Leveld kapell
Fra Norges Kirker
Leveld kapell | |
Fylke | Buskerud fylke |
---|---|
Kommune | Ål kommune |
Prosti | Hallingdal |
Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
Koordinater | 60.697222,8.501722 |
Fellesråd | Ål kyrkjelege fellesråd |
Kirke-id | 061900201 |
Soknekatalognr | 03050301 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
I 1832 ble det anlagt kirkegård i Leveld. Her ble det reist en støpul hvor en av klokkene fra støpulen i Ål ble hengt opp. I 1878 ga kirkedepartementet tillatelse til at det ble bygget ny kirke i Ål hovedsogn «... saafremt Herredsstyrelsen medtager Opførelse samtidig eller kort Tid efter af en Kapelkirke med 270 Pladse for Beboerne af Bygdelagene Vas, Leveld og Votnedalen». Arkitekt F. v. d. Lippes tegninger til en kirke for Nedstrand ble bearbeidet slik at den ble ansett tjenlig for Leveld. Den ble oppført av byggmester A. Keitel fra Moss og innviet samtidig med hovedkirken i sept. 1880.
Kirken ligger på gården Haugs grunn på sydsiden av bygdeveien som følger dalbunnen. Kirkegården omgis av hvitmalt stakitt som delvis står på naturstensmur. I nord mot veien har kirkegården en port med sadeltak båret av stolper.
Bygningen
Kirken har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. På korets sydside er et sakristi, på nordsiden rom for dåpsbarn. Langveggene i disse lavere utbygg flukter med skipets langvegger. Foran vestgavlen står et vesttårn. På hver side av vesttårnet ble tilbygget et lavere birom i 1976 etter forslag av arkitekt Elisabeth Fidjestøl.
Vegger
Veggene av laftet tømmer står på fuget naturstensgrunnmur og er utvendig kledd med staffpanel. Hver av skipets langvegger har to strekkfisker som deler veggene i 3 like store felter. Midt i hvert felt sitter et rektangulært vindu med krysspost og småruter. Koret har et stort østvindu med trekantavdekning. Innvendig var tømmerveggene ikke panelt opprinnelig, men i 1950-årene fikk koret stående glattkantpanel over brystpanel. Skipet har nytt profilert vekselpanel.
Koret åpner seg i full bredde mot skipet. To skråttstilte bjelker danner koråpningens trekantavdekning. To stolper støtter bjelkene og deler koråpningen i 3 deler som alle overdekkes med rundbue. Den midtre åpningen er bredest og gir adkomst til koret. Skipets takstol består av i alt 4 sperrebind hvorav de to midtre korresponderer med langveggenes strekkfisker. Hvert sperrebind består av sperrer og saksesperrer samt loftsbjelker og vertikalstøtter som går fra loftsbjelke til møne. Loftsbjelkene ble tidligere understøttet av stolper som korresponderte med korets langvegger og hvilte på gulvet. Bueknær avstivet loftsbjelkene mot stolpene, langveggene og vertikalstøttene. Koret hadde 3 tilsvarende sperrebind med bueknær fra langveggen. Dette ble fjernet 1930 etter forslag av Domenico Erdmann. Himling av staffpanel er lagt over saksesperrene. Alle tak er tekket med skifer.
Tårn
Vesttårnet har rektangulær to-fløyet vestportal med fyllingsdører og overdekkes utvendig av knektbåret sadeltak. Innvendig har tårnfoten staffpanelte vegger og trapp til annen etasje langs sydveggen. Tilbygget fra 1976 er innredet med venterom på sydsiden og toalett og garderobe på nordsiden.
Annen etasje har dør til galleri og stige til klokkestuen.
Tårnet bærer en skifertekket hjelm med en høy og slank 8-kantet øvre del som hviler på et lavere 4-sidet tak.
Kirken har opprinnelig vært malt grårosa utvendig, men ble senere malt i gråhvitt. I 1950-årene ble den malt grønn-beige, og senere er denne farve beholdt, bare tonet noe lysere.
