Setskog kirke
Fra Norges Kirker
| Setskog kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Aurskog-Høland kommune |
| Prosti | Østre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.826650,11.722291 |
| Fellesråd | Aurskog-Høland kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 022100201 |
| Soknekatalognr | 09020201 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Anneks i Løken prestegjeld. Opprinnelig sognet Setskog til Løken kirke, men på grunn av den lange og besværlige vei til hovedkirken fikk menigheten kongelig tillatelse til å bygge sin egen kirke 1656 mot å påta seg byggingen og vedlikeholdet av kirken. (Norske Innlegg 1708, Suppl. 1709.)
Den første kirken ble erstattet av en ny 1846, men den ble revet allerede 1873, og den nåværende kirken ble oppført lenger øst i bygden 1874. I den eldste kirken ble det bare holdt «Prædiken 6 Gange om Aaret; da tillige kastes Jord paa alle de Døde, som de have. De øvrige Søn- og Hellig-Dage forrettes Gudstieneste af en Skoleholder, som læser en Prædiken af en Huus-Postil, samt synger nogle Salmer» (Giellebøl).
Kirken fra 1656†
Kirken ble bygget på gården Bunes' grunn på nordsiden av sjøen Setten. På kirkegården, som ligger på en liten flate litt opp fra sjøen og omgis av nettinggjerde og granhekk, står noen gravmonumenter, men det er ingen spor å se av grunnmurene.
Bygningen
Kirkens utseende kjennes ikke, men den omtales 1708 som en liten trekirke som trengte reparasjon. Da den ikke hadde noen eiendom eller faste inntekter, og da «de Svensche i de 2de siste Kriger Først haver ruineret og opbrænt mestepartten de faa gaarde som ligger i dette Annex hvorved vj fattige folch er bleven forarmede», søkte og fikk menigheten kongens bevilgning til at det ble satt «Bekken for Kirke Dørre saa vel paa Landet som i Kiøbstæderne udi bemelte Aggerhuus Stift» til reparasjon av Setskog kirke. I 1801 var kirken «i god og smuk Forfatning, etter sidste betydelige Reparations Bekostning for faae Aar siden», men i 1820 trengte den reparasjon, og året etter var den «I høyst maadelig forfatning». Da kirken ble revet 1846, var den «ualmindelig liden for det voxende Indvaaner-Antal og saa brøstfældig, at det var farligt at opholde sig der» (Faye s. 19). 2 jernspir på uthusbygningene på østre Bunes gård har ant. opprinnelig stått på kirken. Det ene er ca. 60 cm høyt og har en ca. 40 cm bred hane som tyder på at det har stått på tårnet, mens det andre, som også er ca. 60 cm høyt har en liten fløy med Andreas-kors og kan være et gravspir.
Interiør og inventar
Kirkens innredning er ikke kjent, men altertavlen, døpefonten samt rituelle kar og messehagel, som er overført til den nåværende kirken, må opprinnelig ha hørt hjemme i den eldste kirken.
Kirkeklokke† kom angivelig til Botner, solgt 1846 til Løken prestegård (Faye s. 7).
Kirken fra 1846 †
Bygningen
«Aar 1846 er denne Sitskaugs Kirke fra nyt af opbygget paa Sitskaugens Almues Bekostning og indviet af Biskop Arup den 14de October s.a. Kirkens Bygmester var Anders Simensen fra Fuglevik Sogn i Sverige. . . Kirkens Malning skedte Aar 1848 af Malersvend I. Jensen» står det malt på en tavle som oppbevares i den nåværende kirken. Kirken ble bygget på den gamle kirkegården på Bunes og omtales som en «simpel, men ret vakker Langkirke» (Faye s. 19). Det later til at den besto av ett rektangulært rom med skip og kor i samme bredde under samme sadeltak. Kirken sto bare i 27 år og ble revet 1873 da den nåværende kirken ble reist. Den ble for en del oppført av materialer fra den revne kirken, og blant dem er noen rødmalte bord som tyder på at kirken hadde rødmalt tømmermanns-kledning utvendig.
