Birkeland kirke

Birkeland kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bergen kommune
Prosti	Fana
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.315866,5.356358
Fellesråd	Bergen kirkelige fellesråd
Kirke-id	120101001
Soknekatalognr	04050102
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Birkeland kirke lå opprinnelig på gården Birkelands grunn, på nordsiden av Vallaheiene, ved den gamle veien mellom Bergen og Os. Etter kirken fikk gården navnet Kirkebirkeland. Kirketuften og den omliggende kirkegård, begrenset av en steinmur, er fremdeles intakt. Kirken må i middelalderen ha ligget helt i utkanten av det store kirkesognet den betjente.

Presten Erling på Birkeland nevnes i et brev fra 1329 (DN VIII, 90). Samme sogneprest nevnes også i 1338 og 1339 (DN IX, 109, 115). Sognet nevnes i 1348 (DN XII, 98), og kirken er for øvrig nevnt i jordeboken Bergens kalvskinn fra omkring 1350 som opplyser at kirken eide fire gårdparter som ga 16 1/2 månedsmater i landskyld. Inntekten var lagt til prestebordet. Middelalderens kirkebygning er det ingen opplysninger om, men den må ha vært en stavkirke. Etter reformasjonen ble middelalderkirken erstattet av en ny kirke. I 1724 ble denne kirken solgt til kirkevergene Arne Olsen Øvre Totland og Lars Olsen Øvre Birkeland. Fra omkring 1740 til 1795 var den på flere hender, men ble dette år solgt til Werner Hosewinckel Christie på Hop. I 1829 overtok konsul Wollert Krohn kirken, og i 1831 Michael Krohn som eide den til «Sognets Almue» overtok den i 1839. I 1877/78 ble en ny kirke bygget på gården Midttuns grunn, ca. 2 km nordvest for den gamle kirken, og samme år som den nye kirken ble innviet (1878), ble den gamle kirken revet.

Tømmerkirken

Kirkens regnskaper er bevart fra 1642 av. Etter alt å dømme ble middelalderkirken revet og ny kirke bygget før den tid, da bygging av ny kirke ikke er nevnt i regnskapene. I en synsforretning over kirken fra 1686 omtales den som en «Tømmer Kirche lang =18, breed =14 Alen, siden er tillbygt under Taarnit = 6 Alen, breed =10 Alen. Corit er 12 Alen lang og 10 Alen breed, paa Kirchen er eet lidet Taarn ...». Skipet har etter dette vært ca. 11.3 x 8.8 m, og koret ca. 7.5 x 6.3 m. Tårnet var et vesttårn og antakelig bygget i stav- eller stolpekonstruksjon i samsvar med det som var vanlig i de vestnorske kirkene på 1600-tallet. Vest for tårnet sto et tilbygg som var 3.8 m i kirkens lengderetning og 6.3 m på tvers. Dette tilbygget kan muligens være identisk med «ett Nyett Vaabenhuusz aff Nyett (Timmer)» som ifølge regnskapene ble bygget i 1642−44.

I 1711 ble «Kirche Taarned som gandske var forfalden og forraadnet, af nye igjen opbygt». Etter avbildninger fra 1800-årene å dømme, ble også dette tårnet reist i skipets vestre del, enten som takrytter eller fra grunnen av inne i skipet. Ved en besiktigelsesforretning i 1721 beskrives kirken slik: «Er een Smuch Tømmer Bygning og Coret Bygt udi tvende Skiødninger, over alt tægt med Pander og med eet Taarn ovenpaa og et Waabenhuus af Tømmer, Indvortes mahlet og Velholdet». I 1821 nevnes «Forkirken». Dette var muligens betegnelsen på den del av skipet hvor tårnet sto. Vest for skipet sto et våpenhus med inngang i vestgavlen. Foruten vestinngangen var det inngang til koret på korets nordside.

Kirkens vinduer nevnes ved flere anledninger. I 1656−58 har man «ladet giøre ny Luger for de 2de Vinduer ved Predichestolen», og i 1705−07 «giort en ny Luge for det ene Vindue i Choret, med Hengsler». På 1800-tallet hadde skipet to små vinduer på hver langvegg, og koret et par vinduer. (Langhelle 1978.)

Kirken hadde spontak like til 1700. I 1699−1701 ble det kjøpt inn 3600 panner. I 1703 ble det lagt 700 panner på kortakets nordside og i 1705−07 et tilsvarende antall panner på kortakets sørside. I 1840 ble takpannene skiftet ut med ruteheller.

