Nannestad kirke

Fra Norges Kirker

(Omdirigert fra 023800101)
Hopp til: navigasjon, søk
Nannestad kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneNannestad kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Koordinater60.213405,11.003216
FellesrådNannestad kirkelige fellesråd
Kirke-id023800101
Soknekatalognr05010802
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

I middelalderen omtales 4 kirker innenfor det nåværende Nannestad prestegjeld; Nannestad, Bjerke, Holter og Foss. Ant. ved reformasjonen ble Nannestad hovedkirke med Bjerke og Holter som annekser, mens Foss kirke ble nedlagt. Holter ble residerende kapellani 1742. På Stensgård i Bjerke sogn ble oppført et kapell 1902.

Nannestad kirke ble viet Johannes døperen på Sta. Agathes dag d. 5. febr. (RB.) I 1458 omtales «Sira Guttormer, prest paa Nannestad og korbroder i Opsloe» hvilket viser at kallets sogneprest i alle fall til tider i middelalderen har vært knyttet til Oslo domkapitel med en vikar til å bestyre kallet i Nannestad. Kirkens tiende ble 1651 «Naad. beuilget M. Kield Stub (sgpr. i Ullensaker) hans Lifstid som der imod holder Kirchen ved hæfd oc Biugning». Etter hans død 1663 ble tienden overdratt mag. professor Jacob Henrich Paulii i København, som fikk bevilgningen bekreftet 1667. Kirken ble kjøpt av biskop Deichman 1723, hvis enke og arvinger eiet den etter hans død 1732. Foged «Ædle Seigr Michael Gamborg» nevnes som kirkeeier 1735, og i 1782 ble kirken solgt av Thomas Gamborg og hans medarvinger til Ingael (Ingel) Jahr og Lars Jacobsen Holter, som solgte den til «den samtlige almue» 1792.

Kirken ligger vest for Nannestad-gårdene på en liten haug der slettelandet faller av i bakker mot Leirelven ca. 1 km vestenfor. Veien nordover gjennom bygden går langs østsiden av kirkegården, som omgis av stengjerde med 2 porter ut mot veien. En liten dal nord for kirken skiller den fra en nyere kirkegård, som hegnes av granhekk.

Kirken ble bygget på gården Nannestad, som ga kirken og dermed sognet navn, «men først etter gammelnorsk tid ble navnet på hovedsognet også ført over på bygda. I gammelnorsk tid het den Vesttorp» (Kirkeby s. 461). Prestegården, som grenser til Nannestadgårdene i nord, het Skefilstadir.

Bygningen

Den nåværende kirken inneholder deler av en romansk stenkirke som nevnes i Håkon Håkonssøns saga kap. 219. Etter hertug Skules slag med birkebeinerne på Låke 1240 sprang Lodin Gunnesson og noen menn fra hans sveit til kirken, som ligger noen hundre meter nord for gården Låke, og reddet seg inn i svalen. Biskop Sigfrid av Oslo utstedte 28. mars 1355 brev på 40 dagers avlad til alle dem som på visse høytider besøkte St. Johannes kirke i Nannestad og understøttet den, hvilket tyder på at den var i dårlig forfatning. Etter målangivelser fra besiktigelsene 1686 og 1692 var den romanske stenkirken ganske liten med rektangulært skip, ca. 10 x 8,5 m og smalere og lavere kor, ca. 5x6 m, utvendig målt. Kor og skip hadde bare ett vindu hver. Skipet hadde portal i syd og vest og koret en snever sydportal. Et tjærebredd våpenhus omtales, og skipstaket bar en høy tjærebredd takrytter med 4 små hjørne tårn.

Kirkerommet ble for trangt for menigheten, og besiktigelsen 1665 foreslo at det ble bygget til en ving på nordsiden. 10 år senere drøftet man planer om å utvide skipet mot vest med et tilbygg av tre. I 1686 var det fremkjørt materialer, og det forelå «een project fra tvende Muurmestere, paa at utvie Choret til 15 Alen i længden, oc føye een winge til paa dend Nordre side til 8te Alen i lengden oc breden inden Muuren». Besiktigelsen fant ikke prosjektet tilfredsstillende og foreslo i stedet at «Choret beholder dend leng som det nu har, oc sielve Kirchen dend leng som hun nu haver, oc de begge udvies til 5 a 6 alen» i bredden. I 1692 var det på ny en besiktigelseskommisjon i kirken, denne gang med murmester, tømmermester og snekker fra Christiania. De kom til at koret måtte rives og kirken mures om, bare med bibehold av skipets nord- og vestmur, slik at kirken i sin nye skikk ville få et skip med «24 alens lengde oc 16 alens brede, oc Choret indtil 12 alen udj lengden oc breden». På dette grunnlag ble kontraktene sluttet. Stillet overfor denne radikale plan, som ville medføre meget pliktarbeide, materialanskaffelse og førsel, foreslo almuen at det isteden ble bygget en helt ny tømmerkirke, som ville koste det halve og kreve mindre materialer og arbeide, men den opprinnelige plan ble fastholdt. I løpet av et år var kirken ombygget, slik at den kunne tas i bruk 29. sept. 1693. Ved grunnarbeider utenfor skipets nordmur 1958 ble det funnet en mengde skjelettdeler, som ant. er lagt ned her 1693 som følge av at gravene ble berørt av utvidelsesarbeidene.

