Forskningsprosjekt om norske kirker

    Tisleidalen kirke

    Fra Norges Kirker

    Sideversjon per 22. feb. 2012 kl. 15:37 av FCBot (diskusjon | bidrag) (bot: Automatisk import)
    (diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
    Hopp til: navigasjon, søk
    Tisleidalen kirke
    FylkeOppland fylke
    KommuneNord-Aurdal kommune
    ProstiValdres
    BispedømmeHamar bispedømme
    Laster kart ...
    Koordinater60.869091,9.217587
    FellesrådNord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
    Kirke-id054200501
    Soknekatalognr03030201
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusIngen

    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


    Kirken ligger ved Skrikkarvollen inntil sydsiden av veien mellom Leira og Gol. Kirkebakken med parkeringsplasser er på vestsiden av kirkegården.

    Initiativet til en egen kirke i Tisleidalen ble tatt i 1929.[1] I 1943 fikk den lokale kirkenemnden kirketomten som gave, gravplassen ble vigslet i 1949.[2] I kgl. res. av 29.8.1952 gis det ”løyve til oppføring av et kapell ved hjelpekirkegården i Tisleidalen i Nord-Aurdal prestegjeld, Hamar bispedømme etter de planer og tegninger som er utarbeidet av arkitekt Karl Stenersen. Kapellet blir å kalle Tisleidalen kapell”.[3] Arbeidet ble påbegynt i 1957, og kapellet ble vigslet i 1958.[4] Opprinnelig var Tisleidalen kapell under Aurdal kirke. I forbindelse med avskaffelsen av betegnelsen kapell innenfor Den norske kirke ble det i 1995 holdt avstemning om Tisleidalen skulle inngå som en likeverdig del av Aurdal sogn, men dette ble avvist.[5] I 1996 ble Tisleidalen eget sogn innenfor Nord-Aurdal prestegjeld.[6]

    Nord-aurdal prestegjeld

    Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).[7] Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.[8] I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".[9] I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.[10] I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.[11] I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.[12]

    En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.[13] I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.[14] Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.[15]

    Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".[16] Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.[17] Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”[18]

    I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.[19] Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.[20]

    Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.[21] Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.[22] Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.[23]

    Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet i Hamar. Aurdals Kallsbok 1731-1794.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
    2. F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
    3. O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
    4. A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
    5. I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
    6. J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
    7. I. Aars, ”Tingnes kirke”, Årbok for Valdres 1994, 1994.
    8. Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.

    Bygningen

    Kirken har rektangulært skip og et smalere og rett avsluttet korparti. Den er tilnærmet orientert på vanlig måte, med koret i østlig retning. Koret har samme vegghøyde som skipet. På nordsiden av koret er det et sakristi. På sydsiden er det et dåpsventerom. Nord- og sydveggen flukter med skipets vegger. Under koret er det bårerom. Ved vestenden av skipet er det våpenhus med oppgang til galleri på nordsiden og toalett på sydsiden. Foran våpenhuset er det svalgang. Både skip og kor har saltak. På vestre del av skipets tak er det plassert en takrytter. Kirken har 130 sitteplasser.[24]

    Vegger

    Bygningen er oppført av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med tømmermannspanel. Nede er panelet avsluttet over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Under saltaket er det en kraftig karnissformet gesims. Opprinnelig var veggene beiset med en lys gul farve. Nå er de beiset mørk brune. I kirkerommet er veggene kledd med profilert vekselpanel. Bakveggen i koret er kledd med plater og er dekorert. Over himlingene står bindingsverket bart.

    Portaler og korskille

    Portalen mot våpenhuset er en tofløyet fyllingsdør med 2 x 4 speil i hvert dørblad. De øvrige dører er enkle fyllingsdører med to speil.

    Koret åpner seg mot skipet med tilnærmet full bredde. Koret kan skilles fra skipet med en foldevegg.

    Vinduer

    Skipet har fire vinduer i hver langvegg. Vinduene har kvadratiske rammer med tresprosser og 4 x 5 ruter. Utvendig har vinduene utsveifete gerikter. Vestgalleriet belyses av 10 små vinduer i vestgavlen. Over disse er det et rose-vindu som gir lys til loftet. Koret har et enkelt vindu i nord- og sydveggen. Vinduene er doble med blyglass i yttervinduet og enkle glass i innervinduet.

