Forskningsprosjekt om norske kirker

    Nore gamle kirke

    Fra Norges Kirker

    (Omdirigert fra 063300201)
    Hopp til: navigasjon, søk
    Nore gamle kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneNore og Uvdal kommune
    ProstiKongsberg
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Koordinater60.164561,9.010239
    FellesrådFortidsminneforeningen
    Kirke-id063300201
    Soknekatalognr06040202
    BygningsgruppeKirke i privat eie (kl § 17)
    VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

    Bakgrunn

    Der Norefjorden snevres inn til et trangt sund ligger Noregårdene på vestsiden av fjorden. Hovedveien gjennom dalen følger fjordens østside og ved Noresund var det fergested inntil broen ble bygget her 1930. Den søndre del av Noregårdene er prestegård, og stavkirken ligger inntil nordsiden av prestegårdens tun. Fra midten av 1800—årene ble det arbeidet for å få ny kirke i stedet for stavkirken. Etter en langvarig strid om hvor i sognet den nye kirken skulle ligge, ble det besluttet at det skulle bygges to nye kirker, en på Skjønne for nordre del av sognet og en på Sundflåten rett opp for fergestedet ca. 300 m nord for stavkirken. De to nye kirkene ble innviet 1880. Planen var å rive stavkirken, men ved professor Lorentz Dietrichsons mellomkomst ble det besluttet at den skulle bevares på stedet, og 1888 ble stavkirken overlatt til Foreningen til norske Fortidsminners Bevaring, som fremdeles eier den.

    Ved en arkeologisk utgravning under Nore stavkirke 1968—69 ble det bl.a. påvist en rekke graver som er eldre enn stavkirken. De synes å tilhøre en kristen gravplass og kan tyde på at det har stått en eldre kirke her før den nå stående stavkirke ble reist. De eldre gravene er orientert med fotenden noe mer mot syd enn de som er anlagt i stavkirkens tid og kan tyde på at den ev. eldre kirke har hatt en litt annen orientering enn stavkirken.

    Stavkirken

    Stavkirken ligger på en slette som går ut til fjorden. Kirkegården omgis av stengjerde som har port mot kirkebakken i vest. Bygdeveien på vestsiden av fjorden gikk tidligere inn på kirkebakken. På nordsiden av kirkegårdsporten står en reist stenhelle med jernring til å binde hest i. Jernringen har innskriften Anno 1695 S TORESØN.

    Kirkebygningen og dens rike inventar og dekorative maling ble oppmålt og undersøkt 1901, og i en artikkel i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok samme år redegjorde kunsthistorikeren Andreas Aubert for bygningshistorien og de forskjellige faser i kirkens dekorative maleri. En fornyet undersøkelse av stavkirkens bygningshistorie ble gjennomført av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard i 1940—årene, og 1945 fremla Bugge resultatene i artikkelen «Et unicum av en stavkirke». I 1968—69 gjennomførte arkitekt Håkon Christie bygningshistoriske og arkeologiske undersøkelser. Ved utgravningen ble det funnet i alt 276 mynter. De danner en sammenhengende serie som starter med 24 stykker fra Håkon Håkonssøns tid og kan tyde på at den nåværende kirke er kommet i bruk i annen fjerdedel av 1200-årene.

    Bygningen

    I middelalderen har kirken bestått av skip, ca. 5 m bredt og ca. 6, 40 m langt, og kor, ca. 2, 25 X 2,25, med en litt smalere apsis mot øst. Midt på hver av skipets langvegger har det gått ut en ca. 2,50 m bred tverrarm som synes å ha vært ca. 1,20 m dyp og har endt med apsis hvis diameter har vært ca. O, 80 m. Det er uklart om tverrarmene er opprinnelige eller om de er tilføyet senere. Kirken har vært omgitt av svalgang og har hatt bislag med hevet tak over skipets vestportal. I 1683 ble koret revet og et nytt kor oppført av stavverk med anvendelse av gamle veggplanker. Det nye kor ble like bredt som skipet og ca. 6 m langt. I begynnelsen av 1700-årene ble skipets små tverrarmer revet og nye bredere og dypere tverrarmer oppført av lafteverk. Søndre tverrarm har årstallet 1709 og nordre tverrarm 1714 utskåret i gavlfeltets midtre planke. Et våpenhus med samme bredde som skipet ble laftet opp inntil skipets vestgavl 1723. På korets nordside ble det laftet opp et sakristi ca. 1772. Et stykke av svalgangen, som sto inntil korets østgavl frem til siste århundreskifte, tjente visstnok som benhus. En frittstående mast midt i skipet går opp til mønet. Den bar en takrytter, som ble erstattet med en ny 1730.

    De mange ombygninger og forandringer, som til dels er gjennomført uten forståelse for kirkens konstruktive egenart, har svekket bygget betydelig. Dessuten har kirkens konstruktive ledd til dels betydelige råteskader. Vedlikeholdet må ha vært grovt forsømt, og kirken var preget av fremskredent forfall da den ble overtatt av Fortidsminnesmerkeforeningen. En omfattende reparasjon ble gjennomført under ledelse av byggmester John Hove 1927. Kirken, som da hellet sterkt mot syd og vest, ble rettet opp og avbundet. I 1969 ble enkelte råteskadede konstruktive ledd reparert og avbundet, samtidig med at terrenget under gulvene ble senket.

    Fundament, grunnstokker

    Før kirken ble reist, er den eldre gravplass, som utgjør kirketomten, blitt planert ved at det er blitt fylt sten over de sammensunkne graver. Som fundament for grunnstokkene og veggsvillene er det lagt ut rullesten og enkelte flate sten. Senere er grunnmuren under svillene blitt reparert med bruddsten, som er lagt inn fra utsiden.

    Skipet har en bunnramme bestående av 4 kraftige grunnstokker med tverrsnitt ca. 25 X 35 cm. De ligger på bredsiden og er bladet sammen slik at de danner et rektangel med innvendig mål ca. 3 X 3,70 m. Grunnstokkenes fri ender går inn under svillene og understøtter dem. I nord og syd er grunnstokkenes ender avråtnet, men østenden av nordre og søndre grunnstokk stikker henholdsvis ca. 40 og ca. 65 cm ut på østsiden av skipets østsvill. Her har de spor etter å ha opptatt gulvet i svalgangen og viser at svalen er anlagt samtidig med kirken. En langsgående bjelke har ligget midt etter skipet og vært felt ned i østre og vestre grunnstokk. Bjelken har båret midtmasten, men er blitt fjernet, antagelig som følge av at den er knekket. Midtmasten hviler nå på et senere opplagt fundament av sten. Noen stavkirker har høyt midtrom og lavere omganger, og de staver som bærer midtrommet står da på tilsvarende bunnramme. Nore kirke har ikke midtromsstaver. Her synes bunnrammen å ha hatt som oppgave å understøtte midtmasten og skipets og svalens vegger samt å holde dem i innbyrdes riktig posisjon.

    Vegger

    Veggene i skipet utgjøres av rammer satt sammen av svill, staver og stavlegje. I veggrammene står planker som har not i den ene siden og fjær i den andre. Veggplankene er betydelig tykkere i notsiden enn i fjærsiden. Utsiden av plankene er nærmest planteljet, undertiden svakt krummet, og har et ca. 3 cm bredt, rettvinklet profil trukket langs kanten mot notsiden.

    Hjørnestavene i skipet har sirkulært tverrsnitt med tverrmål ca. 45—50 cm. Basene er krukkeformet og avsluttes mot skaftet med to vulster. Hver av langveggene har to mellomstaver som flankerer åpningen inn til de nåværende tverrarmer og har opptatt sideveggene i de tidligere tverrarmer. Mellomstavene skiller seg ut fra hjørnestavene både når det gjelder form og utførelse. De har sylindriske baser, og vulstene har også annen form. Mellomstavenes baser er kløftet over svillene, mens svillene er ført inn i hjørnestavenes baser, og disse fortsetter med fullt tverrsnitt under svillene. De to østre mellomstavene har gammel tjærebredning under malingen fra 1650—årene. Disse forhold tyder på at mellomstavene er satt inn senere. Bygget har imidlertid andre spor som kan tale for at skipet opprinnelig har hatt tverrarmer. I partiet mellom mellomstavene har stavlegjene ikke not for veggplanker og er heller ikke tjærebredd på utsiden. De bevarte planker fra tverrarmene har samme form og profil som skipets og korets opprinnelige planker. Det er mulig at skipet opprinnelig har hatt tverrarmer, men at det er satt inn nye staver i hjørnene mellom skipet og tverrarmene.

    Skipets østvegg har hatt regulære plankevegger i partiet mellom hjørnestavene og de to staver som har opptatt korets sidevegger. I nord er plankeveggen bevart, men i syd er nedre del fjernet for oppgangen til prekestolen. De to stavene flankerer nå åpningen inn til koret. Stavene er sterkt forhugget, men det er tydelig at de har vært anderledes utformet enn kirkens øvrige staver, og at de har hatt klare likhetspunkter med tilsvarende korskillestaver i andre stavkirker. De har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. Østsiden har gått frem i en kjøl som har opptatt korveggene i en not. Den siden av stavene som vender mot skipet har vært planteljet, og ca. 2,35 m over svillen har den rester av et sterkt forhugget, ca. 80 cm høyt kapitél med to halsringer. Over kapitelene er stavene stivet av med to bueknær mot stavlegjen. Bueknærne har sammen dannet en rundbuet åpning inn til koret. Åpningen har imidlertid ikke fortsatt helt ned til svillen. Denne har nemlig not for veggplanker også i partiet mellom stavene og viser at nedre del av koråpningen har vært lukket av en plankevegg opprinnelig. I denne veggen må det ha vært en snevrere åpning inn til koret, men dens bredde kan ikke bestemmes, da midtre del av svillen er forhugget slik av noten er forsvunnet. Plankeveggen i korskillet må ha vært avsluttet i ett eller annet nivå under korskillestavenes kapiteler. Veggene i østre del av skipet har spor etter et galleri som har hvilt på bjelker ca. 2 m over gulvet. Galleriet kan ha tjent som lektorium, og plankeveggen i korskillet kan ha vært avsluttet i nivå med gallerigulvet

    Veggene i det opprinnelige kor ble revet 1683, men korets østre hjørnestaver er benyttet omigjen som mellomstaver i det nåværende kors langvegger. Dessuten er en del av plankene fra korets opprinnelige vegger benyttet i det nåværende kor. Noen av dem har krumhugget innside og viser at de har hørt hjemme i en apsis, og de fundamenter som er funnet ved utgravninger under korgulvet godtgjør at koret opprinnelig har hatt apsis. Apsiden har vært litt smalere enn koret. Østveggen i koret har hatt en planke inntil nordre og søndre hjørnestav. Disse plankene har dannet sidene i åpningen inn til apsis, og apsisveggen har gått inn i en not i plankenes østside. Plankene har en utsparing for en kantstillet bjelke som har spent tvers over apsisåpningen ca. 2,10 cm over svillen. Bjelken har vært avstivet mot plankene med to bueknær som sammen har dannet bue over apsisåpningen. Et profil har vært trukket over plankenes innside og har fortsatt over på bueknærne. I det firkantede partiet over apsisåpningen, i feltet mellom den kantstilte bjelken og stavlegjen, har det sittet et Andreaskors som har vært felt noe inn i sideplankene.

