Vinje kyrkje

Vinje kyrkje
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Voss kommune
Prosti	Hardanger og Voss
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.792489,6.511076
Fellesråd	Voss kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	123500301
Soknekatalognr	07090604
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Vidar Trædal

Bakgrunn

Vinje har vært kirkested siden middelalderen, og nevnes for første gang i 1329 (DN I s. 169). I 1670-årene ble det bygget ny kirke litt sørøst for Vinjetunet. Denne stod til 1870-tallet, da den nåværende kirken ble bygget på Nedre Vinje i 1871.

I 1867 ble det vedtatt å bygge ny kirke for Vinje. Førebuingsnemnda ble utsendt for å se på nyere kirker, og de henvendte seg etterhvert til byggmesteren for Bruvik kirke, O. Vangberg, for å få tegninger og kostnadsoverslag. 24. februar 1868 vedtok formannskapet å bygge en ny trekirke med 400 sitteplasser, etter modell av Bruvik kirke, men med koret to alen lenger. Av hensyn til tilkomstveien ble kirken orientert motsatt det vanlige, koret ligger i vest og inngangen i øst.

Kirken ligger på gården Draugsvoll. Planering og tuftearbeid ble ledet av David A. Skjervheim. Som byggmester ble John Alver valgt. Kirken stod ferdig og innredet sommeren 1871. Malermester Anders Olsen fra Lærdal hadde malerarbeidet, og da dette var ferdig flyttet man klokker, alterutstyr og inventar fra den gamle kirken til den nye. Prost Smitt innviet kirken 3. oktober 1871.

Av større arbeider som siden er utført ved kirken kan nevnes at den ble malt utvendig i 1932 og i 1968. I 1963 ble det bygget sakristi i vest. Samme år ble det satt inn doble glass i alle vinduer i kirken. Et nytt gulv ble lagt oppå det gamle. Året etter ble veggene isolerte med steinullsmasse, og man la matter over himlingen i kirken. I 1969 ble det installert elektriske rørovner i skip og kor. Eldre loddpiper ble fjernet.

Middelalderkirken

I nordøstre delen av det gamle gårdstunet på Øvre Vinje ligger det en tuft, som etter muntlig tradisjon skal ha vært kirketomt i middelalderen. Den kalles gjerne "Koren": Lokalt mener man at det bare stod et kor, som muligens ble flyttet og tillagt en senere kirke. En annen tolkning er at "Koren" var et enkelt privatkapell eller høgendiskirke - tuften ligger ved Prestestova. Mest sannsynlig ble det i middelalderen oppført en kirke sørøst for Vinjetunet, der kirken fra 1670-årene ble bygget. Et siste spor etter denne bygningen kan ha vært det "det gamle Vdulige" tårnet som ble revet og erstattet av et nytt omlag 10 år etter at den nye kirken ble oppført på 1670-tallet.

Inventar

Benk

Benk på Bergen Museum (BM. Kat. nr MA 317). Liten benk med seteplanke mellom to utskårne vanger. Vangene har gapende løvehoder der nesepartiene er slått av, mens kjevene er noe bedre bevart. Hodene skrår fra halsen slakt utover til full vangebredde noen cm over setehøgde. Løvene har ansiktstrekk både på inn- og utsidene av vangene. Øynene er karakteristisk spisst mandelformede, markert med doble innskårne linjer, med spissen vendende bak/nedover. De gapende munnene har vært innrammet av en tynn repsnoing. Haken har en buet støtte ned mot det skrånende partiet under - støttene fungerer muligens som en form for håndtak ved flytting av benken. Seteplanken er uten sarg, tappet inn med en liten fjær i små rektangulære gjennomskjæringer i vangene. Festet er forsterket med trenagler gjennom vangene og inn i setet.

Skulptur

Skulptur i løvtre, romansk stil. Innsendt til Nordiska Museet i Stockholm i 1877. no truleg på Nasjonalmuseet. Skulpturen framstiller en løve med menneskelignende hode. Kroppen sees i profil, med bakkroppen til høyre, og med hodet vendt en face. Hodet holdes litt på skakke, og vender nedover. Hår eller manke er markert med enkle, stutte fliker på toppen av hodet. Ansiktet er bredest ved øynene, og smalner kraftig av ned mot haken. Figuren har store, kraftig markerte mandelformede øyne, med spissene vendt fra hverandre. Øynene har innskåret runde pupiller. Under en spiss, liten nese har figuren bart (eller værhår?), og en rund tunge henger ut av munnen. Den lange halsen lader ut mot et kraftig skulderparti. Halsen har markerte renner som ender i skårne tungefliker som dekker halvveis over skulderen. Forbeina står rett ned fra skulderpartiet, i akse med halsen. Selve potene ser ut til å være skåret av. Kroppen smalner av bakover. Løven sitter, slik at potene på bakbeina kommer i kontakt med forbeina. Også på bakkroppen har løven tungefliker, men her er de bare risset inn i treet. Halen er stukket mellom bakbeina, og svinger opp på siden, slik at dusken legger seg midt på ryggen. Dusken deler seg i tre fliker. Figuren er malt med en mørk svart-grønn farge, mens tre av halsens tungefliker er røde. Selv om treslaget er uvanlig i slike sammenhenger, må figuren mest sannsynlig ha vært en kapitelløve på en stavkirkeportal. Man har på grunnlag av øyeformen villet datere den tidlig (Kjellberg 1946/1971 s. 28). Den kan i så fall indikere at det har stått en stavkirke på Vinje før 1250.

Klokke

Se Kirken fra 1871.

Kirken fra 1670-årene

Bygningen

Omkring 1670 ble det bygget ny kirke på Vinje. Bygningen var en tømmerkirke, med lavere og smalere kor mot øst. I vest hadde kirken tårn, med inngang til kirken i tårnfoten. I 1867 hadde kirken 170 sitteplasser og 29 ståplasser. Magne Essen fikk i følge kirkeregnskapet 1668-1670 betalt for bygging av kor, tårn og våpenhus til Vinje kirke.

Allerede i 1680-1681 ble det bygget et nytt tårn fra grunnen av, denne gangen med et utbygg ved siden av til oppbevaring av kirkens redskaper, antakelig på nordsiden.

I synfaringsforretningen fra 1686 står det imidlertid at Vinje kirke er "En Tømmer Kirche bygt Ao. 1676 lang med Taarnitz breede som och reignis till Kirchen 23 alen breed 14 alen, Chorit 11 alen i Kant, i alle maader inden till Vell flid lige saa som Oppembs med eet lidet Vaabenhus 4 alen i Kant paa den søre side sampt eet Kiønt lidet Thaarn (...)".

Regnskapene fra 1668 og utover er derimot så detaljerte i beskrivelsen av byggingen, at dateringen i synfaringen må være en feil. I 1721 hadde tårnet utbygg på begge sider, som var like brede som kirken. På sørsiden av koret har det vært et lite utbygg, der kirkegangskoner ble lest for før de ble ført inn i kirken via koret.

Skipet i kirken har antakelig hatt svalganger på nord- og sørsiden.

Kirken ble kjøpt av enken etter J. Von der Lippe i 1723. Johan Sechmann Fleischer solgte kirken tilbake til menigheten i 1862. Den hadde da vært i familiens eie siden 1752.

Tømmerkirken ble revet av Lars N. Vinje i 1873. Deler av veggtømmeret ble senere gjenbrukt ved byggingen av kommunelokalet. Det er bevart seks glassmalerier fra kirken. Fire av dem er i Historisk Museum i Bergen, og to andre ble sendt til Nordiska Museet i Stockholm. Det ene ble overført til Universitetets Oldsakssamling i 1971, nå på Nasjonalmuseet.

Vegger

Kirken hadde vegger av kraftig tømmer, kledd utvendig med supanel påslått med trenagler og tjærebredt.

