Sæbø kirke

Sæbø kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Radøy kommune
Prosti	Nordhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.612413,5.152872
Fellesråd	Radøy sokneråd
Kirke-id	126000201
Soknekatalognr	01060102
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Sæbø kirke var sognekirke med egen prest i middelalderen. Presten i Sæbø nevnes i DN I, 206 og DN IV, 188 (1329). Prest og kirke i Bergens kalvskinn p. 54b og 55a. Etter reformasjonen ble Sæbø kirke annekskirke under Manger. ”Sæby sognn paa Raden” nevnes i 1568 (DN IX, 797).

Middelalderkirken†

Middelalderkirken var antakelig en stavkirke. Den kan ha vært viet til St. Botolf. I hvert fall fantes det et Botolfsbilde i kirken. En halv månedsmatbol i Sæbø, indre gard, var ifølge Bergens kalvskinn bestemt til ”lysingar firir botolfs skrift”. Bergen Museum har en døpefont og to prosesjonsstaver som stammer fra middelalderkirken på Sæbø. På en inventarliste fra 1661 nevnes også et gammelt munkeskap som messeklærne ble lagt i.

Døpefonten (BM Ma 33) fra 1200-årene har en kum av kleber, mens skaft og fot er av gotlandsk kalkstein. Den kan være satt sammen av to fonter. Rund kum med bratte, svakt buede sider og bunn som trapper trinnvis inn mot skaftet. Kummen bæres, foruten av selve skaftet, av tre hodeformede konsoller i overgangen kum/skaft. Skaftet er satt sammen av to deler, har rundt tverrsnitt og er svakt konisk. Rund, utladende fot med 11 cm høy, loddrett standkant. H. 112 cm. Diam. kum 59 cm (innvendig) og 67 cm (utvendig). Diam. fot 75 cm.

To prosesjonsstaver (lysestaker). (BM Ma 150 a-b). Ant. nordtysk arbeid ca.1450-1500. Ensartede, bortsett fra englefigurene som kroner stavene. Disse holder lysestaker i henholdsvis venstre og høyre hånd, og viser at stavene har vært båret på hver side av en fane, et relikvieskrin eller liknende. Stavene er av furu, mens englene og kapitélene de står på, er av eik. Stavene er utformet som slanke, gotiske søyleskaft som øverst ender i en halsring og et gotisk kapitél med sekssidet abakusplate som danner basis for englene. Kapitélene har ribber med krabbedekor og rester av gotisk hengverk. Abakusplaten er omgitt av en lav grindverksbord i gjennombrutt arbeid. Englene har kapper og holder åttekantede lysestaker i hendene. Vingene på den ene engelen er bevart. Kapitéler og engler er lerretstrukket, kridert og staffert med sølv, gull, rødt, blått og hvitt. H. kapitél med engel 40 cm. Diam. abakus 20 cm. Lengde staver 187 cm.

