Nes kirke

Nes kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Nes kommune
Prosti	Østre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Fellesråd	Nes kirkelige fellesråd
Kirke-id	023600301
Soknekatalognr	05030102
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Nes kirke var i middelalderen tridungskirke for Nes tridung. Kirkens tiende ble 1663 bevilget ammunisjons- og materialforvalter Nils Toller og hustru etter at avdøde «Bodil M. Olufs» hadde hatt den tidligere. Bevilgningen medførte vedlikeholdsplikt og hold av brød, vin, lys, messeklær osv. (Norske Kongebrev 1663.) Kirken ble kjøpt av oberstløytnant Matheson 1724. I 1730 nevnes dessuten foged Gamborg som eier. Blant de mange senere eiere og parthavere var Helle Christensen (1741), Henrich Pohlman (1777), Peder Scharning og Peder Schøien (henholdsvis fra 1780 og 1781). I 1790 hadde Christopher Thesen overtatt Peder Schøiens part. I 1811 nevnes Halvor Sørensen Scharning som parthaver. Eieren i 1849, amtmann Thesen, solgte kirken til kommunen.

Nes kirke ligger på den smale landtungen der Glomma og Vorma løper sammen. Nes gård var prestegård, og prestegårdshusene og tiendeboden lå nordvest for kirken. Presten flyttet fra prestegården i 1670-årene, da både den og kirken ble innlemmet i Nes festning. Ekserserplassen Nestangen syd for kirken raste ut i elven 1737 (ekstra-rettsprot. 1782), og deler av kirkegården raste ut flere ganger i 1700-årene. Jordras truet også kirken og prestegården, og etterat de 2 nabogårdene Ullershov ble tatt av ras 1725, ble det 1731 gitt kgl. resolusjon for bygging av ny kirke på et sikrere sted. Da den gamle kirken var totalskadet ved brann 1854, ble det bygget ny kirke ved den nye hovedveien ca. 1 km lenger nord.

Nes gamle kirke

Den middelalderske stenkirken hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere kor med apsis. Apsiden ble snart revet og koret forlenget mot øst og gitt rett avslutning. Etter noen tid ble hele koret revet og kirken forlenget mot øst i skipets fulle bredde til en rektangulær langkirke med skip og kor i samme bredde under samme lange sadeltak. Langkirken ble satt i brann ved fiendtlig innfall 1567 og utvidet til korskirke 1697 ved at tverrvinger ble føyet til i nord og syd. Nytt kor ble bygget inn til østgavlen. Etter brannen 1854 har korskirkens nesten fullstendig bevarte murer stått som ruin. Murene ble konservert 1924-25 under ledelse av ark. H. Jürgensen og 1935 under ledelse av bygningskonsulent Cato Enger. Sommeren 1958 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av kirkegrunnen under ledelse av ark. Håkon Christie.

Den opprinnelige kirken

Bygningen

Av den opprinnelige kirken står vestre del av skipet, mens det av koret og østre del av skipet bare er bevart fundamenter. De er opptil 3,2 m brede og består av rullesten og bruddsten lagt uten mørtel i grøft i den faste lerbakken. Over fundamentene har vestre del av skipet 2-3 sokkelskift av bruddsten med god kløv murt i kalkmørtel med loddrette, jevne sider, som springer 20-30 cm frem foran utvendig og innvendig side av de 1,5-1,6 m tykke murene. Bevarte rester av nedre sokkelskift over skipets østre fundamenter viser at skipet har vært ca. 14 m langt innvendig og ca. 17,2 m utvendig. Bredden har vært ca. 8-8,2 m innvendig og ca. 11,2-11,4 m utvendig, noe smalere i øst enn i vest. Korfundamentene tyder på at koret har vært ca. 6 m bredt innvendig og ca. 9 m bredt utvendig, muligens noe avsmalnende østover. Lengden har vært ca. 4 m innvendig og ca. 5,5 m utvendig. Koret har altså vært usedvanlig kort i forhold til bredden. Apsiden har åpnet seg i ca. 4 m bredde, og fundamentene tyder på at den har hatt en resess omtrent i flukt med yttersiden av korets østmur. Apsisfundamentet danner en bue noe større enn halvdelen av en sirkel og viser at apsis har hatt hesteskoformet plan. Den har vært ca. 4 m bred innvendig, og med noe mindre murtykkelse, som vanlig er for apsider, har den hatt ca. 6,8 m utvendig bredde.

Murene i ruinens østre del inneholder adskillige kalkstenskvadre med buet ytterflate (i alt ca. 30 m2. De har opprinnelig tilhørt apsiden, og deres utvendige bueflate tilsvarer en apsisbredde på ca. 6,4 m. Noen av kvadrene er meget store, opptil 126 cm lange og 68 cm høye, men vanligvis er skiftehøyden 30-40 cm, og kvadrene er 40-70 cm lange. Det er tydeligvis bare apsiden som har hatt kvadermurverk, for det er ikke bevart kvadre med plan overflate. De bevarte vestre deler av kirkens opprinnelige skip er murt av bruddsten på ligg med god gjennomgående skiftegang jevnet ut med skorer. Murverket har samme karakter helt opp og viser at skipsmurene aldri har vært lavere.

Muråpningene har innfatninger av huggen kalksten. Skipet har vestportal og sydportal. Det revne koret har ant. også hatt sydportal, hvis innfatning av huggen kalksten delvis er brukt omigjen i korets sydportal i den rektangulære langkirken. Korbuens størrelse kjennes ikke, men en buesten brukt som hjørnesten i den rektangulære langkirkes nordøstre hjørne kan opprinnelig ha tilhørt korbuens kalkstensinnfatning. En sekundært anvendt apsiskvader i det nye kors østmur har opprinnelig vært sålbenk i et ca. 37 cm bredt apsisvindu med utvendig fas. Vinduet rett øst for skipets opprinnelige sydportal har innvendige sider murt delvis av hugne buesten som ant. har tjent som innfatning av vinduenes buer opprinnelig. Dette vinduet har nå rundbue murt av bruddsten. Det er ca. 60 cm bredt og ca. 180 cm høyt i lysmålet, og de sekundært anvendte buestenene i vinduets sider viser at vinduet ikke er opprinnelig i sin nåværende form. Det ble gjenmurt 1697 og tatt opp igjen 1925. Skipet hadde ifølge besikt. 1686 2 vinduer, som ant. begge satt i syd. Koret hadde ant. ett sydvindu. Dessuten har altså apsiden hatt et vindu, som ant. satt i øst.

