Hamre kirke

Hamre kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Osterøy kommune
Prosti	Nordhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.544733,5.351885
Fellesråd	Osterøy kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	125300101
Soknekatalognr	07050301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Hamre kirke var sognekirke i middelalderen, men dessuten en av de fire fjerdingskirkene i fylket. Som fjerdingskirke hadde den rang og betydning ut over det en vanlig sognekirke hadde og måtte svare større avgifter til paven (DN IV, 188). Hovedpresten i Hamre nevnes i 1329 (DN IV, 187). Kirken var etter alt å dømme hovedkirke for hele Nordhordland, og kirkestedet muligens det eldste i regionen. Det ligger sentralt til, like ved sjøen på vestspissen av Osterøya hvor Osterfjorden og Sørfjorden møtes. I 1531 nevnes Hamre prestegjeld for første gang (DN X, 627). Presten på Hamre var antakelig medlem av Bergen domkapittel allerede i middelalderen. I så fall kan kirken hatt en vicarius i tillegg til sognepresten. Knut og Erlend nevnes begge som prester ved kirken i 1520 (Litleskare). I tiden etter reformasjonen var i hvert fall to av prestene i Hamre, Hans Henrikssøn († 1562) og Jørgen Erikssøn (1564-1571), kanniker i Bergen (Lampe 1895). Etter 1638 ble embedet lagt til rektoratet ved Bergens katedralskole. Denne ordningen varte til 1663 og senere fra 1704 til 1749. Prestegjeldet besto i 1589 av Hamre, Hosanger, Alversund, Seim og Mæland sogn, samt Åsane og Mo kapellsogn. I 1749 ble Hosanger og Seim samt Mo og Flatekvål kapellsogn skilt ut og lagt inn under det nyopprettede Hosanger prestegjeld. I 1871 ble Åsane eget annekssogn og i 1956 eget prestegjeld. Alversund og Mæland sogn ble overført til det nyopprettede Alversund prestegjeld i 1885. Ved nedleggelsen av Hosanger prestegjeld i 1967 ble Hosanger sogn overført til Hamre prestegjeld. I 1975 ble Hamre sogn overført til det nyopprettede Osterøy prestegjeld.

Middelalderkirken†

Kirkestedets høye alder indikerer at det kan ha stått to kirker på Hamre før den nåværende kirken ble reist. Den første kirken er det ingen synlige spor etter. Den andre kirken var en stavkirke. Noen bygningsdetaljer fra denne kirken er bevart. a) En veggplanke henger i den nåværende kirkes våpenhus (se nedenfor under runeinnskrifter). b) Et fragment av en annen veggplanke oppbevares på loftet. Den har flat innerside med et forsenket, rettvinklet profil mot notsiden som er bevart. Fjærsiden er borthugget. Opprinnelig ytterside er forråtnet, antakelig fordi planken sekundært er blitt brukt som gulvplanke. Begge ender er avskåret. c) I våpenhuset oppbevares en firhuggen bjelke som kan være et fragment av en grunnstokk. Tverrsnittmål 39 x 15 cm. L. 115 cm. Ca. 30 cm fra den ene kortenden er det rundt (tapp?)hull i stokken med diam. 14,5 cm. Konsentrisk rundt dette hullet er det et sirkelrundt, forsenket spor etter en stav (?) med diam. ca. 45 cm. Resten av stokkens overflate er dekket av spon i tjære. Flere inventarstykker fra stavkirken er bevart, dels i den nåværende kirken, dels på Bergen Museum.

Antemensale (frontale). (BM Ma. 153). Ca. 1290. Sammensatt av fire furubord innrammet av (nyere?) lister. To oker, festet til bordenes baksider med trenagler, binder bordene sammen. Bare fragmenter av maleriene er bevart. Midtfelt med Maria og Jesusbarn som står på hennes venstre kne. Maria sitter på en tronstol kronet av en baldakin. Midtfeltet er flankert av fire figurfelt i halv høyde, innrammet av søyler som bærer spissbuede baldakiner med innskrevne trepassbuer. Figurfeltene fremstiller scener fra historien om Jesu fødsel. Øverst til venstre visstnok Bebudelsen og Marias og Elisabeths møte. Nederst til venstre muligens ”Josefs drøm” hvor en engel forteller ham at han må flykte med Maria og barnet til Egypt. Nederst til venstre, nærmest midtfeltet, sees de hellig tre konger som tilber Jesusbarnet. Øverst til høyre, nærmest midtfeltet, Jesu fødsel, nederst Frembæringen i templet (von Achen 1996). De to ytterste feltene på høyre side er enten helt forsvunnet eller nesten helt forsvunnet. Polykrom maling på krittgrunn. Mål: 110,5 x 166,5 cm.

Alterskap, døpefont og korstol står i den nåværende kirke (se nedenfor).

Benk av furu og bjerk. (BM B 6182). Antakelig middelaldersk. Akterstaver og vanger i ett stykke som er tappet inn i fremre benpar. Knappe, buede vanger. Firkantede, rette ben som øverst ender i knotter. Benene er forbundet med et bredt sargbrett og et bredt bindingsbrett. Tilsvarende brede bindingsbrett forbinder akterstavene og ben – akterstaver. Åpen rygg med et øvre og et nedre ryggbrett, forbundet med sprosser som har form av romanske søyler, bortsett fra én nyere sprosse. Spinkle, dreiede sprosser er dessuten satt inn mellom nedre ryggbrett og bakre bindingsbrett og mellom vangebordene og bindingsbrettene under vangene. Øvre ryggbrett har bølget overkant og er dekorert med tre karveskurdsstjerner. For øvrig er ben, sarg og fremre bindingsbord samt ryggbrettene dekorert med profiler som er trukket langs kantene. H. 100 cm. Setehøyde 46-49 cm. L. 130 cm. Br. 39 cm.

Krusifiks. Eik. (BM Ma. 28). Ca. 1250-1300. Torso. Frontalt legeme med hode som er bøyd og vendt mot høyre. Korslagte ben som har vært festet til korset med én nagle. Langt, lokket hår under snodd tornekrone. Lendeklede som dekker venstre ben mens høyre legg og kne som er krysset over venstre ben, er synlig. Lendekledet, med dype folder, er heftet opp i en stor knute over høyre hofte. Ribbenene er tydelig markert. Ingen bevarte spor av bemaling, bortsett fra en av lendekledets innerfolder som viser rød farge på kridering. H. 121 cm.

Relikvieskrin. Del av relikvieskrin? Forgylt kopperplate med emalje. (BM Ma 424). 1200-tallet. Limoges? En av de hellig tre konger som tilber Jesusbarnet. Kronet, knelende konge med løftet venstre arm og fremstrakt høyre arm som holder et ciborium. Skikkelsen er konturert med ansikt, skjegg og kappefolder antydet i strek. To naglehull viser hvordan sikkelsen har vært festet til bakgrunnen. H. 9,4 cm.

Alterkalk og disk (se nedenfor).

I Hamre kirkes inventarfortegnelse 1661 nevnes et ”Muncherøgelseskar aff Kobber”†.

Runeinnskrifter. Ved restaureringsarbeidene i 1948 ble en planke som dannet setet i en veggfast benk i koret, løsnet. Det viste seg at planken hadde vært en av stavkirkens veggplanker og at den hadde tre runeinnskrifter. Disse er risset inn i plankens flate innerside. Utsiden er også plan p.g.a. plankens sekundære bruk som veggbenk. Plankens tykkelse er 4 cm. Den ene kantsiden har en 1,5 cm dyp not, den andre er rundet, uten spor av fjær. Den ene kortenden er avsaget, den andre (sekundært?) tilspisset med rest av en treplugg stående in situ. L. 256 cm.