Kirken fra 1634†

En ny kirke ble bygget i 1634 ifølge et utskåret årstall over vestdøren (Litleskare). I 1686 beskrives den som ”een Tømmer bygning Kirchen [skipet] 18 Alen lang, Coorit 10 Alne i Kant med Thaarn paa och Vaabenhus under Thaarnit”. I 1640-41 ble skipets og korets nordside bordkledt. Muligens har nordsiden av bygningen stått uten kledning til da. I 1645-47 repareres og bordkles tårnet. Samtidig legges ”suetak [ant. veggkledning] paa dend øester side aff kirchen” for 21 riksdaler. I 1650-52 repareres bordkledning og gulv. Det arbeides i 44 dager. Tårn og kirke tjærebres med fem tønner tjære. I perioden 1640-1720 tjærebres kirken regelmessig i regnskapenes toårsperioder med vanligvis to tønner tjære, men når hele bygningen tjærebres, medgår 4-5 tønner. Bordkledningen repareres eller fornyes også regelmessig. Lem over skipet legges i 1653-55. I 1696-98 repareres tårnet og våpenhuset. I 1719 anføres at kirken ”som fra grunden af gandske war foraadnet og fordærwed, er Anno 1719 reparered, meed eet nyt taarns opbyggelse og nyt pandetags opleggelse, saawelsom nyt suetag”. Sutak og tårn med kjøler og vindskier ble tjærebredt to ganger. I alt seks tønner tjære medgikk, samt 300 ekenagler til bordkledningen. Resultatet var at stiftsskriveren i 1721 kunne meddele at Sæbø kirke ”er een Tømmer Bygning, som gandske var forfalden, og A^o 1719 fra Grunden op Repareret, og meed eet nyt Taarn, Suetag, nye Pander i stæden for Bordtag, blef forsiunet, saa dend nu er i meget god Stand, og ey behøver nogen Reparation”. Koret var ifølge skriveren 10 alen langt og 11 alen bredt, mens skipet var 18 alen langt og 13 alen bredt. Ifølge en branntaksasjonsforretning i 1856 hadde kirken i vest et våpenhus av bindingsverk tre alen langt og med samme bredde som skipet. Over våpenhuset sto tårnet som raget 4 ¾ alen opp over skipets tak. Det var tekket av en hjelm i form av en firsidet pyramide, åtte alen høy til spissen ”hvorpaa et Jærnspir med Kobberfløi og 2^de Kobberkugler”. Tårnet var bygget av bindingsverk med tjæret bordkledning. På korets nordside sto ”et Standerværks Udstik bestaaende af Fordør og et lidet Sacristi. Over hele Kirken er Bjelkelag og Loft”.

Interiør og inventar

Taksasjonsprotokollen fra 1856 forteller at kirken var ”forsynet med Alter og Altertavle, Predikkestol, Døbestol med Døbefont af udhuggen Viksten og et stort Mæssingbækken samt 24 Stolestader og over Hovedindgangen en Pulpiturstol i Bredde med Kirken hvortil fører en Trappegang fra Skibet”. Kirken var ifølge Litleskare uten dekorativ maling innvendig.

Altertavlen kom til kirken i 1708. I kirkeregnskapet anføres at ”Efttersom der war ingen skickelig altertafle till denne kircke, er giort een af bilthugger-werck, hworfor effter betingning er betalt bilthugger Jørgen Christopher Schauer effter bewiis 28 Rdr”. Menigheten betalte 18 Rdr. Resten ble betalt av Manger kirke. I 1712 ble altertavlen staffert for 1 Rdr.

Altertavlen er i dag på Bergen Museum (BM NK 259). Den er bygget opp med et nedre smalfelt (predella) og et storfelt som er avdelt i tre mindre felt av fire korintiske pilastre. Disse bærer et klassisk bjelkeverk med smal arkitrav, frise og høy, utkragende kronlist. Over denne en svungen, brutt gavl med englehoderelieff.

Nedre smalfelt har en oval innskriftstavle innrammet av skårne akantusranker. Tavlen har følgende innskrift: ”Til Taflen Sæbøe Menighed / som Ma[nge]r har foræret / at ziire Tempelhuset med / Hins Hielp den anden været / En Tid var tænkt dog holdtes til / At ikke mer blef / Før Sytten Hundrede dertil / De otte Aar man skref”.

Storfeltets midtfelt har en utskåret fremstilling av Korsfestelsen med hengende Kristus på korset, omgitt av Maria og Johannes. De to flankerende feltene har skårne fremstillinger av to av dydene i form av kvinneskikkelser – til venstre troen (Fides) med bok og – merkelig nok – med anker. Til høyre håpet (Spes) med en due. Tavlen hadde tidligere ”et kors som stod paa skraa ut fra tavlen” (Litleskare). Korset må ha tilhørt troen og ankeret håpet, men korset er forsvunnet og blitt feilaktig erstattet av ankeret.

