Fjell kirke
Fra Norges Kirker
| Fjell kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Fjell kommune |
| Prosti | Vesthordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 60.330946,5.075718 |
| Fellesråd | Fjell sokneråd |
| Kirke-id | 124600101 |
| Soknekatalognr | 03010502 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Hans-Emil Lidén
Middelalderkirken†
Middelalderkirken var antakelig en stavkirke. Den var forsvunnet før 1686. Av dens inventar er bevart et senmiddelaldersk alterskap og en Olavsfigur fra nok et alterskap. Det ene alterskapet sto i den gamle kirken frem til rivingen i 1874. Det ble da solgt på auksjon og ombygget. Skapet ble gjenoppdaget i 1962, restaurert og tilbakeført til kirken i 1972. (se nedenfor). Olavsfiguren kom til Bergens museum i 1874. (BM kat.nr. Ma 612). Den er antakelig et nordtysk arbeid fra slutten av 1400-årene. Eik. Stående, kronet konge i rustning og kappe. Står på kronet drage. Begge armer avskåret. Ingen fargespor. H. 88 cm.
Kirken i 1600-årene†
Middelalderkirken ble etter alt å dømme avløst av en ny kirke en gang på 1600-tallet. Ved stiftsskriverens besiktigelse i 1686 beskrives Fjell kirke som "een Tømmer Kirche med Chor och Vaabenhus, er nylig opschruet og Tagt ofuer alt med Pander". Skipet var 17 alen (ca. 10.3 m) langt og 14 alen (ca. 8.5 m) bredt, koret 10 x 11 alen (ca. 6.1 x 6.7 m) og våpenhuset 6 x 6 alen (ca. 3.6 x 3.6 m). Videre nevnes at kirken hadde tårn som på vanlig vis var bygget i stolpe- eller stavkonstruksjon. Tårnet nevnes allerede i regnsk. 1659-61, men i regnsk. 1662-64 nevnes også "Klockehuset" som kan ha vært en frittliggende støpul (fra middelalderkirkens tid?). Kirken ble ifølge regnsk. 1684 tekket med teglpanner da det dette år ble "Oplagt et nytt Pandetag paa den gansche Kirche och Chor". Samme år ble et (nytt?) våpenhus bygget og nytt gulv lagt både i skip og kor i forbindelse med at bygningen ble oppskrudd og nye sviller lagt inn. Allerede i 1668 omtales lemmen i kirken. Den ble i 1684 supplert av "Et nytt Pulpetur". Ved befaringen i 1686 klaget imidlertid almuen over at kirken var for liten. Det ble derfor besluttet "effter paa Øvrighedens behag" å bygge "eet lidet Pulpetur (galleri) ofuer Døren". Det skulle også "Giøris 4 Quindestoler nederst i Kirchen, og legges frem for Stolene paa begge sidder En lang bench paa huer side for Vngdommen at sidde paa". En prestestol manglet også. For¢vrig fremgår av regnsk. at kirken hadde vinduer med skyvelemmer. Alteret var murt. Det ble forhøyet i 1702, men måtte i 1720 rives og gjenoppbygges da det var "nedseget". En alterplate av marmor fra den gamle kirken ble solgt i 1875, men er kommet tilbake til den nåværende Fjell kirke senere. Den er 117 cm lang og 97 cm bred. Tykkelsen er 6 cm. Platen har ikke spor av noe relikviegjemme.
Inventarlisten for 1690 viser at kirkens kalk og disk var stjålet. I en periode ble kalk og disk fra Sund kirke brukt, men i 1698 ble en ny kalk og disk som veide 27 lodd gitt kirken av Anders Bildøen og hans 2de børn. Kirken hadde forøvrig et messing funtebekken† (nytt i 1699), et alterklæde†, en temmelig god messehagel† og en god messeserk†, 2 store messing staker† til vokslys, en gammel alterbok†, en salmebok† og to klokker†.
Ved besiktigelsen i 1721 ble kirken beskrevet slik: "Er een liden Tømmer Kirche, med eet lidet Taarn ovenpaa, tægt over alt med Pander, og har eet lidet Waabenhuus for Coerdøren. Inden i er kuns Coret mahlet, Ellers i andre Maader Velholden".