To av ristningene ser ut til å danne én sammenhengende innskrift, men ifølge Magnus Olsen (NIYR, b. IV, s. 64ff) er det tydelig at de ikke er skrevet med samme hånd. Magnus Olsen leser den første ristningen slik: ”Hér niðri fyrir hvílir jumfrú Margreta. Biðið Pater noster fyrir hennar sál”. (Her nedenfor hviler jomfru Margreta. Be Fader vår for hennes sjel). Den andre ristningen leser han som en halvstrofe i versemålet ljóðaháttr: ”Illu vinnr dúfan / þar (er) hulf óisk, / ok fugl þar tekr þoku” (mot ondt (d.e. truende farer) anstrenger duen seg, der hvor den frykter (ondt) fra det hvelvede (sky)dekke, og fuglen får der tåke). Den tredje ristningen er ifølge Magnus Olsen ”en klosset kopi av de 6 første runer i nr. 1.” Ristningene er av Magnus Olsen datert til tiden omkring år 1300. De må referere til en ung pikes grav like innenfor veggen som planken tilhørte.

Kirken fra 1600-årene

Den nåværende kirken på Hamre kan ikke dateres nøyaktig. En innskrift på kirkens gamle hoveddør antyder at den kan ha vært bygget så tidlig som i 1580-årene, som den første av en serie tømrede kirker i Nordhordland fra perioden 1593-1634 (se nedenfor). I en nå delvis bortvisket innskrift over korbuen anføres at kirken i 1649 ble ”renoverit oc forbedritt med bindings-Werck oc Stentag” (avskrift i kallsboken). Den må da ha hatt en viss alder. For øvrig nevner ikke kirkeregnskapene større arbeider ut over vedlikeholdsarbeider som opplegning av panner på takene, reparasjon av tårnet og av ødelagte vinduer, omlegning av gulv, tjærebreing etc. Kirken ble delvis ombygget i 1859. Da ble bl.a. alle vinduer utvidet. I 1867 ble kirkens dekorerte vegger overmalt. Korets apostelfigurer ble vasket vekk og nye apostelfigurer malt. I perioden 1946-1948 ble kirken fargerestaurert av konservator Ola Seter. I 1948-49 ble den bygningsmessige restaurering gjennomført etter planer utarbeidet av arkitekt Konow Lund. I den forbindelse ble et nytt sakristibygg oppført øst for koret.

Bygningen

Hamre kirke har vanlig sognekirkeform med skip og kor samt et tårn som står vest for skipet. Øst for koret ligger et sakristitilbygg som ble oppført i 1948-49. Her lå tidligere et gravkapell som tilhørte familien Bull på Valestrand, men som i 1828 ble ”skjenket Almuen til et Materialhuus”. Det ble flyttet i 1879 og erstattet av et sakristi.

Kirken er bygget av flattelgjet, sinkelaftet tømmer på en lav gråsteins grunnmur. Grunnmuren ble refundamentert på en betongsåle anlagt i frostfri dybde ved restaureringen i 1948-49. Tårnet er reist i stolpekonstruksjon. Utvendig er både kirken og tårnet kledd med liggende, suede bord av svære dimensjoner festet med trenagler. Kledningen har åpenbart vært tatt ned og blitt gjenoppsatt, siden mange av bordene har hull for trenagler som ikke er i bruk. I grunnplannivå er skipet bygget ”i to skjøtninger”, dvs. at vestre del av skipet er noe smalere enn østre del hvor to innlaftede ”vinger” gjør østre del av skipet ca. to meter bredere. Vestre del måler ca. 8,6 x 8,6 m, østre del ca. 8,5 x 10,6 m. Koret har samme bredde som vestre del av skipet og er ca. 8,3 m langt. Over vindusnivå er øvre del av kirken bygget som en laftet, langstrakt kasse på ca. 8,6 x 26 m med to innlaftede tverrvegger hvorav østre tverrvegg danner korskilleveggens øvre del. Vestre tverrvegg var opprinelig laftet inn over vingenes vestre innerhjørner men ble tatt ned, antakelig under ombyggingen i 1859. Tømmeret ble gjenfunnet og gjenopplagt i 1948 og sikret med jernforbindelser. Hvor den øvre dels langvegger krysser den bredere østre del av skipet, støttes de av to stolper på hver side. Over disse stolpene står opplengjer på innsiden av veggene. Nederst er disse lasket til stolpene og øverst danner de knær som er forbundet med tverrgående loftsbjelker. Vestre del av skipet har tre par tilsvarende opplengjer.

Skipet har flatt loft med synlige loftsbjelker som ikke korresponderer med takets sperrebind. Loftsbjelkene støttes av to langsgående dragere som er laftet inn på vestveggen og korskilleveggen og forøvrig bæres av to par stolper utformet som termer med tobåndsfletninger på høye postamenter. Vestre stolpepar er nytt, oppsatt ved restaureringen i 1948-49. Taket over skipet har 16 sperrebind bestående av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Takverket virker smekkert, særlig fordi saksesperrene og hanebjelkene som har rektangulære tverrsnitt, er lagt inn mot sperrene ”på flasken”. Sperrene er kantstilte med tverrsnitt på ca. 18 x 14 cm, mens sakser og hanebjelker har tverrsnitt på ca. 14 x 8 cm. Alle sammenføyninger er gjort på halv ved, bortsett fra de nedre endene av saksesperrene som er spisset og satt ned i hakk i sperrene. Støttebjelker er pålasket sperrenes undersider fra sakse-endene og nedover. Alle forbindelser er sikret med trenagler.

Sperrebindene støttes av langsgående takstoler i form av bjelker som støtter hanebjelkene der de møter sperrene. Bjelkene bæres av firhugne knestokker som står på langsgående sviller over loftsbjelkene.

Takverket bærer et suet bordtak skåret på oppgangsag. Kirken ble ifølge en innskrift på korskilleveggen tekket med panner i 1649. Både skipets og korets tak er i dag tekket med nye dobbeltfalsede panner.

Kortaket er utilgjengelig, men må være bygget på samme måte som skipets tak. Det er ca. 20-30 cm lavere enn skipets tak. Korets tønnehvelvformede himling er spikret på saksesperrene og hanebjelkene slik at de langsgående takstolene og loftsbjelkene under dem er synlige nedenfra.

Dører

I kallsboken anføres at i 1867 ”bleve nye Døre indsatte, nemlig Hoveddøren og Døren paa den sydvestre Side”. Samme sted sies at på den gamle hoveddør til kirken ”findes indgravet 1585 B.H.”. Denne opplysning bekreftes av biskop Neumann i Budstikken 1826. Døren har åpenbart stått som hoveddør i kirken frem til 1867. Dørbladet ble gjenfunnet under restaureringen i 1948 som takbord over vindfanget på skipets sørside. Det var da tvert avskåret midt på. Nå er det montert slik det opprinnelig var, og henger på veggen i våpenhuset. Det består av to brede planker skilt av en smal, mellomliggende planke. Plankene er uten sammenbindende oker, og er derfor montert i en treramme. I plankene er innskåret en mengde initialer, øverst, i mer fremtredende størrelse: 1585 B H. På den ene planken er dessuten bevart to små låsbeslag, et rektangulært og et tresidet. Spor av middelalderske beslag finnes ikke. H. dørblad 214 cm. Br. 98 cm.

Kirken har i dag en enkel labankdør i tårnets vestvegg. Dørbladet er en kopi av det eldre dørbladet. En tofløyet fyllingsdør, utformet av Konow Lund, fører inn i kirken. Skipets søndre ”vinge” har en enkel fyllingsdør med vindfang foran. En tilsvarende dør i korets østvegg fører inn til sakristiet.

