Åros kapell
Fra Norges Kirker
| Åros kapell | |
| Fylke | Buskerud fylke |
|---|---|
| Kommune | Røyken kommune |
| Prosti | Lier |
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
| Koordinater | 59.705100,10.512389 |
| Fellesråd | Røyken kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 062700301 |
| Soknekatalognr | 08060902 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Etter flere års forberedelser kunne befolkningen i Åros og omegn sette i gang arbeidene med å bygge et bedehus i 1902. Grunnmuren ble lagt på tomt forært av Fredrik Flater. Mens byggearbeidene var i gang i 1903 etter planer utarbeidet av arkitekt A. C. Dahl, ble man enig med sognepresten om at Åros bedehus i likhet med Nærsnes bedehus skulle tjene som kapell. Da det sto ferdig, forelå kongelig resolusjon av 8. juli 1903, hvor det heter «... at det paa gaarden Lille Aaros i Røken præstegjæld under Asker provsti i Kr. stift opført bedehus indvies som kapell for at benyttes til afholdelse af gudstjeneste og øvrige kirkelige forretninger...». Innvielsen fant sted 28. juli. I 1963—65 ble det gjennomført større utbedringsarbeider i kirken.
Kirken ligger i tettbebyggelsen Åros ved Oslofjorden ca. 19 km sydøst for hovedkirken. Veien fra Oslo til Hurumlandet går like nord for kirken, som ligger på en liten fjellknaus. Det er ikke anlagt kirkegård rundt kirken, men terrenget er parkmessig behandlet.
Bygningen
Kirken er en liten tømmerbygning med rektangulært skip og smalere kvadratisk kor. På hver side av koret er det sakristiutbygg, mens et våpenhus står foran vestgavlen. Over vestre del av skipets sadeltak sitter en takrytter. Under skipet er det innredet bårerom med støpte vegger og dør ut i nord, hvor grunnmuren er mannshøy. Skip, kor, sakristi og våpenhus har tegltekkede sadeltak og sinkelaftede tømmervegger på grunnmurer av rød granitt som står direkte på fjell. Ved reparasjonene i 1963—65 fikk veggene utvendig beiset tømmermannskledning, mens tømmerveggenes innside ble beiset.
Langveggene i skipet avstives av to par strekkfisk som deler veggene i tre felter. I hvert felt sitter et 4-kantet vindu som deles vannrett i en høyere nederdel og en lavere overdel. De opprinnelige vinduene, hvis nedre del hadde 3 rundbuede lysåpninger, mens overdelene hadde 3 sirkulære, ble fornyet 1963—65. Taket i skipet bæres av sperrer som korresponderer med strekkfiskene og avstives med ett sett hanebjelker. En loddrett midtstøtte går fra møne til hanebjelke. Fra strekkfiskene går skråstivere som understøtter sperrene i hanebjelkens nivå og bindes til raften med skråttstillede bjelker. Himlingen, som er festet til sperrene, ble fornyet 1978 med isolasjon på oversiden. Koråpningen er nesten like bred som koret og overdekkes av stikkbue noe under rafthøyde. Sider og bue ble innkledd 1963—65. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv. Østveggen har høytsittende bredt vindu som er delt i 4 rektangulære grinder. Sakristiene på hver side av koret har tverrstillede sadeltak, dør til koret, utgangsdør i vestveggen og vindu i gavlen. Nordre sakristi har oppgang til prekestolen, som ble flyttet fra koråpningen til nordre del av skipets østvegg, da ovner og brannmurer ble fjernet 1963—65. En tofløyet fyllingsdør i skipets vestvegg leder ut til våpenhuset, som også har rektangulær vestdør. Dørene ble fornyet 1963—65. Våpenhuset er i to etasjer, og trapp på hver side leder opp til annen etasje, som åpner seg mot skipets vestgalleri og belyses av et trefags vestvindu. Fra galleriet fører innkledd trapp til den lille 8-kantede takrytter, som har liggende kledning på underbygget. Den høye, kobbertekkede hjelmen bærer spir med kule og fløy med årstallet 1903.
Interiør
Døpefont på nordsiden i koret. På sydsiden klokkerbenk. Prekestol nord for koråpningen med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel over vestinngangen.
Interiøret har preg av forandringene 1963—65 etter forslag av arkitekt Ragnar Nilsen. Veggene ble ved den anledning beiset. Takverket er malt i bonderødt og bondeblått med nye, umalte bord.
Glassmaleri
Korets østvindu hadde tidligere glassmaleri med 4 billedfelter. De var gitt av sogneprest Tandberg til innvielsen. I 1963—65 ble det satt inn nytt glassmaleri med pelikanmotiv, utført av Arne Strand og gitt av Dalens kvinneforening.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming.
Inventar
Alter
Alter, kasseformet. H. 106 cm, l. 172 cm, dybde 91 cm.