Den ombyggede kirken har beholdt den eldre kirkes grunnform med rektangulært skip og lavere og smalere kor, men alle murer er omtrent ⅓ lengre. Et våpenhus av utmurt bindingsverk ble oppført foran vestportalen, og 1721 ble et sakristi murt opp på korets nordside. Koret har sydportal og et vindu mot syd og øst. Skipet har vestportal og gjenmurt sydportal, 2 vinduer i nord og syd og 2 i vestmuren over galleriet. En 8-kantet takrytter med høy hjelm sitter midt på skipets møne. En restaurering av kirken under ledelse av ark. Ragnar Nilsen og maleren Ulrik Hendriksen ble avsluttet 1946.

Murer

Murene i den romanske kirke var ca. 2 alen tykke, og ved ombyggingen 1692, som «Erich Lauritzen Muurmester, Borger af Christiania» påtok seg, fikk de nye murene stort sett samme tykkelse, men de smalner av oppover. De har sokkel med ujevn høyde og fremsprang og er murt av bruddsten som er pusset og kalket utvendig og innvendig. Gavlmurene er murt til mønet. Til korets østgavl er festet smijernsbokstaver; øverst kronet C 5, derunder VFG (stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve), IH (vise-stattholder Just Høeg), HR (biskop Hans Rosing), ANNO 1693.

Portaler

Kirken hadde opprinnelig sydportal i skip og kor og vestportal i skipet. I 1686 ble det klaget over at korets sydportal var «saa trang at mand icke lige til Kand indgaae, uden bøyende til sidderne». Også skipets sydportal var liten og trang, mens vestportalen var hovedinngang. Ved ombyggingen 1692-93 ble portalene revet, men den ombyggede kirken fikk hovedinngang i vest og sydportal i koret. Flere portaler omtales ikke, men skipet har fått en sydportal som nå er gjenmurt. Den har rette sider og rundbuet overdekning og er murt av hugne kalkstener som må være tatt fra de nedrevne portaler. Rundbuen hviler på et par vederlagsstener, og deres øvre, utkragende del avsluttes nedad med hulkil over staff. Kalkstensvederlag av denne type karakteriserer en gruppe romanske kirker på Opplandene. De sitter litt vest for murens midtakse med overkant 266 cm over sokkelen og innbyrdes avstand 108 cm. Den utvidede kirken fikk den gamles proporsjoner, og plasseringen av korets sydportal og skipets syd- og vestportal fulgte også det gamle skjema.

Bortsett fra skipets sydportal, som for en stor del er murt av gamle portalstener, og som nå er gjenmurt, har de øvrige portalene fra 1693 beholdt sin form med rette sider og rundbuet overdekning uten markert vederlag. Både den ca. 4,5 m brede korbuens og begge de øvrige portalenes buer ble murt av teglsten. Vestportalen fikk innvendig ca. 30 cm dyp resess med stabler i nordsiden for dør som har slått inn mot venstre. Korets sydportal mangler resess, men har også stabler for en dør som har slått inn mot venstre. De innvendige dører, som ble laget 1693 og utstyrt med låser, er skiftet ut, men krampene for låsfestet sitter tilbake i portalenes innsider. En sprekk i korets langmurer, som nevnes allerede 1760, og som 1848 truet korportalens bue, har ført til at rundbuen er undermurt med segmentbue innvendig. Her sitter nå en dør i trekarm. Døren i vestportalens vestside er skiftet ut med en 2-fløyet fyllingsdør, mens korets sydportal har en kraftig, rundbuet plankedør med utvendig bordkledning i fiskebensmønster. Døren er falset inn i 2 kraftige, 4-hugne stolper som er satt inn til portalens utside og bundet til muren med plattjern i portalsidene. Oventil forbindes stolpene med knær som følger portalbuen, og tilsvarende knær krager ut mot syd og bærer et skifertekket pulttak som erstatter et tidligere sveitserstilpreget sadeltak. Treverket er rødmalt.

Vinduer

Vinduene satt i syd ifølge besikt. 1686. «I Choret er saa lidet it windue at presten besverlig i mørkt vær kand læse Alterbogens ord. . . Winduet paa Kierchen i sig sielv (skipet) er lidet». Flere enn det ene vindu i hver av sydmurene hadde kirken åpenbart ikke. Det ene ble utvidet 1631. Ved ombyggingen av kirken 1692-93 laget snekkeren «5 vindues Carmer i Muuren af tycke Planker». Vinduene fikk «Poster oc mellem træer», hvilket vel vil si kryssposter, og det ble satt inn «18 fuldkomne vinduer» eller grinder. Skipets nåværende 2 nordvinduer og 2 syd vinduer og korets ene sydvindu er ant. identisk med de 5 opprinnelige vinduene. De overdekkes med segmentbue og har krysspost og småruter. Korvinduet er litt mindre enn skipets vinduer. Koret må dessuten ha fått sitt østvindu 1693, for 1701 ble det satt inn «it nyt Vindue i Kirchen bag Altaret i steden for det udblæste». Det har nå vannrett overdekning og er ca. 64 cm bredt og ca. 2 m høyt, men smygene har knekker som tyder på at det er utvidet. Skipets vestgavl har 2 segmentbueavdekkede vinduer som belyser galleriet. De er av samme type som skipets øvrige vinduer, men mindre og har midtpost og småruter.