Innvendig hadde kirken flate bordhimlinger i skip og kor frem til 1840 da det ble lagt inn et halvtønneformet bordhvelv i skipet. Bordgulvene i kor og skip med sine «Tillaaser» nevnes i 1687−89. Arkitekt Wilhelm Swensen har målt opp to bueknær med fargespor på i et uthus på Øvsttun og en del profilert listverk som etter tradisjonen skulle stamme fra kirken på Birkeland. Bueknærne må i så fall helst stamme fra tårnkonstruksjonen.

Interiør

Ifølge Langhelle sto prestestolen og medhjelperstolen ved korets nordvegg, mens brudebenk og klokkerstol sto ved sørveggen. På 1800-tallet ble døpefonten flyttet til koret fra sin opprinnelige plass i skipets vestre del. De nederste omfarene i skipets østvegg dannet en 1.25 m høy korskillebrystning som var brutt av en rundbuet kordør. Muligens ble korskillet ombygget i 1841. Et dørblad som ennå skal være bevart på gården Brattland, kan ha tilhørt det ombygde korskillet. Prekestolen med himling sto i skipets sørøstre hjørne. I skipet var for øvrig lukkede stolestader, som enten var nye eller fornyet i 1650−52. I vest var det et galleri eller en «lem» som er nevnt allerede i 1642−44. Det var også en «lem» i koret. Panelbord og en dør som visstnok skal stamme fra den gamle kirken på Birkeland finnes i hovedhuset på Nordås gård («Iristunet») i Fana.

I en besiktigelse fra 1721 omtales kirken som «en smuk bygning ... indvendig malet og vel holden.» Kirkens vegger var bemalt med bilder, deriblant apostelfigurer i koret (Bendixen 1904). I 1847 ble kirken oppmalt av malermester J. Kjerland fra Sund. Veggene ble lyse blå med rødbrun brystning. Også benkene var rødbrune. Himlingen i skipet ble hvit. (Langhelle 1978.)

Inventar

Alterskap. Rester av et senmiddelaldersk alterskap, ombygget til altertavle, er bevart i Historisk museum, Bergen (BHM. kat.nr. Ma. 626). Av alterskapet er bevart selve skapet og en fløydør samt to utskårne apostelfigurer og en utskåret, gjennombrutt buefrise − alt av eiketre. Skapet er forhøyet ved at et mindre skap av samme bredde er plassert over selve alterskapet. I det forhøyede skap er plassert et krusifiks (fra 1500-årene?) som flankeres av de to senmiddelalderske apostelfigurene. Skapet med sin ene fløydør er omkranset av vinger med sjablon-malte akantusranker. Vingene er laget av sekundært brukte materialer. Til vingene er festet to små, utskårne figurer som fremstiller Troen og Håpet. Disse figurene er fra 1600-årene, mens en Kristusskikkelse festet til gavlstykket som bekroner skapet, må være fra ombyggingens tid (1841?). Skap og figurer er overmalt. En rekonstruksjon av det opprinnelige skap finnes i Årsb. 1981 s. l8. H. alterskap 115 cm, br. 101 cm og dybde 14 cm. De to middelalderske figurene er 83 cm høye, mens de to 1600-tallsfigurene er 44 cm høye.

Alterring †.Alterring † i form av åpen firkant.

Døpefont. Ny «fundt» med dør og «piller» † nevnes i regnsk. 1648−49. Døpefonten som sto i koret er visstnok identisk med en døpefont i Historisk museum, Bergen. Den er av tre, åttesidet og rettvegget, og har antakelig opprinnelig hatt fire ben. Flat overside med utskjæring for dåpsfat. (BHM. kat.nr. NK 227).

Rituelle kar. Ny kalk† og disk† ble anskaffet i 1673 etter at den gamle kalk og disk ble stjålet to år tidligere (regnsk.).

«Messing Bechen i Funten» nevnes i 1647. Antakelig identisk med dåpsfat av messing med monogram CLK som befinner seg i den nåværende Birkeland kirke. (Se nedenfor.)

Paramenter. I kirke regnskapet 1647 nevnes messehagel† og messeserk† samt to alterkleder†, et nytt og et gammelt. I 1673 ble messeserken og alterduken stjålet. I 1689 nevnes en «ny grøn fløyels Mæssehagell med Guld og Sølf Kniplinger om, foræret af Mogens Todtland», og i 1720 ble en ny messeserk† forært kirken av Knud Riple og Arne Todtland.

Lysstell. Inventarlisten 1647 nevner «2 brugelig Messing Lyssestager och l stage med 3 pibber†». I 1689 nevnes «l mæssing Lysse Crone†» i tillegg. I den nåværende Birkeland kirke er bevart en lysarm fra 1708 og en lysekrone fra 1735. (Se nedenfor.)

Klokker. To klokker, den ene fra 1637, den andre fra 1665, er bevart i den nåværende kirken (se nedenfor).