Fjell kirke ble solgt til Abraham Wessel i Bergen i 1725. Hans enke eide kirken til 1758. Senere eide flere privatpersoner kirken til den i 1786 ble solgt til kj¢pmann Hans Krohn i Bergen. B.E. Bendixen (1904) anfører - uten å oppgi kilde - at "denne kirke skal være nedrevet i 1795". Det gjaldt imidlertid bare deler av kirken.
Kirken etter 1795†
I visitasprotokollen for 1868 anføres at "Fjelds hovedkirke (er) en Træbygning, hvis Skib er opf¢rt i slutningen av atten (sic) Aarhundre, Coret derimod er en meget ældre Bygning og var oprindelig Stedets hele Kirke. Det nærværende Skiib er tyve Alen langt og henved 14 Alen bredt; over Stord¢ren gaar et Pulputeur (sic) over hele Bredden med en dybde af 4 Alen. Kirken afgiver saaledes Rum for 302 Personer". I jubileumsskriftet for Fjell kyrkje 1874-1974 gjengis en muntlig tradisjon om at kirken hadde sitt kor vendt mot vest og skip vendt mot øst idet koret var den gamle kirkens skip som var blitt forlenget med et nytt skip mot øst etter at det gamle koret var revet. Det gamle klokketårnet sto for enden av korets vestgavl, så ringeren sto i koret og ringte med klokkene. (Fjell kyrkje 1874-1974 s. 17). Kirkens kor var m.a.o. rester av 1600-årenes tømmerkirke, mens skipet kan ha vært bygget i 1795. I kallsboken for 1844 karakteriseres kirken som "en meget simpel og uanselig Træbygning, men dog stor og lys".
Kirken forble i Krohn-familiens eie til 1869 da den ble solgt til sognet. Visitasberetningene fra første halvdel av 1800-årene klager over at bygningen var i dårlig stand, og at dens utstyr manglet eller var i dårlig forfatning. Det ble særlig klaget over vinduene på korets og skipets sørside. i 1855 foreslås at "de smaa Ruder i Choret" erstattes av "nye af samme Størrelse der findes øverst i Choret og i Kirkens Skib". I sine erindringer fra 1842 forteller J.S Welhaven at på kirkens "ujevne Vægge ere kolossale Billeder af hellige Mænd, raat henmalede". (Welhaven 1943 s. 175). Det må gjelde koret (det gamle skipet) som antakelig var dekorert med apostelfigurer i portalfelt - en utsmykning som var vanlig i eldre vestlandskirker. Disse må senere være blitt overmalt fordi det i 1855 foreslås å male skipet med samme farge som koret (visitasberetn.). Utvendig var kirken tjærebredt. Den sto på en grunnmur som var kalkslått.
Hva inventar angår, så klages det ved visitasen i 1821 over at kirken mangler bøker og at ornamentene var i "meget slet Stand". Alterstakene var "gamle smudsige og usynlige (sic), Disken ligesaa, Kalken var saa liden at den maa fyldes 2de gange ved hvært Knæfald". I 1843 regnes opp en rekke mangler ved inventaret, bl.a. at "Altertavlen er meget gammel og uanstændig i et Guds Huus". I kallsboken for 1844 berettes at "En ny, men liden og simpel, skjøndt dog anstændig, Altertavle blev i Slutningen af forrige Aar anskaffet". Det må dreie seg om et maleri som ble satt inn i midtpartiet i det gamle alterskapet som tjente som kirkens altertavle (se nedenfor). I 1868 lover sogneprest og ordfører at "den hidtil fulgte Skik med Ombæren af en Pung at indsamle Gaver til de Fattige skulde blive afskaffet og Gaverne modtagne ved en bekvemt anbragt Kirkeblok".