Våpenhus

Våpenhus (skåt) omtales i forbindelse med slaget på Låke 1240, og så langt regnskapene for kirken går tilbake omtales et tjærebredd våpenhus foran vestportalen. Det var vindusløst og tekket med spon. I besikt. 1692 nevnes at «Det for Kirchens vestre Gaufl nu staaende gamle waabenhuus af Reise Træverck, er aldeelis u-døgtig oc ingenlunde ved dend Nye Kirche kand passere, men uforgribelig eragtes om it Nyt waabenhuus motte opbygges paa 5 alens højde - 5 alens brede oc 6 alens lengde». Det nye våpenhus, som ble reist da kirken var ombygget, og som fremdeles står, ble noe større, ca. 7 m bredt og ca. 4 m langt. «Andreas Holsteiner Tømmerbyggmester» reiste bindingsverket og sperretaket og bordkledde gavltriangelen, mens «Erich Lavridsen Muurmester» murte ut bindingsverket og pusset det utvendig og innvendig. Under gavltriangelens nåværende, hvitmalte tømmermannskledning sitter en eldre, tjæret kledning av vannrette bord som er suet sammen med skråkant. Takets tjærebredde spontekning var i behold 1739, men ble skiftet ut med tegl som senere er erstattet med skifer. Vestveggen og gavltriangelen har hver et 4-kantet vindu med midtpost og småruter. Sydveggen har segmentbueoverdekket dør med samme type knektbåret tak som korets sydportal. I våpenhusets nordvestre hjørne ble det 1945 innredet et rom for dåpsbarn med vindu mot nord. Mellom dette og skipets vestmur går trappen til annen etasje, som har dør til galleriet og trapp til skipsloftet.

Sakristi

Sakristi var det planer om å bygge 1675, fordi det trengtes plass til skriftemål, men planen ble først realisert 1721, da «Muurmesteren Christen Olsen» påtok seg å mure opp et sakristi på korets nordside «9 Allen i Længden, 6 All. i Brædden, 12 All. i høyden, med Fundamentet og Goulen og l⅓ udj tyckelsen». Sakristiet står fremdeles, og den oppgitte størrelse stemmer med de innvendige mål, bortsett fra at sakristiet ikke har gavl, men avdekkes med pulttak fra korets raft og har lavere murer. Når det i kontrakten med murmesteren heter at det ferdige bygg skal måle «12 Allen i høyden til den øverste pynt af Gauflen», må det opprinnelig ha hatt gavl og sadeltak, som senere er revet, kanskje etter 1760, da taket var dårlig og måtte fornyes. Dets opprinnelige tegltekning er skiftet ut med skifer. Døren til koret har ellipsebuet overdekning, og det ble anskaffet 400 teglsten «Til Zwibogerne over Døren og Winduerne». Vinduet i nordmuren, som overensstemmende med kontrakten fikk midtpost, har imidlertid nå vannrett overdekning. Ca. 1 m fra vestmuren og ca. 1,25 m over gulvet har nordmuren innvendig en 32 cm dyp nisje, 56 cm høy og bred. Sakristiets kjeller, som opprinnelig tjente som gravkammer, ble 1944 innredet til bårerom og fikk dør til det lavere terreng mot øst. Sakristiets opprinnelige tak og innredning med tømmermannspanelt himling, gulv, «Døren, Windues Karmen, Dørtrinnet og trappen, Alterpallen, Knæfaldet og viidere» ble utført av «Snedkerne Michel Øcheren og Gunder Halvorsen».

Tak

Takets utseende og konstruksjon før kirkens ombygging 1692-93 kjennes ikke, bortsett fra at koret var tekket med bly og skipet med tjærebredde spon. Ved ombyggingen ble takstolen reist av «Andreas Holsteiner Tømmerbygmester», mens tegltekkingen ble utført av «Erich Lavridsen Muurmester». Takstolen står fremdeles og har loftsbjelker som er lagt opp på murremmer og bærer sperrene. Disse er avstivet med ett sett hanebjelker i koret og 2 i skipet. Korets hanebjelker er understøttet av en langsgående drager som er lagt opp i gavlmurene, mens skipets nederste hanebjelker støttes i oppleggene av 2 langsgående dragere som bæres av stolper fra loftsbjelkene. Tegltekningen ble skiftet ut med skifer i beg. av dette århundre.

Takrytter ble reparert av «Gulick Tornbøgger» 1618. Den satt midt på skipstaket, og besikt. 1665 omtaler «de 4 smaa Taarne Staaendis omkring det store», som viser at de sluttet seg til gruppen av takryttere med høy hjelm kranset av 4 fialer og båret av 4-kantet underdel. Denne hadde en lydglugge i hver vegg, og både nedre del og hjelmen og småtårnene var bordkledd og tjærebredd. Takrytteren ble revet og ny oppført av «Andreas Holsteiner Tømmerbygmester» 1692-93. I 1686 ble det riktignok ansett «best at Klockerne ophengtes i een Klockestabel for sig sielv, effter som det med tiden kunde vorde Kirchen oc sperverchet skadelig om de i Taarnet som paa Kirchen bliver bygt vorder ophengt, des aarsag behøfdis ickun it lidet Taarn vel proportioneret paa Kirchen at settes uden Klocker». Den frittstående støpul ble visstnok ikke reist, da den nye takrytter midt på skipets tak, som etter alt å dømme er identisk med den nåværende, fikk klokkestol og 4 lydhuller med lemmer for. Den 8-kantede underdel har 8 dobbeltstolper som hviler på et avlastningssystem av bjelker over loftsbjelkene og understøtter stjernen. Den består av et bjelkekryss med diagonalt lagte bjelker som danner en 8-armet stjerne som bærer masten og gratsperrene for den 8-kantede, høye hjelmen. Nedre del av gratsperrene har fått stikksperrer som gir hjelmens utladning over gesimsen. Hjelmen er tekket med bly fra korets gamle tak og bærer spir med kule og hane, som ble laget 1693. Under hjelmen har takrytteren hvitmalt, stående staffpanel som dekker en eldre tjæret kledning av vannrette bord som er suet sammen med skråkant.