Sæbøtavlen har visse motivmessige fellestrekk med den eldre altertavlen fra Haus kirke (fra 1678). Begge tavlene har utskårne korsfestelsesfremstillinger flankert av figurskulpturer i mer enn dobbel størrelse. Englerelieffet over Haustavlens storfelt er identisk med englerelieffet i Sæbøtavlens gavlfelt. Sæbøtavlens englerelieff er skåret ut av samme stykke som resten av gavlfeltet – i motsetning til de øvrige figurene på tavlen, samt akantusrelieffet som kroner de to dydene og ranken som omkranser innskriftstavlen på nedre smalfelt. Det kan bety at Sæbøtavlen er tegnet og snekret av samme snekker som snekret Haustavlen, og at Schauers arbeid har innskrenket seg til å skjære figurene og aktantusrankene. En tilsvarende arbeidsdeling ble gjennomført for Schauers og snekker Dølls vedkommende når det gjaldt altertavlen i Korskirken i Bergen (Norges Kirker, Bergen, B. II s. 135 f.).

Farger: Storfeltet har brunsort bunnfarge og grå, marmorerte pilastre på rød bakgrunn. Bjelkeverket og gavlen er staffert i grått, rødt og grønt med marmorert frisefelt. Kristus henger på brunt kors. Gull hår, skjegg og lendeklede. Maria og Johannes har grønne kapper. Maria har rød kjole, mens Johannes har okergul kjortel. Fides har grønn kledning med gullbelte, mens Spes har rød kledning.

Predella er marmorert i grått og rødt. Sort skriftfelt med gull ramme og bokstaver. Grønne akantusornamenter. Største h. 232 cm. Største br. 202 cm.

Døpefont. Den middelalderske døpefonten var i bruk til kirken ble revet. Den sto i en ”Daabstol” i skipets nordøstre hjørne. En ny dåpsstol (”funt”) ble snekret i 1662-64.

Prekestol†. Kirken fikk ny prekestol med himling i 1659-61.

Rituelle kar. Tinn kalk og disk† ble innkjøpt 1645-47. Inventarlisten 1690 nevner en sølv kalk og disk for første gang. Disse er antakelig identiske med kirkens nåværende kalk og disk (se nedenfor). Kirken eide et stort dåpsbekken† av messing. Det var nesten en meter i diameter og hadde i bunnen en fremstilling av Syndefallet i drevet arbeid (Litleskare). Bekkenet ble kjøpt av kjøpmann Rasmus Meyer, Bergen.

Paramenter. Alterduk† av grovt lerret ”med noget røt mackey nedenom” nevnes i 1661. En dreyels alterduk i 1696. Ny messehagel† ”af kaff” til 21 Rdr. ble anskaffet i 1661. Den omtales senere som en blommet fløyels messehagel.

Lysstell. En gammel lysestake† og et stykke av en gammel lysestake nevnes i 1640-71, likeledes et lyshorn† (sic). Fra 1690 av omtales to ”umage lysestager†, huer med to armer”. Da kirken ble revet i 1884 hadde den to store lysestaker† av messing anskaffet omkring 1780 (Litleskare). De ble, sammen med to blakkerter (lampetter) av messing, kjøpt av kjøpmann Rasmus Meyer, Bergen.

Klokker. Kirken eide i 1600-årene én klokke†. I 1705 var den brusten. I 1839 ble en ny klokke anskaffet, men den var ubrukelig da den hadde en ”ringe og ubehagelig klang”. Enda en ny klokke ble derfor kjøpt i 1842. Denne hadde innskriften ”Omstøbt” med et firkantet felt under hvori innskriften ”Denne klokke er bekostet til Sæbø kirke af J.H. Krohn”. På halsen innskriften ”Støbt af K.A. Sundt i Bergen Anno 1842”. Klokken endte som arbeidsklokke ved Arna fabrikker. Diam. ved slagring 40 cm. H. ca. 40 cm (Litleskare).

Bøker. Kirken hadde i 1600-årene en alterbok† in octavo og en salmebok†. Alterboken ble stjålet i 1705. Ny salmebok† in octavo ble anskaffet i 1702.

Almissesamler. Kirkens blokk finnes i Bergen Museum (BM NK. 230). Liten, lav, rektangulær, jernbeslått blokk til å henge på veggen. Hengslet lokk med myntspalte. Lås med hjerteformet låsbeslag på forsiden. L. 45 cm. Br. 16 cm. H. 13 cm.