Kirken fra 1874
I 1871 ble det vedtatt å bygge ny kirke i Fjell. Ved en kgl. resolusjon av 14/10 1871 ble det bestemt at den nye kirke skulle ha 700 sitteplasser og at den skulle bygges på Kirkehaugen nord for den gamle kirken. Tegninger ble utarbeidet av arkitekt Frederik v.d. Lippe. Grunnsteinen ble nedlagt under alteret 25/3 1873, og kirken ble innviet 28/8 1874. Kirken ble bygget av byggmester Ole Eilertsen Syslak fra Lindås. Den gamle kirken ble på et herredstyremøte av 16/11 1874 besluttet revet fordi materialene skulle brukes til skolehus i Skoge og Snekkevik.
I 1940 ble kirken delvis ombygget under ledelse av arkitekt Torgeir Alvsaker. Takkonstruksjonen ble forsterket og bordhimlinger bygget i skip og kor. Veggene over galleriplan ble kledd med plater, mens de under galleriet fikk stående panel. Sakristiene ble utvidet. I 1961 ble korbuen ombygget, og i 1971-72 ble en menighetssal bygget til på kirkens vestre langside etter planer utarbeidet av arkitektfirmaet T. Alvsaker og E. Vaardal-Lunde.
Bygningen
Fjell kirke ligger på gården Fjell på Sotra, ved veikrysset mellom riksveien sørover mot Sund og veien som tar av vestover mot Møvik. Kirken er en treskipet hallkirke med smalere, rettavsluttet kor mot sør og et tre-etasjes tårn mot nord. Koret er flankert av to sakristier og tårnet av to trappeoppbygg. Kor og skip er oppført av plantelgjet tømmer som er utvendig panelt. Tårnet er bygget i bindingsverk. Bygningen står på en lav, pusset gråsteins grunnmur. Alle tak er tekket med store, diagonalt lagte ruteheller, bortsett fra tårnet som har en inntrukket, åttekantet hjelm tekket med kopper.
Innvendig deler midtskipets fire stolpepar med korresponderende strekkfisker i sideskipsveggene, langhuset inn i fem fag. Sideskipene har flate himlinger som er inndelt i kassett-formede felt. Midtskipet har tønnehvelvformet himling som springer fra sideskipenes taknivå. Himlingen har tverrgående bueribber som korresponderer med stolpeparene. Over bueribbene ligger langsgående "ås-ribber" som sammen med bueribbene danner rektangulære kassett-felt.
Tak
Takutformingen er fra 1940. Opprinnelig hadde kirken et forhøyet midtskip dekket av et saltak som fortsatte ut over sideskipene. Dette taket er for såvidt identisk med det nåværende tak, men dets bærekonstruksjon som opprinnelig var synlig, er i dag forsterket og skjult av midtskipshimlingen. Taket ble opprinnelig båret av langsgående åser støttet av seks bukker bestående av sperrer, hanebjelke, en midtstilt hengbjelke ("kingpost") og en halvsirkelformet bueribbe under hanebjelken (identisk med ribbene som idag bærer himlingen). I tillegg var det spent jernstag inn mellom stolpeparene. Konstruksjonen viste seg åpenbart ikke solid nok. Den dag i dag kan sees at midtskipets vestre stolperekke er ute av lodd. Taket ble derfor forsterket med doble kryssende undersperrer og langsgående kryssavstivninger i 1940.
Koret har idag en tønnehvelvformet himling, båret av 5 tverrgående ribber som går ned på veggsøyler. Opprinnelig hadde koret samme synlige takkonstruksjon som midtskipet.
Koret åpner seg mot skipet i full bredde.
Korbue
I dag består korbuen av en enkel, profilert bue som bæres av to veggsøyler. Buen danner samtidig avslutningen av korhimlingen mot skipet. Opprinnelig hadde korbuen form av en åpning dekket av en trekantgavl. Gavlen ble støttet av to stolper som delte koråpningen i tre felt. Ettersom koret var noe smalere enn midtskipet, var hjørnene mellom stolpene som avsluttet midtskipets stolperekker og korveggene avfaset så koråpningen fikk maksimal vidde. Koråpningens to stolper bar innspente buer. Midtbuen var styltet og gikk opp til større høyde enn de to flankerende buene. Over midtbuen var det i feltet under gavltoppen spart ut en trepassåpning. Stolpene i koråpningen ble fjernet i 1961.
