Søkeresultater
Fra Norges Kirker
- </ref> I 1871 vedtok man å rive røstet og oppføre "flatere tak enn det gamle". Arbeidene var planlagt av byggmester Thorrød, …rommet. Vindu med 3 x 3 glass og overstykke. I etasjen over er det sirkulære vindusåpninger med rosevinduer i sør-, vest- og nordveggen. I etasjen und26 KB (4 183 ord) - 5. nov. 2020 kl. 11:21
- …er opphavlege. For- og baksprosse er også fornya. Sidesargane under setet re gjennomgåande i stolbeina og for- og baksarg er sett inn i overkant av des [[Kategori:Fet sokn]]29 KB (4 699 ord) - 27. okt. 2020 kl. 15:33
- …glatte, glas, innerrammene har lett farga og ujamnt glas i små, rektangulære ruter lagde i bly. …ornyinga. Alt i 1720-22 vart det igjen ”opplagt eet nyt tag paa kirchens søre side”. På koret vart det lagt nytt tak i 1702-04. Om det stemmer at tår46 KB (7 946 ord) - 29. mai 2012 kl. 21:16
- …t sakristi ble murt opp på korets nordside 1696. Kirken ble ansett for å være alt for liten 1732. Det var bare plass til 6—7 nattverdgjester rundt alte …schilling med Kong Haagens mynt paa, hvoraf sluttes, den murede Kirke at være opsadt og giort i samme Kong Haagens tiid ...». Koret ble revet 1736—37,75 KB (11 915 ord) - 26. okt. 2020 kl. 14:06
- …blef ruinerit, oc opbrudt der af saa meget som war af træe, oc alle 4<sup>re</sup> Gafle forbrendt». . . (Kans. skap 15, 1684). Jan Olsen har altså re …Steen». «Baa[n] bielcher tvert ofuer i koret» og «4 stolper i koret» kan være fra samme korskranke (jfr. Arno Berg i St. Hallvard 1934, s. 144).43 KB (6 419 ord) - 5. nov. 2020 kl. 12:04
- …glatte, glas, innerrammene har lett farga og ujamnt glas i små, rektangulære ruter lagde i bly. …ornyinga. Alt i 1720-22 vart det igjen ”opplagt eet nyt tag paa kirchens søre side”. På koret vart det lagt nytt tak i 1702-04. Om det stemmer at tår62 KB (10 388 ord) - 19. feb. 2021 kl. 12:12
- …mai) 1301 av biskop Narve (Bergens rimkrønike). Kirkens skrudhus, som må være samtidig med korutvidelsen, er nevnt i et diplom fra 1309 (DN IV, 82). …gende i Korskirkesognet. Disse tre bygningene skulle likevel fortsatt tilhøre Domkirkens sogn (N.R. IX, s. 79 ff.) I perioden 1741−1812 var Askøy sogn352 KB (56 554 ord) - 27. okt. 2020 kl. 11:21