    Veggene i skipets tverrarmer ble revet ned i begynnelsen av 1700—årene, da de nåværende tverrarmer ble oppført De fleste av veggplankene ble lagt ned som gulv i de nye tverrarmer og er bevart. De har samme form, tverrsnitt og profil som skipets og korets veggplanker. Fra hver av tverrarmene er det bevart 8 planker med krumhugget innside: de har utgjort armenes apsider. Utgravninger under gulvene har godtgjort at tverrarmene har hatt apsis henholdsvis mot nord og syd. De bevarte planker viser at apsidene har vært litt smalere enn tverrarmene og at apsisåpningen har vært utformet på samme måte som i koret med flankerende planker som har båret en vannrett bjelke ca. 2,10 m over svillen. Bjelken har vært understøttet av bueknær og har båret et Andreaskors, som har fylt apsisåpningens øvre felt

    Åpningene fra skipet til tverrarmene har beholdt sine opprinnelige ledd, men har i tillegg fått brystning for gallerier. En vannrett, frittstående bjelke er felt inn i henholdsvis nordveggens og sydveggens mellomstaver ca. 2,10 m over svillen. Bjelkene avstives mot stavene med profilerte bueknær som danner rundbuede nedre åpninger inn til tverrarmene. Gulvene i de nåværende tverrarmers gallerier ligger i nivå med de vannrette bjelker og over dem er det satt inn galleribrystninger som fyller en del av de øvre åpninger. Oventil er mellomstavene avstivet mot stavlegjen med bueknær, og det har derfor neppe vært Andreaskors i disse åpningene.

    Gavlveggene i skipet er bygget opp av ca. 5 cm tykke veggplanker som er falset sammen innbyrdes. Plankene er tappet inn i tresidede veggrammer som består av stavlegjen og to gavlsperrer, og disse er bladet sammen innbyrdes. Vestgavlens utside er prydet med et gitter av lekter, som nå er dekket av våpenhusgavlen. Lektene er ca. 5 cm brede og ca. 3 cm høye og er lagt parallelt med gavlsperrene med 17 — 20 cm innbyrdes avstand. I krysspunktene er lektene bladet sammen på halv ved og festet til gavlfeltets planker med trenagler.

    Det nye koret fra 1683 ble oppført av stavverk ca. 30 cm lavere enn skipet. Sviller, staver, stavlegjer og veggplanker ble laget etter modell av kirkens gamle stavverksmaterialer. Dessuten ble en stor del av korets gamle vertikale materialer benyttet om igjen etter å være nedskåret ca. 30 cm. I nordveggen er det utelukkende gamle veggplanker, og her fungerer det gamle kors nordøstre hjørnestav som mellomstav. Tilsvarende er sydveggens mellomstav det gamle kors sydøstre hjørnestav, men bare et mindre parti av sydveggen består av gamle planker. Østveggen består bare av nye materialer: den har hjørnestaver og en mellomstav. Korets østre gavlfelt er laget etter modell av skipets. Det har en tresidet ramme bestående av stavlegjen og to gavlsperrer som er bladet sammen på halv ved innbyrdes. Midt i gavlfeltet står en firhuggen bjelke som hviler på stavlegjen, mens toppenden er bladet inn på gavlsperrene i møne. Feltene på hver side av bjelken er fylt ut med stående planker som tildels er falset sammen. Enkelte av plankene kan skrive seg fra gavlfeltet i det eldre kor.

    De nye tverrarmene mot syd og nord ble laftet opp av tømmer henholdsvis 1709 og 1714. De har samme høyde som skipet og er innredet med gallerier. Søndre tverrarm har en 2 m bred åpning inn til skipet. Åpningen deles i to av galleriet og begge åpninger har rundbuet innkledning av dekorerte bord. Nordre tverrarm er åpen mot syd, bortsett fra i øvre del, hvor de 4 øvre veggstokker binder østre og vestre vegg sammen. Sydenden av disse veggene er sporet inn i skipets nordvegg. Gavlfeltene i nordre og søndre tverrarm er laget etter modell av korets østre gavlfelt. Den firhugne bjelken som står midt i hvert gavlfelt har innskårne ornamenter og byggeåret.

    Kirkens vegger er nå kledd utvendig med over- og underliggere. Allerede i 1720 heter det: «Den ene Ving at klæde med Dæler og Tjærebrede». Resten av kirken ble antagelig bordkledd i løpet av 1700—årene. Kledningen ble fornyet 1826, men korets østvegg sto uten kledning til litt inn i dette århundre. Kledningen er tjærebredd. Innvendig er tverrarmene panelt med brede, stående bord, bortsett fra øvre del av nordre arm, hvor de planteljede tømmerveggene står synlige. Panelet er dekorert i 1700—årene og må være satt opp like etter at tverrarmene ble reist.

    Portaler

    Skipets vestportal er bygget opp med to utskårne vangeplanker som går fra svill til stavlegje og opptar overstykkene i en not. Åpningen har vært flankert av halvsøyler, men de er blitt forhugget for den nåværende dør, som har sin toppkarm like under halvsøylenes kapiteler. Portaloverstykkene består av tre utskårne planker som er tappet inn i vangenes not. Overstykkene er nå senket ned på dørens toppkarm, men opprinnelig har portalen vært ca. 2,60 m høy og 76 cm bred. Døren har opprinnelig sittet på innsiden, men den nåværende trefyllingsdør slår ut mot høyre. Den kan være laget i 1824, da det ble betalt «For at vende Kirkedørene».

    Koret har sydportal som må være overført fra kirkens opprinnelige kor. De to vangeplanker bærer et overstykke, men øvre del av overstykket og vangen er skadet av et vindu. Åpningen har vært flankert av lisener med kapiteler, og over kapitelene har vanger og overstykke bevart deler av en arkivolt. Både lisener og arkivolt har hatt plan fremside med skåren dekor som nå er sterkt forhugget. Åpningen er 66 cm bred og 1,87 m høy til buetopp, men kan ha vært høyere, for korets materialer ble skåret av ca. 30 cm på lengden, da de ble tatt i bruk i det nåværende kor. Portalen har antagelig opprinnelig hatt innadslående, rundbuet dør. Den nåværende dør har rektangulær karm som har skåret seg noe opp i arkivolten. Døren har slått inn tidligere, men ble 1824 laget utadslående og snudd, slik at utsiden nå vender inn. Den er kledd med profilerte bord i fiskebensmønster.

    Vinduer

    Kirkens opprinnelige lysåpninger har vært små, sirkulære glugger med 6—7 cm diameter i øvre del av veggplankene. Skipets østvegg har ett i nord og ett i syd 20 — 25 cm under stavlegjen, og de bevarte planker fra korets vegger har enkelte tilsvarende lysglugger. Hver av de opprinnelige tverrarmers apsider har hatt 3 slike glugger, en i midtaksen og en på hver side. En av korapsidens planker, antagelig den som har stått i midtaksen, har en liten, fint utskåret rundbuet glugge i brysthøyde, mens det ca. l m under stavlegjen sitter en noe grovere skåret spissbuet glugge. Skipets vestvegg har to spissbuede lysglugger, ca. 55 cm høye og ca. 25 cm brede, som sitter ca. 20 cm under stavlegjen og ca. 30 cm fra hjørnestavene. På innsiden er gluggene dekket av bordplater som kan dreies til side. I hvert av vestre gavltriangels nedre hjørner er det skåret ut en firkantet åpning på ca. 50 X 60 cm. Fra åpningene ser det ut til å ha vært lys—sjakter ned til himlingen over galleriet. Både disse og de spissbuede vinduene i vestgavlen er blitt dekket av våpenhuset som ble bygget i 1723.

    Ved de store forandringer som ble foretatt med kirken i første del av 1700—årene må svalgangene være revet og nye større vinduer innsatt. I 1732 ble det anvendt et større beløp til bl.a. «Vinduer med Rammer». Kirkens nåværende vinduer kan være laget dengang, og de spor av høytsittende, rektangulære vinduer som finnes i skip og kor kan være eldre. Koret har to sydvinduer, skipet ett sydvindu i østre del og ett høytsittende vindu i vestre del av nord- og sydveggen gir lys til vestgalleriet Hver av tverrarmene har to gavlvinduer over hverandre, det øverste belyser galleriet. Nordre tverrarm har dessuten et høytsittende vindu i øst. Vinduene har midtpost og 2 X 3 ruter i hver ramme, bortsett fra de to vinduene til skipets vestgalleri, som består av bare én ramme. Nordre del av korets østvegg hadde et tilsvarende vindu som nå er gjenkledd.

    Tak

    Skipets takstol er bevart i sterkt skadet tilstand. Den består av to sperrebind ca. 1,30 m fra henholdsvis øst- og vestgavlen. Hvert sperrebind er satt sammen av ett sett kraftige sperrer avstivet med en hanebjelke. I undersiden av sperrene og hanebjelken er det skåret opp to buer som møtes midt på hanebjelken mot 4 nedadvendte takker. Sperreføttene, som tildels er sterkt råteskadet, har stått på stavlegjene og vært forankret til dem med bueknær til begge sider. Knærne er dels kuttet og dels fjernet, og sperrene er kommet ut av posisjon. Det er nå lagt påfóringer langs sperrenes overside. Sperrene har ikke spor etter åser. Takbordene ligger på sperrene og er tekket med spon.

    Korets opprinnelige takverk har etterlatt seg spor på skipets østgavl som viser at koret har hatt litt steilere takreisning enn skipet. Avtrykksmerket av bordtaket kan tyde på at det har vært 5—6 cm tykt og tekket med spon. Det nåværende kor, som ble bygget 1683, har takstol med sperrer avstivet mot stavlegjene med bueknær.

    De opprinnelige tverrarmer har hatt sadeltak som har skåret seg inn i skipets takflater. I sammenskjæringen har det vært krokrenner hvis øvre ende er bevart. De ligger an mot en skråstøtte som går fra skipets nordre og søndre stavlegje til midtmasten. Krokrennenes fotende har gått ned på stavlegjene i hjørnene mellom skip og tverrarm. De nåværende tverrarmer har takstol med ett par sperrer avstivet med hanebjelke.

    Takene har antagelig vært tekket med spon i middelalderen. Skipets østgavl har tjæreavtrykk av korets opprinnelige tak, som tydeligvis har hatt tjærebredd spontekking inntil det ble revet 1683. Tidligere i 1600-årene omtales det flere ganger at både skipets og korets spontekning ble reparert og tjærebredd. Da kirken ble overtatt av Fortidsminnesmerkeforeningen i 1880—årene, hadde nordre tverrarm spontekking, mens de øvrige tak var bordkledd med over- og underliggere. Ved en reparasjon like etter århundreskiftet ble alle tak tekket med spon og tjæret, og slik står de nå. Gavlenes møner er prydet med utsveifede brander.

    Midtmastkonstruksjonen. Midt i skipet står midtmasten som går fra gulv til møne og er ca. 8 m høy. Opprinnelig har den stått på en bjelke som har hatt opplegg i østre og vestre grunnstokk. Bjelken er nå fjernet, og masten hviler på et stenfundament. Masten har sirkulært tverrsnitt med ca. 42 cm diameter. Fotenden har krukkeformet base med to vulster og er altså utformet som basene på skipets hjørnestaver. Ca. 2,60 m over gulvet har masten et terningkapitél med dobbelt halsring. Over terningkapitélets skjold er det naglet fast profilerte trestykker som illuderer abakus. Fra kapitelet fortsetter masten med sirkulært tverrsnitt helt til mønet, hvor diameteren er redusert til ca. 40 cm. Toppenden avsluttes med to skråflater i flukt med skipets bordtak.

    Fra stavlegjene i skipets 4 vegger går 4 bindbjelker til midtmasten. Bindbjelkene har opplegg i utsparinger i mastens sider og understøttes av bueknær som er naglet til bjelken og masten. Bindbjelkene er forankret til stavlegjene på følgende måte: Det er hugget ut en hals i bindbjelken, og halsen passer til utsparinger i over- og undersiden til henholdsvis stavlegjens over- og underligger. Bindbjelkens ende går frem som et hode på stavlegjens utside. Østre bindbjelke er kuttet ca. 70 cm fra masten.