Dører

Kirkens hovedinngang var i tårnfoten i vest. En dør fra den gamle kirken er bevart (se Kirken fra 1871). I 1672 er en ny dør på sørsiden omtalt, og i 1673 ble det satt inn en ny dør i koret, som må ha vært på sørsiden. Da kirken ble revet var det en dør i et utbygg ved korinngangen uten lås, og en høg dør foran "bainhuse".

Vinduer

I byggeregnskapet fra 1672 får glassmakeren betalt for 12 vinduer, og det ble satt inn fem nye vinduskarmer. Vinduene hadde små ruter i blyinnfatninger. Det var tjærebredde treluker foran vinduene. På 1800-tallet var disse hengslet, og ble åpnet og lukket med tau.

Gulv

Kirken hadde bordgulv festet i gulvåser. Under byggingen ble det i 1672 "Thill gulfuit udi ald kirchen neden chorit, och inden alle stoler forbrugt 10 tylter bord", samt to tylfter bjelker til golvåaser.

Grunnmur og fundament

Under kirken var det lagt et steinlag, som nevnes i kirkeregnskapene første gang 1696-1698. Senere ble steinlaget forbedret i 1708-1710.

Tak

Taket var en sperrekonstruksjon. Utvendig var det tjærebredt sutak. På 1820-tallet ble det lagt skiferheller på taket. Hellene var på omlag to ganger to alen, og hadde smale remser. I 1696-1698 ble det betalt for et "nyt Tag paa den nordre side af Kirchen, dertill forbrugt 5 tylter huggen bord, à: 9: à 13 al. Lang", og i tillegg "8 Sømbdreyler" og en 20 alen lang kjøl. I 1711-1713 ble det lagt opp en ny 19 alen lang kjøl på kirken.

Himling

Kirken fikk helt fra 1672 av en innvendig hvelving: "Thill ald kirchens huelning med 3de gafler er forbrugt 25 tylter kiøbmands bord", i tillegg til "Threi tylter smaa bielcher till gafler under huelningerne, à 8 alen". På 1860-tallet var himlingen dekorert (se Interiør).

Tårn

I byggeregnskapet 1668-1670 heter det at Magne Essen får betalt for Vinje kirke, og dens "Chor, Thaarn och Waabenhuss af nye at opbygge".

Allerede i 1680-1681 blir det oppført "Itt nytt taarn |: I steden for det gamle Vdulige :| med it Vdbyg ved siden at forvare Kirchens Redschab udj". Tårnet var av bindingsverk, hadde tilnærmet kvadratisk grunnplan, og var plassert ved kirkens vestvegg med samme bredde som kirken (synfaring 1721). Tårnets sider må ha vært mellom fem og sju alen lange. I synfaringen 1686 benevnes det som "eet kiønt lidet thaarn".

I 1705-1707 måtte tårnet forbindes bedre med kirken, med to 6 alen lange knær.

I 1717-1719 ble det foretatt en større reparasjon, da hele tårnhjelmen ser ut til å ha blitt fornyet. "Taarn=Stagen” (midtmasten) er tatt ned og en ny oppsatt, sperrene er satt inn, tårnkåpen kledd og sviller og kjøler er festet. Et 23 alen langt tårnspir er betalt og åtte 11 alen lange sperrer. Hjelmen ble kledd med seks merker bly.

Tilbygg

Det har vært en rekke tilbygg ved den gamle kirken på Vinje.

Et utbygg ble oppsatt ved siden av tårnet i 1680-1681 ”at forvare Kirchens redschab udi", samtidig ble det bygget et nytt ”stjehus". I synfaringen 1686 er det nevnt et ”nordre vdschod”.

I 1702-1704 ble det lagt tak på "beenhuset" og satt et nytt lås for ”tierehuset". Beinhuset fikk en 5 alen lang kjøl i 1720-22. Et ”stiehus” ble igjen bygget i 1711-1713, samtidig er nevnt et material-hus.

En informant har fortalt om kirken på 1860-tallet at

Dar va stort skot eldù gang. Pao øvre le'ne va aobolka ait rumm so hadde vò brukt te bainhus, men da hugsa kje eg. So eg minnist, hadde dai da berre te gjoyma ymse i, kjøretunno å dei graiena dai brukte te vøla um kjyrkjo mè".

Det er vanskelig å holde alle disse tilbyggene fra hverandre, og noen har opplagt byttet funksjon i tidens løp. Når det heter om vinduslukene at "(...) dar va ein kal (tjukt tog) te lata dai upp å attù mè ute i kjyrkjeskotæ (...)", kan dette tolkes som at det kan ha vært en svalgang både på sør- og nordsiden av skipet: Det omtalte "bainhuset" lå på nordsiden, og kan ha vært en avlukket del av en sval. Det var egen dør inn til beinhuset.

Våpenhus

Det ser ikke ut til å ha vært noe eget våpenhustilbygg vest for tårnet, men hovedinngangen må ha vært her med våpenhus i tårnfoten. I 1702-1704 ble det gjort "et nyt schur over kirchedøren", antagelig en liten gavl. Det var ikke noe utbygg her på 1860-tallet.

På sørsiden av koret med inngang inn til dette har det vært et våpenhus eller utbygg på omkring fem ganger fem alen. Plasseringen blir bekreftet i 1721, men det er trolig det samme våpenhuset som nevnes i byggeregnskapet 1668-1670, og som fra 1705-1707 av benevnes som "det søre vaabenhus". Fra 1860-tallet fortelles det om tilbygget: "Da va dar kjyrkjegangskonena vò naor prest'n kom å las dai inn".

Smijern

"Alt jedne va heimarent å heimasmidt, både laos å dørajødn å lykla å alt". Den bevarte døren fra kirken har smijernsbeslag (se Kirken fra 1871).

Interiør

Kirken hadde prekestol ved korets sørside: "framme hjao koræ pao karale'ne". Kirken hadde galleri med benker, men plasseringen er usikker.

Farger

Kirken ble malt innvendig 1687-1689. I 1721 heter det at kirken var "Indvendig hvelved, mahlet, og i andre Maader Velholdet". På 1860-tallet var kirkerommet blåmalt, med billedframstillinger av profeter og apostler på veggene. Himlingen var malt som en stjernehimmel: "Sjaustjedno va dar, å ai stjedna so rasa. Ho kom ifrao aust, å dar va nokko lysande strik ette hinne, so sprikte ut te sies".

Glassmaleri

En serie på seks glassmalerier i form av rektangulære ruter med blyinnfatninger er bevart på museum. Hver rute har en tynn gul ramme. Alle figurene er i helfigur, og står barbeinte på en gresskledd bakke, med enkle fjellformasjoner i bakgrunnen, og runde skyer på himmelen. Høgde 18,3 cm, bredde 13,7 cm. Tegning med sorte konturer.

1. St. Johannes (Nasjonalmuseet, UOO). Framstillt med langt hår og uten skjegg. Han bærer lang kjortel. I venstre hånd rekker han fram en kalk.
2. St. Andreas (Bergen Museum). Vender sin høgre side fram, og lener seg på et kraftig andreaskors bak seg. En gul "måne" bak hodet utgjør glorien. Issen er skallet, med grått hår på sidene, og han har grått skjegg. Han har rød kjortel, og et kraftig, tykt klede er drapert over skuldrene og rundt livet. I høgre hånd holder han en bok.
3. St. Peter (Bergen Museum). Frontal figur, går framover, mens hodet vendes litt til venstre. Skallet isse, med en hårlokk i pannen, og gråhvitt langt hår på sidene og i nakken. Gråhvitt skjegg. En lang grå kjortel er enkelt knyttet sammen i livet. Høgre hånd er utstrakt, og holder en kraftig nøkkel. Under venstre armen holder han en bok. Et kraftig rødt tøy er drapert rundt livet, og henger ned på sidene.
4. St. Jacob den yngre (Bergen Museum). (Noe skadet: Nederste fjerdedelen og øvre venstre hjørnet er borte). Figuren vender seg mot venstre, og leser i en bok han holder i hendene. En lang stav støttes inntil kroppen - bunnen er borte, men skal sannsynligvis være valketreet. Han er drapert i blått, og har langt brunt hår og skjegg.
5. St. Jacob den eldre (Bergen Museum). Figuren er vendt mot høyre. Grått hår og skjegg, gul kappe over skuldrene, rød kjortel. Han støtter seg til en lang pilegrimsstav i venstre hånd. Ved venstre hofte henger en grønn veske, i en stropp i kryss over høyre skulder. Under høyre arm holder han en bok.

