Slavekirken på Bergenhus: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén'' | ''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt. | I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt. | ||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 13:35
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén
Bakgrunn
I tilknytning til «Bergens Festnings Straffeanstalt» det såkalte «Slaveriet» på Bergenhus, ble det i 1840 innredet et eget kirkerom − Slavekirken − i Håkonshallens kjeller-etasje. Ordningen med slavekirken varte visstnok ved til 1878 da anstalten ble nedlagt.
Kilder
- Bergen 1814−1914, utg. Bergens kommune, red. Carl Geelmuyden og Haakon Schetelig, bd. l, Bergen 1914.
- D. Thrap, «Bergens Strafanstalter i 1850−60 Aarene.» B. H. F. S. 18, Bergen 1912.