    Fra nordre og søndre stavlegje går det en bjelke som ligger an mot midtmasten 20 — 30 cm under toppendes skråflater. På hver side av bjelkenes nedre ende er det naglet fast et buekne som ligger an mot stavlegjen. Bjelkene støtter midtmasten og har dessuten dannet opplegg for tverrarmenes krokrenner. Til understøttelse av bjelkene er det satt opp skråstøtter fra bindbjelkene i deres opplegg i masten. Søndre skråstøtte er fjernet, men tapphull i bjelken og utsparing i masten viser at den har stått på samme måte som nordre. Masten har tilsvarende utsparing i øst- og vestsiden, og dette tyder på at det har gått skråstøtter herfra til skipets gavler, men de er borte nå.

    Takrytter. Kirken har antagelig allerede fra oppførelsen hatt takrytter som har vært understøttet av midtmasten, men utseende og byggemåte kjennes ikke. I 1575 hadde kirken 4 små og store klokker i takrytteren foruten de to små håndklokker. I 1730 « .. .blev bygt nyt Taarn paa Kirken...» som står fremdeles. Takrytteren har 8-sidet underbygg og høy hjelm. De 8 stolpene, som danner hjørnene i underbygget, står på et avlastningssystem av bjelker med opplegg i skipets stavlegjer. Stolpene er avstivet mot bjelkene med sekundært anvendte bueknær. Over stolpenes øvre ender ligger en bjelkekrans som bærer de bjelker som klokkeakslene er lagt opp i. Hjelmen har en 8-kantet midtmast som er felt ned i toppenden av skipets midtmast Nedre del av hjelmen har 8 stikkbjelker som ligger ut over bjelkekransen med nedre ende, mens øvre ende ligger an mot midtmasten. På stikksperrene står de 8 gratsperrer som bærer hjelmens øvre, steile del. Til toppen av takrytterens mast er det felt inn en ca. l m høy dreiet trestang som ender i en kule. Den ca. 1,25 m høye spirstangen av jern er festet til kulen. Spirstangen er prydet med utsmidde ornamenter og bærer en fløy med hane og initialene AAF (Augustinus Ambrosiisøn Flor, sogneprest i Nore den tid da takrytteren ble reist). Takrytterens underbygg er kledd med brede, liggende bord. Hjelmens bordkledning er tidlig i dette århundre blitt tekket med spon.

    Svalgang

    At kirken har hatt svalgang opprinnelig fremgår bl.a. av at de grunnstokker hvis ender er bevart fortsetter utenfor skipets sviller og har falser for opplegg av svalgangsgulv. Disse har altså ligget i samme nivå som gulvet i skipet. Ved utgravningene er det avdekket fundamenter for svalgangene som har omgitt både skip, tverrarmer og kor og vært ca. l m brede. Utsiden av skipets vegger har spor etter sval-taket ca. 80 cm under stavlegjene. Da det opprinnelige kor ble revet og det nye bygget 1683, må dette også ha fått svalgang, og den må være blitt beholdt etter at de øvrige svalganger ble revet i forbindelse med ombyggingene i begynnelsen av 1700-årene. Inntil korets østvegg sto det i alle fall et stykke av en meget forfallen sval, som angivelig skal ha tjent som benhus og ble revet da Fortidsminnesmerkeforeningen var blitt eier av kirken. Fra denne svalen stammer antagelig en hjørnestav og to mellomstaver som oppbevares ved kirken. Stavene har sylindriske baser og kapiteler med kløft for svill og stavlegje. Høyden fra svill til stavlegje har vært ca. 1,25 m. Stavene er tykkest på midten, hvor to rader skulper er skåret inn mot en vannrett rill. Baser og kapiteler har vulst med lignende skulper. Stavene ligner dem man finner på dalens loftsvaler fra tidlig i 1700-årene.

    Bislag, våpenhus

    Skipets vestgavl har spor etter et sadeltak som har gått frem over vestportalen. Det kan ha tilhørt et bislag eller såkalt skruv som etter sporene å dømme kan være satt opp samtidig med kirken. Skruvet har vært ca. 2 m bredt og har hatt samme vegghøyde og takreisning som skipet. Det har altså hevet seg over svalgangens tak og har antagelig også gått frem foran svalens vegg, slik at det ble et forrom foran portalen.

    Det nåværende våpenhus er i følge innskåret årstall over vestportalen blitt bygget 1723. Det har omtrent samme bredde som skipet og er ca. 3 m langt. Veggene er oppført av tømmer og er omtrent 0,5 m lavere enn skipets vegger. Taket har sperrer lagt opp over åser og har omtrent samme reisning som skipets tak. Våpenhusets østvegg er åpen inn mot skipets stavvegg opp til den bjelkebårne himling som ligger ca. 3,20 m over gulvet. Opp til dette nivå er østenden av våpenhusets laftede sidevegger holdt på plass i en spalte som utgjøres av skipets hjørnestav og en firhuggen stolpe som er satt inn på tømmerveggens innside. Innsiden av tømmerveggene er skavhugget opp til himling og kledd med stående panel. Søndre del av våpenhuset er avdelt til et ca. 1,10 m bredt rom som nå tjener som kott. Utvendig har våpenhuset stående listpanel som i gavlveggen avsluttes mot et ca. 0,5 m høyt fyllingsfelt i rafthøyde. Gavlfeltet har stående kledning og et lite, kvadratisk vindu med 4 ruter. Gavlens møne bærer en utsveifet brande av samme type som de som pryder kirkens øvrige møner. Takene er tekket med spon. Vestveggen har en portal med ellipsebue. Den utadslående plankedør har profilerte bord i fiskebensmønster utvendig, og er på utsiden rammet inn av utskåren innfatning. Under et fremspringende gavltak med utskårne vindskier sitter en treplate med to løver som flankerer Fredrik 4’s kronede monogram over et innrammet felt med «ANNO 1723».

    Sakristi

    Kirken har ikke hatt sakristi før det nåværende ble bygget en gang omkring 1750. I 1747 heter det at det « .. .til kommende aar maae bygges eet Sacresti...». Det var ikke reist 1756, men 1772 var kirkens kapital redusert « .. .paa Grund af et bygget Sacresti...». Det er laftet opp av tømmer på korets nordside uten tømmervegg mot koret. Tømmerveggene står på grunnmur av natursten og er tjærebredd utvendig. Ved reparasjonen 1927 ble enkelte råtne veggstokker skiftet ut. Laftehodene smalner av mot enden, som har firkantet endeflate. Innvendig har både tømmerveggene og korets nordre stavvegg stående panel. Rommet har vannrett himling og tregulv et par trinn lavere enn koret. Nord- og østveggen har et vindu med midtpost og 2 x 3 ruter i hver ramme. I syd har sakristiet en rektangulær fyllingsdør til koret, og mot vest fører en tilsvarende dør ut til rommet mellom sakristi og nordre tverrarm. Dette rom er overdekket av sakristiets tak, som går inn mot tverrarmens østvegg. Sakristiet har pulttak som går ut fra korveggen like under korets raft. Det bæres av åser og er tekket med spon.

    Himling

    Det er mulig at kirken opprinnelig har hatt plan himling i rafthøyde og at den i skipet har ligget på bindbjelkene som går fra midtmasten til stavlegjene. Østre del av østre bindbjelke er imidlertid blitt fjernet en gang i middelalderen, hvoretter midtre del av østre stavlegje har fått et malt ornament som avsluttes med en rundbue. Dette tyder på at en eventuell eldre himling er blitt hevet eller fjernet i skipets østre del, eventuelt i forbindelse med at det er blitt bygget et lektorium her. Skipet har nå en øvre himling av øksede bord som ligger øst-vest over bindbjelkene. Denne himling har rankedekor fra 1655. Under bindbjelkene ligger en nyere himling av øst-vestgående sagbord med dekor fra annen fjerdedel av 1800-årene. Det opprinnelige kor har i følge malingspor på østsiden av skipets østre stavlegje hatt flat himling som er blitt dekorert 1655. Koret fra 1683 fikk himling lagt over bjelkelaget. Senere er det lagt ny himling under bjelkene, og denne himlingen ble dekorert i annen fjerdedel av 1800-årene. Øvre himling er så blitt tatt ned og oppbevares nå ved kirken. Tverrarmene fra 1709 og 1714 har himling lagt over bjelkene.

    Gulv

    Skipets opprinnelige gulv er bevart i noe skadet tilstand. Det består av øksede planker som er 16—20 cm tykke og opptil 60 cm brede. Grunnstokkenes sider har falser som danner opplegg for gulvplankene. De to langsgående grunnstokker har fals på utsiden i partiet som vender mot tverrarmene og viser at de opprinnelige tverrarmers gulv har hatt nord-sydgående planker i samme nivå som skipets gulvplanker. For korets opprinnelige gulv er det laget en sliss i østsiden av skipets østsvill. Slissen viser at korgulvet har bestått av øst-vestgående planker som har ligget ca. 14 cm høyere enn skipets gulv. Gulvet i koret fra 1683 består av kraftige halvkløvninger som ligger nord-syd på to kraftige rundtømmerstokker. Kirken fikk nytt gulv 1730, og det nåværende gulv i skipet av sagede planker som ligger på det opprinnelige gulv, kan skrive seg fra 1730. Benkene hviler på benkestokker som dels hviler på det øverste og dels på det underste gulv. Tverrarmene fra 1709 og 1714 fikk opprinnelig gulv av veggplankene fra de revne tverrarmer, men disse ble senere dekket av gulv av sagede planker.

    Treskurd

    Vestportal med vanger og overstykke, dekket av ranke og dyreornamentikk i relieff. Portalen har hatt halvsøyler, men de ble hugget vekk da døren ble utvidet. Bare kapitelene er bevart. Noe av vangene er forhugget samtidig og overstykket, som har sittet høyere, er trukket ned mot den nye dørkarmen. Vangenes øvre del og øvre del av overstykket er synlig over våpenhusets himling.

    Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk og omfatter ranker som har utspring i loddrett løftet dyrehode nederst på midten av hver vange, midtdrage, to toppdrager og to små drager, en på hver vange. Kapitelene har løve.

    Rankene har stengel med innskåret midtlinje, brede, konturerte 3-kantede skjedeblad med midtblad og ring om bladroten. Stengelens midtlinje brytes ved gren- og bladfestene. Grenene danner spiraler. Enkelte er forlenget og løper tilbake, fletter seg om seg selv og ender utenfor spiralen.

    Bladene forekommer enkle, 3-koblede og 5-koblede i en rekke ulike utforminger, vifteformede med fliker, både med og uten kantlinje og lansettformede. Noen har forlenget flik som danner nytt blad eller spire. Dessuten forekommer separate bladspirer samt i ett tilfelle, bladspire med rombeskravering.

    Midtdragen har antagelig hatt hodet ned i portalåpningen. Halsen og halen har dobbelt kontur og begge slår 8-tall. Halen ender i 5-fliket, liljeformet blad med ring om stilken. Vingene er spisse med skråttliggende tverrfjær og langfjær. Dragen bites i begge halsslyngene av toppdragene.

    Toppdragene har bredt, glatt hode med rundt, kjeglekonturert øye. Neseryggen er markert og nesebor angitt. Hals og hale er bred og glatt. Den høyre dragen slår 3 lukkede slyng, den venstre to lukkede og ett åpent slyng. Halene er tildels behandlet som ranke som avsetter blader og ender i bladform. Buken har hudfolder og vingeroten har brede fjær. Vingen, som er slått opp i vangehjørnet, har leddkule, dekkfjær, skrå tverrfjær og langfjær. Begge smådragene biter i ranken.

    Den lille dragen på høyre vange har slangekropp med halen i 4 lukkede slyng. Den har spisst øre. Den glatte kroppen er tildels behandlet som ranke med forskjellige blader, og ender i liljeformet blad med ring om bladroten.

    Den lille dragen på venstre vange er krumrygget. Halen slår 4 lukkede slyng og har vifteformet blad og ender i et blad. Buken har lange hudfolder. Vingeroten har brede fjær og vingen har leddkule, tverrfjær og langfjær.

