunn av lekkasje i taket 1824.
Gulvene ble lagt om 1694 etter anvisning av «Bygmester Hans Staal. . . nye Fundament under alt Gulfvet lagt, saa oc tycke Malm Bielcher indlagt som Stoelene igien er fæstet udj paa begge Siiderne, oc med nye Bord over alt belagt».
Interiør
Angivelig var kirken rødmalt innvendig (Indre Akershus blad 1936 nr. 82), ant. skrev dette seg fra 1790-92 da kirken undergikk en hovedreparasjon samtidig med hovedkirken. Tidligere hadde kirken farver «saavel paa væggene og lofftet som for begge pulpiturerne og Funten samt Choret med Præstestolen». Dette farveutstyr skrev seg fra 1700, og arbeidet var utført av en contrafeyer for 40 rdr. Kirkens altertavle ble forferdiget 1630. I 1866 heter det om alteret†: «kun Alterfoden synes at være et ældre Arbeide, at slutte efter de derpaa staaende malede Figurer, der dog næsten ere udslettede. Den er deelt i 3 malede Nischer og - som det synes - med et Vaabenfeldt paa hver side, der dog ere aldeles utydelige. I denne Nische sees en Mand i Bispeornat og en utydelig Inscription...» (kallsbok). Dette tyder på at deler av en middelaldersk predella eller et antemensale var bevart.
Altertavlene var ant. en baldakinaltertavle. Ved flytningen av alteret 1694 heter det: «vil befestelse med fire hager fra alteretz himel och i Chors lofftet». Men altertavlen hadde også fløyer, for i 1700 ble altertavlens høyre ving reparert. I kallsb. heter det: «Altertavlen forestiller nadverdens indstiftelse, men er et slet og smagløst materie».
Et nytt knefall† («alterskaar») utført 1694. Iflg. besikt. 1761 rommet det bare «10 til 12 mennisker af nogle 100 Communicanter».
Døpefonten, som ble overført til den nye kirken, (s. d.) sto i et dåpshus† som ble reparert 1681 da det var «nedfalden og Mestendeel i Støcher».
Korskille†. Et gammelt sprinkelverk som stengte for utsikten ble i 1694 erstattet av «8te udhugne nye stolper og 32 nye stolper og 12 knapper». Ant. har det hatt slanke, dreiede balustre mellom søylene.
Prekestol, med «parneell» og himling over «som i Kirken storlig fornøden var» ble utført 1630 for 10 rdr. Ant. sto prekestolen i syd. I 1638 ble innsatt et vindu ved prekestolen. I 1684 ble prekestolen reparert og fikk ny trapp. Prekestolen ble solgt 1866 og omgjort til hjørneskap på en av Gangnes-gårdene (Holtedahl).
Stolene† ble festet i nye sviller på begge sider 1694. Samtidig ble noen stoler i koret gjort mindre. I 1760 heter det at almuens stoler var uten dører. Prestestolen i koret ble «med Sprinchelverch fornyet» 1694. Klokkerstolen hadde iflg. kallsb. lignende innskrifter som klokkerstolen i Løken kirke.
I sakristiet ble oppført nytt knefall† og ny skriftestol†. Knefallet var uten rekkverk (1760).
Pulpiturer†. «Offuerløbet» omtales 1651. I 1688 omtales «de trende pulpiturer paa den Nordre og Vestre Side». I 1694 var «Drengeloffted» helt uten stoler og «Pigeloffted» hadde bare 1 stol. 3 stoler skulle da settes opp på hvert av pulpiturene. I 1700 fikk pulpiturene panelt brystning istedet for «det gamle Søndre slagen Sprinchelverch».
Kirkegård og gravminner
Den gamle kirkegården var omgitt av tømret gjerde med sadeltak i likhet med hovedkirkens. Gjerdet sees på fotografi av kirken. For hver tømmerlengde var det satt 2 skråstivere. Senere er gjerdet fjernet, og kirkegården hegnes nå av granhekk og utspendt ståltråd.
I 1737 var kirkegården i «fuldkommen god stand» men 10 år etter var portene «brøstfældige». I 1760 trengte kirkegården utvidelse. I 1843 var det atter planer om å utvide kirkegården.
Benhnset† måtte repareres med «Spækning og Kalkstrygning» 1824 og må ha vært oppført av sten.
Kirkegården har store løvtrær og gressgrodde graver. En del gamle gravmæler gjenstår. Jernstøtte, ant. fra Nes jernverk, avsmalnende med toppvase, postament med vaser, sommerfugl fra vase og slangering i trekant H. ca. 140 cm. Reist over Christian Christensen (Kollerud). «Forligelses Commissair og Gaardeier, Hædret med Medaillen for Borgerdaad. Medlem af Rigsforsamlingen Paa Eidsvold», d. 1833. Støtten reist 1845. -Jernkors, gotiserende, over Oline Marie Henriksdtr. født og død 1833 og Talle Bolette Henriksdtr. død 1851, 6 mnd. gml. 146 x 98 cm.