Vinduer

Skipet har åtte vinduer – fire i nordveggen og fire i sørveggen. Koret har fire vinduer – to i nord og to i sør. Alle vinduene er krysspostvinduer av samme størrelse, med seks ruter i de nedre fagene og fire ruter i de øvre. Vinduene ble satt inn i 1859 til erstatning for mindre vinduer med blyinnfattede ruter. Av veggdekorasjonene fremgår at østre vindu i korets sørvegg må være sekundært utbrutt.

Repositorium. I korets nordvegg er det mellom vinduene spart ut en liten rektangulær nisje i tømmerveggen. Nisjen, hvis underside står ca. 167 cm over gulvnivå, måler 14 x 11 cm, og er 5 cm dyp. Den er omgitt av en lokk-fals på 2 x 2,5 cm. Dens nedre del er avgrenset av et 4,5 cm høyt bord. Nisjen er stengt av et lokk i form av en rektangulær treplate med to kraftige hengselbeslag på oversiden. På nedsiden finnes et låsbeslag med bøyle. Lokket måler 16 x 19 cm, og er 1,5 cm tykt.

Gulv

Kirkens tregulv er reparert mange ganger, senest ved restaureringen i 1948-49 da de gamle gulvbordene ble lagt på nye strøbjelker på et støpt underlag. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet. Inne i alterringen ligger et gulv av teglfliser (”astragh”) lagt ned i 1662-63.

Tårn

Et større reparasjonsarbeid på kirkens tårn ble utført i 1664 da byggmester Magne Essen med sine arbeidsmenn fikk 40 riksdaler ”for Kaaben paa taarnit at forferdige, Baade Jnden og vden”. I tillegg ble en åtte alen lang såle lagt ned under tårnet, og tårnstolpene som hadde ”schudt sig fra hoffuit Bielchene Vndir taarnit”, ble bundet med jernbånd og knær. Tårnets hane og knapp ble forgylt. Seks våger gammelt bly som ble ”nedtagen aff Kaaben” og gjenbrukt, viser at tårnhjelmen var blytekt. I 1705-07 ble tårnet oppskrudd og en ny, stor såle ble lagt inn under stolpene. Tårnhuen fikk ny bekledning. Slik tårnet står i dag er det et tre-etasjes tårn oppført i stolpekonstruksjon med fire hjørnestolper og fire mellomstolper. Stolpene er svakt konvergerende og avstives av bjelkekryss og kneforbindelser. De bærer en dobbel ramme for tårnets firsidede, pyramideformede hjelm. Både tårn og hjelm er bordkledde. Hjelmen krones av spir med kule og hane. Midtre del av tårnfoten ble i 1948 avpanelt og innredet som våpenhus med tønnehvelvformet himling og gulv av skiferheller. Et nytt, buet vindu ble innsatt i tårnfotens vestvegg over portalen.

Sakristi

Øst for koret lå en gravkjeller som kaptein du Wahl i 1778 skjøtet fra seg til sogneprest G. Geelmeyden. Ole Bornemann Bull kjøpte gravkjelleren og ble begravet der. Hans enke fru Gisken Edvardine Storm Bull skjenket kirken denne gravkjelleren i 1812 (Litleskare). I 1879 ble det ”bullske Liighus” revet og et sakristi oppført. Dette sto til 1948 da det nåværende sakristi ble bygget. Bygningen er oppført i tre med gavl mot øst murt av gråstein og inneholder preste- og dåpssakristi med inngang til kirken i korets østvegg.

Interiør

Kor med alter, døpefont på nordsiden og diverse faste stoler (se nedenfor). Prekestol på hjørnet kor/skip på kirkens sørside. Orgelgalleri i vest.

Farger

Hele kirken har rester etter vegg- og takmalerier som antakelig for en vesentlig del stammer fra 1653 da kirken ble ”gandske formalet” ifølge en innskrift på veggen over korbuen (avskrift i kallsboken¹). Korets vegger ble imidlertid også malt i 1693 ifølge regnskapene. Bortsett fra maleriene i kortaket ble maleriene vasket vekk og overmalt i 1867. På veggene i koret ble en rekke apostelskikkelser malt til erstatning for eldre apostelfremstillinger (fra 1693?) som ble vasket vekk. Kirkens malte dekor ble konservert og for en del supplert av konservator Ola Seter i 1946-47.

Kortaket. Nederst på hver side av himlingen sees to rektangulære felt med figurfremstillinger omgitt av en malt ramme i sort og hvitt. Mellom denne rammen og en tilsvarende ytre ramme er malt en bred bord med kartusjer, hermer, englehoder, masker og vaser mellom frukt- og blomsterornamentikk. Ornamentene er konturert med sort og rødt og ellers holdt i blekrødt og lyst gult på lys gråhvit bakgrunn. Korets østvegg og korskilleveggen har et større, rektangulært felt i korrespondanse med feltene på himlingen. Hvert felt flankeres av to evangelister.

Vestre bilde på himlingens nordside fremstiller ”12 mænd bespeider det Land Kanaa´en” ifølge en innskrift på bildet. To menn bærer en drueklase mellom seg. I bakgrunnen bylandskap. Bildet er antakelig malt etter forlegg fra Christian III´s bibel (S. Christie 1973).

Østre bilde fremstiller Jacobs drøm. I forgrunnen liggende Jacob. Bak ham stigen med to personer, og til venstre Jacob som bygger et alter. Over det hele, Guds ansikt i skyer.

Østre korvegg har en fremstilling av ”David strider med Goliath”. Goliath er fremstilt i stort format som lanseknekt i full rustning, med en liten David med slynge til venstre. Antakelig malt etter forlegg fra Christian III´s bibel. Maleriet er flankert av evangelistene Lukas og Johannes.

Østre bilde på himlingens sørside fremstiller ”Abraham ofrer sin Søn Isach”. Isak er fremstilt knelende, med bar overkropp. Abraham med høyre arm løftet. Over ham en engel i skyer som antakelig holder Abrahams sverd (utvisket). Til høyre for Isak sees væren som henger fast i en busk med sine horn.

Vestre bilde på himlingens sørside er ”Samson sønderslider en ung Løve”. Samson med den ene foten på løvens rygg – i bakgrunnen løve som angriper en mann. Bak dem sees et bylandskap. Fremstillingen bygger på et tresnitt i Frederik II´s bibel fra 1589 (S. Christie 1973).

Vestveggen over korskillet har en fremstilling av ”David salves til konge”. David, knelende midt i bildet, salves av Samuel med løftet oljeflaske. Bildet er malt etter Virgil Soli´s tresnitt fra 1562 (S. Christie 1973). Det flankeres av evangelistene Markus og Matteus. Nedenfor maleriet finnes svake spor av andre malerier. Alle maleriene er malt med sorte og rødbrune konturer på hvit bunn. Fargene er for det meste utvisket.

Over maleriene er korhvelvet delt inn i fire langsgående felt av ulik bredde. Feltene er dekorert dels med en symmetrisk dobbelranke, dels med malte rammer som deler feltene inn i langstrakte åttekanter og kors. I de geometriske feltene som rammene danner, sees medaljonger med englehoder og blomster- og fruktornamentikk av samme type og farger som rundt maleriene lenger nede.

Loftsbjelkenes undersider har ornamentikk av samme type som hvelvingen, mens de loddrette sidene har bibelsitater med sort skrift som bryter en gul og rød ramme på hvit bakgrunn. Annenhver bjelke har bare en rød ramme som ikke brytes av bokstavene. Fra østre bjelke og vestover er 148. salme sitert, fra fjerde bjelke og vestover Johs. evang. 10. kap. De to vestre loftsbjelkene har ikke skriftdekor.