    Rankeløvene som strekker hodet rett opp, er sterkt stilisert. Øyet er rundt med dyp, svunget konturkjegle. Neserygg og nesebor er markert. Ørene er spisse og angitt på basefeltet.

    Kapitélløvene holder menneskehede i kjeften. De minner om Flesberg-løvene, men mangler tanngard og har glatt ansikt. Øynene har kontur, neseborene er store og åpne. Den høyre løven har vridd bakkropp og halen er slynget under kroppen og frem mot bogen, på samme måte som på den venstre løven i Flesberg. Den venstre løven har ordinær haleslyng mellom bakbenene og frem på siden av kroppen.

    Korets sydportal er sterkt forhugget, men plankene har spor av søyler og kapiteler samt bue med dyreornamentikk som har fortsatt på overstykket. Ornamentikken har omfattet to vingede drager på overstykket. De har slynget halsene om hverandre og biter hverandre. Halene ender i bladdusker. Komposisjonen er gjentatt på våpenhusportalen fra 1723. Der har portalsidene ranke med blomster og blader og spor etter de forhuggede søylene på korportalen kan tyde på at søylene har hatt ranker.

    Våpenhusets portal har dørinnfatning med relieffskåret dyre- og planteornamentikk som i alle fall for overstykkets del, gjentar den forhuggede utsmykningen av korets sydportal, med to vingede drager som har slynget halsene om hverandre og biter hverandre. Portalsidene har ranke med blader og blomster. Over portalen er festet en stor plate med relieffskårne løver som holder Fredrik 4's kronede monogram. Under monogrammet er skåret «Anno 1723». Begge vindskiene på portalskruvet har ranke i relieff, men rankene er uten innbyrdes sammenheng. Muligens har vindskiene vært tiltenkt en annen plassering opprinnelig. På skruvets nordre dekkbord er skåret initialene BOS.

    Ved utgravningen av kirken ble funnet et utskåret dyrehode og to utskårne plankestykker. Dyrehodet (nr. 49) har små, bakoverliggende ører, store øyne, rynket nesehud og kjeft med utrakt tunge. Hodet er forhugget på baksiden. L. 25,5 cm.

    De to plankestykker har antagelig tilhørt utvendig ornamental utsmykning. Begge har delvis tjæret utside og er værbitt. Det ene (nr. 16) ble funnet i nordre tverrarm. Mål 7 x 25 cm. Det andre (nr. 51) ble funnet i søndre tverrarm. Mål 19,5 x 10 cm.

    Innvielseskors er skåret på innsiden av hver av de 4 hjørnestaver i skipet (det nordøstre er noe defekt) samt på planken nord for vestportalen, videre på korets nordvegg, på planke nr. 3 fra øst, på planke nr. 6 fra øst og på planke nr. 3 fra vest, dessuten på korets sydvegg, på planken vest for sydportalen. Plankene som har sittet i midtaksen i nordre og søndre tverrarms apsis har også innskåret kors.

    Ristninger, runeinnskrifter

    På korets nordvegg, inne i prestestolen, er det diverse ristninger, bl.a. hode og forkropp av to dyr med spisse ører og åpen kjeft, videre en rekke glefsenede dyrehoder med spisse ører. Dessuten to stjerner og et kors. Ett av dyrehodene glefser mot korset.

    Runeinnskrifter er ristet på nordvestre side av midtsøylen. Begge er ristet nedenfra og oppad. Den ene (NIYR 131) begynner 91 cm over søylebasen, og er tydet som: «Unn þú mér alls góds». (Unn du meg alt godt). Innskriften kan være fra omkring 1190. Den andre (NIYR 132) er tydet som «Kutram», med ni runer på hver side, antagelig er dette en magisk tekst, trolig fra omkring 1200.

    Smijern

    Vestdøren har middelaldersk dørring med beslag. Ringen har dyrehoder mot festet, prikkornering langs oversiden og 3 profilerte tverrbånd. Diam. 14,5 cm. Festeplaten er 4-sidet med svakt innadsvungne sider med prikkornering langs kanten, oppbulet midtfelt og 4-kantede nagler med korsblomstmotiv. Hjørnene og sidene har utsmidde beslag. Hjørnebeslagene har 4 bøyler som springer ut av kraftig rot. De ytre bøyler bøyer utover, de indre bøyer mot hverandre. Sidebeslagene er formet som stengel med fortykning for feste på midten og blomst ytterst.

    To Olavsspenninger av tvunne jernbånd er festet i klokketauene. Diam. 13 cm og 14 cm.

    Diverse

    Vindfløy. Spiret har fløy med store hane over vannrett plate. Platen er gjennombrutt av initialene AAF (Augustinus Ambrosiisøn Flor). Spirstangen er prydet med «løv» av jernbånd med opprullede ender.

    Halvalen mål, av jern, inndelt i 12 tommer. L. 31 cm. Henger ved vestdøren.

    Interiør

    I korets nordvestre hjørne en innelukket stol, rett ut for denne en løs benk samt døpefonten. Ved korets sydvegg en løs benk. Prekestolen på sydsiden, i skipets østre del. Galleri i vest og i tverrarmene, samtlige med oppgang fra kirken. I sakristiet gjenstår knefall fra skriftestol.

    Det er bevart spor etter kirkens interiør i middelalderen, både når det gjelder korskille/koråpning, lektorium og veggfaste benker.

    Korskille/koråpning. De to mellomstavene i skipets østvegg, som har opptatt korets opprinnelige sidevegger, flankerer åpningen inn til koret. Stavene er nå sterkt forhugget, men opprinnelig har den siden som vender mot skipet vært planteljet og prydet med profil langs begge kanter. Ca. 2,35 m over svillen har stavenes vestside rester av et ca. 80 cm høyt kapitél med to halsringer. Over kapitelene har stavenes vestside den karakteristiske avbladning som har størst bredde oventil, der staven møter stavlegjen. Avbladningen kantes av det samme profil som stavene. Mot stavlegjene er stavene stivet av med to bueknær som sammen danner korbuen. Denne er også markert med profil. Buen har trepassform, og dens to knekkpunkter er markert med et utskåret bladmotiv på bueknærnes vestside.

    Koråpningen har opprinnelig hatt plankevegg i nedre del, og i denne veggen må det ha vært en smal åpning, som har forbundet skip og kor. Plankeveggen må oventil ha vært avsluttet med en vannrett bjelke, og ca. 2 m over gulvet har det antagelig spent et lektorium tvers over østre del av skipet. Senere er lektoriet og korskilleveggen blitt revet. En hulkillist, som er lagt utenpå den opprinnelige trepassbue, danner nå korbuen. Hulkillisten avsluttes mot et klassiserende kapitél som er spikret til veggens mellomstaver og kronet med dreiede knopper.

    Lektorium. Veggene i østre del av skipet har spor som kan tyde på at denne delen av kirken har hatt lektorium. Ca. 2 m over skipets gulv har de to østre hjørnestaver gjenspunsede utsparinger som kan ha gitt opplegg for lektoriets østre gulvbjelke. Østre mellomstav i skipets nordvegg har gjenspunset utsparing for bjelke i samme nivå, og under utsparingen har staven spor etter et buekne som kan ha understøttet bjelken. Ca. 50 cm over denne bjelken, som kan ha vært lektoriets vestre gulvbjelke, har mellomstaven en gjenspunset utsparing for en bjelke, som kan ha dannet brystningsbjelke for lektoriet ut mot skipet. Tilsvarende mellomstav i syd har bare spor av to trenagler som kan ha festet et buekne under lektoriets vestre gulvbjelke. Det eventuelle lektorium er blitt revet og utsparingene i skipets vegger er blitt spunset igjen før kirken ble dekorert i 1650-årene.

    Middelalderens benker er det rester av langs veggene. (Se nedenfor under benker.)

    Forøvrig er innredningen i alt vesentlig fra 1600-og 1700-årene.

    Farveutstyr

    Utsmykningen omfatter dekorasjoner fra forskjellige perioder. Rester av middelaldersk bemaling er bevart på loftet, over nåværende himling. Skip og kor har rester av dekorasjoner fra 1655, dessuten fikk koret nye dekorasjoner etter utvidelsen 1683. Tverrarmene, som ble oppført 1709 og 1714, har dekor fra 1700-årene. Dessuten er det supplerende dekorasjoner fra 1700-årene i koret og 1800-årene i skipet.

    Middelalderens bemaling, som det er rester av på stavlegjen i skipets østvegg, over nåværende himling, omfatter et halvsirkelformet felt med korsblomstmotiv, malt med hvite, liljeformede kronblader og rødt frøhus på sort bunn. For øvrig innskrenker middelalderens farveutstyr seg til sorte konturlinjer på veggfaste benker i skipet og på bygningsledd som Andreaskors.

    Dekorasjonene fra 1655 er malt med limfarve. På vestveggen er anvendt hvitt, gråsort og grått, men i skipet og de eldste tverrarmene var også anvendt gult, rødbrunt og grønt. Bjelken over åpningen mot søndre tverrarm har innskrift med sort fraktur på hvit bunn: «Anno 1655 haffuer disse effter skr[eme] Dannemend til Gudz ære ok Kyrckens Ornament denne Kyrcke ladet RENOVERE oc det effter Sogneprestens Hederlig oc vellert Mand Her [Knud]Jørgensiøn Wintters tilskyndelse oc] bilag: Stenner Krauig 3 daller: Knud Backe l d: Gunder Sualstuen l d: Biøn(!) Borie l halff d: Olluf Nore 1 d: Gullick Vale l d: Olluff... l d: Knud Eye l d: Olluff (?)... l d: Karel Veterhus 2 d: Bjøn Øktedal l d: Germund Sunde l d: Halvor Vam l d: Povel Ha... l d: Haluor Sandnes l d: Hans Vrene ... d:... Beckeset l d: To ... halff d: Herbrand Tegen l halff d: Tosten Synsteru l h.d: Gulik Skaie l h.d: Povel Kabergar (Koppergård) l h.d: Gulbrand Kabergard l h.d: Halvor Kittelsland ...».

    På den tilsvarende bjelke mot nordre tverrarm leses: «Biøn Toen l m: Niri Giuff l m. Olluff Sønstegard l m ...». Resten av innskriften er utvisket og skåret vekk av galleribrystningen.

    Vestveggens dekor omfatter draperifrise nederst og derover ranker. Draperifrisen begynner ca. 65 cm over svillen og er ca. 80 cm høy. Draperiene er malt i hvitt og sort på gråhvit bunn. Rankene, likeledes på gråhvit bunn, er trukket opp med sort kontur. Bladene er rundflikede med lange hvite nerver, med noen få sorte nerver i midten, disse er forsynt med korte, hvite tverrstreker. Mellom bladene sitter små runde frukter, konturert med sort og forsynt med hvite glanslyslinjer. Rankedekoren er ført opp til galleriet hvor den er avsluttet, men over galleriet ca. 54 cm over gulvet, blir draperiet og rankene tatt opp igjen. I skipets sydvestre hjørne, under galleritrappen, blir draperifrisen avløst av en arkadefrise. Det samme er tilfellet på nordveggen.

    De eldste tverrarmer har hatt kombinasjon av arkadefrise, skriftbånd og rankedekor. Apsisveggene i tverrarmene hadde arkadefrise og var uten dekor i øvre del. Arkadenes søyleskaft i søndre tverrarm hadde slyngbånd mens de i nordre tverrarm hadde bølgelinjer.

    Skipets vegger øst for krysset har arkadefrise nederst, derover skriftbånd og øverst bladverk, blomster og frukter. Koret fikk samme dekor, og da man utvidet koret i 1683 ble dekorasjonene beholdt og supplert med frukt- og blomstergrupper i rektangulære rammer.