Korutvidelsen

Apsiden i det opprinnelige anlegget er blitt revet på et tidlig tidspunkt, kanskje fordi halvkuppelhvelvet har sprengt murene ut, som tilfelle var i mange andre apsider. Bevarte murrester viser at korets opprinnelige nord- og sydmurer er blitt beholdt og forlenget ca. 5,5 m østover og forbundet med en rett østmur. I sin nye form er koret blitt ca. 9 m langt innvendig og ca. 11,5 m utvendig. Når det nye koret har fått dette omfang, tyder det på at ombyggingen også har vært diktert av ønsket om større rom. Ved korutvidelsen har kirken altså fått langt, rektangulært kor. De gamle nord- og sydmurer og sydportalen ble beholdt, og det meste av apsiskvadrene må vært blitt brukt omigjen i korets nye, østre del.

Den rektangulære langkirken

Kirkens andre og største ombygging i middelalderen besto i at både den gamle og den nye delen av koret ble revet. Skipets langmurer ble forlenget ca. 12 m mot øst og forbundet med en rett østmur. I sin nye skikkelse ble kirken en henved 30 m lang rektangulær bygning med skip og kor i samme bredde under samme lange sadeltak. Fra å være en typisk romansk kirke var den blitt forandret overensstemmende med en av gotikkens mest anvendte kirkeformer. Når kirken, som ikke lenge før hadde fått et rommelig kor, på ny gjennomgikk en såvidt omfattende ombygging, kan en av årsakene ha vært svikt i den nye delen av koret som følge av ujevne setninger i de gamle og nye fundamentene. Vestre del av den rektangulære langkirken består av skipet i den opprinnelige kirken, som er bevart i korskirkens vestre ving.

Murene i den nye delen består delvis av apsiskvadre, delvis av bruddsten med mindre omhyggelig skiftegang enn i vestre del. Mens de gamle murene i vestre del har noenlunde jevn tykkelse på 1, 5-1, 6 m, har de 3 nye murene forskjellig tykkelse. Østmuren er ca. 1,65-1,7 m tykk, nordmuren ca. 1,25 m og sydmuren ca. 1,35 m. Yttersiden av langmurene i den nye og den gamle delen flukter, men da de nye murene er tynnere enn de gamle, må overgangen mellom dem innvendig ha vært formidlet på en eller annen måte. Det ser ut til at den gamle skillemuren mellom skip og kor er blitt stående, og fundamentene i syd tyder på at østsiden av skillemuren er reparert etter at korets tilstøtende mur ble revet. Skillemuren er tydeligvis blitt stående inntil kirken på ny ble ombygget, for i kontrakten fra 1696 heter det at «den gamle Muur oc store tver Muur midt i Kirchen under Tornefoden» måtte rives. Det er imidlertid uklart om skillemuren var bevart i sin helhet til 1696. Hvis buestenen, som er brukt omigjen i østre vings nordøstre hjørne, har tilhørt korbuen opprinnelig, tyder det på at den ble revet da kirken ble ombygget til rektangulær langkirke, som fordrer større åpning mellom skip og kor.

Muråpningene i det gamle skipet ble tydeligvis beholdt, men det store, nye koret fikk nye åpninger. Den gamle korportalen ble flyttet ut i den nye sydmuren. Vinduenes antall og plass kjennes ikke. «Et Vindue ved Predikestoelen» ble utvidet 1629, og 1633 ble det «Forferdigett et Vindue paa Muren ved Funten». Bertell Glasmester reparerte «eet Vindue Under det søndre pulpitur» 1685. Samtidig laget han «It blye Vindue l½ Alen Lang og 3½ qtr (ca. 54 cm) høy oven over dend Søndre Kirchedør, hvor Muuren formedelst liussen maatte Udslages og dets Igien Indsettes». Galleriet, som ble lagt inn langs korets nord-, øst- og sydmur samme år, var ant. årsak til disse vindusarbeidene. Glassmester Børger Joensen laget «It Nyt vindue paa dend Søndre side Neden for Korsdøren, bestaaende I 28 Ruder» 1687.

Det store vinduet bak alteret, som omtales flere ganger, ble revet 1697 da østmuren ble brutt ut for den nye korbuen. Det fikk «2de Store Nye Vinduer» 1683 «efftersom de forrige i Seeniste Krigstid blev Udtagne, og siden fordervede». Etter en stormskade 1696 ble vinduet reparert med «een nye Vindues Karm til 8te vinduer, hvor til Snedkeren selv forskaffede 3 Planker oc 2de fiirskaarne Poster». Vinduet synes å ha bestått av flere åpninger ved siden av hverandre adskilt ved en eller 2 midtposter, altså et stort, gotisk vindu. Ved utgravningen 1958 ble det funnet noen brudd av røde formtegl som har tilhørt slike midtposter. Formteglene har fals for glasset og utvendig og innvendig trekvartstaff, som viser at midtpostene har hatt engasjert søyle både utvendig og innvendig. I korbuens sider er det brukt en del store røde tegl som opprinnelig kan ha tjent som innfatning for det store østvinduet. Ved utgravningen ble det også funnet brudd av farvet vindusglass som viser at kirken har hatt glassmalerier i middelalderen.

I den delen av østmuren som ble revet da den nye korbuen ble laget 1697, har det ant. vært et repositorium, for 1675 heter det «I Muren er It lidet schab at for Vare Kirchens ornamenter i».