Korets vegger har nederst malte draperier i grått og sort. Over disse står apostelfigurene som ble malt i 1867 av maleren Peter T. Holst. Årstallet og hans signatur står på apostelen Andreas´ kors i nordøstre hjørne. Holsts apostelfigurer er innpasset sporene etter eldre apostler, bortsett fra der hvor de utvidede vinduene har nødvendiggjort endringer.

Skipets tak og vegger har hatt en tilsvarende dekor som koret, men det aller meste ble ødelagt ved avvasking og overmaling i 1867. I kirkens vestre del er dekoren rekonstruert av konservator Ola Seter ved en fargerestaurering i 1946-1947. Han har også supplert og delvis gjenoppmalt de rødmalte draperiene nederst på veggene. Veggenes øvre deler har store, malte rektangulære rammer som tidligere innrammet figurmalerier som nå stort sett er forsvunnet. Bare på den gjenoppsatte skilleveggen mellom vestre og østre del av skipet er det på vestsiden tre rammer med rester av malerier. I nordre ramme sees en stående mann med stav og belte/slange? Høy, mitraformet lue eller krone med glorie. Innskrift: ”Gud”. Midtre ramme har en fremstilling av Gud omgitt av sol og måne i landskap. Innskrift: ”Gud skaber himmel oc jord”. I søndre ramme er storparten av maleriet utvisket. Man skimter Guds mitra med glorie og en steinformasjon til høyre. Rammene er omgitt av ranker med blomster og frukter i blekrødt og lyst gult på lys grå bunn.

Korskilleveggen har tre tomme rammer, bortsett fra svake spor av en stående skikkelse i søndre ramme. Under midtre ramme gjenstår nedre del av innskriften som er gjengitt i kallsboken.¹

Skipets loftsbjelker og dragere har hatt en dekor av samme type som loftsbjelkene i koret, men uten innskrifter. Det flate loftstaket har bare vært kalkhvittet, ifølge Ola Seter. Det fikk i 1947 en tynn gråfarge.

Den del av skipets utvendige vestgavl som dekkes av tårnfoten har bevart en dekor av en annen type enn blomster- og fruktornamentikken inne i kirken. Fra en stor vifteformet palmett over døren inn til skipet springer to kraftige ranker opp av en belg og brer seg til begge sider. Både palmetten og rankene er malt i lyst grått med hvite skygger og sorte konturer på sinoberrød bunn. Antakelig er denne dekoren yngre enn dekoren i skip og kor. Den kan stamme fra 1700-årene (Mohn 1938). Våpenhusets tønnehvelvede himling ble dekorert med skymaling av Ola Seter i 1948.

Glassmalerier

I 1690-årene ble korinteriøret fornyet med bl.a. ny alterring og skriftestol. Nye karmer og vinduer ble også innsatt. Det betales bl.a. for ”2 winduer ved alterit med beslag 9 skilling, Karm og Rammer dertil och for dem at udhugge 1 Rd.” (regnsk.). Muligens i tilknytning til disse arbeidene fikk kirken tre malte glassvinduer som i 1938 var i privat eie, men som ble registrert av Einar Lexow. To av vinduene hadde ”en usedvanlig stor oval midtrute med heraldiske motiver, omgitt av en stor laurbærkrans eller rettere to laurbærgrener som fordeler sig på henholdsvis 17 og 14 ruter og avsluttes med en krone oventil. I den ene oval finner vi Christian den 5tes monogram på rød bunn, omgitt av alle kongevåbenets enkeltskjold, med kongekrone øverst og støttet av to villmenn. I den annen oval ser vi et rødt skjold, firdelt av Dannebrogs hvite kors og med to springende gylne løver over nedre og øvre korsarm; som skjoldbærere to løver, over skjoldet en grevekrone med løve og faner som hjelmtegn og under skjoldet Elefantordenens kjede. Dette vindu har dessuten innskriften ”Anno 1692”. Det tredje noe mindre vinduet hadde, foruten årstallet 1692, en lang innskrift ”Hanns Høye Excelence Den Høybaarne Herre Christian Güldenlew Herre till Det Greffuedom Samsøe Kongl. Maytz. Stifftbefalingsmand offuer Bergenhus Stifft”. ”Det kan neppe være tvil om”, skriver Lexow, ”at vi her står overfor fyrstelige gaver fra landets konge, fra hans halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve, som ennu i navnet var Norges stattholder, og fra kongens uekte sønn, (Ulrik Christian) som, likeledes i navnet, var stiftamtmann i Bergen” (Lexow 1938). Hvorfor akkurat Hamre kirke fikk disse gavene, er temmelig gåtefullt.

Lys og varme

Elektrisk lys og varme i form av rørovner under kirkebenkene fra 1948 av. Tidligere hadde kirken koksovner som ble innsatt i 1897.

Inventar

Alter

Murt steinalter som i dag er dekket av eikefinérplater med kors av smale lister på forsiden. Alteret har en bordplate av eik med luke som gir innsyn til den middelalderske alterplaten med en firkantet, grunn nedhugning for dekkplaten for et relikviegjemme. Selve relikviegjemmet i bunnen av nedhugningen er rundt med en diam. på 6 cm. Dekkplaten, som nå mangler, har målt ca. 15 x 16 cm. Allerede i 1659 sies at ”Alterit som aff graae Kampesteene er opmuret, vil kledis Runden omkring med Vngefehrdig 2 ½ tylfter Bord”. Den nåværende alterkledning er fra 1948. Br. alter 178 cm. H. fra gulv 116 cm. Dybde 117 cm.

Alterets middelalderske antemensale (frontale) er nå på Bergen Museum (se ovenfor). En kopi av antemensalet, utført av Solrunn Nes 1995, henger på nordveggen i skipet.

Alterskap.Eik. Ca. 1500. Midtre del av alterskap med hengsler for to fløyer som nå er forsvunnet. Skapets midtdel består av et storfelt og en predella. Predella er umalt og uten innskrift. Både storfelt og predella er innrammet av en smal list som er staffert i gull og blått. Storfeltets overside har en innerlist med ranker i gjennombrutt arbeid.

I storfeltet står tre utskårne ca. 36 cm høye helfigurs statuer på grønnmalte pidestaller. Statuene er festet til skapets bakvegg. I midten står Maria med Jesusbarnet på armen. Hun er fremstilt som himmeldronningen i Johannes åpenbaring, med krone på hodet, stående på en halvmåne. Hun gir Jesusbarnet et gulleple. Forgylt kappe med dyprødt fôr, blå underkledning og forgylt krone på hodet. Til høyre for Maria står en kvinnelig, kronet helgen med bok (St. Katharina eller St. Barbara?). Hun har forgylt kappe med blått fôr og sølv underkledning. På Marias venstre side står en pavelig helgen med krone og bok (St. Gregor?). Også han har forgylt kappe med blått fôr og sølv underkledning. Gull bakgrunn med draperibrystning i hvitt, rødt og blått antydet nederst. Skapets innsider er for øvrig rødmalte. Br. 58 cm. H. 58 cm. Dybde 10 cm. Henger på veggen i skipet.

Altertavle

1622. Toetasjes altertavle med toppstykke. Nedre etasje har en fremskytende predellakasse som danner basis for storfelt med to frittstående joniske søyler. Søylene bærer den fremskytende del av det klassiserende bjelkeverket som skiller storfeltet fra en øvre, smalere etasje. Øvre etasje er bygget opp som hovedetasjen med predella, storfelt og bjelkeverk som bærer tavlens toppstykke.