    Arkadene har søyleskaft med skråblad og frukter, trukket opp med sort på grå eller gråhvit bunn, gule kapiteler med røde vulster og bueslag i gult og gråhvitt med sorte konturer og sort slyngbånd. Nisjen er gul med røde spetter og ruter trukket opp med rød, bølget strek. Den omgis av hvit ramme med røde spetter. Sviklene har 3-bladsblomst, trukket opp med sort på gråhvit bunn med ruteinndeling i sort. Mellom arkadene går gule, rødspettede bånd. Disse innrammer også skriftbåndet ovenfor. Blomster- og bladdekorasjonene er i rødbrunt, blekt rødt, gult, bleknet grønt, grått og sort på hvit bunn. På skipets nordvegg og på østveggen, nord for korbuen (opprinnelig også syd for korbuen) og på korets nordvegg er anbragt en stor firpassformet medaljong med blomstervasemotiv. I korets blomsterbukett sitter to fugler. Firpassene har ramme i grått og gult med rødt slyngbånd. Bladene i dekorasjonene har karakteristisk håret kontur på den ene siden. Blomstene er i varierende farver og kombinasjoner, tildels åpne med 4 kronblad, tildels klokkeformede med store dekkblad. Frøhusene er til dels rutede med prikk i hver rute. Undertiden er frøhuset erstattet av stor, gul frukt. Rundt blomstene sitter drueklaser og frukter. Druene har gjerne strek på midten samt skygge.

    Skriftbåndet som har gått rundt veggene, viser at plankene er byttet om. Innskriftene som er med sort fraktur på hvit bunn, kan delvis rekonstrueres. På skipets nordvegg, øst for krysset, og østveggen, nord for korbuen, er det tekst fra 5. Mos. 12, 5 — 6. Teksten fortsetter på korets nordvegg kombinert med tekst fra 5. Mos. 10, 16 — 17. Den brytes av en halv planke vest for søylen på nordveggen i koret, fortsetter på den halve planke øst for søylen på sydveggen, videre på det nordre kneet under vestgalleriet, den halve planken vest for søylen på nordveggen i koret, søylen på sydveggen i koret og derfra på sydveggen. Tekstene oppfordrer til å bringe offer til Herren, bl.a. det første fødte av fe og får (slaktoffer og tiende sees ikke blant de bevarte tekster). «... Eders Gud ud[velger af alle eders s]tammer [... n]den ... der han vil boe skulle I spørre effter oc komme did oc did skulle I føre eders Brend Offer [... ] eders henders [... ]is offer oc eders Løffte oc frivillige Offer oc de første føde aff eders fæ oc eders faar ... omskiærer eders Hierte[s for] hud og bliffuer icke lenger haardnackede thi Herrn (!) eders Gud er en Gud over guderne oc en Herre offuer alle He[rrene]. Her følger en senere tilføyelse. Videre er det i koret tekst fra l. kor. 9, 13—14: «De som bestille de hellige ting, æde aff det hellige [... ]e som [vare p]aa Altere bliffue deel[agti]g met Alteret saa h[affu]er oc Herren forordnet at de som for[ky]nde Evangelium skulle [leffue] aff Evangelio».

    Vestgalleriets brystning har dekorasjoner som slutter seg til skipets, med blomster, blad og frukter. Midtfeltet har korsfestelsesscene, malt i rødbrunt, lysere brunt, gult, grått og sort på hvit bunn. Jesu lendeklede har flagrende fliker. Muligens er det malt etter et tresnitt fra 1500-årene. På sidene sees en hjort og et lam, begge i rødbrunt. Videre er malt en høne med kyllinger til venstre samt pelikanen til høyre, begge i sortkonturert grått. En slange kryper mot pelikanen.

    Himlingen under vestgalleriet har felter med arabeskmaling, vekselvis i rødbrunt, grårødt og gråblått på umalt bakgrunn. Bjelkene er røde.

    Midtmasten i skipet er rødbrun i skaftets nedre del. Feltet avgrenses av rosa buebord oventil. Hver buetopp har små bølgestreker i sort. Øvre del av skaftet har vertikale bånd av røde arabeskmotiver på gul bunn, hvite bånd med sort slyngbånd, innrammet av røde, sortkonturerte bånd. Kapitelet er rødbrunt. Skjoldflatene har røde arabeskmotiver på gul bunn. Vulstene og plinten er i rødbrunt. Øvre del av masten er gul med rødbrun ådring.

    Den vestre bindbjelken og den nordre stavlegjen, som begge er synlige på loftet, er røde. Stavlegjen i skipets vestre del, som likeledes sees på loftet har bladfrise i grått med sort kontur og hvite nerver. De liggende knær mot vest, som er synlige på loftet og som ble lagt inn her 1927, er grå med fiskebensmønster i sort og grått.

    Knærne mot søndre og nordre galleri, midtfeltet i buen under galleriene samt baksiden av buen mot nordre galleri har arabeskmotiv. Likeledes har det omplasserte kneet under vestgalleriet arabesk. Et sekundært plassert kne på loftet har skriftbånd med tekst: «hører», gul ramme og hvit, sortspettet svikkel. Baksiden er umalt.

    Himlingen over skipet og koret fikk rankemaling i 1655. Rankene er av lignende type som vestveggens ranker, men avviker farvemessig, idet de har dominerende innslag av rødbrunt som er brukt i stenglene og de minste bladene. De store bladene er trukket opp med sort. Bladene har lange, hvite nerver, men mangler de korte, hvite tverrstreker over de midtre nervene som særkjenner rankene i vestveggen. Fruktene er gule, tildels med rødt streif, til dels hvite, og har sort kontur. Blomsterkalkene har tverrlinjer i rødt, sort og hvitt. Dekorasjonene er bevart på himlingsbord på loftet, over nåværende himling. Antagelig er det deler av himlingen som er brukt ved reparasjoner diverse steder i kirken. Lignende dekorerte bord er bl.a. anvendt i alteret, hvor de er supplert med rankemaling. Den samme rankemaling sees i to trekantfelter på vestgavlen, over nåværende himling. Feltene skriver seg muligens fra lysglugger i den eldre himlingen. Videre er det på loftet rankemaling på østsiden av skipets stavlegje. Her markerer malingen bredden på det gamle koret.

    Korets dekor fra 1683. Ved korutvidelsen beholdt man dekorasjonene fra 1655 på de materialer som ble brukt om igjen, og de nye ble dekorert på lignende måte bortsett fra at innskriftbåndet ble sløyfet. Bladverk, blomster og frukter ble innrammet av gule, rødspettede bånd i rektangulære felter. Blomstene er lysere i farvene, hårdere i konturene og druene er mer ornamentale, mindre plastisk formet. Bladverket er av samme type som i de eldre dekorasjoner, med den samme hårete kontur på den ene siden. Stavlegjene som er synlige på loftet, er hvite med rødspettede, til dels blåspettede felter.

    Korets himling fra 1683 fikk underliggende bjelker, som er synlig på loftet. Sidene er dekorert med skråbladsfrise i friskt gult, rødt, blågrått og hvitt på gråhvit bunn og med rødbrun kant nederst. Undersiden er ikke synlig. Himlingsbordene som er bevart på prestegårdsstabburet, er dekorert i gulbrunt, rødt, gråblått og sort på gråhvit bunn og med grårød kant langs feltene som har ligget mellom bjelkene. Farvene er noe variert fra felt til felt. Feltene, ialt 5, har stor rosett i bladkrans i midten. Ut fra den vokser ranker med tulipaner og drueklaser og ytterst sitter englehoder. Englehodene er naivt malt, men blomsterkalkene er trukket opp med stor rutine.

    1700-årenes dekorasjoner. Tverrarmene ble oppført på ny 1709 og 1714.

    De eldste dekorasjoner er trolig rankene på tømmerveggene på søndre galleri, som slutter seg til rankene i skipets eldste himling, men er slappere og grovere malt. Antagelig er denne staffering utført like etter 1709.

    Himlingen over søndre galleri er dekorert senere med nettverk av gule, hvitkonturerte skyer på grå bunn. Den samme dekor er anvendt i himlingen over nordre galleri.

    Den øvrige bemaling i tverrarmene er muligens fra 1731, da det heter at «fast heele Kirken» ble malt. Dekoren består av store blomster, bladverk samt rebuser. Farvene er vesentlig gult, konturert med brunt, og blågrått, konturert med sort, på hvit bunn. Rebusene er malt med sirlige bokstaver i sort, på grunnlag av «CCL11 Udvalde og med 800 Billeder udlagte Bibliske Hoved-Sprog», Kbh. 1710.

    Søndre tverrarm. Østveggen har stor gråblå kartusj med girlande av klokkeblomster. I kartusjen leses: «Ords. 14. v. 32 Den Retferdige er og trøstig i sin død (skjelett, figurlig) Den Rætfærdige skal Trøstis Naar hans Lif af Døden høstis». Dernest kommer en gulbrun bladkrans med store klokkeblomster. Innskrift: «l Petr. 5.v.3 Wærer ædrue og vaager thi eders Modstandere djevelen (figurlig, halvt bortskrapet) Gaar om kring Lige som en Brølende løve (figurlig) og søger effter den hand Kand Opsluge. Waager imod Satans Spill som Guds børn opsluge vil».

    Sydveggen har hatt en stor, blågrå, sortkonturert kartusj som er brutt ved innsettelsen av vinduet. Rester av rebusen er bevart: «Matth. 7.V.16 Kand mand og Plucke druer (figurlig) af torner (figurlig) eller fiken (figurlig) af tistler (figurlig). D[ruer ei] af Toorne bæris Figen ei af Tidsler Skiæris». For øvrig har veggen store, blågrå, sortkonturerte ranker og i midtfeltet (ødelagt av vinduet) gulbrune, brunkonturerte ranker. Like ved trappen sitter en naivt malt liten hest, beslektet med den lille hest på korets vestvegg. Denne er tilføyd av en annen maler.

    Vestveggen har gulbrun, spinkel bladkrans med innskrift: «Syr. l.V.ll Herrens Frygt er ære og Pris Glæde I (!) og en Deilig krone (figurlig) Herrens Frygt vort Hierte Fryder og os som en [krone] Pryder». Dernest en grå, sortkonturert bladkrans med innskrift: «Ps. 17.V.8. Bevar mig HERRE som en øyesten i øyet (figurlig). Beskierme mig under Dine vingers skygge (figurlig) Herre lad mig sicker Bygge [Under dine] Wingers skygge».

    Nordveggen har store ranker i brungult og gråblått med sort kontur.

    Himlingsbordene i søndre tverrarm har storbladet og storblomstret rosemaling. Blomstene er røde med gult frøhus, blågrå med rødt eller gult frøhus, og gule med rødt frøhus. Bladene er blågrå med sort kontur, rødbrune med brun kontur samt gule med brun kontur. Bjelkenes dekor er av liknende type som dekoren på korbjelkene som sees på loftet, mørke grå med bladverk i rødt, gult og utspart grått, grove nervelinjer og tildels med sorte konturer. Dekkbordet øverst rundt veggene har blad med kraftige nerver, malt med hvitt.

    Nordre tverrarm. Østveggen har 3 medaljonger, en med gule frukter, en med drueklaser og en med blader. Rebusene er følgende: a) «Zachar. 8.V.17. Herren siger Ingen Tencke Noget ont i Sit hjerte (figurlig) i mod sin Næste og elsker icke Falske Eeder, ont maa ingen i sit Hierte Tæncke til sin Næste Smerte», b) «Ordsp. 2.V.2. Lad dit øre (figurlig) Give Act paa Wisdomen da skal du bøie dit hjerte (figurlig) til Forstand. Dit Øre Laed paa Wisdom agte, og Herrens Ord med flid betracte». c) «Ps. 113.V.3. Fra solens (figurlig) Opgang og indtil hendes Nedgang skal HERRENS (Jahvetegnet) være Lofvet. Saa vit som Solen har sin gang skal Herrens ære gaa i Svang».

