Søkeresultater

Garden Hauge i Lærdal ligg på den andre sida av elva og lengre framme i dalen enn dage Mellomalderkyrkja på Hauge er i store trekk ukjend, men har mest sannsynleg vore ei stavkyrkje slik so

…le forært av Strømmen Trevarefabrik, og dens innehavere, ingeniørene G. K. Hauge og Chr. A. Segelcke, tok initiativet til reisningen av kirken og ydet betyd …e. I midtfeltet Agnus Dei omgitt av evangelistsymboler. Utført av fru Inga Hauge.

Vase; sølvplett forært av Hauge syforening. [[Kategori:Rolvsøy sokn]]

…å hver side og er rett i midtpartiet, har 2 utskårne figurer (Hans Nielsen Hauge og M. B. Landstad). Forøvrig er den rikt dekorert med små billedfelter (k [[Kategori:Mogreina sokn]]

…øpt av O. Olsen & Søn, Nauen; kalt St. Olav, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. [[Kategori:Glemmen sokn]]

…ter 56 motiver fra Det gamle og nye testamente, dessuten St. Olav, Luther, Hauge, riksvåpenet og årstallene 1030—1930. (Motivenes fordeling, se Sinding Louis seize-stol, angivelig utført av Hans Nielsen Hauge. Malt i hvitt og gull. På ryggen malt med fraktur: «H. N. H», på sargen

…plass til vel 700. Også tårna har fått ulik utforming i dei tre kyrkjene. Hauge kyrkje har, uvanleg nok, totårnsfront, Årdal kyrkje har eit smalt firkant [[Kategori:Stedje sokn]]

…ming fra 1957. Treskjærerarbeidet på inventaret ble utført av Knut Knutsen Hauge.<ref> Beitrusten 1989, s. 24.</ref> # K. Hauge, Lomen stavkyrkje : frå ca. 1200-åra og fram til 1970, Fagernes 1971, ny

Borgund kyrkje er ved sida av Stedje, Årdal og Hauge kyrkjer av dei prefabrikerte kyrkjene som vart teikna av Chr. Christie i an [[Kategori:Borgund sokn]]

…lte deler av stavkirkekonstruksjonen inne i skipet ble renset i 1970.<ref> Hauge 1990, s. 44 f.</ref> …ppheller. Det er mulig at kirken har hatt skifertekking alt fra 1749.<ref> Hauge 1990, s. 37 f. </ref>

…a fram til 1804. Eigedomen kom så i hendene på nære venner av Hans Nielsen Hauge som utvikla møllebruket i Strusshamn, først Ole Simensen Berg og frå 180 …v gamle kvernsteinar. Plate i bronse med relieff og innskrift: HANS NILSEN HAUGE/ BYGGET MØLLE I STRUSSHAMN/ I 1804./ HAN SATTE ÅND/ OG LEGEME I ARBEID/ R

Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy k …prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid.

…male gull-lister. Høgde 93 cm, vidde ved skulder 66 cm. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. …sol med fire samansette hjarte sentralt i krossmidten. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. Høgde 105 cm, vidde 73 cm.

…olbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slid …også vist på et maleri fra ca.1900, der kirken er sett fra syd-vest,<ref> Hauge 1967, s. 77. Maleri av C. Brun fra ca. 1900.</ref> og på et fotografi fra

Skånevik sokn er første gongen nemnt i 1340. Den første kyrkja vi kjenner til i Skånev …nskrift i store versalar dekkar kula: DEN VELAGTE DANNEMAND KNUD ANDERSSEN HAUGE / MED DÜDIGE KONE KARI NIELS DATTER HAVER FORÆRT DENNE / KRONE TIL SCHONE

…fra syd-vest, der det også er vist spir på skipets og korets østgavl.<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> …avbildningen fra 1819 har kirken en tilsvarende takrytter som i dag .<ref> Hauge 1967, s. 12.</ref> På 1800-tallet ble tårnet rettet opp av kirkebygger Sv

Hauge, Andreas: ''Norsk Missions-Tidende'', Trondheim 1849 og 47 (to bøker). [[Kategori:Strandebarm sokn]]

…begynt av en byggmester fra Vestlandet. Også den lokale snekkeren Aslak på Hauge spilte en viktig rolle i reisingen av kirkebygget.<ref> Johansen 1986, s.… Prekestol, ant. fra 1839, utført av Aslak på Hauge,<ref> Hermundstad 1969, s. 51.</ref> snekret med fire hele og et halvt fag.

…inglampetter samt installering av elektrisk lys bekostet 1920 av gbr. Olaf Hauge og frue. [[Kategori:Skjeberg sokn]]

…r vest sett fra vest, synes støpulen å stå lenger mot vest enn i dag.<ref> Hauge 1967, s. 43.</ref> # E.O. Hauge, Valdres i norsk malerkunst, Bergen 1967.