Altertavle
Altertavle† inndelt i 3 felter, det midterste høyere og rundbuet oventil. I feltet var plassert et kors.
Ny altertavle 1930, med maleri av Jesus i Getsemane, malt av Paul Widerøe. I 1964 ble maleriet erstattet av et alterkrusifiks, skåret av Anth. Røvik, gitt av Åros kirkeforening. Korsets mål: 82,5 x 54,5 cm. Maleriet ble istedet hengt opp på korets nordvegg. Det måler med ramme 174 x 132 cm, uten ramme 160 x 119 cm.
Kneleskammel, trukket med grått kunstskinn.
Alterring
Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Gråmalt. Knefallet trukket med kunstskinn.
Døpefont
Døpefont, 8-kantet, kraftig midtstokk med gotiserende, utskårne knekter på alle hjørner oventil og nedentil. Profilert utladning rundt skålen og i fotpartiet. Malt gråblå med grårosa og gull. H. 87,5 cm, skålens diam. 41 cm.
Prekestol
Prekestol, 6 fag. I hvert fag fylling i portalformet ramme. Utskårne knekter på hjørnene. 8-kantet, kraftig fot med sveifede knekter mot alle hjørner. Farver: Prekestolen har tidligere hatt sjablonerte motiver. I 1963—65 ble den malt gråblå med fyllinger i gråhvitt og med staffering i gull og grårødt. Karmen trukket med kunstskinn. Lesebrettet har et lite pultklede av grårød ull.
Benker
Benker, opprinnelig med åpen rygg. I 1963—65 erstattet av benker med lukket rygg og rektangulære vanger med fylling og profilert topplist. Farver: Gråhvitt fyllingsfelt, gråblått ramverk, forøvrig umalt. Foran klokkerbenken sto tidligere en brystning med fyllinger.
Galleri
Galleri, båret av søyler med dragere. Brystningen har fyllinger i ramme med buet overdekning. Farver: Gråblått på søyler og ramverk, gråhvite fyllinger, staffering med gull.
Orgel
Orgel, bygget av J. H.Jørgensen 1963—65. Elektrisk. Disposisjon: Rørfløyte 8', Tregedakt 8', Gemshorn 2' Subbas 16', Principal 4', Metallfløyte 4'.
Harmonium†, amerikansk, forært til innvielsen.
Rituelle kar
Kalk og disk, sølvplett. Kalken har siselerte bladmotiver på kupa og fot. H. 23,2 cm. Disk diam. 18,2 cm. 35 særkalker, plett.
Vinkanne, plett. Slank hals, vid korpus.
Plettfat til de rituelle kar, diam. 35 cm.
Dåpsfat, plett, innskrift: «Hvo som tror og bliver døbt skal blive salig MC 16.16.» Diam. 34 cm.
Tinnkanne, stpl. Royal Holland Pewter. H. 28 cm.
Paramenter
Alterduk, hvit lin med utskårssøm, kalk og kors i medaljonger, på midten Guds lam. Ant. utført i DNH.
Alterduk, hvit lin med heklet blonde.
Antependium, rød ull, dekker alterets 3 fremsider. På forsiden Jesu monogram i gullbånd, innrammet av gullbånd. Utført i DNH etter tegning av Finn Krafft. Skjenket til minne om Martha Granlund.
Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. H. 93 cm, br. 63 cm.
Lysstell
Alterstaker. Støpt messing. Lyspigg, krenellert dryppskål, glatt skaft med profilert, flat skive. Klokkeformet fot, båret av 3 støpte, liggende løver. H. 47,5 cm.
To messingstaker, h. 17,2 cm.
Lysekrone, smijern for elektrisk lys, ialt 24 pærer. Henger i skipet. På galleri en 6-armet smijernskrone.
Lysarm, messing i dragestil. 3 lysholdere festet til en drage som skyter ut fra veggplaten. L. 33,5 cm. Festeplatens h. 36 cm.
6 nyere smijernslampetter, hver for 3 lys.
Blomstervaser
To sølvvaser, gravert innskrift Åros kirke 1973. Else Heggums minne. Stpl. David-Andersen. H. 19 cm.
Klokker
En klokke † ble gitt av Bernt Follestad til innvielsen. Erstattet av klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1907. Diam. 56 cm, h. ca. 53 cm.
Møbler
4 nye brudestoler, barokk type.
Diverse
Gulvløpere, gulgrønne i koret og sennepsgule i skipets midtgang.
Kirkegård
Området rundt kirken er parkmessig behandlet.
Kirkegård ble anlagt 1916 på tomt gitt av gårdbruker Fredrik Flater. Kirkegården ble utvidet 1941.
Kilder
Utrykte kilder
- Kirkedep. Arkivalia 1903, 1916, 1941.
- Ragnar Nilsen, Planer for arbeidene 1962—1965. Kopi i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren.
Trykte kilder
- A. Killingstad, Røyken Bygd før og nu, Halden 1929, s. 281—282.