Framstillingstypene vi finner i de fire rutene på Bergen Museum viser trolig tilbake til kobberstikk av eller etter Maerten de Vos.

Inventar

Alter

Snekkerarbeide. I 1672 ble det betalt for fem tylfter kjøpmannsbord til alteret og foten. På baksiden har alteret hatt et lite skap til oppbevaring av alterlys: I 1672 ble det kjøpt seks merker jern til en dør bak alteret. Skapdøren ble fornyet i 1696-1698.

Altertavle

"Den gamle altertavle viste den ”almindelige korsfæstelses fremstilling".

Alterring

I 1672 ble det anskaffet "Thill Ramer om alterfoden, 3 bielcher 5 alen lang och en fod tych", og "6 smaa bielcher till thilaase". Antagelig var alterringen kvadratisk, med alteret som den østre side, fem ganger fem alen, et trinn høgere enn korgulvet. Alterringen hadde 25 "Dreyede piller". Det ble samtidig betalt for 5 mr. jern til hengsler.

Døpefont

På 1860-tallet var døpefonten "rund'u so ai stett". Den hadde plass for messingbekken. Det var hull gjennom fonten, som dåpsvannet ble slått ut i etter bruk - dette kan tyde på at det var en steinfont.

Dåpshus

I 1672 ble det betalt "For fundten i samme kirche at fuld ferdige". I 1702-1704 ble det gjort "Et hengsell paa benchen i funten". ”Funten” blir i regnskapen brukt om et innelukket rom for døpefonten i kirken.

Prekestol

Ny prekestol i 1672. I 1708-1710 ble det laget "1 bret udi predichestoelen at legge alterbogen paa". På 1860-tallet var prekestolen fint malt.

Benker og faste stoler

I 1672 ble det brukt fire tylfter bord til ”Alle Stoler udi Kirchen”. I tillegg brukte man fire store, 16 alen lange bjelker til å feste ”stole benchene” i. Det ble også betalt for to tylfter seks alen lange bjelker til ”handred” i stolene. I skipet ser det ut til å ha vært faste benker på hver side av en smal midtgang. Setefjelene har hvilt på en kraftig bjelke langs ytterveggene, og tilsvarende langs midtgangen. Benkene var muligens seks alen brede på hver side av midtgangen, som etter de oppgitte målene da ville bli to alen. Samme år (1672) gjøres det to stoler på galleriet. I 1682 ble det gjort "en ny stoell udj chorit". Fra 1702 er det bevart et stolestedsregister, som viser at kirken hadde 11 benker på hver side av midtgangen, og to større på galleriet. 1708-1710 forbedres setefjelene på benkene i kirken.

1. Skriftestol nevnes i 1672: "dertill forbrugt 8 bord och 65 spiger".
2. Prestestol nevnes i 1672: "Forbrugt till prestens stoell 2 tylte: bord, 50 spiger 6 mr. jern". I 1702-1704 "befestes" den med 4 jern à 4 mr.

Galleri

Det var galleri i kirken allerede fra 1672: "Thill Pulpetuet i bem: Kirche Kommen och forbrugt, 4 bielcher 14 alen lang [...], I tylt 6 Alen bielcher [...], 3 ½ tylt bord". Plasseringen er usikker, men de fire bjelkene på 14 alen tilsvarer kirkens oppgitte bredde fra synfaringen i 1686. Det er derfor mulig at det stod over utgangen vest. I 1702-1704 ble det "Udtaget een Bielche af Kirchen over Pulpetuet for Stoelerummet at kunde nyde, och igien Bebunden Kirchen med en Vog Jern".

Skulptur

Krusifiks fra 1821 (se Kirken fra 1871).

Rituelle kar

I 1673 nevnes "kalch oc disk af sølf". I 1684-1685 opplyses det at kalken og disken veier "ungefehr 28 lod", mens det i synfaringen 1686 står 30 lod. Fra 1673 nevnes "Et mesing bechen i funten".

Parament

Alterduk

1. I 1673 nevnes en gammel alterduk.
2. I 1680-1681 fikk kirken en ny duk i gave.

Alterklede

1. I 1673 nevnes "Et stribet Alter Klæde”.
2. I 1680-1681 fikk kirken nytt alterklede i gave.

Messehagel

1. En messehagel nevnes 1673. I 1684-1685 nevnes at messehagelen er av silke, og i 1696-1698 ble den "forbedrit med tafft och snorer".
2. I 1696-98 kjøpte kirken "I ny fiolenbrun Damaschis Messehagel med hvidt Atlaschis Kaars och guldposementer". (Se Kirken fra 1871.)

Messeskjorte

1. En "misseserch" nevnes i 1673.
2. I 1680-1681 ble det gjort "en ny Mæsseserch i steden for den gamble forsledne".

Lysstell

Fra 1673 og framover til 1722 nevnes "I par messing liusestager" i kirkens Inventarium.

Klokker

Kirken hadde to klokker.

1. Middelalderklokke. (Se Kirken fra 1871.)
2. En andre klokke nevnes fra 1673 og fram til 1722. Den kan ha vært ny omkring 1673: I Kirkeregnskapet for Evanger kirke 1673 heter det at man har "Ladit omstøbe Thrende smaa Klocher som var brøden af huilche den ene er tagen af Oppembs kierke, den Anden af Winnie kierke och den største af Ewanger Kierke". Det ble flyttet to klokker fra den gamle til den nye kirken på 1870-tallet.

Bøker

1. En gammel alterbok nevnes i 1673.
2. I 1828 eller 1829 blir det kjøpt en huspostill.
3. Det nevnes en gammel salmebok i 1673. I 1700 blir det innkjøpt "I ny psalmebog in octavo" .

Offerkar

1. Fattigtavle nevnes første gang i en beskrivelse fra 1860-årene: "Tavlo hekk har og. Ho va svòrt å pao skap so ain lit'n karm".
2. Klingpung. I 1684-1685 og utover nevnes en pung. I beskrivelsen fra 1860-årene heter det: "Pungjinn va rau'u å pao skap so ai strytehua. Han hekk pao ai stong - uti enda pao'ne. Stongjæ va rund å fin å yve ain meter lòng. Pao pungjæ va ai litæ rund bjødla".
3. Blokk. Fra 1860-årene opplyses det at "Ini koræ hekk ain stokk eldù so ai kjista pao veggjæ. Ho va i tvaug rumm å dar sto skrive pao nokko brevlappa so vò paosette: "Pungen" å "Tavlen". En liten, nesten kvadratisk jernbeslått offerbøsse eller kiste som hadde vært festet til veggen ble sendt inn til Bergen Museum.

Diverse

I 1680-1681 ble det "Kiøbt itt dobbelt Thimeglas med jern som det henger udj". Det nevnes blant kirkens inventarium fram til 1722.

Kirken fra 1871

Bygningen

Bygningen i den nåværende kirken er en treskipet kirke av lafteplank med lavere og smalere rettavsluttet kor. Kirken er orientert med koret mot vest, og vest for koret er det sakristi, lavere og smalere enn koret. Over skipets østgavl er det tårn. Inngangspartiet i øst er markert med et kort utbygg med et lite saltak. Vest for inngangspartiet er det et våpenhus i hele kirkens høgde og bredde, med trappeoppganger til gallerigang og trapp videre derfra opp til kirkens loft. Skipet er delt inn i tre skip av fem stolpepar. Opplengjer i skipets øst- og vestvegger avslutter søylerekkene. Saltak over skip, kor og sakristi. Kirken er hvitmalt utvendig.

