Komnes kirke

Komnes kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Kongsberg kommune
Prosti	Kongsberg
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	59.506116,9.912890
Fellesråd	Kongsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id	060400501
Soknekatalognr	02050401
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken ligger ca. 8 km sydøst for hovedkirken. Hovedveien gjennom dalen går øst for kirken, som ligger på en haug inntil østsiden av Lågen like nordøst for tunet på Komnes gård. Fra kirkesalget 1723 hadde kirken samme eiere som hovedkirken inntil 1795, da den gikk over til eieren av Komnes gård, som solgte den til kommunen 1865.

Den eldste kjente kirken var en stavkirke som ble revet 1881, da en ny trekirke ble reist «... lidt nordenfor den gamle Kirketomt, der udlages til Kirkegaard ...»(kallsbok).

Stavkirken †

Bygningen

Stavkirken ble ikke oppmålt før den ble revet, men arkitekt Chr. Christie laget noen måleskisser og en kort beskrivelse av kirken 1860. Beskrivelsen lyder: «Denne Kirke er 18' 4" (ca. 5,75 m) bred og 39' (ca. 12,25 m) lang. Grundridset som Tuft Kirkes. Ligesom i Tuft har Koret her været smalere, hvilket sees deraf at den Stav, til hvilken Korets og Skibets ydre Vægge slutte sig lige over Tværsvillen mellem Kor og Skib har en Fals der gaar lige til Oversvillen. Den fjerde Del af Staven som vender mod Koret er sterkt betjæret. Gavlen mellem Kor og Skib staar endnu under det nye Tag og er tjærebredt. Hjørnestaven i Koret har en forsiret Fod. Hoved- og Sideindgangen til Skibet er uden Forsiringer og retlinjet afsluttede. Indgangen til Koret er afsluttet ved en flad Bue, der er forsiret med 3 Rundstave, udskaarne efter samme Profil som Rundstaverne paa Foden af Staven i Koret. Buen er næsten aldeles tildækket af det Træverk som er anbragt til at befestige Bordklædningen paa.»

Grunnplanen har ifølge måleskissene utgjort et ca. 12,25 m langt og ca. 5,75 m bredt rektangel. Kirken har hatt en stav i hvert hjørne, og langveggene har hatt en mellomstav som har markert korskillet. Koret har vært tilnærmet kvadratisk med samme bredde som skipet. I beskrivelsen påpeker Chr. Christie at mellomstavene er skipets østre hjørnestaver, og at kirken opprinnelig har hatt smalere kor. Som bevis for dette peker han på at stavene har not for en tverrvegg, som har vært skipets østvegg, og at stavene er tjærebredt øst for noten. Dessuten bærer stavene en gavl som har vært skipets østgavl og er tjærebredt på østsiden. Han viser ikke til noen spor etter selve det smalere koret, men peker på at kirken har samme planform og bygningshistorie som nabokirken Tuft, hvor den ene staven i det smalere koret var bevart på plass.

Materialene fra kirken ble solgt på auksjon da kirken var revet. Ifølge T.O. Gran (Sandsværs Saga s. 33) kom meget fra kirken til Komnes gård. Det nevnes spesielt to hjørnestaver av ek samt noen ekestokker som det ble laget møbler av. En nå forsvunnet hjørnestav av furu ble liggende på gården, hvor Anders Bugge har fotografert og beskrevet den. Beskrivelsen lyder: «... Imidlertid fins det på Komnes gård ennå en defekt stav, ikke av ek, men av furu, kappet i begge ender, hugget temmelig flatbuet på den ene siden og forsynt med noter langs kantene av denne avhugning, som må antas å ha vendt innad. Dette kan tyde på en mellomstav. Den formodentlig sylindriske base er saget av nedenfor de tre ringformede vulster ved overgangen til skaftet: en bredere mellom to smalere. Av disse fins det forresten bare rester tilbake, da mesteparten av dem er hugget bort. På staven, som nå er 3,20 m lang og 0,55—0,44 m i tverrmål, viser et par skrått liggende innhugg spor etter innfelte lektere eller lignende. En nå forsvunnet stav skal ha vært brukt som åkerrull på Komnes gård . . .». Chr. Christies tegning viser en stav som svarer til Bugges beskrivelse men som dessuten har en bladstaff under vulstene. Denne nevnes ikke av Bugge.

Måleskissene, beretningene og kirkeregnskapene gir følgende bilde av stavkirken: Den har vært en langkirke med skip og kor i samme bredde under ett langt sadeltak. Kirken har hatt gavler mot øst og vest og har vært omgitt av svalganger til 1760. Koret og skipet har hatt sydportal og skipet vestportal. Det ble laget arker på takene for å gi lys til vinduene, da de ble laget større. Taket har båret en takrytter med høy hjelm. Etter alt å dømme har kirken opprinnelig hatt et smalere kor. Det kjennes ingen opplysninger om når koret fikk samme bredde som skipet, men det skjedde antagelig i middelalderen.