    Vestveggen har to medaljonger a) «5. Mos. B. 6.v.5. Du skal Elske Herren din Gud af dit Ganske hjerte (figurlig) af ganske Siæl og af ald [Fo]rmue Jeg Gud Elsker af mit Hierte som borttager ald min Smerte», b) «Ps. 61.V.4. Du HERRE est min Tillid Et Sterck tårn (figurlig) For mine Fiender. Den der Sig paa Gud forlader som sit Taarn ey Fienden [ska]der». Derpå følger et bord som har sittet i nordveggen, men ble fjernet ved vindusplasseringen. Rebusen som er ødelagt har vært fra «Præd. 12.V.34. Tænck paa din Skabere i din Ungdom Førend [Sol] og [Lys] og [måne og stjerner blive formørkede]. Bordet er satt sammen med et bord som har rester av en medaljong som også ble fjernet da vinduet ble satt inn. For øvrig har vestveggen store blomsterkalker og blader i gulbrunt med brun kontur og blågrått med sort kontur.

    Nordveggen har en stor medaljong av grener med store gule, sortkonturerte frukter. Medaljongens ene side er ødelagt ved vindusplasseringen. Innskrift: «Tobias 4.v.8 Hav Gud for (øynene, figurlig) og i dit hjerte (figurlig) alle dine Lifvis Dage og vocte dig at du icke Sam-tycker i nogen Synd. Gud for øeien (!) Gud i Hierte, Frier dig for Syndsens Smerte. B». Den neste medaljong er som nevnt brutt av vinduet, og deler av den felt inn i vestveggen. For øvrig har nord- og sydveggen store, oppløste blomsterformer.

    Himlingsbordene i nordre tverrarm har arabeskinfluert rankemaling i brunt og gråhvitt på gul bunn. Bjelkene er grå på sidene med skråbladfrise i rødbrunt, gult, hvitt og med utspart grått, konturert med sort. Undersiden er rødbrun med hvit strekornering og gul kontur.

    Nordre galleri har veggdekor med inndeling i rektangulære felter av gule bånd med brun kontur. I feltene sitter en stor, sentral rose og rundt denne blader, blomster og frukter, malt i rødbrunt, gult, gråblått og sort. Bladenes hårete kontur er beholdt, men maleriet som helhet har mer preg av rosemaling. Flere av de store, gulbrune frukter er trukket ut og ornert. Bær på sorte stilker forekommer i store mengder. Nordveggens dekor er brutt av to vinduer, det østre har blå og rød karm, det andre har blågrå, marmorert karm.

    Himlingen over nordre galleri har dekor av samme type som over søndre galleri: gule hvitkonturerte skyer i nettverk mot gråhvit himmel. Bjelkene er rustrøde med hvit strektegning og gule konturer.

    Korets vestvegg har dekorasjoner som slutter seg til tverrarmenes dekor, men den er ikke så rutinert utført og gjennomgående med lysere farver, i blått med sort kontur og lyst brunlig med brun kontur på hvit bunn. Over prestestolen er malt to kranser. I den ene er gjengitt en blå rose, i den andre en naiv fremstilling av en hest og en hjort. Hesten er beslektet med fremstillingen i søndre tverrarm (med hodet vendt bakut). Innskrift: «HEST Giort. Hesten springer smuk og vakker Jorten haver skiøne Tankker (!)». På båndet under feltet leses «J» og på båndet lenger nede «GL». Nederst er det en kartusj i sort med innskrift: «Tenk paa din Skaber i Din ungdom Før En De Onde Dage Kome». Nederst initialene EE GB S.

    Over prekestoloppgangen sitter et felt med lys brunrosa blomst i bladkrans.

    På bordene som er festet på østsiden av søylene i koråpningen, er malt små, rødbrune blomsterknoller med sort stilk. Nederst på søndre bord står initialene B.O.S.

    1800-årenes dekorasjoner. Over prekestolen er festet en treplate med symbolsk maleri, ant. fra annen fjerdedel av 1800-årene. (Se nedenfor under skulptur og maleri). Ant. fra samme tid og av samme kunstner er maleriet av Jesus i Getsemane på segmentbuen over koråpningen. Himlingene over skip og kor er hvitmalte med brungule skyer, gule stjerner samt englehoder. I korets himling er gjengitt en sol (som et ansikt) og to englehoder i strålekrans. Over prekestolen er malt en due og ut fra midtmasten og skipets hjørner er malt blåsorte stråler.

    Lys og varme

    Kirken er uten oppvarming og elektrisitet.

    Inventar

    Alter

    Reisealter? Ved utgravningen ble funnet en slepet, grønn porfyrplate, muligens del av et reisealter.

    Alteret er ant. fra 1704, fra samme tid som altertavlen. Det er omgitt av pallen over korgulvet og består av en rammekonstruksjon. Forsiden har ramme med en stående planke på hver side, en mellomliggende øvre planke og 3 stående planker i rammen. Baksiden har lignende konstruksjon. Her går sideplankene opp som støtte for altertavlen. Kortsidene har bare overligger og to stående planker. Plankene på forsiden og sidene har rankemaling som tilsvarer dekoren i den eldre himlingen, med storbladet ranke i gråsort og brunrødt på grå bunn. Bladnervene er tegnet med hvitt. Ant. har plankene tilhørt himlingene opprinnelig. Dekoren er tildels komplettert. H. 112 cm, br. 161 cm, dybde 95 cm.

    Altertavle

    Altertavle, oljemaleri på lerret ant. av Niels Bragernæs, men usignert. Forestiller nattverden, malt etter alterbildet i Lyngdal kirke, som igjen er etter stikk av Magdalena de Passe. Kraftige farver. Kristus har rød kjortel, hvit kappe, Johannes grønn kjortel, rød kappe. Apostelen i forgrunnen til venstre har brun kjortel. Judas har rød kjortel, grønn kappe, rød pengepose. Hår og skjegg er omhyggelig malt med glanslys i lokkene. Øynene er sorte med hvitt glanslys og kraftig markert kontur øverst. Grå arkitektur, grønt draperi. Nederst sort felt med hvit innskrift (fraktur): «O Jesu Frelser sød! Dit dyrebare Kiød er Lifsens sande Brød, Ok dit Velsignet Blod, den Purpur-farfvet Flod os Gifver Siælebod». På baksiden av lerretet hadde flere av bygdens gamle lærere skrevet sitt navn: Knut Svensen, f. 2. febr. 1732 - Ole Knudsen Noere, f. 12. mars 1792 - Knud Stensen - Ole Sebjørnsen, f. 23. mai 1820 - Steen Knudsen, f. 19. juni 1819. Lerretet hadde 3 hull og bildet ble satt opp på nytt lerret av Gerhard Gotaas 1939. Mål 175 X 125 cm. Maleriet omgis av profilert list og sveifet ramme. Rammens topp har profilert konsoll mellom to små englehoder. Farver fra 1704. Forgylt list. På rammen grønn akantus på sort bunn. Øverst medaljong med Frederik 4’s kronede speilmonogram. På hver side medaljong med sirlig hvit innskrift på sort bunn. I venstre medaljong: «Da Fierde Fridrich Konge var, ok doctor Munck Bisp-staven bar, Her Peder Larson Sogne Præst Her Augustinus Flor der nest af Nore Kirkes Indkomst lod Bekaaste dendne Tafle god 1704. Den 9. Februarii». I høyre medaljong: «Jeg paa Guds Altar Gaven ned, Utvungen med Velvillighed! Tænk Hvad du gifuer er ej dit. Men Herren Kræver ikkun sit! Hand skue vil dit Offer saa, Du det igien siuf fold skal faa. IK» (sogneprest Jørgen Nielsøn Kongsberg).

    Til himlingen over alteret er festet en baldakin med 4 smale fyllinger i profilert ramverk. I hvert rammehjørne er innfelt en liten propp, utskåret som dusk. På fremsiden er festet en utskåret kule. Himlingen ble utført samtidig med det store malerarbeide som omtales i kirkeregnskapet for 1731. Rammen er i dodenkop med gull. Sidefeltene dekkes av grønn akantusranke på grønnsort bunn. Bladverket er av lignende type som på altertavlen, men tverrstrekene innerst i bladflikene er sterkere fremhevet. De to midtre fyllinger har brun bakgrunn hvorpå rebusfremstillinger som tilsvarer fig. l og 2 i rebusboken, men skrivemåten er mer gammelmodig enn i boken, a) «Ebr. 13.V.8. Kristus Jesus (figurlig) i Gaar og i Dag og den same og saa til ævig tid. Er Jesus hand os være blid», b) «Første Mos.b. 15.v.l. Herren siger Fryct dig iche Abram jeg er din skjold (figurlig) og din meget store Løn. Gud min fader og min Skjold Vær mig altid mild og bold».

    Kneleskammel, ett sidestykke. Hull til håndgrep. Treplugger. Avslitt rødmaling. H. 19,5 cm, br. 21 cm, l. 68 cm.

    Alterring

    Alterring, 3-sidet med brutte hjørner mot vest, åpning på hjørnene. Slanke knoppdreiede balustre. Farver: Gråhvite balustre med blå ådring. Rødt og blått håndbrett. Skinntrukket knefall, ca. 11 cm bredt. Så sent som i 1828 var knefallet ikke stoppet.

    Døpefont

    Døpefont, kleber, middelaldersk, rektangulær kum med svakt skrånende sider. Avløpshull i et hjørne i bunnen. Smal vulst langs øvre kant utvendig. Kummen er innkledd med bord på 3 sider. Foten består av en 4-sidet, tilhugget kubbe med avløpshull for vannet. Sidene skråner nedad. To av sidene har skåret siksakbånd etter midten, den tredje side har malt bånd. Langs nedre kant går en grovt skåret rillebord. Nedre del, som har vært defekt på en side, er reparert med et bord. Farver: Rester av flammet rødmaling, ant. fra 1600-årene, skimtes under grønnmaling, ant. fra 1700-årene. Den skårne siksakborden er grønn med røde sider, den malte bord er trukket opp med rødt. Bordet som er anvendt ved reparasjonen, er kalket gråhvitt. Kummens mål: 52 X 45 cm, h. ca. 25 cm. Fotens høyde ca. 56 cm.

    Prekestol

    Opprinnelig renessansestol med 4 fag, omarbeidet og tilføyet et femte, bredere fag i 1731. Siden som vender inn mot sydveggen viser renessansens utforming med en høy, smal fylling med ramtre på hver side og spor etter en 3 cm bred horisontal list, 53 cm over nedre kant. Fra merket etter horisontallisten går det opp to skråttstilte, profilerte lister som dannet et trekantet felt, 18 cm høyt. I nedre felt er det spor etter lister som har dannet en tilsvarende trekant, 32 cm høy. Fyllingen er dekorert i overensstemmelse med kirkens dekor fra 1655, med rødbrun arabeskmaling på gul bunn. Listene i det øvre felt samt det ene ramtre har slyngbånd. Trekantfeltene har palmettmotiv, trukket opp med sort. Treverket som har vært dekket av listen er umalt. Kronlisten har rester av innskrift malt med fraktur: « .. .Jacobs huu ...». Sokkellisten har innskrift: «[De]nne Kierke til beprydelse». I 1731 ble stolen forandret. Fyllingen fikk en ny, bredere horisontallist i nedre del. Samtidig ble stolen malt. De øvre felter fikk evangelistfremstillinger, malt etter H. A. Greys stukne titelblad til Brochmands postill. Bakgrunnen er dodenkop, tilsvarende galleriets brystninger. På kronlisten leses evangelistnavnene. De nedre felter er marmorert med røde og blå årer. Listverket er i blått og rødt. I 1764/66 ble prekestolen forsynt med lesepult «pulpet». Under prekestolen står en sekundært anvendt stokk med storbladet rankedekor.