Tiendebod† forsynt med ny dør 1699.
Gapestokk† ved nordinngangen (Indre Akershus blad 18. 2. 61).
Kirken fra 1866
Den nye trekirken ble oppført 1865-66 ca. 2 km øst for den gamle kirkegården av byggmester «Gulbrand Johnsen Finholt og Andreas Sand fra Næs Prestegjeld».
En kirkekomité uttalte 1861 «at den troede en Kirke bygget omtrænt i samme Stil som den i Nabosognet Baastad for omtrent 1 aar siden indviede vilde være hensigtsmæssig, og hvilken Kirke er opført efter en af stads Conducteur Grosch forfattet Tegning». Planen ble fulgt, og 1866 sto den nye kirken ferdig «efter Tegning af Anders Haneborg», som det heter i det dokument som ble lagt inn i kulen på spiret.
Bygningen
Kirken har korsform med tverrarmer som er noe kortere enn de 2 andre armene. Hele østre arm tjener som kor. Øst for koret er et sakristi delt i 2 rom med hver sin dør til koret. Hver av tverrarmene har portal i endeveggen med lite våpenhus foran. Vesttårnets tårnfot danner våpenhus for vestportalen. I hovedtrekkene er kirken en kopi av Båstad kirke, men tårnet er noe forandret, og snekkerinnredningen har delvis andre detaljer.
Tømmerveggene står på bruddstensgrunnmur og er avstivet med strekkfisker. Tårnet og gavltrianglene er oppført av bindingsverk. Gavlveggenes strekkfisker avsluttes oventil mot vannbord i rafthøyde. Den inn- og utvendige bordkledning hørte ikke med i byggekontrakten, formodentlig fordi den måtte utestå noen år til tømmerveggene hadde satt seg. Utvendig har veggene fått hvitmalt tømmermannskledning med staff-profilerte overliggere. Det innvendige faspanel, som deles av en bred list i høyde med gallerigulvene og avsluttes mot en taklist som også er ført tvers over gavlene, ble først utført 1875. Samtidig heter det at «2 nye vinduer et i nordre og et i søndre Kors skal anskaffes for at afhjelpe stedfundende mangel paa lys». Tverrarmenes vestvinduer ble altså satt inn 1875. Opprinnelig hadde kirken, i likhet med Båstad kirke, bare hatt vinduer mot nord og syd. Vinduene har trekantoverdekning, og profileringen preges av senempire. Under belistningens okermaling er rester av mørk rød farve. Tverrarmenes endevegger har 3 slanke vinduer stillet sammen i en gruppe med det største i midten. Takstolen har 2 sett sperrer som er tappet ned i loftsbjelkene og avstivet av vertikalstøtter i mønet. De underste sperrene bærer himlingen av faspanel på åser. De øvre sperrene bærer åser for bordtaket. Kirken hadde tegltak som ble skiftet ut med skifer 1956. Vesttårnets tårnfot er bredere enn øvre del og avdekkes med sadeltak. Vestportalen flankeres av oventil tilspissede firskårne stolper, og trekantavdekningen bærer lignende stolpe. Portalen har 2-fløyet dør med overlys. Langs nord- og sydveggen går trapper opp til repos foran døren inn til galleriet. Fra reposet fører steil trapp opp til tårnets øvre del, som er smalere enn tårnfoten og støttes av stolper fra gulvet. Øvre del er delt i 2 etasjer og overdekkes av hjelmen, hvis nedre del formidler overgangen til den høye 8-kantede øvre del. Hjelmen har konge og 8 gratsperrer som hviler på stjerne. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule og kors.
Interiør
Kirken ble innredet av Gudbrand Johnsen Finholt og Andreas Sand fra Nes. Den har døpefont på korets nordside, klokkerbenk på sydsiden, prekestol i korets nordvestre hjørne, ut mot skipet. Sammenhengende galleri over de tre vestre korsarmer. Orgel på galleriet i vest. Sakristiet ble innredet med et lite alter 1954.
Farver
Farver fra 1928 etter forslag av overlærer Krogh Fladmark. Veggene er delt i 2 farvefelter som korresponderer med gallerihøyden, nedre felt er mosegrønt, øvre felt grått. Galleriets fotlist, som fortsetter rundt korets vegger, er blågrønn med rustrøde bånd. Grå himling, brunt gulv. Inventaret er i grønt med røde detaljer. Under alteret ble nedlagt en utførlig beskrivelse av kirkens oppførelse 1865. (Prot. for bygging av kirken.)