Vegger. Skip og kor har hatt stående veggplanker satt inn i veggrammer bestående av sviller, staver og stavlegjer. Langveggene har vært delt i to rammer av en mellomstav. Veggrammene synes å ha vært avstivet innvendig med skråbånd, kfr. Bugges beskrivelse og foto av stavene på Komnes gård. Christies måleskisse tyder på at stavlegjen her, som i de fleste andre stavkirker, har bestått av to deler lagt på hverandre. Vegghøyden til undersiden av stavlegjen oppgis til 12' 9" (ca. 4 m) og stavlegjens høyde oppgis til ca. 0,5 m. T.O. Gran meddeler at to av de stavene som kom til Komnes gård var av ek, mens en tredje var av furu. Dessuten nevnes noen ekestokker som kan ha vært kirkens sviller. Ifølge Christies beskrivelse hadde korets hjørnestav forsiret fot, og hans måleskisse viser at forsiringen besto i at basens overside hadde en hulkil med utskulpede bladformer under en stor vulst, mellom to små. Den staven som Bugge så på Komnes gård hadde sterkt forhugne rester av det samme vulstprofil.

Kirkeregnskapene for 1600- og 1700-årene gir enkelte opplysninger om veggenes byggemåte og hvorledes de ble reparert. I 1625 betales «... Peder Jacopsen Som Kirckenn hafr opueiget, Och denn med fornødenn biugning, Suiller Kneer och Korsbond Restaureret haffuer . . .». Svillene på nord- og østsiden var imidlertid dårlige 1664, og 1695 var nordsidens sviller så råtne at kirken var seget og måtte oppveies. Det ble lagt inn ny svill med grunnmur under og ny stavlegje. I 1756 var svillene igjen råtne og kirken nedseget. En større reparasjon ble gjennomført 1760, og til slutt ble veggene bordkledd utvendig og innvendig. Veggene var malt brunrøde utvendig i 1783.

Gavler. Kirken hadde gavlvegg mot øst og vest, og dessuten sto skipets opprinnelige østgavl bevart over korskillestavene. Denne siste var ifølge Christie tjærebredt på østsiden. Hans måleskisser gjengir 3 gavltriangler med stående planker festet til sperrer og spikerslag. Østgavlen ble reparert med bord 1632, og 1673 påpekes at begge gavler må kles med bord. I 1695 ble det laget «... een nye Gaufl af Sperreværch paa Ende af Kircken, oc samme tillige med den Østre Gaufl med Bord Beklæd . . .».

Portaler. Christie opplyser at skipet har portal med vannrett overligger mot vest og syd, hvilket tyder på at disse portalene er forandret. Om korets sydportal heter det at den har flatbuet overdekning prydet med vulster med samme profil som korstaven. Korportalen er vel derfor laget samtidig med koret. Goddokkstua på Gretteseter har en dør som skal være kommet fra kirken, og den kan ha hørt hjemme i korportalen. Den er 96 cm bred og 187 cm høy og avsluttes etter en stikkbue oventil. Døren er laget av to planker holdt sammen med innfelte labanker. Utsiden er kledd med diagonalstilte bord. Den har dørring med beslag, nøkkelskilt og gangjern fra middelalderen, mens labanker og kledningsbord har karnissprofil som tyder på at døren er laget i 1700-årene, muligens 1760, da kirken ble bordkledd.

Vinduer. På Christies måleskisse av skipets nordvegg er inntegnet en liten sirkulær lysåpning nær hvert hjørne ca. 1/2 m under stavlegjen. De øvrige veggene har antagelig hatt tilsvarende lysåpninger. I 1628 ble det innsatt «. . . tuennde Winduffuer i denn vestre gaffel...» i forbindelse med at kirken fikk galleri. Sideveggene må også ha fått større vinduer etterhvert, for da svalgangstakene ble reparert 1706, ble det lagt «... Vindskier paa Skruene for Vinduerne . . .». Svalgangstakene har altså hatt arker som har gitt lys til større vinduer i kirkeveggene.

Tak. Christies måleskisse av langsnitt i skipet viser at skipet har hatt 4 sperrebind. På skissen av tverrsnittet er skipets takstol gjengitt med sperrer, saksesperrer og en hanebjelke. I vinkelen mellom saksesperrer og hanebjelke er det felt inn buestykker, slik at disse ledd av takstolen har utgjort et buespenn tvers over skipet. Utformingen tyder på at skipet har bevart sin middelalder-takstol og at den opprinnelig har vært synlig nedenfra. Kirkens tak var tekket med spon som ble reparert og tjærebredd i 1600-årene. Besiktigelsen 1673 påpekte at spontekkingen såvelsom bordtaket og sperreverket var så råttent at det måtte fornyes, men ved reparasjonen 1695 innskrenket man seg til å ta av spontekking og fornye bordtaket. I 1703 ble det lagt tegl på bordtaket, og kirken beholdt tegltekking til den ble revet. Kirkeeierne som foresto reparasjonen av kirken 1786 utstyrte taket med spir og fløyer med initialer og årstall, hvilket kan tyde på at takene også ble satt i stand.