Bøker †. Inventarfortegnelsen 1647 nevner «i Bibbel in folio og l Psalmebog». I 1648−49 er «udlagt till dend ny bibell» tre riksdaler. I 1690 nevnes «l Fredrici Secundi Bibel in folio og en gammel alterbog (bortstaalen)». I 1702 er tilføyet l «ny Psalmebog in octavo kiøbt 1700» og «En ny Alterbog gifuen aff Ludwig Midd(restam?)» I 1723 ble en ny alterbok forært av Niels Øvre Dyngeland og Miekel Dolviigen.

Kirkegård

Kirkegården rundt Birkeland gamle kirke eksisterer fremdeles. Den er ca. 30−35 m bred og 45 m lang og er inngjerdet av en lav steinmur. I nordøstre hjørne er en kirkegårdsport av smijern fremdeles bevart. Etter at kirkegården ble nedlagt, ble det plantet en del gran- og furutrær på den. Alle gravmonumenter er nå forsvunnet.

Kirken fra 1878

Kirken ligger på gården Midttuns grunn ved Hardangerveien like sørøst for tettstedet Nesttun. Den ble bygget som et enskipet anlegg med smalere, polygonalt avsluttet kor i øst og tårn i vest. Koret var flankert av små sakristier i sør og nord. Arkitekt var Giovanni Müller, mens entreprenørene Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal sto for byggingen. Byggmester Askild Aase sto for byggingen av trekonstruksjonene som bl.a. omfattet tårnets øvre deler. Kirken ble innviet 21. november 1878. I 1915−1916 ble kirkerommet ombygget etter planer utarbeidet av arkitekt Gerhard Fischer, og med faren, arkitekt Adolf Fischer, som tilsynshavende for arbeidet. I 1925−1926 ble sakristiene utvidet og tårnet ombygget − igjen etter planer utarbeidet av Gerhard Fischer, men denne gang med bygningsjef Erling Ross som tilsynshavende. Byggmester John Sletten sto for arbeidet. Kirkerommet ble ombygget enda en gang i 1960−61 under ledelse av arkitekt Øistein Nestaas.

Ved samme anledning ble nordre sakristi utvidet mot nord til et kapell.

Bygningen

Kirken er murt opp av småfallen bruddstein (gneis) som utvendig er pusset og malt. Innvendig ble pussen i 1960−61 erstattet av et lag «hvit maling med kalk-virkning» som tillater murverkstrukturen å tre frem. Korets og skipets langmurer har utvendig en kraftig, profilert gesims, men er ellers uten artikulerende ledd. Skipet har fem par spissbuede vinduer, mens koret har to vinduer i apsis. I 1960−1961 ble skipets vinduer innsnevret noe ved påfôringer samtidig som det ble lagt sålbenker av skiferheller i vindusbunnene. I koret ble vindusnisjene forlenget nedad og avsluttet med vannrette, alterbordliknende sålbenksheller.

Kirkens hovedinngang er vestinngangen i tårnet. Den er utformet som en spissbuet portal som trapper ut i tre trinn. Mellom kor og skip står en vid, rundbuet korbue med profilerte vederlagsteiner. Døråpningene mellom kor og sakristier har flate buer murt i naturstein. Døråpningen mellom skip og tårnfot er rektangulær.

Opprinnelig hadde skip og kor høye tønnehvelvede bordhimlinger som hvilte på murkronene. Ved ombyggingen i 1915−1916 ble himlingene senket så de fikk sitt vederlagsnivå i samme høyde som vindusbuene. I 1960−1961 ble himlingen i skipet fjernet. I steden ble sperrene underkledd med liggende panelingsbord opp til hanebjelkene som er synlige. Over hanebjelkene er montert en lysreflekterende platehimling som bæres av langsgående bjelker. Koret har sprengverkstakstol med synlige sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Alle tak er tekket med diagonalt lagte ruteheller.

Kirken hadde opprinnelig tregulv som i koret lå to trinn høyere enn i skipet. I 1960−1961 fikk koret parkettgulv som ble trukket noe frem foran korbuen. Giovanni Müllers grunnmurte tårn var mot vest forsterket med to brede hjørnelisener som øverst løp over i spissbuede innramninger av tårnets doble lydglugger i nord-, syd- og vestmuren. Mellometasjen hadde sirkelrunde vinduer, og sokkeletasjen spissbuede vinduer i sør og nord, samt den spissbuede portalen i vest − alle med trekantoverdekninger. Den murte del av tårnet var øverst avsluttet med fire spissgavler. Over disse reiste seg en inntrukket, åttekantet lanternin av tre, kronet av en høy åttekantet hjelm. I 1925−1926 ble vinduenes og vestportalens overdekninger, tårnmurenes spissgavler og lanterninen revet. Tårnet ble forhøyet noe og fikk en kraftig, utkragende gesims og en slank, åttekantet, koppertekket hjelm som nederst knekker firsidig ut over tårnmurene. Overgangen fra åttekant til firkant er markert av en vulst nederst på hjelmen.