Korskirken

Ombyggingen til korskirke 1697 var den siste og mest omfattende av kirkens tre utvidelser.

Bygningen

Nordre og søndre ving ble føyet til omtrent midt på langkirken og åpner seg inn mot den med rundbuer i vingenes fulle bredde. Innvendig måler de ca. 8,5 m i begge retninger og danner sammen med kirkens eldre deler et likearmet gresk kors. Inntil østsiden av østre ving ble det anlagt et ca. 4,5 m langt og ca. 6,5 m bredt kor som åpner seg i full bredde mot vest med en rundbuet korbue brutt ut i kirkens gamle østmur. Skipets gamle vestportal ble beholdt, men de øvrige gamle åpninger, som ikke passet inn i det symmetriske anlegg, ble gjenmurt. Alle 4 vinger fikk ett stort vindu i hver langmur, og tverrvingene fikk portaler i endemurene. Over søndre vings portal ble det laget et ovalt vindu. Koret fikk portal og vindu mot nord og syd. Østgavlen ble murt helt til mønet, og koret ble dekket med sadeltak noe lavere enn langkirkens gamle sadeltak, som sammen med takrytteren midt på mønet hadde overlevet ombyggingen. De nye tverrvingene fikk valmtak. Murerarbeidet ble utført av «Ærlig och forstandig Mester, Baltzer Wulf, Muremester af Christiania» mens tømmermester Oluf Pedersen Sand sto for tømmermannsarbeidet. Foran hver av de 3 vestre vingers portaler ble det reist våpenhus av tre, og utenfor korets søndre portal ble det murt opp et sakristi. En tegning i Skilling-magazin for 1851 viser kirkens eksteriør før brannen 1854.

Murer

Murene i søndre ving har ca. 1,25 m tykkelse, mens den i nordre ving er ca. 0,9-1,15 m. Kormurene er ca. 0,8 m tykke og består for en del av apsiskvadre. Forøvrig er de nye delene oppført av bruddsten og rullesten uten gjennomgående skiftegang. I korbuens og langmurenes rundbuer over åpningene inn til tverrvingene er det brukt vekselvis radiærtstillede bruddsten og 4-5 skift av små gule tegl (4 x 10,5 x 22 cm). Korbuens sider inneholder dessuten noen store, røde tegl (8-9 x 12-14 x 26-28 cm). For å verne murene mot takdryppet ble det 1703 «giort een Draabfoed runden om Kirchen neden til, af Tømmer og Klæd med Bord». Ved ombyggingen fikk nordre tverrvings nordmur «Kongens Naufn oc Chrone med aarstallet oc Videre uden paa Kirche muuren udj ophævet arbejde». Noen av jernbokstavene som manglet, ble erstattet 1925. Her står nå en kronet C 5 (Christian V), VFG (Ulrik Frederik Gyldenløve), årstallet 1697, C S (Christian Stockfleth, daværende stiftamtmann), HR (Hans Rosing, daværende biskop). Skipets vestgavl, som var «megit brøstfeldig og nedfalden», ble reparert med 700 mursten 1687. Vesthjørnene hadde sprekker som ble reparert året etter av samme murmester Anders Hansen. På innsiden av vestmuren ble det i raftehøyde lagt inn en bjelke som ble bundet til hjørnene og vestmuren med jernankre. 2 forankrede langbjelker på loftet bandt øst- og vestgavlene sammen. Samtidig ble vesthjørnene bundet med jernklammer som fremdeles er på plass.

Portaler

Portalene i den opprinnelige kirken er delvis bevart i den gjenstående del av skipet. De har innfatning av huggen kalksten som er sterkt brannskadet. Terskelen dannes av sokkelen. Skipets sydportal ble gjenmurt ved ombyggingen 1697, samtidig med at noe av buen ble revet ut for et nytt vindu. Portalen har utvendig resess og anslag. Vederlaget har smal, attisk profil som forkrøpper inn i resess og anslag. Innvendig er det ingen markering av vederlaget, som ligger ca. 45 cm høyere. Skipets vestportal er noe større enn sydportalen, men har hatt samme form. Den ble tillempet de nye portalenes form 1697. Sidene har spor etter utvendig anslag og attiske vederlagslister ca. 45 cm. lavere enn innvendig vederlag, som ikke er markert. Det opprinnelige koret har ant. hatt rundbuet sydportal, hvis kalkstensinnfatning er brukt omigjen i korets sydportal i den rektangulære langkirken. Av denne portal er bare innvendig østside synlig. Vestsiden ble revet ut da søndre ving ble føyet til 1697. Over den bevarte siden, som er murt av hugne kalksten, ligger 2 buesten av samme materiale, men resten av den bevarte halvdelen av rundbuen er murt av store, røde tegl. De nye portalene i tverrvingene fikk ellipsebuer, mens korets nord- og sydportal ble rundbuede, dels murt av små, gule tegl, som ble anskaffet 1697, dels av store, røde tegl hentet fra de revne murene. Det ble laget «5 dobbelte Døre, tre til Kirchen een til Choret, oc een til Sacristiet. . . 3 Laaser oc Gang Jern til de 3de Døre udj selve Kirchen. . . 1 Laas for Sacristi Døren, 1 Skaade for Chors Døren».