Takrytter. Kirkens takrytter ble erstattet med en ny 1651 og kan kanskje være reist en gang i middelalderen. Den omtales som det tjærebredde spir 1622 og 1632 ble «... Tornidt Rund Omkring forbedrit med beg og Braad, for drob och Regen, och for Lemmer for Liudgabernne ...». Omtalen tyder på at takrytteren har hatt et underbygg med lydglugger og en spiss hjelm og at både hjelm og underbygg var tjærebredd.

Den nye takrytteren fra 1651 er heller ikke beskrevet i detalj. Tårnbyggeren arbeidet i 3 måneder med å reise den og anskaffet spirstang og fløy. I 1695 heter det «. . . Bebundet Tornet inden udj med Stifverter oc Tverbaand oc Kledning uden paa, hvor nødig giortis, med nye Bord forbedrit. . .». Ved besiktigelsen 1756 «.. . Befantes Taarnet brystfældig derudi at den Ene Mast var saa got som igiennem hugget af Hakke Spitten, Saa at den maae derfor hielpes til rette med at sette et nyt stykke i Dend ligesom ogsaa taarnet for dend største Deel maae Kledes og settes Lemmer paa . . .». Takrytteren har altså hatt et underbygg med master som er blitt avstivet innbyrdes. Underbygget har vært bordkledd utvendig og har hatt lemmer for lydhullene. Hjelmen har også vært bordkledd og har båret spirstang med fløy.

Sval. Kirken var omgitt av svalgang på alle 4 sider. Den var tekket med spon, og både tak og vegger var tjærebredd. I 1695 heter det: «... Svalerne Runden om, som fra Kircken nesten var udsiet, formedelst Svillen, under samme Svaler, vare foraadnede i hvis sted nye ere indlagt, saa oc een nye Hoved Stolpe udj den Søndre siides svale, i stedet for den foraadnede indsat, item bemte svaler een Deel med nye Bord beklæd, samt Tagene med Spaan forbedret, hvortil er brugt saa mange som nøttige fandtes, af de fra Kirckens Tage nedtagne. Lagt nyt Gulv med nye tilfaerstocker under . . . overalt udj svallerne .. .». Svalveggene hadde altså sviller og staver og var kledd med bord. De hadde gulvbord på bjelker og takene var tekket med spon. I 1706 ble spontekkingen erstattet med tegl. Svalgangene ble fjernet 1760.

Himling. Takstolen har vært utformet på en mate som tyder på at den har vært synlig fra kirkerommet. Kirken har derfor antagelig ikke hatt himling opprinnelig. Da kirken ble reparert 1695 og bl.a. fikk ny stavlegje på nordsiden, ble det lagt inn «... trende nye tver Bielcker over Kircken .. .». Det later til å dreie seg om regulære loftsbjelker som har båret himling. I 1703 heter det «... Lofftet udj Kirken og Choret var paa adskillige stæder foraadnet hvorfore det nesten alt maatte optages og med een deel nye Bord og Spiger forbedres, hvor til er kiøbt og forbrugt 4 tylter nye Bord . . .». På Christies langsnitt i skipet er angitt to loftsbjelker som er lagt inn mellom stavlegjens over- og underligger slik man kunne vente seg etter beskrivelsen av reparasjonen 1703. Den tredje loftsbjelken som nevnes kan ha ligget over koret. I 1756 «... var Himlingen udj Selve Kirken brystfeldig af Draab saa at dend maae for Endel bekostes af ny, da det bliver tillige raadeligst af det Hull udi Himlingen som gaaer op til taarnet blev lukt igien . . .». Den lemmen som ble lagt over himlingens tårnluke oppbevares på Lågdalsmuseet. Lemmen er et 9 cm tykt plankestykke som er 73 x 76 cm. Det har fjær i 3 sider og et forsenket, rettsidet profil trukket langs to kanter i den fjerde siden. Profilet forekommer vanlig i stavkirker og tyder på at planken har hørt hjemme i en stavkirke. Gjennom planken er det flere hull med slitemerke etter klokkestreng.

Gulv. Kirken hadde plankegulv som var dårlige 1673. I 1695 ble det «. .. Lagt nyt Gulv med nye tilfaerstocker under baade udj Kirchen og Chorets gange . . .».

Smijern. Dørring, middelaldersk. Satt festet på «en gammel beslagplate» på innsiden av skipets vestdør (årsb. 1870, s. 137). Ant. identisk med ring og ringbeslag på en dør fra kirken, nå på Grette seter. Ringen har dragehoder mot festet og 3 vulster. 4-sidet, beslag, hver side svakt svunget. Tilsvarende nøkkelskilt. To enkle gangjern. (Se oppmåling.)

Vindfløy med splitt, gjennombrutt med initialer TR og årstall 1786 (Timan Rogstad). Opprullede bøyler, samlet ved foten og som rosett på toppen. H. 108 cm.