Vegger

Kirken har vegger av laftet plank. Skipet og våpenhuset utgjør et rektangel der våpenhuset er skilt fra ved en laftet tverrvegg. Korets langvegger er laftet inn i vestveggen i skipet noe utenfor koråpningen. Utvendig er kirken kledd med supanel. Innvendig står veggene bare. På kirkens front mot øst er det lagt et listverk utenpå panelet. Listverket rammer inn vinduene, og markerer kirkens tre skip og midtskipshimlingen i eksteriøret. I skipet er veggene inndelt i seks fag av opplenger som korresponderer med midtskipsstolpene. Koret er inndelt i tre fag ved hjelp av to par opplenger. Midtskipsstolpene og opplengene er firkantede med avfasede hjørner. I vinkelen mellom stolper og langsgående dragere er det satt inn trekantede knestykker, som på skråsidene er profilert som eselrygg med volutter ytterst.

Dører

En dør fra den eldre kirken på Vinje er opphengt på veggen til høgre i det lille inngangspartiet. Den består av brede, stående planker, naglet til to kraftige labanker på baksiden med jernnagler. Den har to kraftige smijernsbeslag (se Smijern).

Kirkens hovedinngang har en tofløyet dør med enkle fyllinger, rødmalt. Inngangen har trekantet overlys med småruter i skråstilt hvitmalt sprosseverk.

Inngangsdøren fra våpenhuset til skipet er tilsvarende, men her har overlyset rektangulær form og sprossene er rødmalte. En enkel dør inn gjennom vestveggen i sakristiet med trapp opp fra sør. Dør inn til koret fra sakristiet bak altertavlen. Ellers er det to fyllingsdører mellom gallerigangen og galleriet.

Korskille

Koråpningen følger korets form, både veggene og den tredelte himlingen, men er noe smalere og lavere. Korets gulv ligger tre trinn høyere enn skipets, høydeforskjellen er formidlet via en tre trinns lett buet trapp sentralt. På hver side er det rekkverk med slanke balustrer lagt opp i firkantede meklere ved trappen.

Vinduer

Alle vinduene i kirken har samme hovedform: Høge, smårutede vinduer som øverst avsluttes med en trekantet gavl. Med unntak av i de små tårnvinduene er sprossene i gavlfeltet skråstilte. Skipet har tre vinduer på hver langside, i våpenhusets østvegg er det ett på nord- og ett på sørsiden av inngangspartiet, og et noe lavere over disse. I koret er det ett vindu på hver langside, noe lavere enn skipets, og tilsvarende i sakristiet, som også har to vinduer på vestveggen. Tårnet har tre små vinduer.

Gulv og fundament

Nyere gulv av smale, lakkerte planker. Korets gulv ligger tre steg høgere enn skipets, gulvet i alterringen ett trinn høgere enn korgulvet. Grunnmur, antakelig av bruddstein, med senere påstøpt betong.

Tak

Kirken har slake saltak som dekker skip, kor og sakristi. Taket over skipet dekker midtskip og sideskip. Takkonstruksjonen består av sperrefag som korresponderer med midtskipsstolpene, og enkle sperrepar mellom disse. Sperrefagene er satt sammen av sperrer, undersperrer og to hanebjelker over hverandre. Sperrene er nederst festet i en raftestokk. Nedre hanebjelke er festet i midtskipsstolpene. Raftestokken og midtskipsstolpene er forbundet med korte tverrbjelker, og midtskipsstolpene er i raftehøgde innbyrdes forbundet med langsgående dragere. Dragerne bærer undersperrene som har toppunkt i øvre hanebjelke. Takkonstruksjonen bærer sutak med store ruteheller i skifer. Takkonstruksjonen over koret er ikke tilgjengelig, men er trolig av samme type, uten undersperrer og med enkel hanebjelke. Taket er tekt som skipets tak.

Himlinger

Skipet har himling av panelbord festet til takets nedre konstruksjonselementer. I sideskipene er himlingen flat, og følger tverrbjelkene mellom yttervegg og midtskipsstolper. I midtskipet er himlingen tredelt, i det de skrå sidene følger undersperrene og det flate midtstykket følger nedre hanebjelke. Overgangene mellom veggene og himlingene i sideskipene har en tannsnittlist med nøkkelhullformede mellomrom. Koret har tredelt himling, tilsvarende himlingen i midtskipet.

Tårn

Kirken har et lite, firkantet tårn i bindingsverk over østre gavl i skipet. Tårnkonstruksjonen hviler på et bjelkelag på de nedre hanebjelkene i takverket. Denne konstruksjonen er understøttet av en rekke med fire grupperte stolper på tvers under galleriet i skipet, to på hver side av midtgangen. Disse stolpene bærer et tverrliggende bjelkelag, som ligger under galleriets himling. Over denne står en ny gruppe tverrstilte stolper, der de to ytterste står direkte over de to ytterste under gallerigulvet, mens de to indre er trukket noe tettere sammen. Et tilsvarende bæresystem gjenfinnes ute i våpenhuset. I tillegg blir tårnet båret av den tømrede veggen mellom våpenhus og skip, og selve østveggen i kirken. Ved veggene er det strekkfisker som korresponderer med de to frittstående bærekonstruksjonene.

Tårnet er bordkledd og hvitmalt som kirken forøvrig. Øverst er en smal horisontal bordkledd gesims. Tårnet er dekket av en inntrekt, irregulær åttekantet hjelm, og avsluttes med spir med kule, hane og kors.

Sakristi

Sakristiet i vest er et senere tilbygg fra 1963, lavere og smalere enn koret. Inngang fra trapp på sørsiden. Sakristiet har kjeller i armert betong, med skråstilte kjellerlemmer/dører foran trappen.

Smijern

Den bevarte døren fra 1600-tallskirken har smijernsbeslag: To brede, flate bånd ligger horisontalt over plankene, med enkle, lett buede utspring på over- og undersiden, som ender i en liten opprulling.

Interiør

Alteret står sentralt plassert vest i koret. Døpefont i koråpningen på sørsiden, prekestol ved det nordlige hjørnet. Galleri med sentralt plassert orgel øst i skipet. Benker langs sørveggen i koret, brystning foran den østligste delen. Benker langs nordveggen i koret med brystning foran den vestligste delen. Benker i skipet på begge sider av midtgangen. Benker på galleriet på hver side av orgelet. Elektrisk lys fra lysekroner i midstkipshimlingen, og mindre kroner mellom stolpene. Rørovner under benkene i skipet.

Farger

Nisjen bak orgelet på galleriet har originalfarger: Som i Oppheim, med gammelrosa stolper med brunrøde avfasninger. Tannsnittlisten er gammelrosa med brunrøde konturer. Himlingen er grå-blå. Vegger grå-rosa. Nedre del av opplenger og midstskipsstolper har brystning malt i mørkere brun-rosa.

I 1929 ble kirken oppmalt innvendig.

I 1971 ble veggene avlutet og interiøret igjen oppmalt, under ledelse av malermester Leif Ukvitne. Himlingene er hvitmalte. I inngangspartiet er det spor av et eldre lag lyseblå maling i himlingen, veggene har spor av et eldre lag grønnmaling. Alterring, korskille og benker er malte i lyst og mørkt rødbrunt. Prekestolen er gulbrunt og rødbrunt lasert med lyst beige fyllinger, gallerifronten tilsvarende. Olivengrønt teppe i midtgangen. Beige teppe i alterringen.

Inventar

Altar

Kasseforma altar av tre med front og sider av fyllingar i rammeverk, tre framme og ei på kvar side, og bakside av ståande profilerte bord og med dør til skåp inni altaret. Gulbrunt lasert rammeverk. Fyllingar i brote kvitt. Tre sider er dekte med raudt ullstoff (sjå antependium). Høgde 106/133 cm., breidde 230 cm, djupn 103 cm.