To klingpunger med fløyels poser og sølvbjeller og dreiede skaft finnes også i Bergen Museum (BM NK 22-23).

Møbler.”1 gemeen stoel som brudfolck sidder udi” nevnes i 1661.

Diverse. Timeglass. 1600- eller 1700-årene. Fire timeglass innfattet i et messing stativ i delvis gjennombrutt arbeid finnes i Bergen Museum (BM NK 58).

Kirken fra 1884

Den gamle kirken på Sæbø ble revet i mars 1884, den nye kirken innviet 20. mai samme år. Den nye kirken lå like sør for gamlekirkens kor, slik at tårnfoten og trappen opp til hovedinngangen dekket noe av korets østre del. Dens langakse ble lagt praktisk talt rett nord-syd, med koret mot syd. Byggmester Karl Askeland leverte tegningene og sto for oppførelsen.

Bygningen

Sæbø kirke er en treskipet langkirke med midtskip og sideskip under ett felles tak. Tre par stolper skiller midtskipet fra sideskipene. Stolpeparene korresponderer med opplengjer i sideskipsveggene og deler langhuset inn i fire fag. Kirken har tårn i nord og et lavere og smalere, polygonalt avsluttet kor i sør, flankert av to tverrstilte sakristier. Den står på en pusset grunnmur av bruddstein og er oppført av firetoms, laftet furuplank med utvendig kledning av liggende staffpanel. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som er av kopper.

Midtskipet har tønnehvelvformet bordhimling, mens sideskipene har flate, underpanelte bordhimlinger. Koret har tønnehvelvformet bordhimling som valmer ned over apsis. Midtskipets himling bæres av langsgående gesimsbjelker som støttes av midtskipsstolpene. Forbindelsene er sikret av buede knekter med rankedekor i gjennombrutt arbeid i sviklene.

Langhustaket bæres av fem ”hovedbind” som korresponderer med midtskipets stolpepar. Hovedbindene består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Hvor hanebjelken forbindes med sperrene, støttes den av langsgående bjelker. Disse bæres av knestokker som står på midtskipets gesimsbjelker. Et tilsvarende sett langsgående bjelker er lagt inn over hanebjelkene og støtter de to enkle sperrebindene som står mellom hvert hovedbind. Hovedbindenes saksesperrer går helt ned til tverrbjelkene over sideskipene og danner oppheng for midtskipets bordhimling. Takkonstruksjonen bærer suet bordtak under rutehellene.

Dører og vinduer

Kirkens hovedinngang i tårnet er en tofløyet dør med overlys, utvendig skjermet av et saltak båret av knekter. Mellom tårnfot og midtskip står en tofløyet fyllingsdør. Enkle fyllingsdører i sideskipenes gavlvegger mot sør fører ut til et felles vindfang med sakristiene og videre ut. Prestesakristiet har også dør direkte inn til koret.

Langhuset har fire store spissgavlede vinduer i sideskipenes langvegger. Koret har to tilsvarende vinduer i apsis. Hvert vindu har to poster med Y-grindverk øverst. Vinduene har blankt glass, bortsett fra korvinduene som er dekorert med doble bladranker i grissaille med grønne kantborder.

Korbue

Koråpning i full bredde, kronet av en noe smalere, rundbue over to knekter som samlet danner en trepassformet korbue. Kort, lukket brystning på hver side av bred åpning.

Gulv

Tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet.

Tårn

Tårnet er bygget i bindingsverk med hjørnestolper og to mellomstolper i hver vegg. Stolpene er forbundet med losholter og sikret med kryssavstivninger. Tårnveggene avsluttes oventil av spissgavler. Over disse står en inntrukket klokke-etasje som likeledes avsluttes av spissgavler og en åttekantet hjelm med spir. Tårnet har tre etasjer i tillegg til den inntrukne klokke-etasjen. Første etasje (tårnfoten) har stående panel og åpen trapp opp til galleri. Vinduer på øst- og vestsiden. Annen etasje er nærmest et trapperepos med dør inn til galleri og vindu mot nord. Tredje etasje har tre vinduer og klokke-etasjen fire lydglugger. Alle vinduer og lydglugger er spissgavlede tilsvarende vinduene i langhus og kor.