Interiør

Det er få opplysninger om stavkirkens interiør, men verdifulle inventarstykker er bevart i Universitetets Oldsaksamling og på Lågdalsmuseet.

Kirken ble oppmalt 1786 på kirkeeierne Knut Rogstads og Timan Rogstads bekostning etter initiativ fra deres svoger, res. kap. Martin Wang. Om dette heter det på en innskrifttavle av samme type som i Efteløt, men blåmalt med sort skrift: «Da syvend Christian var konge udi nord aar sytten hundrede og ottie sex blev skreven/ Da biskop Christen Smidt her lærte Herrens ord er dette Herrens huus paa nÿe oppyntet bleven/ Sr Johan Klem var provst og Martin Vang var præst/ Den første sogne præst den anden kuns med tiener/ men denne fik med sig toe svogre som for rest/ her under skrevne staae og bedste tak fortiener/ De tre de pÿntet og befæstet Herrens Huus/ som da de kjøpte det var næsten rænt forfalden/ nu staae det hos og godt til verden blir til gruus/ Gud ære skee og priis her præsten bad nedfalden/ da vare kierkens eiere/ Knud Rogstad Leverandeur paa Kongsberg Timan Rogstad Lensman i Sandsværd og Martin Vang Residerende Kappelan i Sandsværd». H. 101 cm, br. 134 cm.

Inventar

Antemensale (UO C. 3209). Skåret i ek. Består av separat skårne relieffer og arkader på rombeskravert bunn. Midtfeltet har firpassmedaljong med nådestol og evangelistsymboler. På hver side apostler i arkader. De originale apostler i de 3 nedre felter på høyre side er gått tapt. I to av disse feltene er satt inn nyere apostler.

Nådestolen er frontal. Faderen løfter høyre hånd i velsignelsesgestus og holder på korsarmen med den andre. Drakten har smale, parallelle folder. Kristus står med parallelle føtter. Lendekledet har bred valk om hoften. Duen er plassert på Kristi glorie.

Apostlene er gruppert slik at de tre som er in situ nærmest midtfeltet vender seg innover. De andre er gruppert vendt mot hverandre. Alle har runde hoder, noen med og noen uten skjegg. Noen har glatt, kort hår, et par har småkrøllet, kort hår. Peter holder nøkkel men de andre holder bok med den ene hånd. Hånden dekkes av en flik av kappen. Den andre hånden er gjengitt i forskjellige bevegelser. Fire bruker den til støtte for boken, en løfter den i akklamasjonsgestus mens to holder den flatt foran brystet, den ene med håndflaten ut, den andre med håndflaten mot brystet. Kjortlene har smale, parallelle folder. Kappene har likeledes smale folder. Føttene står i skritt, den ene mot midtfeltet, den andre frontal. Buene er trepassformede og overdekningen har symmetrisk planteornamentikk. Midtfeltets firpass, listen mellom evangelistsymbolene og listen mot apostelfeltene har forsenket rosett. Rundt hele billedfeltet går list med vridd bånd. Rammen har vekselvis rosetter og medaljonger med helgenbyster. Ytterst har rammen en taustav. Antemensalet er slemt overmalt. Teknisk undersøkelse er ikke foretatt. H. 105 cm, br. 176 cm, dybde 5,5 cm.

Følgende inventar, som var oppbevart på loftet i Komnes nye kirke, ble restaurert og satt opp i Efteløt kirke 1953: altertavle, ant fra 1787, døpefont fra 1639, renessanseprekestol og klokkerbenk. (Se Efteløt kirke.) To benkevanger med tilhørende dør, to middelalderske kister m.m. ble overført til Lågdalsmuseet, Kongsberg. Benkevangene er et snekkerarbeid fra 1600-årene. Vangetoppen er svunget og har 3 spir, alle med 4-kantet kloss på toppen. Midtspiret sitter høyest og har profilert utladning på sidene. Vangene har portalmotiv med smykkede pilastre, bueslag med radiære snitt og gavlformet topp med tannsnitt, eggstav og profilerte lister. Døren har fylling i ramverk. Øvre del er åpen med trallverk og karmen har eggstavlist. Begge vangene har spor etter salmebokhylle. Sporene vender skrått mot hverandre, hvilket tyder på at stolen har vært flyttet. Farver fra flere oppmalinger. Vangene på dørens fylling er ådret i brunt. Ramverket og vangenes portalmotiv er i dyprødt som ligger over friskere rødt. Baksiden umalt. Vangehøyde 132 cm. Samlet bredde 117 cm.

Pulpitur† oppført av Frederich Snedicker 1626—28 i løpet av 48 «Søgnnedage». Skriftestol† fornyet 1652. Skriftestolen manglet stopning og trekk på knefallet 1827. Det samme gjaldt alterringen†.

Inventar for øvrig, se under den nye kirken.