Vinduer

Vinduene ble laget store og dekket med ellipsebuer. Til sidene og buene ble det brukt små, gule tegl som delvis er skiftet ut ved murkonserveringen i 1920- og 30-årene. Det ble laget «10 Vindues Carmer med Poster udj, til 3de rom høye oc 2de breede. . . Item een oval vindues ramme udj den Søndre vinge. . . De fem Dørrer och ti vinduer, med olje farffe uden och inden Sampt laxeret metal guld i Vinduernis Kant lister». Ved utgravningen ble det funnet beter av svakt brunlig eller grønlig vindusglass skåret i små rombiske ruter, som har merker etter blyinnfatning. Noe av østre vings sydvindu ble gjenmurt 1703 i forbindelse med en hevning av sakristitaket. I 1807 fikk kirken «store og smucke i Kidt indlagte Vinduer i stedet for de mørke gamle og Brøstfældige Blye Vinduer». I besikt. 1811 heter det: «I selve Kirken er 8 og i Koret 2de Fag Vinduer i Trægrinder, de i Kirken 6 og de i Koret 5 Ruder høie og desuden findes paa Kirkens søndre Veg et ovalt Vindue med Blyruder». På tegningen fra 1851 har vinduene murt nedfôring over øvre karm.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestportalen ble tjærebredd 1617. Det fikk «Huff» og «400 Spoen» 1628, som viser at det hadde spontekket sadeltak. I besikt. 1665 heter det «Vill aff Grunden opbøgis itt Nyt Vaabenhuus aff hollandsche Murresten, Tuende Lafft høygt, och taget techt med Tegelsteen. Item vil giørris 4 Vinduer udj forn Vaabenhuusz met disz Karmer». Det gamle ble imidlertid først revet 1685, da det ble «opsatt Bindings Vercket till It Nytt af Nye tømmer. Item paaslaget behørige Vindscheeder og Legter, samt med Bord Tag forsiunet till Nærmere Kunde faaes paalagt Tagsteen huilcket formedelst høstens og Vinterens U-bestandige Vilchor leke Kunde Skee». Det halvferdige våpenhuset av bindingsverk blåste ned om høsten, men ble bygget opp igjen året etter. Bindingsverket ble utmurt med tegl. Veggene ble bordkledd utvendig og innvendig 1687. Sperretaket ble tegltekket, og våpenhuset ble innredet med «Gulf, Lofter og Otte bencker, 2de Vinduers Karmer og Grinder, Een Nye dobbelt Dør». Det ble stående uforandret ved ombyggingen 1697 og ble tjærebredd 1699. I 1742 ble det «nedtaget, og med nydt underlaug forsiuunet, igjen med de gamle Bordklædninger opsadt». Grunnmuren og kledningen ble reparert 1748. I besikt. 1811 heter det «Vaabenhuset paa væstre Ende af Kirchen bestaaer af en Bindingsværks Tilbygning med Tegltag, og et lidet Fag Vinduer med smaa Blyruder. Denne Bygning er seget fra Kirkemuren og etter Laugrettets Skiøn, iøvrigt brøstfældig baade paa Klædning og Gulv at den bør nedtages og opsættes paa nye, samt med en Høiere og bedre muur forsynes». På tegningen fra 1851 har kirken et stort våpenhus i vest. Mønet av sadeltaket går i høyde med skipets raft. Veggene har stående kledning.

Etter at kirken var utvidet til korskirke, ble det i 1699 bygget små tjærebredde våpenhus av bindingsverk foran tverrvingenes portaler og korets nordportal. «Forte vaabenhusze ere uden oc inden med Bord beklædde, neml. uden til med uhøflede Bord feldet over hver andre oc inden til med høflede sammen Pløyede Bord». Våpenhuset foran korets nordportal fikk sin utvendige bordkledning reparert 1742. Søndre våpenhus var seget ut fra muren 1790 og måtte oppveies og repareres. Besikt. 1811 nevner at de 3 «Indgangssvale, som ere til byggede Bindingsværkets Bygninger med Bordtag» trenger reparasjon av grunnmur, gulv, loft og kledning. På tegningen fra 1851 har søndre våpenhus utvendig stående kledning og rektangulær syddør.

Sakristi

Sakristi omtales først ved ombyggingen 1697. Det ble da murt opp syd for korets sydportal «fem alne bredt inden til, och otte à ti alne langt med fem Korter (ca. 80 cm) tycke och fyre alne Høy mur, offuer fundamentet. . . och med to Vinduer f.synis, dog uden Huelffving och Saa med Choret uden och inden f.dynnichis och med tag beleggis». Det ble innredet med gulv og loft og fikk «Toe Vindue Karmer hver j Bredden med toe Rum» og dobbelt dør med lås. Taket ble tekket med bord og tjærebredd. Allerede 1703 heter det: «Sacristietz Bord tag er formedelst Draab skyld af taget saave1 som Sperre vercket der under og Klædningen under Spærreværcket. Samme Tag er forhøjet og paa Kirche Muuren med nyt Sperreværch og Himlingen eller Taget under Sperre værcket giort j een anden Form og med nye Bord forlenget». Det nye taket ble tegltekket. I 1722 var «Sachristiets Muur Refnet og Taget der effter nedsiunket, saa taget maatte Aftages og Spærre-Værket opvejes og Muurene Repareres». På tross av mindre reparasjoner forfalt sakristiet utover i 1700-årene, og 1790 var det «usselt og allevegne fuldt av Sprecker baade paa Loft og Vægger». Det ble foreslått utvidet mot syd, hvor det var et privat gravkapell. I 1807 var gravkapellet revet, og ant. var sakristiet ombygget ved samme anledning. I besikt. 1811 heter det «Sachristiet er ligesaa en tilbygget Træbygning af Bindingsværk med Tegl tag paa Kirchens søndre Side. Der findes 2de Fag Vinduer». På tegningen fra 1851 har sakristiet et vindu mot syd og stående kledning. Det dekker østre del av sydmuren i østre ving og har sadeltak satt inn mot den.

