Skrukkeli kapell
Fra Norges Kirker
| Skrukkeli kapell | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Hurdal kommune |
| Prosti | Øvre Romerike |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 60.448710,10.826906 |
| Fellesråd | Hurdal menighetsråd |
| Kirke-id | 023900201 |
| Soknekatalognr | 09090203 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Kirken ble bygget for den del av skogbygden mellom Hurdal og Hadeland som sognet til Hurdal. I 1594 forteller biskop Jens Nilsson «I Norduest for Biørvigen (Hurdalssjøen) ligger et lidet bygdelag, nyligen optagit, kallis Skruckelj ligger til Gran prestegield, haffuer til forn ligget til Hurdedal halff parten deraff, och er 1 mjll fra Hurdedal och til Skruckeli och er 3 mjll til Gran liggendis i vestsuduest fra Skruckeli». Bosetningen var altså nokså ung på den tid, og folketallet er aldri blitt stort. Kirkelig hørte bygden til Gran inntil 1777, da den ble lagt til Hurdal, som samtidig ble eget prestegjeld. Egen kirke fikk bygden først 1923, da Skrukkeli kapell ble bygget på gården Lundbergs grunn. Kirketomten ble gitt av godseierne Haaken og Jørgen Mathiesen, som også bekostet kirken bygget.
Kirken ligger på en haug på sydsiden av veien fra Hurdal til Gran, ca. 14 km vest for Hurdal kirke. Kirkegården, som ble innviet året etter kirken, er omgitt av stengjerde mot øst og syd og nettinggjerde mot nord.
Bygningen
Kirken er oppført av tømmer 1923 etter tegninger av ark. Henrik Nissen. Den har kor i nord, og det rektangulære skipet har inngang i søndre del av østveggen fra et vindfang mellom skipet og det frittstående tårn. Tømmerveggene, som står på granittgrunnmur, ble bordkledd utvendig 1956.
Hver av korets sidevegger har ett vindu med blyinnfattede ruter som skal stamme fra Kongsberg kirke. Skipet har 3 vinduer i vest og 2 i øst og et 3-koblet vindu i syd. Takstolen har sperrer med ett sett hanebjelker. Takene er flistekket. Skipet overdekkes av segmenttønnehvelv med vederlag i langveggenes overkant, som bindes sammen med 2 innkledde strekkjern tvers over rommet. Koret har kasettetak båret av korintiserende tresøyler langs veggene. Rommet smalner av mot nord, og i sin beskrivelse av bygget sier arkitekten: «Gulvet i koret er hævet et trinn og er det desuten utført stigende bakover for at skaffe større dybde i perspektivet ind i koret. Av samme grund er himlingen skraanende nedover, og avstanden mellem søilerne er stadig formindsket indover.» Når det om tårnet heter at «dets 4 sider er laftet heldende utover», kan vel det også være gjort av optiske grunner. Tårnets første etasje rommer sakristi og fører opp til en åpen, stolpebåret klokkestue som avdekkes med telttak.
Interiør
Døpefont og prekestol i skipets nordre del, døpefonten til venstre og prekestolen til høyre for alteret. Koret er avstengt ved knefallet. På sydsiden i skipet står et harmonium, omgitt av lav brystning.
Farver
Farver ved maleren Finn Krafft 1923: grå vegger med rødbrunt felt i benkehøyde. Gråblått brystpanel med gråmarmorerte fyllinger i koret. Grå søyler med blågrå grener. Kapitéler i gulbrunt med rødbrun markering av detaljer. På nedfôringen over koret er malt dommedagsmotiv med tronende Kristus med Agnus Dei ved foten. Til venstre himmerikets port og til høyre nedgangen til helvedet. Den brede, profilerte taklist er rødbrun med marmorering og orange konturer. Strekkfiskene er rødbrune med kanter i orange. Blå himling med brungule skyer og basunengler.
Grå vegger i sakristiet, gule vegger med rustrøde lister i vindfanget.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming.
Inventar
Alter
Alter fra Hurdal kirke, snekkerarbeide fra renessansen, høye fyllinger i portalformet ramverk og liggende smalfelter med bosser. Åpnes fra forsiden. Overmalt i grått og rødt. L. 138 cm, h. 87 cm, br. 72 cm.
Altertavle
Altertavle skåret av sgpr. Rostad, Nannestad 1956, etter at Hurdal kirkes altertavle var brakt tilbake til hovedkirken ved restaureringen. Motiv: korsfestelsen mellom Moses (til venstre) og Aron (til høyre). Kristus på toppen. Farver: grått, gråblått og oker, rustrøde søyler med årringer i grått og sort.