Himling

Himlingen over hele kirken ble festet med spiker 1635, hvilket tyder på at himlingsbordene tidligere hadde ligget løse over loftsbjelkene. Ved ombyggingen fikk skip og kor ny himling av høvlede og pløyde bord. Senere, ant. midt i 1800-årene, fikk skip og kor himling av vekselpanel kledd under loftsbjelkene. Ved restaureringen i 1940-årene ble denne himlingen fjernet i skipet, som nå har gammel himling over de synlige loftsbjelkene.

Gulv

Gulv og bjelkelag ble fornyet da kirken ble ombygget. Samtidig ble «Fodstyckerne som Stoelene Staar udj» innlagt. Benkevangene har altså hvilt på en svill eller benkestokk på hver side av midtgangen. Skipets og korets plankegulv ligger nå i ens høyde, et par trinn lavere enn gulvene i sakristi og våpenhus.

Smijern†

Smijern† «Paa kordøren er der udvendig en gammel ring med sammenslyngede dragefigurer» (N. Nicolaysen: Fornlevn. s. 740).

Interiør

Døpefont i koret. En liten benk ved korets nordrnur. Langbenk og en liten benk ved korets sydmur. Klokkerbenk på sydsiden under korbuen. Prekestol på nordsiden ved korbuen. Galleri med orgel ved skipets vestmur.

Farver

Farver fra 1946 da interiøret ble pusset opp under ledelse av ark. Ragnar Nilsen. Altertavle og prekestol ble restaurert, og alt øvrig treverk fikk nye farver. I koret lyst blågrønn himling, i skipet hvit himling med rustrøde bjelker. Dører i grått og dyprødt.

Lys og varme

Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Inventar

Fra middelalderen er bevart døpefont, fra 1693 altertavle og prekestol.

Alteret†

Alteret† ble kledd med lister 1630.

Altertavle

Altertavle† utført av «M. Thomis Snedicher» «sielffanden» 1630 for 40 rdl. , staffert 1633 for 20 rdl.

Altertavle utført 1693 av snekkeren og bilthuggeren som utførte prekestolen samtidig. Snekker var Povel Erichsen som hadde ansvar for utførelsen, men bilthuggerens navn kjennes ikke. Snekkerarbeidet kostet 16 rdl. Bilthuggeren fikk 30 rdl. for arbeidet på altertavlen og prekestolen. 3 avd. med søylestillinger og skulpturer. Nederst til venstre Moses, til høyre Aron. Derover Lukas og Johannes, øverst Matteus og Markus. Toppstykke med gipsrosett. Lav, brutt gavl med kuler. Vinger i 3 avd.

Staffering fra 1700-årene, overmalt 1886. Samtidig ble fyllingen med gipsrosetten satt opp, og 2 gipsstatuetter, Thorvaldsens Kristus og Johannes, ble anbrakt i storfeltene, mens vingene i storfeltene ble fjernet. I 1946 ble gipsfigurene fjernet (står i sakristiet) og avdekning foretatt ved Ulrik Hendriksen. Samtidig ble laget nye vinger. Farver: Konstruktive ledd delvis i benhvitt og sort. Marmorerte søyler med forgylte kapitéler. Polykrome figurer. Aron rød kjortel med grønt liv og fiolett underkledning. Moses rød kjortel og grønt kappekast. Evangelistenes drakter er i rødt og grønt, blått, fiolett, rødt og oker. Navnene står malt i fyllingene på frisene mellom etasjene. I storfeltene er malt nadverden og himmelfarten. Det siste ble malt ved restaureringen. I fyllingene over feltene leses nederst: «Ærer Kongen» og øverst: «Frycter Gud». Vingene er malt i gull, grønt, rødt og blått. Altertavlen ble festet med jernstenger til muren 1693 med 5 store jern.

Alterringen†

Alterringen† var iflg. besikt. 1686 så liten at bare 8 kommunikanter kunne knele samtidig. Alterringen fra 1692 har dreiede, marmorerte balustre, sortmalt håndbrett og skinntrukket knefall. Knefallet var i 1760 altfor smalt, men er senere omarbeidet.

Knelepult for alteret, trukket med rødt stoff i likhet med alteret.

Døpefont

Døpefont av mørk, flammet kleber. Ant. fra midten av 1100-årene (Kjellberg). Hugget i 2 deler. Kummen, som har avløp midt i bunnen, er utbuket med fletning øverst på utsiden og har brede, flate, til dels avsmalnende bånd som går radiært ut fra undersiden og midtveis opp på korpus. 3 av båndene har runeinnskrift, muligens: «Eindride gjorde karet» (Runeverket s. 56-60). Kraftig innsnevret skaft med bredt kjedeornament. Fot med 5 avtrapninger. H. 86 cm. Kum diam. 54 cm.