Altartavle

Altartavle i ei høgd med gavlforma øvre avslutting. Rundboga biletfelt flankert av runde halvsøyler som ber krossar på kronplate. Den sentrale gavlen har konturerte lister og er toppa med kross. Søyler, krossar og ornament i gavlfeltet er raudbrune, elles lys beige. Gull på listverk og "base"/"kapitel" på halvsøylene.

Biletfeltet er skilt frå ved listverk. Nedre del markert som skriftfelt. I skriftfeltet med gull fraktur på svart botn: Ikkje som eg vil, berre som du vil. Luk, 22,42.

Ein stor del av det opphavlege panelet frå biletfeltet står no lagra på galleriet, ved oppganga til loftet. Panelet er av samanfalsa plankar, og spikra i to små tverrstykke på baksida. Det er påmåla ein kross på gråkvit bakgrunn. Ei tjukk grønmåla line gjev konturen. Krossen er innramma av tynne raude og ei gul line. I krossmidten er det måla ein firkløver, omgitt av ornament.

Måleriet som no står i altartavla viser Jesus i Getsemane og er signert nede i høgre hjørnet: Nils Bergslien.

Jesus med raud kjortel og stråleglans er framstilt knelande sentralt, litt mot venstre i biletet. Ansiktet er i profil, vend mot høgre. Overkroppen og hendene, som er folda framme, er vridd litt mot tilskodaren. Høgre foten går ned mot venstre hjørne medan ein kjortelflik går ned mot høgre hjørne. Han har langt, mørk blondt hår, kort, lysare skjegg, uttrykket er trøytt, resignert.

Engelen er framstilt i øvre høgre halvdel. Modellert på skyformasjon i knehøgde. Engelen formar ein boge over Jesus-figuren. Han er kvitkledd med kvite vengjer som går over i grått. Klesdrakta er todelt med rett nedre del og overdel med halvlange ermer avslutta i livet med knute og flagrande tøystykke nedetter si venstre side. Hendene er kryssa framfor brystet. Figuren uttrykkjer medkjensle.

Det går ei svak lyssøyle frå toppen av biletflata ned over ansiktet til dei to. Bakgrunnen i øvre del av biletet er mørk. Til venstre kan ein sjå dei tre sovande læresveinane. Marka i framgrunnen er lysare sandfarga med steinar, gras og planter.

På baksida av altartavla er måla: Aar 1871 er Vinjes Kirke Bygget af John J Alvær. Malet af A. Olsen fra Lærdal.

Altarring

Ovalt podium (i breidderetning) eitt steg høgre enn golvet i koret og avslutta ved bakre hjørna på altaret. Opning på nordsida av altaret. Tidligare har det vore port i alterringen. Runda handlist med indre hylle for særkalkar boren oppe av balustrar. Brun handlist. Lyst raubrune balustrar. Stoppa knefall trekt med lyst skinn festa med massingsaum. Veggen under knefallet er gulbrunt, ådra.

Kneleskammel ved altaret av tre med gulbrun ådring.

Døypefont

Døypefonten er skoren av ein trestamme. Fonten har rund kum over kraftig rundt skaft som svingar lett inn mot nodus og som kviler på rund fotplate. Kummen er flat oppå med fire riller innover og sentralt er det skore ut hol for massingbekken. Sidene er glatte og innsvinga. Nodus har utskorne krossblomar, over og under er ei skolpesnittbord og ei palmettfrise, den øvre med voluttforma akantus som ber kummen. På fotplata er det innskore: Arbeidt av Størk Hirth Aar 1919. Døypefonten vart sekundært måla av Helena Bu Dagestad i 30-åra. Høgde 89 cm, diameter 59 cm.

Preikestol med oppgang

Preikestolen har sju sider av ein åttekant. Kvar side er sett saman av ei fylling i ramme. Utvendes er øvre del av øvre ramme forma som smalfelt. Profilert listverk under handlist og rundt fyllingar. Nedst kraftigare profilert listverk avslutta nede med takka hengebord. Åttekanta fot under åttekanta, utsvinga botn. Profilert, breiare base. Oppgang via trapp frå sørsida i koret. Oppgangen har fylt rekkverk med skrådde fyllingar tilsvarande fyllingane på stolen. Øvre oppgangsfylling går i boge ut mot koret. Fargar: Gulbrune rammer og fotskaft, brunraude lister og preikestolsbotn. Gullfarga lister rundt fyllingar i brote kvitt med brungule ornament. Kvite hengeplater.

Lesepult

Lesepult av tre, nyare. Tre bein, skrådd plate.

Benker og faste stolar

Lause benker med vange på kvar side av setefjøla. To ryggfjøler, ei ved benkefjøla og ei oppe, den siste med salmebokhylle i bakkant. Vangane skrår lett bakover. Truleg er den bakre foten sekundært avskoren. Dei er smalare over setehøgd og avslutta med skoren liljeform. Raudbrune.

Korstolar

I koret er det veggbenker mellom opplengjene på begge langsider med unntak av faget ved preikestolen. Benken i det sørvestre hjørnet går også eit stykke inn på endeveggen. Benken på sørsida nærast skipet har truleg vore brukt som klokkarstol. Her er brystning framfor med fire fyllingar i rammeverk, med runda handlist og skrått bokbrett. Lengst vest på nordsida er det også brystning, her med tre fyllingar. Benker og brystning ser ut til å vera avluta. Brystninga kan ha halde fram etter heile langveggen som i Oppheim kyrkje.

Galleri

Tverrgalleri i aust. Det austre paret med midtskipsstolpar og vegg-stolpane i aust, sameleis dei austre opplengjene i skipet og hjørnestolpane, går gjennom galleriet og er truleg støtte for berande konstruksjonar. Innafor hovudinngangsdøra er det reist ein bukk av fire innkledde stolpar som ber ein tverrlagd dragar. Denne ber igjen stolpar som går opp i tårnkonstruksjonen (sjå ovafor under Tårn), men fungerer samstundes som støtte for galleriet. Galleribrystvernet ligg noko utafor dei austre midtskipsstolpane. Brystvernet har profilert handlist og fotlist som kan løyna bjelkar som går inn i langveggene. Gallerifronten er ikkje understødd. Han har 18 fyllingar i rammeverk. Hand- og fotlist er mørkt raudbrune. Rammeverket er gulbrunt ådra med raude avfasingar. Brote kvitt på fyllingane. Golvet er avtrappa. Himlinga under er horisontal og lyst gråmåla. Golvet på galleriet er avtrappa i fire steg, med benker på sidene og på dei to fremste stega, sentralt framfor orgelet. Golvet er måla gråbrunt.

Skulptur

Krusifiks

Krusifiks på altaret. Spinkel, høg trekross på Golgatahaug som er flat bak og har femkanta grunnform framme. Plate med INRI oppe på krosstammen. Kristusfigur med hengjande armar i boge. Hovudet, med langt hår, kort skjegg og tornekrone, hallar mot Jesu høgre side. Knea er samla og vridde mot venstre, den høgre foten er lagd over den venstre og samla med ein nagle. Grå, brunrosa karnasjon. Grågult lendeklede sterkt falda, flagrande ut til begge sider. Krossen er grønleg-brun, sokkelen mørk grøn. Oppe er ei metaltrådløkke til oppheng. Kristusfiguren er rundskoren med heil bakside. Baksida av sokkelen har innskrift med skriveskrift på gulrosa botn. Vanskeleg leseleg: "Den 18de December 1821" og noko meir. Krusifikset skal ha vore ei gåve frå Prost Smitt. Total høgd 43,3 cm, breidde 17,3 cm. Høgde Jesusfigur 18,9 cm, breidde 14,8 cm.

Tavler

Salmenummertavler

Ei tavle på kvar side av koropninga. Tavlene er rektangulære med eit opphøgd, konturert toppbrett. Sidene og nedre kant er innramma med lister, og salmenummer før og etter preika er delte med ei loddbein list. Metallsiffer på stiftar. Tavlene er umåla, siffera kvitmåla.