Interiør
I kirkens nordøstre hjørne var avdelt et lite rom for presten (opplysn. ved Nils Skjeggenes). Foruten inventar som ble overført til kirken fra 1874 (s.d.) er det bevart 6 benkevanger på gården Neset og 1 på gården Sætra i Setskog. Vangene har vært brukt om igjen og er nå avkuttet. Alle er profilert langs kanten utvendig og rødmalt. Innsiden er umalt. Alle har hatt en bred karnissprofilert list øverst på utsiden. Nedenfor står malt med sirlig skrift: «Nr 3 Kinestad Graverholdt Hage» (2 vanger), «Nr 7 Stageboe», «Nr 8 Bueness Skieggenes Flaadtuken Holmedahl», «Nr 9 Hverwen Gløta Tangen», «Nr (?) Fager moen Kolstad Kaldager», «Nr 5 Aamodt Ødegaarden Sætera». Ingen av vangene har merke etter seter. Nåværende mål: 72 x 23 cm.
Kirkegården
Kirkegården ble satt istand for midler skjenket av Nils Skjeggenes. Blant de få bevarte gravmæler er det en granittbauta, h. 148 cm, med stjerneornament og englehode. Reist over Ole Amundson og Elen Albretsdatter Kinnestad, den siste død 1847.
Kirken fra 1874
Den nye kirken ble lagt mer sentralt i bygden på østsiden av Setten ca. 7 km fra svenskegrensen. Den nye kirkegården ligger på en sandbanke ovenfor bygdeveien og Kinnestad-gårdene. Kirken har skip og kor i samme bredde under ett sadeltak, sakristi øst for koret og vesttårn foran vestportalen.
Bygningen
Tegningene til den nye kirken ble utarbeidet av byggmester Johnsen og på Kirkedepartementets foranledning gjennomgått av ark. Nordan, som gjorde følgende bemerkninger: «Grundplanen synes ikke tilfredsstillende i Kirkelig Henseende: Saaledes har Koret intet begrændset eller udpræget Rum, ikke engang er Gulvet lagt høiere end det ligger i den øvrige Del af Kirken. Noget Rum til Sakristi eller Daabsbørn findes ikke, hvilket vel, om nok saa lidet, maa ansees for nødvendigt. Vinduerne har kun en Høide af 2 Al fra Gulvet, hvilket maa ansees for ringe i en Kirke hvor der ikke bør være anledning til adspredende Udsigt, disse bør derfor flyttes op i en Høide af 3 Alen fra Gulvet hvorved tillige opnaaes roligere og bedre Lys».
Veggene står på pussede grunnmurer. De er avstivet med strekkfisker og utvendig kledd med hvitmalt listpanel med staff-profilerte lister, innvendig med staff-panel. Takstolen har 2 sett sperrer som er tappet ned i loftsbjelken og avstivet med vertikalstøtte under mønet. Under nest østre takstolbind står et korskille av 2 stolper med gotiserende bueavstivning under loftsbjelkene. Himlingen av staffpanel ligger på åser over de nedre sperrene. De øvre sperrene bærer bordtaket, som har flisetekning under teglstenene. Hver langvegg har 4 store vinduer med tresprosser. De har fronton-overdekning og belistning som preges av sen-empire. Utvendig er vinduene brunmalt. Det er større avstand mellom de 2 østre vinduene enn de øvrige, og her har sydveggen hatt en dør til koret, men den ble kledd igjen ca. 1880 (opplysn. ved Nils Skjeggenes). Øst for koret ligger sakristi og rom for dåpsbarn under samme tak med hver sin dør til koret. Vesttårnets tårnfot tjener som våpenhus og er noe bredere enn øvre del, hvis 4 vegger avsluttes med gavler under den 8-kantede, kobberkledde hjelmen, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1874.
Interiør
Prekestol ved korets nordvegg, døpefont ved siden av prekestolen. Klokkerstol ved korets sydvegg. Galleri langs vestveggen og frem langs nord- og sydveggen. Orgel på vestgalleriet.
