Ustedalen kapell

Ustedalen kapell
	Ustedalen kapell
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Hol kommune
Prosti	Hallingdal
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	60.5353,8.2105
Fellesråd	Hol kyrkjelege fellesråd
Kirke-id	062000301
Soknekatalognr	04080403
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

I 1883 forelå kongelig resolusjon hvor «...der naadigst tillades, at der for Beboerne af Distrikterne Lien, Ustedalen og Skurdalen av Hols Præstegjæld ... anlægges en hjælpekirkegaard paa det dertil bestemte sted af Gaarden Slaatten i Ustedalen ...». I de følgende år ble kirkegården opparbeidet. På kirkegården ble reist en støpul hvor en klokke overtatt fra Torpo kirke ble hengt opp. (Myhre I, s. 14). Allerede 1886 ble arkitekt J. W. Nordan anmodet om å utarbeide tegninger til kapell i Ustedalen, og året etter forelå departementets tillatelse til bygging av «... en Kapelkirke paa Gaarden Slaatten i Ustedalen efter vedlagte, af arkitekt Nordan udarbeidede Tegninger ...». Kirken ble oppført av byggmester Ole O. Sollie fra Torpo og innviet 1890. Den ble utvidet mot vest 1959 med større våpenhus tegnet av arkitekt Leiv Tvilde.

Kirken ligger et par hundre meter øst for Geilo jernbanestasjon på sydsiden av den gamle veien. Den ligger i hellende terreng, og kirkegården har forstøtningsmur mot syd. Kirkegården omgis av hvitmalt stakitt og har jernport mot nord. Kirkebakken mellom kirkegården og veien er beholdt som friareal.

Bygningen

Kirken har kort og bredt skip og smalere, rett avsluttet kor. På korets sydside er det sakristi, på nordsiden rom for dåpsbarn. Langveggene i disse rom ligger i flukt med skipets langvegger, og østveggene flukter med korets østvegg. Over skipets vestgavl sitter en takrytter. Foran vestgavlen sto opprinnelig et lite våpenhus med sadeltak. I 1959 ble det erstattet med et større som har trapp til galleriet og bårerom og toalett i kjelleren.

Veggene står på grunnmur av bruddsten og er kledd med staffpanel utvendig, bortsett fra våpenhus og vestgavl, som har tømmermannskledning. Innvendig har skip og kor staffpanel, mens sakristi, dåpsrom og våpenhus har fått umalt glattkantpanel. Langveggene i skipet deles av to strekkfisker i 3 like store felter. Hvert felt har ett vindu med rektangulær karm og 3 rundbuede vindusrammer. Koret har østvindu med tre rundbuede rammer i en karm. Her er midtre ramme høyere enn de to andre, og vinduet har trekantavdekning.

Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Åpningen avdekkes med to skråttstilte bjelker som følger kortakets stigning. De to bjelker understøttes av to stolper som deler koråpningen i 3. Hver av de 3 åpningene har rundbuet overdekning. Midtre åpning er bredere enn sideåpningene. Koret har enkelt sperretak understøttet av knekter fra langveggene. Skipets enkle sperretak understøttes av to par stolper fra gulvet som korresponderer med langveggens strekkfisker og avstives med ett sett hanebjelker. En bueknekt går fra stolpe til sperre. Skip og kor har himling av staffpanel som er kledd under åsene som hviler på sperrene. Takrytterens firkantede underbygg hviler på vestgavlen og to stolper som hviler på skipets gulv. Den slanke og spisse hjelmen er åttekantet og bærer spir med fløy. Hjelmen ble kobberkledd 1959, mur var tidligere skifertekket. Takenes skifertekking ble omlagt samtidig.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på nordsiden i skipets østre del. Galleri ved vestveggen.

Farver

Farver fra 1960 etter forslag av maleren Brusletto og malermester Rueslåtten. Lysegule vegger i koret, lys beige vegger i skipet. Lyseblå søyler og strekkfisker, lyseblå himling. Grått gulv. Dører i blått, gråhvitt og sinober.

Lys og varme

Ovnsfyring. elektrisk lys.

Inventar

Altertavle

Altertavle, oppført i ett med alteret. Gotiserende ramme, maleri av korsfestelsen. Rammen malt i sinober, blått, grått og gull.

Alterring

Alterring, rund med dreiede balustre som veksler med flate bord. Balustre og håndbrett er malt i sinober, de flate bord i grått. Rødt plysj trekk på knefallet.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet kalkform med fyllinger på kummens sider, profilert skaft med utladning, 4-kantet, profilert fot. Farver: Sinober, grå fyllinger med blå staffering i ramverket. Brun utladning og fot.