Interiør

Kor med alter, flyttbar døpefont og klokkerstol mot østveggen. Prekestol på hjørnet mot skipet i vest. Orgelgalleri i nordre del av langhuset.

Farger

Vegger og gulv er avlutede og umalte. Hvite himlinger med lysegrønne gesimsbjelker i skipet og grønn og blekrød vederlagslist i koret. Korbuens trepassbue har grønn belistning. Grønne benker og dypgrønn, mønstret midtgangsløper. Dører staffert i grønt, blekrødt og hvitt.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene.

Inventar

Alter

Kassealter trukket med grønn strie.

Altertavle

Gotiserende portaltavle. Stort, rektangulært maleri flankert av gotiske søyler som bærer fialer. Spiss gavl med korsblomst innrammer trepassformet gavlfelt. Grå bunnfarge, hvite søyler og fialer med forgylte kapiteler og blomster.

Hovedfeltets maleri fremstiller Kristi oppstandelse. Kristus står med hevede armer på gravsteinen, flankert av to engler. I bakgrunnen skimtes gravens åpning. Kristus og englene har lyse klær mot mørk brunsvart bakgrunn. Sign. ”Carl Bloch 1877. Kopi af L. Osa 1884”. Over maleriet innskriften ”Eg er opstoda og livet” i gotisk gullskrift på grå bakgrunn. Under: ”Død, kvar er din brodd? Død, kvar er din siger?”.

Alterring

Halvsirkelformet med åpninger ved alteret. Søyleformede sprosser bærer håndlist med hylle for særkalker. Bred, skinntrukket knelepute. Staffert i blekrødt og lysegult.

Døpefont

Åttekantet, gotiserende. Skaft med nodus. Profilert kum og fot. Blekrød med gul og grå staffering.

Prekestol

Åttekantet, med seks synlige sider. Storfelt med enkle, rektangulære fyllinger. Utkragende, profilert fotlist og traktformet bunn som går ned på gotiserende midtpilar. Oppgang fra koret. Staffert i blekrødt, gult og lyst grått.

Lesepult. Ny. Enkel standardtype med to ben. Umalt.

Benker

Originale benker med bakoverlente vanger. Sveifede vangekonturer. Åpne rygger. Grønne.

Galleri

Galleri båret av stolper uavhengig av midtskipsstolpene. Galleriets midtre del, tilsvarende orgelbredden, skyter noe frem. Profilert brystningsbjelke med tannsnitt. Lukket brystning i ramverkskonstruksjon med kvadratiske fyllinger. Staffert i grønt og blekrødt med hvite fyllinger.

Orgel

Kirkens første orgel fra 1913 er fremdeles i bruk. Det ble levert av orgelbygger A. Landrog i Haugesund og er på syv stemmer fordelt på to manualer og anhangspedal. Pneumatisk overføring. Tredelt, gotiserende front. Bredt, trepassformet midtfelt kronet av en spiss gavl med korsblomst. Spissbuede sidefelt kronet av vannrette kronlister. Midtfelt og sidefelt er flankert av gotiske fialer. Grønn bunnfarge og sølv belistning.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin. Midt på fronten kristogram i svartsøm. For øvrig bord med kors og stolper i hullsøm.

Messehagler. a) 1843. Dyprød silke med grovt grønt lerretsfôr. Bredt casulaformet. Skulderpartiet markert av bredt sølvbånd. For øvrig er hals og sider kantet med sølvbånd. Halsutringningen har i tillegg heklet bord i metalltråd og blå stoffkant. Ryggstykket har et stort kors av brede sølvbånd. Lappet og i dårlig forfatning. Identisk med en messehagel som ble skjenket kirken av Johan Hansen Krohn i 1843. (Kfr. Litleskare s. 92).