Dåpshus nevnes ikke direkte, men døpefonten må ha vært avlukket før kirken ble utvidet. I 1631 heter det nemlig: «Deller forbrugt omkring Fundten» samtidig med at galleriet ble oppført over funten.

Døpefonthimling†

Døpefonthimling† «dessen overhengende Degsel af Snedker Arbeide forferdiget, Mahlet og Ziiret», utført 1692 for 4 rdl. Kirkestolen betegner den slik: «een nye af Snedcher verch Udarbeidet Deckel eller Himmel over Funten». Betegnelsen «Dechel» tyder i retning av et heisbart lokk, men regnskapene gir ingen beskjed hvorvidt den var heisbar eller fasthengende. Due fra himlingen restaurert 1946: Forsølvet med rødt nebb, røde øyne og klør. L. ca. 36 cm. Henger i jernstenger (nye) med forgylte trekuler.

Prekestolen

Prekestolen† var «til ingen nytte» 1692 og ble erstattet av den nåværende utført 1692 av den samme snekker og bilthugger som utførte altertavlen: 5 fag, 2 halvsøyler på hvert hjørne. Bosser mellom smalfeltene. Storfeltene har fylling med portalformet ramverk og en frittstående evangelist på høy sokkel. Ny, klokkeformet bunn som ender i drueklase. Ny oppgang. Stafferingen, som ble overmalt i 1800-årene, ble avdekket av Ulrik Hendriksen 1946; grønne søyler med kapiteler i rødt, hvitt og gull samt baser i gull, hvitt og grønt. Sorte fyllinger med innskrift i gråhvitt. øverst: «Vere icke aleniste ordes hører men deris giører». Nederst evangelistnavnene. Farver forøvrig: sort, gråhvitt, rosa og rødt. Bunnen i svart, rødt, gråhvitt og gull. I 1692 ble utført «it Rygstycke† til, sampt Himmel† oven over. Item trap† oc Klædning† oc ved sidderne». Timeglass† kjøpt 1633.

Prekestolhimling

Prekestolhimling† med bilthuggerarbeide utført 1692/93 (se ovf.). Fjernet i 1800-årene.

Ny himling 1946; 6-kantet med innfôring på undersiden. Profilert karm med tannsnitt, på toppen den korsmerkede kule. Farver: Grønt, sort, grått, rødt og gull. Innskrift: «Soli Deo Gloria». Under himlingen henger duen fra 1692. Den er mer forarbeidet enn døpefontduen og har fjær på kroppen og vingene. L. 25 cm.

Benker og faste stoler

I 1692 ble utført «35 Stoeler† med Paneelverch paa begge Ender, sampt opstandere bencher, armleener Foedskaarer oc Knapper oven paa hver 5½ alen lang». De gamle benkesviller ligger på plass under det nåværende gulv. Her ligger dessuten en eldre benkesvill, med ca. 60 cm avstand mellom vangene. Benkene fra 1800-årene hadde sveifede vanger, men fikk i 1946 rette vanger med fylling og riflet ramverk samt benkedører. Benkene har lukket brystning inn mot veggen. Farver: Vanger med kremgule fyllinger med rustrøde årer. Dører med stengrå fyllinger i blågrått, rødprofilert ramverk.

Skriftestol† utført 1630, omtalt som meget «Liden Och U-schichelig» 1675, sto i koret, erstattet av en ny† med dør og sprinkelverk 1692. Da kirkens sakristi ble oppført 1721 og innredet, skulle det ifølge kontrakten ha «Pall til Skriftestolen og Knæfald». Men kontrakten omtaler også «Alterpallen, Knæfaldet» osv. Dette må vel oppfattes derhen at skriftestolen sto på en pall slik som altrene vanligvis gjorde. Eget alter er det vel tvilsomt om skriftestolen har hatt.

Klokkerbenk, omarbeidet 1946, forsynt med brystning mot skip og kor.

Galleri

2 pulpiturer† oppført 1631, ant. i vest og i nord, («det eene offuer Funnten, det andre langs kirken thill Børn och Quindfolkstand»). 2 nye pulpiturer† utført 1692. I 1739 heter det at de er «til ungdommen i Kirchen, Mahlet og udj god Stand».

Nytt galleri i 1800-årene, springer frem langs nord- og sydmur. Båret av kannelerte søyler med stilisert bladmotiv i bekroningen. Brystning med slanke balustre. Farver: søyler og balustre marmorert i gråhvitt og blått. Dekklist for bjelkene i rustrødt og brunt. Kronlist i grønt og brunt.

Orgel

Orgel† bygget av P. Brantzeg 1873.

Orgel fra 1955, bygget av J. H. Jørgensen, Oslo; 14 stemmer. Orgelverket anbrakt på loftet. Prospektet fra det eldre orgel, som ble omarbeidet 1946, er beholdt med piper synlig i 3 buede felter, adskilt ved halvsøyler. Lav gavl. Farver fra 1946: grått, grønt, beige og gull. Gråmarmorerte halvsøyler. Forsølvede piper. Spillepulten står på galleriets søndre fremspring. Lydluke i himlingen over orgelet.