Kirken fra 1881

Da kirken var blitt kommunens eiendom 1865, ble arbeidet med å reise ny kirke tatt opp. Stavkirken ble da ansett for å være for liten og dessuten så skrøpelig at den ikke kunne repareres. Herredsstyret vedtok at ny kirke skulle bygges 1873, og 3 år etter ble tegninger til ny kirke approbert. Man frafalt imidlertid de opprinnelige planer om å bygge av tegl, og i stedet ble den nye kirken oppført av panelt reisverk. Den ble innviet 4. september 1881.

Bygningen

Den nye kirken ble reist på nordøstre del av den gamle kirkegård. Den består av et rektangulært kirkerom med lengderetning nordøst—sydvest og er overdekket med sadeltak. Inntil nordøstgavlen er et sakristiutbygg, og foran sydvestgavlen står et tårn med kirkens hovedinngang. Kirken er oppført av reisverk med panel utvendig og innvendig. Grunnmuren består av granittblokker som angivelig skriver seg fra den gamle kirkegårdsmur. Veggene er kledd med stående staffpanel utvendig og innvendig. Hver av kirkerommets langvegger har 3 slanke vinduer med trekantoverdekning. Vinduene har 2x5 ruter og firpass i trekantfeltet. Innvendig har veggene en strekkfisk i hvert hjørne. Dessuten har langveggene og gavlveggene to strekkfisker som korresponderer med 4 frittstående stolper. Strekkfiskene og stolpene understøtter to langsgående og to tverrgående dragere og er avstivet mot dem med utsveifede knekter. Trekantfeltene over knektene har firpass-, sekspass-, og fiskeblæreornamenter. Nordøstre del av kirkerommet tjener som kor og har gulv som er hevet to trinn over skipets gulv og avsluttes i flukt med nordøstre stolpepar. Galleriet er lagt opp i sydvestre stolpepar. Dragerne bærer loftsbjelkene og himlingen av staffpanel. Takstolen består av sperrer som avstives av ett sett hanebjelker og bærer bordtaket på åser. Alle tak er tekket med skifer.

Sakristiutbygget har rom for prest og dåpsbarn med hver sin dør til kirkerommet. I nordøstgavlen har rommene hver sin fyllingsdør til kirkegården under en felles fronton med gotiserende ornamenter og korsblomst på toppen. Tårnet har en tilsvarende fronton over sin tofløyede fyllingsdør. Tårnfoten belyses av to vinduer med samme størrelse og form som kirkerommets og har oppgang til galleri og tårn. Klokkestuen har to trekantdekkede lydglugger med lemmer i hver vegg og avdekkes av pyramidetak. På taket hviler et slankere åttekantet tårnoppbygg med høy åttekantet hjelm som er tekket med metallplater. Hjelmen bærer spir med kule, kors og fløy med årstallet 1880.

Interiør

Prekestol og døpefont på nordsiden i koret, klokkerbenk på sydsiden. Vestgalleri med orgel.

Farver

De opprinnelige farver ble overmalt 1908, i mosegrønt, men ved oppmaling 1966 ble de stort sett tatt opp igjen i overenstemmelse med forslag av Odd Helland. Lysegrå vegger, okergule strekkfisker og stolper, gule svikkelfelter. Inventaret er samstemt i mahognyrødt, grått, okergult, grågult og hvitt med gullstafferinger.

Lys og varme

Elektrisk lys fra 1949 og elektrisk oppvarming fra 1962.

Inventar

Alter

Alter med fyllinger i fronten og på sidene. Fremtrukne hjørner med smale fyllinger. Farver: grå fyllinger. I de 3 frontfyllinger malt med gull: Kristogram mellom alfa og omega. Grårødt ramverk med gullstaffering.

Altertavle

Altertavle fra 1891. Oljemaleri av Jesu dåp, kopi sign. J.E. etter A. Tidemand (Jahn Ekenæs). Ramme i nygotikk. Høy, gavlformet topp med fyllingsmotiver og frittskåret bladverk langs øvre kant. På hver side rikt detaljert pilaster som ender over gavlen med fiale og fritt skåret korsblomst. Lignende fiale over gavlspissen. Farver: grårødt, grått, oker og gult med gullstaffering. Iflg. innskrift på baksiden av altertavlen, var den og lysestakene en testamentarisk gave fra Gunhild Hartvigsdtr. Søndre Reinemo f. 1808 d. 1891.

Alterring

Alterring, flatbuet med brede, fasede bord og fyllinger med gjennombrutte, gotiserende motiver. Farver: okergult og hvitt. Mahognyrød håndlist. Nytt skinntrekk på knefallet. Iflg. årsb. 1896 skal det være anvendt materialer av ek i «knæfaldets overligger». Disse skulle skrive seg fra den revne stavkirken.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet, snekkerarbeid. Lav kum med liten åpning for dåpsfatet, profilert utladning på oversiden. Langs sidene list med innskåret stjernebord. Foten består av 8 svungne bøyler som knekker og samles mot en midtstokk med dreiet bekroning. 8-kantet sokkel som bæres av lav kloss i hvert hjørne. Farver: grårødt, grått og gullstaffering. H. 93 cm, diam. 72 cm.