Vinduer og dører
Sideskipenes langvegger har et trekoplet vindu i hvert fag, tilsammen 5 vinduer i østre sideskip, men bare 3 vinduer i vestre sideskip hvor den senere tilbygde menighetssalen dekker to fag. Et tilsvarende trekoplet vindu står i korgavlen og i tårnets nordvegg over hovedinngangen. Sakristiene og sideskipsgavlene på hver side av tårnets trappeoppbygg har mindre, men likedannede vinduer.
Vinduene er utformet etter mønster av korbuen slik den sto opprinnelig, med en midtre vindusåpning som går opp til større høyde enn de to flankerende åpningene. Vinduene har rundbuede lysåpninger i rektangulære rammer. "Antikkglass" med blysprosser.
Tårnet hadde opprinnelig firkoplede, rundbuede lydglugger innfattet i en rektangulær ramme på tre av tårnsidene. Idag er bare én av de rundbuede åpningene i hver glugge i bruk. De øvrige er gjenspunset.
Kirkens hovedinngang er i tårnfoten i nord. Den har tofløyet dør med overlys, kronet av en fremskytende trekantgavl båret av knekter, utvendig. Opprinnelig var det også en inngang til kirken midt på østre sideskips langside, men den ble stengt i 1940. Foran denne inngangen var det et vindfang. Kirkens hoveddører ble fornyet i 1957 etter tegning av arkitekt Alvsaker. Innganger til sakristiene gjennom forrom som har utgangsdører og dører inn til sideskipene.
Gulv
Kirken har tregulv. Korets gulv ligger tre trinn over gulvet i skipet.
Dekorativt utstyr
Utvendig er kirkens langvegger inndelt i fag av strekkfisker som øverst er kronet av små utkragende fialer som går opp over takgesimsen. En smal drypplist følger vinduenes undersider men knekker vinkelrett ned mellom vinduene. Korgavlen og tårnets nordside hadde tilsvarende lister som knekket ned på hver side av vinduene, men listen på tårnet er nå fjernet. Over drypplistene har veggene vannrett, profilert bordkledning mens de under listen har loddrett kledning. Øverst, under gesimsene, har kor, langhus og tårn en grunn, rundbuet blindbuefrise.
Innvendig er kirkens dekorative preg helt forandret etter ombygningene i 1940 og senere. Under galleriene har veggene stående, lutet vekselpanel, over galleriene er veggene platet og malt. Midtskipsstolpene og veggsøylene i koret er innkledde og har fått bysantiniserende kapitéler med en rekke malte, kristne symboler. I koret har gesimslisten som hvelvet springer fra, bibelske innskrifter. Tårnfoten har malte platevegger over stående brystpanel, og kassett-tak av samme type som himlingene i kor og langhus.
Tilbygg
Menighetssalen. Tilbygget på kirkens vestside er på én etasje med kjeller. Det inneholder foruten selve menighetssalen et kjøkken i hovedetasjen og tilfluktsrom og bårerom i kjelleren.
Bygningen har liggende bordkledning utvendig og saltak tekket med ruteheller. Hovedetasjen åpner seg mot vestre sideskip i full bredde. Åpningen har foldedører.
Interiør
Døpefont på korets østside, prekestol på hjørnet mellom kor og skip i vest. Langgallerier i sideskipene og tverrgalleri med orgel i nord mot tårnet. Vestre langgalleri er idag fjernet i vestre sideskips to søndre fag pga. menighetssal-tilbygget.
Farger
Kirken ble malt innvendig av maleren Deiz i 1891. Den ble malt på ny i 1940 av Lars Georg Lie. I 1966 ble benker, søyler og gallerifronter malt på ny av Lars Georg Lie som også malte orgel, døpefont og prekestol i 1973. I dag har kirken gulhvite vegger over galleriene, lyst blått tak med gulhvite ribber, gråmalt tregulv med rød midtgangsløper og rødt teppegulv i kor. Midtskipsstolper og veggsøyler i kor er staffert med lys grønn bunnfarge.
