Li, forsvunnet kirke

Fra Norges Kirker

Sideversjon per 4. mai 2012 kl. 14:16 av FCBot (diskusjon | bidrag) (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +))
Hopp til: navigasjon, søk


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld

Noe ovenfor den eksisterende Lidar kirke, mellom gårdene Berg og Skammestein, skal det i følge en lokal tradisjon ha ligget en kirke i middelalderen.[1] Grunnen til gården som kirken lå på skal ha hatt navnet Lidarnes.[2] I Dietrichsons bok fra 1892 heter det at ”Omkring reformationstiden skal et lidet kapel paa Li være sløifet”.[3]

Også deler av kirken på Li skal etter tradisjonen ha blitt innlemmet i Hegge stavkirke, bl.a. porten til kirkegården. ”Resterne af Lidar Hæras Kapel blev nedrevet, hovedsagelig fordi Almuen fra Lidar Hæra brugte at Korse sig, naar den gik igjennem Porten”.[4] Det er også opplysninger om vindusglass fra kirken. ”I Lidar Kapel var Glasmalerier, hvoraf Overlærer H. Pettersen i Kra. har en liden Bit, resten er ødelagt”.[5] I beskrivelsen av eksisterende og antatte tidligere annekskirker til Slidre kirke fra 1750 heter det at det i tillegg til kirken på gården Alfstad også hadde stått en kirke på Li "i en samling gaarde, der kaldes Morstad Bygden, og er der en Tradition, at Hegge Kirke skal være opbygd av disse 2de Kirker, som ej kann være utrooligt".[6]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brev fra H. Kvarving til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
  2. Riksantikvaren. Lidar kyrkje, 1932-1982. Mangfoldiggjort manuskript.
  3. Norges Kirker, NIKU. H. Ruge, Beskrivelse om Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750. Avskrift i A. Bugges manuskripter.

Trykte kilder

  1. L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
  2. N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkjejubileum”, Valdres, 29.10.1957.
  3. A.M. Hålemoen, ”Lidar kyrkje, aner før svartedauden”, Samhold-Velgeren, 31.1.1970.

Fotnoter

  1. Hålemoen 1970.
  2. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  3. Dietrichson 1892, s. 310.
  4. Kvarving 1911.
  5. Kvarving 1911.
  6. Ruge 1750.