Tak

Taket over den rektangulære langkirken ble ant. bygget nytt etter brannen 1567. Det hadde tjærebredd spontekning som stadig ble reparert i begynnelsen av 1600-årene. I 1625 var taket så forfallent at Palle Jenssen laget nytt sperreverk og tekket det nye bordtaket med tegl på lekter. Det ble samtidig satt opp «2 Jernstenger med tuende fløye paa Taggett», ant. en på hver gavl. Kanskje er det disse det siktes til når besikt. 1675 nevner «It Kaars mit paa Kirchen paa begge sider». Takverket ble reparert og tegltekningen omlagt 1687. Ved ombyggingen 1697 var tak og takrytter såvidt gode at de skulle beholdes. I kontrakten med tømmermannen Oluf Pedersen Sand fra 1696 heter det «Opføres fiire under murede Pillarer, med sine Tver Bielcher, under Torn foden igien of. Tiære lagd Grund, saa oc forsiunes Fire-hugen Bielcker over begge Vingerne, med sine underlagde Muur Remmer, baade over Vingerne, oc de toe store Sviboger mellem Vingerne oc selve Kirchen, hvor udbrydningen skeer, saa oc opføres Sperreværcket der over igien, effter begge siider oc gafler, trefack, med sine Vinckelrender, mellem Kirchen oc Vingerne, alle Blicklagde, oc forsiunes saa Sperreværcket, alle tre sider, med Bord oc Lægter, for Tagsteenen». De murte pillarer, som ble funnet ved utgravningen, viser at de 4 stolpene, som ble satt som støtter under tak og takrytter, sto med innbyrdes avstand på ca. 5 m i krysset mellom langkirken og tverrvingene. Korets sadeltak og tverrvingenes valmtak ble tekket med tegl, som måtte omlegges 1703. Samtidig ble takskjegget forlenget «for Tag Draab som Muuren beskadigede at afværge». Taket gjennomgikk reparasjoner bl.a. etter mindre skader ved lynnedslag 1774, men sto i hovedtrekkene uforandret til brannen 1854.

Takrytteren på den rektangulære langkirkes sadeltak ble ant. bygget etter brannen 1567. Den satt midt på mønet, og østsiden hvilte ant. på skillemuren mellom skip og kor. I 1631 ble «8 Rafter huer 26 Alne Lange... paa Tornets Kanter opslagen». Det tyder på at takrytteren hadde ca. 15,8 m høy, 8-kantet hjelm. Av besikt. 1665 fremgår at den tjærebredde takrytteren var svak i konstruksjonen «Item vill Serchen Nederst paa Thaarnet forbedres med Nogle Bord». Det er uklart hvilken form denne takrytterens nedre del hadde. Besikt. 1675 nevner at den hadde «8 Smaa Ronde Ly Hoeler». Takrytteren ble fornyet 1687. «Først Er af Byggmesteren Oluf Iversz. Hellmen fra Hadeland med sine 2de Svenne og Almuens hielp Nedbrøtt og nedvundet ald Taarnet paa Kirchen Ind og Udvendig, da det var gandsche foraadnet. . . Till szamme Taarnefoed og taarnet Igien at opbygge. . Neden fra og op til Thaarnebreden og siden Selve Thaarnet fremdeelis op till det øf verste. . . da ded foruden blev forhøyed ½ Allen meere for des Store anszeelse». Den gamle takrytterens form ble tydeligvis beholdt. Den nye fikk tjærebredd bordkledning og 4 lydglugger med lemmer for. De 4 oppstandere som nevnes 1739, tyder på at nedre del var 4-kantet. Samtidig nevnes midtmasten, som var råtten, og konstruksjonen trengte reparasjon. Takrytteren ble visstnok fornyet 1766 og laget 6 alen høyere. En del av den ble skadet ved lynnedslag 1774. «Taarnet er ganske nyt» heter det 1782. På tegningen fra 1851 er takrytterens nedre del 4-kantet med stående kledning og en lydglugge i hver vegg. Den høye, 8-kantede hjelmen bærer et høyt spir. Takrytteren satt på samme sted og hadde i hovedtrekkene samme form fra brannen 1567 til brannen 1854.

«Lofftet Inde i Kirchen vil forbedris Med 5 tylter Boerde» heter det 1665. Den rektangulære langkirken hadde altså plan himling som ant. var lagt over loftsbjelkene. I kontrakten for ombyggingen av kirken 1697 heter det nemlig «Lægges Lofftet ofver den gandske Kirche, oc det under Bielckerne Effterdj det icke over Bielckerne kand skee, for Tornet oc forbenefnte opveyning skyld i det forrige Lofft derunder gandske Knusis oc icke igien lægges Kand, hvilcket vil gifve Ni bordlengder effter Kirchens lengd oc tre Bord lengder i hver af Vingerne». Himlingen ble lagt under bjelkene av høvlede og pløyde bord med lister over skjøtene og langs murene. Koret fikk hvelvet trehimling festet til 5 bøyler. «Paa dend Søndre Gaufl var Bielken i Kirken af brusten og Lofftet nedsiden formedelst een stor Deel Proviant som i Krigstiden bief Lagt paa Kirke lofftet» heter det 1722. Besikt. 1737 nevner at «Lofftet er paa nogle Stæder af Forraadnelse andgreben. . . Gulvene saa vel paa Lofftet, som i Kirchen ere reparerede».

Gulv

Gulvene i vestre del av skipet ble det funnet rester av ved utgravningen. Den faste lerbakken, som lå ca. 90 cm. under sokkel- og terskelhøyden, var dekket av et morkent plankedekke, som kan ha vært kirkens første tregulv. Over det lå et tynt lag påfylt lere som underlag for et brannskadd tregulv på bjelker. Det må være lagt i middelalderen og brent 1567. Det brente tregulvet var dekket av et plankegulv med bjelker på et underlag av påfylt lerjord. Denne utførelsen forårsaket råte som stadig krevet reparasjoner og omlegninger, men samme fremgangsmåte ble benyttet. Ved fornyelsen av gulvet 1692 heter det «Grundvollen under Kirchens Gulfve er over alt med Jord bleven opfylt oc nye Langtrøer under Gulfvet over alt tilhugget oc needlagt». Gulvet ble lagt nytt i hele kirken 1697. I kontrakten med tømmermannen heter det «De Sex tylter tretten alne Lange Saugtømmer, Skiæres hver j tre Plancker til Gulfvet, for den forraadnelige Grund skyld, oc det med Haand Saug, effterdj de paa Ordinair Saug icke for deres lengde skyld skiæres Kunde, oc siden belegges der med Kirchens oc begge Vingernes Gulf over alt, med sine underlagde Tilfarstocker, oc saa naar Gulfvet saa over ald Kirchen lagt er, lægges Foed træer til Stoelerne der over». Midtgangen i langkirken og vingene var altså adskilt fra benkene med langsgående sviller under benkevangene. I østre del av den rektangulære langkirken må gulvet ha ligget over de bevarte fundamentene for de eldre kormurene, hvis høyeste punkt ligger ca. 30 cm under skipets sokkel. Høydeforskjellen mellom kor og skip kan ha vært formidlet med noen trinn i korskillet. Ved ombyggingen 1697 må gulvene i vestre ving og tverrvingene være lagt i samme høyde som gulvene i østre ving for å gå klar av fundamentene i åpningene inn til tverrvingene. Bunnen i åpningen inn til koret ligger noe høyere og tyder på at gulvet i koret har vært hevet ett eller 2 trinn over kirkens øvrige gulv. Selv om gulvnivået er blitt hevet ved hver omlegging med påfylling av lerjord, ser det ut til at gulvene i vestre del alltid har ligget lavere enn sokkelen og portaltersklene, slik at det har vært nødvendig med et par trinn ned til gulvet.