Nedre etasjes storfelt har i midten en frittstående korsfestelsesgruppe med et malt bylandskap under mørke, truende skyer, som bakgrunn. Hengende, tornekronet Kristus med hvitt lendeklede flankert av Maria og Johannes, begge med rødbrune kjortler med gull oppslag og grønne kapper. Bak de flankerende frisøylene finner vi sidefelt med to hermepilastre på et felles postament. Pilastrene bærer et bjelkeverk og en kartusjprydet gavl. Pilastre, bjelkeverk og postament er forøvrig dekorert med diamanterte bosser og flatskurdranker. Storfeltet har i tillegg vinger med skårne, kartusjinnrammede løvehoder.

Storfeltets predella har midtfelt med følgende innskrift i gull på svart bunn, omgitt av to våpenskjold: ”Prouf Moses extulit serpentem in deserto ita extuli aportet filium hominis, ut quisquis credit in eum non pereat sed habeat vitam aeternam, ita enim Deus dilexit Mundum, ut filium suum unigenitum illum, dederit ut quisquis credit in eum, non pereat, sed habeat vita aeternam”. (Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen opphøyes for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. For så har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Johs. 3,14-16. Til venstre våpenskjold med syvtakket gylden stjerne på blå bunn og initialene K.G. (Knud Gyldenstierne, lensherre til Bergenhus 1619-1627), til høyre delt våpenskjold med to hvite og to røde, vannrette striper på (heraldisk) venstre side, og gren med lindeblader på høyre side. Over skjoldet initialene S. L. (Sophie Lindenow, Knud Gyldenstiernes hustru). Nederst på skjoldene henholdsvis 16 og 22, dvs. årstallet 1622, antakelig året da altertavlen ble laget.

Storfeltets bjelkeverk består av arkitrav, frise med innskrift og to skårne englehoder kronet av en tannsnittprydet kronlist. Innskriften, i gull på sort grunn, er følgende: ”Nos predicamus Christum crucifixum Judeis offendicuium Græg - - - tiam. Ipsis autem vocatis tum iudæis tum Græcis, Christum, dei potentiam ac dei sapientiam T.Corinth”. (Vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 1. kor. 1,23-24.) På kronlisten står to figurer i friskulptur som flankerer altertavlens øvre etasje. Til venstre Maria med barnet, til høyre Johannes døperen.

Øvre etasjes storfelt har et relieff av den oppstandne Kristus med rød korsfane, omgitt av mørke, blågrønne skyer. Nederst i bildet to romerske soldater som flankerer graven. Relieffet er flankert av to hermepilastre med flatskurddekor og små vinger med granatepler og drueklaser innrammet av kartusjer med flate volutter. Overetasjens predella har følgende innskrift: ”Certus est hic sermo et dignus qui modis omnibus recipiatur Christum Jesum venisse in mundum ut peccatores saluos faceret. T. Timoth 1”. (Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere. 1. Tim.1,15.)

Øvre etasjes bjelkelag har en frise med innskriften ”Quisquis professus fuerit Jesum esse filium Dei Deus inconabitat et ipse in Deo” ((Gud bor i) enhver (som har bekjent at) Jesus er Guds sønn og han bor i Gud?). Bjelkelaget bærer altertavlens toppstykke som har form av et englehode innrammet av en kartusj med tre spyd.

Farger. Altertavlen ble overmalt i 1838 av J.L. Losting og Monsen og restaurert i 1947 av konservator Ola Seter. Av Seters rapport fremgår at tavlen opprinnelig hadde ”ein noko brunliknande botnfarge, marmorert med veikt rustraudt og sølvgrått, med unnatak av vengjene. Alle inskripsjonar på brunsvart botn, fint skrevne med latinske bibelord i gulkvitt og sidan lagd over med ekte gull. Søylene var laga som brunraudt porfyr, med gull og raudt i kapitelane. Bak dei to søyler var der mørke felt med frisk rosemaling.” I 1838 ble alle de latinske tekstene overmalt og erstattet av tekster på norsk. Bak korsfestelsesgruppen i hovedetasjens storfelt malte Losting inn kjente bergenske fjelltopper i bylandskapet! For øvrig fulgte Losting og Monsen ”stort sett dei same fargar som var før, men dei brutaliserte dei”. (Seters rapport i Bergo 1951.)

Alterring

Firkantet alterring med grå, dreiede balustre og skinntrukket håndlist med hylle for kalker. Bred, skinntrukket knelepute. Tegnet av arkitekt Konow Lund.

Døpefont

Kleber. 1200-årene. Innvendig rund, utvendig åttekantet kum med fals for lokk. Uttappingshull i bunnen. Utvendig har kummen fire hoder, visstnok et kvinneholde, to mannshoder som kan ha båret kroner, samt et tredje hode som synes å bære hjelm. Håret angitt ved rifler. Overgangen kum/skaft er markert av en stivtløvskrans. Konisk skaft som går over i en sylindrisk fot på en kvadratisk blokk. Foten har et ”waterholding base” profil som markerer overgangen skaft/fot. Skaftet har spor av bemaling, kummen sekundært innrissede årstall 1612 og 1861. H. 84 cm. Diam. kum 57 cm. Fotblokk 48 x 48 cm.

Døpefonten sto frem til 1820-årene vest i skipet hvor det i 1693-95 ble oppsatt en ny ”funt” (fontehus) med dreiede piller, levert av en snekker i Bergen. Ved denne anledning ble funten, skriftestolen og alterringen ”saa och weggerne i Chorit och om Schrifftestoelen” malt.

Korskille

I kirkeregnskapet for 1696-98 anføres at man har ”Ladet giøre et Schillerom (korskille) mellem Chorit och Kirchen”. Før restaureringen i 1948 hadde kirken et tredelt korskille fra 1859 med lukket brystning på hver side av midtgangsåpningen. Over brystningen sto rekker av lave, dreiede balustre kronet av en vannrett list. Det eldre korskillets tre toppstykker var montert nederst på tømmerveggen over korskilleåpningen.

Ved restaureringen i 1948 ble korskillet gjort lavere. Brystningen og de lave balustrene ble beholdt, men over de lave balustrene ble korskillets gamle balustre som i 1859 var blitt brukt som sprosser i en ny galleribrystning i vest, gjenoppsatt. Disse, sammen med nye stolper som flankerer midtgangsåpningen, bærer klassiserende bjelkeverk kronet av de tre gamle toppstykkene som nå står i et nivå under korskilleveggens nederste omfar. Stolpene har pålagte, dekorative pilastre på tre sider. Pilastrene har kannelerte skaft som nederst ender i såkalte dukatrekker. De står på høye postamenter med lange, diamanterte bosser. Midtre toppstykke har to løver som flankerer et malt kongemonogram (Christian 5.) på rød bunn med krone i relieff. Nordre og søndre toppstykke har ovale felt med landskapsmaleri (trær og skyhimmel) flankert av to små løver og rosetter. Toppstykkene er konturert med rankeborder og krones av kuler på postamenter.

Prekestol med himling

1640. Eik med utskjæringer av oretre. Åttekantet prekestol med fem dekorerte sider. Flat bunn. Stolen bæres av en midtstilt støtte i form av en soldat med hjelm og skjold i venstre hånd, mens høyre hånd er hevet og støtter stolen. Hver av stolens sider er inndelt i et nedre smalfelt, storfelt og et øvre smalfelt som krones av en flat, enkel håndlist båret av konsoller i form av vingede englehoder.