b) Purpur fløyel kantet med brede gullbånd. Nyere, dyprødt fôr. Skjoldformet med kort forstykke. Skulderhekter. Ryggstykket har stort kors av brede gullbånd – forstykket et mindre kors. Kantbånd og kors kan være fornyet. Visstnok fra 1884. (Kfr. Litleskare s. 97.)

c) Grønt ullstoff kantet med grønn lin. Lysere grønt linfôr. Casulaform. Ryggen har brodert stolpe med gule aks på blå bunn som danner en midtakse skilt fra konturerende blå kantlinjer. Noe over midten av stolpen sirkelrundt felt med gult kristogram på blå bunn. Forstykket har brodert hvit due i rundt felt med tre spisser (tagger). Blå bakgrunn, hvit konturering.

d) Fiolett ullstoff med fiolett linfôr. Casulaform med spisse fliker. Ryggen har stort, hvitt brodert kors med rosett i korsmidten, omgitt av stråler. Forstykket har et mindre, likearmet kors med fire hjerter i korsarmene, omgitt av dobbel sirkel.

e) Hvitt ullstoff og hvitt linfôr. Casulaform. Ryggen har Y-kors med ytterkonturer av smale, broderte gule bånd. I midten bredt felt av pålagt gulrødt linstoff omgitt av grønne, broderte ranker. Forstykket har sirkelrundt felt med hvitt korslam på bakgrunn av gulrødt linstoff. De tre messehaglene c-e er brodert av Agnes Sæbø.

Prekestolklede. Grønn filt kantet med gult stoff. Dekorert med brodert, hvitt korslam.

Klokker

To stålklokker. a) Største klokke. Innskrift på halsen ”Bochumer Verein Gussstahlfabrik”. På korpus ”Sæbø kirke bygget 1884”. Diam. 86 cm. b) Mindre klokke. Samme form og innskrifter som den største. Diam. 74 cm.

Nummertavler

Tre trehvite tavler med sveifet overside. Enkel ramme.

Møbler

To høyryggede, skinntrukne brudestoler med rette ben og rygg. Ryggbrett med utskåret dekor i form av kors med to økser i sirkelrundt felt (Den norske kirkes symbol) omgitt av rosettbord. Under: 1928. Sargbrett med utskårne ranker. Tegnet og skåret av Johannes Tolleshaug (Litleskare). Jærstoler i kor og fremre del av skip.

Piano

Piano mrk. Young Chang.

Kirkegård og gravminner

Den eldste kirkegården lå rundt kirken som ble revet i 1884, dvs. i området nord, vest og øst for den nåværende kirkens tårn og hovedinngang. Den var omgitt av en steingard. Etter at den nåværende kirken ble bygget, ble kirkegårdsområdet gradvis utvidet, først mot vest og sør, og i senere tid, mot øst. Mot vest, sør og øst er kirkegården omgitt av et nettinggjerde, mot nord av et trestakitt med to smijerns porter. Ingen eldre gravminner. Ved kirkens hovedinngang står et ”Minne over hermenn fraa Sæbø 1807-14, reist av ungdomen 1914” i form av en bautastein. Vis á vis den står en minnestein over krigens falne 1940-45.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46.
2. Statsarkivet i Bergen. Kirkestolebok 1640-1671, l.nr. 96, kirkestolebok 1717-1723, l.nr. 98.
3. Statsarkivet i Bergen.Stiftamtmannens arkiv, l.nr. 1719, l.nr. 1728-1730.
4. Statsarkivet i Bergen. Prostearkivet, besiktigelsesprotokoller 1828-1881.
5. Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet, visitasmeldinger 1817-1885.

Trykte kilder

1. Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
2. Diplomatarium Norvegicum b. I, Chra. 1847, b. IV, Chra. 1858, b. IX, Chra. 1878.
3. Johan Litleskare, Soga um Sæbøkyrkja, Bergen 1934.
4. Mona B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, b. I-II, Acta Humaniora, Oslo 2001.

Bilder

• 

  Altertavle 1

• 

  Altertavle 2

• 

  Døpefont 1

• 

  Fasade 2

• 

  Fasade 5

• 

  Hovedinngang

• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Korparti

• 

  Orgel 2

• 

  Prekestol 2