Prekestol

Prekestol, nygotikk. 6 fag med smale fyllinger. Slanke, riflede halvsøyler på hjørnene, forlenget med runde hengepropper under bunnen. Mellom hengeproppene sitter utskåret listverk. 8-kantet fot med fyllingsfelter. Ved hjørnene sveifede knekter. Høy, 8-kantet sokkel med fyllinger. På hjørnene risalitter som er forlenget i høyden og avsluttes med dreiet propp. Oppgang med fyllinger i profilert ramverk. Farver: grårødt, grått, gult og staffering med mahognybrunt og gull.

Benker

Liggende fyllinger i ryggen. Vanger med skåret liljemotiv øverst. Svunget, knekket og profilert utladning over setet. Farver: mahognyrødt med staffering i sort og gull.

Klokkerstol. Brystning med skrå hjørner. Smale fyllinger i profilert ramverk. På hjørnene slanke halvsøyler med riller. Farver: grårødt, grått og gullstaffering. Iflg. opplysning i årsb. 1896 skal det være anvendt materialer av ek i klokkerstolen. Disse skulle være fra den revne stavkirken.

Galleri

Galleri sammenbygget med stolpene og strekkfiskene i vestre del. Brystning med brede spiler og smale, gjennombrutte, gotiserende fyllinger. Farver: okergult med hvite fyllinger.

Orgel

Orgel, bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1898. Disposisjon: Superoctavk. Man I, Suboctavk. II—I, Manual kopp. II Ped., Man. I Ped., Subbas 16, Liebl. Gedakt 8, Gamba 8, Gemshorn 4', Fl. dobbio 8, Principal 8'. Prospekt med piper i 4 felter. Midtfeltene har spissbuet overdekning. Gotiserende snekkerdetaljer. Farver: rødbrun ådring med gullstaffering.

Rituelle kar

Kalk† og disk†, sølv, forgylt, vekt 21½ lod, utlånt fra hovedkirken 1686 etter at Komnes’ gamle kalk var stjålet ca. 20 år tidligere, og kirken hadde vært uten kalk. Muligens var den lånte kalk identisk med en kalk som ble beskrevet som «... een Alderdom af een Sølv-Kalk, meget massiv med Guld beslagen inden og uden med Paa skrift af Hollandsk: «Sanct Andreas tot Ere hev ic dessen Kalk forert.» Denne kalk ble omstøpt 1725—32.

Kalk og disk fra 1700-årene. Kalk, lav, vid kupa, stpl. med sammensatt GA (?) 6-kantet skaft med rilleprofiler, rund, flat nodus med skråriflet bånd om midten, drevne og graverte frukter samt beslagornamentikk på over- og undersiden. Under nodus graverte blader. Foten svinger ut i 6-passform med riflet standkant. På oversiden langs kanten er gravert en bladbord og her sitter det samme stpl. som på kupa. H. 18 cm, diam. fot 12,8 cm. Kupa diam. 10,9 cm.

Disk, kors gravert i bunnen. Diam. 12,2 cm. 35 særkalker, sølv fra 1947, stpl. Th. Marthinsen.

Oblateske, rund med gravert kors på lokket. På siden gravert: «Komnes kirke». Ustpl. ant plett.

Vinkanne, gravert kristogram i medaljong på hver side. På forsiden av korpus er gravert: «Komnes kirke». Lokk med støpt kors. Ustpl. ant. plett.

Dåpsfat (Lågdalsmuseet), messing, lite og dypt med smal kant. Diam. 31,3 cm, h. 9 cm.

Dåpsfat og kanne fra 1950. Plett, stpl. Th. Marthinsen.

Messingkjele til vann (Lågdalsmuseet). Lav med kraftig utbuket korpus. Hank med håndtak av tre. Høy, tynn tut. L. 22,5 cm. H. med lokk 14,5 cm.

Røkelseskar (Lågdalsmuseet). Rundt med sentralkirke på lokket. Korpus har kryssmønstret bord rundt kanten øverst. 3 festeringer men bare en liten bøyle bevart. H. 12,5 cm, diam. 9 cm. Muligens er det røkelseskaret det dreier seg om når det i 1756 omtales «l gl. Jern Hat og en Munke Kuppe som udi Langsommelig tid har været giemt udi denne Kirke.»

Paramenter

Alterduk† av lerret anskaffet 1626—28. — Alterduk† med hvitsøm gitt av almuen 1710. — To alterduker, a) hvit lin med kniplingskant, b) hvit lin med Jesu monogram, kors og trær i svartsøm.

Alterklede† av rødt og grønt «makey» anskaffet 1626—28. — Alterklede† av rød sars med agramaner gitt av almuen 1710. — Alterklede fra 1688 (Lågdalsmuseet). Rød, tynn, kypervevet ull. Forsynt med vevede bånd som danner Jesu monogram i skjold samt årstall 1688. Båndet som danner tallene er smalest. Kledet er avklippet i den ene siden. H. 65 cm, br. 83 cm. Skjoldets br. 35 cm.