Farver
Kirken ble malt 1848 av malersvenn I. Jensen. De nåværende farver fra 1962, etter forslag av Finn Krafft: Grå himling. Grønne vegger, stolper og sperrer. Inventar i gulbrunt. I koret glassmalerier utført av Carsten Lien 1920; i nord Jesus med disipler, i syd Jesus i Getsemane. Forært av major Wiel Gedde og frue. Vinduene i skipet har farvet glass øverst. Rom for dåpsbarn er innredet etter forslag av ark. Andreas Nygård.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming.
Inventar
Altertavle
Altertavle fra 1783. Søylebåret, forkrøppet gesims. Vanger og toppstykke med rokokko-ornamentikk. I toppstykket den oppstandne Kristus. I storfeltet oljemaleri på treplate av nadverden. Sign. J. S. Brøgger (Johan Samuel Brøgger). Derover innskrift: «Md. C. M.» (Madame Christine Monsen på Baarud i Oppegård, som skjenket tavlen 1783). Treverket, som var overmalt i hvitt og gull med marmorerte søyler, ble avdekket av Egil Dahlin 1964; marmorert med engelsk rødt på hvit bunn. Predella i grønt og grått.
Alterring
Alterring, rund med tettstilte spiler og gjennombrutte fyllinger. Knefallet trukket med rød fløyel.
Døpefont
Døpefont, kleber, romansk, hugget av ett stykke. Kummen har avløpshull i bunnen, bredt bånd øverst og nederst. Bred, lav fot. H. 51 cm, diam. 46 cm. Døpefonten har ant. tilhørt Løken kirke opprinnelig.
Prekestol
Prekestol, 4 fag med 2 buef elter i hvert. 6-sidet fot.
Benker
Benker med sveifet vange og åpen rygg.
Galleri
Galleri, søylebåret med speilfyllinger i brystningen.
Orgel
Orgel bygget av Olsen og Jørgensen, Kra. 1898. 5 stemmer (Anna Lindhjem). Prospekt i nvgotikk med piper synlig i 3 felter. Forært av Kasper Knudsen Kinnestad.
Skulptur
Engel, barokk, forgylt, h. 34 cm. Angivelig fra Setskog kirke. Nå på nordre Kinnestad.
Rituelle kar
En liten kalk† og disk† i Hemnes ble kjøpt av Jørgen Usby 1663 og forært kirken.
Kalk og disk, sølv. Kupa forgylt innvendig og utvendig langs kanten. Nodus med bladstaffpå oversiden og rokokkomønster på undersiden, foten har vulst med drue- og vinbladmotiv. Foten stpl. C/VD (Christiania vardein), R (vardein Ernst Michael Rømer), IS/82 (mester Jacob Steen 1782), værens tegn og året 1804. H. 24 cm. Fotens diam. 13,5 cm. Disk, forgylt, ant. fra 1500-årene. I bunnen firpass, på kanten gravert hjulkors. Ustpl. Diam. 12,8 cm. Kan muligens være identisk med disken som nevnes i inventarliste for 1629 i Løken kirke.
32 særkalker, sølv (Th. Marthinsen, Tønsberg).
Kanne, sølv (Tostrup, Oslo 1936).
Dåpsfat fra 1600-årene, kobber med drevet og siselert ranke på kanten. Diam. 40 cm.
Kanne til dåpsvann, kobber.
Paramenter
Alterduker. a) Hvit lin med kors av innfelte blonder på forsiden og bred, tunget blondekant b) Hvit lin med bred hardangersøm. c) Hvit lin med svartsøm.
Antependium, grønn lin.
Messehagel, ant. fra 1700-årene, rød fløyel med gullgaloner. Ryggkors og stolpe over brystet av gullgaloner, søl vhekter. Rosa lerretsfôr. 112x63 cm. Forstykket 88x58 cm.
Messehagel fra 1933, rød fløyel med gullgaloner langs kanten og i kors på ryggen.