Interiør

Om kirkens interiør og farveutstyr før utvidelsen i 1697 er det få opplysninger. Sannsynligvis hadde den i middelalderen fått kalkmalerier, idet besikt. 1665 omtaler «dend Gamble papische for Maaling som paa veggerne findes Anstrøgen» og som ikke lenger ansåes for «sømmelig». Disse kalkmalerier må med andre ord ha overlevet brannen i 1567. Til middelalderens farveutstyr hørte også glassmalerier. Ved utgravningen ble funnet diverse fragmenter av farvet glass, bl.a. dyp-grønt glass og lyst brunlig glass. Forøvrig er glasset sterkt oksydert, og dekor kan ikke påvises.

Ant. ble deler av kirken kalket og bemalt etter brannen 1567, for ved utgravningen 1958 ble funnet kalkrester med rød maling, samt et lite kalkstykke med rødmalt repstav som viser at det også forekom ornamenter. Etter at kirken ble utvidet til korskirke, ble den hvittet innvendig.

Et større maler- og dekorasjonsarbeide ble overdratt mesteren Arffved (Arvid) Erichson som stafferte altertavlen, men derpå brøt kontrakten slik at resten av arbeidet ble overdratt contrafeyeren mester Peder Jonsen. Ifølge regnskapet for maling av interiøret ble himlingene malt himmelblå og de 4 store søyler under tårnet marmorert med laserte gullister øverst. Vinduene skulle ifølge kontrakten ha gull-laserte kantlister, og over dørene skulle det males med sort vannfarve på muren: «Herren velsigne din indgang og udgang». Endelig skulle dørene males med oljefarve.

Inventar

Alter

Høyalteret† fikk gave «til lysingar» 1400. Ved utgravningen ble funnet en Limoges-figur ant. fra 2. fjerdedel av 1200-årene. Den forestiller ant. Johannes fra et alterkors; blå kjortel, grønn kappe, rød bok i venstre hånd. Glorie i blågrått med bølget, gråhvit rand og smal rød kant Hodet er støpt for seg og naglet fast til glorien; klassisk type, fyldige ansiktstrekk, rikt bølget hår. H. 7,5 cm (UO).

Altertavle†

Altertavle† omtalt som liten 1665, erstattet av altertavle i bruskbarokk, overført til den nye kirken (s. d.), ant. da kirken ble utvidet til korskirke. Til veggen bak alteret ble festet et skyggegardin 1697, «20 mindre Jern Anchere eller Store Spiiger med flade hoveder som holder skygge Gardinen fast til Muren bag Alteret». Året etter ble skyggegardinet malt med oljefarve på sgpr. Colstrups bekostning.

Knefall† med dreiede søyler og 2 innganger, ble marmorert 1698.

Døpefont

Døpefont av kleber, ant. ødelagt ved brannen 1567. Rester av den, bl.a. foten, ble funnet i skipets nordvestre hjørne ved utgravningen og er nå anbrakt i den nye kirken (s. d.). Restene av kummen viser at den hadde sagtannbord og repstav, i likhet med Østfold-fontene.

Etter brannen fikk kirken ny font, ant. fra en av de nedlagte kirkene i Nes. Kummen anvendes nå i Nes nye kirke (s. d.). ant. ble denne font plassert i skipets østre del. I 1633 ble det hugget ut et vindu i muren ved siden av fonten.

Dåpshus† omtales i 1687, da det ble kledd med nye bord «sampt Panelverch». I 1697 ble døren til dåpshuset reparert med nye hengsler.

Døpefonthimling

Døpefonthimling fra 1697 benyttes i den nye kirken (s. d.).

Korskille†

Korskille† ble oppsatt etter kirkeutvidelsen 1697. Det hadde 2 sandstrødde pyramider med kongens og dronningens monogram. Disse er nå overført til den nye kirken (s. d.). Dessuten omtales «de igiennem brutne Bilthugger Blomsterstøche i Skiljerommet och det Bilthuggerstøche som kommer paa Chors huelffvingen offuer Kongens och Dronningens naffne». Lignende korskiller kjennes gjennom kontrakt med Oluf Granberg for Udenes kirke 1706, som henviser til Fenstad kirkes korskille fra 1702 (sml. Årsb. 1926, s. 34, 1938, s. 177, 1941, s. 95). Senere er denne korskilletypen anvendt i flere Østerdals-kirker.

Prekestol

Prekestol, muligens fra 1570-årene, ble omarbeidet fullstendig ved kirkeutvidelsen og står nå i den nye kirken (s. d.). Prekestolhimling† med tilhørende veggpanél, se Nes nye kirke.