Alterklede fra 1860 (Lågdalsmuseet). Rødt. Gulhvit knipling langs kanten, lite kors av knipling på midten. På hver side av korset er brodert med små hvite stjerner «1860». Kledet er tilsydd for et alter med avskrådde hjørner på fremsiden. H. 79 cm, l. 219 cm. Skråstykkene br. 54 cm.

Messehagel † av brun plysj med gullgaloner langs kantene og et kors av gullkniplinger, forært av almuen 1688 (invl. ca. 1690). En eldre messehagel† av «cartun» nevnes samtidig. I 1756 nevnes bare en gml. messehagel † av sort fløyel med gullsnorer. — Messehagel, rød silke, fra DNH. På ryggen brodert kors med kristogram i krysset og gullbånd langs kanten. På forsiden kort brodert stolpe mellom alfa og omega.

Dåpsservietter, bomull, med K i fraktur, brodert i hvitsøm.

Lysstell

Alterstaker, messing, barokk, vridd skaft med lavtsittende 8-kantet krave, 8-kantet. fot med stor vulst. Drevet og gravert fruktornamentikk. Under kraven gravert: «Halvor Hansen Øen 1687. H. 24,3 cm, diam. 21 cm. Invl. 1708 nevner dessuten et par store «udpucklet» messingstaker gitt av apoteker Peder Wisløf på Kongsberg. Ant. er det disse som kjennes fra fotografi, men som ikke lenger er i kirken. Dessuten nevnes et par små malmstaker† i 1708. — l gammel lysestake av malm med 3 armer, støpt, omtalt som beskadiget 1756. Antagelig er det denne som omtales 1896 og som nå er i Efteløt.

Alterstaker fra 1891. Plett, høyt, riflet skaft, 3-sidet fot i pseudorokokko med bladmotiver og 3 grove bladvolutter som føtter. H. 68,5 cm. Testamentarisk gave fra Gunhild Hartvigsdtr. Søndre Reinemo. (Se altertavlen).

7-armet lysestake, plett. Gitt av Komnes sanitetsforening, julaften 1964.

Lysekrone, messing, 8-armet. Balusterformet stang med kule hvorpå gravert: «Hans Olufsøn Scheruen Ingebor Mechels daater Brasen 1685». (Hans Olsøn Skjerven). Kløverbladformet krok for oppheng. H. ca. 45 cm, diam. (inkl. skåler) 82 cm.

Lampett barokk. Messing, to-armet med to drevne refleksskjold, det øvre rundt med hjerte, det nedre 8-kantet med frukter, blomster og buler. Rosettformede skåler og mellom disse et spir. Br. over skålene 32 cm. Øvre refleksplate diam. 33 cm, nedre plate h. 47,5 cm, br. 41,2 cm.

6 nye to-armede messinglampetter for elektrisk lys.

To høye smijernskandelabre for 3 lys. Vridd skaft med kors og kristogram.

Klokker

To klokker † ble tatt fra Tuft kirke og hengt opp i Komnes 1629. To store, gamle klokkekolver er bevart. H. 51 cm og 69 cm. En klokke † ble gårdsklokke på Komnes gård men strøk med da gården brente. Den hadde følgende innskrift: «Soli Deo gloria me fecit MXCX Troschel Copenha a 1772» (Opplysning fra Norsk etnologisk gransking, Bygdøy).

To klokker a) palmetter øverst, derunder «Støbt af IAS og AOS Holte paa Toten Aar 1880.» Dessuten: «Klokkens klang er her dens røst lad dig minde trygge synder som din alvors fuld forkynder som udsæd saa din høst». Diam. 83 cm, h. 73 cm. b) utstyr som a) og samme signatur. Dessuten: «Kom raabende til Herrens hus vi hører klokkerne i taarnet ringe for der at synge herrens laav og pris haleluia». Diam. 74,5 cm, h. 60 cm.

Nummertavler

Nummertavler, to stykker. Fylling i enkelt ramverk. Gavlformet topp. Farver: hvit fylling, grått ramverk med gullstaffering.

Bøker

Bøker, l gammelt alterbok †(invl.ca. 1690).

Ny salmebok † bekostet 1686.