Lysstell
Alterstaker, barokk type, messing, støpt, høy mansjett med krave, balusterformet skaft over bred skive på 3 kuleformede ben. H. 28 cm. Stakene er angivelig fra Hemnes kirke, men er ikke nevnt i noen inventarliste for Hemnes.
Lysekrone av gulmetall, ant. fra 1800-årene, 12-armet.
På loftet er henlagt 2 lysholdere av tre med midtstang og 3 par armer.
Messinglampetter i sakristiet og dåpsbarnas rom.
Klokker
a) Støpt av Erich Schmidt Chra. 1803 med innskrift «Til Zitskoug». Diam. 53 cm, h. 45 cm. b) Støpt av John Warner & Sons London 1874 anskaffet av C. Brynildsen, G. N. Skjeggenæs, A. K. Kolstad, C. C. Kinnestad, J. O. Bunæss, A. H. Kinnestad, T. Tukken, G. G. Stageboe, I. I. Holmedal, L. O. Bunæss, Saugbrugsforeningen i Fredrikshald, Petronelle sal. Wiel, C. Heyerdahl, I. H. S. Sættern.
Bøker
Christian VI's bibel forært av sgpr. Tybring 1776.
Nummertavle
Nummertavle, rektangulær, sortmalt med hvit frakturskrift: «Før Prædikenen Efter Prædikenen».
En eldre nummertavle, oventil avrundet, beregnet på at nummerne skrives med kritt, benyttes ikke lenger.
Møbler
Kiste, furu, sinket, med gammelt beslag. Blåmalt. L. 104 cm, br. 50 cm, h. 44 cm.
2 lenestoler i bjerk, barokkinspirert. Skinntrekk i rygg og sete.
I sakristiet bord og stol i rokokkokopi.
Diverse
Innskrifttavle med malte hjørnepalmetter og skriveskrift: «Aar 1846 er denne Sitskaugs Kirke fra nyt af opbygget paa Sitskaugens Almues Bekostning og indviet af Biskop Arup den 14de October f.a. Kirkens Bygmester var Anders Simensen fra Fuglevik Sogn i Sverige og Bestyrerne for Arbeidet følgende Gaardbrugere Hans Andersen Flaatukken, Nils Jacobsen Skjeggenæs, Andreas Olsen Kinnestad og Andreas Hansen Aamot. Kirkens Malning skedte Aar 1848 af Malersvend I. Jensen. Paa denne Tid var Gabriel Smith Faye Sognepræst hersteds».
Kokosløpere†, erstattet av rødt velourteppe 1962.
Kirkegård
Kirkegården, som ligger på en sandbanke, ble utvidet mot syd og vest 1929. Vest for kirken er terrenget oppfylt mot en kraftig forstøtningsmur. På nordsiden er det bygget inn bårerom i kirkegårdsmuren.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Chra. bispearkiv innkomne saker pk. 4 (1709).
- Chra. stiftsdir. pk. 27 (1801), pk. 28 (1808, 1810).
- B. Svendsens ms.
- Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1663-69.
- Norske Innlegg 1708. Suppl. 1709.
- Kirkedeptet. visitasprot. 1820, 1821, 1847.
- Diverse. Kallsbok (Prestearkivet).
- Muntlige opplysninger ved Nils Skjeggenes 1956.
- Kirkedeptets arkiv 1873-1930.
Trykte kilder
- R. Giellebøl: Beskrivelse over Høland prestegield. Kbh. 1771 s. 291 f.
- A. Faye: Bidrag til Hølands Menigheds og Præsters Historie. Chra. 1866 s. 18 f.
- Olaf Holtedahl: Høland og Setskogen herreder. Kra. 1914 s. 142 ff.
- Setskog kirke 1846-1946. Mysen 1946.
- Indre Akershus blad 13. juli 1954 og 24. des. 1964 (Johan Ørjasæter).
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet bakre
Kirkerommet fremre
Koret
Korhimling
Glassmaleri
Glassmaleri
- Inventar
Altertavle
Døpefont
Prekestol
Benkene
Orgelet