Glassmaleri
Det trekoplede korvinduet har et stort glassmaleri som fremstiller Korsfestelsen. Hengende Kristus på korset omgitt av Maria og Johannes. Bakgrunn i form av opphengt, mønstret teppe. Kristus og de to sidefigurene krones av vimperger med korsblomster. Øverst i det forhøyede midtvinduet er det over Kristusskikkelsens vimperg en fremstilling av Jerusalem i form av en stiliseret borg. Maleriets nedre del avsluttes av en bred bord med gotiserende arkitekturmotiver. Kristus har hvitt lendeklede, gulhvit karnasjon, Maria blå kappe, Johannes rød kappe og grønn kjortel. Bakgrunnsteppet er gulbrunt, og vimperger, borg og andre arkitekturmotiver er gule, blå og grønne på rød bakgrunn. En tradisjon sier at maleriet skal være utført av dr. Oidtmann & Co, Linnich, Westfalen. (Jubileumsskrift 1974 s. 43). Samme firma leverte glassmaleriet i Sund kirke.
Maleri av Bjørn Tvedt 1962 i partiet over korbuen mot skipet. Olje på lerret. Over korbuetoppen fremstilling av Kristus i mandorla, i buesviklene mennesker som vender seg mot Kristus. Lyse farger i blått, rødt og gult. Sign. Bj. Tvedt -62.
Østre sakristi (dåpssakristiet) har veggmaleri av Lars Georg Lie 1972. "La de små barn komme til meg".
Lys og varme
Kirken fikk elektrisk strøm så sent som i 1950. To store sylinderovner ble innsatt i 1898. De ble i 1961 erstattet av elektriske rørovner under benkene.
Inventar
Alter
Kassealter av tre med profilert sokkel.
Altertavle
Kirkens gamle altertavle henger på vestre sideskipsvegg over døren inn til menighetsalen. Kjernen i altertavlen er et middelaldersk alterskap som antakelig er et tysk arbeid fra slutten av 1400-årene. Eik. Triptyk med skapformet korpusparti og to svingbare dørfløyer. Korpuspartiet har opprinnelig hatt forgylt bakvegg. Naglemerker og merker etter tre glorier innstemplet i grunderingen, viser at skapet har inneholdt tre stående helgenskulpturer som muligens har stått på et fotstykke og har vært skjermet av en baldakin (restaureringsrapport). I korpuspartiet er senere innsatt et oljemaleri på lerret av Nadverden sign. O. Berenthardus 1843.
Dørene har speil som er innfelt i ramverkslister. Disse var opprinnelig rødmalte med gotiske rosetter i gull og sølv. Dørspeilene har malte helgenfremstillinger i helfigur både på inn- og utsidene. Høyre fløydør har innvendig en fremstilling av St. Sunniva, mens venstre fløydør viser St. Olav. Utvendig har fløydørene fremstillinger av St. Katharina (til høyre) og St. Barbara (til venstre). St. Sunniva er fremstilt stående med krone og scepter samt en klippeblokk i sin høyre hånd. Okerfarget kjole med rikt, rødt blomsterrankemønster, grønn kappe med rødt fôr. Blå bakgrunn. Olav er fremstilt stående, i rustning med kappe og med krone på hodet. I sin venstre hånd holder han en hanap, og i sin høyre hånd en langskaftet øks (hellebard). Han trår på en kronet drage. Olavs krone og hanap er forgylte, rustningen og øksebladet forsølvet. Kappen er rød og bakgrunnsfargen er blå. St. Katharina er fremstilt stående med krone på hodet og et sverd i sin høyre hånd. Hun har grønnblå kjole og rød kappe. Bakgrunnsfargen har vært sort, men storparten av fargen er nå borte. St. Barbara står med sitt attributt, et tårn, i sin høyre hånd. Grønn kjole med sort belte, gammelrosa kappe. Sort bakgrunn. Alle maleriene er mere eller mindre ødelagte, men maleriene på fløydørenes innsider er bedre bevarte enn maleriene på utsidene. Alterskapet ble restaurert 1968 - 1970 av Turi Kooter Wilson og Rolf E. Johansen. Før restaureringen var fløydørene utvendig overmalt med brun eikeimiterende maling, mens innsidene var blåmalte med skriftsteder i sort, gotisk skrift.