Kirkens sakristier var opprinnelig svært små og avdekket med pulttak som var avvalmet mot øst. I 1925−1926 ble de utvidet og fikk regulære saltak med gavler mot nord og syd. I 1960−1961 ble nordre sakristi forlenget nordover. Begge sakristier er tekket med ruteheller.

Kirken har i dag ca. 400 sitteplasser.

Interiør

De to istandsettingene i 1915−16 og 1960−61 endret interiøret vesentlig. Opprinnelig var kirken svært spartansk utstyrt med hvitpussede vegger og lyse bordhimlinger i kor og skip. I koret sto en høy, nygotisk altertavle, ved søndre korbuevange sto prekestolen og i vest et orgelgalleri. Benkene i kirkerommet var åpne med skrå vanger. Ved arbeidet i 1915−16 fikk skip og kor brystpanel. I koråpningen dannet forlengelsen av skipets brystpanel et korskille i form av en lav brystning. Skipet fikk nye benker og det gamle vestgalleriet ble revet og erstattet av et galleri i to etasjer. På øvre galleri ble kirkens nye orgel anbragt. Skipet fikk fargede blyglassvinduer, og korvinduene glassmalerier av Wold-Torne (se nedenfor). For øvrig ble kirken malt innvendig. Korbue, vindussmyger, vegger og galleribrystninger fikk malte dekorasjoner med «taktfuld anvendelse av gammel kirkeornamentik, national i mønstre og farver», alt etter anvisning fra arkitekt Fischer.

Etter istandsettingen i 1961 har kirken fått et nytt bordalter. Ny døpefont er plassert på korets nordside. En ny prekestol står i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra korbuevangen. Nytt orgelgalleri i vest. Fra 1889 ble kirken oppvarmet av store rundovner for koks.

Farger

Hvite murer. Mørk, trefarget himling og gulv i skipet. Trefargede benker. Gallerifronten er staffert i brunrødt, blått, lys beige/grått og gråblått i to nyanser. Korets tak er koksgrått med mønjefargede bjelker.

Glassmaleri

Koret har glassmalerier av Oluf Wold-Torne i de to apsisvinduene. Nordøstre vindu har gående skikkelse i arkade med trepassformet bue båret av slanke søyler. Under skikkelsen SANCTUS MATHEUS i majuskler, i buefeltet over skikkelsen hans attribut; en engel. Evangelisten har grønn kjortel og brun kappe. Blå bakgrunn. Arkaden er innrammet av en blomsterbord som er holdt i gult, rødt og blått.

I sørøstre vindu er evangelisten Johannes fremstilt på tilsvarende måte, med sitt attribut, en ørn, i buefeltet. Johannes har rød kappe og gul kjortel. Under skikkelsen SANCTUS JOHANNES i majuskler.

Lys og varme

Fra 1889 ble kirken oppvarmet av store rundovner for koks. Etter 1961 fikk den elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene. Elektrisk lys. Spotlights mot alteret i koret. Indirekte belysning samt to lysekroner i skipet. Over galleriet to små, moderne pendler. Kirkens gamle lysekroner ligger på loftet.

Inventar

Alter

Nåværende alter fra 1961 er utformet som et bordalter båret av teglmurt, upusset fot. Altertavle i form av maleri med smal, spissbuet ramme som henger på korapsidens østmur over alteret. Tidligere var maleriet del av en nygotisk altertavle kronet av en spiss vimperg med kors. Maleriet fremstiller oppstandelsen og er malt av Anders Askevold 1879. Bildet er en replikk av et altertavlemaleri fra Kaupanger kirke, Sogn, malt av Askevold i Paris 1865. Jesus er fremstilt svevende. I forgrunnen en sovende soldat og en soldat med hellebard og hjelm som bøyer seg frem og ser opp mot Jesusskikkelsen. I bakgrunnen en engel som holder den kantstilte gravsteinen. Lys, blålig himmel i kontrast mot mørkere grågul fjellside. Jesus har hvitt lendeklede og hvitt flagrende gravlin over høyre skulder. Engelen har grønn kjortel, mens soldatene har blanke rustninger og røde kapper.

Alterring

Alterring fra 1961. Buet front, rette sidepartier. Bred knelepute trukket med grønn fløyel. Bred, flat håndlist med plass til særkalker. Tynne smijerns sprosser prydet med gjennombrutte firbladsroser.