    Benker

    I skipet gjenstår deler av veggfaste benker, som etter alt å dømme er opprinnelige; de har nemlig samme høvelprofil som finnes på kirkens opprinnelige deler. De veggfaste benkene består av en ca. 10 cm tykk seteplanke som er 20 — 24 cm bred. Den er festet til veggsvillen med kraftige trenagler som er drevet inn vannrett fra plankens forside. Setet støttes av ben som går opp i koniske hull i undersiden og ned i tilsvarende hull i gulvplankene. Selv om det nå bare er bevart et stykke av et benkesete inntil vestre del av nordveggen og i sydøstre hjørne, viser hullene i gulvplankene at veggbenkene har fortsatt rundt hele skipet. I vest har de vært avsluttet på begge sider av vestportalen og i øst på begge sider av koråpningen. Hullene viser at benene har stått med opptil 1,5 m avstand. 3 av benene er bevart, ett ble funnet ved utgravningen. De er tilteljet avsmalende konisk mot begge ender, mens midtre del har et innsnevret felt med utskårne båndfletninger. Båndene har dobbelte konturlinjer. Et lignende ben, men med ringkjede om midten, fantes i 1942 i kirken, men er senere forsvunnet.

    Før kirken fikk fast benkeinnredning har det vært en ca. l m bred benk inn mot østsiden av skipets midtmast. Dens østside er avteljet ned mot en vannrett flate i nivå med basens vulst, og her har det vært festet et sete. Mastens sider har merker etter ryggstykker som har vært naglet til masten og festet til gulvet med nagler. Ca. 60 cm øst for midtmasten har gulvet to tapphull som kan ha opptatt vangene i en brystning foran benken.

    Kirken har fått fast benkeinnredning før de store ombygningsarbeidene i første del av 1700-årene, da skipet ennå hadde sine opprinnelige tverrarmer. Disse endte i en apsis mot nord og syd, og apsisplankene har merker etter feste for benker som har gått nord-syd. Dette tyder på at skipet før 1700 har hatt benker på hver side av midtgangen og at benkene har fortsatt inn i de opprinnelige tverrarmene.

    Den nåværende benkeinnredning er i store trekk fra 1700-årene. I 1730 ble lagt nytt gulv i kirken og mange nye stoler ble utført «særdelis ovenpaa og under vingerne», og de andre ble reparert, til dels med anvendelse av eldre materialer. Benkesvillene har varierende profiler. Den østre benkesvillen i nordre tverrarm har middelalderprofil med flat hulkil mellom geisfuss.

    Benkesvillene i skipet har karnissprofil, bortsett fra svillen på sydsiden, vest for krysset, som har profil med to staffer. Dette staffprofil finnes også på vestre benkesvill i søndre tverrarm og på veggpanelet i søndre tverrarm. Benkene på nordsiden i skipet har seter av sagede materialer, og er lagt direkte på eldre seter som er økset og har en not som tar opp benkeryggenes fyllinger. Noen av de eldre setene har tydelig vært anvendt tidligere, en har vært i utvendig vegg.

    Likeledes har flere av benkene i nordre tverrarm et eldre sete under det nåværende. Et par av dem er værslitt og har vært veggplanker.

    Benkevangene i skipet og nordre tverrarm har ensartet preg. De har 3 takker på toppen, den midterste høyest. Takkene krones av firkantede, profilerte klosser. De to forreste vangene på nordsiden i skipet og en av vangene i nordre tverrarm har rikere utforming av takkene. Spesielt er vange nr. 2 i skipet forseggjort. Vangen er dessuten profilert. Benkeryggen har et brett med renessansepreget skurd. To av benkevangene, den ene ved krysset på nordsiden i skipet, den andre i nordre tverrarm, har skåret hvirvelrosett på utsiden. De to forreste vanger på østsiden i nordre tverrarm har skårne initialer ØOD (?) (dessuten yngre, malte initialer TKD). Brystningen foran benkene i nordre tverrarm har utskåret, renessansepreget list øverst. Vangene i søndre tverrarm har avvikende utforming med urneformet topp.

    Benkevangene på galleriene er enkle med tresidet topp. Den forreste vange på sydgalleriet har en smal bord med to rekker skulpesnitt på utsiden og enkelt skulpesnitt på innsiden. Vangen har profil med flat hulkil og geisfuss. På siden har den spor for innfelling. Vangens mål: h. 76 cm, br. 30 cm.

    Farver. Enkelte benkevanger har rester av dekorasjoner fra 1600-årene synlig under avslitt overmaling. Vangene i nordre tverrarm har således rester av arabeskdekor og vangene på nordre galleri har rester av dekorasjoner bl.a. tulipanmotiv. Antagelig er denne dekor utført 1655, samtidig med at den omfattende staffering av interiøret fant sted.

    I 1731 ble benkevangene malt blå med rød staffering og gårdsnavn i hvitt. Farvene er senere avslitt og bare noen få gårdsnavn kan leses. Den forreste benk på nordsiden i skipet har følgende: «Ingebor Persdater Opdal (?) Gøran Kravig». På vange nr. 2 på sydsiden leses: «Halvor Kravig». De to forreste vanger på østsiden i nordre tverrarm har som tidligere nevnt malte initialer TKD. På en vange vis-a-vis leses «Skiøne» (Skjønne). Den nest bakerste vange her har visstnok navnet «... Liiset.» Den forreste benk på sydsiden i krysset har malt årstall 1731.

    Brystningene og benkeryggene mot krysset har rød- og hvitflammet maling.

    Skriftestol i sakristiet, oppført mellom 1756 og 1770, bekostet av almuen «dog effter mange omsvøb». Knefall med dreiede balustre er bevart. Lukning på forsiden. Farver: håndbrett og balustre i gråblått, knefall i dodenkop. Knefallet mangler trekk. L. 280 cm, br. 210 cm.

    Prestestol fra 1730. Har vært brukt som presteenkestol. Oppført i korets nordvestre hjørne. Mot syd brystning med to store fyllinger. I øvre del gitterverk. Mot øst dør og smalfelt, begge med fylling og gitterverk. Kronlist med karnissprofil. Farver fra 1731 (regnsk.) rødt, grønt, marmorerte fyllinger, rødt gitterverk.

    To benker a) renessanse, middelaldersk type. Vanger med stor, sirkulær topp, forsynt med 6-bladsrosett i karveskurd på begge sider og 3 takker øverst. Vangene har utladning over setet med et lite rundt utspring med 6-bladsrosett i karveskurd på hver side. På utsiden har vangene dessuten et innskåret ornamentalt kors, sammensatt av to likearmede kors, et større kors med krykkeformede armender og et mindre kors med knoller i armendene. Sargen er profilert og forsynt med skåret bueornament og tunget kant. Ryggen har 6 fyllinger med listverk på baksiden. Fyllingene sitter mellom horisontale ramtrær som har skåret bueornament på baksiden. Benken har lavtsittende bensprosse på baksiden. L. 186 cm, h. 112 cm, br. 47 cm.

    b) Brudebenk (?). Utskårne vanger med to takker. Hver av takkene har karveskurdskors på hver side. Vangenes fremside har pyramidesnitt i øvre del. Karnissprofil ved utladningen over setet. Skulderbrettet har parvis motstående karnissbuer øverst og horisontal buebord og eggstavbord samt profiler. Rygg av stående profilerte bord. Lavtsittende for- og baksprosse. Profilene er markert med sort i fordypningene. L. 118 cm, h. 112 cm, br. 40 cm. Benken er muligens identisk med brudestolen som ble anskaffet 1700 — 02.

    Ved korets sydportal er festet et lite klappsete, profilert, blåmalt med rød staff.

    Gallerier

    Vestgalleriets bjelker er lagt opp i skipets nord- og sydvegg. Brystningens bjelker er innfelt i stavene i krysset. Brystningen består av åpen balusterrekke mellom bjelker i øvre del og lukket panel med stående bord i nedre del. Bemaling fra 1655, samtidig med kirken for øvrig. (Se ovenfor under farveutstyr.)

    Nord- og sydgalleriet ble oppført samtidig med at tverrarmene ble bygget henholdsvis i 1709 og 1714. Bjelken som bærer brystningen er middelaldersk og forutsetter åpning, men det er ikke noe som tyder på at de eldre tverrarmer hadde galleri. Veggplankene som er bevart har således ikke spor etter gallerigulv. Brystningene er utformet på lignende måte som på vestgalleriet, med åpent balusterrekkverk i øvre del, og med fyllinger i ramverk i nedre del. Nordgalleriets brystning er skåret ned i tverrbjelken mot krysset og ligger lavere enn brystningene i vest og syd. Fyllingene er mindre enn fyllingene på sydsiden.

    Farver: Brystningens fyllinger har malte evangelistfremstillinger. På sydgalleriets brystning er gjengitt fra øst: «S. Petrus, S.Jacobus, S.Johannes, S. Andreas, S. Philippus». På nordgalleriet er gjengitt fra vest: «S. Thomas, S. Matthæus, S. Bartholomæus, S. Simon, S.Judas, S. Matthias, S. Paulus». Fremstillingene bygger på kobberstikk etter Martin de Vos. (Bartholomæus er korrekt etter Ant. Collaerts stikk etter Martin de Vos, de øvrige er speilvendte av Collaerts stikk). Figurene står mot dodenkop bakgrunn og i grønt ramverk.

    Skulptur og maleri

    Krusifiks, romansk type, muligens etterreformatorisk kopi. Hodet heller svakt mot høyre skulder. Krone med buede takker. Kort skjegg. Korte armer med markert muskulatur. Spiss buklinje mot brystkassen. Venstre ben er svakt trukket opp. Lendekledet har fold rundt hoftene, faller ned over høyre leggben og er trukket opp over venstre kne og sammenholdt med knute på venstre hofte. Figuren har nyere bemaling, muligens fra 1844, da man reparerte et «Christusbilled». H. 45 cm. Korset er muligens fra 1844. Stammen har vertikale riller, tverrarmene horisontale riller. Ved fotenden skrå plint. Korsarmene avsluttes av rett list. På øvre korsarm rektangulær plate hvorpå malt «IИRI» (!) H. 55 cm. Oppsatt i korbuen.

    Krusifiks, ek, unggotisk, meget defekt. Armene som har vært inntappet, er gått tapt. Kroppen er avhugget i bukpartiet. Hodet heller svakt mot høyre skulder. Krone med spor etter innfelte takker. Bølget hår som faller ned på skuldrene. På hver side av hodet en stor, markert lokk. Dyp fure over munnen. Kort skjegg med rette lokker. Smale, korte barter. Buet buklinje under brystkassen. Mangler farver. H. 37 cm, br. 9 cm.

    Maleri, gotisk, på furufjel. (UO.535). Fjelen er forhugget i begge ender og den ene siden. I endene er den skrått avhugget, både fra forsiden og baksiden. Muligens er fjelen forhugget for anvendelse i benkerygg. Fjelens forside har rester av kridering og malt fremstilling av en kronet person i svak dreining mot venstre. Kronen er gul med stener angitt ved sort kontur. Håret er brunt med bølger trukket opp med sort. Karnasjonen er gulhvit med rosa aksentuering. Øyne og neserygg er trukket opp med sort, munnen med rosa. Drakten synes å ha vært grønn og folderik. Figuren er gjengitt mot sort bakgrunn under kløverbladsbue i gulbrunt med sorte tverrlinjer og mørke grønn vulst innerst. Buen hviler på søyle med kapitél. Sviklene er gule, inndelt av romber med korsblomst, malt i sort. Baksiden hvitmalt. H. 49 cm, br. 20 cm. Tykkelse opp til 2 cm. Fjelen ble funnet ved utgravningen, sydvest for midtmasten.

    Maleri på treplate. Forestiller en kvinne i blå empirekjole. Hun står med hendene løftet i bønn. I bakgrunnen er gjengitt et kors med trepassformede armender samt en kirke. Over henne svever 3 engler, henholdsvis med krone, palmegren og kalk, dessuten en due og to englehoder. Maleriet dekker ant. en eldre fremstilling, idet én annen kvinneskikkelse sees under den nåværende. Portalformet ramme med riflete pilastre, kapiteler med rifler og tannsnitt. Konturskåret englehode på toppen. Rammen er malt i sort og gull. H. 108 cm, br. 87 cm.