Alterskapet har muligens stått i sin middelalderske skikkelse i kirken like til 1843. Ved visitasen dette år ble det bemerket at "Altertavlen er meget gammel og uanstændig i et Guds Huus". Kirke-eieren, Dankert Dankertsen Krohn, lovet å la altertavlen "istandsætte til Juli Maaneds Udgang næste Aar". Etter dette ble åpenbart Berenthardus maleri satt inn, og fløydørene overmalte og forsynt med skriftsteder. Joh: 6: 5-6 og 1. Cor. 11: 27-28 på venstre dør, Math. 11: 2-8 og Marc. 14: 22-24 på høyre dør. Mål: Korpusparti, H. 115 cm. Br. 107 cm. Original dybde 16.5 cm. Fløydører: H. 114.5 cm. Br. 53 cm.
På alteret står idag en oppsats bestående av en firsidet, avskåret pyramide av sort sten som basis for et sølvkors. Basis har korslam i emalje festet til stenen og innskrift "Til minne. Bestyrer Ragnvald Iversen fra hustru og barn". Oppsatsen er en fri kopi av en eldre oppsats som i dag står i bårerommet under menighetssalen.
Alterring
Hesteskoformet med tynne sprosser utformet som søyler som bærer buer. Sprossene er eikemalte med staffering i gull og grønt. Eikemalt håndlist, bredt knefall trukket med ufarget skinn.
Døpefont
Støpejern eller sink. Nyromansk. Kalkformet med klokkeformet,lukket kum hvis overside har grunn fordypning for dåpsfat. Skaft utformet som søyleskaft med ringer og profilert base på kvadratisk plint. Plinten har "spurs" (hjørneblader). Staffert som alterring og prekestol i grønt, rødt og gull. H. 97 cm, diam. kum 57 cm.
Korskille
Se ovenfor.
Prekestol
Femkantet prekestol båret av midtpilar og skråstivere. Storfelt med stiliserte drueklaser. Håndlist og bunn prydet med sik-sak bord som illuderer draperi. Eikemalt med staffering i grønt og gull. Plysjtrukket håndlist med frynser.
Lesepult. To ben. Lukket front med samme dekor og farger som prekestolens storfelt.
Benker
Enkle, skrånende vanger. Lukkede rygger med stående panelbord. Vangene og ryggenes toppstykker er eikemalt, panelbordene har grønnblå "skumming". Mørke brune benkeseter.
Galleri
Kirken hadde opprinnelig langgallerier i sideskipene og tverrgalleri mot gavlen i nord. I dag er galleriet i vestre sideskip fjernet i de to fagene nærmest kor og prekestol på grunn av inngangen til menighetssalen i sideskipsveggen. Galleriene har lukkede ramverksbrystninger som er staffert i gull og grønt, mens fyllingene er eikemalte.
Orgel
Kirken fikk sitt første orgel i 1891†. Det ble avløst av et nytt orgel i 1907. Dette orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Kristiania. Det hadde 14 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Omdisponert 1979. Orgelfronten var formet som en tredelt triumfbue med orgelpiper innsatt i rundbuede portalåpninger. Den sto på en høy sokkel og ble oventil avsluttet av et brystningsliknende oppbygg som var dekorert med blindbuer. Frontens tredeling var markert av slanke fialer. Staffert i gull og lyst grønt. Nytt orgel ble anskaffet i 1996. Det er levert av Verschueren Orgelbouw, Holland og har 25 stemmer. Mekanisk overføring.
Skulptur
En kopi av en Olavsfigur fra et alterskap henger på vestre sideskipsvegg. Originalen befinner seg på Bergens museum (se ovenfor). Kopien er skåret av Oddvin E. Parr.
Rituelle kar
Paramenter
Antependium. Ull. Rødt, med innvevd dekor i gult. Motiver: Alfa/Omega tegn, kristogram, ciborier og lysestaker.
Alterduk. a) Lin. Spisstunget bord med kors og kalk i hullsøm.
b) Bomullslerret med heklet, påsydd bord.
Messehagel. a) Nyere. Rød, mønstret silke kantet med smale metallbånd ("gullbånd"). Kort, skjoldformet, noe innsvunget. Skulderlukking med hekter. Ryggstykket har bredt kors konturert med gullbånd med kristogram og alfa/omega tegn i korsmidten. Forstykket har stolpe av samme materiale som korset.
b) Nyere. Hvit, ufôret silkedamask. Casulaform. Både ryggstykke og forstykke har Y-kors av mønstret, flerfarget stoff. Ryggstykket har applikert korslam. Innsydd merkelapp: M.A. Greve, Antwerpen.
En grønn messehagel er bestilt.
Lysstell
Klokker
To klokker levert av Laxevaags Værk i 1874. a) nærmest sylindrisk korpus med sterkt utladende slagring. Korpus har innskriften "Om Død og Grav jeg Varsel bringer. O hør min Røst. Søg Jesum, mens jeg endnu klinger. Søg Naadens trøst." Diam. 76 cm. H. 75 cm. b) Samme form som foregående. Innskrift på korpus "Varslende, manende Lyder min Sang. Himmelvei anende Toner min Klang". Diam. 60 cm. H. 61.5 cm..
Bøker
Bibel, Kristiania 1873.
Nummertavler
Nyere. Enkle.
Møbler
Fire høyryggede stoler. Nyere. Ryggen kronet av kors, kristogram, alfa/omega tegn. Skinntrukket rygg og sete. To brudestoler av barokktype, men nyere. Skinntrukket rygg og sete.
Offerkar
En "klingpung" fra gamlekirken finnes på prestekontoret.
Blomstervaser
To blomsterbegre. Sølv. Konisk korpus og flat, rund fot. Innskrift korpus: "Til Fjell kyrkje. Kronprinsesse Märthas minne ¤ 5-4-1954". På foten: "Frå Fjell husmorlag". Stpl. 830 S. H. 22.5 cm.
Kirkegård
Kirkegården rundt den gamle kirken var eneste gravplass for Fjell sogn frem til 1849. Da ble kolerakirkegårdene i Møvik og Bildøydalen anlagt. De tjente som gravplasser frem til 1880. Bildøydalen gravplass ble brukt som gravplass for russiske krigsfanger under krigen 1940-45.
Hovedkirkegården ble utvidet mot sør og vest i 1939-40 og senere i 1983. Gamle Kleivane gravplass ble anlagt i 1919, Nye Kleivane gravplass i 1992. Skålevik gravplass ble anlagt i 1959. Et klokkehus på gravplassen ble utvidet til gravkapell i 1966.
Gravplass ble også anlagt på Landro i 1901. (Se under Landro kirke).
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper. Pk. 46.
- Statsarkivet, Bergen. Stiftamtmannen,boks 1719, legg 3, Nordhordlehn 1721, - boks 1728, - boks 1729 kirkeregnskaper,
- Kirkestolebok, L.nr. 118, 1690-1722.
- Bispearkivet, visitasmeldinger 1-2.
- Prostearkivet, besiktigelsesprotokoll nr. 1, 1828-1881 og visitasprotokoll 1864-1880, 1880-1894.
- Prestearkivet, kallsbok 1839-1966.
- Diverse. Turi Kooter Wilson og Rolf E. Johansen, restaureringsrapport, alterskap, Fjell kirke.
Trykte kilder
- Bergens kalvskind ed. P.A. Munch Chra. 1843.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904
- J.S. Welhaven, "Billeder fra Bergens-kysten", Samlede digterverker, bind 2, Oslo 1943.
- Bygdesoga for Fjell, red. Nils Trengereid, Bergen 1970.
- Fjell kyrkje 1874-1974, jubileumsskrift, red. Ragnvald Fjell, Sotra 1974.
- Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
Bilder
Alterbilde
Alterparti 2
Døpefont 1
Fasade 1
Fasade 6
Fasade 7
Himling o.kor
Hovedinngang
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre 2
Koråpning
Menighetssal
Orgel 2
Prekestol 2