Lys og varme
Ovnsfyring, elektrisk lys.
Inventar
Altertavle
Altertavle, nygotikk med maleri av C. Brun, kopi etter oppstandelsen av A. Tidemand i Bragernes kirke. Opprinnelig hadde alteret bare et stort, hvitt trekors.
Alterring
Alterring, rund med dreiede balustre.
Døpefont
Døpefont med kum av kleber, middelaldersk men sterkt forhugget og satt på dreiet trefot. Kummen har hatt tilnærmet 4-sidet form. Diam. 52 cm. Totalhøyde 89 cm.
Korskille
Korskille, formet som lav skranke med dreiede balustre. H. 78 cm.
Prekestol
Prekestol, 5 fag med 2 høye, smale rundbuefelter i hvert. Karmen trukket med rød plysj med gullfrynser. Svungen traktformet bunn på innkledd bæresøyle.
Benker
Benker, åpen rygg, sveifet vange.
Klokkerbenk, brystning med 2 enkle speilfyllinger.
Galleri
Galleri, brystning med dreiede balustre. Innvendig oppgang i søndre og nordre skip.
Orgel
Orgel, bygget av A. Eriksen, Chra. 1866. 8 stemmer. Forært av to utflyttede hølendinger, kjøpmann Berg og hans svoger Gabrielsen (Indre Akershus Blad- 1936 nr. 82).
Maleri
Maleri på treplate, har angivelig tilhørt en gammel altertavle, henger nå over alteret i sakristiet. Forestiller korsfestelsen, malt etter stikk av Crispin de Passeant i 1700-årene. Blågrønn koloritt med kraftige rødfarver. Ny ramme. Ca. 81x53 cm.
Rituelle kar
Kalk og disk, sølv. Ant. identisk med kalk og disk som nevnes 1675 med vekt 62 lod. Kupa innvendig forgylt. Buklet nodus med knopper hvorpå gravert IHESVS. 6-passformet fot med vulst. Stpl. Chra. bystpl. og RM (ant. Romanus Møller). H. 26 cm. Diam. 17, 4 cm. Disk, gravert hjulkors på kanten. Ustpl. Diam. 17 cm.
64 særkalker i stativ. Sølv. Stpl. Thune, Oslo.
Oblateske, sølv, rund med profilert lokk. På siden gravert: «Aº 1766 til Hemnes Kirke fra Giertrud Maria Sal Jens Wangen Steens». Stpl. I M/St W (Jacob Møller stadsvardein), kronet C hvori 1763 (Chra. bystpl. 1763), IFB/63 (Jacob Fredriksen Bruun 1763) og tvillingenes tegn. H. 6 cm. Diam. 10 cm (Kat. 1901 nr. 222).
«1 lidet gammelt Meszing bechen† i fundten» 1675.
Dåpsfat, messing. På kanten gravert: «ISS EID B 1685». Diam. 48, 5 cm. H. 7, 8 cm.
Tinnflaske† utført 1654.
Tinnkanne til dåpsvann. Stpl. «Norge tinn». Forært av bondekvinnelaget 24. des. 1948.
Paramenter
Alterduker. a)† «1 nye Lerritz med gemeen Knipling om». b)† «1 gammell dito† med Blaa Striber» (1675). c)† «En Nye fiin Lerrets» (1748). d) Hvit lin med bred utskårssøm hvori 4-pass-medaljonger med avvekslende kors og kalk. På midten Agnus Dei. e) Hvit lin med «Det er fullbrakt» brodert i svartsøm. (I sakristiet.)
Alterklede† med striper (utslitt 1675). Antependium, dyprød plysj.
Messehagler. a)† Anskaffet 1652 for 46¾ rdr. 4 sk. Omtalt 1675 som «1 Sort Halfslidt Meszehagel med blaae taft under oc Guld Knipling till Kaars oc en Snoer runden om Kanterne af Guld». b)† Av rød fløyel med «Gul galunert Kors» (1748). c) Rødfiolett fløyel med gullgaloner langs kantene og i kors på ryggen. Ant. fra 2. halvdel av 1800-årene. d) Rød silke med kors og due brodert på ryggen, Agnus Dei på forsiden utført i DNH 1941. Messeserk† av lerret (1675).
Døpefontklede med utskårssøm og tykksøm.
Lysstell
«l middels stoer Tin Liusestage† till Voxlius, 2 mindre dito† med 2de piber till Telgelius» (invl. 1675). De 2 minste stakene omstøpt 1703. Den største staken omtales ikke i 1748.