Benker

Stolene ble reparert 1685 av Anders og Paul snekker som dessuten laget 18 nye skamler til stolene. Dette har ant. vært kneleskamler. I 1638 ble laget en stol i koret «till ungdommen at staa udj». Til innredningen før utvidelsen hørte bispestol og skriftestol, muligens var det 2 skriftestoler, idet «skriftestolene» omtales 1680. Dessuten var det 2 innelukkede offisersstoler. Våpenhuset fikk 8 benker i 1687 for å avhjelpe plassmangel. Ved kirkeutvidelsen ble stolinnredningen fullstendig fornyet. I skipet ble oppsatt 104 panelte stoler i skipet og 6 panelte stoler i koret, hvorav en til «Fundten», en stol med himling til biskopen, 2 til presten (den ene for prestefamilien) samt klokkerstol og medhjelperstol. Det ble også satt opp en innelukket stol ved hver av de 3 gallerioppgangene. I sakristiet ble oppsatt en skriftestol med 3 knefall «runt omkring». Ifølge kontrakten 1698 skulle 5 stoler i koret males med ekefarve.

Galleri†

Mellom 1622 og 1625 ble oppført et pulpitur ved vestveggen samt et pulpitur «neden i Kirchen» uten nærmere angivelse hvor, ant. var det ved sydmuren. Pulpituret i vest var beregnet på husmenn og unge menn og hadde 10 benker. Det ble fornyet av Anders og Paul snekker 1685. I 1626-28 ble oppført pulpitur ved nordmuren med stoler for ungdommen. Muligens var dette siste identisk med «quindfolkets Pulpitur» som trengte maling 1665 og «pikenes pulpitur» som ble fornyet 1685. Det var ombygget og hadde 5 benker. I 1680 omtales «det mellemste Pulpiturs Verck» som var bekostet av «hr. commis. Simensøn» den foregående høst. I 1685 ble det dessuten oppført 3 pulpiturer i koret av byggmester Hans Erichsen. De var beregnet på militære samt «dend U-gifte ungdom af Mandom».

Da kirken ble utvidet, ble ant. samtlige pulpiturer revet og erstattet av nye pulpiturer i de 3 vestre vinger. I 1698 ble de malt av Peder Jonsen «med oljefarffve och deris opstandere intil stolerne med lasceret metal guldlister och under med vandfarffve effter laget».

Orgel †

Orgel † omtales 1811, da det heter at det «tilhører almuen, men den Fod hvorpaa Orgelet staar, som forhen var et Pulpitur tilhører Kirken». I 1852 ble orgelet reparert av orgelbygger Bonnerud.

Rituelle kar

(bl. a. røkelseskar), paramenter, lysstell og klokker se under Nes nye kirke.

Bøker

Graduale†, alterbok† (1629) Christian IV's bibel «in Folio», Resinij Bibel i 4 parter (1675).

Offerkar

Blokk† oppsatt 1700, forsynt med 2 rom, et for Helsingør skole og hospital, et for de fattige i Nes.

Diverse

Ved utgravningen ble funnet bl.a. forkullede rester av gotisk treverk samt et stort antall mynter fra middelalder og nyere tid.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården var i 1728 utsatt for et jordfall, da bl.a. mange kister raste ut. Den var omgitt av tregjerde som var råtnet 1696. I 1735 heter det at «leeder»† ble oppsatt. Det hadde tak og må ha vært av den vanlige tømrede type. I 1790 var «leederne» råtne og delvis uten tak. Vedlikeholdet pålå bøndene, men ble forsømt. På tegningen i Skilling-magazin 1851 sees et stakittgjerde.

Begravelser. Under skipets gulv ble ved utgravningen funnet en rekke begravelser. (Innberetning ved Håkon Christie 1958.)

I østre ving ble funnet et gravkammer med kister av form og med utstyr som tyder på 1600-årene. Gravkammeret hadde trevegger inn mot lerbakken. Vest for kammeret lå det et ca. 7 m langt kammer som hadde brutt fundamentene for den gamle skillemuren mellom skip og kor. Videre var det innrettet gravkamre under skipets midtgulv vestover. Ved skipets sydmur var det et gravkammer på 4,5 x 1,8 m. Nord- og vestveggen ble dannet av loddrettstående bord. I østre del var satt ned 2 kister og på disse var det satt 2 barnekister. Bare bunnen og litt av sidene var bevart, av de store kistene dessuten hjørnebeslagene og kistehankene. Over skjelettet i søndre kiste lå en forvitret plate av forsølvet jernblikk, ant. fra kistelokket. Rester av tekstiler viser at kistene har vært trukket med klede. Kistelokkene var nærmest råtnet vekk, men rester av utsmykningen med messingstifter fantes. Nordre kiste hadde rester av stifter langs lokkets kant øverst på lokket sto IHS, derunder AD som de siste av 3 bokstaver og under det igjen et kranium og korslagte knokler. Nederst hadde årstallet stått. Første og siste siffer manglet, og det annet var utydelig. Det tredje siffer var et sekstall. Kistene har 1600-talls preg, og er ant. fra 1660-årene. Gravkammeret var dekket av trelag som ant. har utgjort gulvet i mannfolkstolene. I skipets nordvestre hjørne har det vært et gravkammer som var blitt gjenfylt før brannen i 1567.

I 1700 ble major Schløssers hustru og 2 barn bisatt i prosten Jens Colstrups gravsted «indtil viidere, at Græfftestæd udkaares». «Det store pulpitur» (i vest) var nedsunket 1703 p.g.a. begravelser, og ved en besikt. 1782 ble påpekt at korgulvet var ujevnt på sydsiden p.g.a. et gravkammer.

Gravkapell†

Gravkapell† eid av vaktmester Ole Wøyen omtales ved sakristiets sydmur 1790. Det hadde mur mot syd, forøvrig reisverk. Det var sterkt forfallent, og i 1807 var det revet og kistene satt ned på kirkegården.

Gravmæler

Til muren i sydfløyen var festet en stor sten† med «den første lutherske Præst i denne menighed tillige med hans Kone udhugne». «Av innskriften langs kanten var kun leselig: «Severin Iversøn Karine. . .». Til stenen var festet et brett, hvorpå var skrevet at stenen ble funnet 1785 og oppsatt ved res. kap. Nicolai Solner (Skilling-mag. 1851).