Knefall med skinntrekk. Rekkverk med dreiede balustre, lukning på hver side. Gråmarmorerte balustre med gråblått håndbrett.
Prekestol
Prekestol, 5 fag med fylling. Malerier av evangelistene, utført av en malermester fra Nannestad. Prekestolen hviler på 4 søyler. Den sto opprinnelig i hovedkirken, men ble oppsatt i Skrukkeli etter at den gamle prekestol igjen ble tatt i bruk i Hurdal. Oppsetningen i Skrukkeli ble utført etter tegning av ark. Karlson.
Prekestolklede av rød silke med gullfrynser og brodert kristogram.
Benker
Benker på felles sviller. Rett avsluttede vanger med rektangulære fyllinger. Liggende fyllinger i ryggene. Farver: rustrøde seter og rygger. Vanger med grønnmarmorerte fyllinger i rustrød ramme med grønn belistning.
Orgel
Harmonium merket «Mannborg» fra J. W. Cappelen, Kra.
Klokker
2 klokker overtatt fra Bygdøy kapell (kallsbok). Støpt av J. G. Grosse i Dresden 1877. a) Med apostelhoder på kronen. Diam. 57 cm, h. 52 cm. b) Englehoder på kronen. Diam. 44 cm, h. 40 cm.
Rituelle kar
Kalk, disk, oblateske og vinkanne fra J. Tostrup 1923, forært av Erikka, Haaken og Jørgen Mathiesen. - 20 særkalker gitt av kapellets kvinneforening.
Dåpsfat av tinn fra 1700-årene. Innkjøpt fra en antikvitetshandler (kallsbok) med gravert «ISSL BJD» i bladgrener og utenom «ØIS GID». Diam. 37,2 sm.
Paramenter
Alterduker. a) Med brede blonder forært av Hildur Keyser Frølich (sees på gamle interiørfotografier). b) Filert med kors- og blomstermotiv, utført av fru Arnedahl 1952.
Antependium, rød lin.
Messehagel, rød silke med applikert sort stolpe og kors som er brodert med fiolett, rødt og gull. Lyseblått silkefôr, gullgaloner. Utført av fru M. Ollmar etter anvisning fra Brukskunst.
Lysstell
Alterstaker av tre med lyspigg, balusterformet skaft med 4-kantet fot. Malt rustrøde, har opprinnelig vært sorte og er blitt benyttet som begravelsesstaker i Hurdal kirke. H. 30 cm, foten 16,8 x 16,8 cm. - 2 oksyderte messingkroner. a) 12-armet. b) 3-armet. - I tårnet en defekt, forgylt metallkrone fra slutten av 1800-årene; stang med krans hvorpå 12 holdere for lysarmer. - 8 2-armede messinglampetter.
Nummertavle
Nummertavle med flatbuet avskjæring oventil. Innskrift med fraktur i hvitt: «Før Prædiken», «Etter Prædiken». 120x90 cm. Står i tårnoppgangen.
Bøker
Bibel, praktutgave i skinnbind fra 1934, forært av menigheten 1940.
Maleri
Portretter malt av Finn Krafft 1923. a) Haaken Mathiesen. b) Eivind Berggrav (daværende sgpr. i Hurdal).
Møbler
Bord og stol, stilkopier, utført av snekker David Brodshaug, Feiring, forært av Eivind Berggrav.
Blomsterbegre
2 blomsterbegre, tinn.
Offerkar
Almissetavle, bjerk, sveifet rygg. Profilerte lister. Kort skaft. Avslitt rødfarve. Har tilhørt hovedkirken. L. 37 cm, h. 24,5 cm.
Diverse
Tekstiler. Røde kokosløpere. - Vevet teppe foran alteret med skute og innskrift «Fred». Utført av fru Torbjørg Frølich Lie etter frigjøringen. - Brudeteppe, blått og gråhvitt i bomull og ull, vevet av Borghild Lundby med silketresser sydd av Solveig Lundberg.
Kilder
Utrykte kilder
- Kallsbok. (Prestearkivet).
- Kirkedeptets arkiv 1923 -24.
- Beskrivelse av kapellet ved ark. Henrik Nissen 1923.
Trykte kilder
- JNV, s. 326.
- O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 420.
- Olav Tveter: Hurdal bygdebok, bind H, s. 491-498.
- Morgenbladet 1923 nr. 185.
Bilder
- Eksteriør
- Interiør
Kirkerommet fra vest
Koret med alterparti
- Inventar
Altertavle
Prekestol
Benker
Døpefont
Orgel