Alterstaker, messing, drevet barokktype, (ant. først kommet til kirken etter 1748), vridd skaft over 8-kantet plate og fot med kraftig vulst. H. 29, 5 cm.
Alterstaker, plett, forært av Hilmar Johnsen 1907.
Sølvstake, 7-armet (stpl. Th. Marthinsen) anskaffet 1954 ved innsamling.
6 lysestaker av tre, balusterformede, sortmalte. Fra begravelser. Hensatt i tårnet.
3 lysekroner, barokk-kopier i messing, a) 6-armet, b-c) 18-armet.
Klokker
2 små klokker† (1675). Klokke† støpt av Erich Schmidt, Chra. 1795, forært av oberstløytnant. von Heyerdahl. 2 klokker, a) støpt av Anders Riise ved Tønsberg 1836. Diam. 56,5 cm. H. 53 cm. b) Støpt av John Warner & Sons London 1866 på Høland almues bekostning. Diam. 83 cm. H. 68 cm.
Bøker
Alterbok† og salmebok† (1675).
Nummertavler
Nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken» og «Efter Prædiken».
Møbler
Kiste† til ornamentene (1624). Kiste† med 2 rom til alterklær og lys utført 1651.
Stol med gyllenlærstrekk† solgt ved kirkens rivning (Holtedahl).
Rokokkostol, skjell på toppstykke og sarg. Høytsittende baksprosse, H-kryss. Sortmalt med forgylt skjell. Nyere, brodert trekk. H. 97 cm, sargens br. 45 cm.
4 nye, utskårne lenestoler, regence-inspirert. Rødt trekk i rygg og på sete.
Blomstervaser
2 blomstervaser, sølv, stpl. Th. Marthinsen 1954.
«2de maadelige Tavler† men Blokker har ingen Tiid været» (1760).
Diverse
Gulvtepper, beige med stjerner i rødbrunt. Dekker gulvet i skipets midtganger og i koret. Mønstret, flossvevet teppe foran alteret.
Kirkegård
Kirkegården ble utvidet 1959 og 1961. Øst for kirken står et gravkapell fra 1924.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722 (Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85.
- Chra. bispearkiv prot. 43 (1626-28), prot. 34 (besikt. 1688), pk. 67 (1694, 1696, 1699), pk. 68 (1700, 1703, 1707, besikt. 1709, 1718-20.
- Extractionshefter 1771.
- Chra. stiftsdir. pkt. 25 (1731, 1735-37, 1744, 1747, besikt. 1748, 1750-1757), pk. 26 (besikt. 1700), pk. 28 (1808).
- Kirkeregnsk. prot. 8 (1674, 1680-81), kirkebesiktigelser 1673-85.
- Tingbok 42. Nedre Rom. (besikt. 1760).
- Akershus Amt pk. 191 (1861).
- Riksarkivet. Rentek. 1617-24, 1626-32, 1638, 1651 -56, 1661, 1663-69, besikt. 1665 og 1673, pk. Q1 (1721).
- Danske kans. skap 14 pk. III (1651).
- Stattholderkivet D IV (1761).
- Kirkedeptet visitasberetn. prot. 1 (1820, 1824, 1826. 1847).
- Diverse. Kallsbok (Sogneprestens arkiv).
- Formannskapets forhandlingsprot. 1837-1865 og Kirkebygningsprot. 1864-66, 1875 (Kommunearkivet).
- Innkomne saker 1856-69 (Statens håndverks- og kunstindustriskoles arkiv).
- Kirkedeptets arkiv.
- Anders Bugge: Ms. om Stavkirkene. Mulige stavkirker (Antikvarisk arkiv).
Trykte kilder
- DN XIII 7 (1329): «Hemnesz kierche».
- DN II 399 (1367-1368): «j Heimnes kirkiugarde».
- DN VII 59 (1403) ang. vedlikeholdet av broen ved kirken.
- RB s. 450 f. , 563 (1394): «Sancti Olaui dedicacio jn die sancti Vincencii», item aa krossen her. . . till vigt braud».
- JNV s. 444 (1597): «annex. . . der giøres nu tienniste huer Søndag»
- Gabriel Smith Faye: Bidrag til Hølands Menigheds og Præsters Historie.
- Chra. 1866, s. 16-18.
- Årsb. 1882 s. 186-187.
- Olaf Holtedahl: Høland og Setskogen herreder. Kra. 1914 s. 139-142.
Oppmålinger
- Grunnplan fra 1660-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
- Foto av den gamle kirken fra nordøst (Antikvarisk arkiv).
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet bakre
Kirkerommet fremre
Koret
Korhimling
Skip
Våpenhuset
- Invetnar
Altertavle
Døpefonten
Prekestolen