Skulptur

Krusifiks, ny kopi av krusifikset fra Mos viken. Gave fra gbr. Karl Laake 1954. Opphengt over korbuen.

Maleri

Oljemaleri på lerret. Forestiller korsfestelsen. Samme forlegg er benyttet i korsfestelsesbilder i Fenstad og Elverum kirke. Gråsort tone. Nederst til venstre signatur J. S. Nederst på korsstammen bredt innskriftfelt med bokstaver i gull mot grå bunn: «Til Jesu Hukommelse og Nannestads Beprydelse Her Peter Grønner sette Lood, Hans Crucifix som gaf sit Blod Af Kierlighed paa Kaarsset ud Til ævig Frelse for sin Brud Solen der ved Beveget biet O Christen frem der etter Lef 1677». Bildet er forært av Peter Grimer 1677, samme år som sgpr. Jens Mogensen giftet seg med hans søster Anne Margrethe Gruner. Jfr. Nannestadboken s. 497. Bred ramme med profilert springlist. Malt i grått, sort og rødt med sortkonturerte, forgylte motiver; i hjørnene fruktfestons. På sidene Arma Christi: søylen med hanen, sverd, svøpe, rep, torner, ris og fakkel. Til høyre stige, rør med svamp, tang, spyd, hammer, 3 nagler samt Judaspengene.

2 presteportretter malt på lerret. Forestiller: a) Johannes Bierch. Bryststk. en face venstre. Hvithåret. Gråsort bakgrunn. 74 x 63 cm. På rammens forside en tavle med innskrift: «Nannestads erkjendtlige Almue bekostede dette Malerie af deres elskede Lærer ved hans Embeds Jubileum d. 12 mai 1834». b) Sven Stenersen, sgpr. 1853-1882. Bryststk. en face. Sign. R. Simonsen 1884.

Rituelle kar

Alterkalk, sølv. Kupa lav, bolleformet fra 1694. Nodus med 6 knopper hvorpå gravert IIESV (!). På over- og undersiden drevne, graverte tunger. Foten, ant. fra slutten av 1500-årene, 6-kantet traktformet med standkant gjennombrutt av firpass. På siden støpt krusifiks. Stpl. kronet O og stjerne i firblad (Oslo bystpl. og mesterstpl.). H. 20 cm, diam. 10.9 cm. Kalken veide 25 lod 19 qtin før den ble omarbeidet 1694. Etter omarbeidelsen ble vekten 29 lod 2 qtin. Foten tilloddet kalken påny i 1701.

Disk† av forgylt sølv (1675). Disk, plett, fra 1894 med gravert innskrift og kors.

Sognebudskalk†, sølv, omgjort 1626, ant. identisk med kalk 14 lod (1675).

Sognebudskalk, ant. fra begynnelsen av 1700-årene. Kupa innvendig forgylt, utvendig forgylt kant Nodus med riller (skrugang?). Støpt krusifiks på foten. Stpl. utydelig. Ant. MR/D (Mathias Remerdes). H. 13,5 cm. Disk ustpl. , diam. 8,8 cm.

32 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg. Skje, skaft med akantusornamentikk, stpl. Marthinsen.

Tinnflaske† (1629).

Oblateske, plett fra 1894, rund med hvelvet lokk hvorpå innslåtte ornamenter. Støpt kors på toppen.

Dåpsfat, messing, drevet og siselert. Bred kant med spissovaler. I bunnen kronet skjold som bæres av 2 lover samt årstall 1617. Diam. 53 cm, h. 6 cm.

Kanne fra 1894 til dåpsvann, plett. Lokk med støpt kors.

Paramenter

Alterduker. a)† «af flint Varendorffer læret med breede fline Kniplinger paa de 3de Kanter besyet», nylig forært av foged Gamborg (1739). b) Hvit lin med bred bord i hardangersøm. c) Hvit lin med kristogram og kalk brodert i svartsøm.

Alterkleder. a)† Et gammelt hvitt lerretsklede «syed i Mønster med Røed Silche traad og desuden teignet Mattes Sandes 1594» (opplysn. 1732). b)† Dreil anskaffet 1626-27. c)† Svart fløyel med gullgaloner langs kantene og i 3 rader tvers over kledet (1675). Ant. identisk med kledet som nevnes 1692 som gitt av «forrige» sgpr. Jens Mouridzon (Mogensen). d) Rød silke, fra DNH 1946.

Kalkduk, lyseblå silke med broderier i sølvtråd. Bred kantbord med blader og tunger. På midten leses: «Anna Margreta Friman Hr. L: Widings Anno 1741». Navnet omgitt av grener. Duken har rosa silkefôr og mellomliggende lerret. 19 x 24 cm.

Messehagler. a)† Sort fløyel med et kors av 2 rader gullgaloner og foret med sort taft (1675). b)† Kaff med kors av hvit gyllenstykke med gullgaloner og sølvhekter anskaffet 1697 for 22 rd. Muligens identisk med messehagel «af Fiolet roset fløyel som er brunt i bunden, derpaa et hvidt kors» som nevnes 1732. c) Fra ca. 1736: sort fløyel, applikert krusifiks, på forsiden applikert sol med due i skyen over Jesu monogram. Broderiene utført med gull- og sølvtråd og silke. Langs kanten brodert galon. Iflg. besikt. 1739 var messehagelen forært 2 à 3 år tidligere av foged Gamborg. Ryggstk. 114 x 88 cm, forstk. 90 x 76 cm. d) Rød ull, med innvevde sorte kors. På forstk. brodert Jesu monogram i svart og gull. På ryggstk. kors med hjul i krysset.

