Søkeresultater

…beidede Tegninger ...». Kirken ble oppført av byggmester Ole O. Sollie fra Torpo og innviet 1890. Den ble utvidet mot vest 1959 med større våpenhus tegnet Klokke†overtatt etter Torpo kirke 1886. (Myhre IV, s. 310). Omstøpt av O. Olsen & Søn 1892.

…på at prosten hadde tilhold i Torpo på den tiden. Etter reformasjonen har Torpo vært anneks til Ål. …en langs kirkegårdens sydside, gjennom tunet på Nubgard, som tidligere het Torpo og var prestegård. I nordvestre hjørne av tunet lå kirkestuen, en enetas

…Høre og Hegge, men arkitekten sier at han i første rekke var inspirert av Torpo stavkirke i Hallingdal.<ref> Aars 2000, s. 209.</ref> I kallsboken heter de [[Kategori:Aurdal sokn]]

…på at prosten hadde tilhold i Torpo på den tiden. Etter reformasjonen har Torpo vært anneks til Ål. …en langs kirkegårdens sydside, gjennom tunet på Nubgard, som tidligere het Torpo og var prestegård. I nordvestre hjørne av tunet lå kirkestuen, en enetas

…2 ble rammen gjort større av Svendsen og Stensen. Farver ved Ole Dekko fra Torpo: Den indre ramme brun, med gullstaffering. Skurden vesentlig mørkegrønn m [[Kategori:Dagali og Skurdalen sokn]]

…idligere forskeres syn på portalen men legger selv vekt på slektskapet med Torpo-verkstedet og regner med en utvikling fra Ål-verkstedet. Likeledes ser hun [[Kategori:Hedalen sokn]]

…idligere forskeres syn på portalen men legger selv vekt på slektskapet med Torpo-verkstedet og regner med en utvikling fra Ål-verkstedet. Likeledes ser hun [[Kategori:Hedalen sokn]]

…idligere forskeres syn på portalen men legger selv vekt på slektskapet med Torpo-verkstedet og regner med en utvikling fra Ål-verkstedet. Likeledes ser hun [[Kategori:Hedalen sokn]]

…tykkelse 3 cm. Liknende skurd finnes på andre korskilleplanker, bl.a. fra Torpo og Fyrstrå.<ref> Hohler II, s. 74-75.</ref> I tillegg er deler av planken [[Kategori:Hegge sokn]]