Møbler

To kister (Lågdalsmuseet). a) middelaldersk, sammensatt av hele sider, endestykkene er sprukket øverst. Svakt hvelvet lokk. Sidene holdes sammen av smale jernbånd, 3 på hvert hjørne og er beslått med jernbånd. Båndene på forsiden har rikere utforming enn de øvrige, med utsmidde rosettformer ved naglefestene. Nøkkelskiltet er firesidet med svakt svungne sider. Fra hvert hjørne og fra to av sidene går en liten utsmidd arm med rundt hode. Baksiden har 7 jernbånd av enklere type og lokket har hatt 9 jernbånd opprinnelig. Det er festet ved hjelp av to små bøyler med utsmidd bladform i endene. Bøylene er festet til bakstykket med stor krampe. H. 24 cm, L 102 cm, br. 25,5 cm.

b) ant. fra 1600-årene. Sidene, bunnen og lokket består hver av én planke. Svakt hvelvet lokk. Sidene sammenholdes i hjørnene av brede jernbånd som er utsmidd i endene. For- og baksiden har 5 jernbånd og kortsidene har 3 jernbånd. Det midtre har liten bærering. 7 jernbånd over lokket. Nyere lås. Tidligere to hengelåser. H. 45 cm, l. 88 cm, br. 43 cm.

4 stoler, to gamle og to nye kopier. Barokk type. Rygg med fylling. Rette bakb. Lavtsittende rett baksprosse, en lavtsittende og en høytsittende sprosse på hver side. Høytsittende, dreiet forsprosse. Forben med dreiede og rektangulære ledd, innfelt i setet. Malt med ådret mahognyrødt H. 93 cm, br. 45,5 cm, dybde 36,8 cm.

Blomstervaser

4 blomstervaser, (a-b) sølv, stpl. DA. (David-Andersen). Gravert kristogram. H. 20,5 cm. c-d) tinn, stpl. Arne tinn.

Offerkar

To fattigtavler (Lågdalsmuseet) a) skuffen halvt overdekket, ryggstykket avbrutt. Kort skaft. Grønn svampmarmorering, rødt ytterst i bunnen. L. 29,5 cm. b) av lignende type, men skuffen noe lenger. Skaftets feste er forsterket med smidd plate. Grønn svampmarmorering. Rødt lokk. Undersiden rød med sort kant. L. 30 cm.

Kirkebøsse, smijern. Høyt skaft, delvis vridd, med korsmotiv.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1969. Omgis av ståltrådgjerde og er beplantet med hekk. Inngang i sydvest og sydøst. Porter av smijern og portstolper av granitt.

Bygninger knyttet til kirken

Bårehus, murt, pusset ved østre inngang.

Redskapshus på nordsiden av kirkegården.

Diverse

To lysskjold fra begravelser, jernblikk, kartusj med kranium øverst (det ene defekt), bånd, palmegren og ljå på siden. Sortmalt medaljong med forgylte initialer I.L. Under initialene skimtes eldre initialer, visstnok RA. H. 57 cm, br. ca. 60 cm.

To marskalkstaver med trekors på toppen og sort, hengende flor. Sort katafalkteppe.

Spade til jordpåkastelse, av tre (Lågdalsmuseet).

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Regnskaper, besiktigelser m.m., 1626—28, 1664—65,1666, 1669, 1689, 1695, 1699, 1703, 1705, 1706.
2. Tingbok 94. Numedal og Sandsvær (besikt. 4.8.1756).
3. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1617—25, 1629, 1632, 1639, 1651—52, 1661, besikt. 1664 og 1673, regnsk. 1684. Visitasberetn. prot. 2 (1827—28).
4. Danske Kans. Skap 14 pk. IIIA (1651).
5. Stath. ark. B III a 9 (Rasmus Broholms suppl. 1692).
6. Opplysninger om kirker og kapeller 1819—20.
7. Diverse. NHKI 8.6.1632 (Kopmannes kirke).
8. Beskrivelse over Numedal og Sandsvær ved Hans Zacharias Flor 1760. (UB ms. fol. 100.) Beskrivelse over Sandsvær Præstegield ved Johannes Michael Klem 1796. (UB.ms. 4^to 355.)
9. Kirkedepartementets arkiv 1880.
10. FNFB. Korrespondanse 19.6.1876, 1878, 1883—84.
11. Chr. Christie. Innberetning. (Antikvarisk arkiv.)
12. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN III 555(1400)«. . .j Kaupmanna ness sokn j Sansuerfui».
2. RB s. 85 «Kaupmantznes kirkia».
3. JNV, s. 6 «Kopmandsnes», anneks til Efteløt. Også skrevet «Kopmannes».
4. Povel Huitfeldts stiftsbok, «Kopmandtznes Annex».
5. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Kra 1862—66, s. 169.
6. Årsb. 1870, s. 137. 1882, s. 197, 1896, s. 133, 1911, s. 9 f. (Antemensalet), 1947/48,s. 142, 1950,s. 98,1954, s. 153.
7. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
8. Harry Fett, Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten, Kra. 1908, s. 37 f.
9. T.O. Gran, Sandsværs Saga. Kra. 191 3, s. 30—36.
10. Aage Lunde, Sandsværs historie I. Kongsberg 1973, s. 338.
11. Komnes kirke, utg. av Komnes menighetsråd 1981.

Oppmålinger

1. Chr. Christie 1860, måleskisser, l blad, oppmåling, l blad.
2. H. Christie 1968, 75 oppmåling, 4 blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• 

  Korhimling

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel