Bakke kirke

Bakke kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Øvre Eiker kommune
Prosti	Eiker
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	59.835882,9.872701
Fellesråd	Øvre Eiker kirkelige fellesråd
Kirke-id	062400301
Soknekatalognr	03010601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

I 1752 ble det innhentet kongelig tillatelse for Hassel jernverks arbeidere til å bygge en kirke på Ulveland gård på egen bekostning. Bak ansøkningen til kongen sto foruten «Bingens almue» jernverkets direktør Jacob Neumann og Christian Tandberg, eier av Ulveland gård og representant for «Schodtz Elvs Saugbruks Indvaanere». I sin «Beskrivelse over Eger Præstegjæld» fra 1784 skriver sogneprest Hans Strøm at planen forutsatte at initiativtagerne «... kunde give Forsikring om Vedligeholdelsen; men da dette ikke skeede, blev det hele Værk liggende indtil nu, da det atter er i Arbeide, og en Suppliqve er indgivet, hvorved Vedkommende forbinder sig at opbygge Kirken paa egen Bekostning, naar det maate tilstædes dem ved Collect, at faae en Fond samlet til dens Vedligeholdelse, hvorpaa endnu ventes svar . . .». Heller ikke denne gang lyktes det å få reist kirken, men etter at planen var tatt opp på ny omkring 1800, forelå 22. april 1803 kongens tillatelse til å oppføre kirke «. . . paa den paa Ulvelandsbakken skjænkede Tomt. . .». Kirken sto ferdig 1804. I 1883 ble en ny kirke innviet. Den står rett nordøst for den gamle, som ble tatt ned. Materialene ble anvendt til et forsamlingshus i Modum, som senere er brent.

Kirken ligger i nordre del av prestegjeldet ca. 8 km nord for Haug kirke på en flate nord for gården Ulveland og syd for Bingselven, hvor den faller ut i Drammenselven ved tettstedet Skotselv. Hassel jernverk, som lå et par km nord for kirken, er nå nedlagt, men ved Skotselv, hvor det tidligere var sagbruk, er det industrivirksomhet. Veien sydover fra Skotselv på vestsiden av Drammenselven går langs østsiden av kirkegården, som er innhegnet med stengjerde mot veien.

Kirken fra 1804 †

Regnskaper fra reparasjoner av kirken opplyser at den var oppført av laftet tømmer og hadde tårn og våpenhus. Det kjennes imidlertid ingen beskrivelser av kirken bortsett fra den knappe opplysning av Lorentz Dietrichson om at den var åttekantet. Nedtegnede muntlige opplysninger om kirkens utseende kan tyde på at den kan ha tilhørt den gruppe åttekantkirker som ble reist omkring 1800. De muntlige opplysninger går ut på at kirken hadde tårn og inngang i øst, antagelig fordi denne siden vendte ut mot veien. Kirken var liten og så lav at det ikke var plass til store nok vinduer på galleriet.

Bygningen

De opplysninger som kjennes gir ikke noe klart bilde av kirkens utseende. Takene var tekket med tegl. Veggene var laftet opp av tømmer og sto uten utvendig kledning de første årene. I 1818 ble veggene bordkledd og malt utvendig; det ble bl.a. anskaffet brunrød farve. Reparasjons- og forandringsarbeider fortsatte i 1820-årene. De omfattet bl.a. oppretting og maling av kirkedørene; dessuten ble vinduene kittet og malt. Samtidig ble kirkens svaler malt. Det later til at de først var blitt reparert eller ombygget. «... Taarnet med Klædningen samt Taget...» ble samtidig reparert uten at form og utseende nevnes. Det er derfor uklart om kirken hadde tårn eller takrytter den første tiden, men i 1847 fikk kirken nytt tårn reist fra grunnen etter at det gamle var revet. To år tidligere hadde stiftsdireksjonen samtykket i «... at forandringen ved Bakke kirke foregaar efter den senest fremkomne Tegning . . .».

Interiør og inventar

I følge muntlige overleveringer var kirken innredet med prekestolalter. Oppgangen til prekestolen var fra en sval på utsiden. Til prekestolen var festet et krusifiks som er overført til den nye kirken.

Alterskranken gikk tvers over korgulvet.

Døpefonten ble overført til den nye kirken. Det var galleri langs begge langsider, dessuten en lukket stol for familien Neumann, over inngangsdøren. Den var kalt Neumann-koret og hadde buet brystning som var forsynt med 3 emblemer, det midtre med den norske løve. Neumann-koret var innredet med skinntrukne stoler, og ant. er det 3 av disse stoler som ble solgt av kirketilsynet til Norsk Folkemuseum 1907: (Se nedenfor under Møbler.) Nederst i kirken var det et grønt forheng og plassen bak dette ble brukt som sakristi.

Øvrig inventar, se under kirken fra 1883.

Kirken fra 1883

Etter et par års forberedelser kunne planene til ny kirke fremlegges for herredsstyret 1880. I sogneprestens oversendelse av planene til Kirkedepartementet samme år vedla han arkitekt D. Omejers tegninger, som viser at den «... nye Kirke er en Copi i forminsket Maalestok af Nedre Ekers Kirke . . .». Planene oppnådde kongelig resolusjon 19. desember 1881, og byggearbeidene kom i gang våren etter under ledelse av byggmester A. Eilertsen. Kirken ble innviet 10. oktober 1883.1 1954—55 ble det gjennomført omfattende forandringer av interiøret etter planer utarbeidet av arkitekt Finn Bryn.

Bygningen

I likhet med den eldre kirken har den nåværende kor i vest og hovedinngang i øst. Kirkerommet har lang, rektangulær grunnplan og dekkes av sadeltak. Vestre del av kirkerommet er hevet tre trinn og innredet til kor. Inntil vestgavlen er et lavere og smalere utbygg med sadeltak. Utbygget inneholder sakristi og rom for dåpsbarn; begge rom har dør til koret, vindu mot vest og dør til kirkegården. Inntil kirkerommets østgavl står et høyt tårn som har hovedinngang i øst og dør i nord og syd til utbygg med trapperom. Utbyggene springer frem foran kirkerommet og er bygget inn over det i halv bredde. De avsluttes med høye gavler mot nord og syd og dekkes av tverrstillede sadeltak i høyde med kirketaket.

Kirken er laftet opp av tømmer og ble bordkledd utvendig 1889. Kirkerommets langvegger avstives med strekkfisker som korresponderer med 6 par takbærende stolper. De deler rommet i to sideskip og et midtskip. Sideskipenes østre veggfelt har dør til trappeutbyggene. Vestre veggfelt er smalere enn de nedre og har ikke vinduer. De øvrige 5 veggfelt har ett stort vindu med midtpost. Trappeutbyggene har samme slags vindu i østveggen og gavlveggen. I flukt med vindussålebenkene har veggene utvendig en vannrett list som deler veggkledningen. Nedentil avsluttes kledningen mot et kraftig vannbord over den pussede grunnmuren. Oventil har veggene en stor tannsnittbord. Alle tak er tekket med sortglassert tegl.

De to innvendige stolperekker, som deler kirkerommet i tre skip, bærer hver sin langsgående drager i nivå med langveggenes raft. Fra drager til raft går korte stikkbjelker som danner oppbygg for sideskipenes vannrette himling. Drageren bærer øvre del av midtskipets sidevegger, som understøtter takstolens sperrer og saksesperrer. Ved forandringen av interiøret 1954—55 ble tømmerveggene, som opprinnelig sto synlige, kledd med plater. De tidligere trekantavdekkede vinduer fikk vannrett overdekning, og korgavlens to høytsittende vinduer ble dekket til. Sidegalleriene, som var lagt opp i stolpene, ble fjernet. Knektavstivningene med gjennombrutte utskjæringer fra stolper til dragere og fra strekkfisker til stikkbjelker ble dekket, og ny himling med skrå sidefelter ble lagt under midtskipets opprinnelige himling som lå på saksesperrene.

Tårnet har tofløyet fyllingsdør mot øst. I høyde med kirkens møne har tårnveggene en knektbåret gesims, og over gesimsen er klokkestuen bygget opp med hjørnepilastre som bærer fialer. Hver av de 4 veggene har høy trekantavdekket lydglugge og avsluttes med spissgavl under den høye, åttekantede hjelmen, som er tekket med kobber.

Interiør

Døpefont og klokkerpult på nordsiden i koret. Prekestol på sydsiden ved korskillet. Galleri med orgel ved østveggen.

Interiøret fra 1883 ble gjennomgripende forandret 1955 etter planer av arkitekt Finn Bryn. Glassmaleriene over alteret ble flyttet ned og ut til siden. Altertavlen fikk ny ramme. Prekestolen ble senket og benkene fornyet. De langsgående gallerier ble tatt ned og nytt galleri oppført langs østveggen. Tømmerveggene ble kledd med gipsplater som ble malt. Det nye hvelv over midtskipet ble dekorert.

Farver

Gulhvite vegger, lyseblå søyleknipper. Dekorasjonene i hvelvet er utført av Ivar Thorkildsen og bekostet av Eker Sparebank. Motivene er malt mot gulgrønn bunn og forestiller på sydsiden: Den gode hyrde, vintreet, verdens lys, se til himlens fugler og liljene på marken, det levende brød og «ild er jeg kommet for å kaste på jorden». Motivene på nordsiden viser veien, sannheten og livet, det levende vann, Kristus som døren, «oppløft Eders øyne og se markene, jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd» samt domsmotivet med bukkene som skilles fra fårene. Motivene er adskilt av brede ornamentale bånd som går tvers over hvelvet.

Glassmaleriene

Glassmaleriene som tidligere sto over alteret, forestiller Peter og Paulus.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Altertavle

Altertavle, oljemaleri på lerret av Oppstandelsen, kopi etter Tidemand ved Gustav Wentzel 1883. Opprinnelig har maleriet tilhørt en ny-gotisk altertavle med søyler og fiale på hver side. I 1955 ble rammen forandret, idet bare den indre spissbuede list ble beholdt og nye, skjermformede vinger satt opp. Farver: rammelist i grønt og gull. Vinger i dodenkop og gull. Den nygotiske altertavle er henlagt på loftet.

Alterring

Alterring, buet i midtpartiet, trukket ut til vestre søylepar på hver side. Slanke, dreiede balustre med firkantet, knoppet ledd på midten. Farve: gråhvitt. Skinntrukket håndlist og knefall.

Kneleskammel. Sveifede sidestykker, for- og bakside. Skinntrukket. L. 40 cm.

Døpefont

Døpefont fra 1803. Klassisistisk urneform med 3 høye ben. Grunn fordypning for dåpsfatet. Skåret bladfrise langs kanten utvendig. Innsnevret «hals». Utbuket korpus med ringkjede øverst og stilisert bladkalk rundt bunnen. Hengende, profilert knott under bunnen. Benene er høye og slanke. De svinger svakt utover og er innbyrdes forbundet med sprosser. Både ben og sprosser har firkantet snitt og skåret bladstaff på utsiden. Farve: Opprinnelig elfenbenshvitt og gull. Senere overmalt. Restaurert 1934 men overmalt 1955 med dodenkop, staffert med gull. H. 91 cm.

Prekestol

Prekestol, 7 fag med enkel fylling. Oppgang med spilerekkverk. Farver: sorte fyllinger, grønne lister, forgylt ramverk. Staffering i rødt. Grå bunn og fot.

Benker

Benkene fra 1883 hadde vanger med rund bekroning og sveifet side. Benkene fra 1955 er plassert i 4 rader. Vangene er formet etter «lenestol »-prinsippet. Glatt ryggbrett. Farver: Rygg og sete i grønt, vanger i dodenkop med lyseblå staffering. Setene har skumgummiputer med brunt trekk.

Galleri

Galleriet har fremtrukket midtparti. Brystningen har belistning i siksakmønster. Farver: blågrå bunn, gråhvit belistning.

Orgel

Orgel, bygget av orgelbygger Nielsen, Chra. 1883. Nytt orgel 1963, bygget av Konrad Kristiansen, Danmark. Mekanisk traktur og sløyfeladesystem, svellverk i 2. manual. 18 stemmer, fordelt på 2 manualer og pedal. Prospekt med piper synlig i 3 fag. Farver: grått og grårosa.

Skulptur

Kalvariegruppe. Ant. tysk arbeid fra 1700-årene. Rokokkopreget. Innskåret årstall 1803. H. 39 cm. Stod festet til prekestolen i kirken fra 1803.

Krusifiks, skåret av Arne Gunnerud 1958. Opphengt over altertavlen.

Maleri, angivelig fra Bakke kirke. Forestiller Jesus i Getsemane (Drammen Mus. 3246). Jesus, i sterk rød kappe og hvit kjortel, kneler vendt mot tilskueren. Til venstre en engel i blå kappe med kors, står på gråblå skyer og rekker frem en kalk. Fra himmelen kommer engler med lidelsesattributter. Gråblå vinger, blå og røde draperier.

Nederst til høyre sovende disipler i blå og røde kapper. I bakgrunnen de romerske soldater. Blågrønn himmel med mørkere skyer. Brunlig mark og blågrønne tregrupper. Signert: «E.G. Tunmarch 1769 d. 8. September Pinxit». H. 80 cm, br. 61,5 cm.

Minnetavle (Kat. 1901 nr. 351) over proprietær F.E. Neumann og hustru. Rektangulær, sort tretavle med ornamenter i forsølvet messingblikk: to urner, over urnene en sol i skyer, i hvert hjørne en stjerne. Urnene har spisst, riflet lokk og står på postament med stilisert bladverk nederst. På urnene innskrift i punktskrift: a) «Minde af Porpritair Frantz Edler Neuman Fordum Medinteresent i Hassel ♂ Wærk & Friderichsminde Fød den 15de May 1759 Død den 20 deJunii 1840», b) «Minde af Madme Fridricke Magrthe Neuman Fød Normann den 23de October 1765 Død den 27 Marts 1836». H. 84,5 cm, br. 67,5 cm.

Rituelle kar

Kalk†, av tinn, utført av gjøtleren Christen Hans Jacobsen Prestegaardeie 1814 for 10 rbr. Invl. 1830 nevner både kalk og disk av tinn.

Kalk, sølv, empiretype. På kupa gravert: «Jesu Christi Guds Søns Blod renser os af al Synd». På foten: «Bekostet af Eger Kirke Ejere Aar 1832». Stpl. Prøve, Drammen, 1832. H. 23,5 cm, diam. 12 cm. Disk, stpl. AB (Andreas Brandt). Diam. 14,3 cm.

Oblateske†, blikk, utført av blikkenslager Smedby 1828.

Oblateske †, tinn (invl. 1830).

Oblatskål (sukkerskål), plett. Klassisistisk vaseform med profilert korpus. Høyt skaft med riflet, bladornert nodus og nederst utladning med rifler. På foten bladbord og bred, riflet rand. Lokket har høy, profilert knott og gravert innskrift: «Fra Borger Ulvelands Enke Elisabeth Kirstine Larsdatter Ulveland 88 Aar gammel 1883. »H. 16,7 cm, h. lokk 25 cm, diam. 15.7 cm.

Oblateske, messing. Rund, glatt. Fortinnet innvendig. Under bunnen stpl. CJ. Clausen 1840. Diam. 11,2 cm.

Skje, stpl. PRØVE 1848.

16 særkalker i stativ, stpl. Thune. Gitt av Bakke sanitetsforening 1928.

Dåpsfat†, tinn (invl. 1830, 1900). — Dåpsfat, sølv. Gravert: «Til Bakke kirke fra Georg Peter Rasch Sorenskriver i Eker, Modum og Sigdal fra 1840—1853 og Hustru Susanna Maria Margaretha født Berg». På kanten slått innskrift fra Mark. 16 v. 16. («Hvo som troer og bliver døbt skal blive salig»). På baksiden prikket «Vægt 60½ Lod». Stpl. Thune 13 1/4 1875. Diam. 37,5 cm.

Kjele † til dåpsvann (innvl. 1830).

To messingkanner (Bakke bygdeminnelag) (Kat. 1901 nr. 349) av samme type som kannene i Haug kirke og i Fiskum kirke. (Kat 1901 nr. 346 og 353). En av kannene har malt årstall 1825. H. 39,5 cm.

Ifølge opplysning fra Jens Jacobsen Bakke 1975 er det ialt 3 kanner av denne type i bygdesamlingen.

To plettkanner med lokk fra 1800-årene.

Paramenter

Alterduker a) hvit lin med bred kniplingskant, b) hvit lin med hullsøm i grått, c) hvit lin med bred, tunget bord med hvitsøm, kors, kalk- og druemotiver av innfelte blonder.

Antependium, grønt klede. Brodert kors med kristogram og druer, kantet med gullbånd. Tegnet av Ruth Arnestad og utført av kvinner i bygden.

Messehagel, (kat. 1901, nr. 350). Sort fløyel med gullkniplinger i kors og langs kanten. H. 102 cm, br. 70 cm.

To yngre messehagler a) rød fløyel med gullbånd i kors på ryggen og langs kantene, b) grønn ull. På ryggen brodert kors av samme type som på antependiet. På brystet stolpe. Tegnet av Ruth Arnestad og utført av kvinner i bygden.

Servietter med hvitsøm under alterstakene.

Lysstell

Alterstaker, messing, ant. fra 1803. Balusterform, forsynt med to svungne armer som holder krans til støtte for lyset. Skaftet har profilerte utladninger og lavtsittende vulst. Lav, profilert fot. H. (uten lysstøtter) 59 cm, diam. fot. 24,5 cm.

Alterstaker, plett, fra 1883. Gitt av P. Aass.

Lysekrone, glass. 6-armet konsollkrone fra ca. 1770—90, ant tysk-bøhmisk. Akse med blåst urneform, baldakin øverst og nederst. Snorvridde armer og prydspiraler. Prydspiralene bærer spir. Konsollen som holder armene er en massiv treblokk med huller for armene. Den ligger i en glass-skål med blåst mønster. Girlandre av slepne småprismer. Kronen omtales i 1830. Ant er den gitt av familien Neumann.

Lysekrone, 12-armet, av gulmetall med prismer. Ant fra 1800-årene.

6 lysekroner fra 1955, hver med 9 messingkupler. — 3-koblede messinglampetter fra samme tid. To små, 7-armede messingstaker.

Klokker

a) «Støbt af Anders Riise ved Tønsberg 1830». Diam. 66,5 cm, h. 64,5 cm.

b) «No 67 Støbt efter Christi fødsel 1862 af O. Olsen & Søn paa Nauen gaard ved Tønsberg». På siden: «Fra taarnet vide kalder min klang menneskens børn til kirkegang jeg bringer dem trøst for verdens nød jeg ringer dem inn til hvilen sød». Diam. 82,5 cm, synlig h. 70,5 cm. (en del av kronen er skåret inn i bjelken og ikke synlig).

Møbler

3 stoler (NF 565abc-07). Barokktype, med dreiede forben og forsprosse, høy rygg, skinntrekk, rødmalt H. 114 cm, setebr. 48 cm, ryggbr. 33 cm. Stolene har ant. tilhørt Neumann-stolen. Solgt til Norsk Folkemuseum 1907.

6 brudestoler med skinntrukket rygg og sete. I ryggen forgylt ornament med krone og vinger.

Blomstervaser

To sølvbegre, gitt av kvinner i Bakke, ett sølvbeger gitt til minne om Solveig Skott-Myhre 1955. 4 store og to små tinnvaser samt to store messingvaser.

Diverse

Tekstiler. Gulvteppe i grått og gult med kristogrammotiver i alterringen. Grått teppe, halvfloss, på korgulvet og i midtgangen.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården utvidet 1877, 1882, 1904 (mot syd), 1925, 1964 (mot vest og syd). Den har støpt mur mot veien. Muren er skiferkledd på utsiden, pusset på innsiden. For øvrig nettinggjerde. Jernport. Ved kirkegårdens sydvestre hjørne ble et gravkapell av panelt bindingsverk oppført 1920.

Gravminner

Ved anlegget av en grav vest for kirken er det funnet stenhelle med innhugget innskrift: H ♂ V/FATTIGE. Stenen har åpenbart vært reist over fattige ved Hassel jernverk og er nå satt opp foran kirken.

To jernkors a) med pseudorokokko ornamenter i armendene, innskrift over «juritz» Røgeberg f. på Kongsberg 1791, d. på Hassel jernverk 1857. På baksiden «Fred med dit Støv, Velsignet være Dit Minde». H. 150 cm, br. 84 cm. b) med trapassformede armender hvori 3 stjerner. Øverst sommerfugl, nederst senket fakkel. Innskr. «Den neumanske familie». På baksiden klassisistisk vase samt innfelt arm med innskrift «Fred med deres støv velsignet være deres minde». H. 153 cm, br. 97 cm.

Kilder

Utrykte kilder

1. Eiker historielag. Kirkestol 1790—1826, forhandlingsprotokoll 1817,pk. 23 (1800, 1804, 1845, 1847, 1873, 1877, 1880, 1882—83, 1886).
2. Kirkedepartementets arkiv 1904, 1925.
3. Riksarkivet. Norske Innlegg 7. febr. og 11. juni l 752. Kirkedepartementet, visitasberetn. 1819.

Trykte kilder

1. Hans Strøm, Beskrivelse over Eger Præstegjæld, Kbh. 1784 s. 246—47.
2. En Beskrivelse over Eker, af en Bonde, Drammen 1887, s. 41—43.
3. L. Dietrichson, Norges Kirkebygninger, Kra. 1888, s. 23.
4. Kat. over den kulturhistoriske utst. Kra 1901, nr, 349—51.
5. Nils Johnsen, Eker, Kra. 1914, s. 477, 500—505.
6. Drammens Tidende 7. okt. 1933 (AR. «Kirkejubileum på Øvre Eiker»).
7. Drammens Tidende 24. mars 1934 (MS «Ny og gammel kirkekunst i Bakke kirke»).
8. Helga Werp Gevelt, «Den første kirken i Bakke», Eiker historielag Årb. 1963, s. 37—38.
9. Ada Polak, «Lysekronen i Bakke kirke», Eiker historelag Årb. 1963. s. 39—44.
10. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900. Kat. 1972.
11. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
12. Bakke kirke 100 år 1883— 1983. Hokksund 1983.