Prekestol

Prekestol, 5 brede og to smale fag. Smale speilfyllmger. Øverst list med korsblomst. Traktformet bunn på 4-kantet, profilert sokkel. Oppgang med to fyllinger. Farver: sinober med lysegrå fyllinger. Staffering i brunt, bondeblått, grått og gull. På oppgangen grå fyllinger i sinober ramverk. Karmen trukket med rød plysj. Lesepult med rødt plysjklede med gullfrynser.

Benker

Benker, sveifet vange, avrundet oventil. Liggende fylling i ryggen. Farver: sinober, gråhvit fylling, gullstaffering.

Galleri

Galleri sammenbygget med søylene under takstolen og understøttet av bjelker ved midtgangen. Fremtrukket midtparti. Brystning med fyllinger i fasprofilert ramverk. Under fyllingene, på panelet foran galleribjelkene, er festet korsblomster. Farver: gråhvite fyllinger, lyseblått ramverk, forgylte korsblomster.

Orgel

Orgel, innkjøpt 1891. Svein Olson Gulstein ga et større beløp til anskaffelsen. Nytt orgel fra J. H. Jørgensens orgelfabrikk 1960, med spillepulten på sydsiden og verket langs vestveggen.

Rituelle kar

Kalk og disk, sølv. Kalken har siselert kløverbladsbord nederst på kupa og gravert innskrift med fraktur: «Udgydt for Eder». Enkel, profilert nodus. Rund, siselert fot. Stpl. O. Hæhre. H. 24,5 cm. Nyere innsats. Disk med gravert innskrift i bunnen «Givet for eder». På baksiden; Ustedals Kirke, Hols Præstegjæld, Hallingdal, fra Politimester Gamborg og Hustru Juni 1890». Diam. 14 cm. (Gamborg gav kalk og disk, oblateske og vinkanne). Oblateske, plett, rund, siselert. På lokket støpte kors. Gravert innskrift som på disken. Stpl. O. HÆHRE. — Vinkanne, plett. Gravert innskrift som på disken. Gravert bord øverst og nederst på korpus samt på foten. Lokk med støpt kors. — Dåpsfat, plett. Gravert innskrift: «Hvo som tror og bliver døbt skal blive salig. Mrc. 16, 16.» — Plettkanne til dåpsvann. Gravert kors på korpus.

Paramenter

Alterduk, gitt av fru Holtermann 1890, (g.m. sogneprest Holtermann). — Alterduk, hvit lin med bred bord i hardangersøm. På forsiden stort kors. — Antependium, rød plysj med smalt sølvbånd.

3 messehagler, a) fra 1890, rød plysj med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) vevet av Grete Lein Lange, vid casulaform i rødt, fiolett og orange, med orange kors på ryggen, stolpe på forsiden, c) grønn og hvit, vendbar, fra DNH.

Lysstell

Lysstell Alterstaker, 7-armede, av messing. To 6-armede messingkroner i koret, en 6-armet messingkrone på galleriet. En stor 6-armet krone (for 12 lys) i skipet.

8 to-armede messinglampetter for elektrisk lys.

Klokke†

Klokke†overtatt etter Torpo kirke 1886. (Myhre IV, s. 310). Omstøpt av O. Olsen & Søn 1892.

Møbler

6 utskårne stoler, barokk-type, to med armlener.

Blomsterbegre

Blomsterbegre, 4 stk., tinn, stpl. Thune.

Diverse

Flossvevet løper i alterringen, i midtgangen grått teppe med mønster i rødt og sort.

Kirkegård

Kirkegården var opprinnelig anlagt som hjelpekirkegård for Lien, Skurdalen og Ustedalen. Den var på l ½ mål og hadde støpul med klokke. Den første som ble gravlagt var Olaug Geilostølen som døde 1875. I 1921 og 1934 ble kirkegården utvidet. Senere er den utvidet mot syd (1950 og 1960) og vest (1956). Inngangen i nord har smijernsport, fra 1960, smidd av ordfører Osvald Medhus.

Kilder

Utrykte kilder

Kirkedep. Arkivalia 1883, 1886-1888, 1890, 1921, 1934, 1950,1956, 1958.

Trykte kilder

T. Myhre, Hallingdalens historie. I—IV, Drammen 1928-1934. (I, s. 14 f, IV s. 310, 332 f.).
Lars Reinton og Sigurd S. Reinton, Folk og fortid i Hol, II, Oslo 1943, s. 243 - 244.
Hallingdølen, 28. juni 1960, 30 september 1961.
Nationen, 27. august 1960.
Fremtiden, 28. juni 1960.
Buskeruds Blad, 28. juni 1960.

Verktøy