Døpefont

Døpefonten som var i bruk frem til 1961, står i nordre sakristi. Den er av tre og har åttekantet, profilert fot og åttekantet skaft med gotiserende dekor i form av pålagte tynne hjørnesøyler som bærer grindverksbuer. Selve kummen er åttesidet, rettvegget med hull for dåpsfat. Sidene er dekorert med hengverk med trepassbuer som nå er skjult av fløyelsstoff med frynser. H. 87 cm. Diam. kum 49 cm.

Døpefonten fra 1961 har en åttesidet, rettvegget sylinder med grunn, rund fordypning for dåpsfat. Bunnen i fordypningen er prydet med stilisert due. Fonten er satt sammen av keramiske fliser. Den står på fot av oppmurte, upussede teglstein. Diam. font 53 cm.

Prekestol

Kirkens opprinnelige prekestol† var en enkel, åttekantet stol i ramverkskonstruksjon. Den hadde hvelvet bunn og ble båret av en pilar. Den nåværende prekestol er fra 1961. Den er åttekantet med fem sider som består av et nedre smalfelt, storfelt og fremskytende håndlist. Feltene er utført i ramverk/fyllingskonstruksjon og staffert i sort, grått, mørkt grønt og brunrødt. Oppgang i form av teglmurt trapp med trinn av sorte heller. Smijerns rekkverk med kvadratiske felt som omskriver kors i sirkler og firbladsroser. Stolen bæres av teglmurt fot tilsvarende foten som bærer alterbordet og døpefonten.

Lesepult. Ny, enkel, trefarget.

Benk

Benk i koret. «Brudebenk» (brugdebenk) av furu med rette, fint utskårne vanger og konturskårne ryggbrett, sarger og bindingsbrett. Mellom nedre og øvre ryggbrett er det et åpent mellomrom hvor det er innsatt en rekke flate balusterkonturerte spiler. To tilsvarende spiler er satt inn mellom sarger og bindingsbrett både i fronten og på benkens bakside. Øvre ryggbrett har innskåret innskrift MMS 1669. Alle sidekanter har høvelprofiler av 1600-talls type. H. 124 cm. L. 196 cm. Dybde: 31 cm. Benken står ved korets nordmur øst for inngangen til nordre sakristi.

Galleri

Kirken hadde opprinnelig et enkelt orgelgalleri som i 1915−16 ble avløst av et galleri i to etasjer med fremskutt midtparti og lukkede brystninger. Nåværende orgelgalleri er et enkelt vestgalleri i skipets fulle bredde. Det har lukket brystning med arkademotiv, bortsett fra midtfeltet hvor orgelets ryggpositiv ble plassert i 1961.

Orgel

Kirkens første orgel ble anskaffet i 1885. Det var bygget av Claus Jensen og hadde fem stemmer fordelt på ett manual uten pedal. Det ble solgt til Samnanger kirke da Birkeland kirke i 1916 fikk nytt orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kristiania. Det nye orgelet var på 18 stemmer med to manualer og pedal. Orgelet fra 1916 ble i 1962 avløst av et orgel fra Werner Bosch, Kassel i Vest-Tyskland. Det har 29 stemmer fordelt på hovedverk, brystverk, ryggpositiv og pedal. Spilletrakturen er mekanisk. Prospektet er enkelt, moderne med symmetrisk plasserte piper. Det gamle orgelet ble solgt til Fusa kirke.

Rituelle kar

Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Rettvegget kupa med halvkuleformet bunn. Svakt utbøyet munningsrand med lite nebb. Kupa er dekorert med påloddet sølvblikk-bånd med akantusblad. Tykt, kort skaft med profilert nodus. Overgangen mellom skaft og kupa er markert av ring med smale bladfliker. Rund profilert fot med smalt, påloddet sølvblikk-bånd med blomsterdekor langs standkant. 4 stpl. som viser at kalken er laget av Michael Arentz Twedt, Bergen, april 1848. H. 21.5 cm. Diam. fot 11 cm. Diam. kupa 10.6 cm.

Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Fra nyere tid. Klokkeformet kupa med smal utbøyet munningsrand og nebb. Skaft med kuleformet nodus. Traktformet, rund fot med rett standkant. Stpl. GOP M.AASE. H. 18.3 cm. Diam. fot 12 cm. Diam. kupa 11.1 cm.

Sognebudskalk. Sølv, innvendig forgylt. Klokkeformet kupa med smal utbøyet munningsrand. Ringformet nodus. Buet standkant som går over i traktformet fot. Stpl. 1/0 samt utydelig stpl. H. 10.3 cm. Diam. fot 5.8 cm. Diam. kupa 6.3 cm.