Rituelle kar

Kalk

Kalk av sølv. Djup halvkuleforma kupa med forsterka kant. Glatt skaft som avbrote av nodus skrår ut mot utsvinga fot som endar i vulst over liten standkant. Nodus med åtte flikar. Kalken er fullstempla på standkant: Sju kuler (Bergen) 13 1/3, AIS, 4M, (18)71. Det er sekundært laga ein innsats med nebb til kalken. Sølv, innvendes gylt. Stempel: M.AASE, 830S, sju kuler, MÅ, N i kvadrat. Høgde utan innsats 24,2 cm. Diameter 12,4 cm.

Særkalkar

Særkalkar i sølv, innvendes gylte. Halvkuleforma kupa, skaft som skrår ut mot fot. Markert nodus. Vulst nede på fot. Innskrift: Vinje kyrkja 1933. Stempel 830S, MÅ med sju kuler, 393, N i kvadrat.

Vinkanne

Plett. Pæreforma vinkanne med nebb, overdekt av hengsla lok med vulst som går opp mot knopp med kløverbladskross. Hank med [broten form]. Fot som skrår utover ved to konkave vulstar over smal standkant. Stempel: M. AASE. P., inngravert 1927. Siselert ranke på hals. Latinsk kross med kløverbladarmar på korpus. Høgde 24,7 cm. Kanna er ikkje i bruk.

To brunspetta rebekka-krukker, defekte.

Disk

Sølv. Tallerkforma disk utan ornament. Fullstempla: Sju kuler (Bergen), 4M, (18)71, AIS, 13 1/3. Diameter 15 cm, høgde 1,3 cm.

Oblatøskje

Sylinderforma oblatøskje. Lok med knopp og kløverbladskross. Sida har innskrift i fraktur: Vinje Kyrkja 1935. Stempel 830 S, MÅ (Magnus Aase) med sju kuler under, N i kvadrat. Høgde med kross 6,8 cm. Diameter 9,9 cm.

Dåpsfat

Massingbekken. 16-1700-tals. Djupt, rettvegga, med smal rand. Diameter 35,5 cm, høgde 10,3 cm,. Svake sirklar/riller, nokre inni, utvendes tettstilte.

Nyare massing-lok, hamra. Svakt boga, oppbretta rand. Knopp av plate toppa av solkross.

Kanner

Kanne av kopar og massing. Hamra. Konisk korpus av massing, nebb, hank og botnring av kopar. Hamra.

Parament

Altarduk

a) Duk av fint bommullslerret, skøytt i breidda på begge sider og med mellomverk av 5 cm brei dekorativ bord i sprangteknikk.

b) Kvitt, panamavove bomullsstoff med 16,2 cm brei bord i hardangersaum med andreas-krossar, sydd med perlegarn, som hovudmotiv.

c) Kvit, på toskafts lin. Hardangersaumbord, 9 cm brei, på tre sider, andreaskrosar med stjerner mellom.

d) Kvit linduk med 10,3 cm brei svartsaumsbord. Motiv: Krossar, kristogram og kalkar.

e) Kvit, fin lin med 10,3 cm brei svart krosstingbord på tre sider. Kalkar med tre latinske krossar mellom. (Denne duken ligg på altaret no.)

Altarklede og antependium

Altarklede

Altaret er trekt med raudt ullstoff med myggtjeld. Framme brodert kristogram i stilkesting i gråkvitt med orange og brun kontur.

Preikestolsklede

Nyare. Kvitt med kvit nedovervend due på blå lysande sky (?). 1990 Raudt med krosslam på boka med sju segl. Lilla med krosstre der det dryp blå dropar ned i døypefont og raude i nattverdskalk. Grønt med aks.

Messehaklar

a) Messehakel av rosa, bleika fin (rå)silke. Tidleg 1600-tal. Vid rett form. Eit stykke over skuldrene noko mørkare rosa. Fôr: Blågrått lerretsstoff i lin. Heile hakelen er kanta med eit smalt vove band i silke i svart og gult. Halsopninga og splitten framme er kanta med stoffband i vinraud silkedamask. Framsida har stolpe og ryggsida kross av eit vinraudt silkestoff med stilisert blomeornament i svart og blått i plysj. Desse er kanta med same bandet som hakelen. Krossen er brei og er (nesten) heildekkande. Hakelen er 130 høg og 100 brei. Han har vorte restaurert av Kunstindustrimuseet, Oslo.

b) Vid, rettsida messehakel av beige silkedamask med stiliserte fuglar og blomar. Seint 1500-tal. Tidlegare splitt framme attsydd og det er laga opning med hekter på skulder. Fôr av raudt kypertvevd stoff i lin eller silke. Hakelen er kanta med smalt band med renning i (no) lys beige silke og innslag i gulltråd. På ryggsida: Kremkvit kross i silkesateng, kanta med metallband (silketrådar surra med metall). Framsida er skøyt nedover på venstre sida av halsen. 132 høg og 86 brei.

c) Smal, skjoldforma messehakel av raudfiolett fløyel kanta med gullband. 1900-talet. Ryggstykket har stor latinsk kross i gullband. Fôr av nyare rosa lin lerretsstoff. Hakelen er 104 høg, 72 brei.

d) Smal, rettsida klarraud messehakel med runda nedre avslutting. 1960-talet(?) Hakelen er merkt DNH. nr. 159, (kr. 861,00). Stoffet er i ein kypertvariant, fôret ubleika linlerret. Framsida har brodert kristogram med strålar i svart og kvitt. Ryggsida har heildekkande kross av band i svart smøyg på kvit botn, med variasjon over åttebladsrosa og diagonale ruter. Kvite og svarte strålar i stilkesting ut frå krossen. Kanta med svarte stilkesting. Tre hekter på venstre skulder. Høgde 105 cm, breidde 70 cm.

e) Grøn messehakel med smal, spiss form. Skal vera teken i bruk i 1990. Stoffet er eit grovt grønt linlerret med tynn renning. Y-kross på ryggsida og stolpe framme i kvit ubleika lerret. Krossmidten har gulbrun brodert krone i sirkel, armane aks og krossar. Stolpen har sirkel med brodert krosslam og elles aks og krossar. Fôr av grønt bomullslerret. Hakelen er 105 cm høg og 73 cm brei.

f) Kvit messehakel med smal, spiss form. 1971, Husfliden, Oslo. Varmt gulkvitt ullstoff i kypertvariasjon med stripeeffekt i gult. Bronsegul fôrsilke. Applikert stålgrå stolpe framme og bak. Bak er det med plattsaum brodert eit stort aks i gylne fargar. Akstrådane dannar armar i ein Y-kross og går opp til skuldrane. Framsida har kristogram (chi og jota). 107 høg og 84 brei.

Messeskjorter

Ei messeskjorte i tynnt bomullslerret er teke vare på i kyrkja.

Lysstell

Altarstakar

a) To bronse (og massing) lysestakar til store lys på alteret. Stakane har gjenga, avbroten pigg, vid lysskål av bronse, eit øvre skaftledd av massing, skaftet elles er i bronse og balusterforma. Foten skrådd med riller og sprang. Den øvre delen av skaftet, massingdelen, er sekundært skøytt på for å gjera stakane høgre. Høgde 23, 5 cm, 9 cm massing. Diameter 13,5 cm.

b) To altarstakar i plett til små lys. Lyspipa flatar ut til ein skålforma krage med grunn renne. Enkelt skaft med en finlinja nodus. Skaftet svingar utover i to steg mot ein breid, rund fot. På krage og fot er det innrissa ein enkel, bølgjande planteranke, med spiralforma grein- og bladskot til vekslande side. Skaftet har eit tilsvarande mønster. Stempel M.AASE P . Innrissa 1927 på innsida av foten. Høgde 26,5 cm, diameter 14,6 cm.

Andre stakar

To sjuarma lysestakar i smijarn.