Messeserker†. a) Lerret anskaffet 1632. b) Klosterlerret anskaffet 1703.

Messeserk, bomull, vanlig type med vide ermer, rynker rundt halsen.

Lysstell

«1 jernliuszestage† med 5 piber, 2 mesing liusestager» (1629). I 1675 nevnes «2 Midels Mesing Liusze stager til Voxlius, 2 Mindre dito til Telge Lius». Ett par av stakene er fremdeles i behold; slank balusterform. H. 30 cm, diam. 15 cm. 2 3-armede staker i jugend-stil.

Lysekrone av messing «hvorpaa nu ichun er 11 armer saasom 2de ere afbrudt» (1732), muligens identisk med 12-armet krone i kirken; barokk type med dobbeltørn øverst og ørnehode på armene. H. 53 cm. Lysekrone, gulmetall, 18-armet, forært av lensm. Hoel til minne om 24. april 1896 (1909). Patinerte messingkroner over og under galleriet (2 5-armede, 4 3-armede). 2 gamle messingblakkerter, diam. 15 cm.

Klokker

2 små klokker i tårnet 1675. Den ene bevart. Innskrift: «Fusa est hac campana anno [M] DCLXIX prorege dn Uldarico Guldenlew, et præp superintendente d. n. M. Johanne Rosing pastore huius loci Andreas Simonides opera Michaelis Kesleer M Thoma trugilli præfectore...» (Denne klokke er støpt i året [l] 669 da Ulr. Gyldenløve var stattholder, Johannes Rosing superintendent, Andreas Simonsen prest på dette sted, Michel Kesslers arbeide, Thomas Truelsen var kirkeverge.) Diam. 69 cm, h. 64 cm.

Klokke med innskrift: «Mig støbte E. Rønning, Christiania 1787. Jeg er bekostet af Lars Holter». Diam. 56 cm, h. 51 cm.

Bøker

Alterbok†, graduale†. Luthers postill på latin† innkjøpt i tiden 1619-27. Salmebok† nevnes 1623-24. Christian IVs bibel† og «Resinij Bibel»† (1675), rituale† kjøpt 1688, «Svanningi bibel»† (1732). Gamle bøker i behold: 3 alterbøker: a) Kbh. 1688, b) Kbh. 1783, c) Chra. 1826. 2 bibler: a) på hebraisk, har tilhørt Hans Daae 1772, b) Chra. 1835, dessuten det nye testamente på norsk, London 1823. Kingos salmebok, Kbh. 1768, Evangelisk kristelig salmebok, Chra. 1848.

Nummertavler

2 dobbeltbuede tavler, sortmalte med rødt toppfelt og gull-lister. En dobbeltbuet sortmalt tavle i tårnet samt 2 små tavler for skrifte og altergang.

Møbler

Kiste med lås for ornamentene. Anskaffet 1631. Muligens identisk med kiste i sakristiet; flatt lokk, sinket i hjørnene. Lokket 129 x 53 cm. H. 49 cm.

3 lenestoler, a) Renessansetype. Åpen rygg, ett sett lavtsittende og ett sett høytsittende bensprosser. Sortlakkert. H. 109,5 cm. b) Rokokko. Skjell på toppstykke og sarg. H-kryss. Sortmalt og forgylt. Innskr. SOL på sargens bakside. H. 105,5 cm. c) Klassisistisk. Bonet, sete av skinn. H. 99 cm. (NF.)

Offerkar

Almissetavle. Kort skaft, sortmalt, på ryggstykkets bakside: «Schole taffle». På undersiden innskåret: «1739 I B S K». L. 29,5 cm.

Diverse

Tekstiler, «it half slidt flamsk Klæde som i forrige tider forend Kirchen blev forbygt (1692) hengte over Prædickestoelen». (Solgt 1703 for 5 rdl.)

Teppe, rustrødt, flossvevet, i alterringen.

Lysskjold, defekt. Monogram SLS.

1 gammel «Kirchekiedell» (1629).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble besluttet utvidet mot syd 1842. Ant. hadde kirkegården gjerde. I en innberetning i 1700-årene heter det at kirkegårdens «Leeder» er satt «i fuldkommen stand».

Kallsbok 1732 beretter om flg. begravelser i kirken: «een under Sachristiet hvorudi de sidste 2de Præster og de Døde af Deres Familie ere begravede, under Koret en muret Grav, hvorudj de Præster som vare Døde forud Sachristiet blev bygget ere nedsadt, under fordørren en muuret grav af fogeden Sal. Lars Larsen indrettet». (Foged Lars Larsen Riis døde 1716 og ble begravet under våpenhuset.)