Disk (til kalk nr. l). Sølv. Ant. fra 1720. Rund, tallerkenformet med opphøyet rand med bølgekontur ytterst. På undersiden av speilet inngravert «W 6 L 1/2 q l Ørchen». Ustpl. Diam. 14 cm.

Disk (til kalk nr. 3). Sølv, forgylt. Enkel, tallerkenformet disk. Ustpl. Diam. 6.4 cm.

Disk. Sølv, nyere. Tallerkenformet med bred rand. Inngravert kors i bunnen. Stpl. G.F. Diam. 16 cm.

Sil i form av øse. Sølvplett. H. 14,3 cm.

Oblatgjemme. Sølv. 1878. Kalkformet med vid, lav kupa og lokk med urneformet knapp. Kupa har pålagt blomsterbord og gravert innskrift +DET.ER.MIT.LEGEME.SOM.GIVES.FOR.EDER + Skaft med nodus i form av flattrykt kule. Overgangen skaft/kupa er maskert av ring med smale fliker. Rund, flat, profilert fot. Fotens standkant har smal blomsterbord. Gjemmet er modellert etter kalk nr. l. Stpl. 830S M.AASE N. H. 19 cm. Diam. kupa 14.5 cm. Diam. fot 9.5 cm.

Oblateske. Sølv, innvendig forgylt. Liten, rund eske med lokk. Lokk og eske er like store og har samme form med bølgende sidekontur i form av vulst − hulkil − vulst. Lokket har flat overside med rundet kant som går over i øvre vulst. Ustpl. Diam. 5.7 cm. H. 3.2 cm. Tilhører sognebudskalk (nr.3) og disk (nr.5). I etui.

Vinkanne. Sølv. Liten kanne med pæreformet korpus, svungen hank, tut og hengslet lokk som er hvelvet og kronet av korsformet knott. Rundt korpus to pålagte perlestavsringer. Høy, rund, profilert fot. Under foten stpl. MADE IN ENGLAND. Korpus har 4 stempler: AEJ, anker i kvadrat, løve i rektangel og J i kvadrat. Gave til 100-årsjubileet i 1978.

Dåpsfat. Messing. Ant. 1600-tall. Smal rand og rettvinklet, dyp nedtrapning mot flat bunn. Monogram med bokstavene CLK inngravert på randen. Ustpl. Diam. 51 cm. Dybde 6.5 cm. Henger på nordre korbuevange.

Dåpsfat. Britanniametall. 1878. Smal, profilert rand med inngravert innskrift i majuskler:

HVO+SOM+TROR+OG+BLIVER+DØBT+SKAL+ BLIVE+SALIGE+MARC+16.16+ Dyp, flat bunn med opphøyet, rundt midtfelt med støpt relieff av due med oljeblad i nebbet, omgitt av snodd ring. Undersiden stpl. C.W.KURTZ STUTTGART. Diam. 34.8 cm.

Dåpsfat. Sølv. Nytt. Dypt tallerkenformet med flat rand som ytterst har en vulstliknende fortykning idet kanten er bøyet inn under randens underside. Langs randen gravert innskrift +++PAX +HOMINIBUS+BONAE+VOLUNTATIS+. I bunnen gravert stilisert due. Stpl. 830S M.AASE. Diam. 40 cm.

Vannkanne. Sølv. Ny. Bolleformet korpus som går over i høy, innsvunget hals og nebb. Høy, svungen hank. Korpus prydet med due omgitt av skyer i stråleglans. Rund, traktformet fot. På foten inngravert: TIL BIRKELAND KIRKE 1878 21.NOV. 1978 FRA DIAKONATETS ELDRESAMVÆR. Under foten stpl. 830S T.H.MARTHINSEN. H. 34.5 cm. Diam. fot 14.3 cm.

Vannkanne. Messing. Rundt, konisk korpus som smalner oppover. Påloddet nebb. Svakt hvelvet, hengslet lokk m. knapp. Høy, svungen hank. Flat bunn. Diam. bunn l 3.8 cm. Ustpl.

To brikker for særkalker, nysølv. 54 særkalker av sølv, 38 av nysølv/plett.

Paramenter

Alterduk. Lin. Ny. Fliket med gjennombrutt broderi i «hedebosøm». Motiver: Kors, kalk og vinløvblader som gjentas. Flikene er prydet med blonder. Mål: 325 x 150 cm. Gave 1961 fra Johanna Skjold, som har laget duken.

Alterduk. Lin. Ny. Gjennombrutt broderi i hardangersøm.

Messehagel. 1866. Rød fløyel med rødt silkefôr. Kantet med gullbånd. På ryggen kors av gullbånd. I fôret innbrodert 1866. H. forstykke 85 cm. Br. 65 cm. H. rygg 103 cm. Br. 75 cm.