Lysglobe i smijarn.

Lysekroner

a) To nyare firearma lysekroner i tre med krossforma botn. 1955, treskjærar Sjur O. Mørkve. Tidlegare i koret, no heng lysekronene frå åttekanta plater i to steg i midtskipshimlingen. Frå desse heng tynne metallstag ned til eit feste i kapitelet på ei frodig firkanta søyle. Oppe på kapitelet står to trompetblåsande englar. Ved botnen av søyla går det ut fire horisontale armar, ein tynn ring omkransar krysset. Ringen har utvendes ei rekkje av små krossblomar (som på døypefonten). Armane er elles bundne saman med søyla med stiliserte kne i bladverk på oversida. På kvar krossarm står ein fot som ber eit lys i rifla sotfarga glaskuplar. Desse er nyare, eldre foto frå før 1971 viser lysekronene med andre kuplar. Fargar: Lysekronene har fargeelement både frå det tidligare interiøret og døypefonten, med gråkvitt, raudbrunt, mørkegrønt og lyseblått.

b) Sju mindre toarma kroner av tre, seks mellom stolpane i skipet, og ei på galleriet. 1955, treskjærar Sjur O. Mørkve. Eit metallstag heng ned frå åttekanta feste i dragaren mellom midskipsstolpane, og er festa i eit kartusj-liknande midtstykke med bladverkutskjeringar. To armar går ut frå midtstykket. Armar, kuplar og fargar som lysekroner a) ovafor. Klokker

Klokker

a) Klokke frå mellomalderen, etter 1300. Klokka har gotisk form. Oppheng av midtboge og seks runde, spinkle bogar. Kroneplata er opphøgd, hua låg og svakt skrådd og svingar skarpt over i tilnærma rettvegga hals og korpus. Halsen er smal og har to smale band mellom tynne ringar øvst oppe. Nedst har korpus eit smalt band mellom to tynne ringar. Slagringen bogar svakt ut nedover. Undersiden av slagringen er flat. Ingen innskrifter. Diameter 52,5 cm, høgde med krone 62 cm, høgde utan krone ca 47 cm.

b) Klokke frå 1911, O. Olsen. Låg, flat kroneplate, låg, slak hue som knekkjer skarpt over i rettvegga hals. På halsen er to band, det øvste med bladverksornament, det under med innskrift: O. OLSEN & SØNS KLOKKESTØPERI PR. TØNSBERG 1911. Under det nedste bandet vinranke. Korpus svingar frå halv høgde langt ut mot slagringen, som bøyger bratt ned. Midt på korpus innskrift: HERRENS DAG SLAG I SLAG / KALDER JEG IND UNDER KIRKENS TAG. Nedst mot slagringen er eit smalt band mellom to tynne ringar, i knekken ei enkel trepass/kløverbladsfrise. Diameter 74 cm. Høgde med krone 67 cm. Høgde uten krone ca 56 cm.

Orgel og andre instrument

Orgelet

Kyrkja fekk orgel fra Olsen & Jørgensen, Oslo, i 1923. Spelepulten som står sentralt bak på galleriet er vendt mot altaret. Orgelet har seks stemmer og ein transmisjon fordelt på ein manual og pedal. Disposisjon: Bordun 16', Principal 8', Gedakt 8', Dulciana 8', Floite traverso 4', Prestant 4', Subbas 16', pedalkoppel, super-octav-koppel. Orgelet har ikkje noko fabrikkmerke. Prospektet ser ut til å vera nytt. Det fyller heile opninga mellom dei tårnstavane som ligg i flog med austveggen i skipet. Nedre del har liggjande, umåla panel, øvre del brunraude halve balustrar, framfor svartmåla svellverk.

Piano

Piano, Schimmel, i nordvestre hjørne av skipet.

Bøker

Bibel

a) Bibel frå 1732. Kong Christian 6., fjerde opplag. København, Trykt udi det kongl. Waisenhusets bogtrykkeri Aar 1732. Skinninnbunden med reimslag. Gåve til Vinje kyrkje frå Oskar Draugsvoll i 1996.

b) Bibel, København 1802. Trykt udi det Kongel. Waisenhauses bogtrykkerie, og paa dets forlag af Carl Friderick Schubart (?). På permen framme står følgjande: TILHØRER WINJE KIRCKE PAA WOSS AAR 1850.

c) Nytestament frå Kristiania 1899.

Altarbok

a) Altarbok, "Forordnet Alterbog udi Danmark og Norge". Trykt hjå ”h. Kongl: h: Bogtr.: Joachim Schmedtgen, Kbh. 1688. Ber ei innskrift på bakre perm: 1752. Skinninnbunden.

b) Altarbok, Chr. Grøndahl, Christiania 1829.

c) To altarbøker, Beyers forlag, Kristiania 1889. Den eine merkt N. BJØRGAAS.

Salmebøker

a) Salmebok frå 1865. Harboe og Guldberg, trykt hjå Kielland, Stavanger. Merkt Peder Olsen Drøgsvold 1866.

b) Landstads salmebok, fire eksemplar. Salmebok, Landstads, Bergen 1874. Skinnbind og skinnbeslag. Salmebok, Landstads, Kristiania 1883. To nyare utgåver, udaterte.

Andre bøker

a) Kommunionsbok 1836-1848.

b) Preikesamling. Linderoths predickener. Forordet er underskrive i 1846. Innskrift på permen: TILHØRER WINJE KIRCKE PAA WOSS AAR 1850. Skinninnbunden.

Møblar

Brurestolar av eik med stoppa og skinntrekt sete og rygg, framsida av ryggen har gyllenlêr. Stolane har h-sprosse og frambrett. Under setet er dei merkte Sjur Mørkve 1965.

Offerutstyr

a) Bøsse ved inngangen på sørsida i skipet. Bøssa er av tre med smijarnsbeslag. Truleg 1700-talet. Botnen har profilert framside, sidene er sinka saman og styrkte med vinkelbeslag. Botnen og bakre del av loket er festa til sidene med trenaglar. Framdelen av loket, den breiaste, er hengsla til bakdelen med jarnhengsler som held fram som beslag bakover og framover. Over fremste delen av loket er dei utvida og gjev plass for myntsprekk. Ei todelt, ståande ramme er festa til framdelen av loket med trenaglar og jarnspikar, i overkant er ramma profilert. Bøssa er truleg også todelt innvendes. Breidde 43,5 cm, djupn 23 cm, høgde 21,3 cm.

b) Treskål vert nytta i samband med offer på altaret.

c) Kollekthovar av to slag vert nytta ved innsamling i benkene. Dei beige er fôra med skinn, dei grøne er ufôra.

Blomstervasar

a) To vasar i sølv med traktforma korpus med utsvinga krage og åttekanta, avtrappa fot på rund standplate. Innskrift på kragen på begge: GÅVA TIL KYRKJA 15 -4 -1938.Stempel 830 S, Lo. Høgde 26 cm, diameter oppe 13,5 cm.

b) To trekanta vasar i keramikk. På kvar side av vasane er det skore inn ein kross og godset er pressa ut slik at krossmidten har v-forma snitt. Glassur gråkvit med brunlege innslag. Signerte under botnen: Atle Haugland -89. Høgde 37 cm.

Diverse

Trekt av tre til vin. Emaljespann med lok, blått.

Kyrkjegard og gravminne

Kyrkjegarden på Øvre Vinje

Freda, nedlagt kyrkjegard ved tufta for den tidligare kyrkja på Vinje, omlag 1,5 km nordaust for dagens kyrkje. Kyrkja vart riven og kyrkjegarden lagd ned omkring 1873. Tomten vart seld, men i 1890 vart han kjøpt attende for å nyttast til hjelpekyrkjegard. Seinare freda. Kyrkjegarden er omgjerda med ein solid steingard i tørrmur, med inngang frå vest gjennom port av spiler. Ei attfylling i steingarden på austsida kan tyda på ein tidlegare inngang her. Kyrkja låg i det nordaustlege hjørnet av kyrkjegarden.