Smijern
Nøkkel med smijernsornamenter med årstall 1880 på hodet. Låsen var gitt av Torstein E. Lappegard.
Interiør
Klokkerbenk på sydsiden i koret, ved korskillet. Prekestol i skipets østre del, på nordsiden, med oppgang fra koret. Døpefont ved siden av prekestolen. Vestgalleri med orgel.
Farver
Interiøret oppmalt til 50-årsjubileet, 1930. Etter siste oppussing står veggene med beiset panel i skipet, lyseblått brystningsfelt. Korets vegger er gråbeige. Takbjelkene er brune og himlingene hvite.
Vinduene har katedralglass med innfelte ruter med grisaille-malerier, utført av Borgar Hauglid 1930. Motiver på nordveggen:Jesu fødsel, flukten til Egypt, Jesu dåp, Lazarus’ oppvekkelse. Under scenene står tekst med fraktur. Glassmaleriene var skjenket av norsk-amerikanere som var kommet fra nordbygdene.
Lys og varme
Elektrisk lys innlagt i 1920-årene, og elektrisk oppvarming 1951.
Inventar
Alter
Alter med fyllinger som danner kors på forsiden. Farver: gråblått, gråsorte fyllinger med rød fas, gullstaffering.
Altertavle
Altertavle, maleri av korsfestelsen etter Guido Reni ved C. Brun 1882. Opprinnelig enkel ramme med kors på toppen. Ny ramme 1930 med pilastre og gavlformet topp samt skårne akantusvinger tegnet av arkitekt Ole Stein, skåret av Ola Lappegard i Vats. Gitt av Even og Borghild Tveito. Farver: rødbrunt med staffering i blått og gull. Predellaen som hører til den eldste ramme, har innskrift i gull på blå bunn: «Det er fullbragt».
Kneleskammel overtrukket med rød plysj.
Alterring
Alterring, rund, dreiede balustre. Farver: gråblått med gullstafferte ledd. Blå håndlist. Knefallet trukket med mørkerød plysj.
Døpefont
Døpefont, snekkerarbeid, 8-kantet, kasseformet kum med fyllinger. Profilert listverk mellom kum og skaft samt mellom skaft og fot. 4-kantet, avtrappet platting. Farver: gråblått, grått, rødbrunt og gull. Mørkebrun sokkel.
Korskille
Korskille, formet som brystning i flukt med brystpanelet i skipet. Farve: gråblått med brun topplist.
Prekestol
Prekestol, 5 hele og 2 halve fag. Øverst påsatte korsblomster som danner bord under karmen og er ført over på oppgangen. Smale speilfyllinger. Slanke halvsøyler på hjørnene.
Vulst på overgangen til den svungne, 8-kantede bunn som går jevnt over i kraftig, 8-kantet fot. 4-kantet kasseformet sokkel. Farver: blågrått, mørkebrune fyllingsspeil, rustrød fas. Forgylte halvsøyler og fotvulst. Oppgangen har blå håndlist. Rød fløyel på karm og lesepult. Pultkledet har gullfrynser.
Benker
Sveifet vange, åpen rygg. Farver: blågrått med brun topplist.
Klokkerbenken, som står inn mot korskillet, har brystning av stående bord mot midtgangen. Brystningen forsynt med skrått bokbrett samt flat offerhylle. Farver: blågrått med brun list.
Galleri
Galleriet hviler på dragere som bæres av søyler ved veggen og mot midtgangen. Brystning med speilfyllinger. På galleribjelken frise av pålimte korsblomster. Fronten er trukket frem av hensyn til orgelets spillebord. Farver: gråblått med grå fyllinger. Staffering med gull og rødbrunt. Korsblomster i gull på brun bunn.
Orgel
Harmonium fra 1880, forært Ål kirke av Eirik H. Nos. Kjøpt av dennes sønn, og forært Leveld kapell i 1909. Erstattet av orgel 1930, bygget av N. Teigelkampff. Nytt orgel 1966. Bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, A/S Snertingdal. 10 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. Forært til minne om Sigrid og Asle Arnegård.