Messehagel, l. halvdel av 1900-årene. Grønn, mønstret silkedamask med gult lerretsfôr. Forstykket har to loddrette stolper i mønstret gullbånd. Samme bånd markerer konturene av kors på ryggstykket. I korsmidten kristogram i blomsterkrans.

Fire nyere messehagler. a) Grønn ull med gult linlerrets fôr. Casulaform. På forstykket stolpe av grønn silke og brodert kristogram. Ryggen har broderte bånd i forskjellige farger som sammen med stolpe i grønn silke danner Y-kors. På stolpen brodert aks. Design Birte Arneberg, Den norske husflidsforening, nr. 181, 1988.

b) Fiolett lin med fiolett silkefôr. Casulaform. Forstykket har stolpe av rød silke, ryggen har gaffelkors av samme materiale med brodert tornekrone rundt korsmidten. Tegnet og utført 1978 av Olaf Dalland og hans mor.

c) Hvit silkedamask med hvitt silkefôr. Kantet med smalt gullbånd. Forstykket dekorert ved at 5 av korsene i damaskmønsteret er fremhevet ved kanting med gulltråd. Ryggen har stort kors konturert med gullbånd og 8 tilsvarende kantede kors. Sydd av Eli Fischer og forært kirken 1961.

d) Rød ull med mørkere striper. Rødt silkefôr. Casulaform. Forstykket har kristogram i sirkel brodert med hvit silketråd. Ryggen har stilisert due og innvevd Y-kors. Design: Elsa Marie Grøm 1989.

3 messeskjorter av hvit bomull.

Lysstell

To alterstaker. Sølvplett. 1878. Lysholk og løs mansjett bæres av skaft utformet som søyler med et øvre profilert kapitél og en tilsvarende profilert base. Skaftet er dekorert med inngravert løpende hund-ornament. Høy, rund hvelvet fot. Ustpl. H. 54.3 cm. Gave fra sogneprest Krog 1878.

Lysarm. Messing. 1708. Sirkelrundt, dreiet lysarmfeste med midtpunkt utformet som fremspringende knyttet hånd som holder lysarm i form av en dobbeltsvunget bladranke. Denne bærer igjen en tverrstilt lysholder som er symmetrisk utformet i gjennombrutt arbeid med lyskrave og pipe på hver side av en balusterformet midtstang. Veggfestet har inngravert innskrift S.H.S. M.P.D. ANNO 1708. Lengde fra veggmur: 44 cm.

Lysestake. Messing. 1600-tall. Liten lysestake av barokk type med lysholk, balusterformet skaft og bred, flat lysmansjett over skålformet fot. H. 21 cm. I prestesakristiet. Gave til kirken i nyere tid.

Kombinert dåpslysestake/adventslysestake. Smijern. Ny. Høy stang som bærer stilisert jordklode med lysholder på toppen. Kloden byttes i adventstiden ut med større «klode» med 4 lys. H. 125 cm. Står på gulvet ved korbuen.

To 12-armede lysekroner av messing. a) fra 1700-årene. Barokktype med balusterformet midtstang som nederst ender i kule med knott under. 12 dobbeltsvungne lysarmer i to kranser. Mellom og over armkransene dobbelsvungne blindarmer. Kulens underside bærer innskriften «Denne Krone er af Mig foreret Zidselle Lars Datter Den 19 Augustus ANNO 1735». Montert med elektrisk lys. H. 70 cm.

b) Ant. nyere. Barokktype med balusterformet midtstang som ender i kule med knott. 2 kranser dobbeltsvungne lysarmer med 6 armer i hver krans. Brede lysmansjetter med riflet kant. Rundt midtstangen øverst 4 dypt flikede blomsterkroner. Montert med elektrisk lys. H. 80 cm. Denne kronen skal være støpt av Halvor Heidal og skal ha erstattet en gammel lysekrone som opprinnelig kom til Birkeland kirke i 1868 fra Mariakirken i Bergen. Kronen fra Mariakirken ble senere etter sigende kjøpt av skipsbygger A. Dekke (Se Sæverud 1978 s. 87 og Norges kirker, Bergen, B. I s. 113). Helt sikkert er dette imidlertid ikke, fordi soknerådet i møte 31. oktober 1888 avslo å selge «den ene Lysekrone i Midttun Kirke» til «en Liebhaber» som hadde budt kr. 40.- for den. (Langhelle 1978 s. 50). Lysekronen som henger i skipet i dag virker ikke ny.

Tre nyere små lysekroner av messing, barokktype, i nordre sakristi.