Kyrkjegarden ved kyrkja

Dagens kyrkjegard vart teken i bruk i 1873, to år etter at kyrkja var vigsla. Alt i 1890 vart han utvida med omkring eit halvt mål. Rundt førre århundreskifte vart han utvida att mot nord, og har sida vorte utvida to gonger, den siste omkring 1980. I 1963 vart kyrkjegarden jamna i overflata og rundt 1970 vart det planta tre og busker. Den søre delen av kyrkjegarden har tørrmur av skifrig stein. Det er opning i muren i aust framfor inngangsdøra. Partiet frå porten fram til døra er skiferlagd. Det har truleg også vore mur i nord som har vorte nytta til å skøyta på aust- og vestmurane etterkvart som kyrkjegarden vart utvida nordetter. Den nordlegaste delen har no stakitt på tre sider og dei eldste gravene her er frå 1980.

Gravminne

På øvre Vinje står ein enkel støypejarnskross (kløverbladkross), som er set opp att sekundært. Innskrift: Herunder hviler støvet af Ole Larsen Høen. Kirkesanger til Nærøen. Født 13. September 1848, død 23 Febr. 1870. Fred med dit støv.

a) Omkring 15 meter nord for den dagens kyrkje står ei 2 m høg gravstøtte i granitt, reist over spelemannen Sjur Helgeland, død 1924. På baksida innskrift: FRILYNDT UNGDOM I VOSSESTRAND SETTE STEINEN.

b) Rett sør for hovudinngangen er det reist ei minnestøtte over Elling Eielsen Sundve (1804-1883). Bronseplate med innskrifta VANDRANDE HAUGIANAR FORKYNNAR. FYRSTE LUTHERSKE PREST MELLOM UTFLYTTE NORDMENN I USA. Under med bronsebokstavar: "ÅLEINE FOR JESU KRISTI SKULD". Forkynnarens portrett er festa over innskriftene i form av eit frontalstilt ansikt i bronserelieff.

c-e) Kyrkjegarden har ein del særmerkte gravminne i skiferstein frå omkring og noko etter 1900. Fleire av desse er forma som ein gotisk spissboge og har også dekorelement i denne stilen på framsida. Under namnet er det ei stjerne. Utanfor kyrkjeporten står ei minnestøtte over falne frå bygda under den andre verdskrigen, reist i 1950.

Bygningar knytte til kyrkjegarden

Reiskapshus i nordaustre del av kyrkjegarden.

Kjelder

Utrykte kjelder

1. Synfaringar, rekneskapar, inventarlister og visitasmeldingar, Statsarkivet i Bergen
2. Opplysningar frå kyrkjeverja og frå soknepresten

Trykte kjelder

1. Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904 - 1913
2. Christie, Sigrid., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, I - II, Oslo 1973
3. Diplomatarium Norvegicum bind I
4. Kjelleberg, Reidar, "Djevelen fra Vossestrand", i Nordiska museets och Skansens årbok 1946, gjengitt i kilde 5
5. Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år, Voss 1971

Bilete

• Bygning
• 

  Vinje, dobbel utgang, AMH 2007

• 

  Vinje, dør frå den forrige kyrkja, AMH 2007

• 

  Vinje, eksteriør frå aust, AMH 2007

• 

  Vinje, eksteriør, nordfasade, AMH 2007

• 

  Vinje, inngangsdøra frå aust, AMH 2007

• 

  Vinje, kyrkja sett frå sør 1, AMH 2007

• 

  Vinje, kyrkja sett frå sør, AMH 2007

• 

  Vinje, takkonstruksjon i skipet, over øvre hanebjelke, AMH 2007

• 

  Vinje, takkonstruksjon i skipet, under øvre hanebjelke, sett frå tårnet, AMH 2007

• 

  Vinje, vestfasaden 1, AMH 2007

• 

  Vinje, vestfasaden, AMH 2007

• Interiør
• 

  Vinje, altarpartiet, AMH 2007

• 

  Vinje, interiør i våpenhuset, sett mot sør, AMH 2007

• 

  Vinje, interiør mot aust, AMH 2007

• 

  Vinje, interiør mot søraust, AMH 2007

• 

  Vinje, interiør mot vest, AMH 2007

• 

  Vinje, interiør på galleriet, sett mot sør, AMH 2007

• 

  Vinje, interiør, sørsida under galleriet, AMH 2007

• Inventar
• 

  Vinje, altarkrusifiks, AMH 2007

• 

  Vinje, altarkrusifiks, detalj 1, AMH 2007

• 

  Vinje, altarkrusifiks, detalj 2, AMH 2007

• 

  Vinje, altartavla, AMH 2007

• 

  Vinje, altartavla, måleriet, AMH 2007

• 

  Vinje, altartavla, tidlegare i biletfeltet, AMH 2007

• 

  Vinje, blomstervase av keramikk, ein av to, AMH 2007

• 

  Vinje, blomstervase, ein av to, AMH 2007

• 

  Vinje, brurestolar, AMH 2007

• 

  Vinje, døypefont, AMH 2007

• 

  Vinje, emaljespann, AMH 2007

• 

  Vinje, galleri, AMH 2007

• 

  Vinje, klokke a) frå mellomalderen, AMH 2007

• 

  Vinje, klokke b) 1911, AMH 2007

• 

  Vinje, klokke b) 1911, detalj, AMH 2007

• 

  Vinje, lesepult, AMH 2007

• 

  Vinje, preikestolen, AMH 2007

• 

  Vinje, salmenummertavle, AMH 2007

• 

  Vinje, trekt til vin, AMH 2007

• Inventar: Offerkar
• 

  Vinje, bøsse 1, AMH 2007

• 

  Vinje, bøsse 2, AMH 2007

• 

  Vinje, kollekthov (a), AMH 2007

• 

  Vinje, kollekthov (b), AMH 2007

• 

  Vinje, offerskål, AMH 2007

• Inventar: Parament: Dukar og antependier
• 

  Vinje, altarduk (a), AMH 2007

• 

  Vinje, altarduk (a), detalj, AMH 2007

• 

  Vinje, altarduk (b), AMH 2007

• 

  Vinje, altarduk (c), AMH 2007

• 

  Vinje, altarduk (d), AMH 2007

• 

  Vinje, altarduk (e), AMH 2007

• 

  Vinje, preikestolklede, fiolett, AMH 2007

• 

  Vinje, preikestolklede, grønt, AMH 2007

• 

  Vinje, preikestolklede, kvitt, AMH 2007

• 

  Vinje, preikestolklede, raudt, AMH 2007

• Inventar: Parament: Messehaklar
• 

  Vinje, messehake (b), fôr, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (a), detalj, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (a), forside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (a), fôr, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (a), ryggside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (b) forside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (b), detalj 1, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (b), detalj, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (b), ryggside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (c), forside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (c), ryggside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (d), forside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (d), ryggside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (d), stoff, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (e), forside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (e), ryggside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (f), forside, AMH 2007

• 

  Vinje, messehakel (f), ryggside, AMH 2007

• Kyrkjegard og gravminne
• 

  Vinje, gravminne i skifer c, AMH 2007

• 

  Vinje, gravminne i skifer d, AMH 2007

• 

  Vinje, gravminne i skifer e, AMH 2007

• 

  Vinje, inngang frå aust, AMH 2007

• 

  Vinje, kyrkja og kyrkjegarden sett frå nord, AMH 2007

• 

  Vinje, kyrkjegarden sett mot nordaust, AMH 2007

• 

  Vinje, kyrkjegarden, sørsida sett frå vest, AMH 2007

• 

  Vinje, mennesmerke a, baksida, AMH 2007

• 

  Vinje, minnesmerke a, AMH 2007

• 

  Vinje, minnesmerke b, ved inngangen, AMH 2007

• 

  Vinje, reiskapshus på kyrkjegarden, AMH 2007