Stolen er preget av sterkt plastisk utformet skåret dekor. I storfeltene relieffer av de fire evangelistene med sine attributter. Frontfeltet har en fremstilling av Kristus med globe og høyre hånd hevet i en talegest. Figurene står i rundbuede portalnisjer hvor sviklene er prydet med englehoder og vangene med bruskornamenter. Hjørnene har hermepilastre som nederst ender i groteske masker som bærer fruktgirlandre. En hermefigur bærer bok og stav, en annen et snudd kors. De to øvrige bærer oppslåtte bøker. Hermene står på hjørnekonsoller med masker som skiller de nedre smalfeltene. Disse har plastisk utformede bruskornamenter, bortsett fra de to feltene nærmest vinduene der de har falt av. De øvre smalfeltene er rikt dekorert med englehoder omgitt av plastisk utformede ranker. Håndlist med tannsnitt og kymatier.

Under de nedre smalfeltene har stolen hengeplater med englehoder og bruskornamentikk. Hengeplaten under midtre stolside har årstallet 1640 omgitt av bruskornamenter. Under hjørnekonsollene henger store pinjekongler.

Flat, uregelmessig sekskantet prekestolhimling med underside i to nivåer skilt av tannsnitt og kymatier. Under himlingen svevende, forsølvet due. Himlingen er bygget opp med bjelkeverk og kronlist som bæres av vingede englehoder tilsvarende prekestolens øvre smalfelt. Plastisk utformet rankedekor i frisefeltene. Kronlisten bærer toppstykker som er dekorert med masker omgitt av bruskornamentikk. Frontsidens toppstykke har Christian 4.s kronede monogram i våpen båret av to kvinnefigurer. Over monogrammet en obelisk. På hjørnene mellom toppstykkene står engler, og midt på himlingens overside står en friskulptur av Justitia med vekt og sverd. Himlingen bæres av et snodd jernstag.

Trapp opp fra koret gjennom åpning avdelt i korskillet. Over denne åpningen har himlingen en hengeplate med et ovalt, kartusj-innrammet innskriftsfelt. Utvisket, malt innskrift ”Cor. 1 23 Vi (forkynner Kristus korsfestet, for) Jød(er en) forargelse og (hedninger) en Daarskab” samt et malt årstall 1699.

Åpningen inn til prekestolen er flankert av to hermepilastre som nederst går over i volutter som bærer fruktfestonger. Pilastrene krones av plastisk utformede tregrupper. Venstre pilaster, sett fra prekestolen, fremstiller Adam, høyre Eva som løfter den ene hånden med eple mot slangen i tregruppen over henne.

Farger. Prekestolen og himlingen ble fargerestaurert i 1948. Før den tid var den hvitmalt med blekrød bunnfarge. Den opprinnelige gråhvite fargen med okergult på alle fremstikkende partier ble fremkalt ved restaureringen. Årstallet 1699 på himlingens hengeplate var også malt okergult på grå bunn. Der var ingen spor av fargelag under denne malingen, og alt tyder på at prekestolen har stått umalt frem til 1699. I kirkeregnskapet for 1696-98 opplyses at prekestolen ble staffert for 6 riksdaler.

Lesepult. Lesepult av furu. Nyere.

Benker, faste stoler

Koret. Korstol av furu. Middelalder. Stolen har i dag tre seter, men har opprinnelig hatt minst fire seter. Den ble i 1859 satt opp på vestgalleriet, men står i dag i koret med ryggen mot nordre del av korskillet. Fire rette vanger med sveifede forsider bærer enkle setefjeler. Vangene krones av en liggende, 9,5 cm tykk ”ryggplanke” med halvovale utsparinger for hvert sete. Ryggplanken er festet til vangene med vinkeljern. Dens forside er dekorert med utskåret tobåndsfletning med et vulstprofil i overkant. Tilsvarende profil på setefjelene. H. 102,5 cm. H. til sete 50 cm. L. 236 cm. Dybde 38 cm.

Skriftestol. I kirkeregnskapet fra 1693-95 opplyses at man har ”ladet giøre en ny Schrifftestoel” som ble forarbeidet i Bergen. Bergen Museum fikk i 1880-årene en stol fra Hamre kirke som kan være identisk med denne skriftestolen (BM NK 34). Hjørnestol utformet som en sittenisje med tilnærmet buet bakvegg og flatt tak. Stolens front er utformet som en rektangulær portalåpning med flankerende pilastre som bærer rett overligger i form av et klassiserende bjelkeverk kronet av en brutt trekantgavl med tre flate kuler. Setets sargbrett har sveifet kontur nedentil. Bakveggen har armlener av vannrette fjeler. Over disse er bakveggen dekorert med illusjonsmaleri med røde draperier og en rundbuet gjennomgang med fliselagt gulv i sjakkbrettmønster som fører ut til et landskap med et tre og skyer mot en rosa horisont. Stolen er for øvrig marmorert i brunt og sort med grå- og sortmarmorerte pilastre. Bjelkeverkets frise har en innskrift som nå er overmalt. Innskriften ”Hvilke som forlade Deris Synder Dem ere de forladne og Hvilke som Helst beholde dem dem er beholdne. Johs. 20 Cap.1.” viser at stolen opprinnelig ble brukt som skriftestol (Hoff 1994, s. 28). H. 256 cm. Br. 162 cm. Dybde 55 cm.

En kopi av stolen står i korets nordøstre hjørne. En kopi av kirkebenken (BM B.6182) beskrevet ovenfor, står i koret bak korskillets søndre del. Begge kopiene er laget av snekkeren Drange i forbindelse med restaureringen i 1948-49.

Klokkerstol. Lukket stol, delvis rekonstruert, men uten sitteplasser. Lukket, rektangulær brystning i korets sørøstre hjørne. Fire stolper bærer et toppstykke som på de to sidene ut mot rommet er utformet som stilisert bjelkeverk med en frise som er inndelt i felt av pilastre. Toppstykket krones av en serie små trekantgavler skilt av obelisker. Bekroningen på langsiden er gammel, over gavlen er den ny.

Skipets benker. Før 1859 fantes det tre ”høystoler” (pulpiturstoler) i kirken. De sto i skipets østre del. To sto på sørsiden av midtgangen rettvinklet på hinannen, og en stor stol, nærmest et galleri, fylte nordre del av rommet, nord for midtgangen. Noe vestgalleri fantes ikke. I 1859 ble både høystolene og de gamle kirkebenkene fjernet. Nye lukkede benker med rektangulære vanger og dører ble innsatt, og i vest ble et galleri ”anvist til Brug for Menighedens mandlige Ungdom” bygget, mens ”den kvindelige Ungdom anvises Plads i Skibets Hovedindgang paa begge Sider”. Innredningen fra 1859 ble i 1948 erstattet av benker tegnet av arkitekt Konow Lund. Lukkede benker med gråmalte seter og rygger. Blå seteputer. Rette, gråblå vanger med enkle, umalte vangedører. Vangedørene skal være de gamle, ifølge Bergo (1951). Benkevangene på de fremste benkene har øverst en sirkelrund avslutning prydet med palmettmotiv. De er laget etter mønster av en benkevange som ble funnet under gulvet ved restaureringen i 1948.

Galleri

Orgelgalleri. Galleriet som ble oppsatt i 1859, ble tatt ned i 1948. Nytt galleri ble oppsatt i 1990. Det har en front med åpen brystning med traleverk som er kopiert fra korskillet. Malt i mønjerødt, lyst grått og brunt.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det var levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania og hadde åtte stemmer fordelt på manual og pedal. Pneumatisk overføring.”Orgelet hev den vanlege gotiske front”, skrev Litleskare 1930. Dette orgelet ble i 1948 solgt til Mo kirke i Modalen. Hamre kirke fikk isteden et hammondorgel i forbindelse med at vestgalleriet der det gamle orgelet sto, ble fjernet. Kirken fikk nytt orgel i 1990. Det ble levert av Gebr. Reil, Herfde, Nederland og har 13 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Mekanisk overføring. Orgelfronten har fått en 1700-talls form med lavt midtfelt flankert av to tårn. Feltene har klingende piper innrammet av ranker i gjennombrutt arbeid og krones av tunge, profilerte kronlister. Umalt.

Skulptur

Alterkrusifiks. Messing. 1700-tall? Høyt, slankt kors på flat, sirkelrund fot. Korsarmer og korstopp ender i dreiede knapper. Hengende Kristus med hodet kastet skrått bakover. Korslagte ben. Hodeskalle og korslagte ben festet til korset et stykke oppe på korsstammen. Korsformet innskriftsbrett med kløverbladformede ender. Foten prydet med masker, frukter og fugler. H. 26,5 cm. Skal stamme fra Garmannfamilien.

Rituelle kar

Alterkalk. Sølv med innvendig forgylt kupa. 1500-årene? Klokkeformet kupa som er sekundært forhøyet. Sekskantet skaft med nodus i form av flattrykt kule. Skaftet går over i vid, sekskantet fot med lav standkant. Foten har krusifiks i form av påloddet Kristusfigur med innrisset kors som bakgrunn. Nodus har graverte palmetter, ranker og rosetter. Standkanten har et utydelig stempel SM – muligens Sueder Meyer d.e. (1662-98) eller helst Schweder Meyer d.y. (1715-54). Kalken er av senmiddelaldersk type og må være identisk med ”Kalck aff sølff forgylt” som er nevnt i kirkens eldste inventarfortegnelse fra 1661. Kalken ”som var Brøstfeldig” ble ”omgiort” i Bergen i 1714-16 (regnsk.). Den kan da ha fått sitt stempel. H. 21 cm. Diam. kupa 11,2 cm. Diam. fot 12 cm.

Disk. Forgylt sølv. 1500-årene? Flat, tallerkenformet med oppbøyd kant. Sirkelformet speil som innskriver utspart firpass. Randen har innrisset hjulkors. Ustpl. Diam. 14 cm. Hører sammen med alterkalken.

Oblateske. Sølv. Nyere. Ovalt, rettvegget korpus med svakt buet lokk. Lokket har gravert kors. Stpl. under bunnen S&S.

Vinkanne. Sølvplett. Nærmest pæreformet korpus med hals som ender i sveifet munningsrand med vidt, utbøyd nebb. Svungen hank. Innrisset i bunnen ”Anskaffet Aar 1891 af Kirkeværge S.J. Skaar”. Stpl. ”Warranted best electroplate 1256”. H. 23 cm.

Skje. Oval skje med nebb. Langt skaft som ender i kors og kristogram. Stpl. M.Aase 830 S.

75 særkalker. Sølv.

Dåpsfat. Messing. Dypt, nærmest bolleformet dåpsfat med smal rand. Uten ornamenter. Ustpl. Diam, 38,4 cm. Dybde 12 cm.

To Rebekkakrukker.

Paramenter

En alterduk† og et rødt kledes alterklede† er nevnt i 1661. I 1693-95 fikk kirken en ”Ny Silchesyd Alterdug† Giufen af Sognepresten Hr. Anders Garmans Kieriste” (Thale Sophie Johannesdatter Lucht). I 1707 ble den regnet som ubrukelig. Da hadde kirken også fått en dreyels alterduk†, gitt av madame Urdahl (fru kapellan Christen Urdahl, født Garmann). Kirkens nåværende alterduk er av hvit bomull med heklet bord. Bordmotiv: kors i sekskantede felt.

Messehagler. I 1661-1721 hadde kirken en messehagel av fløyel†. a) Ennå finnes i kirken en messehagel fra 1755 av rødt, mønstret silkestoff fôret med hvitt linlerret. Bred casulaform med kort forstykke. Skulderknepping og bånd. Ryggen har pålagt kors av hvit silke kantet med trådslyngninger og glassperler. Skråstilt innskriftsfelt med borderte bokstaver IHS. Under korset brodert årstall 1755.

b) 1800-årene. Mørk purpur fløyel kantet med brede gullbånd. Nyere, dyprødt silkefôr. Kort, rettsidet med litt smalere forstykke. Ryggen har bredt kors av pålagte gullbånd.

c) 1993. Fiolett ullstoff med fiolett silkefôr. Usedvanlig bred casulaform. Ryggen har Y-kors av tre pålagte smale, røde silkebånd. Korsmidten har stor, hvit blomsterkrone. Forstykket har stolpe av samme slag med kristogram i hvitt. I fôret innsydd lapp ”Hamre kyrkje –93. B. Brosvik”.

d) Nyere. Stripet ullstoff i lyst beige og lyst grønt med innvevd rankemønster i lyst rødt, grønt og gult. Hvitt silkefôr. Bred casulaform. Rygg og forstykke har innvevd Y-kors i tilsvarende lyse farger. To tilhørende stolaer.

Lysstell

To store alterstaker. Messing. Balusterformet skaft som øverst ender i tallerkenformet mansjett og lyspipe. Midt på skaftet er festet to løse, dobbeltsvungne lysarmer med voluttopprullinger. Vid, rund, profilert fot. Uten innskrifter. Sannsynligvis identisk med to messing lysestaker – hver med to armer – som er nevnt i inventarfortegnelsen 1689. Ustpl. H. 49 cm. Diam. fot 22 cm.

Bergen Museum har en 1600-talls tinn lysestake fra Hamre kirke (Kat. nr. NK 218). Skaft med nodus som øverst ender i en lyspipe, nederst i en nedre mansjett i overgangen skaft/fot. Konisk fot som nederst bøyer kraftig ut og går over i en åttekantet fotplate. H. 24 cm.

I skipets østre del henger en stor 12-armet messing lysekrone av barokk type, men fra nyere tid. Balusterformet skaft som nederst ender i kule med ringer og profilert knott. Tolv dobbeltsvungne armer som ved festet ender i opprullinger med konturerte kronede hoder. Fra øverst på lysarmene grener seg ut mindre armer som bærer en øvre lyskrans. Høyere oppe på skaftet er festet en øvre krans dobbeltsvungen armer som ender i rosetter. Flate lysmansjetter og høye, utbukede piper for levende lys. Uten innskrift. Henger i kjetting. Antakelig identisk med en stor lysekrone som ble skjenket kirken i 1929 av gullsmed Magnus Åse.

I vestre del av skipet, på sørsiden, henger en seksarmet messing krone med balusterformet skaft som ender i kule nederst. Dobbeltsvungne lysarmer med vide, flate lysmansjetter. Kroneoppheng i form av en ring som gripes av en krok, utformet som en hånd. Oppheng i form av snodd jernstang i to deler. Ingen innskrift. En tilsvarende åtte-armet krone henger på skipets nordside. Den ene av de to kronene kan være identisk med en ”LyseCrone af Messing foræret af Hr. Christen Urdahl” (inventarfortegnelse 1707). Christen Urdahl var kapellan til kirken. Den andre kan være skjenket kirken av sogneprest Jens Bergendahl (1749-82) (Litleskare 1930).

Klokker

Av kirkeregnskapenes inventarlister fremgår at kirken hadde to klokker† i perioden 1661-1723. I dag har kirken fortsatt to klokker.

a) 1800-årene? Flat kroneplate med seks bøyler og hank. Huen nærmest konkav. Bratt, nedentil noe utladende korpus med slagring hvis underside skråner oppover innad. En vulst rundt halsen og tre vulster mellom korpus og slagring. Ingen innskrifter. Diam. 56 cm. H. 58,5 cm.

b) Større klokke. På halsen innskrift ”O. Olsen & Søn Klokkestøperi Nauen pr. Tønsberg 1917.” På korpus ”Land, land, land, hør Herrens ord”. Diam. 75 cm.

Bøker†

I 1661 hadde kirken en bibel in octavo samt en alterbok og en salmebok. I 1689 ble en ny alterbok og kirkeritual in quarto anskaffet. I år 1700 fikk kirken en ny graduale in folio.

Nummertavler

Tre enkle, rektangulære sorte nummertavler i skipet.

Møbler

To brudestoler. Tillempet barokk med armlener. Skinntrukket rygg og sete. 24 stoler i koret. Renessansetype, kopiert etter stol i Bergen Museum. Alle stoler nye i 1949, levert av Raknes møbelfabrikk.

I dåpssakristiet står et framskap hvis øvre del er gammel. Den skal etter tradisjonen stamme fra kirken, men fantes frem til restaureringen 1948-49 på gården Reigstad hvorfra den ble tilbakelevert. En ny nedre del ble da snekret. Øvre del har utskåret renessansedekor. To dører med portalmotiver flankert av tre pilastre som bærer klassiserende bjelkelag. Staffert i lyst mønjerødt, blågrønt og gult. Nedre del er en kopi av øvre del.

Piano mrk. Zimmermann.

Offerkar

Almissesamler. I koret henger en klingpung av rød silkebrokade fôret med hvitt skinn. Til bunnen er festet en bjelle. Pungen er festet til en jernring med holk for et 130 cm langt treskaft. Defekt.

Blokk. I skipet ved vestdøren står en blokk i form av en hul, jernbeslått eikestamme. Øvre del har form av en firskåren bjelke, nedre del er utformet som underkroppen av en romersk soldat med kort kjortel og bare legger. Oversiden er dekket av en jernplate. Under denne har fronten en hengslet ”døråpning” med spalte for mynter. Åpningen og oversiden er sikret med to jernbeslag og låser. Under beslagene er årstallet 1640 innskåret. H. 114 cm. Tverrsnitt 22,5 x 21 cm.

Blomstervaser

Sylindrisk sølvvase på alteret. Innskrift korpus ”Hamre kyrkja 1939. Frå Kyrkjepryd”. Stpl. David Andersen 830 S. To store keramikkvaser flankerer koråpningen. Mrk. BAY W.GERMANY 988-50.

Diverse

Et halsjern† ved kirkeporten, uten lås, nevnes i inventarfortegnelsen fra 1661. Av inventarlisten fra 1899 fremgår at det i kirken fantes en gammel kårde†.

Skip. I tårnfoten henger en modell av et tremastet linjeskip fra 16- eller 1700-årene med tre kanondekk.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården utgjør en lang, smal parsell i dalsenkningen hvor kirken ligger. Den er omgitt av en steingard med to porter. Tidligere er tre kirkegårdsporter nevnt. Frem til 1867 lå prestegårdens hovedhus, stabbur og en borgstue i forkant av kirkegården. En første utvidelse av kirkegårdsområdet fant sted i 1844-45 da den gamle kirkegården ble utvidet med et lite område både i øst og vest. En større utvidelse øst for kirken fant sted i 1877-78, og et lite område lengst øst på kirkegården ble innviet i 1901 samtidig med at området vest for kirkegården hvor det gamle prestegårdstunet hadde ligget, ble tatt i bruk som kirkegård. (Litleskare.) I nyere tid er en gravplass oppe på haugen sør for kirken tatt i bruk.

Ifølge kirkeregnskapene hadde kirken et benhus på 1600-tallet. I hvert fall fra siste halvdel av 1700-årene fantes det en gravkjeller øst for koret (se ovenfor under sakristi).

Gravminner

Familien Brunchorst anla i 1830-årene et dobbelt gravsted med jerngitter og fire lindetrær rundt på kirkegården. Gravstedet ble fjernet i 1868 og gravhellen brukt som dørhelle foran kirkens vestinngang. I dag ligger den like ved sakristiets sørside. Stor, dobbel gravhelle med utvisket innskrift med versaler: ”Christen Brunchorst - - - død paa gaarden Lille Bergen den 17. Januari 18--. Anna Dorothea Brunchorst født Bødtker - - - -”. Hellen er 187 cm bred og 186 cm høy. Uten ornamenter. På samme sted finnes en tilsvarende enkel gravhelle med utvisket innskrift. Kan være gravsteinen over presten G. Geelmeuyden som døde i 1787 og som opprinnelig ble gravlagt i gravkjelleren øst for koret. Hans gravstein lå som dørhelle foran syddøren i mange år (Litleskare).

Vest for kirken ligger en støpejernsplate over Johan Frøchen Dietrichson, sogneprest til Hammer, f. 17. juni 1804, død 22. november 1858. Over innskriften genius med snudd fakkel i relieff. Under: kors, anker og hjerte med krans rundt korset. På samme sted ligger en stor, udekorert gravhelle med uleselig innskrift.

En rekke gamle gravminner som ble funnet ved gravearbeider rundt kirken under restaureringen i 1948-49, ble den gang samlet for å tas vare på. De er senere forsvunnet.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-50, Kat. nr. 1149/03.
2. Statsarkivet, Bergen. Stiftamtmannen, pakke 1064 nr. 4-5, kirkeregnskaper, Nordhordland. Nr. 1719, 1728-30.
3. Statsarkivet, Bergen. Kirkestolbok l.nr. 106 1702-23.
4. Statsarkivet, Bergen. Prostearkivet, Nordhordland, besiktigelsesprotokoll 1, 1828-81. Visitasprotokoll 1-5, 1817-83.
5. Statsarkivet, Bergen. Bjørgvin bispearkiv, visitasmeldinger 1-11, 1817-98.
6. Statsarkivet, Bergen. Hamre prestearkiv, kallsbok 1, 1834-1931, forhandlingsprotokoll for kirketilsynet 1899-1924.

Trykte kilder

1. J. Neumann, ”Bemærkninger paa en Reise i Nordhordlehn, Søndhordlehn, Hardanger og Vors 1825” i Budstikken, 7. aarg. 1826.
2. Diplomatarium Norvegicum, bind IV og X, Kra. 1858 og 1880.
3. Johan Fredrik Lampe, Bergen stifts biskoper og præster efter reformationen, utg. av D. Thrap, b. I-II, Kra. 1895-96.
4. B. E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904 – Joh. Litleskare og K. Hjelmtveit, Hammarskyrkja fra dei eldste tider til no, Bg. 1931.
5. Agnethe Mohn, ”Malte rumdekorasjoner på Vestlandet”, Bergen historiske forenings skrifter nr. 44, 1938.
6. Einar Lexow, Norske glassmalerier fra laugstiden, Oslo 1938.
7. Lars Bergo, Hamre kyrkja, Bg. 1951.
8. NIYR = Norges innskrifter med yngre runer, b. IV, Oslo 1957.
9. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, b. I-II, Oslo 1973.
10. Anne Marta Hoff, ”Hamre kyrkje” i Osterøy i soge og samtid, Osterøy 1994.
11. Kristoffer Foldøy, Kyrkja ho er eit gamalt hus, Osterøy 1995.
12. Henrik v. Achen, Norske frontaler fra middelalderen i Bergen Museum, Bg. 1996.
13. Mona B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, b. I-II, Acta Humaniora, Oslo 2001.

Oppmålinger

1. Arkitekt Frederik H. Stockfleth, oppmåling 1858.
2. Arkitekt Johan Meyer, oppmåling 1897.
3. Arkitekt O. E. Pettersen, oppmåling 1947.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Himling o.kor

• 

  Nattverdsluke

• Inventar
• 

  Alterparti

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Krusifiks

• 

  Orgel