Rituelle kar
Kalk, disk og oblateske, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Anskaffet 1953 for gave til bygdefolket fra Arne Andreassen, Oslo.
Vinkanne, plett, med lokk.
Dåpsfat, tinn, ant. engelsk, gravert skjold med bladverk, initialer AOS og KHD samt årstall 1763. Utydelige stempler, bl. a. ett med dyrehode (leopard?), ett med rose samt utydelig tekst «...OD PROTE...», ett med LOND..(?) På baksiden gravert bl.a. B: 1800. Diam. 46 cm.
Dåpsfat og kanne, messing, gitt av Inger Johanne og Olav Thon 1979.
Paramenter
Alterduk, hvit lin med bred, filert og brodert bord hvori leses: «Leveld kyrkje», videre er det 4 vingede vesener som veksler med livets tre samt «Anno 1932». Brodert og gitt av Ågot L. Haug.
Antependium, rød filt med kors av gullbånd.
Messehagler a) sort fløyel med sølvgaloner og kors. b) rød silke. På ryggen applikert og brodert gaffelkors med vinranke og pelikan i krysset. På forsiden beskåret gaffelkors hvori kristogram, alfa og omega, c) grønn. Gitt av Mari og Ågot Haug 1967.
Lysstell
Alterstaker, støpt messing, lyspigg, balusterform med innskrift under skålen: «Her Tollef Sten[s]ön sognehere oc prost i Hallingdal». H. 33 cm (uten lyspigg). Tidligere i Ål stavkirke.
Tinnstaker, barokktype, ny, merket BM. Norge.
Lysekrone† gitt av Lars Jorde i Votnedalen (Myhre, s. 312). — Lysekrone, messing, 18-armet for elektrisk lys, gitt av Lars Olsen Tveito 1923. Seks 3-armede messinglampetter for elektrisk lys. På galleriet 2-armede messinglampetter for elektrisk lys.
Klokker
En klokke† fra støpulen i Ål ble hengt opp på kirkegården 1832. Omstøpt 1906 av O. Olsen & Søn, Nauen. Den nye klokken måler diam. 76 cm, h. 68 cm.
Klokke støpt av O. Olsen & Søn 1903. Gitt av Tosten E. Lappegard. Diam. 64 cm, h. 61 cm.
Bøker
Alterbibel, praktutgave i skinnbind, gitt av Otto Årnes.
Nummertavler
Trekantet gavl med korsblomstmotiv og buelist. Farver: sort med gullstaffering.
Møbler
4 nye brudestoler, barokktype, utskåret med rød plysj på rygg og sete.
Diverse
Grått teppe innenfor alterringen. Gråbrun løper etter midtgangen.
Kirkegård og gravminner
Kirkegård
Kirkegården, som ble anlagt som hjelpekirkegård 1832. er omgitt av hvitmalt stakitt Mot øst står stakittet på stenmur som danner forstøtning for terrenget. Kirkegården er utvidet mot syd og vest og her ligger gravene.
Porten har overbygg med sadeltak båret av trestolper og avstivet med svungne knekter.
På grinden sitter en Olavsspenning, smidd og forært av Henrik O. Berg, Nordre Vats.
Gravmæler
På Tomhavs fotografi fra århundreskiftet ses en rekke gravmæler av tre, bl. a. planker med gavlformet topp.
Støpulen† fra Aal ble oppført på kirkegården 1833. men tatt ned da kirken ble reist. Av materialene ble bygget en stall†. Denne er senere revet.
Kilder
Utrykte kilder
- Kirkedep. Arkivalia 1832, 1878, 1880, 1881, 1947.
- Utskrifter fra herredsstyrets møteprotokoller 1838 — 1901 (Avskrifter i Ål kommunearkiv).
- Farveundersøkelser ved Jon Brænne 1976 (Antikvarisk arkiv).
Trykte kilder
- T. Myhre, Hallingdalens historie IV, Drammen 1934, s. 312, 316.
- Helge Fonnum og Kristen Svarteberg, Ål Bygdesoge II, Gjøvik 1955, s. 332.
- Kyrkjene i Ål prestegjeld. Ål 1980.