    Rituelle kar

    (Se også under den nye kirken.) Sognebudskalk og disk, sølv. Ant. fra begynnelsen av 1600-årene. Vid, lav kupa med svakt utbrettet kant 8-kantet skaft med gravert strekmønster over nodus. Rund, flattrykt nodus med vertikale felter, annethvert med grov, geometrisk strekornamentikk. Traktformet fot på flat, 8-kantet plate med rilleprofilert standkant. Ustpl. H. 13,7 cm. Fot diam. 10,5 cm. Kupa diam. 8,8 cm. Kalken har vært reparert i standkanten og skaftet — Disk med hjulkors gravert på kanten. Ustpl. Diam. 10,6 cm. Til settet hører utskåret trefutteral.

    En ny, liten oblateske† av tre (l 736).

    Oblateske, tre, rund med svidde ornamenter («svepask»). Blåmalt H. 11,5 cm, l. 22 cm. Vinkrus† av hollandsk stentøy (1733). En stor tinnflaske† til vin (l 733). En stor, ny trekanne† til vin (1736). Tinnkanne, balusterform. Profilert knott på lokket samt en større knott på lokkets feste. Ustpl. H. 32 cm.

    Røkelseskar, del av gjennombrutt lokk, formet som kirke med 4 arker og rundt sentraltårn. Avbrutt i den ene siden. H. 10,3 cm.

    Rituelle kar for øvrig, se under den nye kirken.

    Paramenter

    I følge Povel Huitfeldts stiftsbok (1574—77) hadde kirken et nytt alterklede† av lerret, et «korporalsklede aff thuebre lerffuit»†, l messehagel†, 3 halvslitte messeserker† og 3 grove lerretsldeder†.

    Alterduk, hvit lin, avklippet på begge sider i bakre del. Bred bord i sprangteknikk med frynser. L. 232 cm, største br. 90 cm. Sprangbord (uten frynser) br. 10 cm. — Alterduk, hvit lin med kors- og kalkmønster samt tunger i hardangersøm.

    Alterklede†, rødt, anskaffet 1718. Et lite alterklede† av sort silke, gitt av sgpr. Niels Andersøn Vendel, erstattet av klede, rødt, fra 1733. Avklippet på begge sider i bakre del. Langs kanten bredt broderi i leggsøm. Trådene er falmet, har ant. vært i forskjellige kulører. Delen som har vendt mot syd mangler. Gult, slitt silkebånd langs kanten. På midten brodert med gul lin: «A 1733» samt 3 stjerner, l. 312 cm, største br. 128 cm.

    Messehagel† av «fiol brun» fløyel (1733).

    Messehagel, fløyel med ekte gull i kors og langs kantene, innkjøpt 1714 fra «Mr. Sørren Jenssøn paa Bragenes» for 34 rd, l sk, 22 ort. Samme type som messehagelen fra samme tid i Veggli kirke.

    Messeskjorte† lerret, innkjøpt 1796. Teppe†, vevet med 12 apostler, skulle selges fra kirken 1887, ble bl.a. tilbudt Kunstindustrimuseet i Oslo.

    Lysstell

    Alterstaker, drevet messingblikk, høy blikkmansjett, vridd skaft over 8-kantet, lavtsittende plate. 8-kantet fot med vulst. H. med mansjett 24 cm.

    Lysesaks, messing, støpt ornament, stpl. med kronet DS. L. 17,3 cm.

    Klokker

    I 1575 hadde kirken 4 små og store klokker† i tårnet samt to små håndklokker†. — To klokker fra nyere tid, a) med 4 innstøpte mynter, bl.a. dansk 24 sk. fra Frederik V’s tid, 1746—65, 12 sk. dansk, Vestindia, fra tiden 1748—65, 24 Mariengroschen såk. «villmannsdaler», fra Braunschweig-Lüneburg fra Georg Ludwigs tid 1698-1727. (Opplyst av Bernt C. Lange). Innskrift «Soli Deo Gloria Anno 1766. Denne klokke wed Nore sogns almues godædighed bekosted at um støbes i Kristiansand af Jacob Rendler». Diam. 48 cm, h. 37 cm. b) Christian VII’s monogram og: «Gloria ex amore patrie. Mig støbte E. Rønning i Christiania 1780». Diam. 48 cm, h. 40 cm.

    Bøker

    «Palladii» alterbok† erstattet av ny forordnet alterbok† 1733. Kingos salmebok† (invl.1733) Jesper Brochmands postill† forært av Tore Stenersøn Kravig 1704.

    En liden Bog over Cathechismum, Kaldet Christendommens Kjerne til at læse op af paa Prædichestolen»† kjøpt 1733.

    Nummertavler

    3 nummertavler, sortmalte. En har gavlformet topp og hvitmalt innskrift med skriveskrift: «Inledning N0 383» samt 2 felter, i det ene er skrevet «No 3» i det andre bare «No». H. 39,2 cm, br. 28,5 cm. De to andre har flatbuet tilskjæring for opphenging øverst. Sortmalte, uten innskrift. H. 40,5 cm, br. 33 cm.

    Diverse

    Kiste til messeklær, se under den nye kirken.

    Almissesamler† («en sort fløyels Pung på en Stang, temmelig vel pyntet.» Invl. 1733).

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegården er sterkt oppfylt mot øst og omgis av stenmur som delvis danner forstøtning for det oppfylte terreng.

    Benhus†. Inntil ca. 1875 sto det et benhus† ved korets østvegg.

    Gravminner

    Fragment av middelaldersk hjulkors, kleber. Korsarmene går utenfor hjulet, som har konsentriske riller. I krysset et lite kors i relieff. Opprinnelig diam. 38 cm.

    Stenhelle, rektangulær, stående. Sirlig hugget innskrift over «Her Flor, fød paa Røaas d. 2. september 1747. Fløt hid 1784 død d. 20. februar 1831, 83 Aar». H. 118 cm, br. 75 cm.

    Granittstøtte med innfelt Thorvaldsens «Dagen» og opprinnelig også kors på toppen, over Jacob Severin Olsen f. 1853, d. 1854.

    Granittstøtte med huggen eføy samt innfelt Thorvaldsens «Natten» og opprinnelig også kors på toppen over lensmann Halvor Tomten f. 1795, d.1876.

    Nye stenheller med alderdommelig preg, hugget av Reiar Strøm på grunnlag av muntlig overlevering over «Asstri Gundersdatter Hølte d. 1845 og Knut H. Nyhus d. 1848».

    Gravkors, smijern, innskrift IHS 1663, Olaf Bjørnson, H. 165 cm. Innkommet til Kunstindustrimuseet i Oslo 1887. Solgt fra Museet 1932.

    Diverse jernkors fra 1800-årene, a) støpt på Bærums verk. (Litografi nr. 3, ANN Kat. 821). I krysset kvadratisk innskriftplate med englehoder mot armene. Reist over Jonny Plesner Bruun, f. og d. 1850. H. 114 cm, br. 65 cm. b) kors med rett avsluttede armender med gjennombrutt, gotiserende motiv over Knud Olsen Frogne, f. 1795, d. 1869. H. 121 cm, br. 85 cm. c-g) med armender i pseudorokokko, c) over Sigrid Engebretsdatter Haadem, f. 1856, d. 1875, d) over Ansteen Tollefsen Kjøntvedt, døbt 22. juni 1788, d. 22. mars 1872, e) over Gjøran Ellingsdatter Kjøntvet, f. 1797, d. 1876, f) over Gunnild Herbrandsdatter Nore f. 1791, d. 1873, g) malt, utvisket innskrift, h-i) rettlinjede med gotiserende bladverk i armendene, det ene gjennombrutt. Begge har hatt malt innskrift.

    Diverse

    7 gamle gravspader av tre, l. 70—82 cm, samt en spade med jernblad, l. 109 cm. Samtlige defekte.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet, kirkestol nr. 84 (l 700— 1807).
    2. Embetsprot. nr. 35 (1732-1775).
    3. Kra Stiftsdir. pk. 25 (1736) pk. 27 (18011.
    4. Riksarkivet. Kirkeregnsk. 1620—27, 1633, 1635—36.
    5. Kirkedep. Arkivalia 1870-71, 1877 - 78, 1880, 1930.
    6. Diverse. Kallsbok 1887.
    7. Korrespondanse 1866, 1878, 1887, 1888, (Sogneprestens arkiv).
    8. 2. febr. 1962. - Innberetning ved H. M. Schirmer 1900 (UB. Oslo).
    9. Innberetning ved ark. Chr. Christie (Antikvarisk arkiv).
    10. Anders Bugge, Ms. om stavkirker (Antikvarisk arkiv).

    Trykte kilder

    1. DN V. brev 435 (1404) «Nora sokn i Nommadall». Povel Huitfeldts Stiftsbok s. 234.
    2. JNV, s. 7, 362.
    3. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 173.
    4. Norske bygninger fra fortiden, anden række Kra. 1877, pl. I.
    5. Arsb. 1870, s. 140, 1889, s. 162.
    6. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892, s. 408—410.
    7. Aarsb. 1901, s. 110-114, 268—290.
    8. C. W. Schnitler, «Skulptur og malerkunst i 16. og 17 aarh.» Norsk Kunsthistorie I, Oslo 1925.
    9. Henrik Grevenor, Norsk Malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
    10. Johan Meyer, Fortidskunst i Norges bygder, Numedal, Oslo 1930, s. 16.
    11. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
    12. Anders Bugge, «Et unicum av en stavkirke», Viking 1945.
    13. Anders Bugge, Norske stavkirker, Oslo 1953, s. 32-33, 39.
    14. Aksel Solbu. «Hvad Nore stavkirke kan fortelle», Arb.for Kongsberg prosti, Kongsberg 1951.
    15. NIYR 1951, s. 151-156.
    16. Håkon Christie, «Nore stavkirke», Årsb. 1969, s. 26—29.
    17. Universitetets Myntkabinetts tilvekst 1969, s. 249.
    18. Kolbjørn Skaare, «Norsk utmyntning på Håkon Håkonssøns tid», Nordisk Numismatisk årsskrift 1970.
    19. Menighetsblad for Numedal, nr. 2. febr. 1970.
    20. Sigrid Christie, «Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
    21. Roar Hauglid, «Norske stavkirker, år», red. Harald Lesteberg, 1980.
    22. Norges Kunsthistorie bd. l, Oslo 1981.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. Kirken sett fra syd, farvelagt tegning 1857.
    2. Chr. Christie 1859. Oppmålingstegninger, 3 blad.
    3. Arkitektene Borgersen, Kløften, Schou og Tønnesen 1901. Oppmålingstegninger, 17 blad.
    4. Ole Øvergaard 1944—45. Oppmålingstegninger av veggplanker, grunnplaner som viser faser i kirkens bygningshistorie, 5 blad.
    5. Håkon Christie 1968. Oppmålingstegninger, detaljer 3 blad.

    Bilder

    • Eksteriør
    • Nore stavkirke Avstandsbilde.jpg
    • Nore stavkirke Fasade 1.jpg
    • Nore stavkirke Fasade 4.jpg
    • Nore stavkirke Hovedinngangsdør.jpg
    • Nore stavkirke Inngangsdør.jpg
    • Interiør

    • Kirkerommet fra øst

    • Himling i kirkerommet

    • Himling over altertavle

    • Korhimling

    • Galleribrystning

    • Galleribrystning

    • Galleribrystning

    • Veggmaleri i kor

    • Veggmaleri i kor

    • Veggmaleri i kor

    • Veggmaleri i kor

    • kirkerommet fra vest

    • Veggmaleri under galleri

    • Veggmaleri under galleri

    • Veggmaleri under galleri

    • Veggmaleri under galleri

    • Stav

    • Inventar

    • Altertavle

    • Tavle over prekestol

    • Døpefont

    • Prekestol

    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Nore_gamle_kirke&oldid=39711»