Klokker

Kirken har tre klokker, to fra 1600-årene og en nyere. a) fra 1637. Flat kroneplate, kronebøyler smykket med støpte hoder. Kappen jevnt utladende mot slagringen. Halsen har øverst korsblomstbord og nedenfor en bredere bord med akantusranker og griffer. Mellom bordene innskriftsfelt med innskriften EVERHARDUS SPLINTER ME FECIT ENCHVSÆ. ANNO 1637. Slagringen har dobbelt sett lister. Diam. ved slagring 64 cm. H. 64 cm.

b) fra 1665. Samme form som foregående. Halsen har øverst liten bladbord og nedenfor bredere rankebord. Mellom bordene innskriften SOLI DEO GLORIA IN EXSELSIS DEO − ME FECIT HANS MEYER ANNO 1665. Diam. ved slagring 70 cm. H. 74 cm.

c) fra 1937. Krone med akantussmykkede bøyler. Korpus har kristogram og innskrift GUDS FRED YVER JORD. VAAR FREDSFYRSTE HØGT VERE LOVA. På halsen: O.OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI NAUEN PR. TØNSBERG 1937. Diam. ved slagrand 100 cm. H. 95 cm.

Møbler

To høyryggede stoler, nyere, men av renessansetype. Mønstret fløyelstrekk. To tilsvarende stoler med litt lavere rygg. Ensfarget ulltrekk. 8 jærstoler langs korets vegger.

Offerkar

Fire nye almissesamlere av skinn med korte håndtak av tre. En offerkiste.

Blomstervaser

To store blomstervaser av keramikk, dekorert med kristogrammer og sirkler. Laget av Alf Rognved.

Sølv blomstervase. Gave til kirken 1953 fra Bertha Sæhle. Stpl. P.A.LIE 830S. To mindre sølv blomstervaser, gave fra Ellen Daae.

Kirkegård og gravkapell

Kirkegård

Allerede i 1857 ble det anlagt en kirkegård på Midttun. Da den nye kirken var reist i 1878, ble det anlagt en liten kirkegård nord og vest for den. I 1886 ble de to kirkegårdene slått sammen, og i 1920 fikk området veier og ble beplantet med trær. Samme år ble imidlertid en ny gravplass anlagt på Øvsttun. Denne gravplassen ble innviet i 1921. Den ble utvidet i 1953 og i 1973 (etter at presteboligen på Dynevoll var revet). Deretter i 1980 og 1990−91.

Gravkapell

Gravplassen på Øvsttun fikk eget gravkapell i 1929. Bygningen er tegnet av bygningsjef Erling Ross som en enkel, teglmurt langkirke med fremstikkende, lavere og smalere apsisutbygg mot øst og lavere sidefløyer mot sør og nord. Over kapellets østgavl er bygget et klokkeoppheng av tegl som også skulle fungere som skorstein i et påtenkt krematorium. Bygningens detaljer er utformet i en ualmindelig stram klassisisme med bl.a. en fremtredende tannsnittgesims både utvendig og innvendig. Hovedfløyen har saltak, mens sidefløyenes tak er valmede. Nordfløyen inneholder bårehall, mens sørfløyen har venterom, spiserom for kirkegårdsbetjeningen og toaletter.

Alteret er smykket med et bronsekrusifiks utført av Ambrosia Tønnesen. På galleriet over vestibylen i vest står et orgel på 10 stemmer som er levert av Vestlandske Orgelverkstad.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet, Bergen. Prestearkivet, kirkestolebøker 1640−1723, kallsbok 1828−1903, div. brev nr. 27, II.
2. Prostearkivet, Visitasprotokoller 1819−1894, besiktigelsesprotokoll 1828−60.
3. Bispearkivet, innberetninger 1762−1803.
4. Stiftamtmannen i Bergen, synsforretninger 1686 og 1721.
5. Riksarkivet. R.T.K. kirkeregnskaper 1659−89.
6. Diverse. Historisk museum, Bergen.
7. Kataloger over kirkesamlingene.
8. Opplysninger ved sokneprest Knut Ingebrigtsen.

Trykte kilder

1. Diplomatarium Norvegicum.
2. Bergens kalvskind utg. av P.A. Munch Chra. 1843.
3. Fortidsminneforeningens årbok 1981.
4. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
5. Olav Langhelle, «Birkeland kirkes historie» i Birkeland kirke 100 år, Bergen 1978.
6. Dag Sæverud, «Birkeland kirkes inventar» i Birkeland kirke 100 år, Bergen 1978.
7. Norges kirker, Bergen b. l, Oslo 1980.

Avbildninger og oppmålinger

1. P.C.F. Wergmann, litografi 1833.
2. J.L. Losting, blyanttegn. udat.
3. D.J. Muri, oppmåling l blad.
4. W. Swensen, oppmåling l blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Alterparti

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol