Ullerøy kirke

Ullerøy kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Sarpsborg kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.204744,11.121254
Fellesråd	Sarpsborg kirkelige fellesråd
Kirke-id	010500301
Soknekatalognr	05120601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Ullerøy (Christiansø) kirke, anneks til Skjeberg. Solgt til almuen 1723 «af en særdeles Kgl. naade» (kallsb.). Senere ble den største part solgt til fru oberstløytnant Mejer på Østby, mens 2 av eierne beholdt sine parter (løytnant Budde og sersjant Jacob Ørseng). Senere eiere: løytnant Brochman 1778, studiosus Lars Ziegler 1786 (pantereg.), løytnant Lorentz Broch 1790 (stiftsdir. pk. 26), skipper Lars Larsen Skoue på Østby 1801 (stiftsdir. pk. 27). Overtatt av Hafslunds eiere 1803. Solgt av Maren Rosencrantz' arvinger 1819 til kaptein Torstensen på Østby (prosteinnberetn.). Lars Jacobsen på Østby ble eneeier 1862. (Stamtavle over Østby-slekten, s. 19). Menighetens eiendom 1885 (kallsb.).

Kirken ligger rett vest for gården Østby i en nordvendt helling syd for veien Skjeberg—Fredrikstad. Kirkegården, som er utvidet flere ganger, er oppfylt i østre del, og kirkegårdsmuren danner forstøtning. Kirkegårdsmuren i nord, vest og syd er revet og erstattet av nettinggjerde.

Den eldste kjente kirken var oppført av tre og ble erstattet av en ny kirke av utmurt bindingsverk 1635. Den var 1721 så forfallen at det ikke ble holdt gudstjeneste i den (suppliquer), og 1725 ble den nåværende tømmerkirken oppført.

Kirken som ble revet 1635, omtales av Jens Nilssønn som trekirke, men den kjennes ikke i detalj. Den hadde ant. lavere og smalere kor, for 1623 omtales: « . . et Lofft som er giort I Coret. .», og «et Dørgerigt med een Nye Dør I Coret . .» (S. A. rentek.?). En reparasjon 1616, da det ble «Oplaugt udj Tornett en Bielche . .» (rentek.) viser at kirken hadde takrytter eller vesttårn. Det ser ut til at den hadde åpent røst inntil 1623, for da omtales: « . . 3 belcher som er Indlagt ivdj Kierkenn och Lofftet er Lagt paa . .» (S. A. rentek.?). Himlingen ble lagt over de nye bjelkene.

Om kirkens innredning er det ingen opplysninger. Av inventaret er en romansk døpefont og et gotisk krusifiks bevart i den nåværende kirken. En middelaldersk kirkeklokke er overlatt Skjebergdalen kapell. Kirken fikk 2 brudestoler† 1620—22. Samtidig ble anskaffet en ny messehagel.

Kirken fra 1635

Bygningen

Bindingsverkskirken ble bekostet oppført 1635 av «Olluff Rytter til Ous byegaard» (rentek.). Skipet hadde takrytter over vestre del, og koret var avsluttet med en «rundel» mot øst. Ved besikt. 1688 heter det: «Christiansø annex Kirche er af Bindingsverk opbygt med Muurede vegge der imellem af rød teielsteen oc Kalck, oc er samme Kirches opbiugning inden udj Kirchen paa Tuende steder med opstandere, oc derfra strechende Bielcher oc arme festet oc Styrchet, Mens paa een deel steeder er Kalcken af veggene udfalden ... l af de lange stolper eller opstandere udj Bindingsverchet paa dend Nordre side udj Choret, tillige med dend Bielche, som der samme steds tvert over ligger, er forraadnet, oc det derunder staaende Knæ nedfalden, som med een der under liggende bielche, oc Knær oven for Kunde hielpes oc Styrches. Kirckens veg paa dend Nordre side siunes uden til at være noget nedsiet, oc meenis at Svillen, som med bord uden paa er beklæd, skal have taget skade af forraadnelse . . . Kirchens fundament, under Bindingsverchet er af graa Kampe steen opmuuret. .» (bispeark, pk. 34). Grunnmuren hadde sviktet 1664 så kirken måtte oppveies, og det ble lagt « . . nye Suiller . . . Under Kirchen paa den søndre side efftersom de forige Waar gansche for Rodnede . .» (rentek.). Murmesteren måtte « . . Mure Under Suillen, saavelsom . . . fordøniche Kirchen paa den Søndre och Østre side». Ved oppførelsen omtales « . . Tømmermanden, som Kirchen Ophugh wdj Bindingswerck . .» og «Muuremesteren, som Kirckenn gandsche Opmuuret emellem Stenger» (rentek.). Bindingsverksrammen ble utmurt med rød tegl. Murverket ble pusset utvendig og innvendig, og trekonstruksjonen tjærebredd. Ved besikt. 1673 var kirkeveggene «... Heel schrøbelig, Och Vil paa den Nordre Side Vel Pindes och fordønniches . . Paa den Søndre Side saavel som begge Enderne Behøffffues Dend Nødvendigt At Kledes Med Boer» (bispeark, prot. 33). Året etter ble det sluttet kontrakt med «Harald Andersøn, Tømmermand boende udj Schieberg . . . Kirchen og Sanghuus veggene som er af Bindingsverch og meget brøstfeldige ofuer alt paa begge sider med Bord beklæde Ittem og med Lister saa vel ofuer Sammen Komsterne af Bordene som omkring vindue-Karmene Vel forsiune . .» (S. A. Bilag til kirkeregnsk.). «Kirken oc Chorets vegge uden paa ere med bord beklæde oc Syede som ere temmelig gode, mens behøfdes at rør bredes» heter det 1688. Skipet hadde vestportal, som fikk ekedør 1635 (rentek.) og ny dobbeltdør 1691 (bispeark, pk. 57 A). Kirken hadde sydportal, for 1635 omtales «begge Kirchedørre», og 1680 ble det innsatt «2 nye winduer ved den søndre Kirchedøren» (S. A. bilag til kirkeregnsk).

Takstolen hadde iflg. besikt. 1688 sperrer og tverrbånd. Bordtakene ble ved oppførelsen tekket med tegl, men 1664 ble det lagt spon på koret (rentek.). Ant. siktes det her til taket over rundelen, hvor det vel var vanskelig å få tegl til å ligge. Det heter nemlig 1673: «Den Østre Gaffuel, som Er Tegt med Spaan . .» og «Taget Offuer Cors Gauflen» må tjærebres (bispeark, prot. 33) og 1688: «Rundeelen paa Chorets østre gaufl er med spaan belagd, som oc ere u-dygtige til begbredning, hvor fore i tide udj deris sted 2000 nye spaan Siunes at vil for bruges . .» (bispeark. prot. 34).

Himlingen ble ved oppførelsen lagt av «14 tølter Danmarches Deller» (rentek.). Beskrivelsen fra 1688 viser at himlingen la over loftsbjelkene, som har vært avstivet mot bindingsverkets stendere med knær.

Gulvet, som ble lagt 1635, fikk nytt bjelkelag 1685 (S. A. rentek.?) og ble ytterligere reparert 1696 (bispeark, pk. 57 A).

Takrytteren, som ble oppført av mureren 1635, satt på vestre del av skipstaket med vestveggen bygget opp over skipets vestgavl. I kontrakten med Harald Andersøn heter det nemlig at han skal bordkle «Thaarned som er bygt fremmen ofuer Kierchen paa dend westre side . .». Ved besikt. 1688 heter det: «De tvende Kaars Bielcher under ved Tornefoden er af raad for dervet, i hvis sted andre nye behøves, i lige maade er oc een Bielche der neden under som udj Muuren er indlagt forraadnet, som dog paa tvende steder med Knær oc opstandere under er styrchet . . .» (bispeark. prot. 34). Hjelmen ble spontekket da kirken ble reist, og «Jacob Hollender hyttesmedt wed Suinssund» laget «enn stoer Jern Spiir» som bar «l forgyldt Kaaberfløye» (rentek.). En tømmermann «... Sydde Tornit Rundtomkring, med Deller, och lagde Spon paa Spiren ofuer for deellene . .» 1664 (rentek.), og «Taarne Serchen» ble tjærebredd 1685 (S. A. rentek.?).

Interiør og inventar

Kirken ble innredet med nye stoler † (1636), prekestol (1637), dåpshus† (1638) og kort tid etter altertavle. En svarver utførte «Atschillig Knapper, Stolper och Piller som bleff forbrugdt i Corridt, Populturedt† och Stoelen»† (rentek.). Dåpshuset† sto i koret, likeledes 3 stoler† (S. A. rentek.? 1685).

Altertavle bekostet av kirkevergen Oluf Rytter mellom 1642—58 (kirkestol). Messeklærne ble oppbevart i alterskapet† (rentek. 1664).

Ved en besikt. 1673 påpekes det at stolene † var brøstfeldige, og at pulpituret † trengte stoler. Året etter ble det innsatt «l nye windue i pulpituret». Stolenes skrøpelige tilstand påpekes atter ved besikt. 1688.

4 små «Alle Basten Billeder» † forært av fru Maren Mogensdtr. [Skram?] (invl. 1673).

Rituelle kar, Kalk† og disk† vekt 12½ lod (invl. ant. 1640). Muligens identisk med kalk og disk av forgylt kobber (invl. 1673). I besikt. 1688 anføres det at kalken † er så liten at «Sogne Præsten sig besverger dend icke at kand bruge». Oblateske † av sølv (invl. 1708). Dåpsfat† «ett trøgt Mesing Bechen» forært 1639 av fru Maren Skram til Rammer gaard (kirkestol).

Paramenter. Alterduk† forært av Franz Jonsen på Hornnes 1625. Muligens identisk med en alterdug av dreil (invl. ant. 1640). Alterklede†, flamsk, gitt av Gulbrand Frandsen og Paul Porse 1613 (Bakke, s. 261). Alterklede†, «ulden pralsagtes» samt alterklede† av «blommet trøgt ostindisk Cartun» med familien Bielkes våpen (invl. 1673), forært av fru Anne Bielke. Messehagel † av «sort Enngelst med en Rød Kors paa» (invl. ant. 1640). Messehagel † av «U-ægt Gylden Støche» forært av Birgitte Sal. Anders Olluffsøns (invl. 1673). Messehagel † av rød atlask med tynne «gullpossementer», forært av jomfru Wibeche Bielke (invl. 1688).

Lysstell. 2 messingstaker † hver med en pipe, kjøpt A⁰ 90 (1590?) (kirkestol ant. 1640). Muligens identiske med 2 gamle messingstaker † til talglys som nevnes i invl. 1673. l par store messingstaker † forært av Franz Jonsen 1625 eller 1639 (begge årstall er angitt i kirkestol, ant. fra 1640). l liten lysestake † av jern, en lang lysestake † av tre med 8 piper (kirkestol ant. 1640). Lysestake † med 2 piper til talglys og stang på midten til vokslys (invl. 1673). 2 små messingstaker † (invl. 1708), tilføyd: «borttagen af Svendsken». 2 fortinnete lysekroner † (invl. ant. 1640).

l liten klokke† (invl. 1673), l liten håndklokke† (invl. ant. 1640).

l gammel jernbeslått kiste† med «et forhøffuit Laag», og l liten «pryss Kiiste† nesten nye» (invl. ant. 1640).

Kirken fra 1725

Bygningen

Den nåværende kirke, som ble oppført av tømmer 1725, har rektangulært skip med litt lavere og smalere kor. Kirken ble bekostet av de nye eiere og fikk åpenbart bare det aller nødvendigste utstyr med en gang. Således hang klokkene under taket inntil vesttårnet ble oppført, ant. først 1762. Ved en omfattende forandring 1908 ble tårnet revet og kirken forlenget ca. 3 m mot vest i full bredde og høyde. I vesttilbygget ble det innredet våpenhus foran vestportalen med gallerioppgang og dåpssakristi henholdsvis i nord og syd. Det nye vesttårnet har 8-kantet hjelm og står halvveis innpå kirkens vestre utvidelse. Inntil korets nordvegg ble det 1889 bygget sakristi. Skipet har vestportal og koret sydportal. Koret har ett sydvindu og skipets langvegger 3 par tilsvarende vinduer, det vestre par belyser vesttilbygget.

Tømmervegger

Tømmerveggene ble 1725 laftet opp på grunnmur som ant. ble ommurt 1908. Veggene manglet opprinnelig utvendig kledning, og 1732 ble det klaget over at sydveggen begynte å råtne (brev fra Nedre Borgesyssel, pk. 28). Først 1736 var veggene « . . med Bord beklæd, men Beklædningen ikke anstrøgen . .» (stiftsdir. pk. 25). Kledningen ble flere ganger reparert, og 1881 ble den rødmalte tømmermannskledningen hvitmalt. Denne kledningen ble 1908 skiftet ut med profilert supanel som ble hvitmalt, men den eldre kledningen av ca. 30 cm brede bord er det rester av i tårnet. Gavlene står innvendig upanelt. De er tømret helt til mønet av utilteljet rundtømmer. Gavlen mellom skip og kor er avstivet med 2 støtter fra skipsloftet. Innvendig er skipets vegger avstivet med strekkfisk. Tømmerveggene sto upanelt inntil de i 1890-årene ble kledd med smalt, stående faspanel (Erdmann). I flukt med underkant av vinduene går en brystningslist. Korskillet ble fjernet i 1890-årene (Erdmann). I koråpningens nordside er det nå en 60 cm fremspringende brannmur, men forøvrig åpner koret seg i full bredde og høyde mot skipet. Ved besikt. 1731 heter det: «Det søndre Vindue ej med bendeskinder forsiunet, derfor Veggen udgleeden» (brev fra Nedre Borgesyssel, pk. 28). Året etter var vinduet reparert. Korets nordvegg har ant. hatt et vindu som er blitt forandret til sakristidør da det ble oppført. Skipets sydvegg hadde i vestre del et lite, høytstilt vindu som belyste galleriet. Det ble panelt igjen da kirken ble utvidet. Skipets opprinnelige vestvegg har nord for galleriportalen et vindu som nå vender ut mot vesttilbygget. Syd for portalen er en større åpning gjentømret. Disse 2 vinduene kan ha belyst galleriet før det første vesttårnet ble reist. Vinduene i vesttilbygget ble 1908 laget tilsvarende kirkens andre vinduer med rektangulær ramme, midtpost og losholt. På loftet ligger 2 rektangulære vindusrammer (49 X 122 cm) med profilerte sprosser og en rektangulær ramme (64 X 90 cm) med samme profilering.

Tårn

Tårnet hadde før ombyggingen 1908 et spir som nå ligger på loftet. Spiret har forgylt kobberfløy med innskrift: «General Auditeur Niels Brabrand frue Christine Marie Sehested 1762». Da takverket over skip og kor ikke har merker etter takrytter, har klokkene ant. hengt på loftet inntil 1762. Tårnet, som kjennes fra fotografi, var uforholdsmessig stort og må ha vært oppført uten konstruktiv forbindelse med skipet, for vestgavlen bærer ikke merke etter det. Veggene hadde tømmermannspanel og vestveggen rektangulær portal. Tårnet var avdekket med bordkledd pyramidetak. Det nåværende vesttilbygget er oppført av bindingsverk, panelt som kirken forøvrig og avdekket av tegltekket sadeltak i skipstakets forlengelse. Den skifertekkete hjelmen bærer fløy med årstallet 1908. Sakristiet ble 1889 oppført på nordsiden av koret og overdekket med pulttak. Veggene står på granittgrunnmur og er panelt som kirken forøvrig. Det fikk inngang i vest og vindu mot nord og øst. Senere er sakristiet utvidet ca. 3 m mot vest og nordveggen har fått 2 vinduer.

Tak

Taket over skip og kor bæres av aser som er laftet inn i gavlveggene. Åsene stikker 15—30 cm frem på vestsiden av skipets opprinnelige vestgavl hvor de er avsneiet på undersiden. Over skipstaket er åsene senere understøttet av 2 sperrebind. Åsene bærer tegltekket bordtak. Loftsbjelkene er laftet inn mellom langveggenes øvre omfar. I skipet er loftsbjelkene senere hengt opp i en bjelke som spenner fra gavl til gavl. Loftsbjelkene har farverester som viser at himlingen har ligget over bjelkene. I 1890-årene ble bjelkene underkledd med smalt staffpanel. Over vestgalleriet er himlingen hevet ca. 25 cm. Gulvet i skipets midtgang ligger ca. 3 cm lavere enn under benkene. I koråpningen er det 2 trinn opp til korgulvet.

Innredning og inventar

Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg.

Fra middelalderkirken er bevart døpefont og krusifiks. Fra renessansekirken altertavle, prekestol og 2 benkevanger. Benker og galleri fra 1894. Interiørets farver: Av 1700-årenes farver finnes spor, bl. a. på den gamle himlings bjelker som kan sees på loftet. Bjelkene er opprinnelig malt mønjerøde, senere grå. I veggen ved tårnet ligger en sekundært anvendt bjelke, hvitmalt med blå marmorering. Da døren mellom barnesakristiet og kirken ble tatt opp, kunne man se at tømmerveggen var lys-marmorert innvendig. Interiørets farver idag: Tak og vegger i gulhvitt. Grågrønt brystpanel. Taket inndeles av 2 diagonallister med gipsrosett i skjæringspunktet. Elektrisk lys og ovnsfyring.

Alter

Alter oppført i sammenheng med altertavlen, ant. 1725. Fyllinger i profilert ramverk. På fremsiden fasete hjørner (noe av treverket nytt). Gulvet i alteret består av løse bord (åpent til gravkjeller nedenunder).

Altertavle

Altertavle i renessanse og bruskbarokk. Utført mellom 1642 og 1658 (kirkestol). Bekroningen ble ant. fjernet 1725, storfelt og vinger fjernet 1894, men gjeninnsatt da tavlen ble restaurert av Domenico Erdmann 1927. Storfeltet innrammes av profilert tannsnittlist og flankeres av kraftige, korintiserende frisøyler med prydbelte. Postamentet og frisen forkrøppet. Toppstykket har portalmotiv, flankert av pilastre med beslagornamentikk. Storvinger med brusk og bladornamentikk samt kartusj. Toppvinger med brusk og bladverk. Stafferingen ant. fra slutten av 1600-årene. En nyere staffering (1725?) samt overmaling fra forrige årh. ble fjernet ved restaureringen. Til v. Rytters våpen (rose under sparre, på hjelmen vesselhorn og sparre) tilh. Handingmann Rosensverds våpen (et tre samt korslagte kårder). I storfeltet maleri av nådestolen. Øverst Gud Fader med tiara, derunder den døende Kristus på korset, omgitt av flammerøde draperier, nederst duen. Gråblå skyer med englehoder. Under bildet med gule bokstaver på sort bunn: «Jesu Christi Guds Søns Blod Renser oss fra al Synd». Ringmarmorerte søyler i brunt og hvitt. Under toppstykkets portalramme en Salvator Mundi. Lyseblå vinger med staffering i rødt, oker, grønt og grått (opprinnelig gråblå bunn med rødt og gull, senere overmalt med kromgult og blått. Jfr. Domenico Erdmanns innberetn. 1927). I kartusjene gulhvit innskrift på sort bunn, Matt. kap. 26 v. 26. På postamentet Johs. kap. 14 v. 12. Muligens kan stafferingen ha vært utført av «konsterfaren Mester og Contrafeyer» Franz Franzen Hornnes i Skjeberg. (Norsk slektshist. tidsskr. IV, s. 272.)

Alterring

Alterringen som nå er avlang og rundet, var tidligere rettvinklet med åpning på midten. Balustrene, som var marmorert, er anvendt til rekkverk i tårnoppgangen.

Døpefont

Døpefont fra 1100-årene; kleber, kalkformet. Kummen har 4 brede border (a—d, ovenfra): a) siksakbånd over taufletning, b) fiskebensmønster, c) siksakbånd mellom 2 motsatte taufletninger, d) lik b. I kummen innvendig er hugget et kors. På skaftet og foten bånd med fiskebensmønster. H. 57 cm, diam. 63 cm.

Prekestol

Prekestol fra 1637; ek, 4 fag, i storfeltene portalmotiv med 6-bladet intarsiastjerne i fyllingen (Franz Jonsens våpen). Brede, kannelerte, joniske pilastre. I de nedre smalfelter sirkler hvori innskåret 1637. Prekestolen sto ant. opprinnelig i bonet tre, med sorte svikler og pilasterpostamenter, men ble staffert 1639 med grønt, mønjerødt og gull. Stafferingen ble delvis restaurert av Domenico Erdmann 1927. Englehoder i de øvre smalf elter. Bunn og karm ny. Oppgang ant. fra 1894. Foten innkledd av 5-sidet kasse.

Benker

2 benkevanger fra 1636. Ant. også benyttet i kirken fra 1725. Begge er avskåret nedentil samt i flat bue oventil, derved er ornamentikken noe ødelagt. På begge vanger går langs kanten et kraftig slyngbånd med bosser, derunder står på den ene med versaler: «Frandz Ionsøn» årstall 1636 samt et våpen med 6-takket stjerne. Nederst palmett. På den andre vangen et kristogram over årstallet. Nederst palmett. Overmalt gulbrune. H. 91 cm, br. 29,5 cm. 3 tilsvarende benkevanger eides av Bernt Hansen, Selbak. De er nå i Borgarsyssel museum. Alle har årstall 1636. Den ene har Handingmann Rosensverds våpen (en tilsvarende vange er anvendt i en stol hos Johan Jensen Kjølberg, Selbak). En vange har våpen med skrå krenelering. Vangene har opprinnelig hatt trefarve med små, innsvidde kors. Senere malt i rødt (1639?) grått (1725) tilsist brunt. Br. ca. 34 cm. Benkerygger fra Ullerøy kirke er anvendt til binger på Hjertås i Skjeberg. I tårnfoten ligger noen simple trebenker, malt rødbrune, ant. fra galleriet. Benkene fra 1894 har sveifete vanger med trepassformet bekroning og åpen rygg.

Galleri

Galleriet understøttes av fasete søyler. Brystningen består av brede, tettstilte, sveifete bord. Gråmalt brystning. Grønne søyler.

Orgel

Orgel bygget av Brynhildsrud på Moss 1905. Prospektet innarbeidet i galleribrystningen. Farver: Grågrønt med forgylte ornamenter og sorte lister. 5 stemmer.

Skulptur

Krusifiks fra midten av 1200-årene. Ek, hodet svakt mot venstre, føttene naglet over hverandre. Flettet tornekrone, som er skåret i ett med hodet. Lange hårlokker ned på skuldrene, småkrøllet bart og skjegg. Øynene ant. halvåpne. Lenderklede med stort foldekast over hver hofte. Parallelle folder med V-formet midtparti. Nye armer. Krusifikset er sterkt overmalt, slik at en rekke detaljer ikke kan sees. H. ca. 82 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Paramenter, Antependium † av broget klede, alterduk† av dreil (kallsb. 1732). Antependium og trekk på knefallet av rød plysj (1894?).

Messehagel † av rød silke med «forslidte guldtagger» (kallsb. 1732). Messehagel; ant. 2. halvd. av 1700-årene, rød fløyel, brede, bueformete gullgaloner med rankemotiv påsydd langs kanten, danner bredt kors på ryggen, samt 2 vertikalbånd på brystet. Skjellformete sølvhekter. 100 X 81 cm. Messehagel; rød fløyel med gullgaloner gitt av Anne Jensdatter Naalum 1887.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke; middelaldersk, overlatt Skjebergdalen kapell. 2 klokker støpt av O. Olsen & Søn 1908.