Gravkammer

Under sakristiet, som ble oppført 1721, lot sgpr. Samuel Mandahl innrede et gravkammer. Dette ble istandsatt 1944. I alt var det 12 kister i kammeret, men av disse var 5 helt eller delvis råtnet, og likene ble gravd ned under gulvet i gravkammeret, nemlig følgende: a) Presten Jens Mogensen som døde 1721 og ble bisatt i en dobbelt kiste av ek med drevne blikkbeslag. Rester av ytterkisten er bevart. Lokket har blykrusifiks, navneplate, korslagte knokler og hodeskalle samt årstall 1721. b) En ung kvinne, muligens Jens Mogensens datter. Maren Jensdtr. Grimer, d. 1746 (g. m. sgpr. Samuel Mandahl, jfr. Nannestad bygdebok I, s. 497). Kisten, opprinnelig gulmalt, uten beslag. Lokket som ble bevart, har oval, uleselig navneplate. c) En pike (?), sortmalt furukiste. På lokket, som ble bevart, årstall 1713 og rester av dobbeltmonogram. Muligens en datter av Jens Mogensen. d) En mann med rester av parykk. Muligens sgpr. Lars Widding d. 1754, eller sgpr. Henning Kierulf d. 1773. e) En kvinne, d. i slutten av 1700-årene. På brystet hadde hun en sløyfe med et kors av glassperler. Følgende 7 kister ble satt inn i gravkammeret: a) En rikt beslått ekekiste med gulmalt, profilert innerkiste. Blikkbeslag i regence-stil, nederst engel som holder klede. Dobbeltmonogram S M og årstall 1728 (Samuel Mandahl d. 1728). b) Lignende kiste, med årstall 1730 og monogram AM og dobbelt G (Anne Margrethe Grimer, d. 1730, g. m. sgpr. Jens Mogensen). c) Barnekiste av gulmalt furu rikt utstyrt med blikkbeslag. Muligens sgpr. Mandahls 3 uker gamle datter Lisbeth som ble begravet 1720. d) En litt større barnekiste med rike beslag fra omtr. samme tid. e) Rikt profilert, sortmalt furukiste fra sl. av 1700-årene. Uleselig innskrift, men navneskjoldet Louis-seize preget. Her er bisatt en prest i fullt ornat, muligens sgpr. Wexel Hansen d. 1790 eller Aagaard Smith d. 1806. f-g) Kister av samme type som e. Her er bisatt 2 kvinner, den ene muligens foregåendes hustru. (Innberetn. ved Roar Hauglid 1944.)

Diverse

Lysskjold for begravelse, defekt med monogram SLS.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1723. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Bilag til kirkeregnsk. m. m. 1673-81. Chra. bispearkiv prot. 27 (1629), prot. 43 (1626-28), prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), pk. 69 (besikt. og kontrakt 1692, 1693, besikt. 1694, 1697, 1699), pk. 70 (1701, 1703, 1709, 1711, 1713, 1717, 1721). Kirkebok l. Nannestad (1693). Chra stiftsdir. pk. 25 (1735, 1736, 1747, 1754-55, 1757), pk. 26 (1760), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808), pk. 29 (1812). Statth. og stiftsarkiv, prot. 3 (besikt. 1686). Tingbok 51. Øvre Rom. (1731). Kirkebesiktigelser 1739-48, Extractionshefter prot. 9 (1770). Akershus stift. Innkomne saker pk. 90 (1804). Bastian Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1617-27, 1629-35, besikt. 1665, pk. Q 1 (1721). Danske kans. skap 14 pk. III (1651). Stattholderarkivet B III a 2 (1686), b III a 7 (1690), B III a 9 (1692) B III a 10 (1692). Visitasberetn. prot. 1 (1824). Kirkedeptet. journalsager 1832.
  3. Diverse. NHKI 26. mars og 28. mars 1355. Ang. avlad for å hjelpe kirken.
  4. Forhandlingsprot. 1837-1862 (Kommunearkivet).
  5. Kallsbok 1732 (Prestearkivet).
  6. Inventarliste 1911, innberetning ved Domenico Erdmann 1922.
  7. Roar Hauglid 1944. Ulrik Hendriksen 1946 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. Håkon Håkonssons saga kap. 219.
  2. DN I brev 247 (1337?): «sira Þostein a Nannastadum».
  3. DN II brev 668 (1422?): «Item till Nannastadha kirkiu» (test.).
  4. RB s. 418, 558: «Nannastadha kirkia».
  5. NHKI 1355 Biskop Sigfrids brev av 28. mars.
  6. NHKI 1458 2. sept. : «Sira Guttormer, prest paa Nannestad, og korbroder i Opsloe». (1393, 1400)
  7. JNVs. 8, 328, 330.
  8. Årsb. 1925, s. 101. Årsb. 1888, s. 111.
  9. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, s. 52, 740, 2. udg. s. 48.
  10. Kunst og Haandv. fra Norges Fortid, pl. 1 nr. 8.
  11. Norske Kirkebygn. , s. 18-19.
  12. Kat. 1901.
  13. H. M. Schirmer: Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder. Kra. 1910.
  14. Magnus Olsen: Norges indskrifter med de yngre runer. Oslo 1941.
  15. H. C. Christie: Litt om kirkene i Nannestad. Nannestad bondelag 1896 -1956. Jessheim 1956.
  16. Birger Kirkeby: Nannestad bygdebok I. Flisa 1962.
Oppmålinger
  1. Døpefonten, m. 1 : 6 ved Chr. Christie 1865,
  2. Fullstendig oppmåling av kirken, 5 blad, m. 1 : 100 ved Ragnar Nilsen 1943,
  3. Vederlagssten og smijernshengsler, 2 blad, m. 1 : 1 ved Håkon Christie 1958, 1964 (Antikvarisk arkiv).

Bilder