    Tak

    Taket over skipet understøttes av sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Mellom saksesperrene og mønet er det festet stålbånd. Den nederste delen av taket over skipet er trukket noe frem mot vest slik at det møter pulttaket over svalgangen ved den vestre enden av kirken. Også mot øst er den nederste delen av taket over skipet trukket noe frem og er forbundet med pulttakene over sakristi og dåpsventerom, som igjen er forbundet med korets saltak. Takkonstruksjonen over koret er ikke tilgjengelig, men trolig består den av liknende sperrebind som taket over skipet. Til sperrebindene i skipet er det festet åser og bord som er tekket med lappheller.

    Takrytter

    Den firkantete takrytteren har vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med tilsvarende panel som kirken forøvrig. I klokkestuen er det luker til alle fire sider. Takrytteren har steilt saltak som er tekket med lappheller. Til taket er det festet en spirstang med kule og fløy der årstallet 1957 er utspart.

    Himling

    Himlingen i skip og kor er festet til undersiden av sperrebindenes saksesperrer og hanebjelke. Den øvre delen av himlingene er buet, med rette sider. Himlingene består av langsgående bord der skjøtene mellom bordene er dekket med hulkilslister. Over orgelgalleriet vest i skipet følger himlingen saksesperrene og hanebjelken. I forrommet til skipet er himlingen brukket mot et sentralt plassert speil.

    Gulv og fundament

    I skipet er gulvet av smale bord i retning øst–vest. Bordgulvet i koret er hevet tre trinn opp. I våpenhuset er gulvet av heller. Grunnmuren er støpt. Utvendig er muren forblendet med natursten. Grunnmuren følger terrenget.

    Våpenhus

    Våpenhuset er bygget litt frem i svalen og noe inn i skipet. Skipets vestportal er tofløyet med fyllingsdører som har to speil av stående bord.

    Svalgang

    Pulttaket over svalgangen i vest har en lav, saltakformet ark over inngangen. Til mønet er det festet et metallkors. Taket er understøttet av en drager som er støttet av to sylindriske stolper som flukter med arken. Taket på svalgangen er tekket med tilsvarende taksten som skipet. Foran svalen er det en støpt trapp med heller.

    Sakristi

    Sakristiet og dåpsventerommet på hver side av koret har vegger av bindingsverk og tilsvarende ytre og indre kledning som skip og kor. Begge rom har dør til skip og kor og utgangsdør mot øst. Foran utgangsdørene er det støpte trapper. Rommene har vinduer med enkle rammer mot nord og syd. Vinduene er doble med blyglass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Pulttakene er sammenbygd med takene over skip og kor og er tekket med samme type skifersten. Gulvene ligger i samme nivå som gulvet i koret. Den flate himlingen er kledd med plater.

    Bårerom

    Bårerommet under koret har tofløyet dør til terreng mot syd. Over døren er et pulttak som er understøttet av skråstøtter og tekket med lappheller.

    Interiør

    Prekestol på nordsiden i skipet, med inngang fra korets gulv. Døpefont på sydsiden i skipet. Vestgalleri med harmonium. Elektrisk lys og oppvarming.

    Farver

    Kirken malt innvendig av malermester Ivar Bakken på Fagernes. Lutete og kalkvaskete vegger, gråhvit himling. Gråblå bjelker og lister i takverket. Himlingen over vestgalleriet gråblå med gråhvite lister. Grårøde vinduskarmer og gallerisøyler. Skilleveggen mellom kor og skip er i grågrønt med nyanser og staffering i hvitt. Dører i nyanser av grågrønt. Lakkert gulv.

    Alterveggen har maleri på plater, utført av Gunnar Haukebø, forært av Anders Jahre. Forrestiller Kristus i blå arbeidsbukser og gråhvit skjorte. Han står mot dypblå bakgrunn, i mandorla og løfter høyre hånd til velsignelse. Sammen med ham, men foran, og utenfor mandorlaen, to kvinner. Den ene løfter hendene mot Kristus, den andre, som er halvt knelende, holder bok i hånden og ser ned på en bibel på bakken foran dem, hvor det også er tre duer. Til venstre sees en gruppe arbeidsfolk, den forreste bærer stige, i bakgrunnen sees en båt. Til høyre står en en kvinne og to barn, i bakgrunnen sees sauer. Gulhvit bakgrunn, øverst segment med stjernehimmel. Rundt hele feltet en frise med fugler, i nedre del en frise med to rader hvite, rødkonturerte korsblomster. Sign. G. Haukebø 58.

    Inventar

    Alter

    Alter, snekret med tre dype fyllinger på forsiden, brutte hjørner. På baksiden tre skapdører. Farver: grågrønt med lysere grønn fylling og gråhvit staffering. H. med dekkplate 102,5 cm. Platen 200 x 80 cm.

    Alterkors

    Alterkors, latinsk, limt av tynne plater, hult, sortmalt, står på forsølvet plate. Mål med platen: 82,5 x 50 cm.

    Alterskammel

    Alterskammel, skrå kasseform med vertikale rifler på alle sider. Trukket med lyst skinn.

    Alterring

    Alterring, buet, formet med spissbuede åpninger. Kors påsatt i sviklene. Malt gråfiolett med forgylte kors, knefallet grønt. Håndlist og knefall er trukket med lyst skinn.

    Døpefont

    Døpefont, femsidet timeglassform. Riflete sider, smalt bånd om midten. Femsidet dekkplate med hull for dåpsfatet. Malt rødbrun med kornband i oker. H. 79,5 cm, største tverrmål 61,5 cm.

    Prekestol

    Prekestol, snekret, med kraftig profilert listverk oppe og nede. Plassert på korets forlengede gulv. Nedre del, som er under korgulv-nivå, er profilert. Korpus består av brystning med tre stående planker, adskilt ved smale, profilerte lister. Glatt vange på hver side. Farver: blått, lister med marmorert grått, grårødt og gråblått. H. over gulvet 112 cm, br. over kronlist 118,5 cm. Vangebr. over kronlist 44,3 cm.

    Rundt bokbrettet et smalt, rødt plysjklede med gullfrynser. Under dette, fra kronlisten, henger et falmet, rødt fløyelsklede med et brodert, lite kors. Smal gullblonde etter midten. 50 x 73 cm, korset 13,5 x 8,5 cm.

    Benker

    Benker med tre liggende fyllinger i ryggen. Vange med fylling i enkelt profilert ramverk. Farver: lyst grågrønt ramverk med grågult profil, lysegrå fylling.

    Galleri

    Galleri, lagt opp i veggen, støttet av to stolper ved midtgangen. Brystning med fyllinger i ramverk som danner sekskantformer. Mellom fyllingene enkle pilastre med kapitelform og base formet som fasettert kloss. Øverst tannsnitt. Farver: stolper, drager og øvre list malt i grårødt. For øvrig lutet og kalkvasket treverk.

    Harmonium

    Harmonium, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S Snertingdal.

    Rituelle kar

    Paramenter

    Alterduk, hvit lin med tunget bord og medaljonger i utskårssøm med motiver i hver tunge. Brodert av Alma Haugen. Motiver:Guds lam på midten, for øvrig kors og kalk. L. ca. 225 cm, br. ca. 144 cm. De bakerste 40 cm mangler broderi.

    Alterklede (antependium) dekker alterets forside og kortsider. Rød damask med kors- og kvadratmønster, ant. DNH.

    Messehagel, gråhvit lin, jevnstor rygg- og forside. Ryggen utbrodert med spinkle, vertikalt stilte bladgrener og applikert kors av smale, fiolette bånd. På forsiden kristogram av fiolette bånd. Rødgult silkefôr . Sydd som eksamensoppgave av en elev ved Statens Kvinnelige Industriskole. Mål ca. 103 x 73 cm.

    Lysstell

    Klokke

    Klokke, støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Kosta av Tisleidalens kyrkjelyd 1948.

    ”Signe oss med vigde malmar

    naar fraa kyrkjehus du jalmar

    Kyng [sic!] oss inn til heilag ro

    med din linne ljuve ljod”.

    Diam. 68 cm, h. ca. 65 cm.

    Nummertavle

    Nummertavle med utskåret, gråmalt ramme. Sort nummerfelt med blikktall. 98 x 65,5 cm.

    Møbler

    Seks brudestoler, gitt av Anders Jahre, to lenestoler i mørkbeiset, italiensk régence-inspirert stil og fire barokkinspirerte stoler med rotting i rygg og på sete. Skinntrukne seteputer.

    Gulvløpere

    Røde kokosløpere.

    Blomstervaser

    Blomstervaser, messing, rokokkoinspirert, gitt av misjonærene Ingrid og Johannes Gausdal. H. 30 cm.

    Offerskål

    Offerskål, tinn med mønstret kant. Merket: JB FORM TINN NORWAY 205. Diam. 19,2 cm, h. 9 cm. To kollektposer, grønn ull med to korte trehanker. Kristogram brodert med gulltråd.

    Kirkegård

    Gravplassen har vært i bruk siden 1949.[25] Kirkegården er romslig og har naturlig eng med markblomster, litt bjerk, gran og furu. Gravene er på søndre del. Kirkegården er omgitt av et brunbeiset trestakitt.

    Portoverbygg

    Utformingen av den tidligere kirkegårdsporten† fremgår av fotografier.[26] Overbygget hadde støpte vanger og var overdekket med et steilt saltak, med møne i retning nord–syd. Gavlene var kledd med stående bord. Taket var tekket med lappheller. Midt på mønet var det plassert et støpejernskors. I åpningen var det en tofløyet smijernsport med sol-motiv. Det tidligere portoverbygget ble fjernet i forbindelse med flyttingen av hovedinngangen tidlig i 1970-årene.[27]

    Det eksisterende portoverbygget mot parkeringsplassen vest for kirken består av fire sylindriske stolper som bærer et et saltak med møne i retning øst–vest. Både gavlene og den plane himlingen i gjennomgangen er bordkledd. Taket er tekket med lappheller. Til mønet er det festet et metallkors. Porten består av en tofløyet grind som utvendig er dekorert med smijernsbeslag.

    Servicehus

    I kirkegårdens syd-vestre hjørne er en enetasjes bygning med redskapsrom og andre service-funksjoner. Veggene er konstruert av bindingsverk som utvendig er kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Saltaket har møne i retning nord–syd og er tekket med lappheller.

    Kilder

    Utrykte kilder
    1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Tisleidalen kapell, bygningsbeskrivelse, 11.8.1989.
    2. Soknepresten i Nord-Aurdal. Nord-Aurdal kallsbok 1885-.
    3. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
    4. Norges Kirker, NIKU. S. og H. Christie, dokumentasjon 1987. – S. Christie, dokumentasjon 1999.
    5. Muntlige opplysninger. S. Fjellbu, Tisleidalen 1987. – I. Aars 1999 (messehagel). – Malermester I. Bakken 2000 (behandling av veggene).

    Trykte kilder

    1. Valdres 15.7. 1958.
    2. ”Kyrkjene våre : Tisleidalen”, Valdres, 20.8.1987.
    3. I. Aars, ”Tisleidalen kyrkje”, Årbok for Valdres 1998, Fagernes 1998.
    Oppmålinger og avbildninger
    1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Eldre fotografier.

    Bilder

    Fotnoter

    1. ↑ Aars 1998, s. 165.
    2. ↑ Valdres 20.8.1987.
    3. ↑ Nord-Aurdals kallsbok, 13.7.1958.
    4. ↑ Kirkeregisteret.
    5. ↑ Aars 1998, s. 168 f..
    6. ↑ Aars 1998, s. 169.
    7. ↑ PNR, s. 24.
    8. ↑ DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).
    9. ↑ DN IV 535.
    10. ↑ DN I 466.
    11. ↑ DN II 344.
    12. ↑ DN II 577.
    13. ↑ Jahnsen 1983, s. 124 f.
    14. ↑ DN IX 528.
    15. ↑ Rygh 1900, s. 277.
    16. ↑ Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2.
    17. ↑ Helland 1913, s. 330.
    18. ↑ Hess Bing 1796, s. 519.
    19. ↑ Wessel Berg 1845, s. 564.
    20. ↑ Haug 1975, s. 37.
    21. ↑ Aars 1998, s. 168.
    22. ↑ Aars 1994, s. 162.
    23. ↑ Årbok for Den norske kirke 1998, s. 163.
    24. ↑ Oplysning fra Nord-Aurdal kommune.
    25. ↑ Aars 1998, s. 165.
    26. ↑ Eldre fotografier.
    27. ↑ Nord-Aurdal kallsbok, 2.1.1973.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Tisleidalen_kirke&oldid=30389»