Offerkar

2 almissetavler; ant. fra 1700-årene, fint profilerte, sortmalte. Den ene defekt. Dreid skaft, innskrift «Taf Le». Mål ca. 44 X 24 cm. Den andre har tilskåret ryggbrett og skaft. På ryggbrettet innskrift: «Scholetafle». 48 X 25 cm, h. 19 cm.

Møbler

Stol, midten av 1600-årene; treverket dreid, H-kryss, høytsittende tverrspross mellom forbenene. Overstoppet rygg og sete. Ryggen reparert. H. 96 cm, br. 44 cm. 5 nye stoler, utført som kopi av den gamle stol.

Nummertavler

Nummertavler, 2. halvd. av 1800-årene. Halvrundt toppstykke. Sortmalt med hvit innskrift «Ved Skriftemaal, før Prædiken, Efter Prædiken», 69 X 52 cm.

Diverse

Kårde. En gammel kårde med håndtak av messing ble funnet i tårnet. Reparert og varetatt av Lars H. Østby, Selbak.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1923 mot vest og nord, 1646 mot syd. Øst for kirkegården ligger et kombinert likhus og redskapshus i panelt bindingsverk.

På kirkegårdens vestside ble det 1691 oppført ny port† med tak over, ant. vanlig sadeltak, idet «4 smaa vindskier» ble forferdiget. Porten ble tjærebredd (regnsk.). Kirkegårdsporten var for smal (visitas 1817) og ble erstattet av ny port† 1820 (prosteinnberetn.).

Utenfor kirkegården ligger en sten med årstall 1650 og initialer B K D. Angivelig ble stenen benyttet til å binde hester i (hull til rep.).

Gravkammer

Under alteret er det et gravkammer, ant. fra begynnelsen av 1700-årene, 400 X 240 cm, h. under gulvet 125 cm. Det er murt av natursten som er pusset og hvitkalket. Kistene, som er meget defekte, står i 2 høyder på nordsiden av kammeret, på midten står en stor kiste og på sydsiden 3 barnekister. I grunnen er det fyll med rester av mursten fra 1600-tallskirken. Kistene er uten innskrifter. De har rikt profilert lokk og har vært overtrukket med sort ullklede. Kisteprofilene er fra 1700-årene (sml. RIG bd. l 1918. Sth. 1919, Martin Ohlsson: Kistformer från Riddarholmskyrkan i Stockholm, s. 37—43).

I kirken fantes en messingplate † med innskrift over jomfru Wivike Bielke, som døde 1693 (Fortidsminnesmerkeforeningens korresp.). Det kan ha vært et epitafium eller et kistebeslag. Det fantes også diverse andre beslag i kirken (Fortidsminnesmerkeforeningens korresp.), muligens kan det ha vært kistebeslag.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Regnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1670—81. Kirkestol 1615—1722. Embedsprot. 1731—49. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57 A (fragment av kirkestol ca. 1640 samt regnsk. 1691, 1696), pk. 57 B (1703), pk. 5 (besikt. 1722), pk. 6 (innkomne saker 1721), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731, 1732), pk. 46 (prosteinnberetninger 1797, 1800—10), pk. 48 (1816—19), pk. 49 (1820—28),visitasprot. 1817—21. Idd og Marker pantereg. 1778, 1786, 1796. Stiftsdir. pk. 25 (1736—37), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801). Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1634—39, 1656—68. Kirkeregnsk. pk. l d (1616—18). Suppliqver 1710—11, 1721, 1727. Norske innlegg 1721, 1722. Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820—21, 1827, 1836, 1840.
3. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819. Kallsb. i prestearkivet (med avskrift av kallsb. 1732). Innberetn. ved Domenico Erdmann 1926. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

1. R. B. 511, 545 (1397) «Ulrøy k».
2. J. N. V. «Ullerud (anneks til Skjeberg) trækirche».
3. Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1953.

Oppmålinger

1. 2 blad ved ark. Arno Berg 1920. (Antikvarisk arkiv.)