Diverse gamle gravmæler er fremdeles bevart på kirkegården: Sandstenshelle over madame Strøm f. J. M. Wiibe, d. 1806, Marmorplate (Gjellebekk) fra 1811 med girlander øverst og nederst (innskrift uleselig), stenplate over Halvor Sørensen, d. 1822 på Nordby.

Røde granittstøtter over cand. med Henrik Bull Quigstad d. 1844, sgpr. Edvard Christie, d. 1847, Anne Gurine Nordby, d. 1847, Maren Kirstine Hertel, d. 1847, Anders Asslaksen Fundfossen, d. 1848, konen Helene Marie Kjølstad, d. 1851 og Halvor Sørensen Scharning, d. 1852.

Jernkors med palmetter i armendene og englehoder i krysset over Ole Andreas Bergh og Oline Bergh, den siste d. 1843.

Jernplate med korslagte fakler, lacrimaler og oval innskriftplate omgitt av ekekrans, over Karen Dorthea Bergh, d. 1839.

Jernstøtte, avsmalnende, på sokkel med lacrimaler, sommerfugl fra vase og trekant med slangering, over «jubel-oldingen» Jacob Chr. Finchenhagen, d. 1837.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Tiendebod† ble oppført 1631, men flyttet fra Nes 1684, da den lå så nær Nes festning. Boden ble gjenoppført på gården Ihlang (Hang).

Telthus† «ved Jorden bygget i god stand» oppført 1718. Syd for kirken har det vært ekserserplass (Sml. Skilling-mag. 1851).

Et bakerhus† ble oppført ved kirken 1718, men hørte ant. til prestegården, som senere ble flyttet. På tegn. i Skilling-mag. 1851 sees et lite hus på kirkegården nordvest for kirken. Muligens har det vært et benhus, men kildene nevner ikke noe om benhus, kanskje har det rett og slett vært et materialhus.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1686), prot. 45 (1691), prot. 46 (1692), prot. 49 (1699), prot. 57 (1722), prot. 3 (1817), pk. 4 (1692), pk. 69 (1691-92, 1696-1700), pk. 53 (1710), pk. 70 (1700, 1703-04, 1708-09, 1712, 1714). Statth. ogstiftsarkivprot. 3 (besikt. 1696). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1746, besikt. 1748, 1755-56), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1807-08), pk. 29 (1811, 1814, 1816). Tingbok Øvre Rom. (besikt. 1724). Embedsprot. 52 C (1696, 1736), prot. 52 b (1740-1804), Akershus stift pk. 34 III (besikt. 1739, besikt. 1742), innkomne saker 1728. Ekstrarettsprot. Øvre Rom. (1759-66) (utskrift ved cand. philol. Thor Hexeberg), besikt. 1782, besikt. 1790). B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. 1617, 1619-35, 1637-39, 1653-54, 1656, 1660-61, 1665, 1726. Danske kans. skap. 14 pk. III A (1651), skap 16 (1775), tillegg til skap pk. 19 (1683-89). Stattholderarkivet D XI pk. 8 (1680) B III a 8 (1691). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1837-40). Cancellibrev 1812.
3. Diverse. Kallsbok 1732. Utskrifter ved cand. philol. Thor Hexeberg.
4. Formannskapets forh. prot. 1837-91 (Kommunearkivet).
5. Kart over Nes etter det store jordfall (Norges geografiske oppmåling).
6. Cato Enger: Innberetning om konserveringsarbeidene 1936,
7. Håkon Christie: Innberetning om utgravningene 1958 (Antikvarisk arkiv).
8. Kirkedeptets arkiv frem til 1920.

Trykte kilder

1. Haakon Haakonssønns saga kap. 110 (1225).
2. DN II 75 (1304): «in parochia de Nes» (test.).
3. RB s. 471: «Næss kirkia» (1394) «til lysingar høgaltareno» (1400).
4. JNV s. 447 (om jordfall ved kirken).
5. Norske kongebrev 1663 - Skilling-magazin 1851 s. 186, 1862 s. 483-84.
6. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862-66 s. 52.
7. Årsb. 1866 s. 59, 1873 s. 145, 1874 s. 159, 1904 s. 103 (Harry Fett: Fra den brogede barok), 1913 s. 239, 1915 s. 229, 1926 s. 34, 1941 s. 89-104.
8. Helland: Norges land og folk 1897 s. 154.
9. Norsk hist. tidsskr. 2 r. b. VI, s. 348. (A. Taranger: Herad og herads-kirkja).
10. Nes bygdebok, Oslo 1931 s. 122 ff. (W. Neumann: Kirkene). Norsk militært tidsskr. 1952 s. 379.
11. Arb. for Romerike Hist. lag II 1956 (Helge Asdahl: Gamle Nes).
12. Eidsvolds blad 12. sept. 1911 (Art. av O. Kr. Trondsen).
13. Raumnes 23. okt. 1950 (Neumann: Kirker og kapeller i Nes).
14. DK Præstø A. s. 1083 (sammenstilling av Abel Schrøder d. y. s. arbeider).

Oppmålinger og avbildninger

1. Kart over området ved kirken fra 1720-årene. (Fotokopi, Antikvarisk arkiv.)
2. Maleri av kirken fra nord ved H. Gran 1839. (Nes nye kirke.)
3. Tegning av kirken sett fra syd gjengitt i Skilling-magazin 1851, s. 186.
4. Fullstendig oppmåling av kirkemurene, portaler og vinduer, 7 blad, m. 1 : 50, 1: 10 ved Ola Øgar Svendsen 1955,
5. Kirkens grunnplan i 4 utbygningsstadier, diverse kistebeslag og gjenstander funnet ved utgravning, 8 blad, m. 1 : 50, 1: 1 ved Håkon Christie 1958 (Antikvarisk arkiv).